Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet Voss kommune, og en sjekk for forekomst av kreps i tre andre innsjøer i Voss og Granvin i 2015

Transkript

1 Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet Voss kommune, og en sjekk for forekomst av kreps i tre andre innsjøer i Voss og Granvin i 2015 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2067

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet, Voss kommune, og en sjekk for forekomst av kreps i tre andre innsjøer i Voss og Granvin i 2015 FORFATTERE: Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Voss-Osterfjorden vassområde ved Sveinung Klyve OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: August 2015 Sep mar mai 2015 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: ISBN EMNEORD: Edelkreps Ferskvannskreps - Astacus astacus - Voss kommune - Moensvatnet - Veltlavatnet Svortetjørni - Moavatnet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer MVA Telefon: Telefax: post@radgivende-biologer.no Alle bilder i rapporten er tatt av Sveinung Klyve i samband med feltarbeidet 29. september til 2. oktober 2014, med unntak av bildet av Vetlavatnet som er fra 2007.

4 FORORD Rådgivende Biologer har, på oppdrag fra Vassområde Voss-Osterfjorden, undersøkt krepsebestanden i Moensvatnet høsten Krepsebestanden er tidligere undersøkt i 1991, årlig i perioden 1994 til 1997 og i 2000, 2003 og Edelkrepsen (Astacus astacus) er kategorisert som sterkt truet (EN) i den norske rødlisten. Undersøkelsen av Moensvatnet ble gjort ved teinefiske september Feltarbeidet ble utført av Steinar Kålås og Sveinung Klyve. I tillegg ble tre innsjøer i Voss og Granvin undersøkt for forekomst av kreps, ved at det ble satt ut teiner i disse innsjøene 30. september til 2. oktober. Sveinung Klyve trakk teinene i disse innsjøene, som var Vetlavatnet, og Svortetjørni i Voss kommune og Moavatnet i Granvin herad. Sigmund Nesbø hjalp til ved trekking av teinene i Vetlavatnet. Svortetjørni i Voss kommune og Moavatnet i Granvin herad ligger nedstrøms Moensvatnet og ble undersøkt for å se om kreps hadde spredd seg nedover fra Moensvatnet. Vetlavatnet ble undersøkt fordi kreps skal være flyttet fra Moensvatnet til Vetlavatnet i Voss kommune og vi ville se om den hadde etablert seg i innsjøen. Rådgivende Biologer AS takker Gerd Flatlandsmo for lån av båt under feltarbeidet i Moensvatnet og Yngve Tranøy for lån av båt i Vetlavatnet, Voss-Osterfjorden vassområde for oppdraget og Sveinung Klyve for hjelpen under feltarbeidet. Bergen, 7. mai INNHOLD Forord... 2 Innhold... 2 Sammendrag... 3 Innledning... 4 Undersøkelsen i Moensvatnet i Resultater... 9 Undersøkelsen i andre lokaliteter i Diskusjon...14 Referanser...18 Rådgivende Biologer AS

5 SAMMENDRAG KÅLÅS, S Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet, Voss kommune, og en sjekk for forekomst av kreps i tre andre innsjøer i Voss og Granvin i Rådgivende Biologer AS. Rapport nr 2067, 20 sider, ISBN Det ble satt ut kreps i Moensvatnet i Voss kommune i 1938 og noen av årene tidlig på 1940-tallet. Utsettingen førte til at en bestand med kreps etablerte seg i Moensvatnet, langt utenfor det naturlige utbredelsesområdet for kreps i Norge. Bestanden er undersøkt med ujevne mellomrom siden Krepsebestanden ble igjen undersøkt i slutten av september Tettheten av kreps i Moensvatnet ser ut til å ha variert noe i den perioden det er utført undersøkelser, uten at årsaken til dette er kjent. Metodiske årsaker ved varierende fangbarhet i ruser avhengig av bla. vanntemperatur, perioder for skallskifte osv. kan være noe av årsaken til de varierende fangstene. I 2014 tydet undersøkelsen på at bestanden var tynnere enn ved forrige undersøkelse i 2008, og nær nivået som ble målt i andre halvdel av 1990-tallet. Gjennomsnittsstørrelsen til krepsen i teinefangstene var også relativt kort i 2014 sammenlignet med tidligere undersøkelser, noe som tyder på at bestanden var relativt ung. 52 kreps ble fanget i 50 ruser, og gjennomsnittslengden til hanner og hoer var hhv. 91 mm og 98 mm. Hanner dominerte i fangstene og bare 8 av 52 kreps var hunner. Selv om bestanden av kreps har gått noe tilbake siden 2008 er det trolig ingen umiddelbar fare for at bestanden skal gå tapt. For å ha kontroll på tilstanden til edelkrepsen i Moensvatnet bør den likevel følges opp med undersøkelser med noen års mellomrom. Det blir tatt ut litt kreps hvert år i Moensvatnet, men tallet er så lavt og så jevnt over tid at det ikke kan være årsaken til bestandsvariasjoner som er målt i innsjøen. Det er kjent at kreps fra Moensvatnet er spredd til innsjøer både i nærområdet og lenger borte. Vi undersøkte derfor, ved teinefiske, Vetlavatnet i Voss, som er en av innsjøene der kreps er innført. Ingen kreps ble fanget. To innsjøer nedstrøms Moensvatnet ble også undersøkt ved teinefiske uten at kreps ble påvist. I «Artskart» er fem lokaliteter med kreps, inkludert Moensvatnet, nevnt i Hordaland. Vi kjenner til at det på slutten av 1960-tallet ble satt ut kreps i langt flere innsjøer enn dette. Bare i Moensvatnet, Vetlavatnet og to mindre innsjøer nedstrøms Moensvanet er det foretatt undersøkelser som har avklart status til edelkrepsen. Status til edelkreps i Hordaland er derfor uavklart. Rådgivende Biologer AS

6 INNLEDNING Edelkreps (Astacus astacus L.) er ingen naturlig forekommende art i Hordaland. Den ble innført til Moensvatnet i Voss kommune i Bestanden er spesiell med sin beliggenhet langt utenfor det naturlige utbredelsesområdet for kreps i Norge. Ved første utsetting i 1938 skal 96 ferskvannskreps ha blitt satt ut i Moensvatnet, og under andre verdenskrig ble det satt ut flere. Etter dette er det ikke satt ut kreps i Moensvatnet, og vi kjenner ikke til at det er noe omfattende krepsing i innsjøen. Uttaket av kreps har de siste 15 år vært i størrelsesorden inntil et par hundre årlig. Edelkrepsen har gått sterkt tilbake både i Norge og resten av sitt utbredelsesområde, og er derfor kategorisert som sterkt truer (EN) på den Norske rødlisten (Kålås mfl. 2010). Bestanden i Moensvatnet er spesiell med sin beliggenhet langt utenfor det naturlige utbredelsesområdet for kreps i Norge. Den er derfor ikke truet av krepsepest på samme måten som bestander på Østlandet, i det naturlige utbredelsesområdet til ferskvannskreps, der krepsepesten finnes i nærområdet. Krepsen i Moensvatnet kan derfor være en kilde til fornying av skadde bestander i andre deler av landet. For å sikre bestanden av ferskvannskreps kalket Fylkesmannen i Hordaland Moensvatnet flere år på 1990-tallet. På den annen side kan krepsen også vurderes som uønsket i Hordaland siden den er en innført art langt utenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Krepsebestanden i Moensvatnet er tidligere undersøkt i 1991, 1994, 1995, 1996, 1997, 2000, 2003 og 2008 (Nashoug 1991; Bjørklund og Johnsen 1994; 2001, Bjørklund 1996; 1997; 1998, 2004, Hellen & Kålås 2008). Ved undersøkelsen i 1991 ble bestanden klassifisert som God (Nashoug 1991). I 1995/96 tydet undersøkelser på at bestanden av ukjente årsaker var redusert med nærmere 75 % (Bjørklund 1996, 1997). Reduksjonen gjaldt alle aldersgrupper, inkludert kjønnsmodne hunner. Ved flere undersøkelser etterpå var tettheten lav (Bjørklund 1998) og 2000 (Bjørklund og Johnsen 2001). Først i 2003 viste en undersøkelse tendenser til at bestanden var i ferd med å ta seg opp igjen, med en dominans av individer født etter episoden i 1995/96 (Bjørklund 2004). I 2008 var det god tetthet av kreps i Moensvatnet (Hellen & Kålås 2008). Kreps blir kjønnsmoden ved en størrelse på 6 8 cm tilsvarende en alder på 3 7 år. Størrelse og andel kjønnsmodne individer varierer både mellom lokaliteter og år (for mer utfyllende opplysninger og referanseliste om edelkreps, se Taugbøl mfl. 1987). Paring skjer i september/oktober, og gyting (utlegging av rogn) skjer i løpet av den første måneden etterpå. Krepserognen festes under krepsehunnen sin hale, der den henger og pleies fram til klekking som skjer i juni/juli påfølgende år. Rognen trenger ca døgngrader fram til klekking (tre fire ganger mer enn laks og aure). Etter klekking henger 1. stadium yngel fast til moren ved hjelp av små mothaker/kroker på klørne. Etter første skallskifte har ikke yngelen disse krokene lenger og begynner å bevege seg mer fritt. Krepsen er da mm lang. Krepsens vekst skjer rykkvis ved skallskifte, vanligvis i perioden juli-august. Temperaturen er den viktigste ytre faktoren som påvirker skallskiftet. Frekvensen av skallskifter er høyest for yngel og avtar med størrelsen. Voksen kreps (> mm) skifter vanligvis skall 1-2 ganger hver sommer, men under ugunstige vekstforhold skifter ikke krepsen skall hvert år. Edelkrepsen blir sjelden over mm lang. Målet med denne undersøkelsen var å gi en status for bestanden av ferskvannskreps i Moensvatnet i 2014, seks år etter forrige undersøking i I tillegg har vi undersøkt Vetlavatnet i Voss kommune der kreps fra Moensvatnet skal være satt ut, og de to første innsjøene nedstrøms Moensvatnet. Målet var å få mere kunnskap om utbredelsen til kreps i Hordaland og artens sannsynlighet for å etablere seg i nye innsjøer der den blir satt ut. Rådgivende Biologer AS

7 UNDERSØKELSEN I MOENSVATNET I 2014 På ettermiddagen den 29. september 2014 ble det satt ut 10 teiner på hver av den fem lokaliteter rundt Moensvatnet (tabell 1, figur 1). Lokalitetene er de samme som i 1991, 2003 og 2008 (Nashoug 1991, Bjørklund 2004, Hellen & Kålås 2008). På samtlige lokaliteter ble teinene satt for å dekke opp både grunne og dypere områder (tabell 1). Temperatur- og oksygenprofiler ved innsjøens dypeste punkt ble også målt. Lokalitet 1 ligger ved et gammelt naust i den nordvestre delen av innsjøen og teinene ble satt på begge sider av naustet, denne lokaliteten er noe mer brådyp sammenlignet med de andre lokalitetene (tabell 1). Lokalitet 2 ligger midt på vestsiden av innsjøen, ved innløpselven fra industriområdet, og teiner ble satt på begge sider av innløpet. Lokalitet 3 ligger i den sørvestre delen av innsjøen, nærmest hovedveien, og teiner ble satt i området ved- og nord for liten innløpsbekk. Lokalitet 4 er viken ved campingplassen, som er et relativt langgrunt område dominert av grus. Lokalitet 5 er fra utløpet til bekk i nordøst og sørover. Her var strandsonen grunn og svakt hellende helt innerst, men deretter var det sterk helling nedover (figur 1). Figur 1. Moensvatnet med fangstlokalitetene inntegnet. Kartet er tegnet med 5 meters dybdekoter. Tabell 1. Teineplassering og dyp i Moensvatnet september LOK. ANTALL TEINER MIN DYP (m) SNITT DYP (m) MAKS DYP (m) ,3 2,7 3, ,1 2,2 4, ,6 1,2 1, ,7 2,4 3, ,9 2,2 2,3 Krepseteinene i Moensvatnet ble trukket på morgenen 30. september Teinene (figur 3) hadde en maskevidde på 21 mm. Garnfisket, frosset aure og røye ble brukt som åte i teinene. All fanget kreps ble lengdemålt, kjønnsbestemt og undersøkt for skader, før den ble sluppet ut igjen. Lengden ble målt som avstanden fra pannehornets spiss (rostrum) til bakerste faste kant av midtre haleflik (telson). Teinedypet ble målt med ekkolodd til nærmeste dm (figur 4). Rådgivende Biologer AS

8 Figur 2: Øverst: Moensvatnet sett fra campingplassen 30. september Barnehagen var med for å se på krepsen. Foto: Sveinung Klyve. Rådgivende Biologer AS

9 Figur 3: Øverste bildet viser teine klar for setting 29.september 2015, nederste bildet viser teine under vatn med kreps ved trekking i Moensvatnet 30. september Foto: Sveinung Klyve. Rådgivende Biologer AS

10 Figur 4: Øverste bildet viser hunnkreps (til venstre) og hannkreps (til høyre). Hunnen har en relativt bredere bakkropp og alle bakkroppsekstremiteter er like. Hannen har relativt smalere bakkropp og fremste bakkroppsekstremiteter er omdannet til rørlignende organ som benyttes under parring. Nederste bilde viser lengdemåling av edelkreps. Rådgivende Biologer AS

11 RESULTATER Ved undersøkelsen 29. september lå temperatursprangsjiktet rundt syv meters dyp (figur 5). Temperaturen over sprangsjiktet var C, mens den i bunnvannet var rundt 4 C. Det var noe oksygenforbruk i innsjøen, og ved målingen i slutten av september var det bare ca 5 mg oksygen på det dypeste. Dette klassifiserer innsjøen i tilstandsklasse III - mindre god, i SFT sitt klassifikasjonssystem (SFT 1997). Både temperatur- og oksygenprofilen er som forventet vurdert ut fra undersøkelsene i 2000, 2003 og Figur 5. Temperatur- og oksygenprofiler i Moensvatnet den 29. september 2015 (vedleggstabell 1). Målingene er utført med et selvloggende YSIinstrument med nedsenkbar elektrode og gjort ved innsjøens dypeste punkt. KREPSEN I 2014 Tetthet og kjønnsfordeling Til sammen ble det fanget 52 kreps fordelt på 5 lokaliteter i Moensvatnet. Flest kreps ble fanget i lokalitet 2 og 3, sørvest og vest i Moensvatnet, og færrest ble fanget på lokalitet nr 5 i nordøst (tabell 2). Omregnet til kreps per teinenatt ble det fanget fra 0,4 til 1,6 på de fem lokalitetene. Totalt sett for innsjøen var tettheten 1,0 kreps per teinenatt, noe som tilsvarer en Tynn til Middels tynn bestand vurdert i henhold til Taugbøl (2001). Det ble fanget 15 % hunner og 85 % hanner. Hannene var i flertall på samtlige lokaliteter (tabell 2). Høyest hannandel var det på stasjon 2 med 100 %, mens den var lavest på stasjon 4 med 69 % hanner. Tabell 2. Krepsefangst (antall kreps per teinenatt) på de tre lokalitetene langs den vestre stranda i Moensvatnet september Bestandstettheten er vurdert i henhold til Taugbøl Lokalitet Antall Kreps % % Tetthet fanget kreps per teinenatt hanner hunner , Tynn til middels , Tynn til middels , Tynn til middels 4 7 0, Tynn 5 4 0, Tynn Tot/snitt 52 1, Tynn til middels Rådgivende Biologer AS

12 Lengdefordeling Krepsene som ble fanget i 2014 var mellom 81 og 103 mm lang (figur 6). Gjennomsnittslengden var på 91,7 mm. Gjennomsnittslengdene til hunnkrepsen og hannkrepsen var henholdsvis 97,8 mm og 90,6 mm lange (figur 6) Hanner n = 44 Hunner n = 8 Figur 6. Lengdefordeling av fangede hanner (blå) og hunner (rød) på de fem lokalitetene i Moensvatnet 30. september Antall kreps Fiskelengde (cm) UTVIKLING I KREPSEBESTANDEN Tetthet For å kunne sammenligne direkte med undersøkelsen gjennomført i 1991, 2003 og 2008 (Nashoug 1991, Bjørklund 2004, Hellen & Kålås 2008) ble det i 2014 satt ut teiner på de samme fem lokalitetene som før. Gjennomsnittelig for hele innsjøen var tettheten av kreps i 1991 på 3,2 kreps per teinenatt (Nashoug 1991), og dette tilsvarer en god bestand i henhold til Taugbøl (2001). I 2003 var tettheten på 2,0 kreps per teinenatt som tilsvarer en tynn til middels god bestand (Bjørklund 2004). I 2008 hadde bestandstettheten økt betydelig og gjennomsnittlig fangst per teinenatt var 5,6, noe som tilsvarer svært god bestand. Fangst per teinenatt var i 2014 den laveste som er målt i Moensvatnet, og fangsten for de ulike lokaliteter varierer fra det som kan klassifiseres som tynn til tynn til middels god (figur 7) Figur 7. Tetthet av kreps (antall kreps per teinenatt) fanget med teiner på fem lokaliteter i Moensvatnet i 1991, 2003, 2008 og Fangst (ant/teine/natt) Lok. 1 Lok. 2 Lok. 3 Lok. 4 Lok. 5 Rådgivende Biologer AS

13 Lengde og lengdefordeling Lengden på krepsen ble målt i 1991, men det finnes ikke informasjon om lengder fra de ulike lokaliteter dette året. Det ble også fanget kreps med teiner i 1997, 1998 og i 2000, men da bare på lokalitetene 1, 2 og 3. En sammenligning av lengdefordelingen for alle lokalitetene og lokalitet 1, 2 og 3 for 2003 og 2008 viser imidlertid at det ikke er noen forskjell i lengdefordeling mellom disse utvalgene. Det er generelt bare små variasjoner i lengdefordelingene de ulike år. Både for hann og hunnkreps var gjennomsnittslengden størst i 1991, og minst i 2003 for hunnkreps og 2014 for hannkreps. For de andre årene var det relativt små forskjeller i gjennomsnittslengdene (tabell 3). Andelen kreps kortere enn 90 mm var 9 % i 1991, 45 % i 2003, 35 % i 2008 og 42 % i Andelen krepps lenger enn 100 mm var bare 2 % i 2014 mot 4 % i % i 2008 og 43 % i 1991 (vedleggstabell 1). Tabell 3. Gjennomsnittslengden for hann- og hunnkreps fanget med teiner i Moensvatnet i 1991, 1997, 2000, 2003, 2008 og År Dato Temp ( C) hannkreps hunnkreps Totalt aug. 99,6 99,1 99, aug. 94,1 93,1 93, aug. 14,3 94,7 91,2 93, sept. 11,0 91,0 90,3 90, sept. 14,0 94,7 92,3 93, sept. 11,0 90,6 97,8 91,7 Totalt 94,1 94,0 93,7 Sammenlignet med tidligere år var de få hunnkrepsene vi fanget relativt store, mens hannkrepsene hadde den korteste gjennomsnittslengde vi har sett ved noen av undersøkelsene i innsjøen. Kjønnsfordeling Det har de fleste år vært flere hanner enn hunner i fangstene og 1997 er år der tallet på hanner og hunner har vært relativt jevnt, mens 2003 og 2014 er år med stor overvekt av hanner, henholdsvis 70 % og 85 % (tabell 4). Tabell 4. Antall hann- og hunnkreps i fangstene de ulike år det er gjort undersøkelser ved hjelp av teiner, og andel hanner (%) i fangstene. År hannkreps hunnkreps Andel hanner (%) Rådgivende Biologer AS

14 UNDERSØKELSEN I ANDRE LOKALITETER I 2014 Tre andre innsjøer ble undersøkt ved at det ble satt ut krepseteiner her 30. september To av innsjøene, Svortetjørni (figur 8) og Moavatnet, er de to neste innsjøene nedstrøms Moensvatnet, henholdsvis i Voss kommune og Granvin herad. Den tredje, Vetlavatnet (figur 9), ligger 10 km nordøst for Vossevangen langs i Strandadalsgreina av Vossovassdraget. De to første innsjøene ble undersøkt siden de ligger nedstrøms en kjent krepselokalitet, og det var mulig at kreps kunne ha spredd seg nedstrøms fra Moensvatnet. I Vetlavatnet skal det være satt ut kreps med opphav fra Moensvatnet rundt 1970 og målet var å undersøke om disse hadde etablert en bestand i innsjøen. I øvre del av Moavatnet ble det satt ut 10 teiner, i Svortetjørn ble det satt ut 8 teiner mellom kl 13 og 14, i Vetlavatnet ble det satt ut 31 teiner mellom kl 15 og 16 (figur 13). Teinene ble satt langs land på vanndyp mellom 0,5 og 3 m. Teinene ble trukket formiddagen 2. oktober. Det ble ikke funnet kreps i noen av teinene. Figur 8: Setting av krepseteiner i Svortetjørni, Voss kommune, 30. september Foto: Sveinung Klyve. Rådgivende Biologer AS

15 Figur 9: Vetlavatnet, Voss kommune. Foto: Sveinung Klyve. Rådgivende Biologer AS

16 DISKUSJON Krepsebestanden i Moensvatnet ble innført i innsjøen slutten av 1930-tallet, mens første dokumenterte undersøkelse av bestanden ble gjort i 1991 (Nashoug 1991). Bestandstettheten var god etter skala beskrevet av Taugbøl (2001). Fra 1994 er det gjennomført flere krepseundersøkelser i innsjøen, som ble kalket i perioden 1994 til 2003 for å sikre vannkvaliteten for edelkrepsen (Klyve 2013). Ved årsskiftet tydet både dykkeundersøkelser og teinefangster på en reduksjon av krepsebestanden, og seinere undersøkelser i 1997, 2000 og 2003 bekreftet en fortsatt lavere tetthet av kreps (Bjørklund 1998; Bjørklund og Johnsen 2001, Bjørklund 2004). En undersøkelse med teiner i 2008 viste en høy tetthet av kreps, på nivå med det som ble registrert på midten av 1990-tallet, og bestandstettheten kunne beskrives som svært god (Hellen & Kålås 2008). Resultater fra denne undersøkelsen i september 2014 tydet på at tettheten igjen er redusert til et nivå som kan kategoriseres som tynn til middels. For å vise utviklingen av tetthet i innsjøen er det laget er sammenstilling av alle tetthetsregistreringene som er gjort siden 1991 (figur 10). Siden det er bruk ulike metoder i perioden er tilnærmingen grov. Alle tetthetene er omregnet til fangst per teinenatt. Det er antatt at en kreps fanget per teinenatt tilsvarer 20 kreps fanget per time dykk, dette samsvarer med de bestandsvurderingene som ellers blir brukt (Taugbøl 2001). Ved denne sammenstillingen er det ikke tatt hensyn til om det har blitt fangstet på ulike stasjoner, for detaljer om dette se vedleggstabell 1 og tidligere rapporter om krepsen i Moensvatnet (referanser i Bjørklund 2001). Kort oppsummert viser undersøkelsene på økende tetthet fra 1991 til 1995, med et fall i tettheten til 1996 og relativt stabil tetthet fram til 2003, deretter ser tettheten ut til å ha økt markert fram til 2008, for så igjen å ha blitt redusert fram mot 2014 (figur 10). Figur 10. Tetthet av kreps i Moensvatnet ved denne og tidligere undersøkelser i innsjøen. Dykkfangster er omregnet til teinefangster (se tekst). Det er noe usikkerhet rundt tetthetsberegning ved teinefangst. Taugbøl (2001) skriver at: fangbarheten til krepsen i teiner varierer mye over tid og først og fremst er avhengig av skallskifte og temperatur. Skallskiftet forgår normalt i juli/august, og krepsen er lite fangbar med teiner like før, under og etter skallskiftet (totalt ca en uke). Tid for skallskifte kan variere fra lokalitet til lokalitet Rådgivende Biologer AS

17 avhengig av temperaturforholdene, og trolig også innen lokaliteter ulike år, noe som kan gjøre det vanskelig å sammenligne teinefangster. Ved temperaturer under 8-10 C er krepsen lite fangbar med teiner. Taugbøl (2001) anbefaler at prøvefisket i hovedsak gjennomført i perioden fra slutten av august til midten av september for å minimalisere effekten av skallskifte og lav temperatur. Dette er basert på erfaringer fra lokaliteter med kreps på Østlandet, men er sannsynligvis gyldig også for Vestlandet. Sommeren 2014 var uvanlig varm på Vestlandet. Om dette kan ha påvirket tid for skallskifte er usikkert, men krepsene vi undersøkte i 2014 hadde harde skall. Temperaturen i vannet i de øverste 5 m, der teinene stod, var ca 11 C ved undersøkelsen i Denne temperaturen var også 11 C ved undersøkelsen i Dette er over de 8-10 C som er antydet som temperaturer der krepsen blir passiv og er lite fangbar i teiner, men under temperaturen på 14 C som ble målt ved undersøkelsene i 2000 og Bare i 2008 var fangsten høy, så det er langt fra noen entydig sammenheng mellom temperatur og fangst i vårt materiale. Temperatur og skallskifte er de to klart viktigste forhold som påvirker teinefangst, men det er kjent at en rekke andre faktorer også påvirker teinefangsten. Eksempel på slike faktorer er bunnsubstrat, maskevidde, månesyklus, forekomst av predatorer og åtetype (Taugbøl et al og referanser her). Teinefangst kan også gi overvekt av hanner og større kreps, og der er sjelden kreps under 75 mm fanges. For å få sammenlignbare resultat mellom undersøkelser synest det derfor viktig å holde så mange faktorer som mulig like. Det viktigeste er at undersøkelsene blir gjort på samme omtrent tid på året ved så like temperaturer som mulig over tid, og at samme type teiner blir benyttet. Det er mulig at undersøkelsene i 2003 og 2014 ble utført litt seint, og at fangstene hadde vært større om undersøkelsen hadde vært utført to til tre uker tidligere. Forskjellene i fangst mellom 2008 og 2014 er likevel så store vi her må ha med en reell bestandsreduksjon å gjøre. Andelen hunnkreps har vært relativt lav i flere av fangstårene, og i 2003 og 2014 var hunnandelen henholdsvis bare 30 % og 15 % i fangsten, i 2008 var andelen 40 % som er tilsvarende det som ble registrert i Det er usikkert hva som er årsaken til den høye andelen hannkreps. Slike forskjeller er i varierende grad registrert, og fangstmetoden er antydet å være årsaken (Abrahamsson 1966, Qvenild og Skurdal 1989), men i undersøkelser med teinefangst i Steinsfjorden ble ingen slik skeiv kjønnsfordeling påvist (Skurdal mfl. 1994). Fangstene av kreps i 2014 viste den laveste gjennomsnittslengde på hanner som er målt ved noen undersøkelse, der kun en av 44 hanner var lengre enn 100 mm (2 %). Dette er lavere enn andelen i 2003 (4 %) og klart lavere enn det som ble funnet i 2008 (18 %) og 1991 (43 %) (vedleggstabell 1). Vi ser her store variasjoner i lengder, og dermed også aldersfordelingen til kreps i innsjøen. I 1991 var andelen kreps mindre enn 90 mm 9 %, mens den var hhv. 45 %, 35 % og 42 % i 2003, 2008 og Fangstene fra 2014 tyder på at krepsebestanden har gått tilbake fra de høye tettheter som ble målt i Størrelsesfordelingene til fangstene tyder også på at det nå er en ganske ung bestand av kreps i Moensvatnet, siden gjennomsnittsstørrelse og andel store kreps er lav. Fangstene har variert mye i løpet av gjennom den vel 20 år lange perioden det er utført undersøkelser i innsjøen. Noe av variasjonen kan skyldes metodiske årsaker. Tidligere var det bekymringer for at forsuring kunne være en trussel mot krepsen. Dette er nå lite sannsynlig, Årsaken til variasjonene i tetthet er derfor uavklart. Vi har fått opplysninger om at oppunder 200 kreps er fanget i innsjøen i august/september hvert av de siste 15 år. Krepsen er fanget ved utlegging av åte langs land og plukking av kreps rundt dette agnet. Inntrykket ved denne krepsingen har vært at fangst og størrelse på krepsen har vært jevn i denne perioden. Selv om prøvefisket med teiner og dykkeregistreringer tyder på at bestanden av kreps har variert noe i perioden 1991 til 2014 er det trolig ingen umiddelbar fare for at bestanden skal gå tapt. Den krepsen Rådgivende Biologer AS

18 som ble fanget i 2014 var relativt liten, noe som tyder på rekruttering de senere årene, samtidig som eldre og større individer har gått ut av bestanden. Bestanden bør likevel følges opp med undersøkelser med noen års mellomrom. Undersøkelsen av Vetlavatnet, Svortetjørni og Moavatnet I de andre undersøkte innsjøene ble det ikke funnet kreps, selv om det enten er satt ut kreps her, eller at vandringsveien er kort fra en kjent bestand i samme vassdrag. Vår fangstinnsats med ruser var såpass stor at en skulle vente fangst om arten forekom i disse innsjøene. Årsaken til at arten ikke har spredd seg eller etablert seg etter utsetting er uavklart. En av flere mulig årsaker er at det ikke finnes egnet habitat for krepsen i disse innsjøene, som ser ut til å ha mer bløtbunn og mindre stein og skjulesteder enn Moensvatnet, der en krepsebestand har klart seg over lang tid. I «Artskart» er det registrert kreps i fem lokalitetar i Hordaland. Moensvatnet er blant disse. De andre er Stora Svartavatnet i Kvinnherad, Vatnasetvatnet i Granvin, Djupedalsvatnet på Tysnes og Klokkarvatnet i Bergen. Det er ikke foretatt undersøkelser som har avklart status for edelkrepsen i disse innsjøene. Vi er også kjent med at det på slutten av 1960-tallet ble spredd edelkreps fra Moensvatnet til en rekke innsjøer i Vossovassdraget fra Oppheimsvatnet til Vangsvatnet, dessuten i Granvinsvatnet. Vi har også hørt nevnt flytting av kreps fra Moensvatnet så langt av gårde som til en innsjø i Nordfjord på denne tiden. Det er derfor klart at kreps fra Moensvatnet er forsøkt spredd til mange innsjøer, hovedsakelig i nærområdet. Vi kjenner ikke til nyere forsøk på spredninger av kreps fra Moensvatnet. Det er ikke utført spesifikke undersøkelser etter kreps i andre innsjøer i Hordaland enn Moensvatnet, Vetlavatnet, Svortetjørni og Moavatnet. Status for kreps i innsjøer der utsettinger er forsøkt er derfor uavklart. Figur 11: To krepser er ferdig lengdemålt og kjønnsbestemt, og klare for å vende tilbake til Moensvatnet. Foto: Sveinung Klyve. Rådgivende Biologer AS

19 Figur12: Barna i den lokale barnehagen syntes det var spennende å være med og se på krepsen. Foto: Sveinung Klyve. Rådgivende Biologer AS

20 REFERANSER Abrahamsson, S.A Dynamics of an isolated population of crayfish Astacus astacus Linné. Oikos 17: Bjørklund, A.E Overvåking i 1995 av Moensvatnet, Voss kommune i Hordaland. Rådgivende Biologer as. rapport 236, 21 sider. ISBN Bjørklund, A.E Overvåking i 1996 av Moensvatnet, Voss kommune i Hordaland Rådgivende Biologer as. rapport 255, 18 sider. ISBN Bjørklund, A.E Krepsen i Moensvatnet i Rådgivende Biologer as. rapport 314, 14 sider. ISBN Bjørklund, A.E Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet, Voss kommune, i Rådgivende Biologer AS. Rapport nr 680, 14 sider, ISBN Bjørklund A.E. & Johnsen, G.H Enkel undersøkelse av krepsebestanden i Moensvatnet 2, juli Rådgivende Biologer rapport nr. 122, 8 sider. ISBN Bjørklund, A.E. & G.H. Johnsen Overvåkning av kreps og vannkvalitet i Moensvatnet, Voss i Rådgivende Biologer AS, rapport nr. 473, 20 sider. ISBN Hellen, B. A. & S. Kålås Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet, Voss kommune, i Rådgivende Biologer AS. Rapport nr 1158, 14 sider, ISBN Johnsen, G. H Forvaltningsplan for krepsebestanden i Moensvatn, Voss i Hordaland. Rådgivende Biologer AS rapport 70, 19 sider. ISBN Klyve. S Vesentlege vassforvaltningsspørsmål. Vassområde Voss-Osterfjorden. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Nashoug, O Krepsebestanden i Moensvatnet, Voss kommune. Fylkesmannens Miljøvernavdeling, Hordaland, 18 sider. SFT Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04, 31 sider. Taugbøl, T Reetablering av kreps etter krepsepest i Glomma og Haldenvassdraget, NINA Oppdragsmelding 690: Taugbøl, T., Skurdal, J., Fjeld, E. & Hessen, D Edelkreps. Fauna 40, Qvenild, T. & Skurdal, J Does increased mesh size reduce non legalsized fraction of Astacus astacus in trap catches? Freshwater crayfish 7: Skurdal, J., Qvenild, T, & Taugbøl, T Size and sex composition of noble crayfish Astacus astacus L. in Lake Steinsfjorden, S. E. Norway. Freshwater crayfish 8: Rådgivende Biologer AS

21 Vedleggstabell 1. Fangst av kreps i teine og ved dykking i Moensvatnet i perioden 1991 til Oppgitt temperatur er vanntemperatur over sprangsjiktet i innsjøen. År/dato Lokal- Dyp Teine Fangst Lengde K/TN K/TD Tetthet Temp itet Snitt Timer Han Hun Totalt Han Hun Totalt Han Hun Totalt Han Hun Totalt Metode (min-max) Ant ant ant ant mm mm mm ant ant ant ,4 88,8 89,5 2,8 3,2 6,0 Svært god 18. aug ,1 94,4 94,7 1,6 2,2 3,8 God Teine ,3 100,1 100,2 1,8 1,3 3,2 God ,9 112,7 111,7 0,9 1,5 2,4 Tynn til middels ,9 104,2 104,8 1,6 0,5 2,1 Tynn til middels Tot ,6 99,1 99,3 1,7 1,5 3,2 God , ,8 (n=5) 36,0 Tynn til middels 29. jun , (n=9) 98,0 God 21 C , ,2 (n=5) 102,0 Svært god Dagdykk Tot 2-4 1, ,7 78,7 God , ,5 96,0 God 29. jun , ,6 128,0 Svært god 21 C , ,3 148,0 Svært god Nattdykk 4 0, ,1 92,0 God 5 0, ,8 (n=10) (n=6) 72,0 God Tot 2-4 1, ,0 107,2 Svært god , ,0 (n=5) 75,3 (n=4) 74,6 (n=9) ,0 God 24. jun 3 1 0, ,0 (n=1) - 90,0 (n=1) - - 6,0 Svært tynn Nattdykk Tot 0, ,7 (n=6) 75,3 (n=4) 76, ,3 Tynn til middels k , (n=2) 66 (n=2) (n=10) 74, ,0 Tynn til middels 30. sep 2 0, ,3 (n=6) 79,7 8 80, ,0 Tynn til middels 10 C 3 0, (n=1) 80,4 (n=9) (n=6) 81, ,0 Tynn til middels Nattdykk Tot 0, ,6 (n=9) 78,3 (17) 79, ,3 Tynn til middels k , ,0 56,0 62,5 8,0 8,0 16,0 Tynn til middels 6. jul. 2 0, ,2 68,3 70,1 28,0 24,0 52,0 Tynn til middels Nattdykk 3 0, ,3 71,8 73,9 32,0 20,0 52,0 God Tot 0, ,1 67,8 71,4 21,3 17,3 38,7 Tynn til middels ,7 (3-5,5) ,3 93,3 94,2 0,8 1,0 1,8 Tynn til middels 31. aug. 2 2,5 (1-5,5) ,6 91,1 91,4 0,7 0,7 1,4 Tynn til middels Teine 3 2,9 (1-4) ,9 93,7 94,1 1,1 1,9 3,1 God Tot 3,3 (1-5,5) ,1 93,1 93,5 0,9 1,2 2,1 Tynn til middels ,6 (2,3-4,5) ,0 92,7 92,9 1,1 0,6 1,7 Tynn til middels 29. aug. 2 2,4 (0,5-5,7) ,3 88,9 93,6 1,7 0,6 2,3 Tynn til middels 14,3 C 3 3,4 (2-5) ,5 91,6 93,2 0,9 1,3 2,2 Tynn til middels Teine Tot 3,2 (0,5-5,7) ,7 91,2 93,3 1,2 0,8 2,0 Tynn til middels ,4 (1-6) ,9 86,9 89,0 1,5 0,6 2,2 Tynn til middels 25. sep. 2 2,5 (1-4,5) ,6 89,9 91,1 2,3 0,9 3,2 God 11 C 3 3,6 (1-6,5) ,0 91,3 90,4 1,7 0,8 2,4 Tynn til middels Teine 4 4 (4-4) ,0 96,0 98,0 0,1 0,1 0,2 Svært tynn 5 3,6 (2,5-5,5) ,9 92,7 92,1 1,3 0,5 1,8 Tynn til middels Tot 3,0 (1-6,5) ,0 90,3 90,8 1,4 0,6 2,0 Tynn til middels ,4 (1,5-3,4) ,2 90,6 91,6 3,6 2,1 5,7 Svært god 11. sep. 2 3,0 (0,6-4,3) ,2 92,8 93,8 5,0 1,9 6,9 Svært god 14 C 3 3,7 (1-5,5) ,3 91,8 94,8 2,7 2,4 5,1 Svært god Teine 4 2,6 (0,9-5,2) ,6 92,4 96,1 2,9 2,8 5,7 Svært god 5 2,4 (0,6-3,7) ,8 94,2 92,1 2,6 1,7 4,3 God Tot 2,9 (0,6-5,5) ,7 92,3 93,7 3,4 2,2 5,6 Svært god ,7 (1,3-3,1) ,3 101,0 91,3 1,0 0,1 1,1 Tynn til middels 29. sep. 2 2,2 (1,1-4,5) ,8 101,0 90,6 1,3 0,1 1,4 Tynn til middels 11 C 3 1,2 (0,6 1,7) ,4 96,8 91,7 1,1 0,5 1,6 Tynn til middels Teine 4 2,4 (0,7 3,6) ,3 96,0 94,6 0,6 0,1 0,7 Tynn til middels 5 2,2 (1,9 2,3) ,3-91,3 0,4 0,0 0,4 Tynn Tot 2,0 (0,6-4,5) ,6 97,8 91,7 0,88 0,16 1,04 Tynn til middels Rådgivende Biologer AS

22 Figur 13: Kart som viser plassering av teiner i Vetlavatnet (til venstre), Svortetjørni (oppe til høyre) og Moavatnet (nede til høyre). Kartene er ikke i samme målestokk. Rådgivende Biologer AS