Resultatrapport NFR CPmonitor (Miljø 2015-prosjekt)
|
|
- Sarah Sunde
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bakgrunnen og målsettingene for prosjektet Transport og innføring av fremmede arter kan få fatale konsekvenser for andre arter. Dette var også tilfelle da nordamerikanske ferskvannskreps ble introdusert i Europa. Aphanomyces astaci (Fig. 1) er en eggsporesopp som parasitterer nordamerikansk ferskvannskreps. Utilsiktet introduksjon av A. astaci til Europa resulterte i den dødelige sykdommen krepsepest. Senere introduksjoner av nordamerikansk kreps til Europa har akselerert spredningen av krepsepest og innført et konstant smittereservoar. Europeisk ferskvannskreps er truet på grunn av krepsepest, og krepsenæringen lider store økonomiske tap. I Norge er krepsepest en liste C (nasjonal) sykdom, og innføring av smittebærende kreps er forbudt. Flere utbrudd av krepsepest har utryddet mange norske populasjoner av edelkreps. Da dette prosjektet startet opp var ulovlig introdusert nordamerikansk signalkreps (Fig. 2), som er bærer av krepsepest, nylig funnet i Norge. I løpet av prosjektperioden har ytterligere tre lokaliteter med ulovlig introdusert signalkreps blitt avdekket. Ofte overlever A. astaci lenger enn antatt overlevelsesperiode, noe som kompliserer reetablering av Europeisk edelkreps (Fig. 2). I 2005 eliminerte krepsepest gjenintroduserte edelkrepsebestander i to norske vassdrag. I 2007 ba Fiskeri- og Kyst Departementet ansvarlige myndigheter om å utvikle en strategi for å bekjempe krepsepest og signalkreps. Verktøy for å overvåke krepsepest under naturlige forhold er imidlertid mangelfulle, og lite er kjent om utbredelse av smittebærende A. astaci sporer i vann og miljø. Slike verktøy og kunnskap er avgjørende for bevaring og forvaltning av europeisk ferskvannskreps. Figur 1. a) A. astaci hyfer som vokser i vertsdyrets skall, b) A. astaci sporangium, c) en klassisk sporeball av A. astaci og d) oversikt over A. astaci livssyklus. Det hvite område (d) representerer vann og det blå representerer krepseskall. Sporangier med primærsporer (1) frigjøres som en sporeball (2) hvor hver primærspore gir opphav til én svømmende zoospore (3). Zoosporene vil enten bli til cyster (4) som gir opphav til nye zoosporer i fravær av en egnet vert, eller zoosporene vil finne en egnet vert (5) og deretter danne en cyste på vertens overflate (6). Cysten penetrerer skallet med en infeksjonspigg (7), og usepterte hyfer vil deretter vokse og forgrene seg (8-9) i vertsdyrets skall. Edelkreps mangler immunforsvar mot parasitten, og dør når infeksjonen spres til indre organer. Immunforsvaret til nordamerikansk stopper infeksjonen slik at den kun forblir i skallet. Derfor er parasitten uproblematisk for frisk nordamerikansk kreps, som dermed er levende smittebærere. Foto: David A. Strand (a, b, c) og illustrasjon (d) Trude Vrålstad. Figur fra Strand 2013 (PhD avhandling) 1. 1
2 Figur 2 Bilder av a) nordamerikansk signalkreps (Pacifastacus leniusculus) til venstre og europeisk edelkreps (Astacus astacus) til høyre. b) Kløften mellom hode og ryggskjold er glatt på signalkreps, mens edelkreps har en pigg som lett kan kjennes om man stryker over med en finger (c). Hode og ryggskjold er også glattere på signalkreps enn på edelkreps. d) Signalkreps har en hvit eller turkis flekk (derav navnet signalkreps) på oversiden av klofestet som mangler hos edelkreps. I stedet har ofte edelkrepsen en liten rød vorte her (e). Foto: David A. Strand. Figur fra Strand 2013 (PhD avhandling) 1. 2
3 Hovedmål: Det overordnede målet for dette prosjektet har vært å utvikle og bruke molekylære metoder og prøvetakingsmetoder for direkte påvisning av krepsepest i vann og miljø for å kunne undersøke økologi og tilpassning av A. astaci i ferskvannssystemer, og for å utvikle raske, pålitelige og kost effektive verktøy for bedret forvaltning av truet ferskvannskreps. Bedre overvåkning vil blant annet kunne inkludere a) tidlig varsling av krepsepestsmitte, b) avsløring av ulovlig introdusert bærerkreps og c) erklæring av vann / vassdrag for smittefrie. Delmål: 1. Utvikle en fungerende sanntids-pcr for direkte og kvantitativ måling av krepsepest i ferskvann og ferskvannsmiljøer 2. Gjøre innsamlinger av vann, sedimenter, potensielle mellomverter og signalkreps fra relevante ferskvannssystemer i Europa 3. Sammenligne nivåer av krepsepestsmitte i bestander av signalkreps og deres miljø 4. Lete etter potensielle alternative verter for A. astaci fra Europeiske ferskvanns systemer. 5. Utvikle molekylære markører for direkte påvisning og epidemiologiske studier av lav- og høyvirulente A. astaci genotyper. 6. Finne fordelingen av A. astaci genotyper som har vært involvert i tidligere og nåværende norske utbrudd Prosjektresultater sammenliknet med målsettingene Resultater relatert til hovedmål Utviklet metode muliggjør påvisning av krepsepest direkte i vann Som regel oppdages krepsepest når det er for sent, det vil si når utbruddet er et faktum. Ved å påvise smitten tidlig kan imidlertid store utbrudd forebygges eller kontrolleres bedre. Å påvise 10 mikrometerstore krepsepestsporer som svømmer rundt i elver og innsjøer er ingen enkel oppgave, men ved å kombinere ultrafiltrering av store vannvolumer med svært spesifikke molekylære metoder som kun påviser arvestoff (DNA) fra krepsepest har prosjektet lyktes godt. Vi tok utgangspunkt i en metode allerede utviklet ved Veterinærinstituttet 2 for spesifikk påvisning av A. astaci i infisert kreps, og videreutviklet denne til å fungere for vannprøver med A. astaci sporer. Metoden ble testet under laboratorieforhold 3, akvarieforhold 4,5 og i store innsjøer og elver 1,6, og i alle tilfeller ble det demonstrert at metoden kan påvise ned til én A. astaci sporeekvivalent per prøve. Prøver fra naturlige innsjøer og elver (Fig. 3) med smittebærende kreps og pågående krepsepestutbrudd krevde betydelig tilpasset prøvetaking, og både membranfiltrering, dybdefiltrering og ultrafiltrering ble testet ut og vurdert grundig (Fig. 4) 1,6. Dette ble videre brukt for å studere A. astaci økologi og tilpasning, primært med fokus på sporedynamikk i relasjon til krepsens livssyklus (se under). Stort potensial for kost effektiv og bedret forvaltning av truet ferskvannskreps Krepsepest er et stort problem og truer rødlistede ferskvannskreps i Norge og Europa for øvrig. I tillegg kan restriksjoner på grunn av sykdommen få store konsekvenser for lokalsamfunn i forhold fiske og båttrafikk (jfr. situasjonen i Haldenvassdraget), og kan dessuten ødelegge mye glede i forbindelse med tradisjonsrikt krepsefiske i august. Metodene og kunnskapen som er utviklet i dette prosjektet kan potensielt brukes til mer presise risikovurderinger og bedre forvaltningsstrategier for introdusert nordamerikansk kreps og stedegen europeisk kreps enn dagens standarder, og gir mulighet for tidlig varsling og målrettet overvåking av krepsepest i naturlige habitater, noe som kan forebygge nye utbrudd. For eksempel kan vannanalyse brukes til risikovurdering av infiserte lokaliteter, habitatvurdering i forkant av gjenetablering av edelkreps, og avsløring av ulovlig introdusert smittebærende signalkreps. Det representerer en kostnadseffektiv strategi da 3
4 gjenintroduksjon som mislykkes pga ukjente smittekilder i habitatet utelukkende blir et tapsprosjekt. Vi tror metoden også kan benyttes for å avgjøre helsestatus for store partier med kreps ved å analysere vannet de oppbevares i framfor enkeltindivider. Det vil effektivt kunne avsløre om det er smittebærere tilstede i partiet, en kostnadseffektiv tilnærming sammenlignet med individanalyse krever et svært stort antall individer som tester negativt for å kunne anta sykdomsfrihet. Dette er spesielt aktuelt for land med krepsenæring knyttet til nordmerikansk kreps, som Finland og Sverige. Prosjektet har derfor lyktes i å utvikle verktøy som er raskere, mer pålitelige og mer kost effektive enn dagens standarder, og som kan bidra til bedret forvaltning av truet ferskvannskreps i Europa. Figur 3 viser ferskvannslokaliteter i Norge, Sverige, og Finland hvor det tatt prøver av vann, kreps og andre miljøprøver i prosjektperioden. Foto: David A. Strand. Figur fra Strand 2013 (PhD avhandling) 1. Resultater relatert til delmål (nummerering korresponderer med delmål over) 1. Fungerende metode for direkte påvisning av krepsepest i vann. Vi har utviklet og demonstrert bruken av en fungerende sanntids-pcr for direkte og kvantitativ måling av krepsepest DNA i ferskvann og ferskvannsmiljøer både for laboratorieforhold 3, akvarieforhold 4,5 og feltforhold 6. I alle tilfeller har det latt seg gjøre å påvise ned til én sporeekvivalent per vannprøve. 2. Store vannvolumer påkrevd for å påvise lavfrekvent parasitt. Vi har i samarbeid med prosjektpartnerne gjort innsamlinger av vann, sedimenter, og potensielle mellomverter og signalkreps fra relevante ferskvannssystemer i Norge, Sverige, og Finland (Fig. 3). Videre er materiale fra Tyrkia også inkludert i ett av prosjektets arbeider 7. Prøvene er benyttet for laboratorietester 3, feltstudier 6 og studier av potensielle alternative verter for A. astaci 7. Prøvetaking av vann fra naturlige ferskvannsystemer er testet ut i flere trinn (Fig. 4). Det ble 4
5 demonstrert at små prøvevolum ( 1 L) er uegnet for å påvise A. astaci i store vannsystemer, mens påvisning er mulig dersom man benytter dybdefiltrering eller ultrafiltrering med filtrert vannvolum fra 5 til 100 L avhengig av sporetettheten i vannmassene. Figur 4. Ulike prøvetakings- og filtreringsmetoder testet ut i prosjektperioden: a) vannhenter som gir 2 x 1 L prøver; b) vakuum filtrering med membranfilter; c) dybdefiltrering i felt ved hjelp at trykkbeholder; d) lensepumpe for å pumpe opp vann i vanntanker i forkant av dybdefiltrering; e) et dybdefilter (glassfiberfilter) med partikler; f) Dead-end ultrafiltrering fra båt; g) tømming av ultrafilter (=dialysefilter) i laboratoriet som gir 0,5 L konsentrat fra 100L filtrert vann. Foto: Japo Jussila (a) og David A. Strand (b-g). Figur fra Strand 2013 (PhD avhandling) 1 3. Smittefarlig signalkreps gjennom hele sesongen. For å sammenligne nivåer av krepsepestsmitte i bestander av signalkreps og deres miljø ble det først foretatt akvariestudier 4,5 hvor infisert signalkreps ble oppbevart enkeltvis og sammen i vanntanker. Resultatene viser at signalkreps frigir krepsepestsporer hyppig og i små mengder, både ved vinter- og sommertemperaturer og i perioder mellom skallskifte og død. En innsjø med signalkreps kan derfor forventes å representere smittefare gjennom hele året. Vi observerte også at A. astaci trolig induserte dødelighet hos signalkreps på grunn av stress. Da økte sporetettheten i vannet betydelig fra ca. to uker før død inntraff. Vi fant at en levende signalkreps i gjennomsnitt avgir ~2700 sporer per uke i fravær av skallskifte og død. Til sammenligning kunne en smittet, nylig død edelkreps frigjøre opp mot 3 millioner sporer i løpet av ett til to døgn etter krepsen døde. Sporetetthet i vannet øker med økt infeksjonsgrad og prevalens hos kreps. I store innsjøer med smittebærende signalkreps fra Norge, Sverige og Finland påviste vi en signifikant korrelasjon mellom sporeinnholdet i vannet, A. astaci prevalens i krepsepopulasjonen og mengde agens (A. astaci) i krepsevevet 1,6. Det vil si, tettheten av smittsomme sporer i de frie vannmassene øker med frekvensen av smittet kreps i en populasjon, og infeksjonsgraden hos den enkelte kreps. Samlet sett varierte sporekonsentrasjonen i innsjøene som ble undersøkt i dette studiet fra ~ 0 til ~ 11 sporer/l. Til sammenligning målte vi opp til ~ 500 sporer/l under og etter et akutt 5
6 krepsepestutbrudd i en edelkrepspopulasjon i et naturlig ferskvannshabitat. Smitterisiko via vann er derfor logisk nok flerfoldige ganger høyere i en utbruddssituasjon (sykdom i en populasjon av europeisk kreps) enn fra vann i en innsjø med smittebærende, men frisk nordamerikansk kreps. Lavfrekvent krepseparasitt med dødelige potensial En hovedutfordring i prosjektet har vært å identifisere egnede vannvolumer for å påvise krepsepestsporer dersom de er tilstede i en innsjø. For små systemer med høy tetthet av kreps (f.eks. krepsefarmer/akvakulturanlegg), eller for lokaliteter under et krepsepestutbrudd, kan selv små vannvolumer (1-5 L) gi gode og målbare resultater. For større innsjøer og vassdrag med smittebærende signalkreps blir dette ofte for lite. Resultatene viser at dybdefiltrering eller ultrafiltreringen av liter vann per prøve øker sjansen for påvisning betydelig ved lave sporetettheter. Vi har demonstrert at innsjøer med smittebærende signalkreps ofte har sporetettheter under én spore per liter vann. Det illustrerer at en lavfrekvent parasitt med dødelige potensial for stedegen krepsefauna kan forekomme langt under deteksjonsgrensen dersom overvåkning baseres på små vannvolumer. 4. Ferskvannskrabber kan være bærere av krepsepest. Prosjektet har sett på om det finnes andre krepsdyr som kan fungere som verter for krepsepest. Tidligere har man trodd at krepsepest kun kan overleve på ferskvannskreps, men vi har demonstrert i samarbeid med Karlova Universitetet i Tjekkia at to arter av ferskvannskrabbe, Eriocheir sinensis (kinesisk ullhåndskrabbe) og Potamon potamios (Potamon krabbe), kan være bærere av A. astaci i habitater hvor de sameksisterer med smittet kreps 7. Samtidig ble det ikke funnet bevis for at A. astaci kan infisere mindre krepsdyr som Mysis relicta (rekelignende krepsdyr) og Pallasea quadrispinosa (istidskreps), og heller ikke zooplankton generelt 1,7. Alle prøver av undersøkte krepsdyr kom fra innsjøer med smittet kreps. 5. Mikrosattelittmarkører identifiserer ulike genotyper av A. astaci direkte i infisert vev. Det var verken tid eller ressurser nok innenfor prosjektperioden til å lede utviklingen av molekylære markører for direkte påvisning og epidemiologiske studier av lav- og høyvirulente A. astaci genotyper. Imidlertid slo vi oss sammen med Universitetet i Poitiers i Frankrike hvor en parallell utvikling av slike verktøy var ønsket og nylig initiert i Prosjektet bidro derfor med materiale fra relevante stammer av eggsporesopp, infisert kreps og artikkelskriving, mens metodeutviklingen primært foregikk i Poitiers. Det resulterte i genotypespesifikke mikrosatelittmarkører som skiller effektivt mellom alle kjente genotyper av A. astaci, og som vil bli publisert i felles artikkel 8. Vi fikk videre fri adgang til å benytte disse markørene for to andre delstudier 7, To ulike genotyper av A. astaci har herjet i Norge. Fordelingen av A. astaci genotyper som har vært involvert i tidligere og nåværende norske utbrudd av krepsepest ble undersøkt basert bevart historisk materiale, enten frosset eller etanolfiksert. Alle tidligere antatte krepsepestutbrudd i Norge ble bekreftet 10. Videre viste genotypeanalysen at det første krepsepestutbruddet i Norge i ble forårsaket av en A. astaci stamme som tilhører genotype gruppe A, antagelig den første genotypen som kom til Europa for mer enn 150 år siden 10. Alle senere utbrudd var derimot forårsaket av A. astaci stammer som tilhører genotype gruppe B som kom til Sverige med signalkreps rundt Det bekrefter at introdusert signalkreps i Sverige har akselerert frekvensen av krepsepestutbrudd, også i Norge 10. Utførte FoU-oppgaver og sentrale miljøer for gjennomføringen Prosjektet ble ledet av Veterinærinstituttet (VI) og i hovedsak utført av én PhD stipendiat med hovedarbeidsplass på Veterinærinstituttet og formell tilknytning til Microbial Evolution Research Group (MERG) ved Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Oslo i forhold til PhD-utdanning. Imidlertid hadde aldri prosjektet latt seg gjennomføre uten tett og godt samarbeid med en rekke 6
7 nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner. Under listes involverte samarbeidsinstitusjoner, hvor vi har angitt hvilke prosjektresultater (publikasjoner, manuskripter og rapporter) den enkelte partner har bidratt til/vært involvert i: 1. Microbial Evolution Research Group (MERG), Universitetet i Oslo 1, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) 6,9, Universitetet i Øst-Finland, Kuopio (UEF) Forskningsenheten ved det finske Mattilsynet (EVIRA) 4,6,8 5. Sveriges landbruksuniversitet (SLU) 6,7,9 6. Karlova Universitetet i Praha, Tsjekkia 7,8 7. Universitetet i Poitiers, Frankerrike 7,8,10 De viktigste utførte FoU oppgavene inkluderer: Utdanning av PhD kandidat hvor PhD avhandling 1 er godkjent og forsvares 21. juni Publisering av resultater i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter, totalt fire artikler 3-5,9 Klargjøring av ytterligere tre manuskripter for publisering 6,7,10 Bidrag til et manuskript/utvikling av mikrosattelittmetode for påvisning av ulike A. astaci genotyper direkte i vertsdyrets vev 8. Presentasjon av resultater i nasjonale og internasjonale fora: o Populærvitenskapelige presentasjoner for et bredt publikum o Forskningsbasert undervisning ved Universitetet i Oslo o Foredrag for relevante forvaltningsinstanser (Mattilsynet, Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmenn), næringsliv og politikere o Fagseminarer ved Universitetet i Oslo og Veterinærinstituttet o o Oppslag i massemedia, e.g. Apollon, Schrødingers katt, Verdt å vite spesial Foredrag og postere ved nasjonale og internasjonale møter og kongresser, e.g. årlige Miljø2015 konferanser, The 9th International Mycological Conference (IMC9, Edinburgh, Skottland 2010), The 18th Symposium of the International Association of Astacology, (IAA 18, Columbia, USA 2010) og IAA19 (Innsbruck, Østerrike 2012). Utvikling og bruk av metodikk for direkte påvisning av krepsepestsmitte i vann. Metodikken utviklet i prosjektet er av stor interesse for andre forskningsmiljøer i Europa og for forvaltningen i Norge, og kunnskapsoverføring og utnyttelse av metoden til å oppnå resultater på oppdrag fra forvaltningen har foregått gjennom hele prosjektperioden. Prosjektgjennomføring og ressursbruk Prosjektet har med små endringer blitt gjennomført etter prosjektplan i nært samarbeid med prosjektets samarbeidspartnere (1-7, som listet over). PhD stipendiaten har primært utført molekylære analyser ved Veterinærinstituttet, akvarieeksperimenter i Finland (UEF og EVIRA), feltarbeid i samarbeid med MERG og NINA (Norge), SLU (Sverige) og UEF og EVIRA (Finland). PhD stipendiaten gjennomført et fire måneders forskningsopphold ved UEF og EVIRA (Finland), samt to uker ved Universitetet i Poitiers, Frankrike. Det er lagt inn mer egeninnsats fra Veterinærinstituttets side enn opprinnelig budsjettert, og vi har ytterligere fått svært verdifull drahjelp fra velvillige samarbeidspartnere som har stilt diverse ressurser inkludert laboratorier, feltutstyr, personell assistanse i felt, båter, overnattingsfasiliteter og annet utstyr til rådighet til svært gunstige vilkår. Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Østfold og Utmarksavdelingen i Akershus og Østfold har stilt ressurser, kunnskap, og fasiliteter til disposisjon, og Fylkesmenn og Mattilsynet har innvilget nødvendige fisketillatelser og dispensasjoner for å gjennomføre feltarbeid i lokaliteter med introdusert, smittebærende kreps. Alt i alt har det derfor kommet flere resultater ut av prosjektet enn opprinnelig planlagt og forventet. 7
8 Potensiell betydning/nytteverdi for forskningsfeltet, forvaltning av kreps, kompetanseutvikling, næringslivet og samfunnet for øvrig Europeisk ferskvannskreps, og spesielt den populære edelkrepsen, er sterkt truet på grunn av krepsepest. Prosjektet har lyktes med å utvikle metoder for å påvise krepsepestsmitte direkte i store ferskvannssystemer. Resultater viser mulighetene og sensitiviteten til påvisningsmetoden i naturlige ferskvannssystemer, og demonstrer en betydelig forskjell i sporeinnholdet i innsjøer med bærerkreps i forhold til systemer med krepsepestutbrudd. Disse verktøyene kan være nyttige for forvaltning og bevaring av ferskvannskreps i Europa, overvåking og kontroll av sykdom og bærerkreps, og for videre studier av A. astaci økologi i vann og miljø. I tillegg utfordrer påvisning av A. astaci infiserte ferskvannskrabber oppfatning om at A. astaci er spesifikk på kreps. Dette må tas hensyn til ved videre forvaltning av kreps og krepsepest. Derfor bør ytterligere undersøkelser fokusere på bredden av verter for A. astaci, og hva dette kan bety for forvaltning av kreps, men også for ferskvannskrabber og andre potensielle verter. Kvantitativ PCR i kombinasjon med mikrosatellittanalyser åpner for muligheten til å studere krepsepestens sykdomshistorie og epidemiologi i Europa, hvor historiske prøver er tilgjengelige. Metodikken utviklet i prosjektet har vært av stor interesse for andre forskningsmiljøer i Europa og for forvaltningen i Norge. Prosjektet har allerede i prosjektperioden samarbeidet tett med forvaltningsinstanser, og bidratt med arbeidskraft og analyseresultater på totalt tre rapporter til forvaltningen i samarbeid med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og flere undersøkelser som ikke er publisert i rapportform. Konkret har vi utført vannanalyser med tanke på å evaluere tilstedeværelsen av smittsomme krepsepestsporer for å i) vurdere smitterisiko i vann med kjent populasjon av smittebærende signalkreps (Haldenvassdraget i Østfold og Skittenholvatnet i Sør- Trøndelag), ii) sirkle inn ukjent smittekilde i Glomma (Hedmark), samt iii) vurdere om forsøk på kjemisk utrydning av signalkreps på Ostøya (Bærum) har vært vellykket. Resultater og metoder utviklet i prosjektet er også av relevans for næringsliv som direkte involverer krepsefiske/oppdratt, eller på annen måte påvirkes av reguleringer knyttet til forvaltning av kreps og kontroll/restriksjoner knyttet til ulovlig introdusert kreps og krepsepest. Vannanalyser kan tas i bruk for å kontrollere store partier kreps for smittestatus, og dermed potensielt bidra til helsesertifikater i krepsenæringen (spesielt interessant for Sverige og Finland). Videre kan mer presis risikoanalyse og smittekontroll danne et bedre grunnlag for hvilke tiltak og restriksjoner (og varigheten av disse) som er påkrevd eller overflødige i innsjøer rammet av krepsepestutbrudd eller huser smittebærende signalkreps. Se for øvrig oppsummeringen under resultater relatert til hovedmål på s. 3. Planer for videre formidling og for utnyttelse av resultatene Vi vil fortsette å presentere resultatene i relevante nasjonale og internasjonale fora, og er i prosess for å publisere de siste manuskriptene fra prosjektet 5-8,10. Vi forventer at metodikken vil bli benyttet både til videre forskning og til rutineanalyser for forsknings- og forvaltningsinstanser i Norge og Europa. Samtidig ønsker vi å optimalisere og videreutvikle konseptet for krepsepest spesielt, og også for andre infeksiøse agens eller parasitter. DNA prøver som er ekstrahert fra vann og kreps i prosjektet kan også ha et stort potensiale for videre utnyttelse i framtidige forskningsprosjekter med et bredere fokus enn krepsepest, for eksempel metagenomikkstudier av krepsesymbionter og ferskvannshabitater. Vi har sendt inn flere prosjektsøknader hvor disse prøvene inngår som ressurs. Resultater som forventes ferdigstilt etter prosjektets slutt Prosjektet sitter ikke på mye ubearbeidede data, men etterlater nyttige erfaringer for framtidig optimalisering av metodikken. Resultater som forventes ferdigstilt knyttes primært til publisering av gjenstående manuskripter 6-8,10 hvor vi forventer noe revisjonsarbeid i arbeidet fram mot publisering. 8
9 Referanser 1 Strand DA Environmental DNA monitoring of the alien crayfish plague pathogen Aphanomyces astaci in freshwater systems - Sporulation dynamics, alternative hosts and improved management tools. Phd thesis thesis, Department of Biosciences, University of Oslo. 2 Vrålstad T, Knutsen AK, Tengs T, Holst-Jensen A A quantitative TaqMan MGB real-time polymerase chain reaction based assay for detection of the causative agent of crayfish plague Aphanomyces astaci. Veterinary Microbiology 137, Strand D, Holst-Jensen A, D, Viljugrein H, Edvardsen B, Klaveness D, Jussila J, Vrålstad T Molecular detection of the crayfish plague agent Aphanomyces astaci in water samples - an approach for direct monitoring of aquatic environments. Diseases of Aquatic Organisms 95: Strand D, Jussila J, Viljamaa-Dirks S, Kokko H, Makkonen J, Holst-Jensen A, D, Viljugrein H, Vrålstad T Monitoring the spore dynamics of Aphanomyces astaci in the ambient water of latent carrier crayfish. Veterinary Microbiology 160: Makkonen J, Strand D, Kokko H, Vrålstad T, Jussila J Timing and quantifying Aphanomyces astaci sporulation from the noble crayfish suffering from the crayfish plague. Veterinary Microbiology 162: Strand DA, Jussila J, Johnsen SI, Viljamaa-Dirks S, Edsman L, Wiik-Nielsen J, Viljugrein H, Engdahl F, Vrålstad T. In prep. Hunting crayfish plague spores in large freshwater systems. Submitted to Journal of Applied Ecology. 7 Svoboda J, Strand D, Vrålstad T, Grandjean F, Edsman L, Kozák P, Kouba A, Fristad R, Koca SB, Petrusek A. In prep. Blowing the myth of Aphanomyces astaci specificity Freshwater crabs can be carriers of the crayfish plague agent. Planned submitted to PLos Pathogens. 8 Grandjean F, Vrålstad T, Dieguez-Uribeondo J, Jelić M, Mangombi J, Delaunay C, Filipová L, Kozubíková E, Viljamaa-Dirks S, Petrusek A. In prep. New advances for understanding the outbreaks and epidemiology of the invasive pathogen Aphanomyces astaci (Oomycetes) by the development of microsatellites markers. Planned submitted to Molecular Ecology. 9 Vrålstad T, Johnsen SI, Fristad RF, Edsman L, Strand DA Potent infection reservoir of crayfish plague now permanently established in Norway. Diseases of Aquatic Organisms 97: Vrålstad T, Strand DA, Grandjean F, Knutsen AK, Håstein T, Taugbøl T, Kvellestad A, Skaar I. In prep. Direct genotyping of preserved crayfish samples uncover the Norwegian crayfish plague disease history. Planned submitted to Veterinary Microbiology. 11 Johnsen SI, Strand, D, Hansen, M, Biering, E, Vrålstad, T, (2011). Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune - Kartlegging, vurdering av spredningsrisiko og forslag til tiltak. NINA Rapport pp. ISBN: Johnsen SI, Strand DA, Toverud Ø (2009a). Kartlegging av signalkreps i Øymarksjøen, Haldenvassdraget - Utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 552, p. 18. ISBN: Johnsen, SI, Strand, DA, Vrålstad, T, Wivestad, T, (2009b). Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus Kartlegging og krepsepestanalyse. NINA Rapportt 499, 17 pp. ISBN
NFR : Avansert overvåking av introdusert krepsepest (Aphanomyces astaci) for bedre forvaltning av truet ferskvannskreps
NFR-183986 : Avansert overvåking av introdusert krepsepest (Aphanomyces astaci) for bedre forvaltning av truet ferskvannskreps Prosjektleder: Trude Vrålstad Prosjektstipendiat: David Strand Veterinærinstituttet
DetaljerStein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring
Stein Johnsen Edelkreps i Norge Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Edelkreps (Astacus astacus) Edelkreps Foto: Børre K. Dervo Naturlig utbredelse i Europa, finnes nå i 39 land Fossiler
DetaljerJakten på krepsepesten!
Nationell Kräftkonferens, Jönköping, 27 28 november 2013 Jakten på krepsepesten! David A. Strand & Trude Vrålstad Oversikt Innledning Krepsepest Hva er krepsepest Molekylære verktøy A. astaci på Kreps
DetaljerNINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,
DetaljerTrude Vrålstad, David Strand, Stein I. Johnsen
Trude Vrålstad, David Strand, Stein I. Johnsen Edelkreps(Astacus astacus) David Strand Finnes i 39 Europeiske land Størst utbredelse i nordiske og baltiske land Populasjonene avtar drastisk pga krepsepest,
DetaljerAphanomyces astaci. Krepsepest. Dette er egentlig ikke et navn på selve arten, men navnet på sykdommen den forårsaker
Aphanomyces astaci Krepsepest. Dette er egentlig ikke et navn på selve arten, men navnet på sykdommen den forårsaker Beskrivelse: Aphanomyces astaci er en mikroorganisme som hører til eggsporesoppene (Oomycota).
DetaljerNINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre
DetaljerIntrodusert signalkreps og krepsepest i Norge historikk, konsekvenser og tiltak
Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge historikk, konsekvenser og tiltak Av Stein Ivar Johnsen og Trude Vrålstad Stein I. Johnsen er forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning. Trude Vrålstad
DetaljerIntrodusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus
Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus Kartlegging og krepsepestanalyse Stein I. Johnsen David Strand Trude Vrålstad Terje Wivestad 499 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en
DetaljerSignalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune
753 Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune Kartlegging, vurdering av spredningsrisiko og forslag til tiltak Stein Ivar Johnsen David Strand Martin Hansen Eirik Biering
DetaljerVår ref. Tabell 1. Prøver og lokaliteter Lokalitet/merking Saksnummer Vår merking Undersøkt materiale*
Oslo DTU Technical University of Denmark National Institute of Aquatic Resources v/s. Berg Vejlsøvej 39 DK-86 Silkeborg DANMARK Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 006 Oslo Sentralbord 3 60 00 Faks 3
DetaljerOvervåkning av kreps med forsøksbur i Akershus, Hedmark og Østfold 2006
Overvåkning av kreps med forsøksbur i Akershus, Hedmark og Østfold 2006 Delrapport Interreg Astacus Rapport nr: 6-2006 Dato: 2006.10.23 Forfatter : Øystein Toverud Oppdragsgiver: Mattilsynet (Mattilsynet
DetaljerTema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012
Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden
DetaljerBekjempelsesplan for krepsepest
Instruks/Retningslinje Side 1 av 22 1 Formål Etter oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet er det utarbeidet en bekjempelsesplan for krepsepest som beskriver hvilke tiltak Mattilsynet skal sette i verk
DetaljerRapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011
Rapport 4-2011 Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Skien 5. desember 2011 Side 2 av 5 Bakgrunn Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget
DetaljerAkvatisk smitteovervåkning med miljø-dna
Akvatisk smitteovervåkning med miljø-dna edna sporing av Gyrodactylus salaris edna overvåkning av Aphanomyces astaci - krepsepest Trude Vrålstad Forskningsgruppe Fiskehelse Haakon Hansen Trude Vrålstad
DetaljerNINA Minirapport 266 Bestandsstatus for ferskvannskreps i Rødnessjøen 2009
Bestandsstatus for ferskvannskreps i Rødnessjøen 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2009. Bestandsstatus for ferskvannskreps i Rødnessjøen 2009 - NINA Minirapport 266. 12 s. Lillehammer, juni 2009 RETTIGHETSHAVER
DetaljerKARTLEGGING AV EDELKREPS I UTVALGTE VANN I TELEMARK, 2017
KARTLEGGING AV EDELKREPS I UTVALGTE VANN I TELEMARK, 2017 I perioden August september 2017 er det gjennomført testfiske etter kreps i utvalgte vann i Telemark. Fisket er gjennomført ved hjelp av teiner,
DetaljerRapport Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde 2010
Rapport 6-2010 Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde 2010 Skien 8. november 2010 Side 2 av 6 Bakgrunn Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget
DetaljerIntrodusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark
194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie
DetaljerAphanomyces astaci - harmløs i Nord Amerika, dødelig i Europa
Aphanomyces astaci - harmløs i Nord Amerika, dødelig i Europa Trude Vrålstad Veterinærinstituttet, Seksjon for fôr- og næringsmiddelmikrobiologi, postboks 8156 Dep., 0033 Oslo, Norge / National Veterinary
DetaljerIf you can t eat them beat them! I Norge skal pestkreps bekjempes, ikke nytes
If you can t eat them beat them! I Norge skal pestkreps bekjempes, ikke nytes I juni-nummeret av sopp og nyttevekster kunne vi lese om kulinariske opplevelser med vasspest i artikkelen If you can t beat
DetaljerNyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!
Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men
DetaljerSignalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget
474 Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget Forslag til tiltaksplan Stein Ivar Johnsen Trude Vrålstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere
DetaljerNasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning
Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling
DetaljerNy kunnskap om epiteliocystis hos laks
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre Fagansvarlig fiskehelse Foto: J Wiik-Nielsen Disposisjon
DetaljerElvemuslingens forunderlige verden
Elvemuslingens forunderlige verden Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 3. februar 2015 Fra www.arkivverket.no Fra Lande & Storesund (1999) 1.Forbud Uten tillatelse fra fylkesmannen er all
DetaljerYersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013
Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi
DetaljerIPN og spredning: Hvor viktig er stamme?
IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller
DetaljerStrategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet
Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet -eller reagerer vi bare på behov som oppstår? Arnfinn Aunsmo Forsker Norges veterinærhøgskole (Nå AquaGen) Strategi (wikipedia) Ordet kommer fra gresk «strategia»
DetaljerWWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge
auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten
DetaljerRapport. Krepsepest smitteforhold i norske vassdrag og forebyggende tiltak mot videre spredning. Veterinærinstituttets rapportserie 6-2006
Veterinærinstituttets rapportserie 6-2006 Rapport Krepsepest smitteforhold i norske vassdrag og forebyggende tiltak mot videre spredning Trude Vrålstad Tore Håstein Trond Taugbøl Atle Lillehaug ISSN 0809-9197
DetaljerProsjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:
Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø
DetaljerLitt grå i gjellene. www.steen-hansen.no
Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget
DetaljerHøring - Forskrift om kontrollområde for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget, Marker og Aurskog-Høland kommuner, Østfold og Akershus
Til adresseliste Vår ref: 2014/212484 Dato: 23.01.2015 Org.nr: 985 399 077 Høring - Forskrift om kontrollområde for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget, Marker og Aurskog-Høland kommuner, Østfold
DetaljerVestfold fylkeskommune
Søker [Institusjon/bedrift]: Angi tema/innsatsområde(r) i utlysningen: Vestfold fylkeskommune Kvalifiseringsstøtte for bedrifter og offentlig sektor Kunnskapsinnhenting om eventuell spredning av Gyrodactylus
DetaljerPå leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad
DetaljerKan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering
Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering La oss starte med å definere hva vi vet... Helsesituasjonen hos oppdrettslaks (2013-tall) SAV/PD 99 Smittsomme sykdommer
DetaljerParasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal
Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.
DetaljerILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo
ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»
DetaljerNitelva, Nittedal kommune Prøvekrepsing 2012
Storgata 55, 1870 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Nitelva, Nittedal kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 7 Dato: 2012.11.26. Forfatter:
DetaljerAGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing
AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning
Detaljer«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.
Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene
DetaljerFLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?
MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og
DetaljerUttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester
DetaljerRødalger i ferskvann
Rødalger i ferskvann Kunnskapsstatus med oversikt over arter i Norge (og Norden) Eli-Anne Lindstrøm, NIVA Jan Rueness, Universitetet i Oslo Maia Røst Kile, NIVA Mål Status for eksisterende kunnskap om
DetaljerMiljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015
Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015 Dagens tekst Kort om introduksjoner og spredning Styringssignaler Ansvarsfordeling Aktivitet forrige HP 2008-2013
DetaljerSluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand
Sluttrapport for prosjektet Automatisert måling av blodsukker ved prosjektleder Eirik Årsand Tromsø / oktober 2004 1. Sammendrag Prosjektet Automatisert måling av blodsukker ble startet opp høsten 2002.
DetaljerKvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse
Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med
DetaljerHvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker
Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvem er jeg? Utdannelse Zoolog (parasittolog), Universitetet i Oslo Hovedfag og dr. grad på Gyrodactylus-arter
DetaljerOvervåking og bruk av diagnostiske tester.
Overvåking og bruk av diagnostiske tester. ILA Workshop 3-4. april, Værnes 2017 Edgar Brun og Trude M Lyngstad Overvåkingsprogram Krepsepest Resistens PD Bonamia sp. og Marteilia refringens PRV-om VHS/IHN
DetaljerNy kunnskap om epiteliocystis hos laks
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun
DetaljerVandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen Stein I. Johnsen Tomas Jansson Jon K. Høye Trond Taugbøl 356 NINAs publikasjoner NINA Rapport
DetaljerSmitteforebygging. Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal
Smitteforebygging Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm. Monogen;
DetaljerNOR/309R0789.00T OJ L 227/09, p. 3-6
NOR/309R0789.00T OJ L 227/09, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EC) No 789/2009 of 28 August 2009 amending Regulation (EC) No 1266/2007 as regards protection against attacks by vectors and minimum requirements
DetaljerInnspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark
Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet
DetaljerSmåblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi
DetaljerMarine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning
Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske
DetaljerAGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi
AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk
DetaljerAdaptiv forvaltning av edelkreps erfaringer etter 30 års studier i Steinsfjorden, Norge
Adaptiv forvaltning av edelkreps erfaringer etter 30 års studier i Steinsfjorden, Norge Jostein Skurdal forskningssjef Norsk institutt for naturforskning og professor Karlstads Universitet Vern og bruk
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerHva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar
Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft
DetaljerForfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt
DetaljerSignalkreps i Kvesjøen, Lierne kommune
1093 Signalkreps i Kvesjøen, Lierne kommune Kartlegging, spredningsrisiko og forslag til tiltak Stein Ivar Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter
Detaljerwww.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG
ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank
DetaljerOverordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013
Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten Sturla Brørs, 5. juni 2013 Innhold Forslag til ny HP mot G. salaris Strategi og føringer Framdrift/behandling Skibotn Forutsetninger
DetaljerFærre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012
Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012 Det ble tatt tolv prosent mindre kreps i Steinsfjorden i 2012 enn i 2011. Men tilveksten og rekrutteringen av kreps i fjorden er positiv. Totalt lå fangsten i
DetaljerRisiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva
Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Kjetil Olstad, Norsk institutt for naturforskning Stöllet 10. desember
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerNyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge
Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Mona Hansen Akershus Universitetssykehus HF Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Avdeling for mikrobiologi og smittevern Seksjon for forskning og utvikling
DetaljerParasitten Gyrodactylus salaris
Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerRømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014
Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling
DetaljerUtbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:
Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber ved Borregaard: Anlegget kan ha riktig temperatur, biofilm og spre aerosoler Bosteds- og bevegelsesanalyser
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerHivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013
Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble
DetaljerKronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker
Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Anne-Gerd Gjevre, Duncan Colquhoun, Terje Steinum, Mona Gjessing, Kai-Inge Lie and Anne-Berit Olsen Disposisjon Betydningen av kronisk gjellebetennelse
DetaljerEkinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012
Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige
DetaljerProsedyre ved funn eller mistanke om introduksjon av signalkreps
572 Prosedyre ved funn eller mistanke om introduksjon av signalkreps Iverksetting av tiltak og eventuell friskmelding av lokalitet Stein I. Johnsen Trude Vrålstad Roar Sandodden NINAs publikasjoner NINA
DetaljerFOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com
FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! PatoGen Analyse AS Forebygg smitte - reduser risiko! Real-Time PCR analyser for å fastslå smittestatus i fisk Kompetanse og beslutningsgrunnlag for å forebygge smitte
DetaljerLovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen
Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Fagseminar i Ålesund 10.september 2008 v/ Seniorrådgiver Rune T Knutzen Mattilsynet, Regionkontoret for Trøndelag, Møre
DetaljerVillreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt
Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt utrydde CWD? Olav Strand NINA 23 villreinområder, CWD er så langt påvist i sone 1 I Nordfjella Samla har
DetaljerGran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap
Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen
DetaljerRotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016
Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016 Hva er Gyrodactylus salaris og hva gjør den med laksen? Opprinnelig utbredelsesområde i Østersjøen, spredt fra Sverige til Norge med innførsel av laks og
DetaljerDyrkning av Elvemusling som bevaringstiltak i truede bestander
Dyrkning av Elvemusling som bevaringstiltak i truede bestander Prosjektmedarbeidere dyrkning Tore Bjånesøy Michael Lange Per Jakobsen Samarbeidspartnere: Direktoratet for Naturforvaltning, Lerøy Vest AS,
DetaljerHandlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet
DetaljerHvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik
Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Giardia-utbruddet i Bergen 2004 5000-6000 smittede Giardia lamblia laboratoriemessig
DetaljerÅrsaker til pustebesvær
Årsaker til pustebesvær Aquatraining 2017 Sunniva Wannebo Kui PatoGen Analyse AS Gjellelokket beskytter gjellene Laksefisk har 4 gjellebuer på hver side av hodet Vannstrømmen går via svelget og ut forbi
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
DetaljerTilsynskampanje innførselkjæledyrkontroll 2012 Prosjekt Black dog Kristiansand havn
Tilsynskampanje innførselkjæledyrkontroll 2012 Prosjekt Black dog Kristiansand havn KRISTIANSAND, RAPPORT FRA PROSJEKTSGRUPPE MATTILSYNET, DISTRIKTSKONTORET FOR VEST-AGDER Sammendrag Mattilsynet, Distriktskontoret
DetaljerModell for spredning av lakselus
Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt
DetaljerFremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?
Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker
DetaljerUtvelgelseskriterier for blodgivere
Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent
DetaljerForskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet
Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status forskrift om fremmede organismer Kriterier for forbudsliste Innspill i
DetaljerTallene forteller hva som virker
Tallene forteller hva som virker «Viten på lørdag» 7. Mars 2015. Odd O. Aalen, Avdeling for biostatistikk Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Berømt historisk eksempel: Håndvask og barselfeber
DetaljerForvaltning av moskus på Dovrefjell
1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell
DetaljerNr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006
Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006 2010/EØS/67/14 av 31. juli 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003
DetaljerNINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011
DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport
DetaljerKjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...
DetaljerForskere og andre som ønsker tilgang til data fra ungdomsfilene til vitenskapelige formål.
1 Dokument nr: R105 Versjon nr: 1.6 Retningslinjer Tilgang til data og biologisk materiale fra ungdomsundersøkelsene: UNGHUBRO, UNGHEDMARK, UNGOPPLAND, UNGTROMSØ 2002, UNGDOM 2004, UNGNORDLAND, UNGTROMS
Detaljer