Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Transkript

1 Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo

2 Smitteområde Vefsnaregionen

3 Fustavassdraget

4

5 Foto: NJFF

6 Vefsna flere store prosjekt Største elvebehandling i Norge (i volum) Stor innsjøbehandling? (380 mill m3) Største bevaringsprosjekt i Norge?

7 Bevaringsprosjektene omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag 3 store fiskeanlegg (totalt nesten 2000 m 3 ) Genbank Bjerka (Statkraft, fra 1994) Krutåga (Statkraft, nyetablert 2011) Leirfjordanlegget (HK/DN, nyetablert 2012) 6 mindre fiskeanlegg (totalt ca 200 m 3 ) 4 fangstanlegg i trapper Merdanlegg i sjø (500 m 3 ) Brønnbåt, tankbil, lastebiler. Nesten 2 mill i analysekostnader på stamfisk Over 1 årsverk totalt i vakthold på fiskeoppbevaring

8

9 Fiskebestander i Vefsnaregionen Bestander ivaretatt i Genbank eller kultiveringsanlegg Genbank Bjerka (Statkraft) Halsan og Hestdalselva Laks Vefsna Laks Fusta Laks Leirfjordanlegget (DN + Helgelandskraft) Fusta Sjøørret Klekkeri og settefiskanlegg for laks fra Bjerka Krutågaanlegget (Statkraft) Fusta, innsjøområdet stasjonær ørret og røye

10 Fiskebestander i Vefsnaregionen Andre bevaringstiltak oppflytting til ubehandlet eller forbehandlet område Leirelva i Leirfjord Sjøørret og Sjørøye Drevja- Sjøørret Fusta- Sjøørret Vefsna- Sjøørret Fusta innsjøområdet Stasjonær ørret Elvemusling (også genbank) Ål

11 1. Bevaring og reetablering av Laks Genbank Innsamling av genetisk materiale fra laks til levende genbank siden 1994 til d.d. Innsamling til frossen genbank siden 1986.

12 Innsamlet i Vefsnaregionen fam (Ne 454) Produksjonsfamilier i reetableringsperiode LEVENDE GENBANK Bestand Innsamling F0 Familier F1 Ne F1 Familier F2 og F3 Familier i produksjon Vefsna Fusta Halsanelva Hestdalselva Totalt FROSSEN GENBANK Bestand Innsamling F0 Frysing F0 Frysing F1 Frysing F2 Totalt Vefsna Fusta Halsanelva Hestdalselva Totalt

13 Bevaring og reetablering av Laks -Gentesting av laks (NINA) Genetisk kartlegging siden 2002, også eldre stamfiskmateriale. Statkraft (Vefsna) og DN (Fusta) All laks fra Fusta og Vefsna innsamlet til Genbank er testet for stammetilhørighet Referansematerialer; Vefsna 1977, Fusta Av 209 stamfisk av «laks» samlet inn til genbank i 2011 og 2012 var 35 artshybrider (16,75 %) Sporing/dokumentasjon: genetikk og rognmerking

14 Planlagte utsettinger av laks Tall i tusener. Totalt ca 19 mill over 11 år Elv/år * Vefsna Smolt Yngel Rogn Fusta Smolt Yngel Rogn Drevja Smolt Yngel Rogn Halsanelva Smolt 1,5 1,5 1,5 1,5 Rogn Hestdalselva Smolt 1,5 1,5 1,5 1,5 Rogn Hundåla Smolt 3 1,5 1,5 1,5 1,5 Yngel Rogn Totalt *smitte fritt

15 Hovedstrategi rognplanting

16 Antall rognkorn Bevaring og reetablering av Laks -Prognoser Rognproduksjon i Vefsna basert på naturlig gyting og utsatt materiale GBM Laksfors Rognproduksjon 20% fangst 40% fangst GBM Hele vassdraget År

17 2. Bevaring av sjøørret og sjørøye Baseres fangst i trapper og oppflytting av fisk over sperrer/vandringshinder. All sjøørret ble genetisk artstestet før oppflytting for å luke ut hybrider (ikke Leirfjorden). All sjøørret saltbehandles i 2x30 min ved 33 før oppflytting. Sjørøye og sjøørret Leirfjord 1x45 min. Totalt funnet 24 artshybrider i sjøørretmaterialene (0,46 %, ).

18 Bevaring av sjøørret og sjørøye -All sjøørret med individmerke og skjellprøve

19 Merking og prøvetaking i Laksforsen

20 Bevaring av sjøørret dager i «karantene» for artstest - Hybrider tatt ut før siste saltbehandling

21 Bevaring av sjøørret og sjørøye - - Oppflytting av gytefisk forbi etablerte sperrer År Sjøørret Sjørøye Vefsna Fusta Drevja Leirelva Leirelva ** ** ** Samlet ** Sjøørret benyttet som stamfisk

22 Bevaring av sjøørret, tillegg Flytting av over 2000 sjøørret ( 3,5 tonn) til sjømerd under behandlingene Hovedsakelig Fusta pga ingen oppflytting der Totalt «ivaretatt» individ av sjøørret og individ av sjørøye. 459 av innsamlet sjøørret fra Fusta er benyttet til stamfisk, og avkommet er utsatt over anadrom sone i Fustvassdraget.

23 Transport av sjøørret og laks fra lokal merd til sjømerd

24 Bevaring av stasjonær ørret og røye. -Ørret Genetisk kartlegging i innsjøområdet viste fem ulike genetiske hovedbestander av ørret i behandlingsområdet. En fra hver av innsjøene og en i hver av de to største innløpselvene I tillegg var det 5 mindre bestander som viste genetisk variasjon i forhold til hovedbestandene.

25 Genetisk kartlegging Ørret Universitetet i Tromsø

26 Bevaring av stasjonær ørret. Til sammen er det samlet inn 426 stamfisk fra de fem «hovedbestandene», som vil gi ca ungfisk. Lagt inn på Statkraft sitt kultiveringsanlegg ved Krutfjellet i Hattfjelldal. I tillegg var mye av ørreten i tilløpsbekker og elver utgytt ved rotenonbehandling

27 Bevaring av stasjonær ørret. Samlet inn til sammen individer av stasjonær ørret fra de fem andre «bestandene». Ble saltbehandlet etter samme prosedyre som sjøørreten og satt i brakklagte dammer utenfor behandlingsområdet. Fisken kan fritt vandre ut eller «tappes» ut fra dammene.

28 Bevaring av stasjonær ørret og røye. -Røye Genetisk kartlegging av røye viste en bestand i hver av de tre store innsjøene (Universitetet i Tromsø). Til sammen er det samlet inn 257 individ fra de tre «hovedbestandene», som vil gi ca yngel for utsett i 2014 Lagt inn på Statkrafts kultiveringsanlegg på Krutfjellet.

29 Genetisk kartlegging - Røye

30 Organisering av reetableringsarbeidet -Bevaringsplan Omforent bevaringsplan viktig! Rollefordeling og ansvarsfordeling Produksjon- og utsettingsplaner Dokumentasjon og evalueringer underveis Fiskebestemmelser i prosjektperioden Rapportering Lokal forankring og deltakelse!

31 Organisering av reetableringsarbeidet -Bevaringsplan

32 Organisering av reetableringsarbeidet -Driftsplan 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk Lages nå: Felles og omforent driftsplan for, elver, innsjøer og indre basseng i Vefsnfjorden. Overbygning felles plattform Vefsnlaks - Alle skal med. - I dag kun Vefsna (Vefsnalaks) og Fustavassdraget (Fusam) - Jobbes for å få de øvrige vassdragene med i Vefsnlaks

33 Samarbeid er avgjørende God kommunikasjon lokalt Møtevirksomhet Arbeid med bevaring- og reetableringsplan Driftsplan Kompetanseoverføring Involverte lokale partnere i Vefsna Statkraft (anlegg, utstyr og kompetanse) Mosjøen og omegn næringsselskap MON (lokal koordinator) Helgelandskraft (Leirfjordanlegget) Alcoa (fiskeanlegg) FUSAM Vefsnlaks Grunneiere og interessenter Jeger- og fiskerforeninger

34 Hva kan vi lære av dette? Mye er mulig med nok ressurser og politisk vilje! Genbank kjøper tid men er tidsbegrenset Genbank gir mulighet for kraftfulle tiltak Krever lokalt trykk for å få finansiering/oppstart Lokal involvering er nøkkelfaktor for suksess Forutsetning for genbank: identifisere trusselen og håndtere den All historie viser: å finne løsningene vil ta tid hva gjør vi i mellomtiden Vår erfaring: vi starter for sent

35 Takk for oppmerksomheten! Genbanken løser ikke problemet, men gir muligheter når problemet er løst! Foto: LFI-Uni Miljø v/barlaup