Tillatelse til å gjennomføre kjemisk behandling av vassdrag i smitteregion Skibotn i 2015 og 2016

Transkript

1 Fylkesmannen i Troms / Romssa Fylkkamánni Postboks Tromsø Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/1921 Saksbehandler: Helge Axel Dyrendal Tillatelse til å gjennomføre kjemisk behandling av vassdrag i smitteregion Skibotn i 2015 og 2016 Miljødirektoratet gir tillatelse etter forurensningsloven 11 og 16, samt dispensasjon etter lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. 37 til bruk av inntil liter CFT-Legumin i Skibotn-regionen for å utrydde lakseparasitten GyrodactyIus salaris fra smitteregionen. Behandlingen vil foregå i årene 2015 og Mattilsynets regionkontor har fattet vedtak om kjemisk behandling. Tillatelsen gis på vilkår. Bakgrunn Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er ved siden av rømt oppdrettslaks og lakselus den største trusselen mot villaksen. I infiserte vassdrag utryddes laksen i løpet av få år (4-6 år) dersom nødvendige mottiltak ikke blir iverksatt. Infiserte områder representerer dessuten en betydelig fare for spredning til andre vassdrag. Myndighetenes mål er derfor å utrydde parasitten fra infiserte vassdrag. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utarbeidet Miljødirektoratet i samarbeid med Mattilsynet en ny handlingsplan mot G. salaris («Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden »). Ansvar for oppfølging av handlingsplanen er delt mellom Mattilsynet og Miljødirektoratet. I henhold til handlingsplanen skal kartleggingen og planleggingen som startet i Skibotnregionen i 2013 videreføres i 2014 med målsetting om kjemiske behandlinger i 2015 og Med bakgrunn i den nasjonale handlingsplanen søker Fylkesmannen i Troms i brev av 20. februar 2015 om tillatelse til å behandle vassdrag i Skibotn-regionen med rotenon for å bekjempe lakseparasitten G. salaris. Fylkesmannen søker om å få behandle alle elvestrekninger/bekker hvor det kan gå opp laks, sjøørret og sjørøye innenfor et område avgrenset av Kvalvikelva på vestsiden av fjorden og området ved utløpet av Sandnes/Krokelva østsiden av fjorden. Disse vil være lokalisert Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 innenfor det området som er avgrenset som behandlingsområdet i Veterinærinstituttets utredning «Rotenonbehandling som tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen. Fylkesmannen viser i søknaden til Nasjonal handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris og til at Mattilsynet, Region nord, har varslet vedtak om kjemisk behandling av vassdrag i Skibotnregionen. Mattilsynets vedtak gjelder fram til regionen er friskmeldt. Laksebestandene i Skibotnvassdraget og Signaldalselva er regnet som utryddet i naturen på grunn av parasitten. G. salaris ble første gang påvist i Skibotnelva i Etter all sannsynlighet ble parasitten introdusert som følge av dumping av fisk fra en smolttransport fra det svenske Hölle-anlegget, beliggende ved Indalsälven, i Vassdraget ble første gang rotenonbehandlet i Parasitten ble påvist på nytt i 1992, og ny behandling ble gjennomført i Parasitten ble imidlertid på nytt registrert i vassdraget i I Signaldalselva ble G. salaris påvist i Infeksjonen skyldes mest trolig spredning via fjorden fra Skibotnelva. Skibotn-regionen omfatter et relativt stort område i Storfjorden innerst i Lyngenfjorden. Regionen inneholder flere større og mindre vassdrag. Skibotnelva og Signaldalselva inkludert sideelva Balsfjordelva er de eneste vassdragene i regionen hvor parasitten er påvist. I tillegg er det flere mindre elver/ bekker hvor det sporadisk kan oppholde seg laks og røye og dermed G. salaris, uten at parasitten er påvist i