Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen. Utarbeidet for regional styringsgruppe i Vefsnaregionen

Transkript

1 Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen Utarbeidet for regional styringsgruppe i Vefsnaregionen Versjon 1. oktober 2012

2 Forord Vefsnaprosjektet har pågått siden 2009, og har tidligere år vært samlet som ett prosjekt, også etter oppdagelsen av G.salaris i Fustvatnet i desember I 2012 er innsjøbehandlingen skilt ut som et eget prosjekt, og denne planen omhandler kun innsjøene og tilløpselver i Fustavassdraget ovenfor vandringshinder i Forsmoforsen i Fusta, og ikke de andre vassdragene i Vefsnaregionen. Behandlingsopplegget involverer i stor grad utvikling av ny behandlingsmetodikk og nytt utstyr for selve innsjøene, men baserer seg også på erfaringene fra tidligere elvebehandlinger. Denne behandlingsplanen er utarbeidet for Vefsnaprosjektets styringsgruppe med Fylkesmannen i Nordland som tiltakshaver. Aktive innspill til plandokumentet eller til enkeltelementer i utformingen av behandlingsopplegget har kommet fra alle involvert i gyrobekjempelse ved Veterinærinstituttet, Miljø- og smittetiltak. Viktige og kontinuerlige bidragsytere har vært Mosjøen og omegn næringsforening (MON) og Faktor AS. I tillegg har disse eksterne bidratt: Geir Vatne (NTNU), Torulv Tjomsland (NIVA), Stein-Erik Lauritzen (UiB), Brian Finlayson (California Department of Fish and Game), Atle Dagestad (NGU), Gunnar Persson (VESO), Trond Haugum og Brynjar Wiig (Seascan) og Per Moen (Geosi). Denne planen skal være: - en del av Fylkesmannens videre informasjon til Miljøverndepartementet om progresjonen i Vefsnaprosjektet - grunnlag for utarbeidelse av detaljerte prosjektplaner og prosjektbudsjett - grunnlag for videre utarbeidelse av detaljplaner for gjennomføring av behandlingene Ketil Skår Leder Miljø- og smittetiltak Helge Bardal Prosjektleder Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 2

3 Innhold 1. Innledning Avgrensing av behandlingsområdet Hydrologi og klimaforhold, avgjørende elementer for valg av behandlingstidspunkt Behandlingsrekkefølge og dagsplan Praktisk gjennomføring av behandlingen Behandling av innsjøer Behandling av innsjøperiferi og tilløpselver Rotenonlogistikk Doseringskonsentrasjon av CFT-Legumin Rotenonbehov Rotenonanalyser og fortløpende evaluering av rotenonkonsentrasjon Innblanding og homogenisering Rotenonanalyser Rhodamin løst i CFT-Legumin Fisk i bur Forslag til overvåkningsregime Fiskebevaring Smittehygieniske tiltak Dødfiskoppsamling og håndtering Innkvartering, lagerhold og samband HMS Kritiske punkter og mulige årsaker til utsatt behandling Referanser Vedlegg, kart over innsjøene med vandringshinder Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 3

4 1. Innledning Vefsna ble infisert av lakseparasitten G.salaris i 1978, etter utsetting av infisert smolt. Parasitten spredte seg de påfølgende årene til de andre vassdragene i det indre fjordsystemet. Den naturlige villaksproduksjonen i vassdragene gikk raskt ned til omtrent null. Takket være utsettinger ble bestandene bevart og et visst fiske etter laks opprettholdt i Vefsna og delvis i Fusta på og -90-tallet. I de senere årene har innsatsen for laksen blitt dreid over mot å ivareta bestandene i levende genbank. I 1996 ble parasitten påvist i Leirelvvassdraget i Leirfjord, betydelig lenger ut i fjordsystemet. I 2002 ble den påvist i vassdragene i Halsfjorden. I 2009 ble parasitten påvist på røye i Fustvatnet, og i 2010 på røye i Ømmervatnet. Høsten 2010 ble den også påvist i Dagsvikelva og Nylandselva i Leirfjord. Etter påvisningen på røye i innsjøene i Fustavassdraget ble det lagt ned et stort arbeid i utredning om mulige tiltak mot parasitten i innsjøene (Stensli m.fl. 2010), og det endte med at bekjempelsen av parasitten i Vefsnaregionen ble utvidet til å inkludere innsjøene. Elvene i regionen er behandlet i perioden juni august 2012 (i tillegg til behandling av elvene i Leirfjord, sist i 2006). Foreliggende behandlingsplan bygger på undersøkelser gjennomført av Veterinærinstituttet, Miljø- og smittetiltak, og eksterne samarbeidspartnere. Arbeidet omfatter blant annet: - kartlegginger - sporstoffundersøkelser - utstyrsutvikling og testing - karst-, løsmasse- og grunnvannsundersøkelser - modelleringer - toksisitetstester på røye - nedbrytingsforsøk rotenon Behandlingsplanen beskriver hovedtrekkene ved tiltaket og de vurderinger som ligger til grunn. Detaljer utarbeides i ulike delplaner. Dette er levende dokumenter som vil bli justert helt fram til behandling. Behandlingsplanen tar kun for seg innsjøene i Fustavassdraget med tilhørende innløpselver og utløpselv. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 4

