MON KFs arbeid i Vefsnaregionen 2014

Transkript

1 MON KFs arbeid i Vefsnaregionen 2014 Rapport

2 Rapport vedrørende bevarings- og reetableringsarbeid i Vefsnaregionen 2014, samt prosjekt Ressurs- og kompetansesenter for lokal forvaltning REETABLERING OG BEVARINGSARBEIDET I SMITTEREGION VEFSNA RAPPORT VEDRØRENDE TILTAK I VEFSNAREGIONEN GJENNOMFØRT AV MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP Innledning Reetableringsprosjektet etter bekjempelsesaksjonene mot Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen er nå ferdig med sitt andre år. Fylkesmannen i Nordland er tiltakshaver og Veterinærinstituttet har prosjektledelsen. Reetablering av laks: Utsett av rogn, yngel og smolt fra Bjerka, Krutåga og Leirfjord. Samt dokumentasjon av klekkesuksess, el-fiske og gytefisktellinger etc. Generelle oppgaver. Utsetting av rogn og annet fiskemateriale fra Genbankanlegget og støtteanleggene krever store resurser i forbindelse med pakking av rogn og yngel, nedgraving, utsett osv. Dette medfører bidrag fra lokale mannskaper og MON til følgende oppgaver: - Pakking av rogn og yngel ved Leirfjord, Krutåga og Bjerka - Kartlegging, samt planting av rogn og utsett av fiskemateriale - Vedlikehold og innkjøp av utstyr - Registrering av klekkesuksess - Gytefisktellinger - I samråd med elveansvarlige å engasjere mannskap - Utbetalinger av lønn og utlegg til lokalt engasjerte

3 Rognplanting i Halsan Arbeidet er gjennomført i henhold til plan. Generelt bar reetableringen preg av hell i forhold til vær og spesielt vannføring. Tørre, fine forhold under rognplanting, samt mye vann under utsetting av yngel fra båt. Samarbeidet mellom Bjerka, Leirfjordanlegget og MON har fungert godt. Svært lav dødelighet under håndtering, transport og utsetting bidro til et positivt inntrykk av arbeidet. Unntaket i så måte er rognplantingen i Vefsna. Tilgjengelig areal for rognplanting i hovedløpet av Vefsna er etter vår mening bare unntaksvis godt egnet for planting. I tillegg bidrar stor massetransport til at rognboksene ofte blir tette av sand. Vårt ønske er derfor å i større grad å sette ut startforingsklar yngel i hovedløpet av Vefsna. I Fusta var klekkesuksessen god (se tabell) men et relativt stort antall bokser forsvant i løpet av sommeren, uten at vi har en god forklaring på hvorfor. I de øvrige elvene (Halsan/Hestdal/Drevjo) var det også god klekkesuksess. Feilmargin i tabellen blir lagt inn av VI i årsrapport.

4 Startforingsklar yngel av laks Røye- og ørretyngel fra anlegget i Krutåga

5 Vefsna 2014 Område Plantede bokser # Rognkorn Høstede bokser Overlevelse til swim-up % ± SD Laksfors ,90 ± Risøra ± Ramnåga ,40 ± Eiteråga ,40 ± Sum ,90 ± Fusta 2014 Område Plantede bokser # Rognkorn Høstede bokser Overlevelse til swim-up % ± SD Jomfruremma ,80 ± 13,01 Årem-Kasperøra ,90 ± 10,65 Sum ,85 ± 7,12 Drevja 2014 Område Plantede bokser # Rognkorn Høstede bokser Overlevelse til swim-up % ± SD Langstraumen øvre ,60 ± Langstraumen nedre ± Sum ,60 ± halsan 2014 Område Plantede bokser # Rognkorn Høstede bokser Overlevelse til swim-up % ± SD Navarselva øvre ,30 ± Navarselva nedre ± Over vannet ,70 ± Halsanelva ,80 ± Sum ,27 ± Hestdalen 2014 Område Plantede bokser # Rognkorn Høstede bokser Overlevelse til swim-up % ± SD Forsmoforsen ,60 ± Øverjordsvannet-Bru ,30 ± Øverjordsvannet-Bekk ,50 ± Hestdalen øvre ,80 Hestdalen nedre ,80 Bunesenget ,50 ± Sum ,25 ± Oversikt rognplanting i Vefsnaregionen 2014

6 Yngelutsett i Fusta

7 Utsetting anadrom fisk fra Leirfjord klekkeri 2014 Dato Stamme Kar Utsettingssted antall Vekt kilo 07.mai Fusta laks 58/60 Moheim ,556 m muslinglarver 20/21.5 Sjøørret Fusta 50 Aspneset- Øvre Fusta ,116 Herringelva - Øvre Fusta 26.mai Smolt Fusta 49 Jomfruremma , mai Smolt Vefsna 45 Laksfors , mai Smolt Vefsna 46 Laksfors ,65 Smolt Vefsna 46 Laksfors ,178 Smolt Vefsna 45 Lakfors ,478 Smolt Vefsna 46 Laksfors , mai Smolt Vefsna 45 Laksfors ,796 Smolt Vefsna 46 Laksfors , mai Smolt Vefsna 46 Laksfors ,63 Smolt Vefsna 46 Ramnåga ,9 Smolt Vefsna 46 Ramnåga ,975 Smolt Vefsna 46 Laksfors ,676 Smolt Vefsna 46 Ramnåga ,885 Smolt Vefsna 46 Laksforsn ,614 Smolt Vefsna 46 Ramnåga ,764 Smolt Vefsna 46 Laksfors , mai Smolt Vefsna 47 Ramnåga ,79 Smolt Vefsna 47 Ramnåga ,367 Smolt Vefsna 47 Ramnåga ,708 Smolt Vefsna 47 Ramnåga , mai Smolt Vefsna 47 Laksfors ,325 Smolt Vefsna 48 Laksfors ,186 Smolt Vefsna 48 Laksfors , jun 1.år fustayngel 41 Årempølen-Moheim ,085 1.år fustayngel 41 Årempølen-Moheim ,95 1.år fustayngel 41 Peengøra- Årempølen ,86 1.år fustayngel 44 Peengøra- Årempølen ,06 1.år fustayngel 44 Steinkaret opp- og nedenfor , jun 1.år fustayngel 44 Jomfruremma ,816 1.år fustayngel 44 Jomfruemma motsatt ,917 1.år fustayngel 42 Jomfruremma- Hellarbekken ,932 1.år fustayngel 42 Drevjo, Langstraumen ,181 1.år fustayngel 42 Jomfruremma nedre , jul 0+ Vefsnayngel Forsjord- Eiterstrøm , Fustayngel Skaland ,4 0+ Dagsvik øvre bru/ nedre bru ,25 03.jul 0+ Halsan Hele elva ,2 0+ Hundåla Kulp v foss og nedover ,9 04.jul 2+ Sjøørret Fusta Øvre Fusta fra E6-bru- Bjørknes ,5 07.jul 2+ Sjøørret Fusta Øvre Fusta fra E6- bru- Bjørkne ,5 16.jul 0+ Fusta Vegset ,8 26.aug 0+ Halsan/Hestdal Hele elvene Sum ,658

8 Fangst av voksenlaks i regionen. Det er aktuelt å samle inn laks for dokumentasjon til reetableringsprosjektet i alle elver i regionen. Dette arbeidet kan samkjøres med arbeidet som omfatter oppslipp av sjøørret i regionen. Dette medfører bidrag fra lokale mannskaper til følgende oppgaver: - Etablere lokal (bur/ruser) oppbevaring for inntil 50 fisk - Fangst og merking av laks og eventuelt sjøørret - Registrering og prøvetaking - Tilsyn med lokal oppbevaring - Demontering og opprydding Arbeidet er gjennomført i henhold til plan. Arbeidet med innsamling av laks for dokumentasjon til reetableringsprosjektet ble gjort delvis i kombinasjon med sjøørretopptak, og delvis i samarbeid med lokale fiskere. Det ble samlet inn 30 smålaks fra Vefsna, samt 10 fra henholdsvis Fusta og Drevjo. Opprinnelig var planen å avlive eventuell mellomlaks, men dette ble endret på grunn av mengden. All mellomlaks som ikke var fettfinneklipt ble etterhvert derfor gjenutsatt. Stangfisket ble også utvidet for å forsøke å ta ut uønsket oppdrettslaks. Samtlige fisker som ble fanget enten i trapp eller på stang ble registrert og tatt skjellprøve av. Data fra dette fisket er sammenstilt i neste tabell. Fiskebevaring: Fangst av anadrom stamfisk nedenfor trappene for stryking eller for å flytte gytemoden sjøørret over dagens avstengte laksetrapper Kjønnsmodne individer fra alle tilgjengelige årsklasser sjøørret fanges inn og transporteres forbi stengte laksetrapper for å etablere en bestand i disse områdene av vassdragene. Formålet er å opprettholde minst 3 sterke årsklasser av sjøørret i disse områdene fram til friskmelding av vassdragene, og at disse årsklassene representerer så mye som mulig av den totale genetiske variasjonen i disse bestandene. Dette gjøres også for å opprettholde en sikringsbestand av sjøørret i områdene ovenfor vandringshinder i tilfelle en evt re-smitte. Årlig omfang av oppflytting av sjørøye og sjøørret i vassdraga frem til friskmelding er beskrevet i bevaring og reetableringsplanen. MON blir lokalt ansvarlig for å gjennomføre følgende oppgaver på fire lokaliteter, etter gitte prosedyrer: - Gjennomgang av prosedyrer og opplæring - Forberedelse med innkjøp og gjennomgang av utstyr - Generell regnskaps og bilagsoversikt - Utbetalinger av lønn og utlegg til lokalt engasjerte - Etablere vanninntak og oppbevaringskar - Innfanging og sortering av fiskemateriale (trapp, not eller annet) - Merking og registrering - Prøvetaking, innsendelse og koordinere genetisk testing av usikre individer - Saltbehandling - Oppbevaring og røkting