disse. Forhåndsvarsling/Høring Det fremkommer av 36-5 i forurensningsforskriften at berørte offentlige organer og myndigheter, organisasjoner som ivaretar allmenne interesser som vedtaket angår, eller andre som kan bli særlig berørt, skal forhåndsvarsles direkte før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen nærmere angitt frist. I tillegg skal forurensningsmyndigheten før vedtak treffes i saker som kan ha vesentlig betydning for en ubestemt krets av personer gi allmennheten anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf i forurensningsforskriften. Varsel til allmennheten skal kunngjøres på måter som er egnet til å gjøre allmennheten oppmerksom på saken. Søknaden om behandling har ligget ute til høring på Miljødirektoratets nettsider, og informasjon om høringen har blitt kunngjort på hjemmesidene til kommuner og Fylkesmannen. Elveieerlag og andre lokale interesser har blitt informert om høringen gjennom e-post fra fylkesmannen. I tillegg er det avholdt flere åpne informasjonsmøter i Storfjord kommune. Vilkårene for å behandle søknaden anses derfor som oppfylt, jf bestemmelsene i forurensningsforskriftens Høringsinnspill Innen utløp av fristen for å sende inn merknader var det kommet to uttalelser. Lyngen JFF ber om at Kvalvikelva ikke blir behandlet fordi det aldri er påvist G. salaris i vassdraget, samt at det er lagt ned betydelige ressurser i restaurering av vassdraget de seinere år. Dersom elva likevel skal behandles ber foreningen om at det settes ut yngel og befruktet rogn etter behandling. Miljøvernforbundet har sendt et innspill hvor det påpekes at tidligere behandlinger av Skibotnelva har vært mislykket og at det har vist seg vanskeligere å fjerne parasitten fra større vassdrag. Forbundet hevder at det med tiden vil utvikle seg en laksebestand som er resistent mot parasitten, 2

3 og de ønsker at denne muligheten skal gis tilstrekkelig tid og rom i Skibotnregionen. Avslutningsvis tar forbundet opp problemstillinger rundt drikkevannskilder som vil bli berørt av behandlingen. Vurdering etter lakse- og innlandsfiskeloven I høringsinnspill fra Lyngen JFF stilles spørsmål knyttet til Kvalvikelva. Det er flere elver i regionen som må behandles selv om parasitten ikke er påvist. Dette skyldes at infiserte laksunger/smolt kan vandre fra infiserte vassdrag og opp i nærliggende vassdrag i et fjordsystem i perioder med mye ferskvann i overflatelagene (snøsmelting og mye nedbør). På denne måten kan enkeltstående infiserte laksunger stå i elver som ikke har naturlig laksestamme under rotenonbehandlingen, for så å smitte lakseførende vassdrag på et senere tidspunkt. Det er derfor saltholdighet i fjorden kombinert med avstand fra nærmeste infiserte vassdrag som er avgjørende for hvilke vassdrag som må behandles. I Raumaregionen ble det funnet én infisert laksunge etter rotenonbehandling i et vassdrag som ikke har naturlig laksestamme. Slike enkeltindivider er det ikke mulig å finne ved vanlig overvåkingsfiske. Miljødirektoratet legger til grunn at fiskebestander som blir berørt er tilstrekkelig ivaretatt gjennom bevarings- og reetableringsarbeidet for fiske-bestandene i regionen. Kvalvikelva vil således inngå i reetableringsplanen for Skibotnregionen. Miljøforbundet har i sin uttalelse påpekt at tidligere behandlinger av Skibotnelva har vært mislykket. Årsaken til at tidligere behandlinger har vært mislykket er i dag kjent. I Skibotndalen er det områder med mange oppkommer. I disse oppkommene og avløpet fra disse oppholder det seg sjørøye. Etter at siste behandling av elva ble gjennomført i 1995 har det fremkommet ny kunnskap om sjørøya som vert for parasitten. Det er derfor lagt ned betydelig ressurser