Saksnummer LA LØVÅS LEVE!

Transkript

1 Saksnummer Høring om avvikling av skole og etablering av kulturhus på Løvås LA LØVÅS LEVE! Høringsuttalelse fra FAU Løvås Oppveksttun

2 La Løvås Leve! Hjemmel for nedlegging av Løvås skole Elevkapasitet og elevtallsprognoser Barnas beste Konsekvensutredning Skolekretsgrenser og nærskoleprinsipp Økonomi vs skoletilbud Oppsummert Elevkapasitet og elevtallsprognose Generell befolkningsvekt Det er planlagt flere boliger enn det høringen kalkulerer med Elevkapasitet på skolene er lavere enn høringen kalkulerer med Konklusjon Skolevei Dagens skolevei for elever ved Løvås oppveksttun, avd. skole Ny skolevei for elever ved Løvås oppveksttun, avd. skole Hovedvei Sideveier Ulykker/risiko Av- og påstigning Kjøpesenterproblematikk på skoleveien Konklusjon Skolemiljø og pedagogikk Skolens satsning på sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø Bruk av PALS ved Løvås skole Omsorg og engasjement for mennesker og miljø Skolens satsing på andre grunnleggende ferdigheter Skolens satsing på lesing som grunnleggende ferdighet Skolens satsing på digitale ferdigheter Skolens satsning på realfagskompetanse Fremmedspråklige elever Fysisk aktivitet Store skoler i forhold til mindre skoler Økonomi Skoleøkonomi Kulturhus Løvås sin betydning i nærmiljøet Fyrtårn i Fyllingsdalen Skole med svømmebasseng Fyllingsdalen en planlagt bydel Oppsummering La Løvås Leve Referanser

3 Vedlegg: Støtteerklæringer Fyllingsdalens bydelsstyre (sak 98/10 Eventuelt, ) Bergen Vest politistasjon Bergens svømme og livredningsklubb (BS-LK) Jarle Veland, Sogneprest i Fyllingsdalen Nebbestølen borettslag Hamrelien borettslag Løvham fotball Løvham håndball Fyllingsdalen karateklubb Fyllingsdalen Historielag Fyllingsdalen Arbeidersamfunn Senioruniversitetet i Fyllingsdalen FAU Varden NAF avd. Bergen og omegn

4 La Løvås Leve! Lager vi oppveksttun på Løvås og Lyshovden skoler, gir det oss et dobbelt kinderegg uttalte daværende byråd for barnehage og skole, Tomas Moltu, i en pressemelding fra Bergen kommune En langsiktig tenkning og satsning på skolene ble her lagt til grunn, der en unngikk skolenedlegging ved endringer i elevgrunnlaget, samtidig som en gjorde nytte av skolenes arealer. Beslutningen i 2008 om å gjøre Løvås skole om til Løvås oppveksttun markerte starten for det systematiske og langsiktige arbeidet som Løvås satte i gang i 2008 for å gi barn og elever et best mulig læringsmiljø, et trygt og godt skolemiljø og stabile, kompetente ansatte. Et arbeid som vi som foreldre tydelig ser resultater av i dag og som vi er spent på å følge videre. Moltus kindereggløsning til tross og på tross av at dagens prognoser viser en høyere elevtallsvekst enn i 2008 på tampen av behandlingen av skolebruksplanen kom sjokkmeldingen om at skoledelen ved Løvås var foreslått nedlagt. Dette skjer et knapt år etter at Løvås oppveksttun ble åpnet, og kun noen uker etter at en omfattende rehabilitering av skolen er ferdigstilt. Andre hensyn enn geniale løsninger vedrørende sambruk barnehage/skole var lagt på bordet. Fyllingsdalen skulle få et etterlengtet kulturhus. I høringssvaret vårt har vi sett nærmere på grunnlaget som nedleggingsforslaget grunner på, slik vi kan lese det ut fra høringsdokumentet. Vi har blant annet gjort et systematisk og omfattende arbeid for å få bedre innsikt i elevtallsutviklingen og elevkapasitet på skolene. Vi har også sett nærmere på konsekvensene nedlegging av Løvås vil få både for de barna som blir direkte rammet, men også for hele skolestrukturen i Fyllingsdalen. Vi peker på en rekke forhold som ikke er problematisert i høringsdokumentet, men som vi mener beslutningstakerne er nødt til å ta innover seg i den videre vurderingen av saken. Vi registrerer at det i byens skolepolitikk fortsatt er tro på kindereggløsningen som oppveksttun representerer. Fra høringsuttalelsen angående skolebruksplanen leser vi: Dersom enhetene på barnetrinnet blir små, kan et alternativ til nedlegging være å etablere oppveksttun med barnehage og skole. Dette har en allerede gjort på 3 skoler i Fyllingsdalen. Det å kombinere barnehagen opp mot de minste elevene (1.-4.-årstrinn) kan skape bedre overganger mellom barnehage- skole. En kan lage seg gode rutiner på oppfølging av barnet faglig og sosialt fra tidlig barnehage og videre inn i skolen. Det gir også mulighet til å benytte kompetansen førskolelærer/lærer på nye og bedre måter ved en slik struktur. Det kan også være en fordel for foreldre med hensyn til den praktiske organiseringen av hverdagen, at skole og barnehage ligger på samme sted. Vi oppfordrer dere som skal ta beslutning i denne saken til ikke å la de positive erfaringene med oppveksttun i Fyllingsdalen generelt, og Løvås spesielt, overskygges av kulturhusforslaget. Vi oppfordrer dere til å holde fast på den langsiktige tenkningen som ble lagt til grunn for etablering av Løvås oppveksttun. 1 ( 3

5 1. Hjemmel for nedlegging av Løvås skole Forslaget om å gjøre om skoledelen ved Løvås til kulturhus, innebærer at skolekapasiteten i Fyllingsdalen reduseres og at 236 Løvåselever spres på de gjenværende skolene i bydelen. Vi kan vanskelig se på dette som noe annet enn en forringelse av skoletilbudet, der kulturhus tenkes realisert på bekostning av skoletilbudet i bydelen. Bergen kommune mener å ha nødvendig hjemmel til å legge ned skoledelen i Løvås oppveksttun og begrunner nedleggingen med at samlet elevkapasitet satt opp mot elevtallsprognosene i Fyllingsdalen bydel viser at det fortsatt vil være ledige elevplasser etter avvikling av skoledriften ved Løvås, i hele prognoseperioden. Vi har sett nærmere på grunnlaget som Bergen kommune baserer nedleggingsforslaget på og finner store avvik i forhold til dokumentasjon vi kan legge fram. En konklusjon av en så inngripende art, må baseres på kvalitetssikret dokumentasjon om kommunen skal oppfylle forpliktelsene sine i forhold til opplæringsloven ved å sørgje for tenlege grunnskolar ( 9-5). På bakgrunn av dokumentasjon vi har skaffet til veie kan vi ikke se at Bergen kommune har grunnlag for å legge ned Løvås skole og vi kan ikke se at Bergen kommunen er tjent med en slik nedlegging. 1.2 Elevkapasitet og elevtallsprognoser I kapittel 2 om elevkapasitet og elevtallsprognoser har vi sett nærmere på tallmaterialet som høringsdokumentet legger til grunn og sammenlignet dette med faktiske fødselstall i bydelen fordelt på opptaksområder, alderssammensetning, flytting, planlagt boligbygging og rektorenes oppfatninger av kapasitet på sine skoler. Når det gjelder elevtallet viser våre dokumenterte tall at: Elevgrunnlaget er høyere enn de teoretiske tallene som legges til grunn i høringsdokumentet. Elevgrunnlaget er stigende. Det er mye nybygging i Fyllingsdalen som ikke er tatt med i kommunens prognose. Vi står foran et generasjonsskifte i Fyllingsdalen. Når det gjelder kapasitet på de gjenværende skolene:. Viser våre kartlegginger på de gjenværende skolene at kapasiteten er langt mindre enn det som legges til grunn i høringsdokumentet. Kapasiteten som høringsdokumentet legger til grunn er teoretiske størrelser som forutsetter perfekt aldersfordeling i forhold til klassetrinn og undervisningsrom. 4

6 1.3 Barnas beste Vedtaket innebærer en total endring av skolemiljøet til de 236 barna som blir direkte berørt, men vi vil også understreke at vedtaket medfører endringer i skolemiljøet for alle de andre barna som i dag sokner til de gjenværende skolene, som Bergen kommune ser for seg skal ta imot Løvåselevene. Dette er ikke snakk om bare en skolenedleggelse. Det er snakk om å bryte opp et etablert skolemiljø og spre 236 barn fra trinn på tre nye skoler ved oppstart av nytt skoleår 2012/2013. Et vedtak som Bergen kommune foreslår innebærer at: Det settes en stopper for et systematiske og langsiktige arbeidet som Løvås startet etter beslutningen i 2008 om å gjøre skolen om til oppveksttun for å gi barn og elever et best mulig læringsmiljø, et trygt og godt skolemiljø og stabile, kompetente ansatte. 236 barn skilles fra klassekamerater, venner og kjente voksenpersoner og fordeles på tre ulike skoler, hvor de skal etablere seg i etablerte skolemiljøer. Dette foreslås å skje ved nytt skoleår 2012/2013 uten noen form for overgangsløsninger. De samme barna skal forholde seg til en helt ny og lengre skolevei, med utfordringer knyttet til trafikk og kjøpesenterproblematikk som de tidligere ikke har måttet forholde seg til. Det psykososiale og fysiske skolemiljøet ved de gjenværende skolene påvirkes. Å fjerne Løvås skole fører til en helt ny bydelsstruktur, med de konsekvenser det har for miljø, naturressurser, samfunn og helse. Høringsdokumentet problematiserer ikke konsekvensene den foreslåtte strukturendringen vil få i forhold til barna og skolemiljøet, eller hvordan barnas beste skal ivaretas i denne saken. Dette finner vi som foreldre svært bekymringsfullt. I hht. barnekonvensjonen artikkel 3 skal kommunen, i alle saker som berører barn, ta hensyn til hva som er barnets beste. I saksframlegget skal kommunen dokumentere hvordan en overføring til andre skoler vil gi en like god, eller bedre ivaretakelse av barna. Momenter av betydning kan være tilhørighet, nærhet, pedagogisk miljø, skolemiljø (psykologisk og fysisk, jf opplæringsloven kapittel 9a), trafikksikkerhet, sikkerhet på skolebuss, klasse/basestørrelser, ivaretakelse av barn med spesielle behov, opprettholdelse av kulturell identitet osv. I vurderingen av de økonomiske konsekvenser bør et samfunnsøkonomisk aspekt vektlegges. 2 Med henvisning til barneombudet, forventer vi som foreldre at Bergen kommune i det videre arbeidet med saken problematiserer og tar hensyn til vurderinger knyttet til barnets beste

7 1.4 Konsekvensutredning Før det kan tas en avgjørelse vedrørende skolenedlegging, må saken være tilstrekkelig opplyst. Vi viser her til rundskriv F om saksbehandling ved skolenedlegging: et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. ( ) Avgjørelsen om skolenedleggelse har stor betydning for foreldre/elever og hele lokalsamfunnet. Det er derfor viktig at kommunen sørger for at saken er så godt utredet som mulig, og at berørte grupper får anledning til å uttale seg. Vi mener at denne saken er tilslørt og lite opplyst. Det er uklart i hvilken grad saken vi har fått på høring handler om en skolenedleggelse, om frigjøring av arealer til kulturformål og om skolestruktur og langsiktig skolepolitikk i Fyllingsdalen. Nedleggelse av skolen og frigjøring av arealene til kulturformål legger føringer for framtidig utbygging. Fremtidig utbygging og endring av arealformål vil utløse krav om reguleringsplan / kommunedelplan, og dermed også krav om konsekvensutredning etter i plan og bygningsloven, 4.2: Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Vi forventer at beslutning i saken fattes på et konsekvensutredet grunnlag. 1.5 Skolekretsgrenser og nærskoleprinsipp Kommunen redegjør ikke i denne saken for hvordan nærskoleprinsippet skal ivaretas, og problematikk knyttet til skolekapasitet og skolevei. I stedet utsetter kommunen dette til en senere sak om forskriftsendring vedrørende skolekretsgrenser. Kommunen gir i høringsnotatet en oversikt over hvilke av de tre gjenværende skolene som vil bli den nærmeste for Løvåselevene i forhold til bosted, men sier samtidig at Dette (med henvisning til kapasitet, skolevei og andre relevante forhold, vår ref.) er momenter som vil bli vurdert og behandlet i forskrift om skolenes opptaksområder for skoleåret 2012/2013. Bergen kommune legger dermed opp til en toskritts saksbehandling, der det foreslås å gjøre vedtak om skolenedleggelse, før den endelige fordelingen av Løvås elevene på de gjenværende skolene er ferdig gjennomtenkt og realismen i det er vurdert. Saken som vi har fått på høring sier ikke noe om hvordan en overføring til andre skoler vil gi en like god, eller bedre ivaretakelse av de 236 barna som blir direkte berørt. Saken går heller ikke inn på hvordan elevene og skolemiljøet ved de gjenværende skolene vil bli berørt og ivaretatt av strukturendringen. 6

