Kjemisk behandling av Raumaregionen Hovedstrategier, eksempler og erfaringer fra Rauma og Vefsna
|
|
- Oddbjørn Pedersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kjemisk behandling av Raumaregionen Hovedstrategier, eksempler og erfaringer fra Rauma og Vefsna Roar Sandodden Prosjektleder for gyrobekjempelsen i Raumaregionen Veterinærinstituttet
2 VIs roller i kampen mot Gyrodactylus salaris Kompetansesenter på kjemiske tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris Prosjektledelse og organisering Planlegging og kartlegging Gjennomføring av tiltaket Beredskapsplaner og utredningsprogram (UR) Genbank Internasjonalt Referanselaboratorium på diagnostikk av Gs Overvåkingsprogram (OK) og Friskmeldingsprogram (FK)
3 CFT-Legumin Rotenon 3,3 % - Naturprodukt, ekstrakt fra røtter av planter i slekten Leguminose - Brukes forsatt som fiskeredskap I Asia, Afrika og Sør-Amerika Dioxitol, Carbitol 60 % - Et av verdens mest brukte løsningsmidler. Maling, lakk, 80 ulike kosmetikk og luftrengjøringsprodukter - Lav akutt giftighet og lav økotoksisitet N-Metylpyrrolidone 10 % - Løsningsmiddel. Framstilling av legemidler, tekstiler og plastprodukter - Lav akutt giftighet og lav økotoksisitet Fennedefo % - Emulgator. Biprodukt fra papirmasseproduksjon - Lett nedbrytbar Calcium alkyl benzene sulphonate 2 % - Emulgator. Lett nedbrytbar har ingen piscicid effekt
4 Rotenon - Effekter Nedbrytning - Ingen kroniske effekter. Akutt virkning - Lett nedbrytbart, fra dager til uker. Sluttprodukt CO2 og vann. - Lys, varme og oksygen. - Brukes også i kommersielle organiske, biologiske insektmidler. - Gjennomtrengelighet på mindre enn 2 cm i jord og 8 cm i sand. Konsentrasjon gram rotenon pr. 1 mill. liter vann. - 1 ml CFT-Legumin pr liter vann - 3,6 l CFT-Legumin pr. time ved vannføring 1m3 (1000 l pr. s.) Giftighet mennesker - Bioakkumulerer ikke. Ikke kreftfremkallende - Lav dose. Person på 60 kg må drikke liter vann på en gang - Beskyttelsesutstyr behandlere
5 Rotenon Effekter 2 Giftighet øvrig fauna - Kun midlertidige effekter på rotenonfølsomme bunndyrarter. Flere arter upåvirket. - Gjellepustende dyr mest utsatt. Snegler og muslinger upåvirket. - Dyr som får i seg ikke dødelig dose bryter ned rotenon til ufarlige stoffer. - Pattedyr, amfibier, reptiler og fugl upåvirket - Bedre løsninger økt giftighet på fisk, redusert giftighet på bunndyr. Rekolonisering - Behandling som regel kun en liten del av nedslagsfeltet. - Rekolonisering startet umiddelbart - Finnmarksvidda, Rauma, Steinkjer og Rana. Ingen langtidseffekter. - Det aller meste av bunndyrfaunaen tilbake etter ett år.
6 Status i kartleggingsarbeidet Hydrologisk kartlegging Hastighets og vannføringsmålinger Simuleringer med sporstoff Kartproduksjon og lokal kvalitetssikring Rauma kilde nedenfor Alnes
7 Prinsippskisse Hovedutslipp Sideelv Brakklagt Liten bekk M anngard Sto r bekk Bekkelag Elv Fiskesperre Dryppstasjo n Ø vre anadrom e grense Fjord N ærliggende elv
8 Hovedtrekk i Rana-aksjonen Stor region og store vassdrag (Rana nest størst i Nordland, Røssåga tredje største) 6 smittede vassdrag, 15 nærliggende uten påvisning 5 kraftverk med til dels lange tunneler Stor tidevannssone og store volum Kompliserte sidebekker Et resultat av godt samarbeid mellom mange institusjoner Meget godt samarbeid med lokale krefter! Lokale ressurser: RLF, grunneierlag, lokale ressurspersoner Statkraft sikret ideell vannføring i Rana og Røssåga.
