Svar på høringsdokument, saksnummer

Transkript

1 Byrådsavdeling for barnehage og skole Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato LVS februar 2011 STLA Svar på høringsdokument, saksnummer Høring om avvikling av skole og etablering av kulturhus på Løvås Bakgrunn 17. november ble forslag til ny skolebruksplan presentert av oppvekstkomiteen og skolebyråd, Filip Rygg. Det mest overraskende med planen var et nytt innspill om å legge ned skoledriften og gjøre Løvås oppveksttun om til Kulturhus for Fyllingsdalen. Det har ikke kommet noen signaler i forkant om at dette var et mulig alternativ. Det har vært en forståelse av at når en tok beslutningen om å etablere et oppveksttun i 2008, og har investert så store beløp i oppgradering av bygget, så var det en langsiktighet i denne beslutningen. Det var altså ikke tilfelle. Våre betenkeligheter som skole/oppveksttun Løvås oppveksttun har etter beslutningen i 2008 satt i gang et systematisk og langsiktig arbeid for å gi barn og elever et best mulig oppvekstmiljø, læringsmiljø, et trygt og godt skolemiljø og stabile, kompetente ansatte. Vi arbeider kontinuerlig med satsing på basisfagene og dette året har lesing og leseplan fått mest oppmerksomhet. Våren og høsten 2011 vil vi også legge mer trykk på matematikk og naturfag. Når det gjelder skolemiljøet, har vi lansert PALS (Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling i skole og barnehage). Dette er et verktøy som over tid vil skape et tryggere og mer positivt rettet skolemiljø gjennom forebygging og anerkjennelse. Vi er nå inne i år to av tre i innføringsfasen av dette programmet, og vil sammen foreldre og foresatte bruke metoder

2 og språk overfor barna som fremmer positivitet og glede i stedet for stadig kjeft og negative tilbakemeldinger. Dette er altså et langsiktig arbeid som ikke er innført over natten, men som i følge både forskning og egne erfaringer så langt, gir oss gode resultater på sikt. Vi har de siste årene hatt en relativt stabil gruppe ansatte på alle avdelingene. Vi har lagt stor vekt på kompetanse ved ansettelser, og vi har kontinuerlig ansatte som gjennomfører videreutdanning og får adekvat og tidsriktig oppdatering av fagkunnskap. Vi mener dette er viktig fordi barna trenger trygge, stabile og kompetente voksne rundt seg. Denne langsiktige satsingen gir en dårlig uttelling for barn og elever dersom oppveksttunet legges ned. Uforståelige prognosetall Løvås oppveksttun ligger sentralt i Fyllingsdalen. Skolebruksplanen bygger på en prognose som forteller om et synkende elevtall i Fyllingsdalen. Hadde dette synkende elevtallet vært knyttet til et konsentrert område og hatt en stadig synkende trend, hadde beslutningen om at det er overkapasitet vært enklere. Slik det nå ser ut, har for eksempel Løvås oppveksttun den største gruppen nye 1. klassinger på mange år for høsten Her er foreløpig innskrevet 41 nye elever. Ser vi på fødte barn i vårt inntaksområde og legger dette sammen med eksisterende elever som faktisk går på skolen, skal vi i ha 326 elever på skolen. Erfaringen fra tidligere år sier at mellom 3 og 5 barn flytter før skolestart. Tar vi godt i og regner at 5 barn hvert år ikke begynner på Løvås, vil vi om 5 år ha 301 barn ved skolestart. Prognosen skolebruksplanen bygger på viser at Løvås i 2016 skal ha 263 elever. Dette er et stort avvik og det er grunn til å stille spørsmål om det er rimelig å anta at mer enn 30 barnefamilier med til sammen rundt 38 fødte barn bare i vårt inntaksområde flytter de neste fem årene og ingen flytter til. Tenker vi at dette også er tilfelle ved de andre skolene i Fyllingsdalen nord, vil eksisterende ledig kapasitet være disponert innen få år. I 2009 ble det født 3517 barn i Bergen kommune. Antall fødsler i Bergen kommune har bare vært høyere i 1994, 1991, 1974, 1973 og i Ettersom befolkningen i Bergen kommune øker, og ettersom det nå fødes flere barn i Bergen kommune enn tidligere, er det grunn til å tro at det er behov for å opprettholde skolestrukturen i Bergen kommune. Fra 2001 til 2010 har det i følge SSB også vært en økning av andelen eldre i Fyllingsdalen bydel. Fyllingsdalen bydel var i 2010 den bydelen i Bergen kommune med størst andel Side 2 av 7

3 personer over 67 år (15 %). Det er derfor sannsynlig at det i løpet av kort tid vil komme et generasjonsskifte i Fyllingsdalen. Skulle bystyret vedta en skolenedleggelse i Fyllingsdalen, er det flere mulige muligheter for fordelig av elever. Fordeles elevene på flere skoler enn nærskolene og ikke følger nærskoleprisnippet, vil nedleggingen ha konsekvenser også for Varden og Lyshovden. En flytting av elever mot Sælen kan føre til at elever derfra på sikt må gå på Varden skole. Flere elever som faktisk skal ha Seljedalen som nærskole, må akseptere Lyshovden som sin nye skole, uavhengig av tilhørighet og lenger skolevei. Fordeles elevene ihht til nærskoleprinsippet, vil bildet bli et annet. Tenker en seg at foreldre faktisk ønsker at barna skal gå på nærskolen, som for rundt halvdelen av elevene våre er Seljedalen, vil det få store konsekvenser. Seljedalen vil etter prognosen ha 233 elever i 2016/17 og tallet er stigende til 238 året etter. I tillegg er det i samme periode en planlagt utbygging tett ved skolen på rundt hundre nye boenheter. Skolebruksplanen sier: Byrådet har sett nærmere på prognosene for Seljedalen sitt opptaksområde, og ser at prognosen for Seljedalen kan bli noe høyere enn det som fremkommer i høringsutkastet. Utbygging langs Vestlundveien er ikke tatt høyde for i elevtallsprognosen, og kan gi inntil 100 nye boliger i opptaksområde i prognoseperioden. En revidert prognose vil derimot ikke være utslagsgivende for de prioriteringer byrådet foreslå. Tar en høyde for at rundt halvdelen av elevene ved Løvås vil få Seljedalen som sin nærskole, vil det allerede være flere elever ved Seljedalen enn maksimal kapasitet tilsier. I vil det være 65 elever over maksimum kapasitet. Da har vi ikke tatt høyde for den planlagte boligutbyggingen ved Seljedalen og heller ikke det økte elevtallet vi påpekte i Løvås sitt inntaksområde. I Fyllingsdalen er det planlagt 160 boliger i Vestlundveien (saksnummer ), 50 nye boliger i Nordnesdalen (saksnummer ), 68 nye boliger ved Sønnico (saksnummer ), 10 boliger ved Hamrehaugen (saksnummer ) og 60 nye boliger på Skaret (saksnummer ). Elever fra disse områdene vil sokne til Seljedalen skole. Det er også planlagt til sammen 161 boliger i Tjønnen (saksnummer og ). Elever fra femti prosent av boligene i Tjønnen vil sokne til Seljedalen skole. Til sammen er det altså planlagt 378 boliger i Seljedalen sitt opptaksområde. Side 3 av 7

4 I følge Byggesaksavdelingen skal det i tillegg bygges 36 boliger på Nedre Kronegården (saksnummer ). Elever herfra vil sokne til Løvås skole. Det er også planlagt 127 boliger på Gartnermarken, Brennhaugen, og 27 boliger i Ture Nermannsvei, Sælen Terrasse. Elever herfra vil sogne til Sælen skole. I vedtatt skolebruksplan står det: Byrådet mener at en i utgangspunktet bedre vil ivareta nærskoleprinsippet på gjenværende skoler dersom skoledelen på Løvås legges ned fremfor Seljedalen. Seljedalen skole har en gunstigere geografisk plassering som fungerer som nærskole for store deler av Fyllingsdalen nord. Vedtaket viser at bystyret tar nærskoleprinsippet på alvor og at en tar høyde for at elever som i fremtiden evt. vil høre til Seljedalen skole får gjennomføre skolegangen sin der. En kan også tenke seg en slags nødløsning der ledig areal på Lynghaug ungdomsskole i perioder skal gi rom for noen klasser. En slik usystematisk samlokalisering av elever fra barnetrinnet inn i en ren ungdomsskole, er mildest talt en utenkelig situasjon og er ikke et skoletilbud en norsk storby med ambisjoner kan være bekjent av. Det er altså ikke tatt høyde for flere planlagte boligprosjekter i Fyllingsdalen. Vi kan heller ikke se at det er tatt hensyn til at Fyllingsdalen har en innbyggersammensetning med relativt høy snittalder. Dette vil gi et generasjonsskifte som vi foreløpig bare ser starten på og samlet vil dette skape behov for skoleplasser langt over de 100 som er planlagt disponibel i Fyllingsdalen nord. Det er ikke tatt tilstrekkelig hensyn til planlagte og godkjente byggeprosjekter i Fyllingsdalen og viser at en ved utarbeidelse av denne planen, enten ikke har et tilstrekkelig samarbeide med byggesaksavdeling, eller at en bevisst velger å se bort fra viktige elementer som vil virke inn på elevtallsutviklingen. Prognosetallene er sprikende og vanskelig å feste tillit til sett fra vårt ståsted. Prognosetallene viser et fremtidig elevtall som ikke henger sammen med fødte barn i bydelen. Prognosetall som ble lagt frem med skolebruksplanen i 2005 hadde samme argumentasjon som blir brukt for å forklare dagen sprik i faktisk barnetall og prognosen. Tallene fra 2005 er påvist alt for lave og gjør at vi også i denne planen er svært skeptisk til et prognosesprik på inntil 38 barn i forhold til faktisk fødte barn i vårt skoleområde. Side 4 av 7

5 Trafikksikkerhet De aller fleste av elevene på Løvås kan i dag gå til skolen sin uten å krysse noen av de etter hvert, svært trafikkerte veiene gjennom Fyllingsdalen. En trygg skolevei vil for mange bli en utrygg start og slutt på dagen ved å bli flyttet til en annen skole. Fyllingsdalen bydel ble på 70-tallet etablert som en bydel der en tok hensyn til plassering av infrastruktur og bebyggelse for å gi et godt tjenestetilbud i nærområdet og i størst mulig grad unngå at barn og voksne måtte passere trafikkerte veier. Fyllingsdalen bydel var på denne tiden byplanleggernes utstillingsvindu. Viktigheten av dette påpekes også i Planprogram for Fyllingsdalen, Kollektivframføring m.m. langs med Fyllingsdalsveien. Verken vi som skole, NAF eller politiet i Fyllingsdalen kan på noe vis se at dette vil gi en tryggere skolevei. Tvert imot vil nær samtlige elever ved Løvås oppveksttun få en adskillig farligere skolevei der barn skal ta seg over svært trafikkerte veier uten gangbro i områdene der det faktisk er aktuelt å passere. Oppvekstmiljøet i Fyllingsdalen Politiets forebyggende avdeling i Fyllingsdalen og vekterne ved Oasen kjøpesenter melder om en sterk vekst i antall barn og unge som befinner seg på og ved senterområdet. Stadig flere av disse barna blir tatt i å naske fra butikker. Mange av disse er igjen presset eller lokket av eldre ungdommer til å stjele alt fra sminke og sukkertøy til klær og utstyr. Det er også kjent at det er et rusmiljø knyttet til senterområdet der en ikke ønsker å sende barn gjennom. Opparbeider barna tettere bekjentskaper og erfaringene med disse miljøene er en kriminell løpebane kort. En nedleggelse av Løvås oppveksttun vil gi mer enn 100 av dagens elever en skolevei forbi Oasen kjøpesenter for å komme til Sælen og Lyshovden. Politiets forebyggende avdeling i Fyllingsdalen har tydelig informert både foreldre og ansatte ved skolen om denne utviklingen og får full støtte fra vaktleder ved Oasen kjøpesenter. De påpeker at en større andel elever som har skoleveien sin forbi/gjennom Oasen vil rekruttere nye kriminelle og de vil sterk fraråde en slik utvikling. Våre betenkeligheter omkring lærings- og skolemiljøet Løvås oppveksttun har i dag mange elever som både trenger godt tilpasset undervisning og spesialundervisning. Dette er mulig å legge til rette for på en god måte når klasserommene og skolebygget ikke er overfylt. En skolehverdag for elever i Fyllingsdalen der de skal gå i maksimalt fulle klasser, i trange klasserom og dårlig kapasitet på spesialrom, gir ikke Side 5 av 7

6 grunnlag for faglig styrking og tett oppfølging av enkeltelever. Pr i dag er dette godt tilrettelagt på Løvås, med nyoppusset skolekjøkken, verksted og musikkrom. Helt fulle klasser vil videre gi eldre skoler utfordringer når det gjelder ny pedagogikk. Kravet til skolebyggenes utforming er svært annerledes enn for 30 år siden. I dag skal være plass til dataustyr, det skal kunne romme hjelpemidler til funksjonshemmede, det skal være mulighet for deling av klasser. I tillegg er et stort behov for grupperom som følge av at spesialskolene er lagt ned og kravet om at alle har rett til å gå på sin nærskole. Overfylte skoler fra 70- og 80- tallet kan ikke ivareta denne typen kvaliteter dersom de fylles opp i for stor grad. Da vil den lille fleksibiliteten de i dag har forsvinne pga at disponible arealer fylles opp av vanlige klasser og undervisning. Vi kan ikke se at overfylte skoler i deler av Fyllingsdalen er veien å gå for videre å styrke læring, trivsel og trygghet. Overfylte skoler av eldre karakter gir ikke rom for et læringstrykk slik en ønsker i norsk skole, derimot ender vi opp med et såkalt akseptabelt skoletilbud. Med andre ord vil det bli en forringelse av kvalitet og læringstrykk med bakgrunn i en marginal besparelse. Dette er ikke satsing på kvalitet i utdanningen. Foreldrerådets syn på saken FAU ved Løvås oppveksttun har sterke meninger om denne saken. De signaliserer at de ikke ønsker en endring av skolestrukturen som medfører at skoledelen legges ned. Dette begrunner de i hovedsak med tvil til fremlagte prognosetall, fare for flere trafikkulykker der skolebarn er involvert, uønsket skolevei gjennom kjøpesenteret for mange av elevene, flytting av skole ut av nærmiljøet og overfylte skolebygg. Det virker som et paradoks at en i Fyllingsdalen må velge mellom nærskolen sin eller kulturhus. Det er ikke mange steder en setter slike valg opp mot hverandre. Det er i neste omgang barn, foreldre og innbyggere i Fyllingsdalen som må si i fra om dette er greit å gjøre eller ikke. Side 6 av 7

7 Vår innsats i hverdagen Uavhengig av prosessen som pågår, vil alle ansatte opprettholde et stabilt arbeid mot elever/barn, læreplanmålene vi har utarbeidet og planlagte satsinger. Alle interne planer videreutvikles og fagtrykket vårt styrkes kontinuerlig. PALS og arbeidet for et stabilt og godt skolemiljø, styrkes ytterlig fremover. Det skal ikke på noen måte bære preg av at vi som organisasjon og skole ikke leverer det beste vi kan som følge av den pågående prosessen. For Løvås oppveksttun Stein Larsen rektor Side 7 av 7