Tania Marcelle Olsen, kommunikasjonssjef HBV og Tommy Hiorth-Lillefjære, Assisterende kommunikasjonssjef, HBV

Transkript

1 NOTAT Dato Til Delprosjekt 3 Kopi Fra Tania Marcelle Olsen, ssjef HBV og Tommy Hiorth-Lillefjære, Assisterende ssjef, HBV Organisering og plassering av fagfeltene, markedsføring og rekruttering i høyere utdanning I forbindelse med fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) er det nedsatt en gruppe som skal jobbe med organisering av de administrative enhetene (Delprosjekt 3: Administrativ organisering). For å kunne treffe en god beslutning vedrørende organisering og plassering av fagfeltet som omfatter blant annet, markedsføring og rekruttering vil det være hensiktsmessig å se på hva resten av sektoren gjør, samt hvordan de ledende institusjonene i inn- og utland har tenkt når det gjelder organisering. Dette notatet vil omfatte følgende: Oppsummering Strategisk vs. operativ plassering Hva gjør resten av UH-sektoren i Norge? Hva gjør de beste? Oppsummering Stort sett alle utdanningsinstitusjonene i inn- og utland har en egen avdeling for. Ofte kan denne være kombinert med strategi og / eller eksterne relasjoner. Avdelingen innehar oppgaver både innen, strategiutvikling, web, formidling, markedsføring og rekruttering. Avdelingen / seksjonen ledes av en sleder. I de nasjonale institusjonene varierer det om dette er en direktør eller en "sjef". Hos de eksterne institusjonene ledes avdelingen som oftest av en direktør. slederens plassering i organisasjonen varierer. Personen sitter som oftest i Høgskole-/ universitetsdirektørens ledergruppe og har en strategisk viktig posisjon i organisasjonen.

2 Strategisk vs. operativ plassering "Alt en organisasjon foretar seg er " (Brønn, Wiig; "Corporate Communication", 2002). I denne påstanden ligger det at måten ledelsen og de ansatte kommuniserer på, måten organisasjonen fremstår og hvordan vi markedsfører oss er med på å bygge omdømme vårt. Dette er i sin tur med på å posisjonere oss i markedet. kan derfor sies å være det strategiske virkemiddelet som skal bidra til at en HSN / USN skal oppnå sine mål. For å kunne fremstå som enhetlig og tydelig i det vi kommuniserer, er det viktig at sstrategien gjennomsyrer alt vi gjør. kan skape oppmerksomhet om, forståelse for og anerkjennelse av en organisasjons strategiske mål. Dette kan gi oss et konkurransefortrinn i form av bedre omdømme og image. Brønn og Ihlen (2009) sier at dersom en organisasjon skal beholde en oversikt over saktiviteter, må man benytte en integrert tilnærming til feltet, som innebærer at ansvaret for leder, markeds og PR samles i én avdeling. og er et eget fagfelt med særegne oppgaver som skiller seg fra oppgavene ellers i organisasjonen. Samtidig er både markedsføring og noe som må gjennomsyre alt høgskolen foretar seg. Omfanget og viktigheten av oppgavene tydeliggjør behovet for en handlingskraftig avdeling. Oppgavene innen markedsføring / rekruttering og / samfunnskontakt er så overlappende at det ikke vil være verken hensiktsmessig eller mulig å legge noen oppgaver til en annen organisatorisk enhet, slik enkelte institusjoner har organisert seg. Teorien underbygger viktigheten av at en savdeling blir plassert på et strategisk nivå i organisasjon, nær ledelsen. Dette vil også underbygge viktigheten av den strategiske en. Den operative en som foregår innen studier, forskning og annen kjernevirksomhet skal alle bygge på de strategiene som er lagt. Analytisk og strategisk tilnærming til markedsutvikling og relasjonsbygging er kjerneområder i vellykkede organisasjoner. Vellykket omdømmebygging, lydhørhet overfor for omgivelsene, kunderelasjoner og god intern sflyt er noen av nøklene til HSN / USNs suksess. Evnen til å håndtere i krisesituasjoner er avgjørende for en organisasjons omdømme. Å klare å bygge bilder av en virksomhet i tråd med strategiske planer blir høyt verdsatt i de fleste organisasjoner. I store organisasjoner er det heller ikke uvanlig at topplederen har Notat av 6

3 daglige eller ukentlige møter med slederen der de gjennomgår saker som kan være av sfaglig betydning. Hva gjør resten av UH-sektoren i Norge Et nyttig bakteppe for en fremtidig organisering av sfunksjonen til USN vil være å se på hva resten av UH-sektoren gjør. Under følger en oversikt over de fleste universiteter og høyskoler i Norge. Med kun et par unntak har samtlige institusjoner er organisatorisk enhet som har alle oppgaver innen og marked/rekruttering. Den organisatoriske plasseringen varierer også. På samme måte som for slederens plassering endrer også den organisatoriske plasseringen seg etter hva slags type institusjon det er snakk om. I de store utdanningsinstitusjonene ligger savdelingen strategisk nær ledelsen / direktøren, men i de mindre institusjonene ligger den ofte under en annen funksjonsdirektør. Institusjon Lederfunksjon Organisering Utvalgte oppgaver HiOA sdirektør Avdeling for samfunnskontakt og NMBU sdirektør savdeling HiB sdirektør Seksjon for UiS sdirektør Strategi- og savd. UiT sdirektør Avdeling for og samfunnskontakt Mediekontakt Strat.komm.plan Strategier Ekstern kontakt Notat av 6

4 UiA Informasjonssjef savdeling Strategier Ekstern kontakt Marked UiN ssjef senhet NTNU ssjef Strategi- og savdeling ( ligger i Studieavd, seksjon for opptak og rekr.) UiB sdirektør savdeling UiO UiS Avdelingsleder og seksjonsleder Strategi- og sdirektør ( ligger under Studieavdeling) Seksjon for og studentinformasjon Strategi- og savd. UiT sdirektør Avdeling for - og samfunnskontakt Marked Profilering Design Grafisk rekrutteringsarbeid Nettutvikling Forskningsformidling rekrutteringsarbeid Forskningsformidling HBV ssjef sseksjon Media Grafisk HiT ssjef Utdanningsseksjonen med markeds- og senhet Opptak HiG srådgiver senhet Presse Grafisk Notat av 6

5 HiHM ssjef sseksjon HiVolda "Leder" Kontor for samfunnskontakt HiØ Informasjonssjef (rapporterer til HR-dir) senhet Marked Marked rekruttering Hva gjør de beste? Som nevnt i begynnelsen av notatet skal, og bør være et strategisk virkemiddel for å oppnå målene til den nye høyskolen / universitetet. Avisen The Times rangerer hvert år de beste "Modern universities", universiteter som er under 50 år gamle. Det er noen fellesnevnere som går igjen hos de universitetene som rangerer høyt på denne listen: Universitetene som ligger på høyt oppe på rangeringslisten scorer alle godt på både internasjonalisering og publikasjoner. De fremstår som innovative og jobber for å skape samfunnsverdier De har en tydelig visjon og klare mål De synliggjør både sin profil og sitt oppdrag på en tydelig måte De er flinke til å synliggjøre det de er gode på De har et tett samarbeid med arbeids- og næringsliv Som det fremgår av denne listen er en sentral del i disse fellesnevnerne. I den sammenheng er det interessant å se hvordan et utvalg av universitetene på listen, samt noen andre ledende universiteter og utdanningsinstitusjoner organiserer sin svirksomhet. Institusjon Lederfunksjon Organisering Utvalgte oppgaver Linnéuniversitetet ssjef savdeling Branding Syddansk Universitet "Teamleder" savdeling Presse University of Oulu sdirektør savdeling Marked Brosjyrer Notat av 6

6 University of Warwick Maastricht University Simon Fraser University Copenhagen Business School Stockholm School of Economics Uppsala Universitet Director of Development, Communication and External Affairs Direktør VP External relations External Affairs Avdeling for marked og Avdeling for marked og Intern Chef for External Affairs Office of External Affairs Director of External Affairs External relations sdirektør Avdeling for og eksterne relasjoner, Notat av 6