Fremmede arter i vann

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fremmede arter i vann"

Transkript

1 Fremmede arter i vann Lær deg artene registrer funnene! Spredning av fremmede fiskearter er ulovlig og kan skape store problemer i norske vassdrag. Dette heftet gir deg en oversikt over kjennetegnene til noen av de mest problematiske fremmede vannlevende artene. Bli med på dugnaden! Hjelp norsk natur ved å registrere dine funn av fremmede arter i Artsobservasjoner!

2 SUTER Tinca tinca SE - Svært høy risiko REGNBUEØRRET Oncorhynchus mykiss SE - Svært høy risiko Mørk brun el. grønn rygg. Lyse, mer gylne sider. Små øyne med rød/oransje iris. Store finner med avrundede kanter. Kraftig kroppsform sammenlignet med andre karpefisker. Rettlinjet overgang mellom halerot og halefinne. To små skjeggtråder i hver av munnvikene. Suteren trives i småvann og dammer med mye vegetasjon. Den kan danne tette bestander og dermed påvirke stedegne fiskesamfunn og vannkvalitet. Den er en potensiell konkurrent til andre karpefiskarter. Stor fare for videre spredning. Arten skiller seg fra brunørret med et fiolettrosa bånd på sidene og flere tydelige prikker på halefinnen. Det er kun fire kjente varige reproduserende bestander av regnbueørret i Norge, men det pågår en kontinuerlig tilførsel av fisk i områder rundt oppdrettsanlegg. Regnbueørret kan bære med seg og overføre Gyrodactylus salaris til villaks. Det er stor sjanse for etablering og at arten vil øke sitt utbredelsesområde.

3 GULLFISK Carassius auratus SANDKRYPER Gobio gobio Gullfisk er en variant av sølvkaruss som forekommer i ulike farger og kan forveksles med de nært beslektede artene karuss (Carassius carassius) og damkaruss (Carassius gibelius). Damkaruss regnes som en dørstokkart i Norge. Gullfisk er tamformen av den ville sølvkarussen. Arten spres til norsk natur ved at den slippes ut av akvarieeiere eller rømmer fra gullfiskdammer. Klimaendringer kan utvide utbredelsesområdet dens. Gullfisken har også bragt med seg en bendelmark, en parasitt som nå kan finnes i enkelte norske vann. Overbitt med stort hode, tykke lepper og en skjeggtråd i hver munnvik. Olivenbrun på hode og rygg, mørkebrune flekker langs sidene og sorte prikker på ryggog halefinne. Sandkryper er en bunnfisk som sjelden blir over 15 cm. Sandkryperen har sannsynligvis kommet til landet som levende agn. Arten har stort potensiale for spredning, og kan konkurrere med eksempelvis laksefisk i elver og ørret i innsjøer, blant annet ved at den spiser rogn.

4 REGNLAUE Leucaspius delineatus RØDGJELLET SOLABBOR Lepomis gibbosus Regnlaue er normalt 5-7 cm lang, maksimum 10 cm. Kan ligne vanlig laue eller en liten mort. Et kjennetegn er at kun den fremre delen av sidelinja synes tydelig, og en gulaktig iris. Regnlaue er en liten karpefisk, sannsynligvis innført som agn av meitefiskere fra kontinentet på tidlig 1990-tall. Arten kan danne tette bestander og det er fare for etablering i Sør-Norge og ytterligere spredning fordi den kan bli benyttet som levende agn. Den kan konkurrere med stedegne fiskearter og muligens spre seg via brakkvann. Karakteristisk utseende i grønt, blått, gult og rødbrunt. Kjønnsdimorfi. Hannen er større og har flotte farger i gytedrakt. Hunnen er mindre og lysere. Trolig stammer forekomstene fra akvarieeiere og muligens også aktiv utsetting for å skape fiskbare bestander. Arten kan ha stor økologisk effekt, og føre til at både salamander-, fiske- og sneglebestander går tilbake. Den er også bærer av to parasitter som antas å være nye for Norge. Arten kan beite ned vannloppebestander, som kan gi eutrofiering i ferskvann.

