MØTEINNKALLING. Frogn kommune Formannskapet. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

Transkript

1 Frogn kommune Formannskapet Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres roller Klarhet i beslutningsgrunnlag gir klarhet i vedtak Vi er modige, synlige og glade Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, Fraunar Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til sekretariatet tlf eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ca kl ÅPEN HALVTIME Det avsettes inntil en hal time til spørsmål/innspill fra publikum. Det er ikke adgang til å stille spørsmål eller komme med innspill til saker som skal behandles i møtet. ORIENTERINGER: Muntlige: Nr. 1: orientering fra Ordfører Nr. 2: orientering fra Rådmannen Nr. 3: orientering om handlingsprogrammet , konsekvenser av kommuneproposisjonen, gjennomgang selvkost av Rådmannen Skriftlige: - Rapportering til folkevalgte, notat av fra Rådmannen - Notat av , prosjekt 8509 svømmehall videre arbeid og fremdrift fra Rådmannen - Lydanlegget i kommunestyresalen i rådhuset (Fraunar), notat av fra Rådmannen - Kommuneplan Frogn konsekvensutredninger i notat av fra Rådmannen. Vedlegg klikk her. Det vil også være en presentasjon v/ Enhet for samfunnsutvikling i forbindelse med orienteringsnotatet. TEMADISKUSJON: Kommunestyremelding om Boligutviklingen, notat av fra Rådmannen. Vedlegg klikk her

2 SAKLISTE Type 35/12 GODKJENNING AV PROTOKOLL - FORMANNSKAPET Side 36/12 KOMMUNALE TILSKUDD TIL PRIVATE FAMILIEBARNEHAGER /12 BOKSEHALL - VURDERING OM HALLEN BYGGES SEPARAT ELLER I TILKNYTNING TIL SVØMMEANLEGG 38/12 KUNSTGRESSBANE PÅ MÅNA - UNDERVARME 39/12 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FROGN KOMMUNE OG FROGN IDRETTSRÅD. 40/12 UNDERSKUDDSGARANTI FOR DRØBAK HAVNEBLUES 41/12 UNDERSKUDDSGARANTI FOR OSCARSBORG AKUSTISKE FESTIVAL 42/12 VIDERE DRIFT AV PURA, VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET - ORGANISERING, FINANSIERING OG VARIGHET 43/12 VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER OG MEDDOMMERE TIL LAGMANNSRETT, TINGRETT OG JORDSKIFTERETT 44/12 BRUK AV FORMANNSKAPETS RESERVE 45/12 HØRING TIL KOMMUNAL HÅNDHEVING AV POLITIVEDTEKTER 46/12 REVISJON AV GODTGJØRINGSREGLEMENTET /12

3 RENOVASJONSSYSTEM INNENFOR ANTIKVARISK SPESIALOMRÅDET DRØBAK EVENTUELT Drøbak, den 11. mai 2012 Thore Vestby Ordfører

4 Notat Til: Hovedutvalget for miljø, plan og utvikling Hovedutvalget oppvekst, omsorg og kultur Formannskapet Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 12/433 Arkivnr : 210 RAPPORTERING TIL FOLKEVALGTE PR 31. MARS I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger her andre rapporteringsrapport til de folkevalgte. Ettersom dette er andre rapportering, har og vil vi jobbe videre med formen også fram til neste rapportering. Flere endringer er imidlertid gjort fra forrige rapportering: For mars har vi med er ny indikatorer fra samfunnsutvikling. I den politiske behandlingen av saken ble rådmannen bedt om å vurdere forslaget til indikator for byggesak. Dette er gjort og det rapporteres nå på: Overskridelser av 12 ukers frist i ett trinns byggesak. Det er ett trinns søknader som er lagt til grunn. I 2011 hadde vi 6 saker med fristoverskridelser. For sykefraværet har vi lagt til 2010 tall i sesonggrunnlaget vi måler mot. I første rapporteringsrunde målte vi kun mot tall fra Svingninger i 2011 ble dermed like viktige som svingninger i 2012 pr mnd. Tallen for januar og februar er i denne rapporteringen også justert. Den grafiske fremstillingen er også endret slik at måltallet er 7 % og ikke 0. I den grad rådmannen har gjort vurderinger i utformingen av rapporten, har vi søkt å balansere hensyn til at dette skal være enkelt for administrasjon og enhetsledere og gi mest mulig nytte for de folkevalgte. Det rapporteres på forbruk pr enhet med prognoser ut året og kritiske styringsindikatorer for kommunen. Matrisen over forbruk pr enhet tilsvarer rapporteringen til tertial og årsrapporten. Med denne følger det en kommentar til hver enhet. Rådmannens vurdering er ensbetydende med aktiv årsprognose slik det er formulert i vedtaket.

5 Rapportering økonomi tall i 1000 kroner Regnskap Revidert budjsett 2012 % av budsjet t 2012 Enhetenes rapportering Rådmannen s vurdering Enhet Rådmannsgruppa % 0 0 IKT % 0 0 Økonomi % 0 0 Personal, organisasjon og politikk % 0 0 Samfunnsutvikling % Barnehager % Dal skole % 0 0 Drøbak skole % Dyrløkkeåsen skole % 0 0 Heer skole % Seiersten skole % Sogsti skole % 0 0 Pleie og omsorg i institusjon % Hjemmebaserte tjenester % 0 0 Rehabilitering % 0 0 Enhet for barn, unge og familier % Kultur og fritid % 0 0 Teknisk drift og forvaltning % Vann, avløp og renovasjon % NAV % Generelle inntekter og utgifter Sum % Vedtatt avsetning til disp.fond Avsettes til disp.fond Rådmannsgruppa Per i dag er det anslått underdekning på pensjonsutgifter på ca. 3mill kroner. Det er avdekket for mange aktive medlemmer i DNB Liv. Det er først når disse feilene er rettet at vi vil ha et riktig grunnlag for anslag på pensjonsutgiftene i Samfunnsutvikling Enheten rapporterer et forventet merforbruk på ca. 2mill kroner. Avviket skyldes i stor grad en forventning om lavere gebyrinntekter enn hva som er budsjettert. Det antas at det vil være noe innsparing på lønn, anslått til ca. 0,3mill 0,5mill kroner. Selvkostområdet (SAM/VAR) forventes samlet å gå i balanse,

6 Barnehager Enheten vil få store utfordringer med å styre innenfor rammen dersom tiltak ikke iverksettes. Det rapporteres om et forventet merforbruk på ca. 4,5mill kroner, som i stor grad skyldes vikarutgifter og økt tilskudd til private barnehager. Enheten er i prosess med å identifisere tiltak for å redusere det anslåtte merforbruket. I budsjettgrunnlaget for overføringer til private barnehager ble ikke økte pensjonsutgifter for kommunalt ansatte lagt til grunn for beregningen. Dette betyr at overføringene til de private barnehagene vil bli ca. 2mill kroner høyere enn budsjettert. I 1. tertial må det tas stilling til om enheten skal tilføres budsjettavviket på private barnehager: 1-3mill kroner. Rådmannen forventer at enheten iverksetter nødvendige tiltak for å kunne styre mot balanse i Det vil i rapportering for 1. tertial legges frem en liste over aktuelle tiltak og den forventede effekten av disse tiltakene. Drøbak skole Enheten rapporterer et forventet merforbruk på ca. 0,8mill kroner, som i hovedsak skyldes tre nye elever uten norskkunnskaper (antatt utgift 0,33mill kroner) og én ny elev på Regnbuen (antatt utgift 0,28mill kroner). Enheten har identifisert en rekke tiltak for å klare å styre innenfor rammen i Tiltakene som blir iverksatt vil tidligst få effekt høsten 2012, noe som betyr at enheten trolig vil bruke første halvdel av 2013 til å gå i balanse. Nettoendringen i antall elever på Regnbuen fra høsten 2012 vil bli avgjørende for om enheten tilføres midler til å dekke den meldte nye eleven. Rådmannen forventer at enheten iverksetter nødvendige tiltak for å kunne styre mot balanse i Dyrløkkeåsen Enheten har på grunn av sykemelding i ledelsen ikke levert månedsrapportering for mars. Det er p.t. ikke forventet dramatiske endringer fra forrige rapportering. Heer skole Enheten rapporterer om et forventet merforbruk på ca. 0,2mill kroner, som i all hovedsak skyldes utgifter til kjøp fra andre kommuner. Det rapporteres om en planlagt redusert bemanning fra høsten Forventning om et stort 1. trinn høsten 2012 med noe behov for ekstra bistand, vil imidlertid kunne føre til at man ikke får justert bemanningen ned slik man ønsker. Et stort 1. trinn vil også generere økte inntekter på SFO. Enheten forventes å kunne styre mot balanse i Seiersten skole Enheten rapporterer om et forventet merforbruk på ca. 1mill kroner, som skyldes nye elever med store behov. Disse var ikke kjent da rammen for budsjettet for 2012 ble lagt. Det arbeides med tiltak for å sikre at enheten styrer innfor rammen i Det er blant annet planlagt å redusere bemanningen fra høsten 2012 med tre lærerstillinger. Det vil bli foretatt en gjennomgang og fullstendig kartlegging av elever med store behov, som forventes å begynne på Seiersten høsten 2012.

7 Enheten hadde i 2011 et samlet merforbruk på ca. 0,92mill kroner, hvor ca. 0,5mill kroner gjaldt skolen og ca. 0,42mill kroner gjaldt Voksenopplæringen. Det vil i rapporteringen for 1. tertial bli fremmet forslag om at enheten kun tar med seg merforbruk fra den ordinære skoledriften til Pleie og omsorg i institusjon Enheten har på grunn av sykemelding i ledelsen ikke levert månedsrapportering for mars. Det er p.t. ikke forventet dramatiske endringer fra forrige rapportering. Enhet for barn, unge og familier Enheten rapporterer om et forventet merforbruk på ca. 0,343mill kroner. Avviket skyldes i stor grad fosterhjemsplasseringer sent på året De sene fosterhjemsplasseringene i 2011 ble derfor ikke hensyntatt i rammen for Enheten vurderes foreløpig til å styre mot balanse. VAR Enheten rapporterer om et forventet merforbruk på ca. 0,25mill kroner. Merforbruket skyldes lønnsutgifter og et for høyt inntektskrav på Miljøkontoret. Det forventes at enhet for Teknisk drift og forvaltning dekker det forventede avviket på lønn. Det vurderes i tillegg at selvkostområdet (SAM/VAR) samlet går i balanse. NAV Enheten rapporterer om et forventet merforbruk på ca. 0,35mill kroner. Merforbruket skyldes i stor grad et for høyt inntektskrav på refusjon trygdeytelser og refusjon bostøtte. Det rapporteres i tillegg at inntektskravet for avdrag på sosiale lån er satt noe høyt. Enheten vurderes foreløpig til å styre mot balanse. Rapportering på utvalgte styringsindikatorer Sak om rapportering til de folkevalgte innehold ti utvalgte styringsindikatorer som skulle rapporteres på til de folkevalgte. To av indikatorene var ikke med for februar, men ble vurdert nærmere av rådmannen i henhold til vedtaket i saken. Dette gjelder forbruk i skolen pr måned og gjennomsnittlig saksbehandlingstid byggesak, disse er med nå. Alle indikatorene er listet og vurdert under. Indikatorer for rapportering i 2012 Resultat Indikator Jan feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 2011 Måltall 1 Dekningsgrad i hjemmetjenesten, brukere over 80 år 42 % 41 % 40 % 37,8 % 31,5 % 2 Overliggere utskrivningsklare pasienter, liggedøgn stk Sykefravær i Frogn kommune - sesongjustert 7,0 % 7,7 % 7,1 % 7,5 % 7,0 % 4 Kostnad medfinansiering regionale helseforetak. Tall i tusen Vakante Sykepleierstillinger i hjemmetjenesten stk Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 37 % 33 % 35 % 32 % 30 % 7 Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre mnd 0 % 0 % 0 % 15 % 0 % 8 Prognose netto driftsresultat 3,0 % 2,7 % 2,7 % 2,4 % 2,98 % 9 Forbruk i skole pr mnd prosent av periodiset budsjett. Tall i tusen Overskridelser av 12 ukers frist i ett trinns byggesak Dekningsgraden i hjemmetjenesten er for de fleste brukergrupper moderat til lav sammenlignet med omkringliggende kommuner. For brukere over 80 år har vi i Frogn meget høy dekningsgrad. Denne har økt fra 2010 og 2011, fra allerede høye nivåer. Om for mange skal få dette tilbudet risikerer vi både et overforbruk i enheten, men også at de brukerne med størst behov for tjenesten ikke får et godt nok tilbud. Dette kan skape et utilsiktet press på institusjonsplasser.

8 2. Etter å ha hatt få overliggere av utskrivningsklare pasienter i januar og februar fikk vi svært mange overliggere i mars. Tallene for april er også klare og vi har hatt en betydelig reduksjon i overliggere fra mars til april. 3. Sykefraværet er marginalt over målet på 7 % for mars. Vi viser nå sesongjustert sykefravær også i matrisen. Figuren under er også endret siden sist, for å bli lettere å lese. Tall for 2010 er lagt til sesonggrunnlaget vi måler mot, der vi opprinnelig kun brukte tall fra Dette er gjort for å minimere tilfeldige utslag i Sykefraværet var høyere i 2011 enn i 2010 de to første månedene. Med 2010 tallene inne, fremstår resultatet i 2012 noe dårligere for de to første månedene. Det er imidlertid fortsatt vesentlig bedre enn i både 2010 og Prognosen for kostnadene til medfinansiering for somatiske pasienter i helseforetak fallt betydelig for mars. Det er stor usikkerhet knyttet til dette tallet. I de månedlige tallene for 2011, ser vi ingen svingninger i nærheten av denne størrelsesorden. 5. Hjemmetjenesten hadde 7 vakante sykepleierstillinger høsten Bruk av vikarer er utfordrende administrativt, kvalitativt og kostnadsmessig. En god hjemmetjeneste er en forutsetning for at søknadskontoret ikke skal oppleve et urimelig søknadspress på sykehjemsplasser. Det er en utfordring med mange brukere i tjenesten, å få gitt et kvalitativt godt nok tilbud til brukere med stort pleiebehov. For mars. rapporterer vi om 4 vakante stillinger. Vi konkurrerer med spesialisthelsetjenesten og omkringliggende kommuner om få sykepleiere. 3 stillinger lyses ut på nytt i mai. 6. Andel sosialhjelpsmottakere som mottok stønad i 6 måneder eller mer var på hele 44 prosent i Det er meget gledelig at vi ser lavere nivåer, selv om vi fortsatt ligger over måltallet på 30%. Det ble dessverre en økning fra februar til mars. 7. Vi har ikke hatt noen undersøkelser i barnevernet med fristoverskridelser i Prognosen for netto driftsresultat er pr nå 2,7 prosent. Flere enheter har betydelige negative avvik, men rådmannen søker å omdisponere midler og begrense merforbruk. Avviket på barnehage lar seg imidlertid ikke dekkes etter rådmannens vurdering.

9 Dekningsgrad i hjemmetjenesten, brukere over 80 år Måltallet vedtatt internt er 31,5% 44 % 42 % 40 % 38 % 36 % 34 % 32 % 30 % 28 % 26 % Jan feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Overliggere utskrivningsklare pasienter Frogn har buddsjettert med 34 liggedøgn flatt pr mnd 0 Jan feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

10 10,0 % Sesongjustert sykefravær i Frogn kommune Sesongjustert mål 7% 9,5 % 9,0 % 8,5 % 8,0 % 7,5 % 7,0 % 6,5 % 6,0 % 5,5 % 5,0 % Jan feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kostnad medfinansiering for somatiske pasienter ved regionale helseforetak Frogn har budsjettert med flat kostnad på 1 million pr mnd Jan feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

11 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Målet for 2012 er 30% 40% 38% 36% 34% 32% 30% 28% 26% 24% 22% 20% Jan feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

12 Notat til orientering Til: Formannskap Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: Arkivnr: 614 PROSJEKT 8509 SVØMMEHALL VIDERE ARBEID OG FREMDRIFT Kommunestyret vedtok i møte (sak 116/2010) at skisseprosjektet av for nytt svømmeanlegg på Seiersten videreføres i et forprosjekt. I tillegg ble det vedtatt at det skulle gjennomføres grundigere vurderinger hvor driftsformer og økonomiske forhold konkretiseres og sannsynliggjøres ytterligere. Aktuelle samarbeidsmuligheter med foreninger, næringsliv og offentlige institusjoner med sikte på å minimalisere det årlige, nødvendige driftstilskuddet fra kommunens side skulle tillegges vekt. Det er bevilget kr til forprosjektering, annet økonomisk utredningsarbeid og markedsundersøkelser. Ved kommunestyrets møte (sak 18/2011) ble det vedtatt at svømmeanlegget bygges, eies og driftes i kommunal regi. Anlegget finansieres med salg av eiendom og om nødvendig låneopptak. Eventuelt låneopptak skulle innarbeides i Handlingsprogrammet for og salg av fast eiendom skal skje etter avklaringer gjennom reguleringsplanbehandling. Våren 2011 ble det gjennomført en markedsanalyse og på bakgrunn av denne vedtok kommunestyre i møte (sak 66/2011) at vedtaket i kommunestyrets sak 116/10 videreføres i et forprosjekt. Rådmannen ble i tillegg bedt om å vudere følgende: a. Ta ut eget stupebasseng av prosjektet og isteden ta inn stupetårn med inntil 5 meters høyde integrert i svømmebassenget. b. Åpne anlegget mot sørøst. c. Tildele kafeteria og salgsområde større areal d. Innarbeide, beskrive og vise på tegninger utforming og innhold av attraksjonsfunksjoner så som sklier, bølgebasseng, utendørsanlegg, motstrømskanal m.m. e. Øke garderobekapasiteten. f. Endre omfang av trenings- og velværeanlegg i 2. etasje. g. Generelt søke å finne løsninger som kan redusere arealbehovet. Det ble også i dette møtet vedtatt opprettet en referansegruppe bestående av de politiske representantene i plankomiteen samt en representant fra Frogn idrettsråd.

13 Kommunestyret har videre i møte som del av sak 09/2012 vedtatt at rådmannen vurderer finansiering av badeanlegg som et aksjeselskap, med sikte på å trekke inn eksterne investorer til finansieringen. Rådmannen ble videre bedt om at det legges snarlig frem en egen sak der boksehall vurderes bygget separat eller i tilknytning til badeanlegget. I dette notatet gir rådmannen en redegjørelse for hvordan fremdriften forstås av administrasjonen i lys av kommunestyrets gjeldende vedtak. Løsningen er drøftet med den politiske referansegruppen som ikke har motforestillinger til forståelsen. Rådmannen vurderer det slik at svømmehallens program i hovedsak er fastsatt gjennom kommunestyrets vedtak av skisseprosjekt Prosjektet er imidlertid fortsatt gjenstand for vurdering av tilpasninger med basis i kommunestyrets beslutning av i sak 66/2011, jfr over. Kommunestyret vedtok i HP å avsette midler til svømmeanlegget med 30 MNOK i 2014 og 30 MNOK i Rådmannen må således legge til grunn en prosess som gir best mulig resultat når svømmeanlegget først skal realiseres fra Avsetningen for 2014 og 2015 er relativt begrenset slik at det går an å se for seg en byggestart i løpet av andre halvår Med en byggetid på atten måneder vil anlegget stå ferdig i løpet av første halvår Prosjekteringsfasen, anbudsprosessen med kunngjøring, evaluering og valg av entreprenør samt entreprenørens forberedelser vil ta ca et år til sammen. Dersom byggestart skjer i løpet av andre halvår 2014 medfører dette at prosjektering senest må starte opp i løpet av andre halvår Det er samtidig viktig at prosjektering skjer så nært opp til byggefasen som mulig. På denne måten vil en kunne fange opp det siste av utvikling knyttet til materialbruk, teknologi og løsninger i forhold til energi. Med de tidsrammer som framgår av avsetningen i HP planlegger rådmannen å fremme sak for kommunestyret med vurderinger som grunnlag for endelig stadfestelse av skisseprosjektet. Rådmannen vil, i samforståelse og samarbeid med politisk referansegruppe, bruke tiden ut 2012 til å utarbeide et beslutningsunderlag som sikrer en rask og effektiv realisering av anlegget. Med utgangpunkt i et slikt resonnement kan en se for seg følgende fremdrift: - Videre bearbeiding av programmet frem til februar Prosjektering/klargjøring av anbudsmateriale for totalentreprise i perioden mars 2013 til oktober Godkjent forprosjekt, konkurransegrunnlag klart og rammetillatelse klar november Kunngjøring totalentreprise på Doffin og TED desember Tilbudsfrist mars Evaluering av tilbud mars 2014 juni Valg av totalentreprenør juni Entreprenørens planleggingsperiode for oppstart og igangsettingstillatelse gis i perioden juli 2014 oktober Byggestart oktober Byggeperiode (18 måneder) - Åpning april 2016 Gjennomføringen av et slikt prosjekt vil kunne påvirkes økonomisk av markedssituasjonen. Markedet er i dag preget av intens byggeaktivitet og det er lite ledig kapasitet i entreprenørmarkedet. Dette virker prisdrivende med fare for lite fordelaktige anbud. Med

14 utgangspunkt i prisnivå for april 2012 viser oppdaterte kalkyler for vedtatt skisseprosjekt av at prosjektet vil beløpe seg til 265 millioner kroner brutto (inklusive mva og prosjektreserve). I en periode med lavkonjunktur og ledig kapasitet i entreprenørmarkedet vil dette prosjektet kunne gjennomføres til en lavere kostnad. Kommunestyret vil naturlig ta stilling til spørsmålet om tidspunkt for realisering, herunder vurdere risikoen i markedet, gjennom behandling av Handlingsprogrammet. Dersom kommunestyret ønsker en forsering av prosjektet utover det som framgår av dette notatet vil en endring av investeringsbudsjettet kunne skje ved behandling av tertialrapporten. Harald Karsten Hermansen Rådmann

15 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 12/1127 Arkivnr : 060 LYDANLEGGET I KOMMUNESTYRESALEN PÅ RÅDHUSET Lydanlegget i kommunestyresalen på Rådhuset (Fraunar møterom) Fraunar møterom er utstyrt med audiovisuelt utstyr som skal dekke ulike behov. Et viktig behov er å sikre at alle møtedeltakere har tilgang til lyd av tilstrekkelig kvalitet, også de som er hørsels- hemmede. Høsten 2010 ble det vedtatt å oppgradere lydanlegget. Etter en forespørsel ble Konsertsystemer A/S valgt som leverandør. Det nye anlegget ble basert på trådløse mikrofoner og et enkelt betjeningspanel for å sikre størst mulig fleksibilitet og flerbruksmuligheter i møterommet. Det har gjennom en periode vært et økende problem med støy i anlegget ved bruk av mikrofonene og støy for de som benytter høreslynge og høreapparater. Problemet har vært større ved møter med mange deltaker og PC,er. Leverandøren av anlegget var tilstede ved flere anledninger uten at støyproblemene i anlegget ved bruk i større møter ble løst. Det ble foretatt en grundig gjennomgang og analyse av problemet i mars i år. Årsaken til problemene ble avdekket og nødvendige tiltak ble foretatt. Det er også avklart hva som kan skape støyproblemer og hvordan vi kan avdekke kilden dersom støyproblemer oppstår. Det har nå vært gjennomført flere utvalgsmøter hvor anlegget har fungert tilfredsstillende og det anses nå som friskmeldt. Utover utskifting av en eldre forsterker som mangler inntak til moderne lydutstyr aser vi ikke at det er behov for ytterligere utskifting eller oppgradering av anlegget på kort sikt.

16 Notat til orientering Til: Utvalg for miljø, plan og byggesaker Formannskapet (Kommuneplanutvalg) Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 09/1217 Arkivnr : 140 KOMMUNEPLAN FOR FROGN KONSEKVENSUTREDNINGER Svarfrist: * Formannskapet behandlet sak om kommuneplanen i møte Her ble det vedtatt hvilke områder som skal konsekvensutredes videre. Vi viser også til notat datert med avklaring av konkret hvilke arealinnspill som var omfattet av vedtaket i februar. Notatet ble lagt fram for Utvalg for miljø, plan og byggesaker og Formannskapet i marsmøtet. Vedlagt følger informasjon om hvordan alle enkeltinnspill nå konsekvensutredes (vedlegg 2). Det vil fylles ut et KU skjema for hvert innspill, inkl. ROS-analyse. Forslagsstillers innsendte KU-skjema, kommunens temakart og andre opplysninger benyttes ved rådmannens gjennomgang av innspillene. Konklusjon fra KU vil sammenstilles i en tabell slik at man får oversikt over hvilke innspill/ områder som foreslås tatt inn i kommuneplanens arealdel. Slik; Nr Områdenavn Ønsket arealformål Rådmannens anbefaling 1 Område 1 2 Område 2 3 Område 2 - der fargekodene i høyre kollonne angir om innspillet helt eller delvis anbefales inntatt i planforslaget (henholdsvis grønn og gul farge). Resultatet fra KU av alle enkeltområder vil legges fram sammen med planforslaget når det fremmes til førstegangsbehandling i juni. I hht vedtak 1.februar er det også en rekke større områder som konsekvensutredes/ områder som Formannskapet har bedt om å få utredet særskilt. Disse omfatter; Brunskogen Museumsskogen

17 Rådhus Bankløkka Seiersten-Ullerudsletta-Dyrløkke Tverrvei Odalen (Kolstad-Skiphelle) Håøya gjestehavn og Husvikholmen bølgebryter Brevik-Dal Hallangen skog (hytter) Slottebråtan (bolig) For disse områdene utarbeides det mer omfattende KU notat. Vedlagt følger en presentasjon av essensen av KU notat for uthevede områder (vedlegg 1). Dette gir utvalgene et bilde av hvilke tema og kriterier som blir lagt til grunn for vurdering av områdene, i tillegg til tema angitt i KU-skjema (vedlegg 1) og presenterer også foreslått konklusjon for konsekvensutredning av disse sentrale områdene. Alle områdene blir presentert muntlig i møtet. Rådmannen

18 Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Formannskapet Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funsksjonsevne Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 12/1157 Arkivnr : 144 KOMMUNESTYREMELDING OM BOLIGUTVIKLING - TEMADISKUSJON Kommunestyret vedtok gjennom handlingsprogrammet at det skulle utvikles en kommunestyremelding om boligutvikling i kommunen. Boligmeldingen skal erstatte boligpolitisk handlingsplan Arbeidet med boligmeldingen skal administrativt være avsluttet sommeren 2012 og vil deretter bli fremmet til politisk behandling. I vedlagt dokument beskrives mandat, forutsetninger, avgrensninger og mål for arbeidet (kap 1). Videre gis det en utfyllende faktabeskrivelse av boligsituasjonen i Frogn kommune der følgende temaer blir omhandlet: Kommunens befolkning og boligstruktur (kap 2.1) Boligprisutviklingen (kap 2.2) Det private leiemarkedet (kap 2.3) Bruk av statlige virkemidler (kap 2.4) Bruk av kommunale virkemidler (kap 2.5) Status kommunens egen boligportefølje (kap 2.6) Styring og organisering av kommunens utleieboliger (kap 2.7) Dagens og fremtidens boligbehov og tilbud (kap 2.8) Avslutningsvis skisseres hovedutfordringer (kap 3). Som del av arbeidet med boligmeldingen anmodes det om at skisserte hovedutfordringer drøftes, at det gis innspill og forslag til justeringer. Harald Karsten Hermansen Rådmann

19 FROGN KOMMUNE Formannskapet SAKNR: 35/12 GODKJENNING AV PROTOKOLLER - FORMANNSKAPET Saksbehandler: Asle Moe Arkivsaksnr.: 12/578 Løpenr.: 8156/12 Arkiv: 033 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Formannskapet 35/ INNSTILLING: Protokoll fra møtet i Formannskapet godkjennes. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Protokoll fra møtet i Formannskapet godkjennes. Rådmannen i Frogn, Harald K. Hermansen Vedlegg: Protokoll fra møte Følgende dokumenter ligger på saken:

20 Sak 36/12 FROGN KOMMUNE Formannskapet SAKNR: 36/12 KOMMUNALE TILSKUDD TIL PRIVATE FAMILIEBARNEHAGER 2012 Saksbehandler: Anne Lene Dahl Arkivsaksnr.: 06/1773 Løpenr.: 7935/12 Arkiv: 223 A10 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur / Formannskapet 36/ Kommunestyret 54/ INNSTILLING: Frogn kommune utbetaler følgende satser i tilskudd til private familiebarnehager i 2012: Store barn: kr/år Små barn: kr/år SAKSUTREDNING: Sammendrag: Rådmannen ønsker en presisering av kommunestyrets vedtak av 11. april 2011 om kommunale tilskudd til private familiebarnehager i Frogn. Bakgrunnen for presiseringen er en klage på tilskuddet fra en ny familiebarnehage med oppstart januar Rådmannen legger til grunn at de private familiebarnehagene i Frogn får de tilskuddene de har krav på etter forskrift om likebehandling for 2012, altså 91 % av nasjonal sats for våren og 92 % av nasjonal sats for høsten Bakgrunn for saken: Kommunestyret gjorde , sak 13/2011, følgende vedtak; De private barnehager i Frogn bevilges 100 % av driftskostnadene i kommunale barnehager. I saksfremlegget som lå til grunn for kommunestyrets vedtak, drøftet rådmannen ulike alternativer for tilskudd til de ordinære private barnehagene. Tilskuddene til familiebarnehagene var i saksfremlegget omtalt som en konstant størrelse, anslått til ca kr 4,0 mill for Antall barn i de private familiebarnehagene pr var 31 barn av totalt 807 barnehagebarn i Frogn. Frogn kommune har ingen kommunale familiebarnehager. Ved beregning av tilskudd til private familiebarnehager for 2011 og 2012 har kommunen derfor brukt nasjonale tilskuddssatser, slik forskriften krever. Nasjonal sats er beregnet som et gjennomsnitt for alle

21 Sak 36/12 landets kommuner. Samtlige kommuner i Follo og i Akershus driver sine ordinære barnehager til betydelig lavere kostnader enn den norske gjennomsnittskommunen. Familiebarnehagene mottok tilskudd i henhold til forskriften, dvs 88% av nasjonal sats for barnehageåret 2010/11, 91% for 2011/12 og 92% for barnehageåret 2012/13. I 2011 mottok Frogn kommune ingen klager på tilskuddene fra de private familiebarnehagene. Rådmannen orienterte Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur i møte 13. mars 2012 gjennom et notat om kommunens praksis når det gjelder beregning av tilskudd til private familiebarnehager. En ny familiebarnehage startet opp i januar Denne familiebarnehagen tolket kommunestyrets vedtak i sak 13/2011 slik at private familiebarnehager skulle få tilskuddssatser på 100 % av nasjonal sats, og klaget på vedtaket om tilskudd. Tabellen viser at Frogn kommunes tilskuddssats til ordinære private barnehager ligger lavere enn de nasjonale gjennomsnittssatsene, selv om Frogn kommune yter høyere tilskudd en det forskriften krever. Nasjonale satser ordinære barnehager 2011 (kr/år) 2012 (kr/år) Store barn: Små barn: Frogn kommunes tilskuddssatser til ordinære barnehager 2011 (kr/år) 2012 (kr/år) Store barn: Små barn: I henhold til kommunestyrets vedtak i sak 13/2011 har Frogn kommune betalt høyere tilskudd til ordinære private barnehager enn hva forskriften krever, 100 % av kostnadene pr plass i kommunens egne barnehager. Nasjonale satser familiebarnehager 2011 (kr/år) 2012 (kr/år) Store barn: Små barn: Frogn kommunes tilskuddssatser til familiebarnehager 2011 (kr/år) 2012 (kr/år) Store barn: Små barn: Alternativer: 1. Som rådmannens innstilling 2. Frogn kommune utbetaler 100 % av nasjonale gjennomsnittssatser i tilskudd til private familiebarnehager i Rådmannen foreslår inndekning av de økte kostnadene i forbindelse med periodisk rapportering. 3. Frogn kommune utbetaler følgende satser i tilskudd til private familiebarnehager:

22 Sak 36/12 Miljømessige konsekvenser Alternativ 1 har ingen miljømessige konsekvenser. Alternativ 2 kan få miljømessige konsekvenser, avhengig av hvordan beløpet dekkes inn. Økonomiske konsekvenser: Alternativ 1 får ingen økonomiske konsekvenser for kommunen ut over det som ligger i budsjettet for Alternativ 2 får en økonomisk konsekvens på ca kr for budsjettåret Vurdering: Oversikten viser at familiebarnehagene i 2011 og i 2012 fikk en de tilskuddssatsene som følger av forskriften. Tallene viser at familiebarnehagene dermed allerede får betydelig høyere tilskudd for store barn enn om de samme barna hadde gått i en ordinær privat barnehage i kommunen. For små barn er satsene noe mindre enn om barna hadde gått i ordinær privat barnehage. Familiebarnehagene har som regel lavere driftskostnader enn ordinære barnehager. Rådmannen er derfor av den oppfatning at gjeldende praksis ivaretar likeverdigheten i tilskuddssatsene mellom ulike typer barnehager i kommunen, og anbefaler at kommunestyret vedtar tilskuddssatser for 2012 som er i tråd med forskriften om likeverdig behandling. Konklusjon: Frogn kommune utbetaler følgende satser i tilskudd til private familiebarnehager i 2012: Store barn: kr/år Små barn: kr/år Rådmannen i Frogn, Harald Karsten Hermansen Vedlegg: Samlet saksfremstilling av kommunestyresak nr. 13/11.

23 Sak 37/12 FROGN KOMMUNE Formannskapet SAKNR: 37/12 BOKSEHALL - VURDERING OM HALLEN BYGGES SEPARAT ELLER I TILKNYTNING TIL SVØMMEANLEGG Saksbehandler: Bjørn Nordvik Arkivsaksnr.: 12/1148 Løpenr.: 7872/12 Arkiv: 614 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur / Formannskapet 37/ INNSTILLING: Boksehallen bygges separat på vestsiden av Frognhallen og gjennomføres som selvstendig prosjekt. Det bes om egen sak som beskriver modeller for organisering, gjennomføring og finansiering av prosjektet. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunestyret vedtok i møte i sak 09/2012 (vedtak pkt. 11) at rådmannen legger snarlig frem en egen sak der boksehall vurderes bygget separat eller i tilknytning til badeanlegget. Rådmannen innstiller på og i overensstemmelse ønske fra Frogn idrettsråd at boksehallen bygges som en separat boksehall på vestsiden av Frognhallen og med tilgang til garderobefasiliteter i Frognhallen. Det bør gjennomføres som et selvstendig prosjekt og det bør utarbeides en egen sak som beskriver modeller for organisering, gjennomføring og finansiering av prosjektet som fremmes til politisk behandling. Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok i møte i sak 09/2012 (vedtak pkt. 11) at rådmannen legger snarlig frem en egen sak der boksehall vurderes bygget separat eller i tilknytning til badeanlegget. Alternativer: Alternativ 1 Som innstillingen Alternativ 2 Boksehallen bygges i tilknytning til badeanlegget og integreres i prosjekt 8509 Svømmehall.

24 Sak 37/12 Miljømessige konsekvenser: En separat bygging av boksehall medfører at hallen vil kreve eget anlegg for varme og ventilasjon samt at krav til knyttet til universell utforming og krav til eget sanitæranlegg må vurderes i det videre arbeidet. Økonomiske konsekvenser: Vurderes som del av sak som beskriver modeller for organisering, gjennomføring og finansiering av boksehallprosjektet Vurdering: I dialog med Frogn Idrettsråd og Drøbak bokseklubb er det opplyst at det ønskes bygget en boksehall som består av en sportshall på 320 kvm med lagerfasiliteter i tillegg. Det er foretatt vurderinger om boksehallen bør bygges separat eller i tilknytning til badeanlegget. Dersom boksehallen skal bygges i tilknytning til badeanlegget vil dette medføre at boksehallen blir en del av svømmehallprosjektet og må tas inn som en funksjon der. En slik løsning medfører at fremdriften for realisering av boksehall gjøres avhengig av fremdriften i svømmehallprosjektet. Frogn idrettsråd har i samtaler opplyst at de ikke ønsker en slik løsning og rådmannen kan heller ikke se hensiktsmessigheten i dette. Frogn idrettsråd ønsker å bygge en separat boksehall på vestsiden av Frognhallen og med tilgang til garderobefasiliteter i Frognhallen. En skriftlig uttalelse omkring disse forholdene er blitt lovet i forkant av den politiske behandlingen. Teknisk sett er dette mulig, men det vil være behov for dialog med idrettsrådet knyttet til vurdering av konkrete løsninger. Rådmannen vil på dette grunnlaget snarlig ta ytterligere kontakt med Frogn idrettsråd og vil på grunnlag av denne dialogen legge frem en egen sak knyttet til valg av modell for organisering, gjennomføring og finansiering av dette prosjektet. Medbestemmelse: De ansattes representanter har tatt saken til orientering. Konklusjon: Boksehallen bør bygges separat og gjennomføres som selvstendig prosjekt. Det bør utarbeides en egen sak som beskriver modeller for organisering, gjennomføring og finansiering av prosjektet som fremmes til politisk behandling. Rådmannen i Frogn, Harald Karsten Hermansen

25 Sak 38/12 FROGN KOMMUNE Formannskapet SAKNR: 38/12 KUNSTGRESSBANE PÅ MÅNA - UNDERVARME Saksbehandler: Lars Thømt Arkivsaksnr.: 11/2418 Løpenr.: 7378/12 Arkiv: GNR 22/1 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Formannskapet 38/ Kommunestyret 50/ INNSTILLING: 1.Det etableres et varmepumpeanlegg basert på luft/vann og el.kjel som brukes til spisslast som en permanent løsning for undervarme på kunstgressbanen. Total kostnad kr ,- 2. Det bevilges kr ,- som dekkes av låneopptak. Resterende sum, kr ,- dekkes av overførte midler fra kommunestyresak 91/11 om permanent gassanlegg som ble avvist av kommunestyret i Investerte midler vil kunne avskrives over flere år. Sammendrag: Rådmannen anbefaler et varmepumpeanlegg basert på luft/vann og el.kjel som spisslast, som en permanent løsning, til en kostnad på kr ,-. Bakgrunn for saken: Kunstgressbanen på Måna er klargjort for undervarme ved at det er etablert rør i banedekket som må kobles til et anlegg for produksjon av varme. I vedtak av 9. november 2009 ble det besluttet av kommunestyret at banen skulle settes i drift uten undervarme. Frogn kommune har i brev av mottatt en henvendelse fra DFI der de påpeker behovet for etablering av undervarme på kunstgressbanen slik at det sikres full drift av banen i vintersesongene fremover. DFI fremhever at for vintersesongen 2010/2011 så har banen vært stengt i tre måneder med den konsekvens at 750 spillere har stått uten tilbud. I vedtak behandlet av kommunestyret den ble vedtak om tilleggsbevilgning til et permanent gassanlegg avvist. Det ble vedtatt at rådmannen skulle komme tilbake med en ny sak om en permanent løsning innen sommeren Saken er diskutert med Frogn idrettsråd og DFI fotball, og det har vært gjennomført møter i sakens anledning.

26 Sak 38/12 Alternativer: Alternativ 1: Som innstillingen. Alternativ 2: 1. Det etableres en varmepumpeløsning basert på energibrønner og el.kjel som brukes til spisslast som en permanent løsning for undervarme på kunstgressbanen. Total kostnad kr ,- 2. Det bevilges kr ,- som dekkes av låneopptak. Resterende sum, kr ,- dekkes av overførte midler fra kommunestyresak 91/11 om permanent gassanlegg som ble avvist av kommunestyret i Investerte midler vil kunne avskrives over flere år. Alternativ 3: 1. Det etableres en løsning med pelletskjel som en permanent løsning for undervarme på kunstgressbanen. Total kostnad kr ,- 2. Det bevilges kr ,- som dekkes av låneopptak. Resterende sum, kr ,- dekkes av overførte midler fra kommunestyresak 91/11 om permanent gassanlegg som ble avvist av kommunestyret i Investerte midler vil kunne avskrives over flere år. Alternativ 4: Det etableres ikke varmekilde til undervarme. Miljømessige konsekvenser: Alternativ 1 og 2: I følge SSB så blir % av all el.kraft i Norge produsert via vannkraft og er derved nesten fritt for de utslipp som forårsakes av elektrisitetsproduksjon i kull-, olje- eller gassfyrte kraftverk. Under vintersesongen er andelen av importert el.kraft variabel, slik at bruken av el.kraft vil gi miljøkonsekvenser i en mindre grad. Men ved bruk av varmepumpe vil mesteparten av energien uansett være fornybar ettersom varmekilden er luft eller brønnpark. Alternativ 1 og 2 gir med andre ord liten miljømessig konsekvens. Alternativ 3: Pelletsfyring regnes som CO2 nøytralt men kan være kilde til lokale utslipp. Forbrenning av faste brensler gir opphav til både bunnaske og flyveaske. Bunnasken kan ofte deponeres på vanlige deponier, og i noen tilfeller benyttes som fyllmasser. Utslippene fra en biokjel avhenger i stor grad av kunnskapene til brukeren. Noen miljøulemper i forbindelse transport må også påregnes. Alternativ 3 kan med andre ord gi lokale miljøkonsekvenser. Økonomiske konsekvenser: Kostnadsoverslag alternativ 1, investering:

27 Sak 38/12 Varmepumpe basert på luft/vann og el.kjel som brukes til spisslast. Varmepumpe 300 kw + el. kjel 700 kw Kr ,- Rørarbeider inkludert oppfylling med frostvæske Kr ,- Elektro arbeider / trafo / grøft 400 m Kr ,- Bygningsmessige arbeider / bod for el.kjel Kr ,- Prosjektering / administrasjon Kr ,- Uforutsette arbeider / sikkerhet ca. 20% Kr ,- Sum investering inkl. mva. Kr ,- Kostnadsoverslag alternativ 2, investering: Varmepumpe basert på energibrønner og el.kjel som brukes til spisslast. Mindre el.effekt ettersom varmepumpe basert på energibrønner gir full effekt ved lave utetemperaturer. Varmepumpe 300 kw + el. kjel 400 kw Kr ,- Brønnpark med 30 stk brønner og forbindelses rør frem til sentral Kr ,- Rørarbeider inkludert oppfylling med frostvæske Kr ,- Elektro arbeider / trafo / grøft 400 m Kr ,- Bygningsmessige arbeider / bod for el.kjel og varmepumpe Kr ,- Prosjektering / administrasjon Kr ,- Uforutsette arbeider / sikkerhet ca. 20% Kr ,- Sum investering inkl. mva. Kr ,- Kostnadsoverslag alternativ 3, investering: Pelletskjel Pelletskjel 700 kw med silo. Kr ,- Rørarbeider inkludert oppfylling med frostvæske Kr ,- Elektro arbeider kun tilkobling ny forsyning ikke nødv. Kr ,- Bygningsmessige arbeider / garasje for kjel Kr ,- Prosjektering / administrasjon Kr ,- Uforutsette arbeider / sikkerhet ca. 20% Kr ,- Sum investering inkl. mva. Kr ,- Vurdering av lønnsomhet: Energibruk er anslått til kwh pr. år. Effekt 700 kw. Varmepumpe dimensjoneres normalt for å dekke ca. halvparten av det maksimale netto effektbehovet. Dette henger blant annet sammen med at prisen på varmepumpen er knyttet til effekten og at det er mer lønnsomt og la en annen varmekilde «ta toppene» de få dagene maksimalt effekt behøves. I dette tilfelle beregnes effektbehovet til varmepumpen til ca. 300 kw. Varmepumpen basert på energibrønner vil som regel dekke % av det årlige

28 Sak 38/12 energibehovet til oppvarming dvs. ca kwh pr. år. Dette henger sammen med at fjellgrunnen er en stabil varmekilde der temperaturen varierer lite pr.år. Varmepumpen basert på luft / vann vil som regel dekke ca 50 % av det årlige energibehovet til oppvarming dvs. ca kwh pr. år. Varmepumpen henter energi fra luften utendørs og avgir varme til anleggets varmesystem. Vurderingene er sammenlignet på basis av årskostnader. Årskostnader er summen av årlige kapitalkostnader (renter og avdrag), vedlikeholdskostnader og energikostnader. Forutsetninger: Totalt energiforbruk: kwh/ år ( / kWh/år fra VP) Rente: 7% Avskrivningstid 25 år Energipris strøm : 87 øre/ kwh Energipris pellets : 69 øre/ kwh Effektfaktor varmepumpe bergvarme: 3,5 Effektfaktor varmepumpe luft / vann: 2,5 ALTERNATIV INVESTERING ÅRLIG ENERGI KOSTNAD ÅRLIG KAPITAL KOSTNAD VEDLIKEHOLD ÅRSKOSTNAD 1. kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Utfra ovennevnte tabell og energipris på 87 øre pr. kwh er alt.1 det mest gunstige alternativ. Vurdering: Det er vurdert tre ulike alternativer for energisentral til kunstgressbanen på Måna. Som det fremgår av de økonomiske konsekvensene så varierer de ulike alternativer i investeringskostnader og årskostnader. For alternativ 1, varmepumpe basert på luft/vann og el.kjel som brukes til spisslast og alternativ 3, pellets kjel er investeringskostnadene ganske like mens årskostnaden er noe høyere for alternativ 3 som er basert på pellets. Dette skyldes blant annet at det må påregnes noe mer vedlikehold i forhold til alternativ 1og at et varmepumpeanlegg henter energi fra omgivelsene. Fremtidige energikostnader er vanskelig og spå noe om. Men hvis vi antar at disse kommer til å bli vesentlig høyere, både for strøm og pellets, så vil alternativ 2 med energibrønner komme bedre ut økonomisk på sikt da denne løsningen har en høy virkningsgrad. Alternativ 1 med varmepumpe basert på luft/vann og el.kjel vil være det mest fleksible på sikt med hensyn til en integrering og investeringskostnader i et eventuelt fremtidig nærvarmeanlegg. Konklusjon:

29 Sak 38/12 Rådmannen anbefaler et varmepumpeanlegg basert på luft/vann og el.kjel som spisslast som en permanent løsning, til en kostnad på 3,9 millioner kroner. Investerte midler vil kunne avskrives over flere år. Kostnadene søkes dekket av låneopptak og overførte midler fra saken om permanent gassanlegg som ble avvist av kommunestyret i 2011, sak 91/11. Rådmannen i Frogn, 04. mai 2012 Harald Karsten Hermansen

