Fisketips og fisketriks

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fisketips og fisketriks"

Transkript

1 Fisketips og fisketriks Det er fint å fiske sammen med barna være utendørs og fange sin egen mat. Når du tar med barna for å fiske, bør du velge steder som har mange og små fisker. Småsei utfor bryggekanten i saltvann eller småaure, abbor og mort i ferskvann biter mye og ofte og er sikre vinnere. Barn er ikke så opptatt av at fisken skal være så stor eller spiselig, men at den biter! Så får man leve med at det blir mye filetering eller mye bein i middagen. Ulike arter lever på ulike steder. Det er klart at dersom du ønsker å fiske en torsk midt på dagen, bør du ikke stå på et svaberg, kaste ut og sveive inn så raskt du kan. Torsken lever nemlig helst på bunnen, og for å fange den må du fiske like over eller langs bunnen. Også hvis du ønsker å fiske steinbit eller flyndre, trenger du tålmodighet. Makrellen, derimot, svømmer nær overflaten og vil kunne bite på en sluk som blir dratt raskt inn. Som du skjønner, er det lurt å lære seg litt om fiskene, dersom du vil fiske etter bestemte fiskeslag. Finn ut hvor de lever og hva de spiser. I denne boken kan du lese om at steinbiten går på grunnere vann om våren, og at den gjerne oppholder seg i passe strømfylte områder, som ved holmer i havet og ved foten av bratte fjellvegger i strømfylte sund. Da bør du fiske etter den der. I kapitlet om flyndrer kan du lese om hvordan du mer enn dobler sjansene dine for flyndrefangst dersom du fisker med to åtekroker i stedet for én. Du vil sjelden få en rognkjeks på sluk, siden den stort sett spiser plank- 13

2 I dag er fisket så effektivt og lønnsomt at det må reguleres for at vi ikke skal fiske opp alt. For å unngå overfiske holder havforskerne bestandene under oppsyn, og vi er avhengige av at myndighetene bestemmer fangststørrelsen basert på forskernes råd. Samtidig vedtar man internasjonale avtaler når det er nødvendig med fredning av fiskestammer. Ferskvannsfisk og saltvannsfisk Livet oppstod høyst sannsynlig i havet, som er 4 milliarder år gammelt. Havet er fullt av merkverdig liv fordi livet her har hatt lang tid til å utvikle seg i ulike retninger. De første organismene vi kan kalle fisker, svømte rundt i det samme havet som dagens fisker, men for ca. 500 millioner år siden. I ferskvann er det helt annerledes. Gjennomsnittlig levetid for en innsjø er år, en svært kort tid sammenlignet med havet. Det finnes noen få gamle innsjøer i verden. Malawisjøen og Tanganyikasjøen i Afrika er henholdsvis nærmere 2 og 12 millioner år gamle. Her har fiskene utviklet seg over lang tid. De aller fleste artene er derfor endemiske (lever kun der), og har mange forskjellige farger og strategier. I motsetning til de fleste dykk i ferskvann, er dykk i disse innsjøene nesten like spektakulære som dykk i havet. 15

3 Torsk Gadus morhua Alternative navn: Tre finner på ryggen (egentlig en tredelt ryggfinne), skjeggtråd, et prikkete ryggmønster og en brunlig fargeprakt, fra lys til mørk og rødlig. Maks: 200 cm, 96 kg Norgesrekord: 41,0, 11 kg, Olderfjord, 2010 Minstemål: 44 cm nord for 62 N (Selje og Kråkenes). 40 cm sør for 62 N. Kystnært, i fjorder og langt til havs. Holder seg oftest nær bunnen, m. Ulike bestander med ulikt levesett. Noen vandrer over store avstander langt til havs (skrei), mens andre er mer stasjonære (kysttorsk). Utbredt på begge sider av det nordlige Atlanterhav. Vanlig fisk langs Norskekysten. Flere bestander har vært faretruende svake, delvis på grunn av overfiske, delvis på grunn av sammenbrudd i næringsgrunnlaget til torsk gjennom overfiske av andre arter, og kanskje på grunn av klimaendringer. Noen årsklasser har levd av sine arts frender. Bestanden av skrei har heldigvis tatt seg opp de siste årene. For kysttorsken er situasjonen dessverre uendret siden 2006, da den på rødlisten ble betegnet som «sterkt truet» nord for Stad. Men det er håp: En første gangsgytende torsk kan gyte inntil 15 millioner egg, så med regulert fiske, og hvis ungene finner nok mat, kan bestanden ta seg opp igjen. Skrei, kysttorsk, nordsjøtorsk, taretorsk, rødtorsk, gedd, loddetorsk Atlantic cod torskefisk Saltvannsfisker 29