9 - Vakthold og vedlikehold - Transport og utsetting av fisk - Oppfølging av utsatt materiale (gytefisktellinger/telemetripeilinger) - Demontering og opprydding Bilde fra fangsthuset på Laksfors Arbeidet er gjennomført i henhold til plan Arbeidet i trappene i Fusta, Vefsna og Drevjo ble forberedt i juni, og trappene åpnet i begynnelsen av august. Arbeidet ble for en stor del preget av overraskende store mengder laks i trappene. Se for øvrig «Fangst av voksenlaks i regionen» For øvrig økte mengden av sjøørret i trappene sammenlignet med 2013-sesongen i alle elvene. Dette omfattet både mengden umoden og moden fisk. I Fusta ble det også samlet inn sjøørret for eventuell stryking og innlegging på anlegget i Leirfjord. Denne ble bestemt gjenutsatt i forbindelse med bevaringsarbeidet i Rana- regionen. Oversikt over fangst av anadrom fisk i fisketrappene + stangfiske. Antall hybrid/ oppdrett vil bli endelig bekreftet etter analyse fra Veterinærinstituttet.

10 Avlivet oppdrettslaks fra trappa i Fusta Bevaringsarbeid i innsjøer: Oppfølging og avslutning av det arbeidet som er gjennomført i 2011, 2012 og 2013 med tanke på musling og stasjonær fisk. - Flytting av elvemusling tilbake til lokalitet i Fusta - Gjennomføre og organisere utsett av yngel i Innsjøene Fra fiskeutsetting på Fustvatnet

11 Arbeidet er gjennomført i henhold til plan. Muslingen ble flyttet tilbake til Fusta på våren. Utsettene av yngel i innsjøene ble gjennomført i samarbeid med Statkraft Bjerka og Krutåga. Bil med transportkar ble parkert ved egnet sted ved innsjøene. Fisken ble deretter fordelt ut i innsjøene ved hjelp av båter med transportkar. Arbeidet gikk for en stor del problemfritt, høy vannstand i innsjøene bidro til at man kunne komme til med båt på egnede habitater. I egnede bekker hvor det ikke var mulig å komme til med båt, ble fisken spredd ut med transportsekker. Dato Art Årsklasse Stamme Antall Vekt (kg) Snittvekt (g) Utsettingssted Røye 2012 Ømmervatn ,72 4,9 Ømmervatn øvre Røye 2012 Mjåvatnet ,97 7,1 Rundt hele bredden Røye 2012 Fustvatn ,856 5,2 Aspneset- Storsmedseng Røye 2012 Ømmervatn 748 3,696 4,9 Ømmervatn nedre Røye 2012 Mjåvatnet 374 2,638 7,1 Rundt hele bredden Røye 2012 Fustvatn ,538 5,1 Storsmedseng- Herringelva Røye 2011 Fustvatn 150 7,495 49,9 Storsmedseng- Herringelva Røye 2011 Ømmervatn 92 3,754 40,8 Ømmervatn nedre Sum Røye , Ørret 2012 Fustvatn ,66 3 Aspneset- Storsmedseng Ørret 2012 Ømmervatn ,65 3,5 Ømmervatn øvre Ørret 2012 Mjåvatnet ,58 4,5 Rundt hele bredden Ørret 2012 Herringelva ,82 3 Munning - sving ovenfor Straumsenget Ørret 2012 Fustvatn ,144 3,1 Storsmedseng- Herringelva Ørret 2012 Ømmervatn ,483 3,4 Ømmervatn nedre Ørret 2011 Mjåvatnet ,547 16,4 Rundt hele bredden Ørret 2012 Hattelva ,679 2,9 E6- bru og nedover til munning Sum Ørret ,563 Flytting av fisk forbi fiskesperre i Leirelva: Det er etablert langtidssperre i nedre del av Leirelvvassdraget i Leirfjord. For å ivareta bestandene av sjørøye og sjøørret må disse aktivt flyttes over sperra til gyteområdene på oversiden. Dette medfører bidrag fra lokale mannskaper til følgende oppgaver: - Gjennomgang av prosedyrer og opplæring - Forberedelse med innkjøp og gjennomgang av utstyr - Daglig tilsyn av sperre med fangstinnretning i tre måneder - Merking og registrering av all fisk som går opp - Uttak og prøvetaking av et utvalg fisk til overvåking og evaluering - Saltbehandling og oppflytting av sikker sjørøye og sjøørret - Avliving og destruering av all laks - Vakthold og vedlikehold Arbeidet er gjennomført i henhold til plan. Arbeidet i Leirelva har etter hvert kommet inn i gode og effektive rutiner. Kontinuitet i bemanningen fører til dette. Oppgangen av fisk var i 2014 derimot ganske laber; 153 sjøørret, 258 sjørøye og 9 laks. Oppgangen av sjøørret holder fjorårsnivået, mens oppgangen av