5 2. Avgrensing av behandlingsområdet En vellykket utryddelse av G. salaris i hele Vefsnaregionen forutsetter at alle infiserte vertsbestander identifiseres og håndteres. En fullstendig kartlegging av parasittens utbredelse er derfor en forutsetning. Dette var utgangspunktet for de undersøkelsene som resulterte i påvisning av parasitten på røye i Fustvatnet og deretter Ømmervatnet. Mjåvatnet regnes på grunn av sin beliggenhet mellom disse to innsjøene som infisert. I tillegg er det foretatt omfattende undersøkelser av røye fra Storvatnet, Drevvatnet, Luktvatnet og Unkervatnet, det vil si de innsjøene i regionen som har hatt oppgang av laks i perioden mellom smitteintroduksjonen til regionen og stenging av fisketrapper. Det er analysert materiale fra minimum ca. 750 individer av røye i de fleste innsjøene uten å finne G. salaris. I Unkervatnet er det samlet inn og analysert materiale fra 500 individer. Sikkerheten for at parasitten ikke finnes på røye i disse innsjøene ansees derfor som høy. I Luktvatnet, som er den øverste av innsjøene i Fustavassdraget, som i en periode har hatt oppgang av anadrom fisk, er det foretatt et ekstra stort uttak av materiale, 1000 individer. Utbredelsen av røye på rennende vann i tilknytning til de infiserte innsjøene er ikke kartlagt. Det finnes ikke opplysninger om og forventes ikke at det er stasjonært elvelevende bestander av røye på rennende vann i vassdraget. Det er imidlertid påvist røyeindivider i nedre del av flere bekker, noe som viser at individer av røye foretar vandringer og har opphold i kortere eller lengre tid på rennende vann. Gyting kan heller ikke utelukkes. I alle tilløpsbekker og elver til de infiserte delene av vassdraget avgrenses derfor behandlingsområdet av første vandringshinder som med 100 % sikkerhet stopper oppvandrende røye. Noen steder er det etablert fiskedammer på overside av vandringshinder, og disse vil også bli inkludert i behandlingsområdet. Dette medfører at det i tillegg til behandling av innsjøene må foretas en omfattende behandling av alle bekker og elver i periferien rundt innsjøene. Fustavassdraget ligger i et område der berggrunnsgeologien gir muligheter for dannelse av karstformasjoner, dvs. sprekkområder og andre områder der vann forsvinner ned i berggrunnen og danner underjordiske vannløp. Det har vært uttrykt bekymring for om utstrømming under innsjøoverflaten fra slike vannløp kan skape refugier for fisk under en rotenonbehandling. Det er derfor gjennomført tiltak for å avdekke og kartlegge eventuelle utstrømmingsområder under vann. Høsten 2011 ble det gjennomført en befaring sammen med geolog langs breddene av innsjøene for å kartlegge i geologiske forhold som indikerer underjordiske vannløp som munner ut under innsjøoverflaten (Stensli m.fl. 2012). I januar 2012 ble det gjennomført en lokal breddebefaring for å se etter indikasjoner på utstrømming av grunnvann (høyere temperatur) langs innsjøbreddene og på gruntvannsområder. Det ble i mars 2012 foretatt en undersøkelse av utvalgte deler av innsjøbunnen ved hjelp av en ROV (Remote Operated Vehicle). Denne fjernstyrte miniubåten er utstyrt med kamera som kan avdekke anomalier på bunn og sensor som kan oppfange avvik i vanntemperatur og ledningsevne. Høyere vanntemperatur og ledningsevne kan indikere vannutstrømming fra grunnen. Undersøkelsen ble ikke så omfattende som planlagt grunnet svikt i teknisk utstyr. Det ble derfor gjennomført en undersøkelse av innsjøbunnen ved bruk av sidescan sonar, multistråle ekkolodd og temperaturmålinger (gruntområder). Undersøkelsene ga ingen indikasjon på grunnvannsutstrømning på dypområdene. På gruntområdene ble det gjort funn som indikerer periodevis aktive grunnvannskilder. Kartlegging langs land og langs bekker som drenerer til innsjøene har så langt ikke gitt noen indikasjoner på at det er større vannforekomster som forsvinner i grunnen uten å komme til syne igjen før de renner ut i innsjøene. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 5

6 Figur 1 Kart over innsjøenee og behandlingsområdet. Behandlingsplan for bekjempelse avv G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 6

7 3. Hydrologi og klimaforhold, avgjørende elementer for valg av behandlingstidspunkt En effektiv bekjempelse av G. salaris på røyebestandene i Fustvassdraget forutsetter at man lykkes med en 100 % utryddelse av alle verter. Våre undersøkelser har vist at individer av røye også finnes i elver og bekker rundt innsjøen (så langt bare påvist i nedre del av bekker). En behandling må derfor omfatte både innsjøvolumene og tilførselsbekker og elver så langt som røye kan vandre fra innsjøen. I dette ligger det at man må finne et behandlingstidspunkt som gir størst mulig sannsynlighet for å lykkes både i innsjøen og i innsjøperiferien. Da optimalt behandlingstidspunkt er noe forskjellig for de to delene av behandlingsområdet vil dette til en viss grad bli et kompromiss. Vanntemperatur Vanntemperatur er en sentral faktor som påvirker sirkulasjonsforhold og isleggingstidspunkt i innsjøene samt rotenonets gifteffekt og nedbrytingsrate. Vanntemperaturer gjennom hele vannsøylen er derfor logget gjennom to høstsesonger i Fustvatnet og en sesong i Ømmervatnet ,5 m 5 m 15 m 25 m 35 m 45 m 55 m 65 m bunn Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 7

8 Figur 2 Temperaturkurver for hovedbassenget t i Fustvatnett i oktober ogg november i 2010 (øverst) og 2011 (nederst). Figuren viser hvordan sprangsjikt s (termoklin) beveger seg nedover i vannsøylen utover høsten etter hvert som omrøring går dypere og dypere. Kurver som ligger tett sammen representerer lik temperatur (=omrøring) på de ulike dyp. I 2010 passertee sprangsjiktet 25 meters dyp Kurvene indikererr også at sprangsjiktet ikke beveger seg stabilt nedover. Perioder med vindstille medfører at vannmassene i innsjøen midlertidig stratifiserer på nytt. En bratt synkende s mørkeblå kurve helt på slutten av perioden viser sterk nedkjøling av overflatevannet fra ca. 144 nov., og indikerer at det nærmer seg islegging. Fustvatnet ble islagtt I 2011 var Fustvatnet fremdeles ikke islagt Effekt av rotenonn ved ulike vanntemperaturer Rotenonn virker raskere ved høye temperaturer. I de dypee innsjøenee vil imidlertid en betydelig andel av vannvolumet ha temperaturer ned mot 4 C uansett hvilket tidspunkt som velges. Vanntemperatur i innsjøene tillegges derfor ikkee vesentlig vekt. Vanntemperatur i tilløpsbekker er derimot meget avhengig avv behandlingstidspunkt, og ved en relativt tidlig behandling vil vanntemperaturen være betydelig mer gunstig i forhold til ønsket gifteffekt. Erfaring fra tidligere behandlinger viser at med de konsentrasjoner og doseringstider som det leggess opp til, err det full dødelighet selv ved vanntemperaturer ned mot frysepunktet (Stensli m.fl. 2011). Sirkulasjon og fordeling vannvolum i innsjøene Hovedargumentet for å velge høstenn som behandlingstidspunkt err at høstomrøring medvirker til effektiv innblanding av rotenon i vannmassene.. Full omrøring helt til bunn i Ømmervatn og Fustvatnet opptrer imidlertid på et så sent tidspunkt at værforhold kan vanskeliggjøre både innsjøbehandlingenn og behandling av innsjøperiferi.. Simuleringer med sporstoff i Ømmervatn (Stensli m.fl. 2012) viser at doseringg via vann-jet ett døgn.. Jevn innblanding i i overflate gir relativ jevn innblanding ned til t 8 10 meters dyp i løpet av ca. hele vannsøylen over sprangsjiktet tar noe lenger tid ved kun overflatedosering. Modelleringer av strømningsforhold og innblanding (Tjomsland 2011) viser også at innblandingen dypere enn sprangsjiktet er tilfredsstillende forutsatt at dosering er tett nok horisontalt og vertikalt. Dette tilsier att en behandling kan gjennomførg res ved en effektiv spredning fra overflaten kombinert med dosering med tettt fordeling på dypområdene. Figurene over og under viser at en vesentlig andel av innsjøvolumet er over sprangsjiktet, dvs. i sirkulasjon ved behandling etter ca. 15. oktober. Behandlingsplan for bekjempelse avv G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 8