4 Hvitting Merlangius merlangus Hvitting har overbitt, sei og lyr som den oftest forveksles med, har underbitt. Den har en mørk flekk på siden. Hyse, som også har overbitt, har en tydeligere mørk flekk på siden, er gråere i fargen, og har en annen hodefasong. Hvittingens hode bærer også tydelig preg av at den er er en rovfisk: Spiss snute og stor munn med forholdsvis lange tenner. Maks: 70 cm, 3,115 kg Norgesrekord: 3,115 kg, Romsdalsfjorden, 1997 Minstemål: 23 cm Bunnært langs kysten, ofte over mudder. Ned mot 200 m. Utbredt i Nordøst-Atlanteren, nordover fra Middelhavet. Vanlig Alternative navn: Villing, bleik, bleike, blege Whiting Havets kylling Det står mange delikatesser på menyen til hvitting: Reker, krabber, blekksprut og mye forskjellig fisk. Dette setter smak på hvittingens hvite kjøtt, og det er ikke så rart at mange liker smaken. Den kalles «havets kylling» langt sørover i Europa, men kjøttet er lite holdbart. Fisken bør renses raskt, holdes kjølig og smaker bedre jo ferskere den er. Dette kan godt være fisken som biter på kroken ved fergekaia. Da bør du vurdere å stå over noen ferger til fordel for et måltid grillet hvitting i strandsonen, gjerne bakt i folie. torskefisk Saltvannsfisker 35

5 Laks Salmo salar Laks har en smekker fremtoning, og er mer langstrakt enn sjøørret. Den har i motsetning til sjøørret få, om noen, mørke flekker under sidelinjen. Øyet når heller ikke forbi kjevens bakkant. Halefinnen er tydelig utskåret, og haleroten har en form som gjør den lettere å gripe tak i. Rømt oppdrettslaks er mer kompakt i formen, og har ofte slitt halefinne etter oppholdet i merdene. Laks i sjøen er som oftest blanke, men like etter gytevandringene opp elvene kan laksen ha rester av sin mørke gytedrakt. (Se også laks i ferskvannsdelen s ) Maks: 150 cm, 47 kg Norgesrekord: 32,5 kg, Tana, Ulf-Arne J. Nilsen har norges - rekorden for laks tatt på flue, i Altaelva, Vekt 26,69 kg. Minstemål: cm (sjøen) Laks lever store deler av livet i havet, men gyter og vokser opp i elver. Langs kysten jakter den ofte nær overflaten. I havet lever den av krepsdyr som krill, reker og tanglopper, og fisk som lodde, pir (liten makrell), laksesild, laksetobis, småtorsk og lysprikkfisk. Situasjonen for villaksen er alvorlig i områder med lakseoppdrett, der det er mye lakselus og rømt oppdrettslaks. Det er påvist store genetiske endringer i flere villaksebestander som følge av rømt oppdrettslaks, noe som representerer en trussel mot villaksens genetiske mangfold. Rømt oppdrettslaks er derfor på norsk svarteliste (en oversikt over fremmede arter i Norge). Betydelig færre villaks kommer LAKSEFISKER Saltvannsfisker 83

6 Sjøørret Salmo trutta Alternative navn: Sjøørret har en mer kompakt fasong enn laks. Øynene sitter lenger fremme, slik at kjeven når forbi øyet. Den har dessuten mange mørke flekker også under sidelinjen, og flekkene er tydeligere og rundere i formen. Sjørøya har lyse flekker. (Se for øvrig ørret i ferskvannsdelen s ) Maks: 140 cm, 50 kg Norgesrekord: Ørret: 15,3 kg, Mjøsa, 1981 Sjøørret: 13,2 kg, Skibotnelva, 1975 Flue: 10,6 kg, Randselva, 2001 Minstemål: cm (sjøen) Trives best i forholdsvis friskt, kaldt vann. Sjøørret vokser opp i sjøen, kystnært, og gyter i elver, nesten utelukkende på grus- og steinbunn. Bestanden av innlandsørret var på retur på grunn av sur nedbør, men reduserte utslipp og kalking av vann har snudd trenden. Vanlig i mange vann og vassdrag bortsett fra i Østfold. Ørret, aure Trout Sportsfiske etter sjøørret Sjøørret er en kraftig fisk med fightervilje, men den er en sjelden fisk å få på kroken. I sjøen fisker man ofte ørret på skjesluker, spinnere og synkefluer. Sluker som beveger seg raskt, er kjent for å trigge jaktinstinktet. Sjøørreten foretar ikke like store vandringer som laksen, men oppholder seg gjerne langs kysten, i strømfylte sund, i fjorder, i nærheten av elvemunninger og LAKSEFISKER Saltvannsfisker 85