5 PUKKELLAKS Oncorhynchus gorbuscha KANADARØYE Salvelinus namaycush Skiller seg fra Atlantisk laks ved at gattfinnen har flere stråler og at den lange overkjeven når et stykke bak øynene. Ryggpukkel hos kjønnsmodne individ. I gytedrakt er hannene rødaktige med gråbrune flekker. Arten kan konkurrere om gytehabitat med stedegen laks, og er i ferd med å utvide sin utbredelse. Sopputvikling på døde individer og egg kan øke infeksjonspresset på stedegne bestander. Det er stor risiko for videre spredning. Kanadarøye ligner bekkerøya, men har færre sidelinjeskjell, og skiller seg fra andre laksefisker ved at den har et relativt stort hode og er svakt underbitt. Den har en sterk marmorering på kroppen. Det er registrert rekruttering i Kvesjøen og Murusjøen. Arten er i tillegg registrert i ni innsjøer i Nord-Trøndelag, men det er usikkert om den formerer seg her. Framtidig spredning kan skje gjennom ulovlige utsettinger eller feil ved ørretyngelleveranser. Arten kan konkurrere med stedegne arter som røye.

6 BEKKERØYE Salvelinus fontinalis LO - Lav risiko DVERGMALLE Ameiurus nebulosus LO - Lav risiko Bekkerøye har lyst marmorerte sider og rygg, og skilles fra røye med sine lengre kjevebein. Ved gyting får hannene lys rygg og svarte sider, med sterkt oransje eller rødt skjær under sidelinjen. Bekkerøye tåler surt vann bedre enn brunørret, og ble derfor forsøkt satt ut av forvaltninga i stor skala i forbindelse med forsuringsproblematikken i løpet av og 80-tallet. De siste årene har bestandene gått kraftig tilbake på grunn av færre utsettinger og fortrenging av ørret som følge av bedre vannkvalitet. Potensielle parasitter er ikke kjent. Dvergmalle kan ikke forveksles med andre arter i Norge. Fisken har ganske langstrakt kropp med stort hode, mørk gulbrun, uten skjell og med åtte skjeggtråder. Til nå er arten registrert ved ca. ti lokaliteter i Asker, Bærum og Oslo, men kan være spredt til flere lokaliteter av mennesker. Arten er omtrent altetende og tåler dårlig vannkvalitet. Den har ikke vist spredningsevne i særlig grad, men kan etablere seg dersom den settes ut. Ikke påvist å være bærer av sykdommer eller parasitter.

7 KARPE Cyprinus carpio GYRODACTYLUS SALARIS SE Svært høy risiko I Norge finnes hovedsakelig varianten skjellkarpe, med hode uten skjell og fullskjellet kropp. Den kan bli godt over 10 kilo og har varierende farge, men ofte grønn/brun på rygg og sider, med gulaktig buk. To par skjeggtråder i hver munnvik. Kan skilles fra nære slektninger som karuss ved en lengre ryggfinne og skjeggtråder. Karpe er påvist ved flere enn 60 lokaliteter. Det kan være store mørketall fordi enkelte ikke ønsker å rapportere om funn. Arten er ikke lengre på svartelista, men kan skape store problemer dersom den spres til nye områder. Karpe kan være bærer av flere parasitter og virussykdommer, og kan utrydde amfibier. Parasitten er vanskelig å se med det blotte øye, men noen ganger kan en påvise infeksjonen ved at fisken «blinker», som innebærer raske utfall mot bunnen som for å skrape av seg parasittene. Gyrodactylus salaris er en monogen ikte som parasitterer på atlantisk laks, og er en av Gyrodactylus-artene som forårsaker størst dødelighet hos verten sin. I tillegg til å påvirke laksebestander kraftig, kan den også føre til sviktende rekruttering for den rødlistede elvemuslingen, som i enkelte tilfeller er avhengig av livskraftige bestander av laksefisk for å reprodusere.

8 SIGNALKREPS Pacifastacus leniusculus SE Svært høy risiko Edelkreps Signalkreps Signalkreps ligner edelkreps, men har glattere skall på klørne, mangler pigger på skulderpartiet bak furen mellom hode- og ryggskjold, og voksne individer har en hvit/hvit-turkis flekk ved klobasis. Signalkreps er bærer av en eggsporesopp som forårsaker sykdommen krepsepest hos arter som ikke er immune. Denne sykdommen er i dag den største trusselen mot den norske edelkreps-bestanden. «Internt» fremmede arter Med fremmede arter tenker mange først og fremst på innførte utenlandske arter, men også norske arter kan utgjøre et økologisk problem hvis de spres til nye områder i landet. Flere vannlevende organismer i Norge må regnes som regionalt fremmede arter, mange som følge av bevisst menneskelig utsetting. Eksempler på slike arter er pungreker, gjedde, ørekyte, sørv og sik, men også abbor, ørret og røye. Artsobservasjoner Nettportalen Artsobservasjoner er drevet av Artsdatabanken i samarbeid med SABIMA, og er en av verdens største kunnskapsdugnader for natur. Registrerte funn er svært nyttig for forvaltere av norsk natur, og kan være avgjørende i bekjempelsen av svartelistearter. Nettstedet er nylig lansert i en enklere og mer brukervennlig versjon. Bli med på dugnaden! Hjelp norsk natur ved å registrere dine funn av fremmede arter!

Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann

Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2011 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden Fra: Global Biodiversity

Detaljer

Fremmede arter. - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning. Ørekyte (Phoxinus phoxinus)

Fremmede arter. - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning. Ørekyte (Phoxinus phoxinus) Fremmede arter - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Directorate for Nature Management Foto: Tor Atle Mo Ørekyte (Phoxinus phoxinus) Vasspest

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Fremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken

Fremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken Fremmede fiskearter er ikke bare utenlandsk import Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken odd.sandlund@nina.no Lett å se fremmede arter på land OT Sandlund

Detaljer

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala Trygve Hesthagen Norge har ein artsfattig fiskefauna Norge ligg i randen av utbredelsområdet 32 arter med naturleg innvandring Mange fysiske hindringer

Detaljer

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april 2010 Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Hovedgrepene i lovens kapittel III Regler om høsting og annet uttak ( 15, 16-18, 20 og 21) Særskilte beskyttelsesregimer

Detaljer

Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann.

Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann. Aurskog 20/10-2014 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Deres ref: 2014/7968 Vi viser til Høringsbrev av 02/07 2014.10.18 om fremmede organismer og sender hermed våre kommentarer. Norsk

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking av spredning og introduksjon av ferskvannsfisk. Odd Terje Sandlund, Trygve Hesthagen og Laila Saksgård

Tiltaksrettet overvåking av spredning og introduksjon av ferskvannsfisk. Odd Terje Sandlund, Trygve Hesthagen og Laila Saksgård Tiltaksrettet overvåking av spredning og introduksjon av ferskvannsfisk Odd Terje Sandlund, Trygve Hesthagen og Laila Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden

Detaljer

GJENUTSETTING AV LAKSEFISK - FANG OG SLIPP!

GJENUTSETTING AV LAKSEFISK - FANG OG SLIPP! GJENUTSETTING AV LAKSEFISK - FANG OG SLIPP! HVA? HVORFOR? HVORDAN? FOTO- OG ILLUSTRASJONSREFERANSER: Omslag, s. 5, s. 8, s. 23 og bakside: Hans Christian Krogh Hansen S. 6 og s. 12 (tang og målebånd):

Detaljer

Gjenutsetting av fisk

Gjenutsetting av fisk Gjenutsetting av fisk fang og slipp! Hva? Hvorfor? Hvordan? Gjenutsetting av fisk Utgitt av: Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Lakseelver Med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning ved Statens

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Stein Johnsen Edelkreps i Norge Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Edelkreps (Astacus astacus) Edelkreps Foto: Børre K. Dervo Naturlig utbredelse i Europa, finnes nå i 39 land Fossiler

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider handlingsplan - 1981: Revidert handlingsplan - Om lakseparasitten

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Forvaltningsreform 01.01.2010

Forvaltningsreform 01.01.2010 Forvaltning av innlandsfisk - aktører, regler, roller og oppgaver Stig Johansson Rica Hell 6.12-2011 Forvaltningsreform 01.01.2010 ..Fylkeskommunen får oppgaver knyttet til å sikre bestandene av de høstbare

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Modell for dyrehelsesertifikat til anvendelse ved import av kaldtvannssprydfisk til EØSområdet

Modell for dyrehelsesertifikat til anvendelse ved import av kaldtvannssprydfisk til EØSområdet Modell for dyrehelsesertifikat til anvendelse ved import av kaldtvannssprydfisk til EØSområdet Bemerkning til importøren: dette sertifikatet er kun til veterinærformål, og originalen skal følge forsendelsen

Detaljer

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Rapport 4-2011 Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Skien 5. desember 2011 Side 2 av 5 Bakgrunn Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget

Detaljer

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.

Detaljer

Lover og regler for kreps

Lover og regler for kreps Lover og regler for kreps Fiske Kultivering Oppdrett Seminar og studietur om kreps - fokus på bevaring og næringsutvikling av edelkreps Sandbrekke gjestegård, Hvaler 28.-29. mai 2009 Leif R. Karlsen fiskeforvalter

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Bakgrunn Dårlig vannkvalitet (jfr Sigrids gjennomgang) PURAs mål (Anita) Tiltaksplan og mulighetsanalyse

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

NFR : Avansert overvåking av introdusert krepsepest (Aphanomyces astaci) for bedre forvaltning av truet ferskvannskreps

NFR : Avansert overvåking av introdusert krepsepest (Aphanomyces astaci) for bedre forvaltning av truet ferskvannskreps NFR-183986 : Avansert overvåking av introdusert krepsepest (Aphanomyces astaci) for bedre forvaltning av truet ferskvannskreps Prosjektleder: Trude Vrålstad Prosjektstipendiat: David Strand Veterinærinstituttet

Detaljer

Utredning Laksesenter

Utredning Laksesenter Utredning Laksesenter 09.12.2016 The Salmon Box Laksens kretsløp og bekjempelsen av Gyrodaktulus er hovedmomentene i fortellingen. Første del av utstillingen bygger opp til dette ved å formidle fortellingen

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Kjetil Olstad, Norsk institutt for naturforskning Göteborg, 31.

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016

Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016 1302 Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

Veterinærinstituttets rapportserie

Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 13 2014 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Spredning av parasitter og nye fiskearter til vann og vassdrag i Finnmark - sannsynlighet og konsekvenser

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Norsk akvakultur i kortversjon. Ole Torrissen

Norsk akvakultur i kortversjon. Ole Torrissen Norsk akvakultur i kortversjon Ole Torrissen Eldre enn vi tror Bar fisk i vann Vi her drevet med utsetting av fisk i hvert fall i 1000 år. Bar fisk i vann er tekst fra en runestein fra ca 1200 tallet.

Detaljer

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen 3.11.2017 Liv Norderval, Mattilsynet region Nord avdeling Helgeland, kontorsted Mo i Rana Mattilsynets rolle og samarbeidet mellom

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Fisketips og fisketriks

Fisketips og fisketriks Fisketips og fisketriks Det er fint å fiske sammen med barna være utendørs og fange sin egen mat. Når du tar med barna for å fiske, bør du velge steder som har mange og små fisker. Småsei utfor bryggekanten

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Informasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften)

Informasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften) 26. juni 2009 Informasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften) Bakgrunn: Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trer i kraft 1. juli

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons

Detaljer

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvem er jeg? Utdannelse Zoolog (parasittolog), Universitetet i Oslo Hovedfag og dr. grad på Gyrodactylus-arter

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike potensielle smitteveier

Vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike potensielle smitteveier VKM Report 2005: 31 Uttalelse fra Faggruppe for Dyrehelse og Dyrevelferd (dyrevern) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20.05.05 Vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike

Detaljer

Vestfold fylkeskommune

Vestfold fylkeskommune Søker [Institusjon/bedrift]: Angi tema/innsatsområde(r) i utlysningen: Vestfold fylkeskommune Kvalifiseringsstøtte for bedrifter og offentlig sektor Kunnskapsinnhenting om eventuell spredning av Gyrodactylus

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling

Detaljer

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013 Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten Sturla Brørs, 5. juni 2013 Innhold Forslag til ny HP mot G. salaris Strategi og føringer Framdrift/behandling Skibotn Forutsetninger

Detaljer

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann? Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Utvikling av metodikk for å påvise spredning av fiskearter i ferskvann. Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund

Utvikling av metodikk for å påvise spredning av fiskearter i ferskvann. Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund 1092 Utvikling av metodikk for å påvise spredning av fiskearter i ferskvann Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter

Detaljer

Aphanomyces astaci. Krepsepest. Dette er egentlig ikke et navn på selve arten, men navnet på sykdommen den forårsaker

Aphanomyces astaci. Krepsepest. Dette er egentlig ikke et navn på selve arten, men navnet på sykdommen den forårsaker Aphanomyces astaci Krepsepest. Dette er egentlig ikke et navn på selve arten, men navnet på sykdommen den forårsaker Beskrivelse: Aphanomyces astaci er en mikroorganisme som hører til eggsporesoppene (Oomycota).

Detaljer

Fremmed fisk i to fylker. Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland

Fremmed fisk i to fylker. Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland Fremmed fisk i to fylker Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland Naturkompetanse AS, mars 2007 Naturkompetanse AS Postboks 4166 2307 Hamar Tittel Fremmed fisk i to fylker Introduserte fiskearter

Detaljer

Rotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016

Rotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016 Rotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016 Hva er Gyrodactylus salaris og hva gjør den med laksen? Opprinnelig utbredelsesområde i Østersjøen, spredt fra Sverige til Norge med innførsel

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag

Detaljer

Prøvekrepsing i Tørstadvatnet og Vålvatnet Rissa kommune Sør-Trøndelag 2012

Prøvekrepsing i Tørstadvatnet og Vålvatnet Rissa kommune Sør-Trøndelag 2012 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Prøvekrepsing i Tørstadvatnet og Vålvatnet Rissa kommune Sør-Trøndelag 2012 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester

Detaljer

Nitelva, Nittedal kommune Prøvekrepsing 2012

Nitelva, Nittedal kommune Prøvekrepsing 2012 Storgata 55, 1870 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Nitelva, Nittedal kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 7 Dato: 2012.11.26. Forfatter:

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus

Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus Rotenon Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris er en fiskeparasitt. I dagligtale omtales den også som gyro eller med det generelle ordet «lakseparasitten». Det hender også at Gyrodactylus salaris feilaktig

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

Smitteforebygging. Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Smitteforebygging. Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Smitteforebygging Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm. Monogen;

Detaljer

FAKTA. leveområder, avhengig av hvilke tilbud lokaliteten gir. I kystvassdrag. ferskvannsørret, dels som sjøørret.

FAKTA. leveområder, avhengig av hvilke tilbud lokaliteten gir. I kystvassdrag. ferskvannsørret, dels som sjøørret. -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk institutt

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder Historikk, status og konsekvenser. Einar Kleiven Trygve Hesthagen

Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder Historikk, status og konsekvenser. Einar Kleiven Trygve Hesthagen Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder Historikk, status og konsekvenser Einar Kleiven Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Utvikling av metodikk for å påvise spredning av fiskearter i ferskvann. Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund

Utvikling av metodikk for å påvise spredning av fiskearter i ferskvann. Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund 1092 Utvikling av metodikk for å påvise spredning av fiskearter i ferskvann Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter

Detaljer

Undersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya Bærum kommune - Akershus fylke, 2010

Undersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya Bærum kommune - Akershus fylke, 2010 Undersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya Bærum kommune - Akershus fylke, 2010 RAPPORT NR. 5/2011 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Brukervennlighet for alle andre. Gunnar Bråthen www.e-guiden.no

Brukervennlighet for alle andre. Gunnar Bråthen www.e-guiden.no Brukervennlighet for alle andre Gunnar Bråthen www.e-guiden.no Kvalitet på nett og offentlige nettsteder Kravene er: Offentlige nettsteder skal være tilgjengelig for alle. Offentlig nettsteder skal presentere

Detaljer

Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden?

Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden? Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden? Analyses of morphology, stable isotopes and mercury concentrations in Arctic charr (Salvelinus alpinus). Hva var hensikten med prosjektet? Initiativ

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Kjetil Olstad, Norsk institutt for naturforskning Stöllet 10. desember

Detaljer

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 Alexandra Abrahamson og Nina Marie Aas, miljøvernavdelingen Foto: Kistefos Skogtjenester AS, Ringebu kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

HOVAWART. Gruppe: 2. FCI rasenr: 190 FCI dato: 12.01.199 8

HOVAWART. Gruppe: 2. FCI rasenr: 190 FCI dato: 12.01.199 8 Gruppe: 2 FCI rasenr: 190 FCI dato: 12.01.199 8 HOVAWART Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 2 FCIs RASENR.:

Detaljer

Vedlegg 7. Saksnr

Vedlegg 7. Saksnr Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige

Detaljer

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal

Detaljer

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning 6.mai 2017, kontakt Randulf Øysæd;roysad@online.no Klassifisering av Kvina s laksebestand etter kvalitetsnorm for villaks. Så har rapporten over innblanding av oppdrettslaks

Detaljer

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER Stort behov for bedre metodikk

Detaljer

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

Vedtak om bruk av rotenon i 7 vann i Bymarka, Trondheim kommune

Vedtak om bruk av rotenon i 7 vann i Bymarka, Trondheim kommune Trondheim kommune Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Trondheim, 9.06.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1470 Saksbehandler: Jarle Steinkjer Vedtak om bruk av rotenon

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer