Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård /

Transkript

1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård / Deres dato Deres ref. Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Søknad om tillatelse til bruk av inntil liter rotenonløsning (CFT- Legumin)for å gjennomføre kjemisk behandling av vassdrag i smitteregion Skibotn i 2015 og 2016 for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra regionen For å utrydde den introduserte lakseparasitten Gyrodactylus salaris, søker Fylkesmannen i Troms om tillatelse etter forurensningsloven, lakse- og innlandsfiskeloven og naturmangfoldloven for å gjennomføre kjemisk behandling av vassdrag i smitteregion Skibotn. Det søkes om tillatelse til bruk av inntil liter CFT-Legumin (rotenonløsning) i forbindelse med planlagte behandlinger i 2015 og Søknaden omfatter også gjennomføring av planlagt behandling i 2015 og Den omfatter i tillegg eventuelle ekstra behandlinger av elver i ettertid dersom smitte blir påvist i tiden etter avsluttet behandling og fram til friskmelding av vassdragene. Aktuelle vassdrag er nærmere spesifisert i tekst og på kart i den vedlagte utredning «Rotenonbehandling som tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen». Søknaden er en oppfølging av nasjonal handlingsplan for tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Mattilsynet, Region Nord, vil også fatte vedtak om kjemisk behandling av vassdragene etter «Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr». Søknaden har følgende vedlegg: 1. Rotenonbehandling som tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen, datert 21. januar Notat om naturmangfold i behandlingsområdet og effekter av rotenonbehandling. Kort historikk for Skibotnregionen Gyrodactylus salaris ble første gang påvist i Skibotnelva i Parasitten ble høyst sannsynlig introdusert til vassdraget i forbindelse med en smolttransport fra Sverige i Skibotnelva ble rotenonbehandlet i 1988 og 1995, uten at man lyktes å utrydde parasitten fra vassdraget. I 2000 ble parasitten også påvist i Signaldalselva som ligger lengre inn i Storfjorden. Det er ikke endelig fastslått hvordan parasitten har spredd seg til Signaldalselva, men undersøkelser av vandringene til sjøørret og sjørøye i Lyngenfjorden har sannsynliggjort at parasitten har overlevd på anadrom fisk som har vandret mellom Skibotnelva og Signaldalselva. Geografisk område Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Miljøvernavdelingen

2 Side 2 av 6 Skibotnregionen omfatter et relativt stort område i Storfjorden innerst i Lyngenfjorden. Regionen inneholder flere større og mindre vassdrag. Skibotnelva og Signaldalselva inkludert sideelva Balsfjordelva er de eneste vassdragene i regionen hvor parasitten er påvist. I tillegg er det flere mindre elver/ bekker hvor det sporadisk kan oppholde seg laks og røye og dermed Gyrodactylus salaris, uten at parasitten er påvist i disse. Fylkesmannen søker med dette om å få behandle alle elvestrekninger/bekker hvor det kan gå opp laks, sjøørret og sjørøye innenfor et område avgrenset av Kvalvikelva på vestsiden av fjorden og området ved utløpet av Sandnes/Krokelva østsiden av fjorden. Følgende større elver innenfor behandlingsområdet vil bli behandlet (tall i parentes er ca. lengde på behandlingsstrekningen): Skibotnelva (24 km) Storelva (Elsneselva) (1,2 km) Kitdalselva (16 km) Signaldalselva m/sidegreiner (32km) Paraselva, sidegrein Signaldalselva (3,3 km) Balsfjordelva, sidegrein Signaldalselva (10 km) Langdalselva/Elvevollelva (1,1 km) Steindalselva (0,9 km) Lyngsdalselva (5,4 km) Kvalvikelva (2,6 km) I tillegg vil det være nødvendig med en kjemisk behandling mindre elver/bekker i smitteregionen hvor det kan stå potensiell vertsfisk. Disse vil være lokalisert innenfor det området som er avgrenset som behandlingsområdet i Veterinærinstituttets utredning «Rotenonbehandling som tiltak mot laksesparasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen». Småelver og bekker utenfor det definerte behandlingsområdet i fjorden vil bli overvåket og potensiell vertsfisk vil bli undersøkt mht parasitten Gyrodactylus salaris. Periode for behandling Det planlegges en behandling over to år, der nevnte elver/ bekker blir behandlet i 2015 og Behandlingen kan bli utsatt dersom det oppstår problemer som reduserer sannsynligheten for å lykkes med en utryddelse av parasitten fra regionen. Det samme gjelder dersom det ikke blir bevilget tilstrekkelig med økonomiske midler til å gjennomføre aksjonen. Selve bekjempingsaksjonen er planlagt gjennomført over en 10-dagersperiode i månedsskiftet august-september. Selve behandlingen antas å pågå i 7 dager, mens de øvrige dager vil bli benyttet til nødvendig opplæring, praktiske forberedelser og etterarbeid. I tillegg er det planlagt å gjennomføre forbehandlinger av utvalgte områder for å redusere arbeidsmengden i selve aksjonsperioden. Det vil bli avhold åpent informasjonsmøte om behandlingen i god tid før aksjonen. Det utarbeides også en mer detaljert behandlingsplan som i detalj beskriver behandlingen og doseringen i de ulike vassdrag. Denne planen er ikke vedlagt fordi dette er et dynamisk

3 Side 3 av 6 dokument som kontinuerlig justeres og tilpasses fram til behandlingen skal skje. Behandlingsplanen vil imidlertid bli tilgjengelig på Fylkesmannen hjemmeside, før behandlingen starter. I forkant av behandlingen er det gjennomført et betydelig arbeid for å sikre genetisk materiale fra bestander av både laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag i behandlingsområdet. Etter at behandlingen er gjennomført vil det bli iverksatt aktive reetableringstiltak for raskest mulig å bygge opp bestandene av laks, sjøørret og sjørøye i de berørte i vassdragene. Det utarbeides en egen plan for bevarings- og reetableringstiltak. I tillegg til tillatelse til å gjennomføre planlagt behandling av vassdragene i Skibotn smitteregion i 2015 og 2016, søkes det om tillatelse for raskt å kunne gjennomføre ekstra behandlinger av elver/ bekker ved en eventuell ny påvisning av parasitten, eller hvis funn/forhold under 2. gangs behandling tilsier at en tredje behandling er nødvendig. Det vil bli utarbeidet en beredskapsplan som beskriver overvåkningsprosedyrer og planer for tiltak ved en eventuell ny påvisning. Første prøveuttak i et friskmeldingsprogram gjøres tradisjonelt det andre året etter avsluttet behandling. Det antas at beredskapsplanen vil konkludere med en behandling som i hovedtrekk tilsvarer det behandlingsopplegget som vedlagte utredning for elvene beskriver. En hurtig reaksjon, før parasitten rekker å spre seg i regionen kan gjøre det mulig å begrense omfanget av en eventuell ny behandling til kun et fåtall elver/ bekker. Det forutsetter imidlertid en rask reaksjon, og det er derfor viktig at tillatelse til behandling foreligger før en eventuell ny påvisning skjer. Forbruk CFT Legumin Det søkes om tillatelse til totalt å bruke av inntil liter CFT-Legumin i forbindelse med behandlingen i 2015 og Ved dosering av Legumin i rennende vann vil det foregå en kontinuerlig uttynning i front av rotenonskyen. Dosering bør derfor pågå lenge nok til at det oppnås ønsket rotenonkonsentrasjon (terskelkonsentrasjon) i hele elvetverrsnittet over en minimumsperiode på ca. 4 timer. Målet er å ha en terskelkonsentrasjon ved første års behandling som i tillegg til å ta livet av vertsfisk, også dreper Gyrodactylus salaris. Dette for å hindre overføring av levende parasitter fra død fisk til fisk som går opp i elva rett etter at behandling er gjennomført. Det skal gjennomføres forsøk for å bestemme hvilken konsentrasjon som er nødvendig for å oppfylle denne strategien. I beregningen av maksimalt rotenonbehov er det lagt til grunn en dosering på 1,5 ppm. I sidebekker hvor behandlingstid kan bli kortere enn 4 timer kompenseres dette ved høyere dosering av rotenon. Organisering av arbeidet. Fylkesmannen er tiltakshaver og leder arbeidet. De ulike beslutninger fattes av en koordineringsgruppe bestående av Miljødirektoratet, Mattilsynet og Fylkesmannen i Troms. Fylkesmannen er leder for koordineringsgruppa. Planleggingen er gjennomført av Veterinærinstituttet. Gjennomføringen vil bli utført av personell fra Veterinærinstituttets nasjonale kompetansesenter for kjemisk behandling av gyrovassdrag og av innleid personell med kompetanse og erfaring fra tidligere behandlinger.

4 Side 4 av 6 Forholdet til vannforskriften (EUs vanndirektiv) Hovedformålet med vannforskriften er som kjent å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Vannforskriften legger opp til at det settes miljømål for alle vannforekomster. For å oppfylle miljømålene skal det i hver vannregion utarbeides en sektorovergripende forvaltningsplan med et tilhørende tiltaksprogram. Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Troms er for tiden under behandling. I forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram er bl.a. rotenonbehandling for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris samt reetablering av bestander av laks, sjøørret og sjørøye i berørte vassdrag i Skibotnregionen tatt med. En rotenonbehandling av aktuelle vassdrag i Skibotnregionen vil i denne sammenheng være med å oppfylle EUs vanndirektiv og forvaltningsplanen for vannregion Troms. Naturmangfoldloven Vedlegg 2 gir en omtale av kjente biologiske verdier i behandlingsområdet som kan bli berørt av en rotenonbehandling. Ut fra det omsøkte tiltakets karakter og omfang er det liten risiko for varig skade på naturmangfoldet i området som skal behandles. Vi mener at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om virkningene av rotenonbehandling på naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven 8. Denne vurderingen bygger på kjent kunnskap om konsekvenser av rotenonbehandling for evertebratsamfunn, og tiltakets begrensede karakter og varighet. Vi kan derfor ikke se at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 skal tillegges stor vekt i denne saken. Etter vår vurdering finnes det i realiteten ikke gode nok alternativer med tilstrekkelig sikkert utfall og med akseptable miljøeffekter. I vurderingen av hvilke teknikker og driftsmetoder som skal kunne aksepteres i dette tilfellet, vil den omsøkte løsningen gi de beste samfunnsmessige resultatene etter en samlet vurdering, jf. naturmangfoldloven 12. Av løsninger med akseptable miljøeffekter vil trolig behandling med rotenon i en meget begrenset periode vil være det beste og mest effektive mottiltaket mot spredning av parasitten Gyrodactylus salaris. De økologiske effekter av CFT-Legumin er nærmere beskrevet i både vedlegg 1 «Rotenonbehandling som tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen» og vedlegg 2 «Notat om biologiske verdier i det aktuelle behandlingsområdet i Skibotnregionen og effekter av rotenonbehandling». Disse dokumenter vil bli lagt ut på Fylkesmannens nettside vedrørende bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen Miljøkonsekvenser Miljøeffekter av rotenonbehandling på forskjellige økosystemer i vatn, elver og fjord er godt undersøkt og dokumentert, både internasjonalt og nasjonalt, gjennom laboratorieforsøk og undersøkelser gjort etter behandling. Kunnskapen om ulike organismers følsomhet overfor rotenon og reetablering av økosystemer er etter vår vurdering god, jf. vedlegg 2. Rotenon i konsentrasjoner brukt ved utrydding av laksefisk har ingen direkte effekter på

5 Side 5 av 6 fugler eller pattedyr. Rotenon bindes effektivt opp i sedimenter og jordsmonn og brytes raskt ned til ufarlige stoffer (CO2 og vann), og akkumuleres ikke i biologiske systemer. Det er ikke påvist rotenon i grunnvann etter bekjempingsaksjoner. Generelt anbefales det likevel at rotenonbehandlet vann ikke brukes til bading, og drikkevann til folk og til melkekyr. Det gjennomføres derfor en fullstendig kartlegging av hvilke drikkevannskilder som kan bli berørt av rotenonbenhandlingen og alternativ vanntilførsel til aktuelle brukerne vil bli etablert fram til analyser dokumenterer fravær av rotenon i drikkevannet. De negative miljøeffektene ved å gjennomføre en rotenonbehandling av elvene er etter vår vurdering akseptable sett i forhold til den samfunnsmessige nytteverdien av å bli kvitt lakseparasitten. Videre behandling av søknaden Søknaden om tillatelse til å bruke rotenonløsning for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag i Skibotnregionen sendes Miljødirektoratet for avgjørelse. Miljødirektoratet vil gjennomføre høring av søknaden og likeledes kunngjøre søknaden i lokale aviser og på aktuelle hjemmesider før avgjørelse tas. Med hilsen Evy Jørgensen miljøverndirektør Knut M. Nergård fagansvarlig Vedlegg: 1. Rotenonbehandling som tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen 2. Notat om biologiske verdier i det aktuelle behandlingsområdet i Skibotnregionen og effekter av rotenonbehandling Kopi: Mattilsynet region Nord

6 Side 6 av 6 Veterinærinstituttet Lyngen kommune Storfjord kommune Balsfjord kommune Kåfjord kommune Målselv kommune Troms fylkeskommune Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.