9
10 Elver Vefsna Behandling av Vefsnaregionen august Fullføres august Middelvannføring/gjennomsnittlig vannføring behandlingsmåned i m3 Vefsna 143/124. Fusta 34/33,7. Drevja 12/11,9. Driva 50/41-1 dags utsettelse pga. flom m3 Innsjøer Vefsna - Oktober 2012, en behandling - Fustvatnet 10,4 km2. Ømmervatnet 5,4. Mjåvatnet 2,6. - Omfattende periferi, kontinuerlig dosering - Dypdosering, overflatedosering. Flåter og kalkingsbåt
11 Vefsna (1978) Fusta (1980) Drevja (1980) Hundåla (1992) Leirelva (1996/2004) Halsanelva (2002) Hestdalselva (2002) Ranelva (2006) Dagsvikelva og Nylandselva (2010) Vefsnaregionen
12 Vefsna hoveddoseringsstasjoner
13 Detaljkart
14 Detaljkart
15 Mannskap elvebehandlingen Ledelse og stab - VI og MON Ledelse av behandling m.m. 4 Vannprøvetaking 1 SUM Dødfisklab., ledelse 2 Dødfiskoppsamling, ledelse (VI og MON) 2 Media, gjester 1 10 Behandlingsmannskap VI-ansatte 5 Direktoratet for naturforvaltning 2 Statens Naturoppsyn (DN) 5 Fylkesmannen i Nordland 3 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 3 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 4 Nordland fylkeskommune, Vefsn og Leirfjord kommune 3 Lokale inneid gjennom MON 6 Statskog 1 Innleide med tilknytning til Steinkjerregionen 3 Andre innleide med tidligere erfaring 10 Andre innleide uten tidligere erfaring Utstyrshåndtering Ansatte i eller innleide gjennom Faktor A/S 7 7 Dødfisklab Innleide, med og uten tidligere erfaring 14 Spesiell prøvetaking, VI og DN 2 16 Dødfiskoppsamling Innleid mannskap gjennom MON Totalsum 142
16 Hoveddosering
17 Båt og pumpe
18
19 Breddebehandling
20
21 Bekkebehandling og Kannebehandling
22 Behandling av perifere punkter
23 Ledningsnett
24 Fiskesperrer en del av behandlingen
25 Takk for meg!
Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i 2012. Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak
Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i 2012. Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak CFT-Legumin Rotenon 3,3 % - Naturprodukt, ekstrakt fra røtter av planter i slekten
DetaljerOverordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013
Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten Sturla Brørs, 5. juni 2013 Innhold Forslag til ny HP mot G. salaris Strategi og føringer Framdrift/behandling Skibotn Forutsetninger
DetaljerNasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning
Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag
DetaljerFagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen
Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen 3.11.2017 Liv Norderval, Mattilsynet region Nord avdeling Helgeland, kontorsted Mo i Rana Mattilsynets rolle og samarbeidet mellom
DetaljerBevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)
Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) - Laks - Sjøørret - Sjørøye (Leirelvvassdraget/Storvatnvassdraget) - Innlandsørret og innlandsrøye (innsjøene i
DetaljerNasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning
Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal atab
Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 26.03.2013 2012/8221/TRHA/443.6 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Seniorrådgivar Trond Haukebø, 71258427 Vår ref. Mattilsynet Regionkontoret
DetaljerTiltak mot Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen. Aktivitetsrapport 2011
Rapport 3 2012 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Tiltak mot Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen. Aktivitetsrapport 2011 John Haakon Stensli Helge Bardal
DetaljerMiljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015
Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015 Dagens tekst Kort om introduksjoner og spredning Styringssignaler Ansvarsfordeling Aktivitet forrige HP 2008-2013
DetaljerLaksedreperen Gyrodactylus salaris
Laksedreperen Gyrodactylus salaris Foto: Jannicke W Nielsen Foto: Jannicke W Nielsen Roar Sandodden - Veterinærinstituttet Hva er gyro En akvatisk parasitt som tilhører dyregruppen haptormark Infiserer
DetaljerBevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo
Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Fustavassdraget Foto: NJFF Vefsna flere store prosjekt
DetaljerSaksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1 Deres dato Deres ref. Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Søknad om tillatelse
DetaljerRotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016
Rotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016 Hva er Gyrodactylus salaris og hva gjør den med laksen? Opprinnelig utbredelsesområde i Østersjøen, spredt fra Sverige til Norge med innførsel
DetaljerVedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen
Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer
DetaljerTillatelse til behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag i Rana-regionen - Rana, Hemnes, Leirfjord og Vefsn kommune
Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11700 Saksbehandler: Jarle Steinkjer Tillatelse til behandling mot lakseparasitten
DetaljerGyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark
Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark Mattilsynets oppgaver og ansvar Overvåkings- og kontrollprogram - grunnlag for fristatus
DetaljerBevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo
Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største
DetaljerInformasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris
Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris
DetaljerRotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016
Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016 Hva er Gyrodactylus salaris og hva gjør den med laksen? Opprinnelig utbredelsesområde i Østersjøen, spredt fra Sverige til Norge med innførsel av laks og
DetaljerInformasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016
Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,
DetaljerVassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS
Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt eller samarbeid? Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Tema 1. Gyrovassdragene i Helgelandsregionen berging av lokale laksestammer 2. Oppstart
DetaljerHandlingsplan mot lakseparasitten (2014-2016) Jarle Steinkjer. Photo: Tor Atle Mo. Miljødirektoratet
Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (2014-2016) Jarle Steinkjer Miljødirektoratet Photo: Tor Atle Mo Historikk 4 kjente introduksjoner fra Sverige: 1. Akvaforsk Sunndalsøra 2. Skibotnelva
DetaljerGjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder
Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning
DetaljerGyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider
Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider handlingsplan - 1981: Revidert handlingsplan - Om lakseparasitten
DetaljerNotat. Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.
Notat Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden. Utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning, DN Versjon 2 Levert
DetaljerBevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder
Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetableringsprosjektet omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag
DetaljerBehandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger)
Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger) Utarbeidet for regional styringsgruppe i Vefsnaregionen, som vedlegg til Fylkesmannen i Nordlands søknad til Miljøverndepartementet
DetaljerGyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007
Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN
DetaljerGyrodactylus-bekjempelse + forsterking fra genbank = suksess! Friskmeldingsmarkering Lærdal 30.oktober 2017 Anne Kristin Jøranlid
Gyrodactylus-bekjempelse + forsterking fra genbank = suksess! Friskmeldingsmarkering Lærdal 30.oktober 2017 Anne Kristin Jøranlid Foto: Jannicke Wiik-Nielsen (Veterinærinsituttet) Introduksjon av G. salaris
DetaljerTiltak mot Gyrodactylus salaris i vassdrag i Halsfjorden 2007
Rapport 10 2008 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Tiltak mot Gyrodactylus salaris i vassdrag i Halsfjorden 2007 Asle Moen Helge Bardal John Haakon Stensli
DetaljerSøknad om tillatelse til behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag i Rana-regionen
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Saksb.: Tore Vatne e-post: fmnotva@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 48 Vår ref: 2014/5960 Deres ref: Vår dato: 17.09.2014 Deres dato: Arkivkode: 443.1
DetaljerVefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv.
Vefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv. Tre viktige historiske milepæler: -1840 1870: Vei fra Mosjøen til Grane -1968: Slutt på tømmerfløtinga
DetaljerNotat. Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva 2014. Utarbeidet for Mattilsynet. Levert 11.06.2015
Notat Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva 2014 Utarbeidet for Mattilsynet Levert 11.06.2015 Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva i 2014 1 Innhold INNHOLD...
DetaljerNotat. Behandlingsplan for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i vassdrag i smitteregion Rauma. Utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning, DN
Notat Behandlingsplan for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i vassdrag i smitteregion Rauma. Utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning, DN Første versjon Februar 2013 Forord Behandlingsplanen
DetaljerReferat fra møte nr i styringsgruppe for tiltak mot Gyrodactylus salaris på Helgeland, 14. mars 2013
Referat fra møte nr. 1-2013 i styringsgruppe for tiltak mot Gyrodactylus salaris på Helgeland, 14. mars 2013 Møtet ble avholdt som telefonmøte kl. 09.00-11.00 Deltakende: Tore Vatne (TVA), Fylkesmannen
DetaljerGyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus
Rotenon Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris er en fiskeparasitt. I dagligtale omtales den også som gyro eller med det generelle ordet «lakseparasitten». Det hender også at Gyrodactylus salaris feilaktig
DetaljerParasitten Gyrodactylus salaris
Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til
DetaljerBekjempelse av Gyrodactylus salaris i Ranaelva
Rapport 11-2016 Bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Ranaelva Norwegian Veterinary Institute VETERINÆRINSTITUTTET Forord Rapporten er utarbeidet av Veterinærinstituttet (VI) på oppdrag for Miljødirektoratet.