30 Sak 39/12 FROGN KOMMUNE Formannskapet SAKNR: 39/12 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FROGN KOMMUNE OG FROGN IDRETTSRÅD. Saksbehandler: Arne Bråthen Arkivsaksnr.: 12/1068 Løpenr.: 7723/12 Arkiv: C21 &10 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 19/ Administrasjonsutvalget / Formannskapet 39/ INNSTILLING: Forslag av til samarbeidsavtale mellom Frogn kommune og Frogn Idrettsråd godkjennes. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Behov for å etablere en fast samarbeidsarena mellom kommunen og idretten. Forslag til avtale framlegges i saken. Bakgrunn for saken: Frogn kommune har et bredt samarbeid med idretten både gjennom samarbeid med enkeltforeninger og gjennom idrettsrådet (FIR). Idrettsrådet er et felles organ for all idrett i kommunen som er organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Alle saker som er av felles interesse for idretten skal sendes til kommunen gjennom idrettsrådet. Behovet for å formalisere samarbeidet mellom FIR og kommunen har endt opp i et forslag til samarbeidsavtale. Forslag til avtale følger vedlagt. Forslaget er utarbeidet i fellesskap mellom representant for FIR og kommunen og er basert på en mal som NIF har utarbeidet. Forslaget er planlagt framlagt til behandling i FIR i slutten av mai. Alternativer: Alternativ 1: Som innstillingen Alternativ 2: Det inngås ikke samarbeidsavtale mellom Frogn kommune og Frogn Idrettsråd. Miljømessige konsekvenser: Avtalen anses ikke å skape spesielle miljømessige konsekvenser. Økonomiske konsekvenser:

31 Sak 39/12 Avtalen anses ikke å skape direkte økonomiske konsekvenser. Vurdering: Forslaget til samarbeidsavtale mellom Frogn kommune (FK) og Frogn idrettsråd (FIR) er utarbeidet i samarbeid mellom de to partene. Avtalen vil bidra til å tydeliggjøre og strukturere samarbeidet mellom FK og idretten slik at idrettssaker blir vurdert best mulig i et helhetlig perspektiv som ansvarliggjør involverte parter. Rådmannen anbefaler at avtaleforslaget vedtas. Medbestemmelse: Andre er ikke anmodet om å uttale seg i saken. Konklusjon: Det inngås samarbeidsavtale med Frogn idrettsråd slik det framkommer av vedlagte forslag. Rådmannen i Frogn, 27. april Harald Karsten Hermansen Vedlegg: Forslag til samarbeidsavtale Følgende dokumenter ligger på saken:

32 Sak 1/12

33 Sak 40/12 FROGN KOMMUNE Formannskapet SAKNR: 40/12 UNDERSKUDDSGARANTI FOR DRØBAK HAVNEBLUES Saksbehandler: Pål Mørk Arkivsaksnr.: 12/1200 Løpenr.: 8328/12 Arkiv: 256 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Formannskapet 40/ Kommunestyret 60/ INNSTILLING: Frogn kommune stiller inntil kr i underskuddsgaranti for arrangementet Drøbak bluesfestival. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Selskapet Drøbak Havneblues arrangerer for tredje året på rad Drøbak bluesfestival på Sjøtorget i Drøbak. Arrangementet avvikles 27. og 28. juli. Selskapet har overtatt festivalen fra Petter Engebretsen som i over 10 år har arrangert tilsvarende festival i Drøbak. Det nye festivalselskapet er en lokal, selvstendig og ideell forening som har til formål å arrangere denne ene festivalen i året, med tilstøtende barne- og familiearrangement i Båthavna lørdag. Styret består av fem personer, og ledes av Hans Erik Andersen. Nødvendige ressurspersoner på festivalledelse, økonomi og administrasjon, samt frivillige hjelpere knyttes til arrangementet. I fjor fikk arrangementet kroner i underskuddsgaranti som ikke ble utsløst. Bakgrunn for saken: De frivillige bak arrangementet Drøbak havneblues ønsker at Drøbak bluesfestival skal være en del av kulturtilbudet i sommer Drøbak. Festivalen har med årene fått mange til å legge turen til Drøbak den siste helg i juli. Med

34 Sak 40/12 musikkfestival på kveldstid og barne- og familiearrangement på dagtid, mener arrangøren det er liv lag for en festival av dette slaget. Arrangørene legger ikke skjul på at det kan være en utfordring å få nok frivillige med på laget, og har derfor vurdert om de har kapasitet til familiearrangementet i Båthavna lørdag formiddag. Resultatet ble fortsatt familiearrangement, da styret ser på dette arrangementet som viktig med tanke på å trekke flest mulige mennesker til sentrum. Det understrekes at årets arrangement har betydelige innsparinger når det gjelder innkjøp av utstyr og utgifter til eksterne band. Retningslinjer for underskuddsgaranti: Underskuddstilsagn kan innvilges til åpne kulturarrangementer i Frogn. Beregningen av tilskuddet tar utgangspunkt i arrangementsbudsjettet. I budsjettet kan tas med utgifter til: Honorar, reise og opphold for artister, leie av lokaler, markedsføringsutgifter, mv. Utgifter til servering, premiering og administrasjon skal ikke med i kostnadsrammen. Underskuddstilsagn kan innvilges for inntil 50 % av brutto budsjett. Det må sendes inn rapport og regnskap innen 1 mnd. etter arrangementet. Alternativer 1. Frogn kommune stiller inntil kr i underskuddsgaranti for arrangementet Drøbak bluesfestival. 2. Søknaden om underskuddsgaranti avslås Økonomisk konsekvenser Det omsøkte beløpet er for stort til å bli dekket gjennom kulturstøtte. Dersom garantien utløses skal den dekkes av Disposisjonsfondet. Frogn kommune bidrar med gratis leie av Sjøtorget. Økt trafikk og publikumstilstrømning kan skape behov for styrking av enkelte kommunale tjenester i forhold til logistikk og infrastruktur. Miljømessige konsekvenser: Flere besøkende i Drøbak betyr mer handel, større aktivitet samt at noe mer støy må forventes. Det kan også bety trafikale utfordringer i forhold til parkering og annen infrastruktur.

35 Sak 40/12 Vurdering Arrangementet har tidligere trukket masse mennesker til Drøbak. Festivalen engasjerer både privatpersoner, dugnadsånden og næringslivet i lokalmiljøet. Arrangøren går aktivt ut med markedsføring av Drøbak i en rekke media, noe som styrker Drøbaks omdømme og som et turistmål. Dette er i tråd med politiske ambisjoner. Det er lagt opp til en rekke gratis familiearrangementer i Båthavna lørdag, i tillegg til utplassering av sagsboder. Rådmannen mener Drøbak havneblues er et positivt tiltak for Drøbak by og Frogn kommune som helhet. I motsatt til tidligere år skal familiearrangementet være selvbærende, og en større del av aktivitetene skal foregå inne i teltet på Sjøtorget. Dette gjør aktiviteten mindre væravhengig. Arrangementet er likevel et delvis utearrangement, noe som medfører en viss usikkerhet i forhold til vær og publikum. Og som arrangøren ikke kan forsikre seg mot. Til tross for at rådmannen mener arrangement har stor verdi for Drøbak som lokalsamfunn og Frogn som kommune, og at det er sannsynlig at arrangementet vil gå med overskudd også i år, mener rådmannen at garantien det er søkes om utgjør et for stort beløp til at han kan anbefale at søknaden innvilges. Underskuddsgarantien det søkes om er av en slik størrelse at den ikke kan dekkes innenfor den ordinære kulturstøtten. Konklusjon: Som alternativ 1 og 2. Rådmannen i Frogn, den 9. mai Harald K. Hermansen Vedlegg: Søknad om støtte fra Drøbak havneblues

36 Sak 40/12

37 Sak 41/12 FROGN KOMMUNE Formannskapet SAKNR: 41/12 UNDERSKUDDSGARANTI FOR OSCARSBORG AKUSTISKE FESTIVAL Saksbehandler: Pål Mørk Arkivsaksnr.: 12/1201 Løpenr.: 8333/12 Arkiv: 256 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Formannskapet 41/ Kommunestyret 61/ INNSTILLING: 1. Frogn kommune stiller inntil kr i underskuddsgaranti for arrangementet Akustisk festival på Oscarsborg festning. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Selskapet Oscarsborg Akustiske søker kommunen om underskuddsgaranti på inntil kr for musikkfestival på Oscarsborg festning. Arrangementet avvikles over to dager, 6 og 7 juli. Det nyopprettete selskapet, som består av Oscarsborg Spa og Hotel, Mentometer og Haaland, Eidsvåg & Strøm, vil stå som arrangør av festivalen. De sistnevnte to selskapene har lang erfaring som konsert/festival arrangører, og har en rekke av de beste artistene i Norge i sin portefølje. Ambisjonen for selskapet er å befeste festivalen som en viktig og solid aktør, og en aktiv bidragsyter til kulturlivet i Drøbak og regionene rundt. Målet er at festivalen innen to-tre år skal være en levedyktig og annerledes festival, som står på egne bein både økonomisk og organisatorisk. Selskapet ønsker også at festivalen skal komme lokal kultur, ungdomsarbeid og frivillige organisasjoners arbeid til gode. En rekke av de aller beste norske artistene er allerede booket inn for sommerens festival, og målgruppen til konsertene er et voksent publikum. Det tilbys også et eget arrangement for barn, «Barnas Borg». Det arbeides målrettet med å få nasjonal mediadekning til festivalen.