7 Regnbueørret Oncorhynchus mykiss Alternativt navn: Fiolettrosa bånd langs siden og prikker på halefinnen. Rømt oppdrettsfisk har ofte frynsete og slitt halefinne. Maks: 120 cm, 25 kg Norgesrekord: 11,495 kg, Sognefjorden, 1998 Kystnær, vanligst i nærheten av oppdrettsanlegg. Naturlig kun utbredt langs den nordlige Stillehavskysten. Introdusert art fra nordlige deler av Stillehavet. Den er svartelistet og er på den internasjonale listen over de 100 verste invaderende artene (IUCN, Verdens naturvernunion). Regnbueørret langs Norskekysten er derfor rømt oppdrettsfisk, eller oppdrettsfiskens etterkommere. Oppdrettsørret Rainbow trout Rømt regnbueørret Regnbueørret finnes ikke naturlig langs Norskekysten. All regnbueørret som fiskes langs kysten, er derfor rømt oppdrettsfisk. Regnbueørret utgjør 7 % av norsk laksefiskoppdrett. Den er vanligst å få på kroken i nærheten av oppdrettsanlegg. Mange fiskeslag spiser smulene fra fatet til oppdrettsfiskene, og det kan være fristende å fiske i nærheten. Men av sikkerhetsgrunner er det forbudt å fiske nærmere enn 100 meter fra et oppdrettsanlegg, og man skal alltid holde seg mer enn 20 meter unna anlegget og kjøre forsiktig. LAKSEFISKER Saltvannsfisker 87

8 Varer Alle varene (Scophthalmidae) er venstrevendte flatfisker, og alle flatfisker er «sure». Hvis du derfor legger en var fremfor deg slik at den blir sur, henvender den sure munnen seg mot venstre. Hvis du har fanget en venstrevendt flatfisk, er det mest sannsynlig en var, eventuelt et «skeivvendt» individ av skrubbe eller rødspette. Piggvar Psetta maxima Rund og kraftig. Oversiden er knudrete av beinknuter og pigger. Huden mellom piggene mangler skjell, og er derfor glatt og sleip. Maks: 100 cm, 25 kg Norgesrekord: 13,2 kg, Svelvik, 1978 Minstemål: 30 cm Sandbunn eller blandingsbunn. Fra fjæra til ca. 70 m, de VARER Saltvannsfisker 199

9 Revehai Alopias vulpinus Har en påfallende lang øvre halefinneflik. Den kan utgjøre halve kroppslengden og gjør at arten ikke kan forveksles med andre arter. Maks: 760 cm, 348 kg Forekommer hovedsakelig i åpent hav ned mot 200 m, sjelden dypere. Subtropisk og kosmopolitisk (67 N 58 S). Spiser småfisk og blekksprut og jakter gjerne i grupper. Kan bruke den lange finnen til å svimeslå byttet. Sjelden gjest i Nordsjøen og langs sørlige deler av Norskekysten. Oppført som sårbar på internasjonal rødliste. Thresher STORE HAIER Saltvannsfisker 241

10 Blåhai Prionace glauca Alternativt navn: Slank som gråhaien, men har meget lange brystfinner og mangler «hull» bak øynene. Maks: 400 cm, 205,9 kg For det meste på åpent hav, temperatur mellom 7 og 21 C, m. Globalt. Nokså sjelden gjest hos oss. Status som nær truet på internasjonal rødliste. Menneskeeterhai Blueshark Blå menneskeeterhai Blåhaien er mindre farlig enn navnet «menneskeeterhai» skulle tilsi. Det er ingen kjente tilfeller av at blåhai har spist et menneske. Den spiser for det meste stimfisk, men kan oppføre seg vilt når den tar slo som kastes over bord fra fiskebåter. Tennene er sylskarpe, og man må derfor alltid håndtere slike haier med forsiktighet. VISSTE DU AT? Det er lett å skade seg på haihud. Hai har ikke vanlige skjell, men hud dekket av tenner, hudtenner. Hudtennene er små og skarpe og består av tannben med emalje. Tann fra blåhai STORE HAIER Saltvannsfisker 243

11 Breiflabb Man skal lete lenge etter styggere utseende enn breiflabbfisk. De minner om forvokste ulker og kalles da også marulker. Breiflabbene er ikke i slekt med ulker og er så spesielle at de har fått sin egen orden (Lophiiformes). Breiflabb Lophius piscatorius Alternative navn: Hos breiflabb utgjør hodet mesteparten av kroppen. Kroppen er nokså flattrykt og «slapp» med en enormt bred kjeft. Fargen er ofte preget av bunnen den lever på. På hodet har den en liten finne som fungerer som en fiskestang. Maks: 200 cm, 58 kg Norgesrekord: 57,5 kg, Fuglsetfjorden, 1996 Minstemål: 60 cm (garnfiske) På bunnen m. Gyter på dypt vann om våren. Eggene henger fast i lange, fiolette slimbånd som kan være opptil 10 m lange og cm brede. Utbredt i Nordøst- Atlanteren. Vanlig Marulk, marulke, sjødjevel, kotelettfisk, havtaske, storkjeftkonge Angler 138 Saltvannsfisker BREIFLABB

12 Ørret Salmo trutta Alternative navn: En laksefisk som har flekker både over og under sidelinjen. Det finnes flere varianter i størrelse og farge. Det er særlig sjøørret som lett kan forveksles med laks. Sjøørret har flere flekker under sidelinjen enn laks og er mer lubben. Hos voksen ørret når kjeven lenger bak enn hos laksen, det vil si forbi øynene. Ung sjøørret har mindre og spissere brystfinner enn den unge laksen, og kroppen er mer sammentrykt fra siden. Ligner sjøørret (s. 85) Maks: 140 cm, 50 kg Norgesrekord: Ørret: 15,3 kg, Mjøsa, 1981 Sjøørret: 13,2 kg, Skibotnelva, 1975 Med flue: 10,6 kg, Randselva, 2001 Minstemål: cm (i sjøen) Ørreten trives best i forholdsvis friskt, kaldt vann. Den vokser opp i sjøen, kystnært, og gyter i elver, nesten utelukkende på grus- og steinbunn. Bestanden av innlandsørret gikk ned en periode på grunn av sur nedbør, men nedgang i utslipp og kalking av vann har snudd trenden. Vanlig i mange vann og vassdrag bortsett fra i Østfold Aure, bekkørret, fjellørret, storørret, sjøørret. Kjært barn har mange navn. Ørretbestander er tilpasset ulike miljøer som gjør at vi også kan skille mellom dem. Trout LAKSefisk FERSKvannsfisker 301

13 Pukkellaks Oncorhynchus gorbuscha Alternativt navn: Hannene har tydelig pukkel på ryggen. Gattfinnens basis er lengre enn finnens høyde. Maks: 76 cm, 6,8 kg Norgesrekord: 3,973 kg, Tømmerelv, 1991 Pukkellaksen lever bare i to år. Den lever mesteparten av sitt liv i havet, men gyter i elver og dør kort tid etter gyting. Hos oss er det påvist gyting øst i Finnmark, men de fleste pukkellaksene hos oss fanges i sjøen og er tilfeldige gjester langs kysten. Vurdert som høyrisikoart på norsk svarteliste fordi den er potensielt skadelig for naturlige miljøer, blant annet som bærer av sykdommer og parasitter. Fra til 1970-tallet satte Sovjetunionen ut enorme mengder pukkellaks i elver som munner ut i Kvitsjøen og ved Murmansk. Dette førte til store forekomster i Tana omkring 1960, og til etablering av en bestand tilknyttet Østersjøen. Det er registrert gytende bestander av pukkellaks i Norge, og det er fare for at bestanden kan ta seg opp. Russelaks Pink salmon LAKSefisk FERSKvannsfisker 309

14 Sik Coregonus lavaretus Alternative navn: Blank med store skjell, forholdsvis liten munn og en liten fettfinne bak ryggfinnen. Maks: 73 cm, 10 kg Norgesrekord: 4,15 kg, Femundselva, 1968 Ulike populasjoner har ulike særpreg. Noen sik holder til ved bunnen, andre lever av krepsdyr i vannmassene. Større sik tar gjerne fiskeyngel. Den gyter vanligvis på grunt vann, og kalles da «grunnsik». Sik er en østlig innvandrer til Norge, særlig kjent fra innsjøer på Østlandet og i Finnmark. Sik forekommer også i brakt vann ved utløpet av Glomma og Neidenelva i Finnmark, og den er utbredt i store deler av Østersjøen. Velkjent og vanlig i østlige og nordøstlige deler av landet. Spredt til flere steder, blant annet Jæren. Oppført som sårbar (VU, Vulnerable) på den internasjonale rødlisten. Grunnsik, strømsik, dypsik, siksild, skadd European whitefish Flere siktyper Vi har kun én sikart i Norge, Coregonus lavaretus, men flere bestander som oppfører seg forskjellig og kan se nokså ulike ut. Det er helst yrkesfiskere som skjelner mellom dem. Småsik i Krøderen og siksild i Isteren er småsik som lever av ørsmå dyr i vannmassene. Storsik spiser ofte bunndyr eller småfisk. Grunnsik gyter på grunt vann langs land, strømsik gyter i elv og dypsik gyter på dypet. LAKSefisk FERSKvannsfisker 311

15 Rødgjellet solabbor Lepomis gibbosus Alternative navn: Denne vesle, innførte fisken er mer fargesprakende enn de andre ferskvannsfiskene i Norge. Den mørke flekken på gjellelokket, med en rødlig prikk, er karakteristisk. Den er for liten og piggete til å være matfisk. I USA, hvor arten hører naturlig hjemme, regnes den som en plagsom fangst fordi den biter på en krok med mark nesten før man har slått seg til ro med fiskestanga. Maks: 40 cm, 0,63 kg Norgesrekord: 80 g Hører naturlig hjemme i USA og er benyttet som akvariefisk. Den trives best i små, varme dammer og finnes i Norge kun i Asker-området, hvor den sannsynligvis er sluppet ut fra et akvarium. Den spiser det meste, gjerne fra naturlig hjemmehørende fiskers matfat, og kan presse bort stedegne arter der den kommer. Svartelistet. Flere land har rapportert negativ påvirkning i ferskvann hvor rødgjellet solabbor er satt ut. Solabbor, lakseabbor Pumpkinseed Farlige akvariefisker De første observasjonene av rødgjellet solabbor i Norge ble gjort i 2004, i Eine dammen, Asker. Man antar at de kom fra utslipp fra et akvarium. Fisken finnes naturlig kun i Nord-Amerika. Den kan virke liten og harmløs, men øyet kan bedra. Enhver fiskeart har en viss innflytelse på miljøet i van Nye arter De siste 20 årene er det blitt innført tre nye ferskvannsarter som reproduserer hos oss. Det er sandkryper, regnlaue og rødgjellet solabbor. ABBOR OG ANDRE PIGGFINNEFISKER FERSKvannsfisker 325

16 Gjedde Esox lucius Den særegne, langstrakte fiskekroppen med den flate snuten, uhyggelige kjeften og kamuflasjefargede drakten kan vanskelig forveksles med andre fiskearter i Norge. Det er ikke registrert hanngjedder i Norge over 3,5 kg. Hunngjedder kan derimot bli over 18 kg. Maks: 150 cm, 35 kg Norgesrekord: 18,627 kg, Mjøsa, 2011 Naturlig i vegetasjonen på forholdsvis grunt vann. Er etter vintergytende sik og sammen med abbor blant artene som gyter i forholdsvis kaldt vann tidlig på året, fra april måned. Kan ta byttedyr på inntil 30 % av egen vekt. Østlig innvandrer. Naturlig utbredt i østlige deler av landet, men spredt av mennesker. Gjedda har ofte et fast tilholdssted hvor den venter på byttet, og den lever det meste av livet alene. Svært vanlig i mange vann og elver, særlig på Østlandet og i Finnmark. Svartelistet som følge av at spredning kan ødelegge for andre, naturlige arter. Danske embetsmenn var glad i gjedde og flyttet under dansketiden fisken utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, blant annet til enkelte vann på Vestlandet. Det har også blitt satt ut gjedde i ørretvann som hevnakt mot eieren av vannet, for å ødelegge ørretbestanden. Northern pike ABBOR OG ANDRE PIGGFINNEFISKER FERSKvannsfisker 327

17 Brasme Abramis brama Alternativt navn: En høy karpefisk. Små individer er blanke og ligner på flire, mens eldre individer er olivenbrune, lyse eller mørke. Brasmen skjelnes fra flire ved at øyet virker mindre hos brasme, og ved at det sitter lenger fra snuten. Øyets diameter er mindre enn snutelengden. Brasme har også mer enn 50 skjell langs sidelinjen, og en munn som tydeligere kan trekkes ut for å fange bytte. Maks: 82 cm, 8 9 kg Norgesrekord: 5,526 kg, Juveren, 2003 Lever i innsjøer og rolige elver. Det sies at man kan høre smattelyder fra den langs land i stille sommernetter. Brasme er blant de artene som klarer seg best i gjørmeholdig vann med dårlig sikt. Gyter blant vegetasjon. Holder seg på grunt vann om sommeren og dypere om vinteren. Brasmens favorittmat er fjærmygglarver, små krepsdyr, snegler og skjell. Store fisker tar gjerne også småfisk. Den er ekspert på å overleve og kan filtrere vannet hvis det er lite mat å finne. Den tåler også å oppholde seg forholdsvis lenge på land. Utbredt i tempererte deler av Eurasia. Regnes blant de vanligste karpefiskene i utbredelsesområdet. I Norge forekommer den kun på Østlandet, mellom Larvik, Halden og Mjøsa, men er vanlig i mange større vann og innsjøer i dette området. Dolokk Freshwater bream karpefisk FERSKvannsfisker 341

18 Karpe Cyprinus carpio Alternative navn: Karpene skilles fra andre karpefisker ved å ha skjeggtråder i munnviken og en lang ryggfinne. Det finnes mange varianter av arten i hagedammer: hvite, røde, oransje, gullfargede, flekkete, noen uten skjell og noen med svære skjell. Maks: 110 cm, 40 kg Norgesrekord: 11,875 kg, Ulsrudvann, 2010 Har sin opprinnelse i Asia. Lever naturlig i store, dype innsjøer. I Norge forekommer den hovedsakelig i park- og gårdsdammer. Trives godt i dammer med en temperatur på C. Under 10 C går stoffskiftet langsommere, og om vinteren kan den nærmest gå i dvale på bunnen. Svartelistet. Utsatt i dammer og introdusert i få vann, men har begrenset evne til å formere seg i Norge på grunn av lav temperatur i vannet. Koi, koikarpe Common carp Den første oppdrettsfisken Man regner med at fiskeoppdrett i Kina har pågått i så mye som år. En omtale fra ca. 475 f.kr. beskriver avansert oppdrett av karpe i jorddammer. Karpe egnet seg til oppdrett fordi det var en tolerant matfisk. I Kina er karpe et symbol på lykke. Koi-konseptet som stammer fra Japan, med prydkarper i ulike fargedrakter, skjøt fart på begynnelsen av 1800-tallet. karpefisk FERSKvannsfisker 347

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

Fremmede arter i vann

Fremmede arter i vann Fremmede arter i vann Lær deg artene registrer funnene! Spredning av fremmede fiskearter er ulovlig og kan skape store problemer i norske vassdrag. Dette heftet gir deg en oversikt over kjennetegnene til

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Fisk og andre dyr i havet

Fisk og andre dyr i havet Nå skal du få lære litt om noen av fiskene og de andre dyrene som lever i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» Hvilke dyr kjente du igjen på filmen? I havet lever det mange forskjellige

Detaljer

Villaks- gjennkjenning

Villaks- gjennkjenning Villaksgjennkjenning Nygått villaks Vinterstøing Nygått laks er vanligvis sølvblank, i god kondisjon og av topp matkvalitet. Skjellene er løse og fisken kan lett skades. Det er liten forskjell på ny gåtte

Detaljer

LIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen

LIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen FISK LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Stein Mortensen BERGGYLT LABRUS BERGYLTA Dato/klokkeslett Grønngylt Kan gjennkjennes ved at gjellelokket er marmorert (ingen striper), har ingen flekker på kroppen og

Detaljer

LIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen

LIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen LIVET I FJÆRA FISK LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Stein Mortensen BERGGYLT LABRUS BERGYLTA Stasjonsnummer Dato/klokkeslett Grønngylt Kan gjennkjennes ved at gjellelokket er marmorert (ingen striper), har

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann? Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Gjenutsetting av fisk

Gjenutsetting av fisk Gjenutsetting av fisk fang og slipp! Hva? Hvorfor? Hvordan? Gjenutsetting av fisk Utgitt av: Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Lakseelver Med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning ved Statens

Detaljer

Velkommen MØRE-SILDA NYHET!

Velkommen MØRE-SILDA NYHET! Enten du er proff eller feriefiisker fiinnes sluker for alle, og FISKE FOR ALLE! Velkommen til Den Store Slukguiden, laget for deg som er interessert i sportsfiske og slukfiske spesielt. Har du noen gang

Detaljer

Norsk akvakultur i kortversjon. Ole Torrissen

Norsk akvakultur i kortversjon. Ole Torrissen Norsk akvakultur i kortversjon Ole Torrissen Eldre enn vi tror Bar fisk i vann Vi her drevet med utsetting av fisk i hvert fall i 1000 år. Bar fisk i vann er tekst fra en runestein fra ca 1200 tallet.

Detaljer

Krafttak for kysttorsken

Krafttak for kysttorsken Sukkertare trives i friskt, rent og kjølig sjøvann - med gode lysforhold. Foto: Erling Svensen Et unikt samarbeid i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker Torsk består av flere bestander, med ulike tilpasninger

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Kunnskapsstatus sjøørret - med spesiell fokus på Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv

Detaljer

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 Sammendrag av gjeldende regler og forskrifter pr. 4. februar 2013 Nils Roger Duna lensmann/miljøkoordinator og sjøtjenesteansvarlig Flatanger lensmannskontor

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye (og laks) i (Nord-)Norge.

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Predasjon på Tanalaksen

Predasjon på Tanalaksen Predasjon på Tanalaksen Deanuluosa predátorat Jergul, 2005 Martin A. Svenning Norsk institutt for naturforskning Avdeling for arktisk økologi (NINA Tromsø) Foto: Børre Dervo/Martin A. Svenning Predasjon

Detaljer

Informasjon om naturstien

Informasjon om naturstien Informasjon om naturstien Velkommen til natursti med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Gjennom denne løypa håper vi du kommer på mange poster du finner passe utfordrende. Opplegget er laget med to

Detaljer

GJENUTSETTING AV LAKSEFISK - FANG OG SLIPP!

GJENUTSETTING AV LAKSEFISK - FANG OG SLIPP! GJENUTSETTING AV LAKSEFISK - FANG OG SLIPP! HVA? HVORFOR? HVORDAN? FOTO- OG ILLUSTRASJONSREFERANSER: Omslag, s. 5, s. 8, s. 23 og bakside: Hans Christian Krogh Hansen S. 6 og s. 12 (tang og målebånd):

Detaljer

Sjøørretens hemmelige liv. Vandringsatferd og livshistoriestrategi. Jan Grimsrud Davidsen Forsker

Sjøørretens hemmelige liv. Vandringsatferd og livshistoriestrategi. Jan Grimsrud Davidsen Forsker Sjøørretens hemmelige liv Vandringsatferd og livshistoriestrategi Jan Grimsrud Davidsen Forsker Foredragets innhold Lidt bakgrunn for våre prosjekter Presentasjon av to prosjekter Sjøørret i anadrom strekning

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

KARL JOHAN SÆTH ARTSFISKE I OSLOFJORDEN

KARL JOHAN SÆTH ARTSFISKE I OSLOFJORDEN KARL JOHAN SÆTH ARTSFISKE I OSLOFJORDEN OSLOFJORDEN LITT OM MEG Sunnmøring, men har bodd på Østlandet siden 1991 Gift, 3 barn - bor på Kløfta på Romerike Fisker etter det meste (både ferskvann og saltvann)

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

FAKTA. leveområder, avhengig av hvilke tilbud lokaliteten gir. I kystvassdrag. ferskvannsørret, dels som sjøørret.

FAKTA. leveområder, avhengig av hvilke tilbud lokaliteten gir. I kystvassdrag. ferskvannsørret, dels som sjøørret. -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk institutt

Detaljer

Fremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken

Fremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken Fremmede fiskearter er ikke bare utenlandsk import Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken odd.sandlund@nina.no Lett å se fremmede arter på land OT Sandlund

Detaljer

Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann

Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2011 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden Fra: Global Biodiversity

Detaljer

Gyter torsken ved lakseanlegg?

Gyter torsken ved lakseanlegg? FHFs havbrukssamling, Gardermoen, 13.-14. oktober 2015 Gyter torsken ved lakseanlegg? Terje van der Meeren Torskens bestandsstruktur Torsk langs Norskekysten utgjøres av flere bestandskomponenter, som

Detaljer

Små sikringssoner har liten effekt

Små sikringssoner har liten effekt Nr. 24 1994 Laksen danner lokale populasjoner Den atlantiske laksen er i Norge utbredt langs hele kysten fra grensen mot Sverige i sørøst til grensen mot Russland i nordøst. Det finnes ca. 500 vassdrag

Detaljer

STATUS FOR NORSK VILLAKS

STATUS FOR NORSK VILLAKS STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne

Detaljer

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter athias Produkter En oversikt over våres produkter athias King Crab (Paralithodes camtschaticus) er et rent og sunt produkt som blir fanget i nordområdene av Norge og Russland. Krabbene lever av bunndyr

Detaljer

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger Forsøksbeskrivelse: Fisk er lett og få tak i og billig. Med litt kjennskap til anatomien er det svært mye spennende man kan observere under disseksjon av

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala Trygve Hesthagen Norge har ein artsfattig fiskefauna Norge ligg i randen av utbredelsområdet 32 arter med naturleg innvandring Mange fysiske hindringer

Detaljer

det er forskjell pålaks

det er forskjell pålaks laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 1 det er forskjell pålaks - Siden 1989 har over 11 millioner oppdrettslaks rømt fra norske anlegg. laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 2 Villaksen har tilpasset seg elven

Detaljer

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april 2010 Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Hovedgrepene i lovens kapittel III Regler om høsting og annet uttak ( 15, 16-18, 20 og 21) Særskilte beskyttelsesregimer

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Sjøørret - en

Detaljer

Levesett og biologi smolt.

Levesett og biologi smolt. Levesett og biologi Laksen er en anadrom art. Det vil si at de som unge vandrer fra elva og ut i havet for å finne næring, og som voksne vender de tilbake til elva for å gyte. Bare en liten andel av verdens

Detaljer

Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann.

Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann. Aurskog 20/10-2014 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Deres ref: 2014/7968 Vi viser til Høringsbrev av 02/07 2014.10.18 om fremmede organismer og sender hermed våre kommentarer. Norsk

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Gytebestand i Sautso

Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Andel (%) i Sautso Andelen av fangst i Sautso, hva ble fanget før Redusert kort tid etter elva ble regulert 25 Storlaks Smålaks Lite endringer siden 2001 20 15

Detaljer

Fremmede arter. - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning. Ørekyte (Phoxinus phoxinus)

Fremmede arter. - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning. Ørekyte (Phoxinus phoxinus) Fremmede arter - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Directorate for Nature Management Foto: Tor Atle Mo Ørekyte (Phoxinus phoxinus) Vasspest

Detaljer

12. Fiskeforskrifter for Skøelva

12. Fiskeforskrifter for Skøelva 12. Fiskeforskrifter for Skøelva Forskriftene er nå revidert ut fra ny 5 årsplan for perioden 2015-2019 og bestandsvurdering med midtsesongsevaluering skal gjøres 1.august. Her skal beskatningen på tildelt

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Fiskeslag Sesong Anvendelse

Fiskeslag Sesong Anvendelse Generelt gjelder det at jo kaldere det er i sjøen, dess bedre kvalitet på fisken. I sommermånedene juli og august er det vanligvis mindre tilgang på fisk fordi båtene rigger om til makrellfiske, og det

Detaljer

Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle

Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle introduserte arter LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle andre: ukjent / ukreditert

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Liv og lys i mulm og mørke

Liv og lys i mulm og mørke Foto: Geir Johnsen / NTNU REIBO POLARMUSEET I TROMSØ FRA 18. JANUAR 2015 Liv og lys i mulm og mørke POLAR NIGHT Life and light in the dead of night Roboten Roboten Remus kommer fra Trondheim, og trives

Detaljer

Rapport fra Utfisking av rømt oppdrettslaks fra Salvassdraget 2016

Rapport fra Utfisking av rømt oppdrettslaks fra Salvassdraget 2016 Rapport fra Utfisking av rømt oppdrettslaks fra Salvassdraget 2016 Innledning Firma Albert Collett har i mange år samarbeidet med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Miljødirektoratet (Direktoratet for Naturforvaltning)

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik

OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 2017 HAVFORSKNINGSTEMA OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 Lakselus kan skade villaksen. Vi på Havforskningsinstituttet

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Kan pirajaer spise en hel ku på ett minutt?

Kan pirajaer spise en hel ku på ett minutt? Teksten nedenfor er satt sammen av flere tekster som handler om pirajaer. ruk teksten når du svarer på oppgavene. Kan pirajaer spise en hel ku på ett minutt? a den tidligere amerikanske presidenten Theodore

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK

RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK I SØRFOLD 2010 Røyrfangst fra høstfisket i Mørsvikvatnet STIG TANGEN, NOVEMBER 2010 Forord Sørfold kommune har i 2010 videreført sitt samarbeid med Tangen produkter

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Av Eli Rinde et al Eli Rinde, Torulv Tjomsland, Dag Hjermann, Magdalena Kempa, André Staalstrøm, Pia Norling 1,

Detaljer

Blefjell Fiskeforening

Blefjell Fiskeforening Langevann/Storevann Litt om de enkelte vann Innsjønummer (nve) 12488 og Notodden Høyde over havet 1138 Overflateareal 0,24 km 2 Et vann med mye, men små fisk. Langevann er et vann hvor en ikke setter ut

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 St. meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 Regjeringen har bevisst bygget opp bestanden gjennom en årrekke en beskatningsgrad på inntil 20 prosent

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer