Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus

Transkript

1 Rotenon

2

3 Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris er en fiskeparasitt. I dagligtale omtales den også som gyro eller med det generelle ordet «lakseparasitten». Det hender også at Gyrodactylus salaris feilaktig omtales som lakselus, men det er altså snakk om en helt annen lakseparasitt. Gyro er en ektoparasitt som først og fremst lever på atlanterhavslaks, men kan også leve en stund på en rekke andre laksefisker. Parasitten har ført til at bestanden av atlanterhavslaks er ødelagt i flere norske vassdrag. Den er ikke naturlig hjemmehørende i Norge, og kom antakelig til landet med innførsel av levende laks og regnbueørret fra Sverige på midten av tallet. Den har vært påvist i 46 vassdrag i Norge. Skilt i Skottland som advarer mot spredning av G. salaris Historisk sett har behandling av elver for å fjerne Gyrodactylus salaris foregått ved å bruke plantegiften rotenon. Dette er imidlertid en ikkeselektiv gift som dreper både parasitten og verten; laks. Det har også vist seg at en del elver som er behandlet med denne metoden, blir gjeninfisert med parasitten i løpet av noen få år. De senere år ( ) har man også prøvd ut bekjempelse av parasitten ved å tilsette små mengder aluminiumsalter og svovelsyre til elvevannet. En stor fordel med denne metoden er at det er mulig å drepe parasitten uten å drepe laksen. Metoden er fortsatt i en startfase, men resultater fra Batnfjordelva på Nordmøre og Lærdalselva i Sogn og Fjordane er svært lovende. Man arbeider også med å utvikle norske laksestammer som er resistente mot Gyrodactylus, slik det blant annet finnes i Østersjøområdet.

4 Rotenonutslipp fører til helseskader via brønnvann. Det er nødvendig å ha oversikt over hvem som er tilkoblet til offentlig drikkevannsforsyning og hvem som får vann fra private brønner. I Vefsn synes det å være overvekt av private brønner, og det vil derfor være totalt uforsvarlig å sette igang rotenonutslipp uten at man har kontroll og oversikt over drikkevannsressursene. Forskning viser at eksponering av rotenon dreper hjerneceller og utløser fysiske symptomer i hjernen tilsvarende parkinson s syndrom; I forskningsarbeider har rotter fått rotenon intravenøst i 1 til 5 uker. De fikk da skader i hjernen tilsvarende det en finner hos pasienter med parkinsons syndrom. Dette er skremmende da parkinsons er et veldig skadelig syndrom og er den mest vanlige nevrologiske skade som oppstår hos mennesker etter alzheimers. I Norge er det anslagsvis ca 1% i gruppen år, økende til drøye 3 % ved alder over 85 år som rammes av parkinsons symptomer. Hvorav gradvis redusert evne til å bevege alt fra armer og bein kontrollert til ansiktsmimikk er blant kjennetegnene. Dette faremomentet kommer i tillegg til en rekke andre giftstoffer som inngår i rotenonblandingene. Rotenonblandinger er reelt sett petroleumsblandinger. Det er villedende markedsføring å kalle blandingen for rotenon. Ved å se på hva disse såkalte rotenonblandingene inneholder går det tydelig fram at det er en petroleumscocktail tilsatt litt rotenon.

5

6

7 Vefsna

8 Krever stans i planene med rotenonbehandling Norges Miljøvernforbund(NMF) kan ikke akseptere at det iverksettes rotenonbehandling av et utvalg vassdrag og innsjøer i Vefsnaregionen i den til nå tapte kampen mot parasitten Gyrodactilus salaris. NMF krever at man lar villaksstammen i Vefsnaregionen få muligheten til å utvikle resistens mot G. salaris gjennom naturlig seleksjon. Det er allerede dokumentert at laks i Vefsna har utviklet resistens mot parasitten. En rotenonbehandling vil ødelegge denne utviklingen. Rotenonbehandling av vassdrag har til nå vist seg å være en fullstendig feilslått strategi. Rotenonbehandlingen har kun resultert i at det biologiske mangfoldet i vassdragene har blitt skadelidende. En rotenonbehandling som omsøkt vil være en miljøkatastrofe for vassdrag og innsjøer.

9

10

11 En mot alle

12

13

14

15

16

17

18

19 Rotenonbehandling av ulovlig anlegg i Vossolaksens vandringsvei