DetaljerRapport 1-2005. Bekjempelsen av Gyrodactylus salaris i Ranaregionen, 2003 2004. VESO Trondheim Wild and farmed fish health Management
Rapport 1-25 VESO Trondheim Wild and farmed fish health Management Bekjempelsen av Gyrodactylus salaris i Ranaregionen, 23 24 Asle Moen, Roar Sandodden & John Haakon Stensli (redaktører). VESO Trondheim
DetaljerDNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012
DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»
DetaljerParasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal
Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.
DetaljerNOTAT Emne: Bekjempelse av introdusert abbor ( Perca fluviatilis) i Glensettjønna Trondheim kommune
NOTAT Til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ved Kari T. Guttvik Fra: Veterinærinstituttet, seksjon for miljø og smittetiltak, v/pål Adolfsen og Svein Aune Dato: 30.06.2017. Emne: Bekjempelse av introdusert
Detaljer7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting
7. Forsuring - kalking 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 72 7. Forsuring - kalking Forsuring og fiskedød Forsuring førte trolig allerede på slutten av 1800-tallet til fiskedød i Frafjordelva
DetaljerMON KFs arbeid i Vefsnaregionen 2014
MON KFs arbeid i Vefsnaregionen 2014 Rapport Rapport vedrørende bevarings- og reetableringsarbeid i Vefsnaregionen 2014, samt prosjekt Ressurs- og kompetansesenter for lokal forvaltning REETABLERING OG
Detaljer- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka
- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Status for reetableringsprosjektet for laks i Ranelva og Røssåga Vidar Moen Røssåga Genetisk kartlegging av materialet
DetaljerKort innledning. Målet med dagens møte: Nå starter vi opp et viktig arbeid Hva er oppdraget gitt av departement og direktorat Satus
Dagsorden: Samarbeidsrådet. Møte 04.04.14 Kort innledning Nå starter vi opp et viktig arbeid Hva er oppdraget gitt av departement og direktorat Satus Målet med dagens møte: Mandat for Samarbeidsrådet Velge
Detaljer1 Innledning Organisering Målsettinger Prosjekter... 9
Plan av 11. oktober 2013 fra Fylkesmannen i Nordland for bevaring og reetablering av lokale fiskebestander etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Vefsnaregionen Planen beskriver organisering,
Detaljer1 Innledning Organisering Målsettinger Prosjekter... 9
Revidert plan av april 2017 fra Fylkesmannen i Nordland for bevaring og reetablering av lokale fiskebestander etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Vefsnaregionen Planen beskriver
DetaljerROS-ANALYSE VEDLEGG TIL DETALJREGULERING Prosjekt: Vistnesveien Prosjektnr.: 1304 Dato:
Risikomatrise Rødt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn Gult indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risikoen Grønt
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 9 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 9 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden Foto: Lovise Vårhus
Detaljer- Konstitueringsmøte for Koordineringsgruppe for gyrobekjempelse i Skibotnregionen.
Møtereferat - Konstitueringsmøte for Koordineringsgruppe for gyrobekjempelse i Skibotnregionen. Tidspunkt: Onsdag 12. Februar Sted: Fylkeshuset i Tromsø Deltakere: - Knut Nergård, Fylkesmannen i Troms,
DetaljerForsidetetning: Knut Kringstad
Refereres som: Haukebø, T., Eide, O., Skjelstad, B., Bakkeli, G., Tønset, K. og Stensli, J. H., 2000 Rotenonbehandling som tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. En gjennomgang av metodikk, utstyr
DetaljerHvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker
Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvem er jeg? Utdannelse Zoolog (parasittolog), Universitetet i Oslo Hovedfag og dr. grad på Gyrodactylus-arter
DetaljerTillatelse til å gjennomføre kjemisk behandling av vassdrag i smitteregion Skibotn i 2015 og 2016
Fylkesmannen i Troms / Romssa Fylkkamánni Postboks 6105 9291 Tromsø Trondheim, 02.07.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/1921 Saksbehandler: Helge Axel Dyrendal Tillatelse
DetaljerRapport Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2017
Rapport 11-2018 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2017 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen Årsrapport 2017 Innhold Sammendrag... 3 Forord... 5 1. Innledning... 6 2. Metode og materiale...
