6. Dagens situasjon for norske laksestammer. Tiltak som er satt i verk. Genbankprogrammet for vill laks i Norge

Transkript

1 6. Dagens situasjon for norske laksestammer. Laksen har alltid vært en fåtallig fiskeart, og med sitt kompliserte livsmønster og oppdeling i lokale stammer, er den særdeles sårbar for beskatning og menneskets inngripen i naturmiljøet. I Europarådets rapport om truede fiskearter fra 1980 ble laksen klassifisert som "endangered" (i faresonen) og "locally threatened" (lokalt truet). Årsaken kan spores tilbake til industrialiserings-prosessen som skjøt fart ved århundreskiftet. Allerede på begynnelsen av 20-tallet ble det fastslått at laksestammene på Sørlandet var i ferd med å dø ut pga forsuring av vassdragene. I tillegg økte trusselen fra kraftutbygging som reduserte laksens oppvekstområder i elvene. Forsuring av vassdragene fra industri og jordbruk bidro også til å redusere lakseproduksjonen lokalt. På "kontinentet" førte disse trusselfaktorene til at laksen ble praktisk talt utryddet. I Norge har virkningene vært lokale eller begrenset til bestemte regioner. Utviklingen av nye redskapstyper etter krigen førte til en stadig sterkere beskatning av laksen. I 60-årene ble det fastslått at beskatningen var minst 70%. Bruken av monofilamenttråd i garn førte også til at mange laks som unnslapp garnene ble skadd. I Norge er det 629 elver som har bestander av atlantisk laks. I 91 elver er bestanden enten utryddet eller truet av utryddelse. Sur nedbør har her vært den viktigste årsaken til laksedød i den sørlige delen av landet, og 25 laksebestander er praktisk talt utryddet (Hesthagen & Hansen 1991). Parasitten Gyrodactylus salaris har ført til omfattende laksedød i 36 elver i Midt-Norge og Nord-Norge. Oppdrettslaks som rømmer fra fiskemærer i sjøen representerer en ny trussel mot laksens genetiske ressurser. Oppdrettslaksen er genetisk sett basert på fåtall laksestammer og den er gjenstand for et omfattende avlsprogram. Kryssing mellom oppdrettslaks og vill laks i naturen er forventet å føre til tap av arvelige karakteristika og tilpasninger hos ville laksepopulasjoner. Landsomfattende undersøkelser har vist at rømt oppdrettslaks utgjør en betydelig andel av den laksen som befinner seg på gyteplassene om høsten (Gausen &Moen 1991). Det eksisterer derfor et stort potensiale for genetisk påvirkning. Se senere om genbankprogrammet. Tiltak som er satt i verk Forvaltningen har de senere årene iverksatt en rekke tiltak for å styrke og ta vare på de truede stammene. I 1989 ble 72 av de truede stammene fredet for fiske. Det ble også innført omfattende begrensninger i sjøfisket for å verne de svake stammene. I 15 av de gyrodactylus-infiserte elvene er parasitten fjernet gjennom rotenombehandling av vassdraget. I 5 av elvene har fisket etter laks blitt gjenåpnet som følge av denne innsatsen. Kalking av sure laksevassdrag er som regel svært kostbar og omfattende og har derfor bare skjedd i to vassdrag Audna og Vikdalselva. Konflikten mellom villfisk og oppdrettsfisk har en søkt å redusere gjennom en rekke tiltak bl.a. gjennom arbeidet med sikre oppdrettsanlegg mot rømming og ved å opprette "sikringssoner for laksefisk" (innebærer etableringsforbud for oppdrettsanlegg) utenfor de større vassdragene. Genbankprogrammet for vill laks i Norge Av de tiltak som er satt i verk skal en her gå litt nærmere inn på det såkalte genbank programmet for vill laks. Genbankprogrammet ble sterkt anbefalt av komiteen for havbeiteprogrammet (havbeite=sea ranching). Genbanken ble inkludert i Havbeiteprogrammet og ble finansiert av Miljøverndepartementet. Havbeiteprogrammet ble offisielt åpnet av Direktoratet for naturforvaltning i 1986 og var planlagt for en periode på 10 år. Formålet med genbanken er å ta vare på arvematerialet hos vill laks og med særlig prioritet til truede laksebestander. De første årene var genbankprogrammet basert på dypfrysing av laksesæd. Målet var å samle inn genetisk materiale fra over 100 laksebestander og fra minst 50 individer pr. bestand. Den dypfryste sæden vil kun bli brukt til 63

2 produksjon av stamfisk, og ikke til produksjon av yngel som settes ut i vassdrag. Årsaken er at sædprøvene er små (2ml), og at feltarbeidet er kostbart. Noe av den dypfryste sæden vil bli lagret for framtidig bruk. I 1988 anbefalte komiteen for Havbeiteprogrammet å etablere stamfiskestasjoner såkalte "levende genbanker" for laks. Hovedformålet med denne anbefalingen var å etablere et levende reservoar av genetisk materiale som skulle benyttes til å reetablere eller styrke truede laksebestander. Rådet framhevet at dypfrysing av egg eller embryo ville vært en bedre metode for å besvare genetisk materiale i stabil form, men de nødvendige teknikker for å dypfryse egg og embryo er ennå ikke utviklet. Genbankstasjonene gjøre det mulig å akkumulere genetisk diversitet ved at man samler inn rogn fra elvene gjennom flere år, og krysser den stamfisken som blir produsert ved stasjonene med dypfryst sæd. Hovedstrategien for genbankprogrammet er vist i figur 1. I denne strategien er det lagt stor vekt på tiltak som hindrer overføring av fiskesykdomsorganismer. Figur 1. Skjematisk presentasjon av strategien for genbankprogrammet. All stamfisk blir sykdomskontrollert og det er etablert strenge rutiner for hvordan arbeidet med fisken skal utføres (håndtering av fisken, transport av rogn og sperm etc.). Bare desinfisert rogn kan eksporteres fra genbankstasjonene for å minimalisere risikoen for å spre fiskesykdommer til elvene. Produksjonen av fisk som skal settes ut i elvene foregår på lokale kultiveringsanlegg. Fiskeproduksjonen ved genbankstasjonene er basert på ferskvann fordi sjøvann ofte er kontaminert av furunculose-bakterier og andre fiskesykdomsorganismer. Organisering av genbankprogrammet Genbankprogrammet administreres og koordineres av Direktoratet for naturforvaltning, vassøkologisk avdeling. En stor del av programmet utføres av SVLT (Statens veterinære laboratorium i Trondheim) på oppdrag fra Direktoratet. SVLT har ansvaret for feltarbeidet, driftsrutinene på genbankstasjonene, smittehygieniske rutiner, veterinærkontroll, informasjonsbearbeiding og lagring etc. Genbankstasjonene eies og drives av lokale organisasjoner (private firmaer, kraftselskap, kommuner). Forholdet mellom Direktoratet og eierne styres av kontrakter 64

3 (leiekontrakter, driftskontrakter). Direktoratet bestemmer i alle forhold som angår bruken av stasjonenes fasiliteter og instruerer miljøvernavdelingene. Feltarbeid planlegges i samarbeid med Fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Miljøvernavdelingene gir råd om hvilke laksestammer som skal inn i genbanken, og formidler kontakt mellom genbanken og lokale organisasjoner. Feltarbeidet skjer i nært samarbeid med lokale organisasjoner som fanger stamfisk i elvene for kultiveringsformål. Disse lokale gruppene inkluderer jeger- og fiskeforeninger, grunneiere, lakestyrer og kraftselskap. Personell fra SVLT, utstyrt med mobilt feltlaboratorium, oppsøker lokaliteter hvor stamfisken blir oppbevart. Dypfrysing av sperm og innsamling av rogn skjer på disse lokalitetene. Den permanente spermbanken er lokalisert på avlsstasjonene til firmaet NRF(Norsk rødt fe) i Trondheim. NRF har ansvaret for å supplerer spermbanken med flytende nitrogen. Resultater og erfaringer Resultatene av dypfrysingsprogrammet er vist i figur 2. Programmet er i ferd med å nå sitt opprinnelige mål, det vi si over 100 bestander og minst 50 individer fra hver bestand. Dypfrysingen av laksesæd vil imidlertid fortsette i flere år, men da i mindre omfang og kun på truede/prioriterte bestander. Figur 2. Omfanget av genbankvirksomheten for vill laks De største kostnadene ved dypfrysingsprogrammet ligger i feltarbeidet. SVLT har tre I 1993 var den totale kostanden for en feltlag som opererer i hver sin del av landet. spermprøve ca. 800 NOK. 65

4 Etableringen av genbankstasjoner for truede laksestammer er i sluttfasen. Direktoratet har til nå etablert to genbankstasjoner og en tredje stasjon er midlertidig etablert (se fig. 2). Den tredje stasjonen vil bli bygget ut i De tre stasjonene vil få en kapasitet på til sammen 35 laksebestander. Stasjonene har i dag 23 laksebestander og en ørretbestand. Den totale kostnaden ved å leie og drive genbankstasjon er ca. 3 mill. NOK pr. år. 66

5 TONN 1000 DRIVGARN INNENFOR DEN NORSKE FISKERIGRENSE ÅR 1600 ANNET LAKSEFISKE PÅ NORSKEKYSTEN OG FJORDENE ÅR 600 El.VEFISKE E13 TANA OBBB aacaa ÅR 103

6 z z- - o f STATISTIKK FOR LAKSEFISKET PÅ ØSTLANDET S ARS BEVEGELIG GJENNOMSNITT FISKET l SJØ FISKET l ELV i l r STATISTIKK FOR LAKSEFISKET PÅ SØRLANDET 5 ARS BEVEGELIG GJENNOMSNITT ' --- FISKET l SJØ... FISKETIELV

7 O-L STATISTIKK FOR LAKSEFISKET PÅ VESTLANDET 5 ÅRS BEVEGELIG GJENNOMSNITT FISKET l SJØ... FISKET l ELV v.,'j O STATISTIKK FOR LAKSEFISKET l TRØNDELAG OG NORDMØRE LAKSEDISTRIKT 5 ÅRS BEVEGELIG GJENNOMSNITT --- FISKET l SJØEN -.- FISKET l ELV \ i / :yiv;.j-.i-^v--'^'s" v Æ'^-^

8 2J Z STATISTIKK FOR LAKSEFISKET l NORDLAND OG TROMS 5 ÅRS BEVEGELIG GJENNOMSNITT FISKET l SJØ - FISKET l ELV O STATISTIKK FOR LAKSEFISKET l FINNMARK ÅRS BEVEGELIG GJENNOMSNITT FISKET l SJØEN FISKET l ELV FISKET l TANA OS

9 19 Tabell 1. Lakse- oq sjøaureffske. Tons År Year I alt Total , , " Sjøfiske 1 Sea fishing Tonn Salmon and sea trout fishing Elvefiske River fishing Xr I alt / Sjøfiske ' Elvefiske * Gjeld fiske innanfor fiskerigrensa. 1 Refers to fishing within the limit of the fishing zone.