12 sjørøye ble mer enn halvert. Svært lav vannstand gjennom store deler av sommeren kan nok være en viktig årsak til dette. TILLEGG: Arbeid gjennomført med annen finansieringskilde enn tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland 2014: Trapper: Det ble i 2014 ikke bevilget penger til vedlikehold av fisketrappene gjennom det ordinære budsjettet. Da det gjensto midler fra 2013, ble det likevel åpnet fra Miljødirektoratets side at deler av disse pengene kunne brukes til nødvendig vedlikehold. Tiltakene som ble gjennomført er som følger: Vefsna: - Støpning av to terskler som var rast sammen - Ny syrefast rist inn til huset - Rensking av trapp for stein - Reparasjon av damluke - Tetting av sprekker i berg MON søkte for øvrig Mdir om midler til videre opprusting av trappa i Laksfors. Denne søknaden ble trukket da trappa ved nærmere øyensyn er i atskillig dårligere stand enn fryktet. Isgang og flom har ført til at store deler av berget som trappa er sprengt ned i, er oppsprukket og delvis løsnet. Det er derfor ønskelig med en totalvurdering av tilstanden i trappa. Bilde fra berget ved trappa på Laksfors

13 Miljødirektoratet har for øvrig innvilget tilskudd på kr til restaurering av trapp og etablering av fisketeller i Forsjordfossen. Arbeidet påbegynnes i 2015 Drevjo: - Montering av aluminiumsrist øverst i trappa som ekstra sikring - Nytt overhoppsvern etter flom - Oppretting av kar etter flom Fusta: Trappa i Fusta har sannsynligvis vært utsatt for hærverk før sesongen. Bruene var flyttet på, og noen av vannrørene var slengt ut i fossen og ødelagt. Skadene ble utbedret. Leirelva: Leirelva fikk store flomskader i Sperra hadde et lite hull fra før, som ble atskillig større etter flommen. Reparasjonene på sperra ble dekket direkte gjennom Mdir. Flommen gravde også kraftig ut nedenfor sperra, slik at elva delvis tok et nytt løp. Massen rundt trappa var også vasket vekk. Det ble innleid gravemaskin for å rette opp dette.. Fra sperra i Leirelva før tetting Anlegget på Alcoa: Oppbevaringsanlegget for laks på Alcoa ble våren 2014 avviklet. Kar, rør og annet utstyr ble transportert til lageret på Båthølen. Området på Alcoa ble planert og satt tilbake i opprinnelig stand. To av karene ble senere flyttet til Rana for å brukes til bevaringsarbeid. Overvåking innsjøer Fustavassdraget MON har i 2014 bistått Veterinærinstituttet med innsamling av ørret, røye og stingsild i innsjøene i Fustavassdraget inkludert Luktvatnet. Formålet med prosjektet er primært å overvåke parasittutviklingen i innsjøene etter rotenonaksjonene. Sammendrag av årets fangst: Luktvatn: - Stingsild: 59 - Ørret: 81 - Røye 153 Ømmervatn: - Stingsild: 39 - Ørret: 34

