Samarbeidsutvalget ved Seljedalen skole behandlet i møte sak om rullerende skolebruksplan i Bergen kommune.

Transkript

1 SELJEDALEN SKOLE Samarbeidsutvalget Sak BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Postboks BERGEN Samarbeidsutvalget ved Seljedalen skole behandlet i møte sak om rullerende skolebruksplan i Bergen kommune. Sak /11 Høringsuttalelse til Gjennomgang av rullerende skolebruksplan i Bergen Høringsutkast Rapporten vedr. skolebruksplan i Bergen kommune har nedlegging av Seljedalen skole som alternativ 2 i tabell 20 Mulige strukturtiltak eller et tiltak utenfor planperioden der skolen evt. tilrettelegges for annen bruk: Tabell 21. På denne bakgrunn retter høringsuttalelsen fra Seljedalen skole i hovedsak sin fokus på de nevnte forslag. Viser i denne uttalelsen til det skriftlige dokumenter fra Samarbeidsutvalget ved Seljedalen skole datert januar 2004 og en uttalelse fra Seljedalen skole datert mai 2006 til skolebruksplanen Høringsuttalelsen er vedtatt slik som vedlagte dokument foreligger. Odd Eirik Jensen - rektor/sekretær SAU - 1

2 SELJEDALEN SKOLE Samarbeidsutvalget PÅ SKOLEBRUKSPLAN I BERGEN KOMMUNE Høringsuttalelelser September

3 SKOLEBRUKSPLAN Bergen kommune legger ned et omfattende arbeid i den rullerende skolebruksplanen og arbeidet er viktig for til enhver tid å vurdere om kommunen har en bærekraftig skolestruktur for å nå målsettingene for grunnskolen i kommunen. Målene som er satt opp for denne planen kan vi alle slutte oss til: sikre et godt skoletilbud for elevene sikre et godt arbeidsmiljø for de ansatte og elevene sikre en helhetlig gjennomgang av skoleanleggene og oppdatering av status legge til rette for skolebygg der det er et samspill mellom pedagogiske Målsettinger og bygningsmessig utforming Styrke grunnskolene som positive faktorer i nærmiljøet Planen inneholder en en del beskrivelser og vurderinger rundt fleksible arealer, skolestrukturer og kapasitet, samlokaliseringer og andre forhold på skolene. Planen har også en rekke tabelloversikter som statistisk skal legge grunnlag for de politiske beslutninger. Til slutt er planen dekket inn med ulike vedlegg som skal belyse deler av planen. Samarbeidsutvalget ved Seljedalen skole har gjennomgått ny rullerende skolebruksplan og hatt sterkt fokus på vurderingene knyttet til bydelen Fyllingsdalen med en spesiell oppmerksomhet mot det som kan beskrives som Fyllingsdalen nord. I denne sammenheng vil samarbeidsutvalget ha en nøye vurdering av det som kommer fram i Alternativ 2: "Legge ned Seljedalen skole og overføre elevene til Sælen og Løvås. Gjennomgå opptaksområdene på barnetrinnet i Fyllingsdalen med utgangspunkt i nærhetsprinsippet. Utnytte all ledig kapasitet til andre formål." Dette alternativet i planen er det som vil ha de største konsekvenser for Seljedalen skole og for Fyllingsdalen nord. Derfor er det også naturlig at Samarbeidsutvalget konsentrerer sin tilbakemelding på nettopp dette alternativet. 3

4 ALTERNATIV 2 LEGGE NED SELJEDALEN SKOLE Innhold: I Skolekapasitet og skolestruktur... s 5 II Sambruk / alternativ drift..... s 6 III Bygningskvalitet... s 6 IV Elevgrunnlag. s 6 V Elevprognoser s 7 VI Overføring av elever fra Seljedalen skole til naboskoler.. s 7 VII Pedagogiske konsekvenser.. s 8 VIII Nærmiljø / sosiale konsekvenser..... s 8 IX Økonomi i nedleggingsforslaget. s 9 X Brukerperspektivet.. s 9 XI Konklusjon.. s 10 4

5 Alternativ 2 LEGGE NED SELJEDALEN SKOLE Overføre elevene til Sælen Løvås og skole og gjennomgå opptaksområdene i Fyllingsdalen med utgangspunkt i nærhetsprinsippet. Utnytte all ledige kapasitet til annet formål. I Skolekapasitet og skolestruktur Beskrivelsen av skolebygningen og kapasitet i henhold til klasser er tatt med i høring av Endringer i Opplæringsloven har tatt bort begrepet klasse, og Bergen kommune vurderer kapasitet basert på totalt skoleareal og elevtall og ikke på antall elever fordelt på tradisjonelle klasser. Det er ikke helt tatt stilling til hvilke konsekvenser ny organisering av undervisning og mulig arealbruk vil få etter bortfall av klassebegrepet i lovverket. Mangfoldet i elevgruppen og kravet til tilpasset opplæring og mangfold av organiseringsmåter er så langt ikke trukket inn i skolens vurdering av arealbehov og kapasitet. Skolebruksplanen omtaler dette forholdet i Kap. 2 om fleksible arealer.. (pkt. 2.1 Pedagogiske premisser s. 25. Kunnskapsløftet har videreført behovet for et læringsarbeid i skolen som benytter et mangfold av organiseringsmåter, varierte arbeidsmetoder og ulike læringsarenaer slik at målet for tilpasset opplæring kan nås. Dette stiller krav til det fysiske læringsmiljøet i skolen, og til at skolens fysiske miljø har arealer som er fleksible og tilrettelegger for denne type læringsarbeid." Dette forholdet har alle skoler krav på etter lovendringen som er gjeldende fra Hvordan skal undervisning og læring organiseres i tiden framover, og hvilke krav og utfordringer blir stilt til arealbruk og læringsmiljø for barna? Det er fra skolens side et klart behov for å ha noen forestillinger rundt disse spørsmålene før en foretar en endelig vurdering av elevtall, kapasitet og endringer i skolestruktur i Bergen kommune. Skolebruksplanen sier videre i Kap 2 pkt 2.2 s 27. "I tillegg til at arealene må være tilrettelagt for varierte gruppestørrelser og varierte arbeidsmetoder, må de tilrettelegges for tverrfaglig arbeid." Skoler bygget i et tradisjonelt klasseromsmønster har svært få muligheter til de fleksible løsningene som nye skoleprosjekter får del i. Disse mulighetene byr seg i den grad skolen ikke bruker alle klasserom som faste klassebaser. Nye skoler bygget etter prinsippet om fleksible skoleareal har en helt annet organisering av skolearealer enn tradisjonelle skoler og en arealbruk pr. elev som tradisjonelle skoler ikke kan sammenligne seg med. Vi må tilstrebe en likhet i Bergen kommune og ikke gi noen skoler gode skolerom på bekostning av andre. I bestrebelsene på å redusere mobbing og plaging vil gode skolerom være et vesentlig bidrag. Seljedalen skole ble i utgangspunktet bygget som en delvis åpen skole med store, åpne undervisningsarealer. Om lag 10 år etter ferdigstillelsen ble hele det store arealet inndelt i klasse- og grupperom samt gangareal. Dermed gikk også deler av skolerommet over fra å være undervisningsareal til gangareal. Nye boligområder og fortetting av eksisterende bygningsmasse i Fyllingsdalen bydel vil i stor grad bli plassert i områder der naturlig skoletilhørighet er Seljedalen eller Løvås skole. 5

6 Utbyggingspotensialet i Fyllingsdalen rundt Seljedalen skole er meget stort, og mange er av den oppfatning at det bare er et tidsspørsmål før byggetillatelser vil bli gitt i naturområdene omkring Vestlundveien. Ved nedlegging av Seljedalen skole vil det videre bety at Løvås skole fylles mer enn helt opp ved overføring av elever fra Seljedalen skole. Forflytting av elever fra Løvås mot Lyshovden og Sælen skoler blir helt nødvendig i en forsterket grad samtidig som opptaksområder må radikalt endres dersom en ønsker bedre fordeling av barn i sentrale deler av Fyllingsdalen. Derfor vil resultatet bli en forflytning som kan beskrives som en dominoeffekt som berører svært mange barn og deres foresatte gjennom store deler av bydelen. Spørsmålet er om dette er rette tidspunkt for en eventuell omregulering av de nødvendige grenseområder i denne delen av Fyllingsdalen bydel. Under målsetting om at skoler må være der barna bor blir det et helt feil tiltak å legge ned Seljedalen skole når vi skuer elevtallsutvikling framover. Vi må ikke sette området tilbake til 1970-tallet for elevgruppene på Løvås og Seljedalen skoler med å fylle opp de eventuelle gjenværende skoler i Fyllingsdalen nord til over maxgrensen. Kap. 4 (s ) Skolekapasitet og Skolestruktur inneholder en rekke momenter som er vesentlig å ta stilling til i sakens anledning. II Sambruk/alternativ drift Seljedalen skole består av to bygninger. Hovedbygget fra 1976 er på 2566 m2. Tilleggsbygg fra 1997 dekker 507 m2. Dersom skolen fortsatt ville ha et redusert et elevtall tilsvarende 7 klasser, ville hovedbygget akkurat dekke behovet for skole/sfo- aktiviteter. Tilleggsbygget kan avgis til annen aktivitet. Nå viser skolebruksplanen at opptaksområdet til Seljedalen skole innen 5-6 år ligger an til en økning i elevtall på om lag 70. Det vil bety en økning i trinngrupper på 3-4 avhengig av hvordan økningen vil fordele seg på trinngruppene, og da vil antall trinngrupper (klasser) ligge på Da vil mulige sambruksløsninger være sterkt redusert for ikke å si helt borte. Eventuelle sambruksalternativer måtte derfor være basert på korttidsavtaler. III Bygningskvalitet Skolebygget vurderes å ha gode bygningsmessige kvaliteter. Nytt tak er lagt på hele bygget i Vifteanlegg og SD-anlegg er rehabilitert, ombygget og justert i Nytt skolekjøkken med avtrekkssystem ble installert for få år tilbake. Elevgarderober og dusjanlegg i gymnastikkavdeling er flislagt og rehabilitert for få år tilbake. Skolen er utstyrt med handicapheis fra den tiden vi hadde rullestolselever. I 2010 bruker Bergen kommune 5-6 millioner på å rehabilitere hele fasaden på hovedbygget. Alle vinduer, fasade-plater og isolasjon skiftes ut. I tillegg fjernes innerplater i fasadene fordi de er astbestholdige. Noen mindre vedlikeholdsoppgaver har vært utført de siste årene, og vår vurdering er at det for de kommende årene ikke vil være et særlig stort vedlikeholdsbehov og det vil være mindre enn det en må regne som normalt for en bygning på rundt 30 år. Skolen ble videre inneklimagodkjent i Med andre ord har Bergen kommune her en bygningsmasse til en kommunal skole som er langt over gjennomsnittet i kvalitet. Samarbeidsutvalget ved Seljedalen skole stiller derfor spørsmålet om vurdering av kvaliteten på skolebygg og nødvendige investeringskostnader på gjenværende skoler er tatt med i beregning av den totale innsparingen det er å legge ned Seljedalen skole? 6

7 IV Elevgrunnlag Seljedalen skole har 160 elever høsten 2010 fordelt på 7 klasser/grupper. I inneværende år har skolen en andel elever med minoritetsspråklig bakgrunn på ca 25% av elevgruppen. Det undervises elever ved skolen i 16 morsmål. Dette foregår i hovedsak i tilknytning til den enkeltes ordinære undervisning, men også i undervisningstid parallelt med annen undervisning. Timer til særskilt norskundervisning for denne elevgruppen utgjør også en stor del av undervisningstimetallet til skolen. Kostnaden for dette er i stor del statlig finansiert. Innlæring av av et funksjonelt godt norsk vil være av stor betydning i inkluderingsog integreringsarbeidet. Forskningsuttalelser er ganske klare på at dette arbeidet lykkes en best med i mindre skolemiljøer. Seljedalen skole har en del elevgrupperinger som krever tilleggsarealer i deler av sin undervisningssituasjon. Gruppen barn som har behov for tilrettelagt og særskilt opplæring er tallmessig over et landsgjennomsnitt ved Seljedalen skole. Deler av slik undervisning må gjennomføres i små grupper på tilrettelagte arealer. Videre skal en søke ny fleksibel organisering av alle elevgrupper i læringsarbeidet deres. Dette gjør kapasitetsutnyttelsen av undervisningsarealer er meget høy i undervisningstiden. V Elevprognoser Høringsnotatet legger fram prognosetall for en forventet elevtallsutvikling ved Seljedalen skole fram til Pr. august 2010 er skolen nede på bunnivå med sine 160 barn. Tidligere barnetallsprognoser fortalte om en sterk nedgang som ville stabilisere seg for en mulig ytterligere nedgang. De siste prognosene forteller det motsatte, og I 2015 vil vi være oppe i 216 og øke til 233 året etter. Det er en økning på om lag 45% og med skolens gjennomsnittlige elevtall i gruppene (klassene) snakker vi om 3 kanskje 4 nye grupper og vi nærmer oss det gruppeantall skolen tidligere er klassifisert som - en 1,5 parallellers skole. Boområdet er preget av stor ustabilitet med mye ut-inn flytting. Tidligere beregninger har vist at om lag 30-40% av elevmassen følger hele skoleløpet på 7 år ut ved Seljedalen skole. Dette forteller oss også noe om behovet for stabilitet, oversikt og trygghet i skolemiljøet. Skolebruksplanen sier at elevtallet i Fyllingsdalen bydel er synkende. Den største nedgangen finner vi i områdene rundt Fjellsdalen og Bønes skoler. Området rundt Seljedalen skole har en relativt stor økning i elevtall fram mot Også på denne bakgrunn vil det være svært betenkelig å legge ned Seljedalen skole for å skyve grenser gjennom hele Fyllingsdalen slik at skoler fylles opp. VI Overføring av elever fra Seljedalen skole til naboskoler Vi regner som nevnt med om lag 160 elever ved Seljedalen skole høsten Skolen vil ha 9 elever med en adresse som det ville ha vært naturlig å flytte til Sælen skole. Om lag 150 elever måtte således overføres til Løvås skole dette skoleåret. Dette vil i realiteten si at om lag 95% av våre elever i dag ville ha Løvås skole som sin nærskole. Det er urealistisk å tenke overføringen på en slik måte uten at Løvås skole må flytte svært mange av sine elever videre. Løvås har i dag 236 elever og har en kapasitet til 300 (Skolebruksplan tab. 8 s. 46). Videre sier tab. 42 s. 255 at Løvås skole vil øke til 260 elever i Området Løvås/Seljedalen skole vil da ha om lag 500 barn som må finne sin skoletilhørighet. Uten Seljedalen skole må Løvås skole fylles opp til maksimalgrense og om lag 200 barn må flyttes videre rundt i Fyllingsdalen. Alternativt må Bergen kommune gjøre om vedtak om oppveksttun på Løvås skole for å kunne ta imot flest mulig av de 500 barna som vil ha skolen som sin nærskole. Vi stiller spørsmålet: Vil dette være et klokt politisk valg for Fyllingsdalen bydel og Fyllingsdalen nord? Og videre: Hvordan vil befolkningen i en bydel vurdere sine politiske ledere som tar så ulike 7

8 prioriteringer med så store konsekvenser innen en kort tidsperiode? Kan det forsvares å gjøre vedtak om skoletilhørighet og oppvekst det ene året for så å måtte snu dette vedtaket et par år senere? Seljedalen skole har 57 barn i sin skolefritidsordning høsten I dagens situasjon har nesten alle adressetilhørighet som ville knytte dem til Løvås skole. Kun 4 barn tilhører Barlia med en mulig overgang til Sælen skole. Det er antydet at en eventuell nedleggelse vil måtte skje over noe tid for å kunne gjøre alle endringer på en planlagt og skånsom måte. På den annen side vil det være ødeleggende for et skolemiljø å vite at alt som skjer rundt en vil være knyttet til nedtrapping og opphør. Alle ville ha fokus mot sin egen situasjon og ta de valg som ville gi de beste utviklingsmuligheter individuelt. VII Pedagogiske konsekvenser Samarbeidsutvalget ved Seljedalen skole ser de pedagogiske konsekvensene ved nedlegging av skolen som lite vurdert i rapporten. Den bygningsmessige og personellmessige konsekvensen av å fylle opp en skole og alle klassene/gruppene gir generelt en stor merbelastning. Da rapporten ikke tar stilling til hvordan elevgrupper tenkes flyttet i den sentrale delen av Fyllingsdalen, er det derfor vanskelig å ta en drøfting på de reelle pedagogiske konsekvenser av slike tiltak. Seljedalen og Løvås skoler har begge elevgrupper som krever tett oppfølging og den ressursmessige gevinsten ved å fylle opp klasser/grupper vil i liten grad avhjelpe slik oppfølging. På generelt grunnlag er det liten grunn til å tro at den pedagogiske kvaliteten og kvaliteten på individuell oppfølging og tilpasset opplæring blir styrket ved å øke elevtall i klasser/grupper til et maksimumsnivå. VIII Nærmiljø / Sosiale konsekvenser Seljedalen skole er plassert sentralt i et svært fortettet bomiljø i Fyllingsdalen bydel midt mellom 5 høyblokker i Vestlund Borettslag og 5 høyblokker i Løvåsen borettslag. I tillegg rekrutteres elevene fra spredt bebyggelse på vestsiden av Folke Bernadottesvei, Nordnesdalen og Barlia. Seljedalen skole ligger i den nordvestlige utkanten av Fyllingsdalen med Kanadaskogen som en av våre viktige læringsarenaer rett ved skoleporten. Som målet for planen sterkt poengterer skal skolen være et positivt samlingspunkt for nærmiljøet. Dette vil kunne forsvinne. Skolen har vært et viktig nærmiljøtiltak for barna i området i alle år den har vært i virksomhet. Foreldre har satt i gang ulike arrangementer på kveldstid som viktige tiltak for de sosiale nettverk og tilhørighet. Levekårsundersøkelsen i Bergen kommune fra 2008 viser at Fyllingsdalen nord ikke viser særlig gode resultater. Den indikerer også at mange familier har behov for en tett oppfølging. Det forebyggende arbeidet har vært av stor betydning slik også politiet i Fyllingsdalen tidligere har bekreftet. Foreldrene er bekymret for å sende barna ned mot de mer sentrale deler av Fyllingsdalen for å kunne ta ut skoletilbud og å delta i aktiviteter på kveldstid. Trafikkbildet på den sentrale gjennomfartsåren i Fyllingsdalen har vist sterkt økende trafikk de senere årene. Byggetrinn 1 på Ringvei Vest er nå åpnet, og det er i h.h.t. veikontoret forventet en trafikkøkning i Folke Bernadottes vei på 35%. Seljedalen skole har hele sitt opptaksområde på vestsiden av denne trafikkåren og alle barna blir nødt til å krysse denne veien ved en eventuell skolenedlegging. Videre er området rundt Løvås skole preget av en voksende næringsutvikling, mens Seljedalen skole har et stort naturområde som grenser opp mot tomten. 8

9 For den store gruppen av minoritetsspråklige barn ved Seljedalen skole er et oversiktlig og trygt skolemiljø av uvurderlig betydning. Inkludering i skolemiljø og lekemiljøer er en prioritert oppgave for de ansatte ved Seljedalen skole. Forebygging av fremmedfrykt og rasisme er et felt som kontinuerlig må stå framme på dagsorden for å lykkes med en positiv integrering. Oversiktligheten i elevgruppen gir oss et godt grunnlag i dette viktige arbeidet. Det vil kreve stor innsats fra alle parter for å bygge gode og stabile oppvekstforhold i nye omgivelser. Historisk sett har denne delen av Fyllingsdalen vært plaget med gjengdannelse og ungdomskriminalitet. Disse problemene nådde en topp på begynnelsen av 80-tallet. All erfaring og forskning viser at små skoler med god forankring i nærmiljøet gir større grad av sosial kontroll, noe som igjen er det beste virkemiddelet i kriminalitetsforebyggende øyemed. Samarbeidsutvalget ved Seljedalen skole er på bakgrunn av nærmiljøkonsekvensene i tvil om det er tatt de viktige sosialpolitiske vurderinger for Fyllingsdalen bydel generelt og Seljedalen skole spesielt når en fremmer forslag om nedlegging av sistnevnte. Vi henviser spesielt til to dokumenter utarbeidet i spørsmål rundt barns oppvekstvilkår. J.fr. St.meld. 39 fra BFD 2001/02: Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. Kap. 6 Trygge og inkluderende lokalmiljø Melding fra BFD jan. 2003: Regjeringens mål og innsatsområder på barn og ungdom. Kapittel 1. Et bedre oppvekstmiljø IX Økonomi i nedleggingsforslaget En forflytning av alle elever fra Seljedalen skole til naboskole har ikke tatt opp en vurdering av investeringsbehov. Vi savner en vurdering av de skoleanlegg som eventuelt skal være mottakere av elever fra Seljedalen skole. Vi regner med at samme vurdering skal gjelde for Fyllingsdalen bydel som de vurderinger gruppen har lagt fram for andre bydeler/skoler i et påkrevet ombyggingsarbeid. Barnehagedriften på naboskoler måtte kanskje flyttes og skolene nok en gang ombygges til skoledrift. Innsparingene ved nedlegging av Seljedalen skole slik det er beskrevet i Skolebruksplanen vil hovedsakelig være driftsrelaterte midler til bygget dersom dette fjernes fra BBS sine regnskaper. Det er ikke stipulert noen kostnadsbesparelser ved en nedlegging av skoledriften og det er videre heller ikke satt opp forslag til hvordan bygningen er tenkt brukt videre. Skal den fortsatt være i den kommunale bygningsmassen der den skal utnyttes i et kommunalt tjenestetilbud eller er den sammen med tomtearealet tenkt videresolgt til inntekt for kommunen? X Brukerperspektivet Nærområdet til Seljedalen skole har de siste 20 årene levd i usikkerhet omkring skoletilhørighet. Det siste tiåret har skolen måttet leve med 3 alvorlige trusler om nedleggelser 9

10 og usikre prognoser har resultert i stor utrygghetsfølelse for foreldre og barn. La nærområdet slippe å leve med en slik tilstand over lang tid. Byrådet er i sin tjenesteproduksjon opptatt av brukerne og brukertilfredshet. I den årvisse skolevurderingen som gjennomføres er et av hovedkapitlene en brukervurdering for den enkelte skole. I skolebruksspørsmål vil det og være en viktig faktor å ta med brukerne inn i vurderingsarbeidet. La brukerne komme til ordet i en av de viktigste tjenestene kommunen gir sine innbyggere. XI Konklusjon Denne konklusjonen har sterk forankring i skolens brukermasse noe som ble tydeliggjort under folkemøtet på Fyllingsdalen VGS den Et forslag om nedleggelse må kun fremmes på grunnlag av en konsekvensutredning med en helhetlig vurdering for dette området i Fyllingsdalen bydel. Her mener vi derfor at en slik vurdering må begrunnes i: - Pedagogisk bruk av skolens arealer i henhold til Kunnskapsløftets krav til læringsarenaer (Høringsnotat s. 5). Skoler utformet etter et tradisjonelt romprogram har også krav om variasjon i læringsarenaer og organiseringsmåter på samme måte som nybygg. - Elevgrunnlag og elevprognoser i Fyllingsdalen nord viser betydelig vekst i perioden fram til Behov for å beholde og styrke skolen som en positiv faktor i nærmiljøet. - Forskning viser at mindre skoler har større muligheter for et positivt integrerings- og inkluderingsarbeid. - Trygge rammer og oppvekst i et naturområde med et trafikksikkert miljø rundt Skolen. - Levekårsundersøkelsen 2008 gir en klar indikasjon på at området bør ha en tett oppfølging også i skolesammenheng. Samarbeidsutvalget ved Seljedalen skole vil enda en gang på det sterkeste avvise Skolebruksplanens alternativ 2 om nedlegging av Seljedalen skole. Samarbeidsutvalget ved Seljedalen skole ber kommunen vurdere nærmere Alternativ 1: Bruk av ledig skoleareal i Fyllingsdalen de kommende årene til økning av barnehageplasser og eventuell frigjøring til annen kommunal tjenesteproduksjon. Fyllingsdalen, den 21. september Odd Eirik Jensen rektor/sekretær SAU Ann Merete Bakke leder samarbeidsutvalget 10