på utvikling av metoder for behandling av slike områder. I motsetning til tidligere behandlinger av Skibotnelva gjennomføres det nå to behandlinger ( ). Dette vil i vesentlig grad øke sannsynligheten for å lykkes også i områder med oppkommeproblematikk. De siste ti års utvikling av metodikk og behandling av store vassdrag viser at det ikke nødvendigvis er størrelsen på vassdraget som er utslagsgivende for om behandlingen skal gi et vellykket resultat. Man har med de siste års forbedringer av planleggings- og behandlingsmetodikk nå fått friskmeldt flere store vassdrag som tidligere har vist seg vanskelig å behandle. Miljøforbundet trekker også fram utvikling av resistens i sin uttalelse. Det gjennomføres årlige undersøkelser av ungfisktettheter i flere infiserte vassdrag, uten at man så langt har kunnet påvise noen økning i tettheter av lakseunger. Salte m. fl (2010) påpeker at man grunnet lang generasjonstid og høy naturlig dødelighet før ny tilpasning utvikler seg, vil det å overlate infiserte bestandene til seg selv for utvikling av motstandsdyktighet medføre lange perioder med lav levedyktighet for bestandene. I slike tilfeller vil brå endringer i miljøforhold kunne medføre at overlevelsen blir for lav til at bestanden vil kunne opprettholdes. Innavl og tap av genetisk variasjon vil kunne medføre bestandskollaps heller enn genetisk tilpasning. Miljøforbundet nevner også drikkevannskilder som et problem. De fleste drikkevannsbrønnerfår elvevann som er filtrert gjennom grusen. Dette vannet vil normalt ikke være påvirket av rotenon, idet rotenon har vanskelig for å trenge gjennom substratet. Berørte drikkevannskilder forutsettes ivaretatt på forsvarlig måte, etter samme prosedyre som ved enhver annen behandling. Alle som får sine drikkevannsbrønner berørt får tilført reservedrikkevann i tiden vannkilden er påvirket. Etter lakse- og innlandsfiskeloven 37 tredje ledd nr. 1 er det i utgangspunktet forbudt å bruke "stoff med giftig, lammende eller kvelende virkning" til avliving av fisk. Miljødirektoratet kan imidlertid for det enkelte tilfelle dispensere fra dette forbudet, jf. 37 syvende ledd. 3

4 Den omsøkte rotenonbehandlingen faller inn under 37 tredje ledd nr. 1. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon etter syvende ledd må formålet i lakse- og innlandsfiskeloven legges til grunn. Formålet er "å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere". Direktoratet mener at en behandling som omsøkt vil være i samsvar med lakse- og innlandsfiskelovens formål i 1 fordi målet er å bevare laksebestandene i Skibotn-regionen på lang sikt. Kunnskapen om G. salaris tilsier at de lokale laksestammene vil bli utryddet som følge av parasitten dersom ikke tiltak iverksettes. Dersom vassdragene i Skibotn-regionen blir liggende som en smittekilde vil smitten før eller seinere spre seg, og medføre at andre laksestammer i nærliggende områder vil bli infisert. De anadrome fiskebestandene fra Skibotn-regionen er sikret i de levende genbankene på Haukvik, Herje og Hamre slik at gjenoppbygging av bestandene kan starte når parasitten er borte fra elva. Vurdering etter forurensningsloven En dispensasjon etter laks- og innlandsfiskeloven og en tillatelse etter forurensningsloven forutsetter at tiltaket ikke er i strid med vannforskriftens 4 om god tilstand. Rotenonbehandlingen vil påvirke vassdragene negativt (forringe tilstanden) et begrenset tidsrom, men undersøkelser fra lignende behandlinger viser at tilstanden vil gjenopprettes av seg selv i løpet av relativt kort tid. Behandlingen vil derfor ikke vanskeliggjøre oppnåelsen av god økologisk og kjemisk tilstand, jf. vannforskriftens 4. I vurderingen av om det skal gis tillatelse etter forurensningsloven 11, eventuelt på hvilke vilkår jf. 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. 11 siste ledd. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. 7. Hovedformålet med den omsøkte rotenonbehandlingen er å fjerne G. salaris fra vassdragene i Skibotn-regionen, noe som også vil redusere faren for smitte til andre vassdrag. G. salaris er en fremmed art i Norge, jf. naturmangfoldlovens 3 bokstav e, og konsekvensen av en spredning er alvorlig. Parasitten er svartelistet, og den har negative effekter på økosystemer og stedegne arter. Laksebestandene i Skibotnvassdraget og Signaldalselva er regnet som utryddet i naturen på grunn av parasitten. Etter behandlingen og fjerning av parasitten vil villaksen kunne ivaretas på lang sikt og forekomme i levedyktige bestander, jf. naturmangfoldloven 5. Bruk av rotenon er ikke en artsspesifikk behandlingsmetode. Rotenon påvirker gjellepustende dyr, herunder fisk og en del vannlevende insekter. Pattedyr, fugl, amfibier, krepsdyr, bløtdyr og egg/rogn vil ikke påvirkes i vesentlig grad av rotenonbehandlingen, utover at de arter som livnærer seg på fisk vil få begrenset mattilgang etter rotenonbehandlingen. De akutte effektene av denne type kjemikalieutslipp er ikke forenlig med kjemikaliepolitikkens mål om å minimere risiko for utslipp av kjemikalier som forårsaker miljøskade, jf. St. mld. nr. 14 ( ). Miljødirektoratet 4

5 mener at man så langt som mulig må tilstrebe bruk av alternative metoder til kjemikaliebruk i behandling av vassdrag og innsjøer, i tråd med substitusjonsplikten, jf. produktkontrolloven 3a. Det skal derfor foreligge tungtveiende grunner for gjennomføring av rotenonbehandling. Det må vurderes om behandlingen kan ha konsekvenser for andre hensynskrevende arter som ikke er ivaretatt ved planlegging og behandling. Det er foretatt en gjennomgang av Naturbase og Artskart med vekt på biologiske verdier som kan bli berørt av tiltak i forbindelse med rotenonbehandlingen av vassdrag i Skibotn-regionen. Utløpsområdene til de større vassdragene i behandlingsområdet vil generelt være viktige næringsområder for ande- og vadefugler. Det er forventet en forbigående reduksjon i næringsgrunnlaget for fiskespisende fugler. Tidspunktet for behandlingen er imidlertid gunstig med tanke på trekkfugler og hekkende fugler. Det ble gjennomført betydelige undersøkelser av fuglelivet i tilknytning til rotenonbehandlingen av Lærdalselva (Håland & Overvold 1999). Det ble ikke påvist noen langtidseffekt på fuglefaunaen i Lærdalsregionen som følge av behandlingen. Skibotnutløpet naturreservat (VV ) ligger i utløpet av Skibotnelva. Verneområdet utgjør hoveddelen av et relativt stort brakkvannsdelta (BN ). Det er flere verdifulle naturtyper innen avgrensningen. Naturtypen er aktive marine delta, (G07), noe som regnes som en sårbar (VU) naturtype. Det ble registrert 71 arter under naturtypekartleggingen i Én av disse er rødlista i kategorien nær trua, klåved (Myricaria germanica). Dette er en plante, og vil derfor ikke bli påvirket av behandlingen. Rotenonbehandling i Skibotn-regionen vil i svært liten grad påvirke trua eller sårbare naturtyper eller arter i Skibotn naturreservat. Naturtypen bløtbunnsområder i strandsonen finnes i utløpet av Signaldalselva (BN ) og Kvalvikelva (BN ), og naturtypen israndavsetning (BN ) i utløpet av Elvevollelva. Den planlagte rotenonbehandlingen vil ikke påvirke disse naturtypene. Miljødirektoratet har derfor vurdert at den omsøkte rotenonbehandlingen ikke vil utgjøre noen trussel for oppnåelsen av forvaltningsmålet for artene som lever i og ved vassdraget, jf. naturmangfoldloven 5. Forvaltningsmålet gjelder ikke for fremmede organismer. Det foreligger god kunnskap om faunaen i området, både gjennom naturtypekartlegging, Naturbase, artsdatabanken og biologiske undersøkelser i forbindelse med tidligere rotenonbehandlinger i Skibotnelva (1988 og 1995). Det er foretatt en sammenstilling av biologiske verdier og vurdering av miljømessige konsekvenser av en rotenonbehandling i Skibotn-regionen, jamfør søknadens vedlegg nr 2, «Notat om biologiske verdier i det aktuelle behandlingsområdet i Skibotnregionen og effekter av rotenonbehandling». Miljødirektoratet har vurdert at kravet om tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven 8 anses for å være oppfylt. Konsekvensene ved smitte av G. salaris er godt kjent, og det er gjort mange studier av effektene av rotenon på kort og lang sikt. Miljødirektoratet mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap slik at føre-var-prinsippet ikke kommer til anvendelse i den aktuelle saken, jf. naturmangfoldloven 9. Etter naturmangfoldloven 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. I den aktuelle saken om behandling av 5

6 Skibotn-regionen med rotenon skal derfor andre påvirkninger vurderes sammen med den omsøkte behandlingen. Den omsøkte rotenonbehandlingen vil gi en lokal kortvarig negativ effekt i tiltaksområdet. Undersøkelser utført i forbindelse med tidligere rotenonbehandlinger viser at skadeomfanget vil være begrenset i tid og rom, og rekolonisering av arter vil skje raskt. Som tidligere nevnt ligger Skibotnutløpet naturreservat og naturtypen bløtbunnsområder i utløpet av elver som planlegges rotenonbehandlet. Arter som lever i disse områdene vil i liten grad bli påvirket. Når rotenonholdig elvevann kommer ned til sjøen vil elvevannet legge seg på toppen og i liten grad trenge ned til bunnen. All erfaring så langt har vist at det bare er fisk som står høyt oppe i vannsøylen nær utløpet som blir påvirket. Fordi laks er en nøkkelart i vassdrag der den naturlig forekommer, vil en rotenonbehandling for å fjerne G. salaris øke belastningen på økosystemet på kort sikt, men redusere belastningen på økosystemet i smitteregionen på lang sikt. Miljødirektoratet anser derfor at den omsøkte rotenonbehandlingen vil være i tråd med prinsippet om samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10. Basert på erfaring med bekjempelse av G. salaris har Miljødirektoratet vurdert at rotenonbehandling er det eneste alternativet for å fjerne parasitten fra Skibotn-regionen, og dermed også forhindre videre spredning. Miljødirektoratet har vurdert at fordelene ved det omsøkte tiltaket veier tyngre enn ulempene, og det gis derfor tillatelse etter f-loven 11. I Skibotn-regionen er det vurdert at det ikke vil være mulig å benytte andre metoder for å utrydde G. salaris. Det ble i 2011 og 2012 gjort forsøk på å utrydde G. salaris fra Lærdalselva med kombinasjonsmetoden (surt aluminium og rotenon). Lærdalselva er for tiden i Mattilsynets friskmeldingsprogram, og friskmelding vil tidligst skje i Inntil en eventuell friskmelding av Lærdalselva er rotenon det eneste middelet man har lykkes å utrydde parasitten med. Basert på erfaring med alternative behandlingsmetoder har Miljødirektoratet vurdert at rotenonbehandling er det beste alternativet for å fjerne parasitten fra smitteregionen og dermed også forhindre videre spredning til andre vassdrag, jf. naturmangfoldloven 12. Konklusjon Det skal foreligge tungtveiende grunner for å gjennomføre en rotenonbehandling. G. salaris er en fremmed art i Norge og konsekvensen av spredning er alvorlig. I den aktuelle saken skal tiltaket forhindre en potensiell spredning til nye vassdrag med de konsekvenser dette medfører. Tiltaket fører til fjerning av parasitten fra Skibotn-regionen, som i dag er eneste infiserte region nord for Driva i Møre og Romsdal. Parasitten er svartelistet, og den har negative effekter på økosystemer og stedegne arter. Arbeidet knyttet til bekjempelse av G. salaris er forankret i en nasjonal handlingsplan. Det er foretatt en sammenstilling av biologiske verdier i tiltaksområdet, samt en vurdering av miljømessige konsekvenser av en rotenonbehandling. Det er ikke registrert trua arter eller naturtyper som vil bli direkte berørt av rotenonbehandlingen. Virkningene av tiltaket er lokale og kortvarige. Skadeomfanget vil derfor være begrenset i tid og rom og rekolonisering av påvirkede arter vil skje relativt raskt. Det er utarbeidet en plan for gjenoppbygging av laks, sjøaure og sjørøye i området. Vi kjenner i dag årsaken til at tidligere behandlinger i Skibotnelva har vært mislykket. Det er foretatt vesentlig forbedringer av planleggings- og behandlingsmetodikk som skal sikre et vellykket resultat. 6

7 Det finnes i dag ingen alternativ metode for bekjempelse av G. salaris. Miljødirektoratet vurderer at fordelene med en rotenonbehandling overgår ulempene ved tiltaket og mener det kan gis tillatelse til rotenonbehandling etter forurensningsloven 11. Vedtak Miljødirektoratet gir tillatelse etter forurensningsloven 11 og 16, samt dispensasjon etter lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. 37 til bruk av inntil liter CFT-legumin i Skibotn-regionen. Vilkår for tillatelse: Fylkesmannen i Troms skal legge til rette for at fiskebestandene i vassdrag som behandles, så raskt som mulig reetableres. Opplysninger framkommet i søknaden er lagt til grunn for tillatelsen. Vesentlige endringer skal tas opp med Miljødirektoratet i god tid før endringene blir gjort gjeldende. Miljødirektoratet eller den Miljødirektoratet gir myndighet skal til enhver tid ha tilgang til området for tilsyn. Den ansvarlige skal ha nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og avgrense virkningen av akutt forurensning for all virksomhet, jf. forurensningsloven 40. Behandlingstidspunktet skal optimaliseres med hensyn på mengde, effekt og nedbrytning av kjemikalet (CFT-Legumin). Informasjon om behandlingen skal legges ut på Fylkesmannens nettside. Det skal varsles når og hvor behandlingen foregår. Behandlingen, inkludert for- og etterarbeid skal gjennomføres i samråd med Veterinærinstituttet. Død fisk skal innsamles og leveres til godkjent mottak. Undersøkelser skal foretas i etterkant av behandlingen og det skal utarbeides en rapport som beskriver resultatet av behandlingene. Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar etter forurensningsskade, jf. forurensningsloven 10 og kapittel 8. Klagefrist Avgjørelsen kan påklages til Klima- og miljødepartementet i samsvar med forvaltningsloven kap. VI. Parter i saken eller andre med rettslig klageinteresse kan klage innen 3 uker fra det tidspunkt melding om avgjørelse er nådd fram til vedkommende part. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. 7

8 Klage på dette vedtaket fører ikke automatisk til utsatt iverksetting av vedtaket, jf. forvaltningsloven 42. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Raoul Bierach fung. avdelingsdirektør Helge Axel Dyrendal Seniorrådgiver Kopi til: Mattilsynet region Nord Postboks Brumunddal Veterinærinstituttet Pb 750 Sentrum 0106 OSLO Lyngen kommune Kjosveien LYNGSEIDET Storfjord kommune Hatteng 9046 Oteren Balsfjord kommune Rådhusgata Storsteinnes Kåfjord kommune Postboks OLDERDALEN Målselv kommune Kommunehuset 9321 Moen Troms fylkeskommune / Romssa fylkkasuohkan Postboks Tromsø Lyngen JFF 9060 LYNGSEIDET Norges Miljøvernforbund Postboks Bergen 8