14 - Røye: 3 Fustvatn: - Stingsild: 10 - Ørret:32 - Røye: 5 Data fra dette fisket vil bli tilgjengelig etter gjennomgang av Veterinærinstituttet i Oslo. Bevaring, utredning og behandling Ranaregionen MON ble i en tidlig fase involvert i undersøkelser mht utbredelse av g. salaris i Ranaregionen. Arbeidet omfattet elfiske i utvalgte elver, prøvefiske i Langvatnet og Ranaelva, samt koordinering og gjennomføring av bevaringsarbeid for sjøørret Gjenstående oppgaver etter rotenonaksjon MON har bistått Veterinærinstituttet med følgende oppgaver etter rotenonaksjonen i Vefsnaregionen; - Gjennomføring av organisering og avhending av utstyr - Opprydding og isåing på Nævervei, Ømmervatn - Opptak av flåtefortøyninger på Fustvatnet og Ømmervatn Driftspersonell ved settefiskanlegget i Leirfjord MON har hatt ansvaret med oppfølging og utbetaling av lønninger til de ansatte i Prosjekt Nasjonalt kompetansesenter for lokal forvaltning, kultivering og salg av innlandsfiske. Oppstart Prosjektmålene står fortsatt fast, og prosjektet jobber mot disse. 1. Etablere Nasjonalt kompetansesenter for lokal forvaltning og kultivering av anadrome og andre innlandsfiskearter. Kommentar: Beregninger viser et godt økonomisk grunnlag for et kompetansesenter basert på at Kompetansesenteret overtar forvaltnings- og reetableringsoppgaver som i dag utføres av MON. I tillegg vil Kompetansesenteret være et godt utgangspunkt for andre prosjekter og oppgaver. 2. Etablere en felles organisatorisk overbygning med representasjon fra kommuner, grunneiere, rettighetshavere og regulanter. Kommentar: En slik overbygning ligner på det VefsnLaks representerer i dag. Etter vår mening vil en videreføring av VefsnLaks inn i et nytt Kompetansesenter være gunstig, samt at det eventuelt kan komme til noen nye eiere (Drevja m.fl.). Hver av elvene skal i fremtiden være organisert i egne elveeierlag. 3. Etablere en felles salgs og markedsføringsorganisasjon for sportsfiske i Vefsna regionen. Kommentar: Dette arbeidet er påstartet med at bookingløsning er innkjøpt. Arbeidet gjøres i nært samarbeid med Regionalparken (Grane, Vefsn og Hattfjelldal) og markedsføring og salg skal og inneholde andre tilbud og aktiviteter enn kun fiske. Et av forslagene er at det etableres et salgsselskap som datterselskap av Kompetansesenteret. er startet og ligger ute på nett.

15 4. Gjennom punkt 1, 2 og 3 etablere Vefsna -regionen som en internasjonal sportsfiskedestinasjon. Kommentar: Måloppnåelse her innbefatter at grunnlaget med god forvaltning, god produksjon i elvene, god organisering og et fungerende markeds- og selskap er tilstede. Alle berørte parter er enig i Vefsnregionen sitt internasjonale potensial som fiskereisemål. 5. Gjennom den kompetanse som er etablert og som blir videreutviklet være en ressurs i arbeidet med Driftsplan Fase 2 for Vefsnavassdraget, samt for andre regioner. Kommentar: Det haster at dette arbeidet blir påstartet. Driftsplan fase 2 skal bygge på arbeidet som er gjort i Driftsplan fase 1, men vil være mer omfattende. Det er rettighetshaverne som har det juridiske ansvaret for denne prosessen og det er ikke per i dag avklart hvem som skal gjøre arbeidet. 6. Samordne virksomheten for å dekke spisskompetansebehov til Forvaltningsknutepunkt i Grane, og en evt. Vefsna Regionalpark. Kommentar: Prosjektet har i dag et veldig godt samarbeidet med Vefsna Regionalpark og alt arbeidet som gjøres er tilpasset en fremtidig parkstruktur med basis i kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Tillegg: Prosjektet er og engasjert i prosessen med bedre og sikrere adkomst til de viktigste fiskeplassene i vassdragene. Her er det spesielt Vefsna som har utfordringer knyttet til jernbane. Vi har i samarbeid med Jernbaneverket utformet en prioriteringsliste som er gjennomførbar til Prosjektet er med i Bedriftsnettverket Vefsna (8 utvalgte reiselivsbedrifter i regionen). For et fremtidig salgsselskap er dette et viktig samarbeid. I samarbeid med Regionalparken og Helgeland Friluftsråd er prosjektet engasjert i at det blir en felles skiltmal i regionen.