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter
DetaljerRegulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013
Se adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/16340 ART-FF-KMJ 04.12.2012 Arkivkode: Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Direktoratet for naturforvaltning (DN)
DetaljerBekjempelse av Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen
Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 2 2014 Bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen Redaktører John Haakon Stensli Helge Bardal Veterinærinstituttets
DetaljerDet er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:
Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2
DetaljerForskrift om endring i forskrift 10. mai 2012 nr. 438 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag
Forskrift om endring i forskrift 10. mai 2012 nr. 438 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag Fastsatt av Miljødirektoratet den 28.5.2019 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av
DetaljerFiskebevaring i Drivaregionen. Håvard Lo og Espen Holthe
Fiskebevaring i Drivaregionen Håvard Lo og Espen Holthe Organisering av prosjektet Miljødirektoratet er oppdragsgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal leder koordineringsgruppe og fiskebevaringsgruppe Veterinærinstituttet
Detaljer2.utkast til Driftsplan for Vefsnlaks AS
2.utkast til Driftsplan for Vefsnlaks AS Fase 1 2013-2016 Forslag til driftsplan for elve- og grunneierlag tilsluttet VefsnLaks AS 16.01.2014 1 Innhold Bakgrunn for arbeidet... 4 Hovedkonklusjoner i forslag
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011
Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver
DetaljerReetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2016
Rapport 10-2016 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2016 Norwegian Veterinary Institute Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen Årsrapport 2015 Innhold Sammendrag... 2 Forord... 3 1.
DetaljerTema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012
Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden
DetaljerRapport Reetablering av laks i Vefsna nedstrøms Laksforsen - Sluttrapport
Rapport 12-2019 Reetablering av laks i Vefsna nedstrøms Laksforsen - Sluttrapport Reetablering av laks i Vefsna nedstrøms Laksforsen Sluttrapport Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 4 Forord... 6 1. Innledning...
DetaljerOvervåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN
Overvåking av ferskvatn Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Innhald Kriterier for utvelging av innsjøar og elver til overvåkingsprogrammet Referanseforhold og referansenettverk Oversikt over foreslåtte overvåkingsobjekt
DetaljerNotat. Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris i vassdrag i smitteregion Romsdalsfjorden.
Notat Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris i vassdrag i smitteregion Romsdalsfjorden. Utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning, DN Levert 07.02.2008 Redaktør: Asle Moen Utredning
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerHøringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden
Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning
DetaljerNye stoffer foreslått tatt inn på Obs-listen. Vedlegg 2
Nye stoffer foreslått tatt inn på Obs-listen Vedlegg 2 1-METOKSYPROPAN-2-OL CAS-nr 107-98-2 / EC-nr 203-539-1 / Indeks-nr 603-064-00-3 Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter. Produksjon av maling
DetaljerAdresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.
Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal atab
Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 20.04.2015 2015/1287/ULLU/433.4 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. ass. miljøverndirektør Ulf Lucasen, 71 25 84 24 Vår ref. Sjå adresseliste
DetaljerReetablering av laks i Vefsna
1484 Reetablering av laks i Vefsna Årsrapport 2017 Espen Holthe, Gunnbjørn Bremset, Marius Berg & Jan Gunnar Jensås NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter
DetaljerVedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
DetaljerVestfold fylkeskommune
Søker [Institusjon/bedrift]: Angi tema/innsatsområde(r) i utlysningen: Vestfold fylkeskommune Kvalifiseringsstøtte for bedrifter og offentlig sektor Kunnskapsinnhenting om eventuell spredning av Gyrodactylus
DetaljerGalbmejohka historikk
1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad
DetaljerEiermøte 2/17 Vefsnlaks AS Orientering fra Styreleder
Eiermøte 2/17 Vefsnlaks AS 05.12.17 Orientering fra Styreleder Tema for eiermøtet Status og fremdrift for arbeidet med trapper og infrastruktur v/styreleder Jim Nerdal Organisasjonsutvkling Vefsnlaks AS
DetaljerTILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør
TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør Tema som kommer Miljøverdier Veileder om kantvegetasjon Tiltak Miljøverdier Elvemusling Kreps Fisk
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerTiltak mot Gyrodactylus salaris i Steinkjerregionen 2008 og 2009
Rapport 3 2011 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Tiltak mot Gyrodactylus salaris i Steinkjerregionen 2008 og 2009 Asle Moen Helge Bardal Roar Sandodden Bjørn
DetaljerMiljødokumentasjon Nordmøre fase 1
Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL
DetaljerLivets utvikling. på en snor
Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser
DetaljerNorge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,
DetaljerElvemusling og veganlegg i Norge
Eksempler på gjennomførte tiltak for elvemusling. Har vi nødvendig kunnskap? Frode Nordang Bye, Statens vegvesen Region sør Foto: Bjørn Mejdell Larsen Frode Nordang Bye, sjefingeniør, SVV Region sør, Plan-
DetaljerNOTAT Emne: Rotenonbehandling av Gjettjønna, Røros kommune Kunnskapsgrunnlag om bruk av rotenon i stillestående vann
NOTAT Til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ved Kari T. Guttvik Fra: Veterinærinstituttet, seksjon for miljø og smittetiltak, ved Helge Bardal og Pål Adolfsen Dato: 27.2.17 Emne: Rotenonbehandling av Gjettjønna,
DetaljerHelseatlas for Nord-Norge
Helseatlas for Nord-Norge Kartlegging av folkehelse og påvirkningsfaktorer Erik R. Sund, Helse Nord RHF erik.reidar.sund@skde.no Oversikt over presentasjonen a) Kort om helseatlasprosjektet b) Folkehelse
DetaljerVedtak om bruk av CFT-Legumin for å fjerne fisk fra Lille Kolbotnvann i Oppegård Kommune
JM Norge AS Trondheim, 06.07.2018 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/10007 Saksbehandler: Jarle Steinkjer Vedtak om bruk av CFT-Legumin for å fjerne fisk fra Lille Kolbotnvann
DetaljerReetablering av laks i Vefsna
1292 Reetablering av laks i Vefsna Årsrapport 2016 Espen Holthe, Gunnbjørn Bremset, Arne J. Jensen, Marius Berg & Jan Gunnar Jensås NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerRapport Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2016
Rapport 17-217 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 216 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen Årsrapport 216 Innhold Sammendrag... 2 Forord... 3 1. Innledning... 4 2. Metode og materiale...
DetaljerAntall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)
Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til
DetaljerVedtak om behandling av Skibotnregionen i Troms fylke mot parasitten Gyrodactylus salaris
FYLKESMANNEN I TROMS Postboks 6105 9291 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2015/001739 Dato: 27.03.2015 Org.nr: 985399077 Vedtak om behandling av Skibotnregionen i Troms fylke mot parasitten Gyrodactylus salaris
DetaljerEIGERSUND KOMMUNE REGULERINGSPLAN <PLANID> <PLANNAVN> SJEKKLISTE/KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE
REGULERINGSPLAN SJEKKLISTE/KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE Ja/Nei Merknad NATURGRUNNLAG OG BIOLOGISK MANGFOLD Vil tiltaket ha konsekvenser for geologiske,
DetaljerHelse og miljøeffekter ved en rotenonbehandling? Hva består CFT-Legumin av?
Helse og miljøeffekter ved en rotenonbehandling? Hva består CFT-Legumin av? CFT-legumin, for enkelhetsskyld kalt rotenon, består av 3,3 % av virkestoffet rotenon som finnes i røttene hos en del eksotiske
DetaljerMiljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no
Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-
DetaljerVannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
DetaljerHøringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige
DetaljerRAPPORT M Handlingsplan. mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden
RAPPORT M-288 2014 Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden 2014-2016 Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden 2014-2016 Utførende institusjon: Miljødirektoratet
Detaljer