Miljøsertifisering Kva, kvifor og korleis?

Transkript

1 Miljøsertifisering Kva, kvifor og korleis? Team Hardanger, Jondal Koordinator for miljøsertifisering, Per Svae

2 Kva er miljøsertifisering? Verksemda innfrir krava i ein miljøsertifiseringsordning og får eit miljøsertifikat. Kva er miljømerking? Eit produkt innfrir krava i ein miljømerkeordning og får eit miljøsertifikat.

3 Generelle miljøsertifiseringar Miljøfyrtårn Sertifisering for små og mellomstore verksemder Gjer ditt beste innafor rammene Vert betre med åra Svanen Produktmerking + sertifisering av t.d. trykkeri, hotell, butikk Absolutte krav og poengskalaer som ein matteeksamen. ISO Krevjande sertifiseringsordning for store verksemder Sertifiserar styringssystemet, 0 miljøkrav, årleg betring. EMAS EU sin ordning som er svært lik ISO ISO opne miljømål, miljørapport og miljørevisjon

4 Nokre bransjevise miljøsertifiseringar Økoturisme For verksemder i turistnæringa Levende skog For skogbruket. Internasjonalt kompatibel med PEFC - Progr. for Endorsement of Forest Certif. (FSC, Forrest stewardship council, høgare krav) Grønt flagg Miljøpedagogisk sertif. av skular og barnehagar. Blått flagg Sertifisering av strender, hamnar og båtar

5 Miljømerker "Ekte" miljømerke Miljøkrav til heile livsløpet til produket Råvaremerke: Seier noko om råvareproduksjonen, ikkje om foredling, bruk og og avfallshandering. Svanemerket Blomsten Bra Miljöval Blå Engel Debiomerket TCO-merket NAAF-merket (Norges GOTS-merket Kontrollert økologisk (Miljøvenleg Astma- og allergiforbund) (tekstiler) dyrket IT-utstyr) Dette er ikkje ekte eller fullverdige miljømerke Grønt punkt Tydar at det er betalt Nøkkelhullet Ikkje miljømerke men CE-merket Produktet oppfyller Trygge tekstiler Inneheld ikkje allergi- Meir informasjon: Sjå /nor/miljoemerker vederlag for retur av har fiber og lite fett, minimumskrav i EU til eller kreftframkallande emballasje salt og sukker. helse, miljø og tryggleik. fargestoff.

6 Kvifor er miljøsertifisering økonomisk nyttig? Redusere kostnadar Særskilt om ein er dårleg på miljø frå før av. Betre omdømme og auka sal: Heve miljøprestasjonen så det monnar, styrke miljøprofilen, Auka miljø-, kvalitets- og kostnadsmedvit i organisasjonen Skjerpar og styrkar organisasjonskulturen, kan betre arbeidsmiljøet også. Tilpassing til auka krav om samfunnsansvar Krav frå styresmakter, ideelle org. og frå verksemder som sertifiserar seg. 1977: arbeidsmiljølov. 1992: HMS-lov, internkontrollforskriften. Ca. 2010: Samfunnsansvar/berekraftig utvikling: Miljø + Sosialt + Økonomi

7 Miljøsertifisering vert stadig meir vanleg Her kan de finne miljøsertfiserte verksemder og miljømerka produkt i Noreg 53 % av 75 leverandørar med rammeavtale til fylkeskommunen er miljøsertifisert. Auka krav om dette ved offentlege innkjøp

8 Vinnerkulturar skapar vinn-vinn vår tids utfordring: Berekraftig leiing Miljøregnskap - F.eks. som miljørapporten til stiftelsen Miljøfyrtårn Sosialregnskap (CSR) - Arbeidsmiljøundersøking - Kundetilfredshetsundersøking - Etisk regnskap (lokalsamfunn, u-land) Økonomisk regnskap - Resultat - Balanse/Soliditet - Likviditet Sosial utvikling Vern av naturmiljøet Økonomisk utvikling FN Word Summit 2005: Tre pillarer for bærekraftig utvikling.

9 Korleis vert verksemda miljøsertifisert? 1. Forpliktande avgjerd: - Mål: Innfri krava i ein sertifiseringsordning 2. Prosess for å nå målet: - Etablerer prosjektgruppe (miljøgruppe) - Gjennomførar miljøanalyse saman med miljøkonsulent - Utarbeidar og gjennomførar ein handlingsplan - Skriv ein miljørapport når arbeidet er gjort 3. Sertifisering - Sertifisør kontrollerar at krava er oppfylde - Verksemda får miljøsertifikat!

10 Temaområde i Miljøfyrtårn Miljøstyring Internkontroll HMS Arbeidsmiljø Innkjøp og materialbruk Energibruk Transport Avfall Utslipp Estetikk konkrete krav avhengig av bransje

11 Miljøanalyse og miljøhandlingsplan Bransjekrav - Miljøfyrtårn Miljøstatus Handlingsplan /tiltak Ansvar/frist OK 1. Virksomheten skal ha et godt system for HMSarbeid som fungerer i praksis og tilfredsstiller minimumskravene i henhold til forskrift FOR , Internkontrollforskriften, 5. Miljømål for arbeidsmiljø og ytre miljø samt miljørutiner for innkjøp, energi, transport, avfall og utslipp til luft og vann samles og innarbeides i HMS- / internkontrollsystemet. 2. Virksomheten skal ikke ha åpne pålegg fra offentlig tilsynsmyndighet som er relatert til arbeidsmiljø og/eller ytre miljø. 3. De ansatte skal involveres i miljøarbeidet og gis opplæring hvordan de kan bidra til å gjøre driften mer miljøvennlig. 5. Kunder, leverandører og samarbeidspartnere skal informeres om virksomhetens miljøarbeid. 6. Miljøfyrtårn skal være forankret i den øverste ledelse. Det skal være en miljøansvarlig i hver virksomhet som har ansvar for å holde miljøarbeidet i hevd og stimulere til nye tiltak. 7. Innen 1. april skal miljørapport for foregående år leveres i Miljøfyrtårn portalen. Miljørapporten skal kunngjøres/distribueres internt, til alle ansatte og til eierne / styret. Det skal utarbeides miljørapport ved førstegangssertifisering.

12 Tid, omfang og kostnader Omfang: Ulikt for ulike sertifiseringsordningar Søk opp aktuell ordning på internett og finn krava. Tid: månader, ev lengre tid. - Eigeninnsats betydeleg (MFT-skule: ca. 3t/veke i halvt år = 2 arb. veker) Kostnader: - Miljøkonsulent: kr Lågare ved koordinert prosess leia av fylkeskommunen. - Naudsynte investeringer =? T.d. ENØK og kjeldesortering. - Innsparing =? T.d. på energi, transport, kopiering, reising, avfall, emballasje. Auka kvalitetsmedvit Bonus som følgjer med.

13 Kor finn ein meir informasjon på internett?

14 Miljøsertifisering i Hordaland - Kva skjer? Tiltak 3.2 Miljøsertifisering av kommunane i Hordaland Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar 31 av 33 kommunar er med i Miljøfyrtårnordninga. Neste steg er at rådhus, skular og institusjonar m. v. vert miljøsertifisert og at kommunane bidreg med informasjon, stimulering og opplæring for å utbreie miljøsertifisering sine kommunar. På samling i klimanettverk Hordaland i september 2011 var det semje om desse prosjekta i 2012 for å gjennomføre tiltaket: - Fylkeskommunen får fram ein rammeavtale som kommunane kan nytte seg av for Miljøfyrtårn sertifisørar og konsulenttenester. - Samarbeid om sertifisering av rådhusa i Hordaland. - Fylkeskommunen som pådrivar for sertifisering av kommunale einingar i samarbeid med kommunen. Fyrst ut vert antakeleg Voss kommune. - Pilotprosjekt med samarbeid med Hardangerrådet om å gjere miljøfyrtårn samarbeidet proaktivt overfor kommunar og næringsliv. - Spreie Hardangerrådet sin modell for miljøfyrtårnsamarbeid til andre regionråd. Fyrst ut vert antakeleg Regionrådet i Nordhordland. Hordaland fylkeskommune, kommunane. Stiftinga Miljøfyrtårn Kostnad og finansiering Medfinansiering Hfk, klimabudsjett 2011: Kr : kr Kritiske suksessfaktorar Politiske vedtak i kommunane. Knappe ressursar i kommunane. Hordaland fylkeskommune må ha kapasitet til å vere pådrivar. Oppstart/ framdrift Starta februar 2010.

15 Miljøsertifisering av kommunar Voss kommune Vinter/vår Sertifisering av kommuneadmin. - Førebu sertifisering av ytre einingar Haust Starte sertifisering av ytre einingar Fullføre sertifiseringsprosessen Andre kommunar i Hordaland Vår Informasjon på miljøfyrtårndag i Bergen i mai om ny sertifiseringsmodell MFT og koordinert sertifiseringsprosess HFK. - Presentere erfaringar så langt frå Voss. Haust Invitasjon til kommunane om å delta i koordinert sertifiseringsprosess. - Handsaming i haustens budsjettprosess Kurs i Bergen for internkonsulentar - Same procedure as last year, på Voss

16 Tiltak 6.1 Miljøsertifisering av bedrifter Innhald Miljøsertifisering av bedrifter er ein måte å få dei til å ta omsyn til klima og miljø. For å nå målet er det naudsynt med nokon som kan vere pådrivar og koordinere prosessar i ulike bransjar. Frå 2011 er det under gjennomføring eit pilotprosjekt i Hordaland i regi av NHO reiseliv Vest Noreg i samarbeid med fylkeskommunen med miljøsertifisering av bedrifter i reiselivsnæringa. Dei fyrste bedriftene her er klåre for miljøsertifisering. Hardangerrådet har etablert eit regionalt Miljøfyrtårn samarbeid. I 2012 vil ein i samarbeid med Hardangerrådet og Team Hardanger (næringssjefar eller tilsvarande) frå kvar kommune prøve å få til ein pilot i Hardanger med sertifisering av næringslivet. Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/ framdrift Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Generelt: Kommunane, NHO, bransjeorganisasjonar, miljøsertifiseringsordningar, miljøkonsulentar, Innovasjon Norge-Hordaland Pilotprosjekt reiseliv: NHO Reiseliv Vest Noreg Pilotprosjekt Hardanger: Hardangerrådet og Team Hardanger Hordaland fylkeskommune, klimabudsjettet:: i medverknad/ eigeninnsats frå dei andre samarbeidspartane. At det er ein person har nok tid og nok midlar til å vere pådrivar og koordinator for prosessen. Tid og vilje hos dei involverte partane. Oppstart 2011 for pilotprosjekt reiseliv og 2012 for pilotprosjekt Hardanger

17 Pilot: Miljøsertifisering i Hardanger Jondal kommune 2012 Sertifisering av reiselivet Andre kommunar i Hardanger Team Hardanger??