Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013

Transkript

1 Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten Sturla Brørs, 5. juni 2013

2 Innhold Forslag til ny HP mot G. salaris Strategi og føringer Framdrift/behandling Skibotn Forutsetninger for behandling

3 Forslag til ny handlingsplan mot G. salaris HP er under utarbeidelse i DN og Mattilsynet Videreføring av virksomheten fra forrige HP Gjelder perioden Planen definerer tre resultatmål.

4 Resultatmål 1 Parasitten skal ikke spre seg til nye regioner.

5 Spredning av G. salaris Sannsynlig opphav til G. salaris-infeksjon i vassdrag Antall vassdrag Utsetting av fisk fra infiserte fiskeanlegg 9 Vandring av infisert fisk i brakkvann 24 Infisert fiskeanlegg med tilknytning til vassdraget 7 Fisketransport fra Sverige skiftet vann og kan ha skylt ut død/ 1 døende fisk Ukjent spredningsvei 4 Sum 45

6 Resultatmål 2 Parasittens utbredelse skal reduseres til 7 vassdrag innen Total historisk utbredelse Mål utbredelse 2016 (7 vassdrag)

7 Resultatmål 3 Det skal legges til rette for at fiskebestandene tilbakeføres slik de var før vassdraget ble infisert av parasitten. Rognplanting Utsetting av fisk

8 Hovedstrategi for å nå målene Utryddelse er hovedstrategi for å bekjempe G. salaris i Norge Viktigste forebyggende tiltak overfor friske vassdrag Større risiko for spredning jo flere smittekilder Hurtig tempo i bekjempelse reduserer risiko for smitte Behandling to år på rad for å øke sjansen for å lykkes Benytte det virkemiddelet eller den kombinasjonen av virkemidler som gir best mulighet for å lykkes Fiskesperrer Rotenon «Eksamen» kombinasjonsmetoden (AlS + rotenon i periferien) i Lærdalselvi i 2011 og Metoden aktuell dersom vi lykkes med å utrydde GS i Lærdal, dvs friskmelding, ikke før.

9 Forslag til tiltak i prioriterte regioner Vefsnaregionen Beredskap og reetablering Steinkjerregionen Beredskap og reetablering Friskmelding og reetablering Lærdalsregionen Beredskap og reetablering Skibotnregionen Kartlegging og planlegging Kjemisk behandling Raumaregionen Kjemisk behandling Beredskap og reetablering Drivaregionen Fiskesperre : Utredning og bygging Brakklegging Drammenregionen Utredning

10 Finansiering

11 Bevaringstiltak - eks. Vefsnaregionen Oppflyttet sjøørret Drevja Vefsna Fusta SUM Oppbevart Oppbevart Total biomasse oppbevart under behandlingene: ca 7200 kg sjøørret. I tillegg ble det flyttet opp hhv 1200/1300 sjøørret/sjørøye i Leirelva.

12 Metoder - fiskesperrer - Langtidssperrer - Korttidssperrer - Elektriske sperrer

13 Fiskesperre i Driva Snøvassfossan Reduserer smitterisiko Begrenser behandlingsområdet

14 Fiskesperrer Korttidssperrer Lages for å optimalisere kjemisk behandling. Også kjemisk behandling oppstrøms sperra Kan behandle sideelver/bekker uavhengig av hovedvassadrag Elektriske sperrer Slipper å demme opp kan plasseres lenger ned i vassdraget Bruker likestrøm, svært korte elektriske pulser Telemarkskanalen, Litjdalselva (Sunndalsøra)

15 Økt kvalitet i behandlingsteknikk gir økt mulighet til å lykkes i gyro-bekjempelsen Tilstrekkelig høy konsentrasjon av rotenon Bedre kartlegging og planlegging, inkl simulert behandling Behandlingstidspunkt i forhold til vanntemperatur og vannføring Økt fokus på oppkommer/habitatbruk Dobbeltbehandlinger (to behandlinger påfølgende år) Bedre erfaringsgrunnlag Økt kunnskap om biologiske forhold, spesielt røye som vert for G. salaris

16 Røyeproblematikk Erfaringer fra Vefsna-aksjonen Forskning og utredninger for å løse utfordringen med GS på røye i Skibotn/Signaldalen GS-smitte opprettholdt gjennom tette røyebestander. Ulik GS-belastning gjennom året. Normalt ikke kjent som dødelig på røye voksenfisk, men påvirker yngeloverlevelsen Fustavassdraget: Funne mest G. salaris på stor røye, mest G. salmonis på små røye. Stort antall parasitter må artsbestemmes for å være sikker på om en har G. salaris eller ikke.

17 Vefsna-regionen Ranelva (2006) Leirelva (1996) Nylandselva (2010) Dagsvikelva (2010) Drevja (1980) Ømmervatnet (2010) Mjåvatnet (2010) Halsanelva (2002) Hundåla (1992) Fusta (1980) Fustvatnet (2009) Hestdalselva (2002) Vefsna (1978)

18 Innsjøbehandling Fustvassdraget 1 Volum (m3) Areal km2 Største dyp Snittdyp (M) Rotenonbehov 0,6 ppm (m3) Rotenonbehov 0,7 ppm (m3) Fustvatnet , , Mjåvatnet , ,8 9,1 Ømmervatnet , ,2 88,2 102, Vanntemperatur og sirkulasjon i innsjøene. - Behandling andre halvdel av oktober - Rotenonkonsentrasjon. - Røyas rotenontoleranse. - Nedbrytningshastighet. - Dosering overflate/ dypområder. - Utstyrsutvikling

19 Vefsna-regionen Opprinnelig planlagt behandling rotenon , budsjett ca 50 mill G. salaris i Fustvatnet i 2009 Forsøk viste at det var snakk om den samme dødelige variant som i elvene. Planlagt aksjon i elvene i 2010 ble utsatt. G. salaris ble etter hvert påvist i tre innsjøer i Fustavassdraget Hovedbehandling av elvene i august 2011 Ny hovedbehandling av elvene i august 2012 Behandling av innsjøene i oktober Friskmelding (Mattilsynet) etter prosedyrer som tar høyde for hvordan GS kan påvises på røye.

20 Villaksportalen