9 Figur 3 Akkumulert andel av totalt vannvolumm på de ulike dyp i Fustvatnet. Figurenn viser for eksempel at vannvolumet ned til 21 m representerer 60 % av innsjøvolumet. Halvparten av innsjøvolumet befinner seg fra 0-16 meters dyp. Ømmervatnet har en meget lik fordeling av vannvolum på de ulike dyp. Vannføring og vannstand Nedbør og vannføring i vassdraget vil kunne påvirke gjennomføringen av innsjøbehandlingenn både positivt og negativt. September og oktober er en ustabil periode før frosten og vinteren setterr inn (figur 4). Figur 4 Vannføringskurver for Fustavassdraget ved utløp av Fustvatnet for f perioden (NVE).( Behandlingsplan for bekjempelse avv G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 9

10 Høy vannstand i innsjøene I perioder med høy vannføring kan det bli en betydelig vannstandsøkning i innsjøene. En slik situasjon vil kunne påvirke gjennomføring av innsjøbehandling på ulike måter. Grunne områder som på normalvannstand er vanskelig tilgjengelige med båt,, vil være lettere tilgjengelige ved høy vannføring. Omkringliggende sump/myrområder som ved lav og normal vannstand er tørre, vil oversvømmes. Disse arealene er pga. vegetasjon vanskelig/tidkrevende å behandle. Totalt sett er en lav til middels vannstand å foretrekke. Svært høy vannstand som medfører oversvømmelse av skogområder vil kunne gjøre det vanskelig å gjennomføre behandlingen av innsjøperiferien på en sikker måte. Det er særlig i Mjåvatnet og Fustvatnet arealer blir oversvømt når vannstanden er høy. Høy vannføring i tilførselsbekker og elver I forbindelse med behandlingen av Vefsna er det utviklet utstyr som har kapasitet til å dosere vannføringer på minst 200 m³/s. Vannføringen i elvene i Fustavassdraget vil svært sjelden komme opp i halvparten av dette. Flomstore elver er likevel ingen gunstig situasjon. Utfordringer ved vedvarende og/eller kraftig nedbør og den høye vannføringen vi da får, vil særlig være: - Høyt rotenonforbruk. - Svært mange små bekker som renner inn i innsjøene må doseres over lengre tid. Dette for at de ikke skal skape refugier for fisk i form av lommer av friskt vann rundt innløpene før homogen innblanding i innsjøene er oppnådd. - Ved vedvarende stor vannføring i elver og bekker vil vannstanden i sjøene stige og større områder oversvømmes. Vannføringskurvene for vassdraget (figur 4) indikerer at normalvannføringen i oktober er mellom 40 og 55 m 3. Vannføring over ca. 100 m 3 /s i Fusta nedstrøms Fustvatnet antas å medføre en uønsket situasjon. Allerede ved noe lavere vannføring vil det kunne bli problemer med å behandle, fordi de to hovedgreinene inn i Fustvatnet (Herringelva og hovedvassdraget) reagerer helt ulikt på nedbør. En for høy vannføring varer imidlertid vanligvis ikke i mange dager, jfr. figur /9/ 22/9/ 29/9/ 6/10/ 13/10/ 20/10/ 27/10/ 3/11/ 10/11/ Figur 5. Vannføringskurver for Fusta ved utløp av Fustvatnet i perioden 15. september til 15. november siste 6 år Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 10

11 Lufttemperatur Lave lufttemperaturer, snø i terrenget og islegging av innløpsbekker og elver kan medføre vanskeligheter med gjennomføring av både innsjødosering og behandling av innsjøperiferi Gjennomsnitt minimumstemp Figur 5. Gjennomsnittsdata for de laveste temperaturene i hvert døgn gjennom oktober for siste 9 år ved målestasjonen på Mosjøen lufthavn (Meteorologisk institutt). Meteorologidata viser at det fra midten av oktober kan forventes til dels betydelig frost i regionen. I ekstreme år vil det kunne være regelmessig med frost i hele oktober måned. Islegging vil først og fremst kunne bli et problem for dosering i mindre tilløpsbekker, deretter større tilløpsbekker. Islegging i innsjøene skjer normalt lenge etter det som vurderes som aktuelt behandlingstidsrom, men grunne viker kan fryse til tidligere. Det opplyses lokalt at islegging av innsjøene normalt skjer i løpet av desember, men som tidligere nevnt skjedde islegging i 2010 så tidlig som midten av november. Oktobertemperaturene i 2010 og 2011 representerer motsatte ytterligheter i forhold til luft og vanntemperaturer i området. Et behandlingsopplegg må ta høyde for begge scenarier. Snødekke i innsjøperiferi vil kunne skape praktiske vanskeligheter for framkommelighet langs bekker og elver, og snø som legger seg på islagte dammer o.l. vil kunne kamuflere punkter som skal behandles. Reetablering, fangst og oppbevaring av stamfisk Behandlingstidspunkt vil ha stor betydning for hvordan reetableringsarbeidet må legges opp. Hvis behandling gjennomføres etter at både ørret og røye har gytt, vil det trolig overleve ørretrogn i tilløpselvene, og det kan ikke utelukkes at rogn av røye og ørret overlever i innsjøene. Usikkerhet rundt dette gjør at det ikke kan tas som et utgangspunkt for planlegging av bevaringsarbeidet. Imidlertid kan en sen behandling/tidlig gyting lette arbeidet med oppbevaring av stamfisk, i og med at det kan bli en fangst av gytemoden fisk. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 11

