Søknad om bruksendring - Hitra Fjordhotell gnr. 91 bnr. 23. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /12

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0091/0023 Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol Dato: Søknad om bruksendring - Hitra Fjordhotell gnr. 91 bnr. 23 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /12 Vedlegg: 1 Fylkesmannens, fylkeskommunens uttalelse Innstilling: Hitra kommune ser i utgangspunktet svært positivt på søknad om bruksendring av Hitra Fjordhotell fra hotell/ asylmottak til boligformål. Dette begrunnes i et oppfattet underskudd av boligtilbud i Fillan, et registrert alternativt hotelltilbud i Fillan samt fordelene med å kunne utnytte eksisterende bygningsmasse hensiktsmessig. Det kreves allikevel at det må utarbeides en reguleringsplan for området som avklarer samfunnsmessige og miljømessige konsekvenser ved tiltaket, jfr. fylkesembetes/ Sør-Trøndelag fylkeskommunes høringsuttalelse. Vedtaket begrunnes i plan- og bygningslovens 12-1, tredje ledd, som berører gjennomføring av større bygge- anleggstiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Plansjef

2 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Hitra kommune har mottatt følgende søknad datert fra Wenche og Anders Hoff: SØKNAD OM BRUKSENDRING FOR EIENDOMMEN GNR 91 BNR 23. Vi viser til tidligere møte ang dette samt telefonsamtake i dag. Med utgangspunkt i at det er stor boligmangel i Hitra kommune ser vi et potensiale i å bygge om eiendommen til leiligheter. Vi søker derfor om bruksendring på eiendommen fra formål asylmottak til bolig. Vi håper på et snarlig tilbakemelding slik at vi kan komme i gang med prosessen. Saksopplysninger Etter mottak av søknaden ble denne oversendt fylkesmannsembete samt fylkeskommunen via følgende E-post datert 1. juni 2012 for uttalelse da dette er eventuelt en dispensasjonssak fra gjeldende plan: Hitra kommune har mottatt følgende søknad fra eierne av Hitra Fjordhotell med beliggenhet på Fillan: SØKNAD OM BRUKSENDRING FOR EIENDOMMEN GNR. 91 BNR. 23 Vi viser til tidligere møte ang dette samt telefonsamtale i dag. Med utgangspunkt i at det er stor boligmangel i Hitra kommune ser vi et potensiale i å bygge om eiendommen til leiligheter. Vi søker derfor om bruksendring på eiendommen fra formål asylmottak til bolig. Vi håper på et snarlig tilbakemelding slik at vi kan komme i gang med prosessen. Hitra kommunes administrasjon ser positivt på søknaden da det er stor etterspørsel etter leiligheter på Fillan, samtidig som hotellet i den senere tid ikke har vært i aktivt drift. Kommunens administrasjon vil derfor i utgangspunktet legge opp til en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel ved den politiske behandlingen av saken. Søknaden oversendes på denne bakgrunn til embete for høring og forutsetter at embete som tidligere koordinerer uttalelsen med fylkeskommunen. Tidligere har fylkesmannsembete behandlet en klagesak vedrørende søknad om bruksendring fra hotell til asylmottak på denne eiendommen, embetes referansenummer i denne saken var 2010/ Her forefinnes den nødvendige bakgrunnsinformasjon for embetet om blant annet arealstatus/ kart osv, vi henviser til denne saken. Embetes saksbehandlere (Trond Flydal blant andre) var til orientering, på befaring på eiendommen i denne forbindelse. Følgende konklusjon fra fylkesmannen er innkommet innen fristen: Konklusjon Med bakgrunn i det ovenfornevnte vil Fylkesmannen fraråde at dispensasjonssøknaden bli innvilget. Det må etter Fylkesmannens oppfatning utarbeides en reguleringsplan for området. Dersom kommunen gir dispensasjon til omsøkte tiltak, ønsker Fylkesmannen å bli underrettet for å vurdere å påklage vedtaket. Sør Trøndelag fylkeskommune følger opp fylkesmannens intensjon om å kreve fremlagt reguleringsplan før tillatelse gis. Tidligere har det blitt behandlet sak i Hitra kommunestyre om bruk av Hitra Fjordhotell som asylmottak. Følgende vedtak ble i denne saken fattet i Hitra kommunestyre: Saksprotokoll i Kommunestyre Vedtak: Pkt 1.

3 Side 3 av 3 Kommunen minner om at Hitra kommune i 2009 har utvidet vår innsats knyttet til å ta imot medmennesker fra flere land gjennom; asylmottak for mindreårige med 30 plasser, flyktninger med inntil 30 plasser samt betydelig familiegjenforening og arbeidsinnvandring. Kommunen mener nå at Hitra har nådd smertegrensa for hva en kan forvente at en kommune på vår størrelse har kapasitet til å motta. Kommunen ønsker nå å fokusere på å løse oppgavene innenfor området på en kvalitetsmessig best mulig måte. Pkt. 2 Med henvisning til saksframlegget og framlagt søknad om bruksendring av Hitra fjordhotell, synliggjør og betraktes tiltaket av Hitra kommune å ha store samfunnsmessige effekter for lokalsamfunnet Hitra. Det tenkes her på effektene bruksendringen vil ha for lokalt tjenestetilbud, lokalt servicetilbud. teknisk infrastruktur som gang- og sykkelveg, avsettelse og opparbeidelse av tilfredsstillende utearealer for 150 asylsøkere, kommunens planstrategier samt de rent trafikale forhold. Hitra kommune er av den oppfatning at antall mottatte flyktninger innad i kommunen må stå i forhold til den kapasitet det offentlige apparatet innehar, slik at mottak og integrering kan skje på en mest mulig hensiktmessig/ smertefri måte både for kommunens innbyggere/ det offentlige tjenesteapparatet og for asylsøkerne. Manglende uteareal står i motstrid til Plan- og bygningslovens 69. Bruksendring fra hotell til asylmottak vil fordre større vektlegging på bygningens nærområde, spesielt til eiendommens lekeområder/ uteområder. Manglende tilgjengelige lekeområder/ uteområder betraktes som svært negativt for den funksjon eiendommen er tenkt utnyttet som, via langtidsopphold av asylsøkere. Videre står bruksendring i motstrid til kommunens strategivalg nedfelt i Kommuneplanens arealdel hvor intensjonen ved planavklaringen ved hotellet var motivert ut i fra å beholde/ avklare en sentrumsnær overnattingskapasitet i tråd med kommunens samfunnsmessige behov, jfr. plan- og bygningslovens 3-1 pkt. a siste ledd, samt 10-1, 1-ledd, 11-1, 2 ledd. Hitra kommune kan på dette grunnlag ikke imøtekomme søknaden fra firmaet HERO slik som fremmet. Hjemmel for vedtaket forefinnes i Plan- og bygningslovens 3-1 pkt. a siste setning, 11-1, 2. ledd samt 69. Enstemmig. Dette vedtaket ble opphevet under fylkesmannens klagebehandling og det blitt gitt tillatelse til å kunne bruke Hitra Fjordhotell som asylmottak. Vurdering Hitra kommunestyre la spesielt til grunn for sitt vedtak de betydelige samfunnsmessige effektene omgjøring fra hotell til asylmottak ville ha for lokalsamfunnet, manglende tilgjengelige lekeareal samt behov for sentrumsnært tilbud på overnatting. Nå har det grovt sett ikke eksistert noe overnattingstilbud ved hotellet siden denne saken var oppe til kommunestyrebehandling, slik saksbehandler har registrert det. Dog er det registrert at et nytt overnattingstilbud er lansert i Fillan sentrum. Tidligere vektlegging av sentrumsnært overnattingstilbud ut i fra et funksjonelt samfunns-/planperspektiv, som kommunestyret vektla i sak om asylmottak, synes dermed ikke like relevant nå. Kommunesenteret Fillan har en svært positiv befolkningsutvikling og det registreres et betydelig behov for boliger/ leiligheter av ulike størrelser i Fillan. En bruksendring av bygningsmassen ved det tidligere sykehjemmet fra hotell til boliger kan avhjelpe og imøtekomme dette behovet. Saksbehandler ser det samtidig som lite hensiktsmessig at den store bygningsmassen ikke

4 Side 4 av 4 benyttes funksjonelt ut i fra de økonomiske verdiene og mulighetene bygningsmassen representerer. Fylkesmannen stresser i sin høringsuttalelse at en omgjøring fra hotell/ asylmottak til boliger vil gi en total endret og utvidet bruk av området. Dette krever etter embetes mening fremlagt en helhetlig plan for å kunne styre utbyggingen av området og sikre at viktige samfunns- og miljøinteresser blir ivaretatt. Saksbehandler er vel av den formening at bruksendringen fra hotell til asylmottak hadde hatt vel så store samfunnsmessige konsekvenser, enn omgjøring av enheten til boligformål. Det ble som kjent ikke krevd reguleringsplan fra embete i denne forbindelsen hvilket antas å skyldes gitt juridisk formålsdefinering i området gjennom utsnittsområdet Fillan i kommuneplanens arealdel. Uansett er det en fordel med fremlagt reguleringsplan, da denne vil definere juridisk eiendommens arealbruk. Det er en fordel og trygghet, både for utbygger og eventuelle kjøpere av leiligheter, å på forhånd definere både rettigheter og forpliktelser rundt kjøp av leiligheter. Et av redskapene for å definere disse rettighetene/ forpliktelsene på, kan være reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser. Dette gjelder eksempelvis parkeringsplasser, felles bruk av uteområder, adgang til strandsonen osv. I tillegg til de andre momentene nevnt av embete vil det derfor være riktig å kreve fremlagt en reguleringsplan i denne saken. Dog, utarbeidelse av reguleringsplan er en mer omfattende sak enn en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Det bør derfor signaliseres fra kommunen at politisk nivå er bekvem med en omgjøring av formålsdefineringen fra hotell til boligbebyggelse før prosessen føres for langt. I forhold til tiltakets naboer vil også en planutarbeidelse med tilhørende utlegging/ høring være en arena for åpenhet rundt prosessene og borge for en demokratisk behandling av saken. Det er ikke utsendt nabovarsel i forbindelse med dispensasjonssaken og søknaden kan neppe være å betrakte som fullstendig i sin utforming, hvilket samlet sett vil kunne være å oppfatte som en saksbehandlingsfeil dersom dispensasjon nå innvilges uten å gå om planutarbeidelse. Saksbehandler har allikevel forespurt enkeltnaboer om hvorledes de ser på denne saken og har inntil nå kun fått positive tilbakemeldinger på tiltaket. Prosessuelt kan de ulike gjøremålene/ prosessene nå gå parallelt, dvs. utarbeidelse av reguleringsplan kan skje samtidig med utarbeidelse av tegningsgrunnlag/ situasjonskart. For så vidt kan disse sakene, dersom all bakgrunnsinformasjon/ søknader foreligger, behandles i det samme politiske møtet. På denne bakgrunnen fremmes saken for politisk behandling.

5

6

7