38 Sak 41/12 Bakgrunn for saken: En av iniativtakerne til Oscarsborg akustiske festival er Hans Petter Haaland. Med utsikt til Oscarsborg festning, og erfaring fra festivaler, konserter og events, mener han festningens beliggenhet, kombinert med tettstedet Drøbak, utgjør en unik festivalarena. Sammen med kolleger har han kartlagt utfordringene ved en akustisk festival på Oscarsborg. Etter flere samtaler med Forsvarsbygg og Oscarsborg hotelldrift ble planene materialisert. Arrangøren mener nærområdet er stort nok til å gjøre festivalen til en mellomstor, norsk festival med rundt besøkende hver dag. Festivalen skal være akustisk, det vil si et begrenset volum på lydanlegg. Arrangøren ønsker å benytte den helt spesielle akustikken i selve borgen til å lage et unikt akustisk konsept som ikke finnes andre steder, med artister man tradisjonelt ser i helt andre formater. De håper å kunne utvikle konseptet til andre årstider, og etter hvert presentere egne bestillingsverk, skrevet spesielt med tanke på akustikken i Borggården. Selskapet har brukt mye tid på å innhente informasjon og erfaringer fra andre konsertarrangører på Oscarsborg, og står godt rustet i forhold til logistikk og transport av publikum til og fra øya. Retningslinjer for underskuddsgaranti: Underskuddstilsagn kan innvilges til åpne kulturarrangementer i Frogn. Beregningen av tilskuddet tar utgangspunkt i arrangementsbudsjett. I budsjettet kan tas med utgifter til: Honorar, reise og opphold for artister, leie av lokaler, markedsføringsutgifter, mv. Utgifter til servering, premiering og administrasjon skal ikke med i kostnadsrammen. Underskuddstilsagn kan innvilges for inntil 50 % av brutto budsjett. Det må sendes inn rapport og regnskap innen 1 mnd. etter arrangementet. Alternativer: 1. Som innstilling 2. Frogn kommune avslår søknad om underskuddsgaranti for arrangementet Akustisk festival på Oscarsborg festning.

39 Sak 41/12 Miljømessige konsekvenser: Miljømessig vil festivalen bety økt besøk til Drøbak, noe som igjen vil kunne gi økt omsetning i butikkene. Et forventet besøkstall på mennesker hver dag vil også øke behovet for parkering både i og utenfor sentrum. Rådmannen foreslår at Seierstens-området blir knutepunktet for gjesteparkering, og at området skiltes godt. Økonomiske konsekvenser: Det omsøkte beløpet er for stort til å dekkes gjennom kulturstøtte. Dersom garantien utløses skal den dekkes av disposisjonsfondet. Økt trafikk og publikumstilstrømning kan skape behov for styrking av enkelte kommunale tjenester i forhold til logistikk Vurdering: Akershus fylke har valgt Oscarsborg festning som et kulturelt fyrtårn i Akershus. Frogn kommune er med i en komite som skal se på framtidige muligheter for økt aktivitet på festningen. Det er laget en mulighetsstudie omkring temaet. En stor musikkfestival er i tråd med dette arbeidet. Det vil også gi positive synergier for Frogn og Drøbak. Både hva gjelder varehandel og omdømme. Rådmannen ser derfor positivt på at Oscarsborg festning og Frogn kommune blir synliggjort gjennom en festival som dette. Også i forhold til planen for turisme og næring som er under utarbeidelse. Konklusjon: Som alternativ 1 og 2. Rådmannen i Frogn, den 9. mai Harald K. Hermansen Vedlegg: Søknad fra Oscarsborg akustiske festival

40 Sak 41/12

41 Sak 42/12 FROGN KOMMUNE Formannskapet SAKNR: 42/12 VIDERE DRIFT AV PURA, VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET - ORGANISERING, FINANSIERING OG VARIGHET Saksbehandler: Torgeir Åstveit Reierstad Arkivsaksnr.: 11/405 Løpenr.: 8205/12 Arkiv: K21 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Formannskapet 42/ Kommunestyret 55/ INNSTILLING: 1) Frogn kommune gir sin tilslutning til videre partnerskapssamarbeid i vannområdet PURA, Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget. Organiseringen skjer i tråd med det fremlagte saksfremlegg. 2) Partnerskapet videreføres med en varighet fra til mht drift, og med en varighet fra til mht finansieringsmodell. Innen utgangen av 2015 fattes et nytt vedtak om videre finansieringsmodell. 3) Finansieringen fra kommunene skjer ved et årlig driftstilskudd, basert på en kombinasjon av tilskudd pr innbygger og pr daa jordbruksareal i vannområdet. For perioden til utgjøres tilskuddet av kr 15 pr innbygger og kr 3 pr daa jordbruksareal, og innbyggertallet baserer seg på befolkningstallet pr Kostnader knyttet mot kommunenes jordbruksareal dekkes over budsjettet til Landbrukskontoret i Follo, mens øvrige kostnader dekkes over selvkostbudsjettet for henholdsvis kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse. Frogn kommunes årlige tilskudd til PURA er på kr ,-. Utgiftene innarbeides i Handlingsprogrammet ) Finansieringsbidraget fra Akershus fylkeskommune er i følge tildelingsbrev av på kr i driftsstøtte pr år fra og med ) Prosjektlederstillingen videreføres frem til , da videre drift av prosjektet igjen revideres. Ås kommune er vertskommune for PURA og arbeidsgiver for prosjektleder. SAKSUTREDNING: Sammendrag:

42 Sak 42/12 Prosjektet PURA er et interkommunalt prosjekt som eies av kommunene Frogn, Nesodden, Oppegård, Oslo, Ski og Ås. Det ble opprettet i 2008 og har som målsetting å sikre god kjemisk og økologisk vannkvalitet i vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget. PURA er ett av 108 vannområder som er opprettet i Norge som følge av EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) og forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Ved en samlet saksfremstilling i PURAs eierkommuner i 2007/2008 ble organisering, rammer og milepæler for prosjektet vedtatt, og et partnerskap med varighet frem til ble inngått. Finansieringen av prosjektet ble ivaretatt gjennom en spleiselagsmodell med en finansieringsnøkkel som legger til grunn andel innbyggere i vannområdet og totalt jordbruksareal i vannområdet. Prosjektet går nå fra en kartleggings-/planleggingsfase til en tiltaks-/gjennomføringsfase, og partnerskapet må fornyes for å sikre videre drift av PURA. I henhold til vannforskriften er kommunene forpliktet til å delta i det nye forvaltningsregimet som arbeidet etter EUs vanndirektiv og vannforskriften krever. Omfattende tiltak er gjennomført og skal gjennomføres i eierkommunene for å ivareta vannkvaliteten i vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget, både innen kommunalt avløp, spredt bebyggelse og landbruk. Disse tiltakene inngår i kommunenes planer for vann og avløp og i Landbrukskontoret i Follo sitt arbeide med miljøriktig landbruksdrift. PURA koordinerer tiltaksarbeidet, og er en arena for kompetanseutvikling, erfaringsinnhenting og samhandling i eierkommunene. I tillegg ivaretar PURA rapportering og løpende kontakt mot vannregionmyndigheten, Akershus fylkeskommune og Østfold fylkeskommune, som følger opp arbeidet i vannområdene. En organisering av arbeidet i vannområdet i form av et interkommunalt prosjekt har vært avgjørende for å ivareta nødvendig arbeidsintensitet og tempo og sikre samarbeidsarenaen for eierkommunenes vannforvaltning. For at eierkommunene skal kunne innfri sine forpliktelser i henhold til EUs vanndirektiv og vannforskriften er det avgjørende at prosjektet PURA videreføres i sin nåværende form. Det legges nå frem et felles saksfremlegg i eierkommunene. Bakgrunn for saken: 1) Innledning Prosjektet PURA ble etablert i 2008 for gjennomføring av forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter kalt vannforskriften) i vannområdet Bunnefjorden med Årungenog Gjersjøvassdraget ( Ved en samlet saksfremstilling i PURAs eierkommuner Frogn, Nesodden, Oppegård, Oslo, Ski og Ås i 2007/2008 ble det fattet vedtak om opprettelse av partnerskapssamarbeid i vannområdet med en varighet frem til Se PURAs prosjektmandat: Vannforskriften gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene i et vannområde. Vannforskriften er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann (heretter kalt vanndirektivet). Forskriften utgjør et av EUs viktigste miljødirektiver og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Utgangspunktet for forvaltningen er nå hvordan vannet renner, og ikke lenger hvordan kommune-, fylkes- og landegrensene går.