12 Vurderinger behandlingstidspunkt Mye nedbør, stor vannføring og høy vannstand i innsjøene vil kunne skape vanskelige forhold for behandling av innsjøperiferien. Vannføringsdata tilsier at det er relativ lik sannsynlighet for høy vannføring/vannstand gjennom hele oktober måned. Innsjøene bør doseres så tidlig at det er liten risiko for at værforhold som frost og snø vanskeliggjør synkron behandling av vannforekomster i periferien av innsjøene. Doseringen bør skje så sent at en vesentlig andel ( 50 %) av innsjøvolumet har homogen temperatur. Det siste muliggjør dosering av dette volumet fra overflaten. Basert på dette og observasjoner av temperaturer og isforhold i årene 2010 og 2011, anbefales behandlingstidspunktet å legges mellom 10. og 31. oktober. Ved å ha oppmøtedag for innleid mannskap på en lørdag, er det lettere å håndtere utsettelser/forsinkelser underveis i aksjonen ved at reservedagene kommer på helg. Det vil være lettere for innleide å forplikte seg til deltagelse når man bruker færrest mulig ukedager. Ut fra anbefaling av tidsperiode, vil oppmøte være siste helg i uke 41, med oppstart behandling av Ømmervatnet 15. oktober Vær- og temperaturmessig kan man ikke forutsi at en periode er bedre eller verre enn den andre med tanke på gjennomførbarhet. Utstyrsmessig vil det være mindre krevende å behandle med sprangsjikt ned mot meter, og selv om sannsynlighet for mer optimale forhold er større i andre periode, kan man langt fra forvente at det er slik. Derfor, uansett hvilken av disse periodene man velger, må utstyrsparken likevel oppgraderes til det mest krevende scenario. For å ha mulighet for en reserveperiode for gjennomføring anbefales det at oppstart legges til 15. oktober. Ved en eventuell utsettelse vil man da fremdeles kunne gjennomføre behandlingen i oktober. En utsettelse ved planlagt oppstart 20. okt. kan medføre en behandling som strekker seg inn i november. 4. Behandlingsrekkefølge og dagsplan Med behandlingsrekkefølge menes hvilken rekkefølge som er mest hensiktsmessig for best behandling av innsjøene. Det er naturlig å tenke at innsjøene behandles fra øverste til nederste, men andre forhold som vær, optimal utnyttelse av rotenonet og optimal disponering av mannskapsressurser spiller også inn. Det anbefales derfor i utgangspunktet at behandlingen av Ømmervatnet og Fustvatnet, der værforhold trolig vil ha større påvirkning enn i Mjåvatnet, gjennomføres først og i løpet av så kort tidsrom som praktisk mulig. Mjåvatnet behandles deretter. En del av vannvolumet i Mjåvatnet vil da bli behandlet av fulldosert vann fra Ømmervatnet i tillegg til en påfriskning i innløpselven for å kompensere for eventuell nedbryting. Behandling av innløpselver starter samtidig med innsjødoseringen og fortsetter frem til det er oppnådd homogenitet i innsjøen. Doseringen i Ømmervatnet og Fustvatnet planlegges gjennomført på en dag i hver av innsjøene. Bakgrunnen er en risiko for forflytting av større vannvolumer mellom første og andre behandlingsdag, som kan medføre at de samme vannvolumer enten dobbeldoseres eller ikke blir dosert (Stensli m.fl. 2012). En slik forflytning ville kunne medført at det kunne tatt lengre tid før det hadde blitt homogen rotenonkonsentrasjon eller at ønsket homogenitet ikke oppnås i samme grad. De dypeste partiene vil ikke bli berørt av en slik Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 12

13 forflytning og kan doseres dagen i forveien uten risiko for at dosert vannvolum forflytter seg i innsjøen. Mellom behandling av Ømmervatnet og Fustvatnet legges det inn en flyttedag for nødvendig nedrigging, flytting og rigging av innsjødoseringsutstyr på neste innsjø. Dosering i Mjåvatnet vil gjennomføres sist, også i løpet av en dag. Mjåvatnet har ikke behov for dypdosering pga. begrenset dyp. Noe av vannvolumet vil bli behandlet av tilførsel av fulldosert vann fra Ømmervatn, og man kan derfor redusere mengden som skal utdoseres på selve behandlingsdagen. Mjåvatnet behandles med overflatedosering fra mindre båter, og er uavhengig av spesialutstyret som skal brukes i Ømmervatnet og Fustvatnet. Arbeidsoppgavene i tilløpselver blir tilpasset innsjøbehandlingsregimet. Kort fremstilling av oppgavene som foreløpig er planlagt gjennomført de forskjellige dagene fremgår av figur 7 og tabell 1. Denne fremstillingen kan ses på som veiledende. Mindre endringer vil komme i forkant av behandling for å optimalisere tilpasningen til mannskap og også underveis i behandling for å tilpasse forholdene på stedet. Blant annet vil det bli foretatt forbehandlinger av utvalgte periferiområder tidligere enn det om fremgår av figur og tabell, f.eks. vil noen lokaliteter i Herringelva (til Fustvatnet) behandles dag 1 og dag 2. Et mer detaljert kart over innsjøene med vandringshinder på de største innløpselver og bekker finnes i vedlegg 1. Oversikt Dag 0 Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Dag 8 Ømmervatnet Reserve Reserve Fustvatnet Mjåvatnet Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Reserve Dypdosering Overflatedosering Hoved og vedlikeholdsdosering i tilløpselver Breddebehandling innsjø Periferibehandling Figur 6 Skjematisk framstilling av gjennomføringsrekkefølge av de ulike oppgavene tilknyttet behandling av innsjøene og innsjøperiferi i Fustavassdraget. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 13

14 Tabell 1 Oversikt over planlagte behandling, dag for dag. Endringer kan skje. Tilløpselvene vil ha vedlikeholdsdosering over flere dager, dette fremgår av figur 7. Dag 0 Ømmervatnet Dypdosering av de dypeste partiene og oppstart dosering i Hattelva Dag 1 Ømmervatnet Dypdosering, overflatedosering og gruntbehandling i innsjøen. Behandling av Hattelva med sidegreiner. Dag 2 Ømmervatnet Periferibehandling, dvs. behandling av alle tilsig til innsjøen. Breddebehandling av innsjøen. Fustvatnet Dag 3 Ømmervatnet Fustvatnet Dag 4 Fustvatnet Dag 5 Mjåvatnet Dag 6 Fustvatnet Dag 7 Dag 8 og videre Dypdosering av de dypeste partiene Behandling av Straumanelva ned mot E6-brua. Dypdosering, overflatedosering og gruntbehandling i innsjøen. Behandling av Herringelva med sidegreiner. Dosering i elv fra Mjåvatnet Behandling av alle tilsig til innsjøen. Breddebehandling. Overflatedosering. Behandling av alle tilsig. Breddebehandling Fusta fra Fustvatnet til Forsmoforsen, herunder sideelva Baåga. 2. gangs behandling av utvalgte områder behandlet tidligere. Disponibel. Eventuelle ytterligere 2. gangs behandlinger av utvalgte områder. Disponibel Mannskap Mannskapsbehovet under behandlingen vil variere fra dag til dag. I tabell 2 er det anslått et tall for behandlingspersonell for innsjø og periferi hver dag. I tillegg kommer personell til aksjonsledelse, dødfiskmottak, dødfiskplukkere, mannskap på lager/verksted og mannskap til fiskebevaring. Tabell 2 Samlet mannskapsbehov pr. dag for behandlingsmannskap i innsjø og periferi under aksjonen. Funksjoner Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Aksjonsledelse og stab Innsjøbehandling Periferibehandling Sum Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 14