8 I henhold til kunnskapsdepartementet er det opp til den enkelte kommunen og de konkrete omstendigheter om den velger å behandle beslutningen om skolenedleggelse og endringen av forskriften om skolekretsgrenser adskilt eller i samme sak (Svar til sivilombudsmannen vedrørende forespørsel om nytt rundskriv vedrørende saksbehandling ved nedleggelser av skoler). 3 De konkrete omstendighetene i denne saken er at forslaget om nedlegging av Løvås skole er aktualisert på bakgrunn av en ide om at skolens plassering gjør den egnet til kulturhus i Fyllingsdalen, uten at saken er nærmere konsekvensutredet. Skolestruktur og -tilbud i hele bydelen endres ved at Løvåselevene spres på de gjenværende skolene. Vi er sterkt bekymret for at skolekabalen i Fyllingsdalen blir vanskelig å få til å gå opp med nedlegging av Løvås skole. Vedtaket kan vise seg å få uforutsette konsekvenser for samtlige skoler i bydelen, med nye opptakstaksgrenser som innebærer en dominoeffekt med flytting at elever på de andre skolene også. Vi forventer at kommunen klarlegger disse forholdene. 1.6 Økonomi vs skoletilbud Politikernes oppgave er å forvalte fellesskapets ressurser på best mulig måte og bakgrunnen for nedlegging av Løvås skole er økonomi og omfordeling av ressurser. Elementer som vises til i høringsdokumentet er innsparing på driftsbudsjett til skolebudsjettet og skole versus kulturhus. Vi kommenterer dette nærmere i kap. 5 om økonomi. Bergen kommune har ikke anført argumenter for at nedlegging av Løvås skole vil innebære et bedre, eller like godt skoletilbud for barna i Fyllingsdalen hverken pedagogiske, sosialt eller på annen måte. Argumentasjonen er utelukkende basert på økonomiske besparelser og ideen om at skolen kan gjøres om til kulturhus. Vi kan vanskelig se at Bergen kommune på bakgrunn av en slik argumentasjon kan forsvare et vedtak som innebærer en forringelse av skoletilbudet i bydelen og som er av en så inngripende karakter for mange barn. Vi ber også Bergen kommune om i sine økonomiske betraktninger i denne saken om også å ta hensyn til samfunnsøkonomiske forhold (jf. Barneombudets side). Med referanse til politiet i Fyllingsdalen og NAF kan vi hevde at nedlegging av Løvås oppveksttun vil være dårlig samfunnsøkonomi for Bergen kommune, og Fyllingsdalen bydel: Flere barn som har hatt en bilfri skolevei, må nå forholde seg til et komplekst trafikkbilde på vei til skolen. Flere barn må passere Oasenområdet på skoleveien. Med det kjente belastede miljøet her vil dette innebære at risikoen for tilnæring til rus økes. Løvås er en nær og oversiktlig skole. Når elevmassene på de gjenværende skolene økes, blir skolemiljøet mer uoversiktlig. Det at 236 barn fra det ene skoleåret til det andre skal etablere seg på tre forskjellige skoler - i allerede etablerte klasser vil innebære flere utfordringer i forhold til den enkelte elev og i forhold til skolemiljøet sett under ett. For eksempel mobbing, utestenging og polariseringer

9 1.7 Oppsummert Konsekvensene for elevene ved Løvås dersom skolen legges ned vil være dramatiske. Strukturendringen vil innebære store endringer i forhold til læringsmiljøet på de gjenværende skolene. Høringsutkastet vi er blitt forelagt er blottet for barnas perspektiv og mangler konsekvensutredning. I forbindelse med Bergen kommunes videre behandling av saken, vil vi understreke barnekonvensjonen artikkel 12 om barns rett til å bli hørt, og at deres synspunkter skal vektlegges. Vi som foreldre forventer at vurderinger av barnas beste blir synliggjort og problematisert i den videre saksbehandlingen, og at beslutningen tas på grunnlag av kvalitetssikret dokumentasjon og tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene en evt. skolenedleggelse vil få. 8

10 2. Elevkapasitet og elevtallsprognose 2.1 Generell befolkningsvekt I følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har det vært en befolkningsvekst på 11 % i Bergen kommune fra 2000 til Prognoser for videre befolkningsutvikling i Bergen kommune anslår en økning til personer i 2015, til personer i 2020 og til i Dette gir en befolkningsvekst på 19 % fra 2009 til I 2009 ble det født 3517 barn i Bergen kommune. Antall fødsler i Bergen kommune har bare vært høyere i 1994, 1991, 1974, 1973 og i Ettersom befolkningen i Bergen kommune øker, og ettersom det nå fødes flere barn i Bergen kommune enn tidligere, er det grunn til å tro at det er behov for å opprettholde skolestrukturen i Bergen kommune. I Fyllingsdalen bydel er det flere barn nå enn tidligere. Antall barn på 0 år som bor i Fyllingsdalen har ikke vært høyere enn i 2010 de ti siste årene. 5 Fødselsmeldinger til Fyllingsdalen bydel (tall fra Varden, Bønes, Lyshovden og Oasen helsestasjon) viser også en økning i antall barn fra 2000 til Andelen barn mellom 0 og 5 år har også økt i Fyllingsdalen siden Fra 2001 til 2010 har det i følge SSB vært en økning av andelen eldre i Fyllingsdalen bydel. Fyllingsdalen bydel var i 2010 den bydelen i Bergen kommune med størst andel personer over 67 år (15 %). Det er derfor sannsynlig at det på kort sikt vil komme et generasjonsskifte i Fyllingsdalen Det er planlagt flere boliger enn det høringen kalkulerer med I høringsutkastet angående skolebruksplanen for står det følgende: Fyllingsdalen er byområdet med minst boligbygging. I den nye prognosen er det lagt inn 392 nye boliger i Fyllingsdalen. Siden boligbyggetallene er lave påvirkes prognosen i Fyllingsdalen langt mer av flytting i eksisterende boligmasse enn av innflytting i nye boliger. I følge de boligbyggetall som det er tatt høyde for i prognosen er det bare Sælen, Seljedalen og tildels Varden sine områder som kan forvente en boligbygging av et visst omfang de kommende årene; hhv. 170, 100 og 70 nye boliger. Fyllingsdalen, som har hatt en betydelig elevtallsnedgang de senere årene, ser som eneste byområde ut til å få lavere elevtall enn i dag i hele perioden, men tallene i den siste prognosen ligger noe høyere enn i tidligere prognoser. Bunnen i Fyllingsdalen ser ut til å nås i skoleåret 2014/15 med ca 200 færre elever enn i dag al/define.asp&tabellid= al/define.asp&tabellid=

11 I høringsutkastet angående avvikling av skole og etablering av kulturhus på Løvås står det følgende: Utbygging langs Vestlundveien i opptaksområdet til Seljedalen skole er ikke regnet med i prognoseperioden, men det kan forventes en del boliger her, ca. 100, med sannsynlig gjennomføring i prognoseperioden. I følge Byggesaksavdelingen er det planlagt 160 boliger i Vestlundveien (saksnummer ). I tillegg er det planlagt 50 nye boliger i Nordnesdalen (saksnummer ), 68 nye boliger ved Sønnico (saksnummer ), 10 boliger ved Hamrehaugen (saksnummer ) og 60 nye boliger på Skaret (saksnummer ). Elever fra disse områdene vil sokne til Seljedalen skole. Det er også planlagt til sammen 161 boliger på Tjønnen (saksnummer og ). Elever fra femti prosent av boligene på Tjønnen vil sokne til Seljedalen skole. Til sammen er det altså planlagt 378 boliger i Seljedalen sitt opptaksområde. I følge Byggesaksavdelingen skal det i tillegg bygges 36 boliger på Nedre Krohnegården (saksnummer ). Vi er oppmerksom på at disse boligene er tenkt som seniorboliger, men det er grunn til å tro at seniorer som flytter inn i disse boligene allerede er etablert i Fyllingsdalen og at denne boligbyggingen derfor vil frigjøre andre boliger i Fyllingsdalen. Det er også planlagt 187 boliger på Gartnermarken, Brennhaugen (saksnummer ), og 27 boliger i Ture Nermannsvei, Sælen Terrasse (saksnummer ). Elever herfra vil sokne til Sælen skole. I høringsutkastet angående avvikling av skole og etablering av kulturhus på Løvås står det følgende: Utbygging på Strømme gård, som det har vært referert til i høringsrunden til skolebruksplanen, skal være lagt inn i de nye prognosene, men etter dagens skolekretsgrense hører deler av området til Søreide skole sitt opptaksområde, ikke bare til Varden. Dette er momenter som allerede er behandlet i b-sak 568/10. I følge Sydvesten 7 har Byrådet åpnet for bygging av 350 boliger og en ny barnehage på Strømme Gård vest for Sælenvannet. Tomteprisene tilsier at dette blir et boligstrøk med priser som gjør det attraktivt for vanlige folk og barnefamilier, sier teknisk sjef Erling Gripsgård i Vestbo. Ifølge Statistisk Sentralbyrå bodde det i gjennomsnitt 2,3 personer per bolig ved siste opptelling i Det betyr at det kan flytte inn over 800 mennesker i det nye boligfeltet. Skolebarna skal i følge Sydvesten gå på Varden skole. «Planområdet ligger på grensen mellom Søreide og Varden skolekrets. Det er kapasitetsproblemer på Søreide skole, men prognoser for Varden skole, som ligger to kilometer unna, viser synkende elevtall og god kapasitet til nye elever», skriver byrådet i sin innstilling til bystyret. Etat for plan- og geodata i Bergen kommune beregner i følge Sabine Stein en elev per trinn (10 trinn) per 20 boenheter (dvs. "1/2 skolebarn" fra 1-10 trinn per boenhet). Basert på dette vil det fra de planlagte boligene i Fyllingsdalen sokne til sammen ca. 200 barn fordelt på Seljedalen, Løvås og Sælen skole. I tillegg vil sannsynligvis 123 elever bosatt på Strømme Gård gå på Varden skole. I følge Byrådet forventes det en stabil utvikling i elevtallet på Varden skole. Det er ikke tatt i betraktning at 123 elever fra Strømme Gård sannsynligvis vil komme til å gå på Varden skole. Totalt sett vil det da komme til å sokne 344 nye elever til skoler i Fyllingsdalen på barnetrinnet

12 2.3 Elevkapasitet på skolene er lavere enn høringen kalkulerer med I høringsuttalelsen angående skolebruksplanen for står det følgende: Det fremgår av tabell og figur tidligere i kapittelet at skolene i Fyllingsdalen har kapasitet til å ta imot 3400 elever, mens elevtallet trolig ikke vil overstige 2832 elever (elevtallet i 2010/11) i prognoseperioden. I vurdering av kapasiteten er da også areal til barnehagene på de tre oppveksttunene trukket ut. Dette betyr at skolene i Fyllingsdalen samlet sett vil ha svært god plass til alle elevene i hele perioden Fyllingsdalen ser ut til å få lavere elevtall enn i dag i hele perioden. Fyllingsdalen, som har hatt en betydelig elevtallsnedgang de senere årene, ser som eneste byområde ut til å få lavere elevtall enn i dag i hele perioden, men tallene i den siste prognosen ligger noe høyere enn i tidligere prognoser. Bunnen i Fyllingsdalen ser ut til å nås i skoleåret 2014/15 med ca 200 færre elever enn i dag. I høringsuttalelsen angående avvikling av skole og etablering av kulturhus på Løvås står det følgende: Total elevkapasitet i Fyllingsdalen er 3400 elever, hvorav det er 2500 i elevtallskapasitet på barnetrinnet og 900 i elevtallskapasitet på ungdomstrinnet. Prognosen for barnetrinnet viser en stabil utvikling i elevtallet i hele prognoseperioden. Ledig kapasitet forventes derfor å ligge på mellom 500 og 600 elevplasser om strukturtiltak ikke gjennomføres. ( ) Den største økningen i elevtallet de neste årene på disse skolene forventes å komme i opptaksområdet til Seljedalen skole. Seljedalen skole har en elevtallskapasitet på 300 elever, og et elevtall i dag på 156 ( ). Selv om det forventes en økning i elevtallet utover i perioden til en topp på 238 elever i har skolen mye ledig kapasitet, og spesielt i første del av perioden. Basert på elevtall fra Extens vil det i 2016 være 326 elever som sokner til Løvås skole. Elevkapasiteten ved Løvås skole er 300. Til tross for at antall barn som begynner på en skole kan avvike fra det antall barn som er født og registrert bosatt i skolens opptaksområde 6 år tidligere, og til tross for at antall barn som er registrert bosatt i området ved skolestart ikke begynner på nærskolen, er det grunn til å tro at elevtallet ved Løvås skole vil stige betydelig frem mot Ved nedleggelse av Løvås skole vil 192 elever som i dag sokner til Løvås sokne til Seljedalen, 100 elever vil sokne til Lyshovden og 34 elever til Sælen i Elevkapasiteten på skoler som elever som nå sokner til Løvås vil bli fordelt på, er i følge rektorer mindre enn det byrådet skisserer. I følge rektorene på de respektive skolene er det kapasitet til mellom 330 og 340 elever ved Sælen skole, til mellom 300 og 350 elever ved Lyshovden skole og til mellom 250 og 280 elever ved Seljedalen. I verste fall er den reelle elevkapasiteten på det tre skolene 880 mot byrådets Antall elever fordeler seg sjelden likt på alle klassetrinn. Ett trinn kan for eksempel ha 35 elever, mens et annet kan ha 55 elever. Dette er en arealmessig utfordring, som gjør at det ikke alltid er mulig å utnytte elevkapasiteten på skolene 100 %. Det er også en utfordring å dekke behovet for grupperom for å kunne gjennomføre god undervisning for elever med spesielle behov. På enkelte skoler benyttes allerede møterom, skolekjøkken, helsesøsters kontor og formingsrom som grupperom. Dette vil bli en utfordring med økende elevtall. Trolig vil det være en større økning av elever i opptaksområdet til Seljedalen skole enn det byrådet har estimert på grunn av nye byggeprosjekter (ca. 123 elever basert på beregninger fra 11

