Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Skogmo bolig- og industriområde/ Skogmo Gjestgiveri fra hotell med tilhørende anlegg til asylmottak.

Transkript

1 Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Skogmo boligog industriområde/ Skogmo Gjestgiveri fra hotell med tilhørende anlegg til asylmottak. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap som planutvalg Rådmannens innstilling 1. Søknad om dispensasjon etter plan- og bygninglovens 7 for Skogmo Gjestgiveri på reguleringsplan for Skogmo boligog industriområde innvilges. 2. Dispensasjon gjøres tidsbegrenset inntil 6 år. 3. Dispensasjon begrunnes ut fra følgende: De samfunnsmessige interessene som ligger i Norges forpliktelser til å ta imot og innlosjere asylsøkere, vil ut fra en samlet vurdering være et grunnlag for å si at det foreligger særlige grunner. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Dokumenter i saken, ikke vedlagt saken Type Dato Tittel Adressat Y Plankart vedr søknad om dispensasjon I Vedr. sakagang asylmottak i Stig Moum Overhalla. I Informasjonsskriv fra Hero Stig Moum I Brev til politikere vedr planlegging Stig Moum mottak I Søknad om dispensajon vedr. Stig Moum asylmottak på Skogmo gjestgiveri Overhalla. U Reguleringsplan Skogmo boligog industriområde. Søknad om dispensasjon fra gjestgiveri til Flasnes Transport AS m.fl.

2 asylmottak på eiendommen Skogmo Gjestgiveri. Høring. I Åpent møte Fridtun. Stig Moum I Søknad fra eier om dispensasjon fra Sigvard Hallstedt reguleringsplan og bruksendring av Skogmo Gjestgiveri I Uttalelse Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I Uttalelse til asylmottak Beboere på Skogmo I Uttalelse Asbjørn Kolberg I Uttalelse Statens vegvesen Region Midt I Uttalelse Nord-Trøndelag Fylkeskommune I VS: Endring av antall plasser for EM i Overhalla Trond Stenvik Saksopplysninger Sigvard Hallstedt, eier av Skogmo Gjestgiveri har søkt Overhalla kommune om dispensasjon fra reguleringsplan for Skogmo boligog industriområde vedrørende Skogmo Gjestgiveri. De søker om dispensasjon fra hotell med tilhørende anlegg til asylmottak. Det er også søkt om bruksendring som betinger godkjent dispensasjon fra reguleringsplan. Denne søknaden behandles i egen sak. Søknaden er sendt på høring til berørte naboer, velforeninger, fylkesmann, fylkeskommune og statens vegvesen. I tillegg har Hero Norge arrangert åpent informasjonsmøte på Skogmo. Innkomne merknader: Nord-Trøndelag fylkeskommune: Ingen merknader, men forutsetter at kommunens barnerepresentant i plansaker høres. Statens vegvesen: Statens vegvesen er i ferd med å etablere gang/sykkelveg som vil fange opp myke trafikanter fra eiendommen, de har derfor ingen innvendinger mot omsøkt dispensasjon. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Ingen merknader. Asbjørn Kolberg: Som nabo og grunneier for tomta som gjestgiveriet fester vil han presisere eiendomsforholdene. Gjestgiveriet eier tomt rundt bygningen, i tillegg fester de tomt øst for bygningen. Det er disse to tomtene som er regulert til hotell og som nå søkes omdisponert. Det påpekes at tomta skal være forsvarlig innhegnet. I tillegg var det en muntlig avtale mellom tidligere eiere av gården og gjestgiveriet om å bruke noe areal til parkeringsplass. Dette ble senere tilplantet som plen og det ble satt opp flaggstang. Dette arealet er regulert til landbruk og omfattes ikke av denne søknaden. Beboere på Skogmo:

3 Beboere har underskrevet brev der de oppsummerer med at planlegging og etablering av mottak på Skogmo må stoppes med følgende begrunnelse: De mener kommunen har overkjørt bygda med å arbeide i det stille og slipper en bombe i et samfunn som ligger i ruin, der innbyggerne litt etter litt har våget seg ut igjen. De mener det som er bygd opp igjen i løpet av de to siste åra, nå i verste fall kan bli lagt i grus. De som ønsker mottak på Skogmo er kyniske og har glemt hva som har skjedd. De som bor på Skogmo er enig i at livet må gå videre, men de er ennå ikke moden for et mottak. De presiserer at lokalsamfunnet består av fornuftige mennesker som ikke vil framstå som verken rasister eller fremmedhatere, men på grunn av tidligere hendelser, er de veldig skeptisk. De oppfordrer Overhalla kommune til å skrinlegge planene. Hero Norge har gjennom et notat orientert Overhalla kommune om mottak for enslig mindreårige: Hero ønsker å drive en avdeling for 32 enslig mindreårige i Overhalla. Avdelingen skal drives i tilknytning til ordinært mottak i Namsos. En slik ungdomsavdeling skal ha mye aktivitet internt, men også rettet mot lag og organisasjoner i lokalsamfunnet for å få gode samarbeidsrelasjoner og aktiviteter som kommer ungdommene til gode. Avdelingen på Skogmo vil få 32 plasser og skal drives med hel døgnbemanning. Til sammen to nattevakter hver natt og tre-fire personer på kvelds- og helgevakter til enhver tid. Disse turnusstillingene arbeider kun mot miljø og tett oppfølging av ungdommene. I tillegg kommer fagstillinger som skal jobbe på dagtid; personal med sosialfaglig bakgrunn som helse, vernepleier, personer med erfaring og tverrkulturell kompetanse. Det er et utgangspunkt og et ønske å ansette personer med tilknytning til nærmiljøet. En eventuell mottaksetablering vil gi inntil 17 årsverk. Avdelingen vil drives etter UDI s styringsdokumenter og kravspesifikasjoner for drift av mottak. Hero Norge og UDI vil ha et tett og løpende samarbeid om drift av avdelingen. Det er stort behov for plasser, og Hero Norge mener en avdeling i Overhalla vil gi ungdommene et meget bra tilbud. Hero Norge har 21 års erfaring fra mottaksarbeid og er landets største driftsoperatør for mottak. Selskapet har 800 ansatte der 40 % har minoritetsbakgrunn; dette gir god språk- og kulturkompetanse. I tillegg til mottaksdrift driver Hero også med tolking, undervisning og tiltak i forbindelse med integrering og introduksjonsprogram. Hero Norge mener de har en ledelse med spisskompetanse som dekker mottaksfagfeltet. De har et dyktig fagmiljø i forhold til enslig mindreårige med egen faglig leder og med Magne Raundalen som veileder for ansatte. I tillegg skal det ansettes rådgiver med ansvar for kompetanseheving av avdelingene. Saksbehandling: Søknaden skal behandles etter plan- og bygningslovens 7 Dispensasjon. Dersom dispensasjon innvilges, behandles bruksendring fra hotelldrift til asylmottak som egen sak. Vurdering UDI har lyst ut behov for 150 plasser for enslige mindreårige ungdommer mellom år i Midt-Norge. I brev av 4. mai 2009 til landets ordførere beskriver UDI en situasjon hvor det fortsatt er et stort generelt behov for asylmottak, og et spesielt behov for egne avdelinger eller mottak for enslige mindreårige. Det har vært gjennomført flere landsomfattende utlysninger

4 etter flere mottaksplasser i første kvartal Likevel har UDI ikke fått opprettet det antall plasser de ønsker. Derfor vil det bli gjennomført flere utlysninger i tiden fremover. Staten og Kommunenes Sentralforbund (KS) inngikk 3. april 2009 en ny avtale om bosetting av flyktninger i kommunen, og om etablering og nedlegging av mottak. Der forplikter partene seg til å samarbeide for å tilpasse kapasiteten i asylmottakene til det nasjonale behovet. Kommunal- og Regionaldepartementet har i skriv til kommunene, datert , understreket de samfunnsmessige interessene som ligger i å opprette asylmottak, og at disse må vektlegges i kommunens vurdering av om tillatelse skal gis etter plan- og bygningsloven. De samfunnsmessige interessene, vil etter departementets vurdering kunne være avgjørende. Det bør kunne påvises omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for at kommunen skal vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnmessige interesser som ligger i at Norge kan følge sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. Jo nærmere opp til tidligere bruk driften av mottak ligger, desto mer bør det kreves for å avslå en søknad om bruksendring. Hero Norge har inngått avtale med eier av Skogmo Gjestgiveri om leie av dette til mottak og håper at dette kan la seg realisere. Mottak tilsier en nødvendig dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan og godkjent bruksendring. Etter avsluttet høringsrunde er det ikke innvendinger fra de offentlige høringsinstansene. Det er derimot kommet uttalelse fra beboere på Skogmo som sier at de ikke ønsker mottak i bygda. De er svært skeptiske og oppgir blant annet drapssaken for to år siden som bakgrunn for dette, men presiserer imidlertid at de ikke er rasister eller fremmedhatere. Mange har også skrevet under på en aksjonsliste mot etablering av asylmottak på Skogmo. Den koblingen som er trukket fram i lokalsamfunnet mellom drapssaken på den ene siden og etablering av asylmottak på den andre siden, gjør det nødvendig nå å knytte noen vurderinger til dette som mulig argument i forhold til om kommunen skal gi tillatelse til bruksendring og dispensasjon fra reguleringsplanen. Først og fremst er det viktig å slå fast at alle også kommuneadministrasjonen og politikerne i Overhalla fortsatt har den samme dype respekten for, og det samme ønsket om å være til støtte for, de berørte i forhold til den tragedien som rammet for to år siden. Det er også viktig å understreke at en saklig begrunnet og mest mulig objektiv vurdering fra kommunens side av en søknad om bruksendring og dispensasjon for et mottak av enslige mindreårige, ikke på noe vis innebærer at en tar stilling til eller nedvurderer hvilke følelser og tunge bører det både er legitimt og fullt forståelig å ha både nå og senere i etterkant av det som skjedde på Skogmo for to år siden og som på eget vis må bearbeides i årene framover. Samtidig er det slik at kommunen som et offentlig forvaltningsorgan plikter å legge til grunn mest mulig saklige og objektive vurderinger når beslutninger skal fattes. En ikke definert generell skepsis og frykt i lokalsamfunnet (av ulik styrke) for de ukjente menneskene som vil kunne komme til et mottak for enslige mindreårige asylsøkere, kan vanskelig være et argument som kommunen som offentlig myndighet kan legge avgjørende vekt på for å avvise søknaden. Kommunen kan også vanskelig gjennom et offentlig vedtak (selv med gode hensikter) bidra til å legitimere en generalisering av mennesker med et visst utseende eller en viss kulturell eller geografisk bakgrunn. I så fall ville en som kommune kunne stå i fare for å bli opplevd som å

5 dømme og nedvurdere enkeltpersoner med slike karakteristika, og da også enkeltpersoner som kanskje allerede eller i framtida befinner seg i Overhalla. Det oppfattes å være bred oppslutning om at Overhalla kommune fortsatt bør stå for en holdning om at enkeltpersoner skal vurderes som nettopp enkeltpersoner ut fra egne ord og handlinger, og hvor vi som kommune (i tråd med kommuneplanen) står for romslighet, inkludering og mangfold. Det å etter konkret forespørsel og søknad delta i den nasjonale dugnaden det er å midlertidig ta i mot mennesker som av ulike grunner søker beskyttelse i Norge og skal få sin enkeltsak behandlet av norske myndigheter, vil være et uttrykk for en slik holdning. Samtidig har vi som kommune, som ovenfor nevnt, i denne spesielle saken stor respekt og medfølelse i forhold til at enkelte berørte på Skogmo har sterke følelser og tunge tanker knyttet til de handlinger en enkelt person begikk for en tid tilbake. Overhalla kommune må likevel på best mulig vis behandle den søknaden om bruksendring og dispensasjon som foreligger. En kan samlet sett ikke se at det foreligger objektive opplysninger om vesentlige negative konsekvenser av driften ved et asylmottak for enslige mindreårige, og at de samfunnsmessige interessene i det å etablere asylmottak (jfr skriv av fra departementet) derfor må vektlegges som en særlig grunn i en samlet vurdering. Med en bemanning på 17 personer på stedet og med døgnkontinuerlig oppfølging av de enslige mindreårige, er det grunn til å anta at mottaksdriver legger et godt grunnlag for en positiv drift ved mottaket. Etableringen med 32 enslige mindreårige vil kreve noe av berørte etater i kommunen (helse og utdanning spesielt), men statlige kompensasjonsordninger (vertskommunetilskudd ca kr og i tillegg eget tilskudd for undervisning) forventes å dekke behovene for økte ressurser. Konkretisering av økt ressursinnsats og organisering av dette på de ulike områdene må framover drøftes og løses i samspill med berørte enheter i kommunen og sammen med mottaksdriver, og forventes å være en løsbar utfordring. Rådmannen vil ikke fremheve økonomi som et vesentlig aspekt i denne saken, men opplyser om det som en tilleggsinformasjon. Det samme gjelder næringspolitiske aspekter som økt omsetning i lokalt næringsliv og etablering av 17 nye arbeidsplasser. På dette grunnlag anbefales det at dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Skogmo boligog industriområde / Skogmo gjestgiveri innvilges fra hotell med tilhørende anlegg til drift av asylmottak.