Fremmede arter i vann

Transkript

1 Fremmede arter i vann Lær deg artene registrer funnene! Spredning av fremmede fiskearter er ulovlig og kan skape store problemer i norske vassdrag. Dette heftet gir deg en oversikt over kjennetegnene til noen av de mest problematiske fremmede vannlevende artene. Bli med på dugnaden! Hjelp norsk natur ved å registrere dine funn av fremmede arter i Artsobservasjoner!

2 SUTER Tinca tinca SE - Svært høy risiko REGNBUEØRRET Oncorhynchus mykiss SE - Svært høy risiko Mørk brun el. grønn rygg. Lyse, mer gylne sider. Små øyne med rød/oransje iris. Store finner med avrundede kanter. Kraftig kroppsform sammenlignet med andre karpefisker. Rettlinjet overgang mellom halerot og halefinne. To små skjeggtråder i hver av munnvikene. Suteren trives i småvann og dammer med mye vegetasjon. Den kan danne tette bestander og dermed påvirke stedegne fiskesamfunn og vannkvalitet. Den er en potensiell konkurrent til andre karpefiskarter. Stor fare for videre spredning. Arten skiller seg fra brunørret med et fiolettrosa bånd på sidene og flere tydelige prikker på halefinnen. Det er kun fire kjente varige reproduserende bestander av regnbueørret i Norge, men det pågår en kontinuerlig tilførsel av fisk i områder rundt oppdrettsanlegg. Regnbueørret kan bære med seg og overføre Gyrodactylus salaris til villaks. Det er stor sjanse for etablering og at arten vil øke sitt utbredelsesområde.

3 GULLFISK Carassius auratus SANDKRYPER Gobio gobio Gullfisk er en variant av sølvkaruss som forekommer i ulike farger og kan forveksles med de nært beslektede artene karuss (Carassius carassius) og damkaruss (Carassius gibelius). Damkaruss regnes som en dørstokkart i Norge. Gullfisk er tamformen av den ville sølvkarussen. Arten spres til norsk natur ved at den slippes ut av akvarieeiere eller rømmer fra gullfiskdammer. Klimaendringer kan utvide utbredelsesområdet dens. Gullfisken har også bragt med seg en bendelmark, en parasitt som nå kan finnes i enkelte norske vann. Overbitt med stort hode, tykke lepper og en skjeggtråd i hver munnvik. Olivenbrun på hode og rygg, mørkebrune flekker langs sidene og sorte prikker på ryggog halefinne. Sandkryper er en bunnfisk som sjelden blir over 15 cm. Sandkryperen har sannsynligvis kommet til landet som levende agn. Arten har stort potensiale for spredning, og kan konkurrere med eksempelvis laksefisk i elver og ørret i innsjøer, blant annet ved at den spiser rogn.

4 REGNLAUE Leucaspius delineatus RØDGJELLET SOLABBOR Lepomis gibbosus Regnlaue er normalt 5-7 cm lang, maksimum 10 cm. Kan ligne vanlig laue eller en liten mort. Et kjennetegn er at kun den fremre delen av sidelinja synes tydelig, og en gulaktig iris. Regnlaue er en liten karpefisk, sannsynligvis innført som agn av meitefiskere fra kontinentet på tidlig 1990-tall. Arten kan danne tette bestander og det er fare for etablering i Sør-Norge og ytterligere spredning fordi den kan bli benyttet som levende agn. Den kan konkurrere med stedegne fiskearter og muligens spre seg via brakkvann. Karakteristisk utseende i grønt, blått, gult og rødbrunt. Kjønnsdimorfi. Hannen er større og har flotte farger i gytedrakt. Hunnen er mindre og lysere. Trolig stammer forekomstene fra akvarieeiere og muligens også aktiv utsetting for å skape fiskbare bestander. Arten kan ha stor økologisk effekt, og føre til at både salamander-, fiske- og sneglebestander går tilbake. Den er også bærer av to parasitter som antas å være nye for Norge. Arten kan beite ned vannloppebestander, som kan gi eutrofiering i ferskvann.

5 PUKKELLAKS Oncorhynchus gorbuscha KANADARØYE Salvelinus namaycush Skiller seg fra Atlantisk laks ved at gattfinnen har flere stråler og at den lange overkjeven når et stykke bak øynene. Ryggpukkel hos kjønnsmodne individ. I gytedrakt er hannene rødaktige med gråbrune flekker. Arten kan konkurrere om gytehabitat med stedegen laks, og er i ferd med å utvide sin utbredelse. Sopputvikling på døde individer og egg kan øke infeksjonspresset på stedegne bestander. Det er stor risiko for videre spredning. Kanadarøye ligner bekkerøya, men har færre sidelinjeskjell, og skiller seg fra andre laksefisker ved at den har et relativt stort hode og er svakt underbitt. Den har en sterk marmorering på kroppen. Det er registrert rekruttering i Kvesjøen og Murusjøen. Arten er i tillegg registrert i ni innsjøer i Nord-Trøndelag, men det er usikkert om den formerer seg her. Framtidig spredning kan skje gjennom ulovlige utsettinger eller feil ved ørretyngelleveranser. Arten kan konkurrere med stedegne arter som røye.

6 BEKKERØYE Salvelinus fontinalis LO - Lav risiko DVERGMALLE Ameiurus nebulosus LO - Lav risiko Bekkerøye har lyst marmorerte sider og rygg, og skilles fra røye med sine lengre kjevebein. Ved gyting får hannene lys rygg og svarte sider, med sterkt oransje eller rødt skjær under sidelinjen. Bekkerøye tåler surt vann bedre enn brunørret, og ble derfor forsøkt satt ut av forvaltninga i stor skala i forbindelse med forsuringsproblematikken i løpet av og 80-tallet. De siste årene har bestandene gått kraftig tilbake på grunn av færre utsettinger og fortrenging av ørret som følge av bedre vannkvalitet. Potensielle parasitter er ikke kjent. Dvergmalle kan ikke forveksles med andre arter i Norge. Fisken har ganske langstrakt kropp med stort hode, mørk gulbrun, uten skjell og med åtte skjeggtråder. Til nå er arten registrert ved ca. ti lokaliteter i Asker, Bærum og Oslo, men kan være spredt til flere lokaliteter av mennesker. Arten er omtrent altetende og tåler dårlig vannkvalitet. Den har ikke vist spredningsevne i særlig grad, men kan etablere seg dersom den settes ut. Ikke påvist å være bærer av sykdommer eller parasitter.

7 KARPE Cyprinus carpio GYRODACTYLUS SALARIS SE Svært høy risiko I Norge finnes hovedsakelig varianten skjellkarpe, med hode uten skjell og fullskjellet kropp. Den kan bli godt over 10 kilo og har varierende farge, men ofte grønn/brun på rygg og sider, med gulaktig buk. To par skjeggtråder i hver munnvik. Kan skilles fra nære slektninger som karuss ved en lengre ryggfinne og skjeggtråder. Karpe er påvist ved flere enn 60 lokaliteter. Det kan være store mørketall fordi enkelte ikke ønsker å rapportere om funn. Arten er ikke lengre på svartelista, men kan skape store problemer dersom den spres til nye områder. Karpe kan være bærer av flere parasitter og virussykdommer, og kan utrydde amfibier. Parasitten er vanskelig å se med det blotte øye, men noen ganger kan en påvise infeksjonen ved at fisken «blinker», som innebærer raske utfall mot bunnen som for å skrape av seg parasittene. Gyrodactylus salaris er en monogen ikte som parasitterer på atlantisk laks, og er en av Gyrodactylus-artene som forårsaker størst dødelighet hos verten sin. I tillegg til å påvirke laksebestander kraftig, kan den også føre til sviktende rekruttering for den rødlistede elvemuslingen, som i enkelte tilfeller er avhengig av livskraftige bestander av laksefisk for å reprodusere.

8 SIGNALKREPS Pacifastacus leniusculus SE Svært høy risiko Edelkreps Signalkreps Signalkreps ligner edelkreps, men har glattere skall på klørne, mangler pigger på skulderpartiet bak furen mellom hode- og ryggskjold, og voksne individer har en hvit/hvit-turkis flekk ved klobasis. Signalkreps er bærer av en eggsporesopp som forårsaker sykdommen krepsepest hos arter som ikke er immune. Denne sykdommen er i dag den største trusselen mot den norske edelkreps-bestanden. «Internt» fremmede arter Med fremmede arter tenker mange først og fremst på innførte utenlandske arter, men også norske arter kan utgjøre et økologisk problem hvis de spres til nye områder i landet. Flere vannlevende organismer i Norge må regnes som regionalt fremmede arter, mange som følge av bevisst menneskelig utsetting. Eksempler på slike arter er pungreker, gjedde, ørekyte, sørv og sik, men også abbor, ørret og røye. Artsobservasjoner Nettportalen Artsobservasjoner er drevet av Artsdatabanken i samarbeid med SABIMA, og er en av verdens største kunnskapsdugnader for natur. Registrerte funn er svært nyttig for forvaltere av norsk natur, og kan være avgjørende i bekjempelsen av svartelistearter. Nettstedet er nylig lansert i en enklere og mer brukervennlig versjon. Bli med på dugnaden! Hjelp norsk natur ved å registrere dine funn av fremmede arter!