15 5. Praktisk gjennomføring avv behandlingen 5.1 Behandling av innsjøer Rotenonkonsentrasjonen i de ulikee delene av innsjøen er et resultat av doseringskonsentrasjon, spredningsmønster, tid og sirkulasjonsforholdd i innsjøen, samt nedbryting av rotenon. Variasjonen i konsentrasjonen gjør att det må doseres til ett høyere gjennomsnittlig nivå enn kjent dødeligg dose. Dette for å være v sikkerr på at de laveste konsentrasjonene i innsjøen er over minimum dødelig nivå. For å sikre en mest mulig homogen innblanding på kortest muligg tid legges det opp til et spredningsregime der rotenonløsningen spres best mulig i hele innsjøvolumet. Dette beskrives i de følgende f avsnitt. Seksjonering av innsjøene Innsjøene deles inn slik at dybdeforhold blir relativt likee innen hver seksjon. Totalt vannvolum og rotenonbehov beregnes innen hver seksjon og sikrer en riktig grovfordeling av rotenonmengden. Den gjør det også lettere å tilpasse og bruke de ulike variantene av doseringsfartøyer på optimal måte. Figur 7 Eksempel på seksjonering av Ømmervatn slik det ble gjennomført under simulert behandling med sporstoff i oktober Kjøreruter for overflatedosering i hver seksjon. Inndeling i dybdesjikt Med utgangspunkt i sprangsjiktet deles innsjøen inn i dybdesjikt fra og g med sprangsjiktet og ned. Dybden på hvert sjiktt tilsvarer det som doseres fra hver doseringsstasjon. Det vil være flere doseringsstasjonerr om bord på hvert doseringsfartøy slik at dette dosere i flere sjikt samtidig langs en linje. Vannvolum og rotenonbehov beregnes b for hvert dybdesjikt innen hver seksjon. På bakgrunn av gjennomførte modelleringer med GEMSS innsjømodell og simuleringer ved tilsetting av sporstoff både i dypområdene og fra overflate er det så langt konkludert med at det bør gjennomføres en todelt t doseringsstrategi der innsjøvolumene under sprangsjiktes et doseres ved hjelp av spesialutviklet Behandlingsplan for bekjempelse avv G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 15

16 dypdoseringsutstyr. På grunn av begrenset sirkulasjon av vannmassene under sprangsjikt vil egenspredning av rotenon i dypområden ne være liten, spesieltt i vertikalplanet. I dypet må derfor doseringsmønsteret tilpasses dissee forholdene. Vannvolumet over sprangsjiktet vil trolig utgjøre over halvparten av totalt innsjøvolum i Ømmervatnet og Fustvatnet på valgt behandlingstidspunkt. I Mjåvatn,, som er betydelig grunnere, vil det ikke være noe sprangsjikt på behandlingstidspunktet.. Simuleringer med sporstoff og modellering i GEMSS innsjømodell viser at dosering på overflaten gir relativ homogen innblanding etter få timer. Det vil likevel bli dosert i et sjikt mellom overflaten og sprangsjiktet. Figur 9: llustrasjon av doseringsopplegg sett gjennom et tverrsnitt av innsjøen. i Fraa og med sprangsjiktet og ned til bunnen doseres rotenonn i hele dybdesnittet. Hver doseringsenhet dosererr et dybdesnitt på fem meter. Doseringen gjennomføres etter linjer med tilnærmet 80 meters mellomrom. I tillegg t til overflatedosering blir det også dosert mellomm overflaten og sprangsjiktet for å oppnå en best mulig fordeling av rotenon. Bredde og grunne områder behandles av egne båtlag med pumper for overspyling av disse områdene med rotenonholdig vann. Behandlingsplan for bekjempelse avv G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 16

17 Inndeling i doseringslinjer I hvert dybdesjikt i hver sektor planlegges det doseringslinjer. Avstanden mellom doseringslinjene er bestemmende forr hvor fort innblanding til tilnærmet homogen rotenonkonsentrasjon vil foregå. Det bestemmer også tidsbehovet forr doseringen og er derfor en av de viktigste beslutningene i forhold til doseringsregimet. Utt i fra dettee vil det bli dosert etter linjer med tilnærmet meters mellomrom. Det vil bli utarbeidet to alternative ruter hvor kjøreretningene skiller seg 90 fra hverandre. h Dette for å kunne velge den mest gunstige kjøreretningen i forhold til vindretningen på behandlingsdagen. Figur 10 Eksempel på doseringslinjer med 100 m avstand i Fustvatnet for dybdesjiktet 20 Egengenerert dybdekart fra Olex. 25 m. Dosering og doseringsutstyrr Utstyrsutvikling Det meste av utstyret som benyttes er i hovedsak kjent utstyr fra behandling av rennende vann og mindre dammer. Unntaket er dypdoseringsutstyret. Prinsippene forr denne doseringen er nærmere beskrevet underr kapitlet om dypdosering. Utdosering på dyp ned til 60 meter ble prøvd ut underr en simulert behandling av Ømmervatnet i oktober 2011, og selv om det ikke er samme utstyr som skal brukes under behandlingen, var det en viktig og god gjennomkjøring. Det ble da dosert t Rhodamin for å sjekke hvor god innblanding man oppnådde med et valgt doseringsregime. I tillegg fikk mann testet utt muligheten for å manøvrere og dosere på fleree dyp fra enn flåte, som kjørte i ett på forhåndd fastlagt mønster. Utprøvingen var vellykket. Under simulert behandling ble Rhodaminn dosert ned på dypett fra overflaten, sammen med vann. Dette viste seg å ha en uheldig effekt, da temperaturforskjeller gjorde at det utdoserte vannet steg oppover i vannmassene sammen med Rhodamin. Under rotenonbehandlingen vil det også bli utdosert tusen ganger mer rotenon enn hva tilfellet var med Rhodamin under simulert. Dersom dettee skulle blitt tilsatt vann ved overflaten (doseres ut i forholdet 1:10) ville det blitt enorme mengder å pumpe ned i dypet. Under rotenonbehandlingen vil det derfor benyttes pumper som senkes ned og tar inn vann på samme dyp som utdoseringen foregår. Dette reduserer mengde løsning som må pumpes ned, samtidig som man unngår å blande inn vann med annen temperaturt r. Behandlingsplan for bekjempelse avv G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 17

18 Valget av ny doseringsmetodikk krever grundig utprøving. Gjennom høsten 2011 og vinteren 2012 har aktuelle pumper blitt kjøpt inn og prøvd ut over tid og på dypet. Denne utprøvingen har kun sjekket at enkeltkomponentene fungerer som de skal. I starten av september ble det så gjennomført en øvelse med alt mannskap som skal delta på selve innsjødoseringen under behandlingen i oktober. Hensikten med denne øvelsen var å få testet ut utstyr, samt å få trenet behandlingsmannskap. Mannskapet ble drillet i bruk av doseringsutstyr for dosering på dypet. I tillegg ble styrmenn og kapteiner drillet i sine roller. Rollene til disse blir nærmere beskrevet nedenfor. Testen viste at utstyret er egnet til dosering i hele dybdesnittet, men man avdekket flere mulige utbedringer som vil forenkle behandlingen og sikre et godt resultat i oktober. Disse utbedringer blir gjennomført frem mot behandling. Etter hvert som utbedringene kommer på plass vil disse bli testet ut for å sikre at de fungerer som planlagt. I tillegg vil utvalgte personer gjennomføre mer omfattende tester den siste uka før behandling, før det hele avsluttes med mannskapstrening de to siste dagene før behandling. Det vil da bli simulert dosering med vann etter samme doseringsregime og arbeidsinstrukser som er planlagt benyttet under behandlingen. Dypdosering Dosering av vannvolumet fra sprangsjiktet og ned foretas fra et doseringsfartøy utformet som en motorisert arbeidsflåte med stor bæreevne for rotenonlast og god manøvrerbarhet. På denne flåten er det rigget flere doseringsenheter bestående av fødepumpe for rotenon, flowmeter, kran/vinsj for regulering av doseringsdyp, navlestreng (bestående av slange for pumping av rotenon, 230V-kabel og signalkabel), brønnpumpe og fordelerslange. Fra fødepumpen pumpes en styrt mengde ren rotenonløsning ned til brønnpumpen som er koblet til navlestrengen og er senket til aktuelt dyp. Det monteres en trykksensor på pumpa, slik at mannskapet på flåta kan kontrollere at den virker som den skal. Dypet kontrolleres med en dybdesensor som sender signaler tilbake til mannskapet som betjener hver doseringsenhet. Ren rotenonløsning tas inn via innsuget til brønnpumpen sammen med vann og pumpes ut gjennom hull/dyser i et fordelerrør som fordeler rotenonblandet vann i hele dybden av det sjiktet som enheten betjener. Doseringsfartøyene finnes i to størrelser. De store doseringsfartøyene rigges for inntil 6 doseringsenheter fordelt på like mange dybdesjikt, og betjener dermed inntil 30 dybdemeter pr. linje som kjøres. En mindre enhet rigges for to doseringsenheter. Som utgangspunkt for dypdoseringen er det satt at sprangsjiktet er på 20 meter eller dypere. Alt vann over sprangsjiktet behandles som en del av overflatedoseringen. Ut i fra dette vil det være behov for to store dypdoseringsflåter (opptil 6 doseringsenheter) i både Ømmervatnet og Fustvatnet. Flåtene er bygget ved de lokalitetene de skal benyttes, mens selve doseringsutstyret flyttes mellom vannene. I tillegg eksisterer det en mindre, flyttbar flåte, som vil bidra både i Ømmervatnet og Fustvatnet. Denne kan dosere på opptil 4 ulike dyp, men vil i utgangspunktet bli rigget for totalt to dyp. Hver av de store flåtene vil ha behov for et mannskap på minimum 9 personer. Dette vil være en styrmann, en kaptein, en vaktmester og 6 doseringspersoner. Doseringspersonell har en konkret oppgave, og det er å gjennomføre doseringen med sin enhet i et definert dyp. I dette ligger det at de skal sørge for å heve og senke doseringsslange og gjennomføre dosering etter ordre fra kapteinen. I tillegg skal de bistå ved andre doseringersenheter ved heving og senking, når de selv ikke er aktive ved sin enhet. Under dosering vil de bli pålagt en kontinuerlig logging av doseringsmengde og doseringsdyp. Styrmann er ansvarlig for å manøvrere flåta etter det på forhånd fastlagte mønsteret. Utover dette følges de ordrer som blir gitt av kapteinen. Styrmann holder også øye med dybde, fart og avvik fra kjøreretning. Endring i fart og dybde, samt større avvik (over 30 m) fra kjøreretning varsles kapteinen umiddelbart. Kapteinen er knutepunktet mellom aksjonsledelse, styrmann og doseringspersonell. Hovedoppgaven for denne vil være Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 18

19 og til en hver tid påse at doseringspersonell hever og senker pumpa til rett tid og gjennomfører planlagt dosering. Kapteinen må være spesielt oppmerksom på hastighetsendringer, slik at doseringsmengden blir justert etter dette. Kapteinen sørger også for at doseringen blir loggført av doseringspersonellet med jevne mellomrom. Etter hver linje sørger kaptein for å rapportere rotenonforbruk og eventuelle avvik inn til aksjonsledelsen. Overflatedosering Med overflatedosering menes behandling av det vannvolumet som befinner seg over sprangsjiktet. En stor del av denne behandlingen planlegges gjennomført med en spesialbåt som normalt brukes til innsjøkalking. Båtens lasterom tilpasses slik at minimum 6 stk l IBC-tanker kan plasseres der. I tillegg kan 2 stk. IBC-er plasseres på båtens sidepontonger hvis dette er ønskelig. Rotenon pumpes fra tankene via et flowmeter som regulerer rotenonmengde pr tidsenhet. Ren rotenonløsning pumpes inn i inntaket til båtens vannjetsystem. Vannjetsystemet bidrar til effektiv vannblanding av rotenonet, og jetstrålen bak båten skaper en kraftig turbulens som ytterligere bidrar til god innblanding og spredning av rotenon i vannmassene. Kalkingsbåten er laget for effektivt utsetting direkte fra lastebil med et containerkrok-system og er dermed rask å flytte mellom Ømmervatnet og Fustvatnet. Mjåvatn har så begrenset dyp og vannvolum at det kan doseres med mindre båter fra overflaten. Kalkningsbåten vil ikke ha kapasitet til å behandle hver av de store innsjøene i løpet av en dag. Derfor vil det i tillegg bli benyttet store flåter til overflatedoseringen. Disse vil benytte kjent utstyr fra elvebehandlinger, hvor rotenon pumpes ut sammen med store mengder vann. Det vil bli dosert på et utvalgt dyp over sprangsjiktet. Denne utdosering i dypet er betydelig enklere og mindre ressurskrevende enn behandlingen under sprangsjiktet, da det ikke er nødvendig at vann som pumpes ut sammen med rotenonet blir hentet på utdoseringsdypet, men kan pumpes ned sammen med rotenon fra overflaten. Det vil være behov for en stor flåte på Ømmervatnet og to store flåter på Fustvatnet. Det vil være behov en styrmann og en kaptein på hver flåte. I tillegg vil det være behov for en doseringsperson for hver doseringsenhet. Dette er kjent utstyr og det vil ikke være behov for en egen vaktmester på hver flåte. Overflatevolumet av innsjøene vil bli seksjonert på en annen måte enn dypdoseringen. Dette for å kunne utnytte kapasiteten på utstyret maksimalt. Kalkingsbåten vil bli satt til å dosere de grunneste områdene, der det vil være tilstrekkelig med en dosering på overflata. Flåten vil i hovedsak bli brukt til å dosere ovenfor sprangsjiktet i de dype partiene, slik at man unngår unødvendig tidsbruk på heving og senking av doseringsslange. Bunnforhold Det har blitt gjennomført flere undersøkelser knyttet til bunnforholdene i de tre sjøene. Dette med tanke på å avdekke mulige grunnvannsoppkommer under vannspeilet. Første ledd i dette var en befaring hvor personell med dette som fagfelt deltok og avdekket mulige problemområder (Lauritzen 2011, NGU-rapport 2012). Dette ble fulgt opp av en undersøkelse av utvalgte bunnområder ved hjelp av en fjernstyrt miniubåt (ROV). Denne metoden ga oss ikke tilstrekkelig svar på om det kan finnes problemområder under vann i innsjøene og det ble bestemt at ytterligere ekspertise og mer avansert metodikk var nødvendig. Som en følge av dette ble det i løpet av sommeren igangsatt en total scanning av bunnen for alle de tre innsjøene. Det ble ikke avdekket noen aktive tilsig langs bunnen av noen av innsjøene under dette arbeidet, men flere områder på grunt vann viste at slike tilsig periodisk oppstår. Disse områdene vil bli sjekket frem mot og under behandling, slik at tiltak kan bli iverksatt ved behov. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 19

20 Navigasjon En tilnærmet optimal fordeling av rotenonet i innsjøene forutsetter velfungerende navigasjonssystemer. Olex-systemet som er benyttet til å lage dybdekart og beregne innsjøvolumer i forbindelse med planleggingen, vurderes som et velegnet system for kapteinen under oppfølging av doseringen. Spesielt for dypdosering har systemet godt egnede funksjoner da det kan vise bunnprofilen framover i kurslinjen. Kapteinene på overflateflåtene kan operere ved hjelp av enklere navigasjonsutstyr. Disse vil derfor benytte seg av kartplotterprogrammet Oziexplorer. Dette programmet gir muligheter for bruk av skannede dybdekart som er generert i Olex systemet. Selve navigeringen vil bli gjennomført av styrmannen. Det er konkludert med at det ikke er hensiktsmessig at kaptein og styrmann forholder seg til den samme navigeringsenheten. Kapteinen vil være avhengig av å hoppe mellom forskjellige dybdelinjer og zoome inn og ut med jevne mellomrom for å ha kontroll på doseringen. Dette vil virke distraherende på styrmann som kun trenger å forholde seg til kjøreretningen og start og stopp på den øvre dybdelinjen som doseres. Styrmann har også behov for et system som oppdaterer posisjonen raskere enn det Olex-systemet gjør. Det er derfor installert en egen kartplotter til styrmann. Denne er også koblet opp mot ekkolodd og radar. Alle fartøy vil ha GPS for å gi posisjonssignal til kartplottersystemet og for logging av kjøreruter. For å kunne operere trygt i tåke og mørke er alle flåter oppsatt med radar. Det vil i tillegg bli lagt opp til størst mulig separasjon av fartøyene i tid og rom for å minimere kollisjonsfare. Alle flåter vil også være rigget med ekkolodd. Dette vil være et viktig verktøy for at styrmann skal kunne unngå å gå på grunn. I tillegg vil ekkolodd, ved siden av dybdekartene, være et viktig verktøy for kaptein når doseringspumper skal heves opp og ned. Ekkoloddene vil også være montert slik at de viser de enkelte doseringsenhetene og dermed være en ekstra kontroll på at det doseres på riktig dyp. Samtidig bidrar dette til at man i større grad er sikret og ikke hekter fast doseringsutstyret i bunnen. 5.2 Behandling av innsjøperiferi og tilløpselver Med innsjøperiferi menes all annen behandling enn de store volumene med rotenon som skal mette opp de store vannvolumene i innsjøene, dvs.: Dosering i tilløpselver og tilløpsbekker Dosering i gruntområder/utvalgte strandstrekninger/stillestående vannforekomster med forbindelse til innsjøene Det er tatt utgangspunkt i planlagt gjennomføring av behandlingen av de store vannvolumene i innsjøene, periferibehandlingen blir tilpasset slik at all forbindelse mellom de store innsjøvolumene og periferien lukkes. Fisken skal ikke få noen lommer med ubehandlet vann hvor den kan overleve. Som i tidligere behandlede elver behandles alle innløpskilder, dette gjøres ved manngardsjobbing med store og små dryppstasjoner og hagekanner. Kartleggingen har avdekket et maksimalt behov for til sammen 8 hoveddoseringer, 18 store drypp og 118 smådrypp i de tre innsjøene med innløpselver og bekker. Alle vil ikke gå samtidig, og behovet vil være forskjellig på ulik vannføring. Behandlingen av elver og større bekker startes samtidig som overflatedoseringen til tilhørende innsjø starter (se kapittel 4. behandlingsrekkefølge og dagsplan, figur 7 og tabell 1). Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 20

21 Langtidsdosering/vedlikeholdsdosering skal pågå i utvalgte tilløpselver og bekker fra innsjødosering starter til det er oppnådd full innblanding i innsjøene. Dette vil i utgangspunktet være tilførsler av en viss størrelse. Det planlegges ut fra dette med langtidsdosering i følgende elver og bekker: I tilknytning til Ømmervatn: Hattelva, Kaldåga, Osbekken og bekk til Sandbukta I tilknytning til Fustvatnet: Hoveddosering på Lynghaugbrua (mellom Mjåvatnet og Fustvatnet), Brekkeelva, Herringelva, Svartosen og Slettenbekken. I tilknytning til Mjåvatnet: Straumanelva, Dønforselva og Sanderbekken Generelt anbefales dobbeltbehandling av rennende vann og utfra dette vil det vurderes å dobbelbehandle utvalgte deler av periferien. Da innsjøene kun behandles i én periode må en eventuell dobbeltbehandling skje med noen dagers mellomrom eller to påfølgende dager. Dobbeltbehandling av bekker vil under aksjonen bli skjønnsmessig vurdert ut fra resultat av kvalitativ fiskeplukking (fiskeplukking med formål å registrere art). Det vil da ikke bare være aktuelt å dobbelbehandle der vi finner røye, men vurderingen blir gjort ut fra mulige mønster i røyeobservasjoner og ut fra hvor sikre vi er på at vi har fått et korrekt bilde av dette. Dobbeltbehandling av små sidegreiner til tilløpselvene kan vurderes utelatt ut fra en konkret vurdering. Dette er vurderinger gjort på følgende grunnlag: Målarten røye forventes ikke å bli funnet i store deler av innsjøperiferien, trolig har de fleste vannforekomster bare ørret. Enkelte lokaliteter vurderes meget enkle å behandle, det sentrale her er å forsikre seg om at de faktisk er behandlet. I elvene med vedlikeholds-/langtidsdosering er vi ikke avhengige av å foreta den gjentatte behandlingen på et bestemt tidspunkt så lenge vedlikeholdsdosering foregår eller så lenge vi kan gå ut fra at innsjøen har dødelig konsentrasjon der bekken munner ut. Elver og bekker som har vedlikeholdsdosering er også de vi i utgangspunktet prioriterer ved dobbeltbehandling. Det skal være kontinuerlig dosering i disse punktene frem til innsjødosering og etterfølgende homogenisering i innsjøen. Kart og arealdata for nedbørsfeltet til de ulike bekkene er beregnet. Vedlikeholdsdosering vil foregå i 12 elver. Ved vedlikeholdsdoseringene er det lagt opp til åtte-timers skift. Denne skiftordningen vil bli mannskapskrevende, men utfra behandlingsvarighet og - intensitet er det ikke ønskelig med lengre skift. Breddebehandlingen i innsjøene bør på enkelte strekninger gjøres to ganger. Lommer med ubehandlet vann kan forekomme i grunne viker før innsjøen er homogenisert, og disse vikene vil ha liten utskifting av vann hvis det blir vindstille rolig vær. Dobbeltbehandling bør i alle fall sikres i slike områder. For breddespyling vil ulike typer mindre båter brukes avhengig av dybde, dette er samme utstyr og system som brukes ved breddespyling i elvebehandlinger. For utvalgte grunne områder vil pram med spyleutstyr brukes. Basert på dagsoppgavene har vi satt opp mannskapsbehov. For å spre mannskapsbehovet er det mulig å flytte på oppgaver i periferien på forskjellige dager ved å endre oppstartstidspunkter for de enkelte jobber eller ved å sette kjemiske sperrer i utløp. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 21

22 Fusta nedstrøms trappa i Forsmoforsen vil også bli behandles som følge av innsjøbehandlingen. Det vil i tillegg også bli dosert i innløpsbekkene for å sikre en fullstendig behandling av Fusta nedstrøms trappa. 5.3 Rotenonlogistikk De store mengdene CFT-legumin som skal doseres, stiller store krav til en god logistikk av rotenon. Rotenon tilkjøres fra lager i Finland og ut til depot/påfyllings-plasser ved innsjøene. Dette gjennomføres i god tid før behandlingen, slik at man er garantert at all rotenon er på plass når det skal brukes. Det er opprettet to depotplasser, en ved Ømmervatnet og en ved Fustvatnet. Depotplassene er ferdig utarbeidet med lagringsplass og tilrettelegging for tungtransport og generell ferdsel. Det tilrettelegges for utsetting av båter og andre fartøy, og legges ut en flytebrygge som blant annet brukes til oppankring av flåter under påfylling av CFT-Legumin. Påfylling skjer ved selv-fall fra tanker på land til tankene på doseringsfartøyene. Periferimannskap henter ut rotenon på depotplassene. Til hoveddoseringsstasjonene vil det bli utkjørt rotenon på 1000 l IBC-er. Tomgodset, vesentlig i form av 1000 l IBC-er tømmes fullstendig og vaskes på en slik måte at det ikke medfører lokal overdosering av rotenon, eller forurensing av landareal. Det er ordnet med skriftlige avtaler med grunneiere om bruk av områdene. 6. Doseringskonsentrasjon av CFT-Legumin Formål Ha en solid faglig begrunnelse for valg av riktig doseringskonsentrasjon for å utrydde all røye i Fustavassdraget. For å ha et best mulig faglig solid fundament for valg av konsentrasjonen er det gjennomført flere forsøk i felt og i lab. Dette er: Rotenontoleransetest hos stedegen røye i vann fra Fustvatnet. Internasjonal standardisert test for LC 50 ved 96 timer for røye Nedbrytings/stabilitetsforsøk på aktuell temperatur med vann fra Fustvatnet. Simulert behandling ved bruk av sporstoff i Ømmervatnet. Teoretiske modelleringer av hvordan tilsatt rotenon vil fordele seg i vannmassene ved ulike doseringsregimer. De praktiske testene av spredning av sporstoff og de teoretiske modelleringene gir grunnlag for en mer spesifikk beregning av nødvendig overdosering enn den generelle og tradisjonelle tilnærmingen basert på en dobling av kjent dødelig dose. Definisjoner og begreper Målart. Den vertsarten som ønskes utryddet, i dette tilfelle røye (Salvelinusalpinus). Røye er den eneste påviste arten oppstrøms sperret laksetrapp i Fustavassdraget som har potensiale til å opprettholde en varig infeksjon av Gyrodactylussalaris. Det tas ikke høyde for å utrydde parasitten direkte ved bruk av rotenon, men indirekte ved å utrydde alle potensielle langtidsverter. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 22

23 LC 50 konsentrasjon. Den konsentrasjon av det aktuelle rotenonformular som i tester viser seg å ta livet av 50 % av forsøksfiskene av målarten innenfor et angitt tidsrom. LC 50 (96h) betyr innenfor 96 timer. Alle konsentrasjoner oppgis i denne sammenheng i ppm (parts pr. million) av blandingen vann CFT-Legumin. Bakgrunnen for bruk av LC 50 -konsentrasjonen er at dette tradisjonelt regnes som det statistisk sikreste målet på hvor giftig et stoff er, når ulike stoffer eller ulike arter sammenlignes. LC 90 konsentrasjon. Den konsentrasjon av det aktuelle rotenonformular som i tester viser seg å ta livet av 90 % av forsøksfiskene av målarten innenfor et angitt tidsrom. LC 90 (96h) betyr innenfor 96 timer. Eksponeringstid. I dette tilfellet tas det utgangspunkt i at målarten skal eksponeres for en minimum rotenonkonsentrasjon i 6 timer. I realiteten vil eksponering vare betydelig ut over denne tiden, både før og etter at konsentrasjonene når toppen, men da på et lavere nivå. MED (Minimum effektiv dose). Den dose (eksponering av en gitt konsentrasjon over en viss tid, her 6 timer) som vurderes som nødvendig for med 100 % sikkerhet å ta livet av den aktuelle målarten når det tas høyde for ikke homogen innblanding i innsjøvolumet. Doseringskonsentrasjon. Gjennomsnittskonsentrasjonen i hele innsjøen, det vil si den konsentrasjonen som ville vært oppnådd hvis alt rotenon var ideelt fordelt i vannvolumet. Minimumskonsentrasjon. Den til enhver tid laveste konsentrasjonen som finnes i innsjøen i etter dosering. Påvirkes av manglende homogenitet og nedbryting. Homogenisering. Utligning av konsentrasjonsforskjeller innen innsjøen. Rotenonet som tilføres innsjøvolumet vil spre seg med strømningene i vannet på en slik måte at variasjonen i konsentrasjon blir mindre og mindre. Nedbrytingsrate/halveringstid. Rotenon brytes ned med en gitt hastighet når det doseres ut i vann og eksponeres for sollys og oksygen. Nedbrytningshastighetene kan uttrykkes som en viss rate (prosentvis nedbryting pr. tid) eller som halveringstid (t ½). Grunnlag Det er gjennomført et betydelig arbeid i form av å innhente og systematisere data og anbefalinger og gjennomføre ulike tester for å komme fram til en trygg og best mulig tilpasset doseringskonsentrasjon. De viktigste av disse er listet nedenfor: 1. Anbefalinger fra leverandørens (VESO) representant G. Persson (Interagro). Persson anbefaler 0,8 ppm basert på erfaringer fra andre innsjøbehandlinger. Det er ikke oppgitt litteraturhenvisninger eller hvilke målarter erfaringene baseres på, heller ikke hvordan rotenon ble spredt i innsjøene. Anbefalingen betraktes derfor som generelle. 2. Brian Finlayson (Rotenonekspert, California Department of Fish and Game) anbefaler i et notat en konkret framgangsmåte for å finne riktig doseringskonsentrasjon. Metoden er her sammenlignet med bruk av data fra innsjømodellen. Se lenger ned for utregning av rotenonkonsentrasjon på bakgrunn av denne metoden. 3. Toksisitetstester fra andre arter av laksefisk og spesielt nærstående arter som kanadarøye og kanadisk bekkerøye er gjennomgått. Resultatene viser at andre Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen 23