13 Etat for byggesak og private planer). I følge rektor ved Seljedalen er elevkapasiteten på skolen mellom 250 og 280, ikke 300 som byrådet kalkulerer med i sine modeller. Pr. i dag er 25 % av elevene ved Seljedalen skole flerkulturelle med til sammen 14 forskjellige morsmål. Disse elevene har krav på å integreres i det norske samfunnet og til å lære seg det norske språket. I tillegg har elevene krav på morsmålundervisning. Spesialundervisningen krever egne arealer. På Seljedalen er det pr. i dag bare elevgarderober til 250 elever. Rektor ved Seljedalen bekrefter også at det uten elever fra Løvås trolig vil være 240 elever på skolen i Hvis Løvås legges ned vil det trolig være 432 elever som sokner til Seljedalen i I følge rektor ved Lyshovden, Olav Lunde Fjelltveit, sokner mellom av elevene som i dag går på Fjellsdalen skole egentlig til Lyshovden. Fjellsdalen skole er pr. i dag full (der går 412 elever til tross for at skolens kapasitet er på 400 elever). Dette kan føre til et økt antall elever på Lyshovden skole i årene fremover. I høringsuttalelsen om skolebruksplanen for står det følgende: Bergen kommune har totalt 89 skoler, og av disse er 61 skoler (69 %) pr. dato godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Lyshovden og Varden er ikke godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. Rektor ved Lyshovden skole har uttalt at det er en forutsetning for å ta imot et økende antall elever er at ventilasjons- og varmeanlegget blir skiftet ut. Dette er det pr. i dag ikke bevilget penger til. Varden har i dag utfordringer knyttet til inneklima, og har fått trukket tilbake sin helseverngodkjenning fra Konklusjon Antall elever i Fyllingsdalen bydel vil øke frem mot Det er til sammen planlagt 679 boliger i opptaksområdene til henholdsvis Seljedalen, Sælen, Løvås og Lyshovden skole. I tillegg er det planlagt 350 boliger ved Strømme Gård. Elever fra Strømme Gård vil etter all sannsynlighet gå på Varden skole ettersom det er lite ledig kapasitet på Søreide skole. Med det antall kommende elever i opptakskretser i Fyllingsdalen vil skolene være fulle allerede i I tillegg uttaler rektorer ved skolene i Fyllingsdalen lavere elevkapasitet enn det byrådet gjør i sin høringsuttalelse. Fyllingsdalen er den bydelen i Bergen kommune med størst andel over 67 år. Dette gjør det også sannsynlig at yngre flytter til Fyllingsdalen. Det er derfor nødvendig å opprettholde skolestrukturen i Fyllingsdalen. I notat fra Merete Rosvold Bogen, seksjonsleder for strategi og utredning ved byrådsavdeling for barnehage og skole, til rektor ved Løvås skole står det følgende: Elevtallsprognoser er ingen eksakt vitenskap, men likevel det beste verktøyet vi har for å anslå det framtidige elevtallet på skolene. Hvor godt prognosene treffer vil avhenge av prognoseverktøyet og i hvilken grad forutsetningene for prognosene slår til. Vi vil peke på at det er lagt inn for få nye boliger ved beregning av prognoser og større elevkapasitet på skolene enn det som er reelt. 12

14 3. Skolevei I Vegvesenet sin rapport 10/2000 Trafikkløsninger i skolens nærområder. Eksempler og aktuelle tiltak, slås det fast at det er et mål å gi barna en trygg skoleveg slik at de kan gå til og fra skolen. Mange skoler har gode uteplasser som brukes av barna i fritida, og mange organiserte fritidsaktiviteter er lagt til skolebygningene. Dette innebærer at sikre skoleveger også har stor verdi for nærmiljøet langt utover selve skolesituasjonen. Barn får stadig mindre mulighet for ferdsel og frilek ute, sammen med andre barn og på egenhånd. Utstrakt beskyttelse og voksenstyring av hverdagen gir økende bekymring for barns trivsel og helse. Trygge skoleveger er med på å gi barna muligheter for å være sammen på egne premisser (Gaasemyr, 2000). I forbindelse med senkingen av generell skolealder i 1997 gjennomførte Transportøkonomisk institutt en undersøkelse for å belyse i hvilken grad seksåringer er skikket til å ferdes trygt i trafikken (Midtland, 1995). Særtrekk ved seksåringene er som følger: Liten evne til å være forutseende og se mulige farer i trafikkbildet og å avbryte en pågående handling. Manglende erfaring for å kunne skille mellom det vesentlige og uvesentlige i trafikkbildet. Liten evne til å konsentrere seg om flere ting samtidig. Lav kroppshøyde. De har vanskelig for å se selv og bli sett av bilister. Når forskjellige former for sikthindringer skjuler kjøretøyene for barna, vil disse lett tro at ingen kjøretøy finnes, og at det er trygt å bevege seg i vegbanen. Tilsvarende vil bilister ofte ha oppmerksomheten rettet mot andre biler og større elementer i trafikkbildet, og kan ofte overse barn. En seksåring vil i større grad enn eldre barn krysse vegen ukontrollert dersom oppmerksomheten fanges av "attraksjoner" på den andre siden av vegen. Generelt kan det sies at barn alltid vil velge letteste/korteste veg til målpunktet. Tror de blir sett av bilfører når de selv ser bilen. 13

15 3.1 Dagens skolevei for elever ved Løvås oppveksttun, avd. skole Løvås oppveksttun er en nærskole i den forstand at den faktisk ligger der folk bor. Det betyr at i praksis har de aller fleste av elevene på Løvås oppveksttun en bilfri skolevei. Noen elever må krysse de to sideveiene Dag Hammarskjölds vei og Løvåsveien. Ingen må krysse hovedveien (se Figur 1). Dette gir en trygg og god skolevei som er med på å oppmuntre til at barn kan gå (evt. sykle) til skolen. Figur 1 viser skoleveien til Løvås oppveksttun per i dag. Mellom bebyggelse og skolen er det et godt utbygd nettverk med gang- og sykkelvei i kombinasjon med over- og underganger ved farlige kryssingspunkt. Skoleveien er derfor meget godt egnet for ferdsel til fots eller med sykkel, også for små barn. 14

16 3.2 Ny skolevei for elever ved Løvås oppveksttun, avd. skole Ved en eventuell nedleggelse av Løvås oppveksttun, avdeling skole, vil man få en helt annen situasjon hvor barna blir mye mer utsatt. For det første vil de fleste barna få en lengre og farligere skolevei (Figur 2). Den lengre skoleveien er i seg selv et problem. Jo lengre tid et barn er eksponert for trafikk, jo større er sjansen for at det skal skje en ulykke. For det andre vil flertallet av dagens elever fra Løvås oppveksttun få Seljedalen som nærskole. Dette medfører, i motsetning til med den nåværende skolestrukturen, at disse elevene nå må krysse hovedveien minst to ganger daglig. Hovedveien gjennom Fyllingsdalen består av Fyllingsdalsveien og Folke Bernadottes vei. I følge Statens Vegvesen er dagens trafikkmengde (årlig gjennomsnittlig døgntrafikk, ÅDT) gjennom Fyllingsdalen i størrelsesorden til kjøretøy, avhengig av hvor målingene foretas ("Tiltaksplan for Rv540 gjennom Fyllingsdalen.," 2009). Av dette utgjør ca en fjerdedel gjennomgangstrafikk. Statens Vegvesen anslår at den uønskede gjennomgangstrafikken er beregnet til å øke fra ca 4500 kjøretøy (ÅDT) til ca 6500 ved åpning av Ringvei vest. En økning av gjennomgangstrafikken vil generelt ha en uheldig effekt på trafikksikkerheten av den grunn at enkelte bilførere da ikke vil være kjent med trafikkbildet. Selv om den gjennomsnittlige årlige døgntrafikken i seg selv er høy er det verdt å merke seg at den reelle trafikkmengden i det tidsrommet barna vil være eksponert i trafikken er langt høyere (Tabell 1). Målinger foretatt av Statens Vegvesen i uke 38, 2010 viser en trafikkmengde på ca det dobbelte av ÅDT-målingene. Tabell 1: Trafikkmengde Fyllingsdalsveien/Folke Bernadottes vei mandag-fredag i uke Tidspunkt Antall biler per time Tilsvarende antall biler per døgn Statens Vegvesen har i forbindelse med konsekvensutredning for Ringveg vest beregnet at det er forventet trafikkutvikling med trafikkmodellen for Bergensområdet. Resultatene viser at en i et 15-årsperspektiv kan vente ca 32 % trafikkvekst. Av dette er 25 % generell trafikkvekst, mens økningen på grunn av Ringveg vest 1. byggetrinn utgjør 7 %. Forskning viser at det er et tilnærmet 1:1 forhold mellom trafikkøkning og trafikkulykker (Elvik et al., 1997). 15

17 Figur 2 viser skoleveien for dagens elever ved Løvås oppveksttun ved en eventuell nedleggelse. De mest aktuelle kryssingspunktene over hovedveien gjennom Fyllingsdalen er vist på Figur De mest aktuelle kryssingspunktene over sideveiene er vist på figur Den nye situasjonen med farligere og lengre skolevei vil med stor sannsynlighet få en uønsket bieffekt, nemlig en økt bilbruk fra foreldre som ikke lenger tør la barna gå eller sykle til skolen. Et problem med den høye bilbruken er at den bidrar til å gjøre skolevegen og 16

18 nærområdene mer utrygg for dem som går. Dermed kommer man inn i en negativ sirkel. Andre problemer er at barna blir passivisert, blir forsinket i den motoriske uviklingen, ikke utvikler noe bilde av omgivelsene og får dårligere helse. På spørsmål om hvordan skolevegen skulle være for at barnet skulle kunne gå eller sykle til skolen, svarer 40 prosent av foreldrene til dem som i dag blir skysset at skolevegen måtte være tryggere. Kortere skoleveg og mulighet for å gå sammen med andre barn er andre faktorer som mange trekker fram (Fyhri, 2002). Biltrafikk er største bidragsyter til luftforurensning i Bergen. Bergen kommune bryter pr. i dag nasjonale retningslinjene for luftkvalitet, både når det gjelder konsentrasjoner av NO 2 og partikler (PM 10 ). Barns helse er særlig sårbar for dårlig luftkvalitet. 3.3 Hovedvei Hovedveien gjennom Fyllingsdalen består av Fyllingsdalsveien og Folke Bernadottes vei (Figur 2) og har i alt ni fotgjengeroverganger. Av disse er to stykker lysregulerte. På Figur 2 kunne for så vidt alle disse blitt merket med som utrygge kryssingspunkt, men vi har kun merket av de mest sannsynlige kryssingene. Figur viser hvor elevene må krysse hovedfartsåren ved nedleggelse av Løvås skole. Figur 3.1 viser fotgjengerovergangen over Fyllingsdalsveien i nordenden av Fyllingsdalen, sett mot nord. Overgangen ligger i et komplisert trafikkbilde mellom en bussrefuge og umiddelbart før filskiftene inn mot rundkjøringen ved Løvstakktunnelen. Figur 3.2 viser fotgjengerovergangen over Fyllingsdalsveien sett mot nord. Smalt fortau på østre side og blandet trafikk på vestsiden. Figur 3.3 viser fotgjengerovergangen over Fyllingsdalsveien sett mot nord. Overgangen ligger mellom to bussrefuger. Figur viser fotgjengerovergangen ved Folke Bernadottes vei sentralt i Fyllingsdalen i krysset ved Løvåsveien sett mot nord. Krysset er ulykkesutsatt og foreslått bygget om til rundkjøring i fase 2 av Tiltaksplanen for Rv540 gjennom Fyllingsdalen.

19 Figur 3.5 viser fotgjengerovergangen over Folke Bernadottes vei ved Spectrum sentralt i Fyllingsdalen sett mot nord. Trafikkbildet ligger mellom to rundkjøringer og kompliseres av flere filskifter før rundkjøringene Figur 3.6 viser den lysregulerte fotgjengerovergangen over Folke Bernadottes vei i sørenden av Fyllingsdalen. Sett mot sør. 3.4 Sideveier De aktuelle kryssingspunktene over sideveinettet er markert med gult i Figur 2. De fleste kryssingene vil skje på Hjalmar Brantingsvei og på Dag Hammarskjölds vei. Trafikkmengden (ÅDT) er i størrelsesorden kjøretøy ("Tiltaksplan for Rv540 gjennom Fyllingsdalen.," 2009). Det passerer imidlertid daglig mye varetransport til og fra Oasen, noe som er med på å komplisere trafikkbildet. På Oasens parkeringsanlegg mot øst, som nå er over 3 plan, vil det også kunne oppstå konflikt mellom skoleelever og kjøretøy siden dette for noen elever vil representere korteste vei. På siden av Hjalmar Brantingsvei, mot Oasen, ligger Skyss sin innfartsparkeringsplass for busspassasjerer fra Fyllingsdalen. På sørsiden av veien ligger innkjørsel vil Vestre Sælemyrs parkeringsplass og parkeringshus, samt parkeringsplass for bilene til Pleie og Omsorg avd. Fyllingsdalen. En negativ faktor er trafikk mellom Fyllingsdalen og Bønes som også går gjennom Hjalmar Brantingsvei pluss en del snikkjøring for å unngå køproblemene på hovedveien i rushtiden. 18

20 Figur viser hvor elevene må krysse andre hovedveier ved nedleggelse av Løvås skole. Figur 4.1 viser krysset mellom Hjalmar Brantingsvei og Folke Bernadottes vei. Sett mot nordvest. Fotgjengerovergangen ligger i umiddelbar nærhet til en rundkjøring. Figur 4.2 viser fotgjengerovergangen over Hjalmar Brantingsvei på sørsiden av Oasen. Her er det en del gjennomgangstrafikk til Bønes og snikkjøring i rushtiden. Figur 4.3 viser fotgjengerovergangen på sørøstsiden av Oasen over Hjalmar Brantings vei. Overgangen ligger like i nærheten av en rundkjøring. Figur 4.4 viser fotgjengerovergangen over Hjalmar Brantings vei like før krysset med Dag Hammarskjölds vei Figur 4.5 viser fotgjengerovergangen like før krysset mellom Benshaugen og J.L Mowincels vei. Sett mot øst. 19

21 3.5 Ulykker/risiko I en studie av ulykkesstatistikken som Statens Vegvesen utførte i forbindelse med Tiltaksplan for Rv540 gjennom Fyllingsdalen ble det for perioden utført en ulykkesanalyse. For myke trafikanter kan resultatet oppsummeres slik: På strekningen Løvstakktunn - Skarphaugen var myke trafikanter involvert i 36 av 69 ulykker (52 %). Hovedvekten av disse skjedde i forbindelse med gangfelt, og noen gjelder påkjøring bakfra før gangfelt der fotgjenger/syklist ikke nødvendigvis er truffet. Menneskets tåleevne reduseres kraftig ved påkjørsel med hastighet større enn 30 km/t. Det er gjennomførts fartsdempende tiltak som beskrevet i Tiltaksplan for Rv540 gjennom Fyllingsdalen. Dette dreier seg i hovedsak om såkalte fartsputer. Fire sett av disse er installert i forkant av enkelte fotgjengeroverganger. Effekten av tiltakene er imidlertid usikre. Tor Høyland i Statens Vegvesen uttalte 11. januar til Sydvesten: Vi er rimelig sikre på at vi har oppnådd en fartsreduksjon i forbindelse med gangfelt. Vi har mottatt bekymringsmeldinger på at fartsputene stjeler oppmerksomheten, at bilister fokuserer på fartsputen på bekostning av fotgjengere. Vi må dermed se om den lavere hastigheten veier opp for eventuelt mindre aktsomme bilister. Figur 5. Dette kartet viser oversikt over ulykker i Fyllingsdalen fra Rød pil viser Løvås skole. Trafikkmengden er antall biler i døgnet (ÅDT). 20

22 3.6 Av- og påstigning Ved Løvås oppveksttun er det per i dag tre av- og påstigningsplasser (Figur 6). Dette er med på å spre trafikken i de mest trafikkerte periodene under skolestart og -slutt. Denne gunstige situasjonen ved Løvås står i sterkt kontrast til situasjonen ved de tiltenkte avlastningsskolene i Fyllingsdalen. Figur 6. Kartet viser tre ulike hente- og avsetningssoner rundt Løvås oppveksttun, markert med blå pil. En på nordsiden, en på sørsiden og en ved undergangen ved Folke Bernadottes vei. Ved Seljedalen (som vil få tildelt flertallet av dagens elever ved Løvås), må all inn og ut trafikk skje på en innkjørsel. Dette vil medføre stort press på av- og påstigningsplassen, samt uheldig sammenblanding av de som går og sykler til skolen og biltrafikken. I tillegg så trafikkerer bussen helt opptil skolens innkjørsel. Da innkjørselen ligger i en bratt bakke som på vinterstid er undersolt og til tider svært glatt, vil dette kunne resultere i mange farlige situasjoner med stort potensiale for personskader. Skolen har ikke arealer til å lage av- og påstigningsplasser. I skolens andre innkomstområde ligger Seljedalen barnehage. 21

23 Ved Sælen oppveksttun er det også store problemer knyttet til av- og påstigning. Veien til Ortun ungdomsskole går rett forbi oppveksttunet. Det er bygget en ny vei til det planlagte borettslaget Brennhaugen, samt kommunale omsorgsboliger på gartnertomten like ved. Dette er blitt en vei som brukes av foreldrene i dag, men som opplagt vil være et dårlig alternativ i byggeperioden. Byggeperioden vil være lang, siden blokkene skal bygges i flere byggetrinn. Heller ikke ved Lyshovden oppveksttun er det umiddelbart tilgjengelige areal til å etablere en sone med på av- og påstigningsplasser. Det eneste alternative arealet krever at man omdefinerer de ansattes parkeringsplass til dette formålet. Det er to underganger for fotgjengere som elevene kan bruke; en stor mot Ortuflaten og en mindre mot Lillehatten. Rektors erfaring tilsier at elevene heller krysser veien enn å bruke den minste undergangen da denne, i tillegg til å være mørk og smal, representerer en omvei. Et generelt problem på de fleste skoler er at foreldre synes å ha svært dårlig tid og store vansker med å overholde fartsgrensene. Omfattende fartskontroller i skolenes nærområder de siste årene tyder dessverre heller ikke på at dette har endret seg noe til det bedre (Gaasemyr, 2000). 3.7 Kjøpesenterproblematikk på skoleveien Mange av elver som eventuelt flyttes til Lyshovden og Sælen oppveksttun, vil få skolevei forbi/gjennom Oasenområdet. Området er belastet og lite egnet for barn på vei hjem fra skole. Det er et kjent rusmiljø i dette området som også kan bekreftes av politi og av rapporter fra utekontakten i Bergen Kommune. Med de farer og fristelser som er i dette området kan dette fort få store både menneskelige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. 3.8 Konklusjon Ved en eventuell nedleggelse av Løvås oppveksttun, avdeling skole vil man trafikksikkerhetsmessig gå fra det ene ytterpunktet til det andre praktisk talt over natten. Man vil gå fra å ha en nærskole med godt utbygd gang- og sykkelveinett, uten kryssing av sterkt trafikkert hovedvei, til å få en skolevei med store trafikale utfordringer. Spesielt stor risiko blir dette for de mindre barna som ikke har tilstrekkelig utviklede forutsetninger for å forstå det kompliserte trafikkbildet. Før et slikt forslag om omstrukturering av skolestrukturen i Fyllingsdalen i hele tatt kan vurderes, må det over Fyllingsdalsveien - Folke Bernadottes vei være etablert to til tre planskilte kryssinger (over- eller underganger). 22

24 4. Skolemiljø og pedagogikk I høringsutkastet fra Bergen kommune, byrådsavdeling for barnehage og skole, nevnes ikke pedagogikk med ett ord når det nå er snakk om å legge ned en skole med 236 elever. Ettersom skolen er en arena hvor barna blir sendt først og fremst for å lære, finner vi dette noe underlig og mener at saken også må sees fra en pedagogisk synsvinkel. Kommunens egne satsingsområder når det gjelder skole er også relevant i denne saken, spesielt kommunens satsing på sosial kompetanse og det psykososiale læringsmiljøet. 4.1 Skolens satsning på sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø Sosial kompetanse er viktig for både å kunne forhindre utvikling av atferdsproblemer og for å motvirke emosjonelle lidelser som angst og depresjon. Kommunen legger i år spesielt vekt på skolenes program for å sikre det psykososiale miljøet. Da er det et paradoks at kommunen selv er med på å forringe nettopp dette miljøet når den nå truer med å legge ned nærskolen. At skolenedleggelser alltid er en stor belastning for elevene og deres familier, er hevet over en hver tvil. Løvås skole har satset mye på arbeid med å bedre det psykososiale miljøet. Ukentlig gjennomføres samlinger i gymsalen med alle trinn på skolen, noe som gir øvelse i fremføring foran et større publikum. Skolen følger opp den enkelte elev tett og motiverer til positiv innsats, ser det verdifulle i alle elever og henter frem den enkeltes talent og ferdighet på en god måte gjennom utmerkelse av ukens elev med individuell berømmelse. 23

25 I henhold til barnekonvensjonen artikkel 3 skal kommunen, i alle saker som berører barn, ta hensyn til barnets beste og kunne dokumentere hvordan en overføring til andre skoler skal gi en like god eller bedre ivaretakelse av barna, herunder også hvordan en vil ivareta sikkerheten på skolevegen. 8 I dette tilfellet har kommunen helt og holdent tilsidesatt hensynet til barnets beste. Barna vil få en betydelig dårligere tilgang på resursser, som for eksempel tilgang på fellesarealer ute og inne. Lærerne får dessuten dårligere tid til hver enkelt elev som en naturlig følge av at klassene blir større. Det gode arbeidet med elevenes læringsmiljø, ansvar og respekt for medelever, lærere og det fysiske miljøet smuldres opp og de store investeringene som er gjort vil være forgjeves. Ved nedleggelse av Løvås er det ikke slik at hele elevmassen samlet flyttes til en annen skole, men man tenker da å splitte klasser, venner og nærmiljø og fordele disse ut på tre andre skoler. For enkelte elever vil det si at så og si alle venner forsvinner og at nærmiljøet ikke lenger er kjent og forutsigbart. For de eldste elevene vil dette kunne få alvorlige følger da de er i en sårbar alder og går en søkende ungdomstid i møte. Stabilitet og forutsigbarhet er av avgjørende og relevant betydning Bruk av PALS ved Løvås skole Selv om norske elever gjorde det bedre ved PISA-undersøkelsen 2010 enn årene tidligere, viser rapporten samtidig at den største utfordringen i norsk skole er bråk og uro i timene, samt mangel på respekt for lærerne. Norske klasserom er preget av betydelige innslag av bråk, uro og sløsing med tid sammenliknet med forholdene i de fleste andre land, heter det i PISArapporten. 9 En økende andel av elevene oppgir dessuten at elevene ikke hører etter hva læreren sier. Løvås skole har tatt dette på alvor, og ved innføringen av PALS som redskap for å bedre både læringsmiljø og det psykososiale miljøet, har skolen allerede kommet langt på vei og merker en betydelig endring til det positive 10. Timene er i stor grad preget av god arbeidsro og gjensidig respekt mellom elever og lærer, samt elever imellom. Det ville være å ta flere skritt tilbake dersom man nå skulle løse opp denne elevmassen for så å spre den rundt på tre andre skoler. PALS (Positiv Atferd og Støttende Læringsmiljø) er en skoleomfattende modell for å styrke barns skolefaglige og sosiale kompetanse, og dessuten forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen. PALS er en tiltaksmodell for opplæring, veiledning og støtte til elever, ansatte og foresatte og er igangsatt ved Løvås skole høsten 2010 for elevene. De to foregående skoleårene har de ansatte ved skolen brukt på kursing før man så kunne sette programmet ut i skolehverdagen. Ledelsen og de ansatte ved skolen er alle opptatt av at skolehverdagen skal være trygg og forutsigbar for barn og voksne og ønsket derfor å iverksette tiltak for å bli mer samkjørt i håndheving av regler i klasseromssammenheng og på skolen generelt. I arbeidet med PALS inngår også månedlig veiledning og samtale med representanter fra Statped. Til tross for at skolen ikke har drevet PALS blant elevene i mer enn ett semester, opplever skolen aspx 10 Informasjon fra rektor Stein Larsen, samt lærerne Synnøve Hjertaker, Kristin Pedersen, Torunn Arnholt og Ingvild Helleseth. 24

26 allerede som nevnt en klar forbedring av det generelle læringsmiljøet og i forhold til adferdselever. Forskning som er gjort på betydningen av bruk av PALS i skolen viser følgende: Det er en signifikant og bemerkelsesverdig stor forskjell mellom PALS-skolene og sammenlikningsskolene ved etterundersøkelsen i antall særlig atferdsvanskelige elever i klassen. Reduksjonen er størst for utagerende elever. Antallet økte over tid i sammenlikningsskolene. Også antall innagerende elever økte i sammenlikningsskolene, mens det var viss nedgang i PALS-skolene. Klare forskjeller mellom fremmedspråkselevene i PALS-skolene og i sammenligningsskolene ved etterundersøkelsen. Fremmedspråkselevene hadde et overraskende stort utbytte av PALS. Utbyttet særlig iøynefallende på det sosiale kompetanseområdet. Men også på det skolefaglige området utviklet de seg mer positivt over tid enn fremmedspråkselevene i sammenligningsskolene. 11 Forskningsdirektør Terje Ogden, som er ansvarlig for PALS-studiene her i Norge, sier at han ser det som svært beklagelig at man ved Løvås skole har investert i et internasjonalt anerkjent utviklingsarbeid som kommunen nå ikke lar skolen høste fruktene av. 12 I følge professor Thomas Nordahl er PALS, sammen med ART, Connect, De utrolige årene og LP-modellen, de programmene som skårer best når det gjelder atferd Omsorg og engasjement for mennesker og miljø Skolens engasjerte og samfunnsbevisste lærere bidrar til å skape elever som er opptatt av å ta vare på hverandre og miljøet rundt dem. I forbindelse med åpningen av ny SOS-barneby i Bergen vant 3. trinn ved Løvås den kommunale tegnekonkurransen hvor de tegnet og definerte begrepet trygghet. Årlig avvikles CARF og Vi stiller opp, som begge er arrangement til inntekt for vanskeligstilte barn i andre deler av verden. Fokuset på å vise omsorg og empati har vist seg å nå frem; da elevene ved Løvås skole kom på 3. plass i Bergen i bevegelse og vant 2.500,- kroner i høst, mente elevene selv at pengene burde gå til barn som ikke hadde det like godt som dem. Elevene bestemte seg for å gi vekk hele summen til CARF % _PALS%20forskning.pdf 12 Telefonsamtale med forskningsdirektør Terje Ogden ved Atferdssenteret i Oslo, 24. januar