43 Sak 42/12 I PURAs vannområde er eutrofiering 1 en hovedutfordring, da det føres til dels store mengder fosfor ut i elver, bekker og innsjøer. Dette gir overgjødsling med tilgroing og algevekst som resultat. Reduksjon av fosfor til vannforekomstene er avgjørende for at målet om god kjemisk og økologisk vannkvalitet skal nås innen 2015/ En betydelig innsats fra områdene landbruk, kommunalt avløp, spredt bebyggelse og tette flater er derfor nødvendig. Miljøgifter vil fra og med 2012 få økt fokus, da miljømålene for kjemisk tilstand konkretiseres gjennom egne rettsakter som er hjemlet i vanndirektivet. PURA med de to marine vannforekomstene Bunnebotn og Bunnefjorden vil i 2012 inngå i et samarbeidsprosjekt om miljøgifter der det skal utarbeides et miljøgiftbudsjett for Indre Oslofjord. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord koordinerer prosjektet og det gjennomføres i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune. Følgende dokumenter er sentrale i PURA: dokument link, referanse omhandler Tiltaksanalyse for PURA, ublikasjoner/40/ status for vannforekomstene i 2009, realistiske mål for god kjemisk og økologisk vannkvalitet og kostnadseffektive tiltak for å nå Forvaltningsplan for vannregion 1: Glomma/indre Oslofjord med grensevassdrag med tiltaksprogram Årsrapport for PURA alen.no/enkel.aspx? m=56932&amid= ublikasjoner/141/ 2) Status og utfordringer innen sektorene målene en sammenstilling av kunnskap om vannområdene i vannregion Glomma/Indre Oslofjord i første planperiode, og en analyse av hva som må gjøres for å nå målet om god kjemisk og økologisk vannkvalitet, inkl. kostnader status for vannkvalitet i ferskvannsforekomstene i PURA pr 2010/2011, sett i forhold til målet om god kjemisk og økologisk vannkvalitet Landbruk: Hoveddelen av fosforet til vannforekomstene kommer fra sektor landbruk. Gjennomføring av miljøriktige tiltak innen landbruket vil derfor være avgjørende for måloppnåelse i PURAs vannområde. Responstiden fra tiltak igangsettes til man ser effekt av tiltakene ved forbedret vannkvalitet er imidlertid lang. Derfor må tiltakene målrettes mot de områdene som bidrar med de største forurensningene. PURA har med dette for øyet utviklet en håndbok i bruk av et 1 Eutrofiering = tilførsel av plantenæringsstoffer til vann, i vårt tilfelle tilførsel av for store mengder fosfor 2 Det overgripende målet for vannforvaltningen i Norge er at alt vann skal ha god kjemisk og økologisk tilstand innen PURA er med i første planperiode og skal derfor nå dette målet innen 2015, som er koordinert med EU-landenes frister. Det har vært nødvendig å be om utsatt frist for de aller fleste av PURAs vannforekomster, ref. Tiltaksanalyse for PURA (2009). Hovedårsaken er langsom responstid fra tiltak innføres i landbruket til effekt oppnås.

44 Sak 42/12 elektronisk verktøy som identifiserer risikoarealer. Dermed muliggjøres umiddelbar igangsetting av tiltak på disse arealene. Det gjennomføres i tillegg i noen landbruksområder et særskilt overvåkingsprogram, Limno- Soil. Dette er et integrert, langsiktig overvåkingsprogram for jord og vann som skal vise hvilke effekter tiltak innen landbruket har på vannet. Miljøriktig drift av jordbruksarealer viser en god utvikling i PURAs vannområde, men økt oppslutning i næringen er avgjørende for måloppnåelse om god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Det kan vises til et økt andel areal som overvintrer i stubb (65 % i 2011), og antall meter grasdekte buffersoner og vanndekte vannveier øker ( m grasdekte buffersoner og m grasdekt vannvei i 2011). Etablering og vedlikehold av fangdammer planlegges å øke. En utfordring innen landbrukssektoren er å motivere næringen til økt fokus på miljøriktig drift og sikre en rask igangsettelse av tiltak. Statlige midler for tiltaksgjennomføring vil være utslagsgivende for oppslutning innen denne sektoren. Kommunalt avløp og spredt bebyggelse: Rehabilitering/sanering av kommunalt avløpsnett er avgjørende for å hindre lekkasjer til vannforekomstene. I kommuneplaner, hovedplaner for vann og avløp og reguleringsplaner operasjonaliseres tiltakene fra Tiltaksanalyse for PURA. I 2011 ble ledningsnettet rehabilitert til en kostnad av ca 15 mill. kr. I 2012 vil aktiviteten økes betraktelig (ref. blant annet nylig vedtatt tiltaksplan og omfattende tiltak i Ski kommune), og de totale kostnadene for PURA vil øke til ca 86 mill. kr. Påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann til kommunale avløpsledninger gir driftstekniske utfordringer som bl.a. medfører økt risiko for forurensning av vassdragene. Det vil høsten 2012 bli fremmet en politisk sak der det foreslås at flere av PURA-kommunene samarbeider om dette forvaltningsområdet. Oppgradering av separate avløpsanlegg i spredt bebyggelse har, i tillegg til å hindre forurensninger av vannforekomstene, også en viktig rolle i å ivareta kvaliteten av drikkevannsbrønner. Tiltakene fra Tiltaksanalyse for PURA operasjonaliseres også her ved kommuneplaner, hovedplaner for vann og avløp og reguleringsplaner. I 2011 ble 56 anlegg rehabilitert i spredt bebyggelse i PURAs vannområde til en kostnad av ca 8 mill. kr. I 2012 er det planlagt å investere i ca 45 mill. kr for å gjennomføre nødvendig oppgradering av separate avløpsanlegg. For å kunne realisere den planlagte aktivitetsøkningen må kommunene tilknytte seg kompetente personer til forvaltning og prosjektgjennomføring. Planleggingskompetanse innen vann og avløp er mangelvare i så vel privat som kommunal sektor, og dette gir utfordringer som i ytterste konsekvens kan påvirke fremdriften for de planlagte tiltakene. Interkommunalt forvaltningssamarbeid og konsentrerte prosjektorganisasjoner er verktøy som nå vil bli forsøkt brukt for at tiltakene ikke skal bli forsinket. Tette flater: En stadig urbanisering og utbygging i vårt vannområde bidrar med flere asfalterte arealer, takarealer, veier og annen infrastruktur. Dette skaper tette flater som vil kunne påvirke vannkvaliteten ved avrenning. I den senere tid har avrenning fra vei fått økt oppmerksomhet,

45 Sak 42/12 da undersøkelser viser at vegsalt, metaller og organiske miljøgifter fra drift av veinettet har negativ påvirkning på vann nær vei. Avrenning fra tette flater vil være en uunngåelig forurensningskilde i et urbant område med økt utbyggingspress. Utfordringene består i å balansere behovet for utbygging opp mot kravet om god kjemisk og økologisk vannkvalitet. 2) Status for vannkvalitet Figur 1 viser kart over PURA: Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget.

46 Sak 42/12 Figur 1 PURA: Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget 3. Figur 2 viser navn på vannforekomstene i Gjersjøen-, Årungen- og Bunnefjordenvassdraget. Figur 2. Navn på vannforekomstene i Gjersjøen-, Årungen- og Bunnefjordenvassdraget. Figur 3 viser status for fosforreduksjon i 2012, sett på bakgrunn av miljømålene som ble satt i 2007/2008 og de oppnådde reduksjonene fra 2008 til Vannforekomst 10 og 17 er slått sammen til ny vannforekomst nr 10 etter møte med Fylkesmannen i Oslo og Akershus Dette gir en mer hensiktsmessig inndeling av vannforekomstene rundt Bunnebotn.

47 Sak 42/12 Figur 3. Status for fosforreduksjon i 2012, sett på bakgrunn av miljømålene som ble satt i 2007/2008 og de oppnådde reduksjonene fra 2008 til Den gule delen av søylene viser hvor mye som gjenstår for hver vannforekomst før målet om god kjemisk og økologisk tilstand er nådd. Det er kun tre av vannforekomstene, nr 3 Kolbotnvann, nr 10 Ås til Bunnebotn og nr 17 Frogn til Bunnebotn, som ligger an til å greie målet innen ) Organisering av PURA For å møte de høye ambisjonene om god kjemisk og økologisk tilstand i PURAs vannforekomster er prosjektet organisert etter følgende målsetting: - medvirkning og forpliktelse - faglig forankring - kontinuitet i prosjektets arbeid mot sitt mål. PURA endret sammensetning av deler av styringsgruppen i 2010, da prosjektet gikk fra en kartleggings-/planleggingsfase til en tiltaks-/gjennomføringsfase. Ordførere fra Follokommunene ble erstattet av rådmenn fra de samme kommunene. Dette ivaretok koblingen mellom kostnader for tiltak/behov for bemanning og økonomisk myndighetsutøvelse i kommunene. Figur 4 viser PURAs prosjektorganisering pr mars 2012.

48 Sak 42/12 Figur 4. PURAs prosjektorganisering pr mars De eksisterende og kommende nasjonale og internasjonale føringer vil medføre at ambisjonsnivået for vannområdet PURA vil forbli høyt også ut over 2012, se nedenstående kap. 6 Vannforskriftens planfaser, nasjonal og regional organisering. En opprettholdelse av dagens prosjektorganisering vil derfor være avgjørende for at den nødvendige arbeidsintensiteten skal kunne opprettholdes. Spesielt viktig vil det være at administrativ og faglig ledelse ivaretas gjennom en prosjektlederstilling. En heltids ansatt prosjektleder muliggjør et effektivt løp i samsvar med prosjektets mål, planer og vedtak og sikrer en god samarbeidsarena for eierkommunenes vannforvaltning. Norsk Vanns rapport B15/2011 understreker behovet for heltids ansatte prosjektledere i vannområder med store utfordringer, se PURAs styringsgruppe la ved etableringen av prosjektet vekt på at prosjektet skulle innlede samarbeid med Universitet for miljø- og biovitenskap, UMB. Det er opprettet og gjennomført en rekke samarbeidsprosjekter med UMB, ref. årsmeldingene for PURA 2008, 2009, 2010 og 2011: