Mffi. Uru IVil $\S$Tffi TSF- #$q B-&ffi ilt

Transkript

1 Mffi Uru IVil $\S$Tffi TSF- #$q B-&ffi ilt

2 Redalrtsr: Dosent Per Sunding, adresse: Botanisk hage, Universitetet i Oslo, Trondheimsvn. 23 B, Oslo 5. Manuskript sendes til redaktoren. Redakrjonekomit6: Rektor Gunnar A. Berg, konservator Gro Gulden, professor Georg Hygen, forstebibliotekar Peter Kleppa. ABONNEMENT Medlemmer av Norsk Botanisk Forening far tilsendt tidsskriftet. Abonnementspris for ikke-medlemmer kr. 30,- pr. lr. Enkelthefter og eldre komplette Arganger kan bare skaffes i den utstrekning de er pa lager nar ordre innkommer. Priser, eom kan endres uten forutgaende varsel, oppgis pa forlangende. Abonnomont anaee lopende til oppeigelrc rkjer, hvir lkkc opphrrrddo cr uttrykkclig ftlilati I beltll' lingen, - Vcd adrcracforandrlng vennligrt huak I oppgi gammel adrersel Alle henvendeleer om abonnsment og annoneer cendea UNIVERSITETSFORLAGET, postboke 307, Blindern, Oalo 3. Annutl rubrcriplion US Singlc lrruor and complctc volumrl ctn onlt bo obtllnrd lccording lo rtocl In hrnd rrhn tfic ordrr lr rccclvrd. Prlco, tloh aro rublrct to chrnio rllftoul notlcr, rro avrilabtr upon Lqu.rt. Conerpondrnce concrmlng rubcrlptlon rnd rdyortblng rhould bo eddrrrrld lo: UNIVERSITETSFORLAGET, P.O. Box 307, Blindern, Oslo 3, Norwav. NORSK BOTANISK FORETTIING Nye medlemmer tegner seg i en av lokalavdelingene ved henvendelse til en av nedennevnte personer. Medlemskoniingenten bes eendt over den aktuelle lokalavdelings postgirokonto. Nordnorsk avdeling: Amanuensis lvar Andersen, ForsoksgArd n Holt' 9(XX) Tromeo. Rogalandsaydellngen: Fru Hervor Boe, Jonas Lies gt. 2, 4300 sandnes. Postgirokonto Scrlandgavdelingen: Larer lngvald Haraldstad, Ole Bulls gt , 4600 Kristiansand s. Postgirokonto 61?93. Trcndelaglgvdslingcn: Amanuensis Asbjarn Moen, D.K.N.V.S. Museet, Botanisk avdeling, 70fi) Trondheim. - Postgirokonto vestlandsavdelingcn: cand. mag. olav Balle, Botaniek - museum, Postboks 12, 5014 Bergen Universitetet, Postgirokonto ortlandsavdelingen: Bibliotekar Clara Baadsnes, Botanisk museum' Trondheimsveien - 23 B, Oslo 5. Postgirokonto All korrespondanse om medlemskap sendee lokalavdelingene' Hovedforeningens styre: Konservator Sigmund Sivertsen (formann) universitetslektor Bjarne Spangelo, vit, ass. Per Arvid Asen, forstelektor Grethe Rytter Hasle, fagkonsulent Elmar Marker, lektor Peder Skjaveland, universitetslektor Karl-Dag Vorren. Medlemmer kan kjope enkelthefter og eldre komplette Arganger av tideekriftet i den utatrekning de er pa lager nar ordre innkommer, ved henvondolee til: Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum, Trondheimsveien 23 B' Oelo 5'

3 Norske lavnavn JOAR T. HOVDA Botanisk hage, Universitetet i Oslo PER M. J@RGENSEN Botanisk hage, Universitetet i Bergen HILDUR KROG Botanisk museum, Universitetet i Oslo HAAVARD OSTHAGEN Botanisk museum, Universitetet i Oslo uformelle samtaler mellom Flovda, Krog ffite i lgzl til et forel/pig utkasr.ril norske lavnavn. r 1972 oppn6vnre Norsk Botanisk Forening en komiti som fikk i oppdrag i forrsetti arbeidet med d.e norske lavnavnene slik at en offisiell - navneliste kunne fremlegges. Komitcen besto av et arbeidsutvalg med cand. mag. Joar T. flovda, iiranuensis per M. J/rgerrs:l fprstekonservato.hildur "g Krog som medlemmer og cand. real. Haavard Otlgq,som, varamanrr, suirt en konsulentgrupp; bestiende av- professor Eilif Dahl, As, professor ove Arbo H/eg, o"slo, fs grav4t'halvdan Rui, oslo. Fra lgtz gikk varamannen inn soni fast rnedl lem av komitden.. Arbeidsutvalget-haraatt-en rekke m/ter og har gjennom disse kommet fram til navnene i nedenstiende lisre. skorpelavene"-er helt utelatt. Dette vil -forhipc-ntlig ikke bli noe srorr savn t& ae potensielle brukere. For busk-!g bladlavenes vedkommende har vi tatt utgangspunkt i Dahl & Krogs lavflora (universiretsforlaget, oslo, 1973), og"har"rulgt artsutvalget samt den latinske nomenklaturen i denne, iidei dette dr den eneite moderne lavflora som dekker Norge. -Enkelte sjeldne arter er utelatt, og narstiende arter som kan vare vanikelige i holde fra hverandre, er i flere tilfelle slfltt sammen under ett navn. I slike tilfelle er de latinske navnene alfabetisert under navnet_for den vanligste arten i gruppen. r listen er slektsnavn skrevet med store bokstavir, underslekter med stor forbokstav, og artsnavn med smi. bokstaver. (pi grunn av en tilf/yelse pi et sent tidspunkt er "gul krinslav, 1- parmilia ientrifuga) i finni:.rnder <krinslav, gul"). For slekter med bare en art_i Notff har vi funnet det naturlig i bruke samme paln- pn slekt og art.- r en rekke tilfelle har vi ogsi bruft samme navn pi slekten "g _91 av dens vanligste arter (papirla-v, kvistlav, man her en djfferen-siering melr-om slekts- oglrtsnaon vil det falle naturlig 3L ffiye uvanligu til artsnavnet (vanlig pu[irlav, vanlig kvistlav, o.s.v.). Blyttia 33: 4l-52;1975 4l

4 Navnene er valgt med tanke pi at de skal vare relativt korte, lette i bruke og om mulig av beskrivende karakter. Forstavelser som <rd b, (gryn) og upulver" iefererer til soredier, nstift" til isidier. Vi har ikke f/lt oss bundet til i lage en parallell til latinsk nomenklatur ved il gjenta slektsnavnet under hver ari. Dette prinsippet er likevel 'til en viss grad gjennomf/rt innen enkelte slekter (.skjegg, for AIectoria, e stry' for Usnea, o.s.v.). Vi har videre s/kt i unngfl samme navn innen ulike slekter. Det er imidlertid ett unntak fra denne regelen, kombinasjoner med (never, er brukt bide innen Lobaria og Peltigera. Dette er gjort fordi (neverd-navnene bl.a. gjennom Nordhagdns brul av dem i Vire ville-planter. (Cryi$i Tanum, Oiio 1952), har tra-disjon innen disse slektene. qnever' har tidli gere ogsi vrrt brukt for enkeite arter innen slekten men for \9qlr"1na' I untr{a (never}-navnet i tle forskjellige slekter, har vi kalt denne slekten (vrengelav). Noen navn som er blitt innarbeidet enten gjennom Ursings kryptogam' flora (Norstedts & S<iner 1968) eller pi annen mite, har vi beholdt nir de ikke sirider mor de generelle'retningslinjene loa vi for/wig har arbeidet erter. Vi har derimoi utelatt lokalt innirbeidede navn som ofte har hatt liten utbredelse eller har vrrt brukt om flere forskjellige arter. Listen er utarbeidet for norske forhold, og vi gj/r oppmerksom pi at enkelte navn har vrrt brukt i en annen betydning i vire naboland. Denne listen mi beuaktes iom din offisielle for norske makrolav pfl det nivrrende tidspunkt. Den kan imidlertid komme til i mfltte endres bl.a. nir nye arter kdmmer til eller taksonomiske revisjoner krever det. 42

5 Latin -.Norsk ALECTORIA bicolor. snithit. tenuis...,,,., c8pillaris... setacca, chalybei forrls fretontii.. fus coscens inplera. pseudofesescen"....,. vrangiana. intricans: ninucula... na<lvornikiane....,.,,. SKJEGGLAV trollekj egg bleikskjegg...flokeskjegg...furuskjegg vlangskj cgg. ullskjegg.snlskjegg -.. sprikeskjegg nldulif ra... piggskjesg nigrlcans -... nitiduta... ochroleuqa. Pubcscens. sernantosa. sinplicior. ANAPTYCHIA ciliaris. fusca... ASAHINEA chrysantha. CANDELARIA concolor. CAVERNULARIA hultenii, CETMRIA.chlorophylta. connixta. cucullata delisei. hepatizon.jerwkjegg.lappskjegg rsbberkj gg...,,stcinskjegg...gubbeskjegg...buskskjcgg MATTLAV.. allelav..svabcrglav FINNMARXSLAV...finnnarkslav TUNLAV,,tulav GROPLAV groplav islandica....,. ) ericetoru...] XRUSLAV...krustav..brunberglav gulskjerpe.sysrtbcrglay t"t"tu"t"" CETRARIA (forts.) juiperina nisricans... binerlav 3vartstjerpc niv81is. pinastri.... llttrosclav sepincola bjtrkelav tilesii......,... kalkheilev CETRELIA olivetoru. PMTTLAV..,..praktlav CLADONIA BEGENTAV Cladina. ndintav alpcstris..,;...kvitkrull arbuscula... :;,...) ) i,npexa...) ) lys rcinlav nrtrs...,.,...) tenuis..,...).) rangiferina. Cladonia....Begorlav acqinata..,...spisslay anauroslaee...,...begerpigglav bacill8ris...) floerteana...] rgatoppt"" nacilcnta,.....:l bacillifonis....dorknelav bellialiflore....blodsterlav botrytes ,... -stubbelsv caespitlcia cariosa. carneola. cenotea. coccifera...:... conioctsea...,...,) ochrochrora...) cornuta. crispat.,-...traktlay cyanipes...84,nsl(jeu..sdltrevlclav.bleitbegcr...neltrsktlay.rtdbegef stubbesyl. gkogsyl. blefotlav defornis.. begerfausklay digitata....flngerbeger ecngcyna.,...sndsyl finbriata...,...netbe8er 43

6 CLADONIA (fotts.) flabellifonis....kystry'dbeser foliacea. ' 'flikskjell furcata.....) ) gaffcllav scabriuscula ) gonecha...fausklav gracilis v. alilatata... -.skogbeger 8lacilis v. grecilis......syllav lcpidota... ' l ) svartfotlav phyl1ophora....) luteoalba..gulskjell nacrophllta....trevlelav nacrophytlodes... krittskjell pocillm. kalkbeger pyridata ) ) brunbeger chlolophaea... ) ransifomis...,-..tuegaffc1l8v squtlost...] subsquatrosa......'...) fneslav strrpsilis....po1ster1av subccrvicornis...kystpute subfurceta....fiellg8ffcllav subulata....) ) hornlsv n noxyna...'...1 synphycarpa....ka1kpolster tursida,...:'.narresljell ucial.is...'..') ) piggrav zopfii ) vetticillata'.... et8sjebeger COLLEMA aurlculatu ]t tuiforne...,...) baihnanianun...,... ) ') coccopholun....'....2 J tenar..., ) CLYELAV Steglye j ordglye ceraniscm,...] ) oscultatu..,.,......) snlglye ) parvu...,...) crispu. flisglye cri.statun,.....,...) ) fingerglyc nultipartitun ) CoLLElilA (folts.) curtisporu...l riglescens )...) bleregtye ) subnigrescens..'....) fasciculate....puteglye fl.accidu...1 glebulentu. ) stiftglye subfurm...) ) furfursceun...fldye1981ye linosu..leirglye ' polycarpotr....sketglyc sdulatu....krulglyc CORNI CULAN,IA TA6GLAV Eculeata.. groptagg alivergers.'...fjout88g nuricata....,...buskts88 nonoctic8...nordltrslav oitontella..,,..tannl'av DERI.{ATOCARPON.L]TRLAV fluvlstile...'..bekkelar intestlnifome....puteler ninistu8.,...'.') ' ) lerlav arnoldi8ns ) rivuloru'..."'brunrlr ERIODERMA bore.le, TMNDBRLAV..trlndcrlav EVENNIA TJAFSLAV divaricate.'...njuktj8fs rcro[orpha... '...Srrntjsfs prunastri blciktjafg HETERODERIIIA speciosa. ELFENBENSLAV elfcnbcnslav HYPOGYI,INIA KVISTLAV austerodes..,..,.,...) bitteri.,...) ) setcrlav bitteriana....sukkerlsv 44

7 HYPoGYIi{NIA (forts.) intes tini fornis atrofusca. physodes. tubulosa. vittata. LEPROCAULON nicroscopicun- LEPTOGIUM kvistlav. kul.ekvistlav.randkvistlav PUSLELAV...puslelav HINNELAV burgessii.... kranshinnelay cyanescens blyhiitnelav iibernicu....irskhinnetav llchenoides...flishinnelav palnatun.,..:...kysthinnelav plicatile. rivulare saturtrinun sinuatun LETHARIA...lynkehinnelav, bekkehinnelav...filthinnetay. tuehinnelav ULVELAV vulpina.....ulvelav LICHINA confinis pygnaea. LOBARIA TAXGLAV, ilycrgtanglav. tanglav NEVERLAV adplissina....s/lvtrever hallii....fossenever laetevirens....kystnever linita... fjellnever pulnoraria...,.. lugeneve! scrobiculata....skrubbenever ]iienegazzia terebrata. NEPHROMA arcticu. bellun., expallidun. laevigatun..) ) rabbelav.) S(ODDELAV skoddelav VRENGELAV.sEorvrenge..glattyrenge...,fjellvrenge...kystvrenge NEPHRoM (forts.) parile,. resupinatun PANNARIA hookeri. ignobil.is nicrophylla...) nediterranea. pezizoides. prryrea. rubiginosa. sanpaiana PARMELiA grynvrenge...lodnevrenge FI LTLAV. fjeltfiltlav.) ) skorpefiltlav...olivenlav...skalfiltlav...-.grynfiltlav...kystfiltlay...kastanjelav KRINSLAV acetabulun, -..-herreglrdslav alpj.cola. capetata....,fje1ltopplav...eikelay centrifuga....krinslav, gul conspgrsa...,..,.... )) stiftsteitrlav trnctrna,...,...,.) ilisjuacta...,....,.,.).. ) soredtosa,..) syart steinlav ) substygia,...,...t exasperata... vortelav fraudans. knauslar incutva....smakrinslav infunata,.. rinkrinslav laciniatula- - -.scrlandslav laevigata ), ) buktkrinsl.av slduosa...,,..,..) nougeotii. -...steingardslav olivacea.,...) septentrionalis.. - ) snlnatlav... ) onphalodes....,brutrfargelay pannifouis.....blokkrinslav perlata...,...) amoldii. )...j praktkrinslav crrn1ta...) ) prolixa....) isidiotyla. j ). skjargirdsl.av ') Ioxodes...) revoluta...orelav saxatilis fargelav 45

8 PARI{ELIA (forts.) stictica ) ) puktl8v subrudccte..,...'...) stygia.....blankkrinslav subaurifcra..,......) ) cleg.ntula...] t cxseprtatula'......) brun barklev gl8bt8tula.'. :..,.'.] subergcitif.la.., ).. ) 3ulctta.. 'bristrav tarsctica-..'... 8ul stcinlav tl1l8ce8'...' 'lindelay PAR'.IELIELLA BLAFILTLAV atctophila....-'pusleflltlev qorallinoiilgs.' :.... stiftfiltlay plubes. j btefitttav atlrntica...'....) practctnissa. PAR}IELIOPSIS...'kalkfiltlav stoxrlav alcuritis. "" " 'futustokklav anbigua. hyperopta srestokklav PELTICEM ARENEVER, aphthosa ) tcucophlciia canina,.. bikkjenevcr collina - ' kystlrencve! horizontalis da8enii....) ) blankn'ycr porya"..yr ] lcpidophor.. ralacea. plactcltate- -...skjoldnevct.. sljellnevtr rufescens-...broncvcr scabrosa. spuria.. veno3a..tuevcr.sltncver. i. :..karkncver physcla_ Physconi8 nosettlav.-...dogglav entcloxantha ) btudosgl sv detctsa...'...) farrca.. '...l?ppcdogglrv grisc Srado8Slsv nuscigctra pulvatulcnta. Phy3ci3..,.. '. adglutinata...'.k'lkilo88l'v.. 'skelib88lav Rossttlrv...''snlrolettlav adsccndcns.,...'... ) ) subobscura...) hjclnlay ) tenelle.. -.) aipolis' " "l r"orig roscttlrv stellaris...) cacsia-.,... ] dubie.. - fuslcst'inlav I intcm dia....:.... ) I ciliata. ospe ros cttlav constipata ' ' diridiatg cndococcina...,.....) ) 5 teinroscttlay phaea ). lcptalea....kystroscttl'v nagnussonii.....ri[roscttlav nigricans..'..svartlosettlav orbicularis....ircnn rosettl'v sciagtra., kaita[oi. tcrctiuscula - *"fnloi... PILOPHON,US caleolus. robusts. struaticus. PLAT ISITIATTA glauca -.. norvegics. TOLVELAV...fjelllolv'. kslkroscttl av.grynros ctt lav...) I stiftrosettlav ] 8re toscttlav ) SrYDkolvc - ' kystkolvc PAPIRLAV. paplrlav -...3krukkelav 46

9 PSEI'DEVETNIA furfulacca. ELGK'RIISLAV...qlghorn3lav STEREOCAULON alpinu. SALTLAV. fjgll3sltlrv PSEUDOCYPHELLARIA PRITTLAV crocrta.. gullprikklav thouabii kystprikklav PYCNOTHBLIA prpi1lsri8.,...nuddlav NUDDLAV RAMALINA naggiav calicrris....tgrne-agg capitata fuglcragg ferinacca.blrkregg frstlgiata...skllragg fraxinea..askorsgg uinusculr.srlragg obtsats, ,bjolrragg pollitrarla pulvrrrtgg polylorphr....-.iryniltg siliquoss..,......) cunorrr...) LliPPerrgs lincnsis. fl.t?sgg subfatin&ces..... :.,, thrseta SIPIIULA ceratitca. stcinragg.trtdragg PYTTLAV...ptttlav SOLORINA SXALLAV ctocea.,.safranlav saccata.,...j bispora....] sktrrav ocrospor3.,...) ) lponsiosr.., 3vEnpskellav SPHAENOPI ONIE frsgili! globosus, lclenocarpu XORALLAV grl korallav bru koraltsv klstkorellav botrlosun "..,") - ) deprcssa.,.,).stcinsrltlav I spsthuliferu... ".. j., cepitollstu, ,) ) hodcsaltlev frrinrccu....,.... ] condcnsetu tan&altlav,cotriophyllu."...flrt3rltlrv dectylophyllun-, "f,ingcrrrltlsv ilclisci... lystltltlsv cyolutu. putcisltlay glanosu....,..gr6salt1sv 8rudc.,....,: stor srltlav nabodas. paschalc,-".,.,,,..,....,.vulit ssltlrv rivuloru.-...,..brc!altlrv saratilc..-."..grlrrltlry lubcoralloidas.. lorallrrltlsv syrghyghcilur,.... Lloktrrltl.v tomntosu...loduessltlry vesuviau...,skjold3altlrv SIICTA POR,ELAV dufourii iljcllporclav fuliginosa-.-..vrnligposlty lirbata..grtnporslsv silvatica.. buttporclsv TIIAIiINOLIA wrriculari3. THOLUnllA dissinilts. MATTLAV.,.raLtlav TROLLAV.. trollrv UISILICARIA NAVLELAV eprina.. gra rrylrlay arctica. y3rdalav cinercorufcac ns srlskjold coriacca.,...lenavlclrv 6?

10 ITIIBILICARIA (forts.) crstulosa. cyl{ndrisa...,..knappskjolil...,.fr}'nseskjold alecussata.,...,..... ) rtnkestjolat 1yn8ci...,...) desta...stifttravlclav hdvsssii, sotlav hirsuta..leluavlclav hyp rborea....vanlignavlclav leiocarpa bristskjolit polyphylla......,....) ) glatt nrvlclav ntlanderiana,..,....) tfolyrrhizr,...kobbcrlay trobossiilea....rimaylclav pretul.te.,.,...bl-relay rpodochroa.....ktstnevlclav torrrfacta...soli,-lev yrllca...lys revlclav virglnls..fjollnavlelav lrsl{ea alplotyps. srnylav...stein3try fillpcndula erten3a. )...) hengcst4/ ) 814uca...,.... ) florlala. blonsterstry.foveata......gropstry frasiloscens..,kyststry glabrcsccns...harstry hilta...glattstry longissina...hulihestri sorcdiifcra...nelstry subflorj.du8....pisgstty XANfiORIA IiIESSINGLAV csdslaris...,...) fr[er...j ) grymassinglsv Glc8.ns...,...') - sorrdlrta.,..-...) ) T8udbcrSlav pariotins....dessin8lav polyce4ra....strldcasinglav 48

11 Norsk - Latin A a1 1 lav askerasg Anaptychia ciliaris Ranalina ftaxinea D Dogglav dvergtangl av Physconia Lichina confinis B barkragg begerfauskl av BEGERLAV begerpigglav bekkehlnne Iav bekkeler bikkj eneve r bj trke I av b latrktrins 1 ay bl ankneve r bleikbeg r b leikskj egg bleiktj afs blokk rins 1 av blokksaltlav b 1oils terlav b lont rs try b lyhinnelay blercglie blarel av BLAF' LTLAV b le filtlav blefotlav brcsal tlav bris tlav bristskjold bru barklav brubeger b ruberglsv brmdogglav bru fargelav bru koral.lav brqbr brunever buktkrins lav buktporelay buskskj egg busktagg Ranalina farinacea cladonia defornis CLADONIA Cladonia anaurocraea Leptogiun rivulare Dernatocarpon f tuviati 1e Peltigera canina Cetraria sepincola Parnelia stygia Peltigera degenii, horizonta- 1is, polydactyla Cladonia carneola Alectoria capillaris, setacea Evernia pruastri Parnelia panni formis Stereocaulon synphychei lun Cladonia bellidiflora Usnea florida Leptogiun cyanescens Collena curtisporun, nigrescens, subnigrescens Unbilicaria pustulata PARMEL IELLA Parneliella atlantica, plunbea Cladonia cyanipes Stereocaulon rivulorun Parnelia sulcata Unbilicaria leiocarpa Parmelia elegantula, exaspetatuia, glabratula, subargentifera, subaurifera Cladonia chlorophaea, pyxidata Cetraria connixta Physcia detersar enteroxantha Parn 1ia onphalodes Sphaerophorus globosus Ilernatocarpon rivulorm Peltigera rufescens Parnelia laevigata, sinuosa Sticta silvatica Alectoria sinplicior CorDicularia nuricata E eikelav elnetlav ELFENBENSLAV elfenbenslav ELGTIORNSLAV e lghorrs lav etas j ebeger F fargelav fausk 1av filthinnelav FI LTLAV finge rb ege r fingerglye fingersaltlav FINNMARKSLAV finnnarks 1 av fj e I 1fi ltt av rlellgattetlav fj ellkolve fj ei lnavle I av fjellsaltlav fjelltagg fjelltopplav fj e L lvrenge flatsaltlav flikskjell flisglye flishinnelav flokes kj egg flcye 1s glye fnas 1av foss enever frynseskj ol.d fugleragg fugles tein lav Parmelia caperata Cetraria juiperina HETERODERMIA Heterodernia speciosa PSEODEVERNIA Pseudevernia furfuracea Cladonia yerticillata Pamelia saratilis Cladonia gonecha LeptogiM saturninun PANNARIA Cladonia digitata CoIlena cristatun, multipartitum Stereocaulon dactylophyl Iu ASAHINEA Asahinea chrysantha Padra.ia hookeri Cladonia subfurcata Pilophorus robustus Unbilicaria virginis Lobaria linita Stereocaulot alpinw Corni.cularia divergens Parnelia alpicola Nephrona expallidun Ranalina sinensis Ste!eocaulon coniophyl 1m Cladonia foliacea Collema crispun Leptogiu lichenoides Alectoria chalybei fornis Collena furfuraceun Cladonia squanosar subsquanosa Lobaria hsllii Unbilicaria cyli.ndrica Ranalina capitata Physcia caesia, dubia, internedia 49

12 furuskj egg furus tokk lav Alectoria frenontii Parneliopsis aleuritis hul dres try he rs try Usnea longissina Usnea glabrescens G gaffel 1av glatt navlelav Slatts try gl. attvretrge GLYELAV GROPLAV gropl av grops try gropragg gruss ait 1 av grynfiltlav grynkolve grynness ingl av gr)'nporelay grynragg gfynrosettlay grynskjell. Sryntj afs grynvretrse grtnnever grdnn rosettlav gradoggl av gre korallav gre navlelav gre rcinl8v grl rosettlav gre saltlav gr! stokklav gubbes kj egg gu1 lprikk 1 av gull16selav gulskinn gulskj el1 gulskj erpe gul steinlav gul stokklsv H hcnges try he rre gards lav HI NNELAV hj elnlav hj elnrsgg hodes al tl av hohlav Cladonia furcata, scabriuscula Unbiticaria nylanderiana' PoIYphyl I a Usnea hirta Nephrona bellun COLLEMA CAVERNULARIA Cavernularia hultenii lrsnea foveata Cornicul.aria aculeata Stereocaul,on glareosum Pannatia pityrea Pilophorus cereolus xatrthoria candelaria, fallax sticta Iimbata Renalina polynorpha Physcia dinidiata Cladonia caespiticia Evernia nesonorpha Nephrona parile Peltigera aphthosa, leucophlebia Physcia orbicularis Physcia grise8 Sphaerophorus f ragi 1 is Unbilicaria aprina Cladonia rangiferina Physcia teretiuscule' wainioi Stereocaulon saxatile Parneliopsis hyperopta Alectoria sarn;ntosa Pseudocyphellatia crocata Cetraria pinastri Cetraria nivalis Cladonia luteoalba Cetraria cucullata Parnelia taractica Parneliopsis anbigua Usnea extensa, filipenilula' gi auca Patnelia acetabulu LEPTOGIUM Physcia adscendens, subobscuta, tene I la Ranalina obtusata Stereocaulon capitellats, fari naceun Cladonia nenoxyna, subulata I irsk hitrnelav istandslav J j ervskj egg j ordglye K kalkbeger kalkdoggl av k alk fil tl av kalkhei I av ka1 kneve r kalkpolster kaltros ett I av kas tanj e rav tlipperagg ktrapps kj o1d knaus I av kobberl av KOLVELAV KORALLAV korallsaltlav k ranshinne lav KRINSLAV ktinslav, 8ul krittskj e11 krusglye KRUSLAV krus 1 ev kulekvistlav KVI STLAV kvi s t Iav kvi tkrul I kist fi 1t lav kys thinnclav kystkolvc kys tkoral 1 av kys tnavle lav kys ttreve I kysiprikklav kys tpute kys trosett Iav kys trddbeger kystsaltlav kys ts try kys tvrenge kystirenevcr L.ptogiun hibenicu Cet-aria ericetotun' islandica Alectoria nigricans Collena b3chnatrians' coccophoru, tenax Cladonia pocillum Physcia nuscigene Pameliella praeternissa cetraria tilesii Peltigera venosa Ctailonia synphycarpa Physcia constipata Pannaria sanpaiana Ranalina curnouii, siliquosa Unbi licaria crustulosa Parmelia fraudans Unbi licaria polyrlhi!a PI LOPHORUS SPHAEROPHORUS Stereocaulon subcora1 loides Leptogiu burgessii PARMELI A Parn.lia cetrtrifuga Cladonia nacrophyllodes Collena undulatu CETRARIA Cetraria chlorophylla Hypogymia tubulosa HYPOGYMNIA Hypogymia physodes Clailonia alpestris Pannaria tubiginosa Leptogim palnatu Pilophorus struaticus Sphaeropholus nelanoqarpus Unbilicaria spodochroa Lobaria laetevilens Pseudocyphetlaria thouarsii Cladonia subcervicornis Physcia leptalea Cladoni.a f labellifonis stereocaulon delisci Usnea fragilescens Nephrona laevisatu PeltiSera collina 50

13 polsterlav Cladonia strepsilis L PORELAV STICTA lappskjcgg Al,ectotia nitidula praktkrinslav Parneliaarnoldiircrinita, leirglyc Collcna linosuh ' perlata leppedoggtav Physcia farrea PMXTLAV CETRELIA. linalelav Palnelia tiliacea praktlav Cetrelia olivetorun lodnesaltlav Stereocaulon tonentosun PRIKrLAV PSEUDOCYPHELLARIA lodnevrenge Nephrona resupinatun pulverragg RamaLina Pollinaria Lsgenever Lobaria pulnonaria punktlav Parnelia stict:.ca, subrudecta lys navlelav Unbilicaria vellea puslefiltlav Parneliella arstophila lys reinlav Cladonia arbuscula, j.npexa, PUSLELAV LEPRoCAULoN nitis, tenuis puslelav Leprocaulon nicroscopisum LERLAV DERMATOCARPON puteglye Collema fasciculare larlav Dernatocarpon arnoldianun, putel&r D rnatocarpon intestiniforne ni ni at un putesaltlav Stereocaulon evolutu lernavlelav Unbilicaria coriacea PYTTLAV SIPHULA pyttlav Siphula ceratites M UA(KLAY THAMNOLIA R nakklsv Thannolia vernicularis rabbelay HypogyMia atrofusca, intesti- IiIATTLAV ANAPTYCHIA nifornis nattnever Peltigera nalacea rabbeskjegg Alectoria ochroleuca nelbeg r Cladonia finbriata RACGLAV MMLINA nelnavlelav Umbilicaria hirsuta randkvistlav Hypogymia vittata nelstry Usnea sorediifera raudberglav Xanthoria elegans, sorediata neltraktlav Cladonia cenorea Reinlav Cladina UESSINGLAV XANTHORIA rentreragg Ranalina calicaris nessinglav Xanthoria parietina rinkrinslay Parmolia infunata njuktjafs Evernia divaricata rinnavlelav Unbilicaria proboscidda norktrelav Cladonia bacillifornis rinrosettlav physcia nagnussonii ROSETTLAV PHYSCIA N rueve! Peltigera scabrose rynkehinnelay Leptogiun plicatile.narreskjell Cladonia turgida rynkeskjold Unbilicaria decgsata, lyngei. NAVLELAV UAILICARIA rddbeger Cladonia coccifera NEVERLAV LOBARIA rddtopplav Cladonia bacillaris, floerkenordndrslav Cornicularia nornoetica ada, naciletrta NUDDLAV PYCNOTHELIA nuddlay Pycnothelia papi llaria O rafranlav Solorina crocea SALTLAV STEREOCAULON olivenlav Pannatia nediterranee satrdsaltlav Stereocaulon condensatw orelav Parnelia revoluta seterlav Hypogymia austerodes, bitteri ospelosettlay Physcia citiata st(jecglav ALECToRIA skjellnove! Peltigera praetextata p "kjellporelay Sticta dufourei paprrlav plarrsmaira :l;:lh;i", :::::::;:,I'l::lll::* p8pirlav Platismatia glauca skjergardslay Parnelia isidiotyla, loxodis; pigglav Cladonia uncialis, zopfii prolixa piggskjegg Atectoria nidulifera SKODDELAV MENEGAZZIA piggstty Usnea subflotidana skoddelav Menegazzia terebr.ta s 5l

14 skogbegc! skogsyl skorpe fi lt1av skrubbenevet skrukke 1av skaldogglav skelfiltlay skal glye SKALLAV skellav skelragg snaslye snakrinslav snenqssinglav snatrevel sneragg s[irosettlav snas alt lav sneskj egg sneskj ol d snltrevl clav sntlav sntnal 1av snd syl so11-1 av so t lav spiss Iav sprikeskj egg s teingards 1dv steinlagg stei,nrosettlav s teins altlav steinskj cgg steinstry stiftfiltlav s ti ftgl.ye s ti ftnavlelav s ti ftrosettlav s tiftsteitrlav STOTKLAV stor saltlav stolvrenge STRYLAV s tubb e lav.stubbesyl s ukkcrlav I vabcrglav syanpskell av svartbetgl.av Clailonia gtacilis v. dilatata Cladonia cornuta Pannaria i gnobilis, nicrophylla Lobaria sclobiculata Platisnatia norvegica Physcia pulverulenta Pannaria pezizoides ColIena polycarpon SOLORINA Solorina bispora, octospora, saccaea ReDalina fastigiata Collena celaniscun, occultatw, Parvq Parnelia incurva Xanthoria polycarpa. Peltigera spuria Ranalina ninuscula Physcia adglutinata Stereocaulon nanodes Alectoria ninuscula Unbilicaria cinercorufescens Cladonia ceriosa Cetraria delisei Parnelia olivacea, septetrtrionalis Cladonia ecnocyna Unbilicaria torrefacta Unbilicaria havaasii Cladonia acwinata Alectoria naalvornikiana Parnelia mougeotii Ranalina subfarinacea Physcia endococcina, phaea Stereocaulon botryosunr depressun, spathutiferu Alectotia pubescens Usnea diplotypus Parnel ie11a corallinoides CoIIena flaccidun, glebulentun, subfurvm Unbilicaria deuste Physcia kairanoir sciastra Parnelia conspersa, tinctina PARMELIOPSIS Stereocaulon grande Nephrona arcticun USNEA Cladonia botrytes Cladonia c.oniocraea, ochroch lora Hypogynnia bitteriatra Anaptychia fusce Soloritra spongiosa Cetrarie hcpatizon svart fo t1 av Svart losettlav gvartskj erpe svart steinlay sy1 Iav 5C lvnever scrl,analsiav T TAGGLAV TANCLAV tanglav tannlai, TJAF9LAV traktlav treylel ay TROLLAV troll av trollskj egg TRONDERLAV trtnderl.v tredragg tuegaffe 1 lav tuehinne Iav TUNI,AV tulav U ullskjegg ULVELAV ulve Iav v yanli.g navlelav vanlig porelav vanlig rosettlav vanlig saltlav vardelav vo rte 1 av vrangskj egg VRENGELAV a 6regLy e A ARENEVER Cladotria lepidota, phyllophore Physcia nigricans Cetraria nisrisatrs ParneLia disjscta, soredlosa, substysia Cladonia gracil,is T. gracilis Lobaria enplissina Paroelia laciniatula CORNICULARIA LICHINA Lichina pygnaea ConicuLaria odontell,a EVERNIA cladonia.crispata Clddonia nacrophylla THOLURNA Tholurna ilissinilis Alectotia bicolor' snithii, tenuis ERIODERMA Erioderna bo!9ale Ranalina thraeta cladonia rugifomis Leptogiu sitruatu CANDELARTA cmdelaria consolor Alectoria intricans LETHARIA Letharia vulpj.na Unbilicatia hyperborca Sticta fuliginosa Physcia aipolia, stel,laris Stereocaulon paschale LlobiIicaria arctica ParneLi.a exasperata Alectoria fuscescens r inplexa, pseudofuscescens, vrangima NEPHROMA CoLlena auriculatu, PELTIGERA tunifotno 52

15 En ny lokalitet for Haplomitrium hookeri, dens okologi og utbredelse i Norge A new locality for Haplomitrium hookeri, its ecology and distribution in Norway KLAUS H@II-AND Botanisk museum, Universitetet i Oslo ARNE PEDERSEN Botanisk laboratorium, Universitetet i Oslo calobryales utgj/r en liten, men sarmerkt orden innen vare levermoser. tf0jse s$ryter (1967) omfarter den bare 9 arter i verden fordelt pi to slekter. ordenens en_este representant i Europa er Haplornitrium hookeri (Sm.) Nees som ogsi finnes enkelte sreder i Noige. Arten utmerker seg i.motsetning til vire /vrige blad.ete levermoser (Jungermannialeg -acrogynge)_y9d ut den opptil I cri lange, opprette rt"rrg6tert barer tre rekker av skjellaktige, nervelitse blad somllle sir like ut. Slike radiarsymmetriske skudd finner vi bare hos et par andre slekter innen vire bladete levermoser, nemlig hos den alpin6 antheria og hos den euoseaniske Herberta. Begge disse slektene hir imidlertid bildbete blad, ikke En hele som hos Haplomitrium. egenskap ved Haplomitriurn-bladene er de tynne - celleveggene som gjlr _mosen ytterst /mfintlig for utr/rring. Flere moseforskere"ievder at Hap-lomitriu-nz til en.visr Euq _ha_r evne tlil i nedsette urtprringen ved i utvikle tocellete papiller pi bladoverflara, som utskiller'et bdskyttende slimovertrekk (se blant andre- worley 1969: ). Ellers mangler Haplo.mitrium perianth; et hylser dannet av de to er6r tre /verste 6lai stengelspissen $e.ne (watso-n l9 4: 4l). Der mesr seregne ved. Haplomitrium'attene er den lange skuddfalyptraen (se fig. l), ippstttt fra arkegonieveggen, som fortsetter 5. vokse sammen med deh u?erdige sporofytten, og som beskytter denne. Qkologi Laalandslohaliteter. - 4t!" tidligere funn av Haplomi.trium hookeri er p".::iq nok bare gjo-rj_l" 9lflig. amatfrbryotoger som N. Bryhn, I. Hagen m.fl. i tidsrommet (se lokalitetsiistdnedafor). seinere har arien ikke vart reg'isuert i Norge fg K. H. fant mosen 3. oktober lgz2 i et sanddyneomride- pi. Einarsneset pil Lista. _Mosen var her godt utvikla vegetativt og hadde tre modne kapsler (se fig. l). Den voksie i ei lita flat"tue, Blyttia 33: 58-59;

16 Fie. L Hablornitrium hooheri, Lista. 3' okiober 197i. Planten er ca. I cm hoy. Tegnet av K. Hsiland etter presset eksemplar. A: Skuddcalyptra. Haplomitrium'-hookeri, Lista, 3, October 19f2. The plant is ca. I cm high. Draun by K. Hoilanil frorn pressed specimen. A : shoot-caly4tra, og det var bare denne ene tua pi lokaliteten. LokalitelstyPgl (se fig. 2) var et fuktig dynetrau med tynt hurnusdekke over sande-n. _(D-ynetrau er fuktige, flate forsenkninger i sanddyneomrider, dannet ved vinderosjon.av sand-ned til grunnvanntt, som derfor ster svert h/yt pi slike omrider. Dynetrau er alltid fuktige, og oversv/mmes ofte om vinteren.) 'En - ruteanalyse (l m1 av Haplomitriurn'lokaliteten ga f@lgende resultat: Salix repens 3,'scirpus uniglumis 2, Juncus balticus 2, Angrostis stolonifera l, Cirex scandinaaica f, Carex panicea l, Drosera rotundifolia l, Empetrum nigrum l, Juncus alpinus l, Linunt catharticum l, Pedicu' Iarii palustrii l, Vaccinium uliginosum l, Haplomitrium hooheri I' naken sand 5 (tallene angir deknlngsgrader etter Hult-Sernanders skala). De andre mosene pi lokaliteten ble ikke bestemt, men hadde samlet dekningsgrad 4. Pe lilnende dynetrauomrader p,i EinarsT-eset_vokser f/lgende irier hyppig: Preissia quadrata, Pellia _cf. epiphylla, -Scapania ir' ii gua, Bry um'tiendulum, C alliergonella cus pidata,.gg C-ampylium protensim.i humusliget finnes ofte forskjellige alger: Mikroskopiskg 8rpn_nalger (Volvocales, Chlorococcales m.fl.), mikroskopiske (Nostoc -bligr/nnalger ipp. m.fl.) og den knappenilshodestore, runde gulgr/nnalgen Botrydiu^m grinutatim. -Pe tilsnur-ende analyser som den nevnte, er det blitt mllt ph 5,9-7,6 p& Einarsneset. ^ Fra kyststr/k i S/r.Norge er Haplomitrium hookeri bare pivist to ganger tidligere (Ons@y, Verdal), begge pi fuktig sandholdig humus. 9it

17 Fig.2. Lista-lokaliteten for Haplomitrium hookeri, et tvpisk dvnetrau. The Haplomitrium hookeri-tocbtity on Lista, tyftiifhtriii " ;L;i:"' fyktls! sandomrider i lavlandet ellers i Nord-Europa rapporrcres. H. -Fr.a hookeri fra Danmark av Jensen- (1915: f1a ^!r.), ryskrind ui.r' roppe (t-9i2): fra Storbritu".T9:1u Giminghim (t964: 9T bis, plate t3) og'fia Nederland av Zanten (1967). Koppe (1932) har foreta* analyser av 14 lokarireter med H. hooheri,, og mange av,dem viser stor overenstemmelse med analysen fra Lista, sami a-ndre arralyser av dynerrau-vegerasjon pi Lista 1se itpiland lgz4; ll3). Koppe har milt ph_-verdier +,.{ _9,i og irevner ut h"r, sjelden fant Spha'g_ nurn sammen med H- hooheri. Han mener at steder med sterkere spnainum-bevoksninger vil bli for sure. Koppe og zanter, skriver at n. h6ohe"ri ofte er assosiert med Fossombronia iiiurla, en levermose som enni ikke i. Nolge. Koppe mener disse "l_tlr.rn"l to arrene danner et samfunn, "Hap lomitrium-fossombronia incurua-gesellschaftr, pi fuktis sand. som nevnt, ble funnet av H. hooheri p6, Lista giort i et"dynetrau. pi liknende lokaliteter i Danmark, Nederrand og-rrintrit<e er irten angitt av During (1973). rfran nevner at den finnes fa bunnen av unge, fukfige dynetrau (odune valleys") eller i hjulspor, sti^er og andre trlkkete steder i dyneomrider. During oplr9rer med in assosiasj6n, Haplomitr,io-Scirpetum setacei, bestiende av scirpus setaceus, H. h6oheri, iossombronia inc.yrva' Riccardia_pi,nguis og Lophozla capitata sor typiske arter. Ingen av disse artene er blitt funnet i de aktuefie omridene pf,. Lisra, onipy og verdal. Denne assosiasjonen skal vare rypif\ pi trikiete steder i'dynel omridel i Danmark og de nordlige delene av Nederland. subalpine_ lohaliteter. - De fleste funn av H. hookeri skriver seg fra utpreget ss[nlpine o-g relativt konrinentale- ^lokaliteter i s/r-norge uten ett funn i Nordland idess- (Ekstrand l88l: lg9)). Bl.de Kaalaas 11a9.-B:

18 Lavtandslokaliteter Subatpine tokatiteter Bladmoser: Atrichum tenellum llrrrrrm noliacaanc Bryurn pseud.otriquetrum Calliergonella cuspidata Campylium stell.atun Phil-onotis arnellii Philonotis tomentella T)nhlir oneniliq D^r f vr,/ rr#-.i vr rvlr*,,r ^L'r- -iri'i rj ur.4+/\,r -^Tinum Levermoser: Il'lrcio nrreiiia Cephalozlella sp. Isopaches bicrenatus Jung5ermannia pusilla Lophozia exci-sa iliccardia i-ncurvata Scapania curta 1 g 2 5, 6 x x x Tabell I. Assosierte moser funnet i norske herbariekollekter med Haplomitrium hooheri. briiinitti found in Noruegian herbarium specimens associated. with Haplomitrium hookeri. x x x x x x x x Y x aaq og Jdrgensen (1934: 57-58) skriver om de subalpine-voksestedene at Oen fiil.i.r [a f"ktig, sandig jord ved bekker og elvebredder, sjeldnere pi humus, og ielst pf, steder med sparsom og law v getasjon-' Det er -ogsi typisk at i"samtlig^e herbariekollekt-er hadde H. hookeri sandkorn ved basis av skuddene. Fra fjellomrider i skottland rappofterer Paton & corley (1969)_at r/. hooheri" finnes pi fuktige eller snpleiepivirkete, 6Ple loksesteder. De lisrer opp en reklie mosei som vokste sammen med FI. hooheri pi lokalitetene,;en ingen av dem stemmer med de vi har,pivist i n-orske, subalpine herbariekoll&ter (se tabell tr). Dette skyldes for en stor del at de skotske fjell-lokalitetene h;r et sterkere oseanisk med-innslag av flere suboseaniske moser som Diplophyllum albicans, Polytrichunx formosunx, -preg, Plagiotheci.urn undulatum oi Rhytidiadelphus loreus assosiert med FI. hooheri. worley (1969) angir H. hookeri fra kystfjell i det vestlige Nord-Amerika; tia nbrdlife delen av staten Washington til S@r-Alaska. Alle lokalitetene ligger i rib"lpitte og alpine soner, og de fleste av Worleys assosierte moser p{ H. hookeri-voksestedene finnes-ogsi i de skotske fjella. Baseit pi herbariemateriale (se tabell 1; har vi funne-t at Rryurn - pellescens, Iilasia pusilta og Lophozia excisa synes 6 vrre de vanligste assosierte moser pi norske, subalpine H. hookeri-lokaliteter. 56

19 Utbredelse Av prikk-kart (fig. - 3) framgir at H. hookeri i dag er pivist fra f/lgende ti norske lokaliteter: l. 9j:{9L^ Pj _o?'t.y,dammyr', 21. mai 1895, E. Ryan (o, BG, TRH). HEDMARK: Folldal, ved Einunas url/p i Folti, lg. juli l8gb, N. Bryh^n 3. Alvdal, Gunnarserer, aug. 1887, -(BG).. H. Lindberg (Kaalaas 1893: 44,6). 4. OPPLAND: Doare, Hjerkinn ved Folla, 10. juli l88b & 10. aug. 1887, N. Bryhn (BG). 5. Lom, Br/verdalen i sand-ved Visa, 1887, I. Hagen (TRH). 6. VEST-AGDER: Farsund, Lista, Einarsneser, B. okt. (o) m, 9. aug. 1972, K. H/iland S@R-TR@NDELAG: 9ppaoL Giviliseter (nrer Kongsvoll), Z. aug. 1887, N. Bryhn (BG). 8. Oppdal, i Amotselvas sand ved brua til Hals91,650 m, 23. juli L Hagen(TRH). NORD-TR@NDELAG: Verdal, Nastadvollen (nrr Stiklestad), g. aug. 1885, C. K-a-urin (BG) & juli 1393, C. Kaurin (O). (1934: 58) Nesdalvollen-angivelse fri Oppdal i S/r-Tr/n- Q{rgensen-s delag er identisk med denne lokalitete'n {ra Nord-Tipndelag, som er den korrekte.) NORDLAND: Anhenes, Fagernes ved Beisfjorden, juli 1880 (Ekstrand l88l:189). Universitetsherbariene i Oslo (O), Bergen (BG) og Trondheim (TRH) takkes herved for utlint materiale. Artens nivarende vertikalutbredelse i Norge er 2-l0lb m, men h/ydegrensa til H. hooheri vil sikkert bli hevet ytteiligere, siden mosen en gang er pi.vist i det arktiske V_esrspitsbergen (Arnell & Mlrtensson tgbs: I09)l...,I. skotske-.hogtj"tt H, hookeri opp i 1070m (paton & -gtu Corley 1960: 827)..J vestligg Nord-Amef!_a er h/ydegrensa l8b0m (Worley 1969: 22b) og i Alpene hele 2350 m (Mtiller 1954: 551). I Norge er H. hooheri ttbredt gjennbm klimatisk ulike omrider, fra det oseaniske Lista til det relativt kontinentale Dovre-omridet. vi antar dertbr at substratet m5. vere den viktigste begrensende utbredelsesfaktoren. Klimatisk er den relativt fleksibel med sto-r vertikal og horisontal utbredelse. Basert pil verdenst'tbredelsen (Nord-Amerika, veit-gr/nland og i Europa fra.-karpatene til svalbard) regner schuster (1962: Bb) H. hooheil som boreal til subalpin-subarktisk. H. hooheri mi sies 4 ytt" svrrt sjelden her i ser det ut til at vire ti lokaliteter fordeler seg pi to ulike habitltstyper; den ene i lavlandet pi fuktige, flate sandomiflder langs kysten, med^ skrinn, kortvoks-t vegetasjon, den andre pil elvesand i subalpine, relativt kontinentale str/k. Det er visse muligheter for at H. hookerib6r finnes flere steder hos oss, bare man-leter p3. de rerte lokalitetene; fuktig, ipen sandjord med skrinn og kortvokst vegetasjon.- Flere steder langs kysten, f.eks. jreren, og i fjellstrok pa vestlandet burde by pi egnete lokaliteter. Dessut"en mi. man vare ct

20 Fig. 3. Den kjente utbredelsen av Haplo' mil.riurn hookeri i Norge. Fylte sirkler: Lerbariekollekter, ipne sirkler: litteraturangivelser. The knoun distribution ol Haplomitrium hookeri in Noruay' Filled' circles: herbarium collections; open circles: literature rec' ords. klar over at mosen er /rliten og alltid forekommer meget sparsomt Pe lokalitetene. Steril likner den svert mye pi en Bryurn eller Pohlia, og er derfor lett i overse. Kapslene er, som hos andre levermoser, meget forgjengelige. SUMMARY fhe curious liverwort Haplomitrium hookeri (Sm.) Nees has not been recorded from Norwav since In 1972 we discovered a new lowland 58

21 locality on a dune area on Lista, southwest Norway (FiS. 3). This habitat is a dune slack community dominated by Salix repens, Scirpus uniglumis, and Juncus balticus. From studies on ten localities in Norway, we suggest that H. hooheri ecogeographically occupies two different types of habitat, one in coastal lowlands on moist, open sand, and the other on sandy river banks in subalpine, relatively continental areas. LITTERATUR Arnell, S. & Mirtensson, O., 1958: A contribution to the knowledge of the bryophyte flora of N. Spitsbergen, and Kongsfjorden (King's Bay,79oN) in particular. Ark, f. Bot. 4 (6): During, H. J., 1973: Some bryological aspects of pioneer vegetations in moist dune valleys in Denmark, the Netherlands and France, Lind.bergia 2: , Ekstrand, E. V., l88l: Resa til Nordland och Torne Lappmark Bot. Jfot, l88l: I Gimingham, C. H., 1964: Maritime and Sub-maritime Communities. I: J. H. Burnett (ed..).the Aegetation of Scotland. Edinburgh and London. s Hoiland, K., 1974: Sandstrender, sanddyner og sanddynevegetasjon med eksempler fra Lista, Vest-Agd.er. Blyttia 32: Jensen, C., lg15: Danmalks Mosser, Bind l. Ksbenhavn og Kristiania. 317 pp. Jorgensen, E., 1934: Norges Levermoser. Berg, Mus, Shr, 16: l-343. Koppe, F., 1932: Eine Moosgesellschaft des feuchten Sandes. Ber. Deutsch. Bot, Ges, 50: Kaalaas, B., 1893: Om Levermosernes utbredelse i Norge. Nyt Mag. Naturaid. 33: l Miiller, K., 1954: Die Lebermoose Europas. Dr. L. Rabenhorst's Kryptogarnen-Flora von.deutschland, Osterreich und tler Slhuteiz. 4, Band, 1, Abtlg. S,'Aufiage,435 pp. Paton, J. & Corley, M. F. V., 1969: Haplomitrium hooheri (Sm.) Nees in alpine habitats in Scotland. Bryological Notes. Trazs. Brit. Bryol, Soc. 5: Schuster, R. M., l96i: Stludies inthe Hepaticae l5'. Calobryales. Nova Heilaigia l3 t-77. Watson, E. V., 1964: The Structure and Life ol Bryophytes. London. 192 pp. Worley, I. A., 1969: Haplomitrium hookeri from Western North America. Bryolog. 72: Zanten, B. O. van, 1967: Verdere Aanwinsten Voor de Mosflora Van Schiermonnikoog. 2. Waaronder Haplotnitrium hooheri Nees nieuw voor Nederland.. Buxbaumia 2l

22

23 Noen nye norske adventivplantefunn Further notes on Norwegian alien plants PER M. Botanisk museum, Universitetet i Bergen Der kommer stadig nye tilskudd til vir adventivflora. Derte skyldes i scrlig grad-tore ourens flittige bes/k ved vire m/ller og pi andre rud.eratplass91. Jeg har her samlet noen av de viktigste funn i-de senere ir. En srrskilt takk rettes til konservatorene ved heibariene i Bergen, Gciteborg, Helsingfors, K/benhavn, Oslo, Trondheim og Uppsala foi lin av mareriale. Axyri.s amaranthoides L. S.-Tr/ndelag: Qfland, Grandefjara, ytterst mot Grandkloholmen. A. Skogen (TRH). Som navnet sier, Iikner den en Amaranthus (den er publisert som en slik, Skogen 1974), sarlig nir den er sreril som her. Deri skilles habituert ba Amaranthus pl at- bladene er gulgr/nne og ikke blflgr/nne og kfilaktige. Under.lupen avsl/res d9n pi sine stjernehf,.r som sitler tett pa UUaplaten, som i motsetning er helt naken hos-amaranthus. Funnet er det nordligste i Norge, og det f/rste som er belagt fra Trlndelag, men Baade (1768) nevner den fia Strinda. Axyri,s h@reitil de arrer rym ho1_edsakelig importeres med amerikansk f6rkorn (se Danielsen & Ouren 1961). Brassica tournef ortii Gouan Ny for Norge. Telemark: Skien, det nye m/llekomplekset ved bruene. T. Ouren lg72 (o). V.-Agder: Kristiansand, Christiansands m/ller. J. Johannesen 196g (BG). _-.\og{1nd: Strand, Tau, Tou m/lle. T. Ouren lg6b ogp. M. J/rgenseh le67 (BG). Hordaland: Bruvik, Vaksdal m/lle. A. Bj/rnstad 1967 (BG). j:-tto"a"hg: Trondheim, Ilsvika, Ostre silokompleks. T. Ouren lgzs (TRH). Denne arten er tidligere blitt blandet sammen med Rhynchosinapis cheir.an-thos (J/rgensen 1969) som likner f.eks. ved I ha et langt, flatt-av og til frlbrrende nebb pi skulpen. De har begge tidligere virt f.qrt til samme slekt (Erucastrum). Her er en oversikt over de viktigste differensialkarakterene: Blyttia 33: 6l-68; t

24 B. tournefortir (fig. la) Rh. cheiranthos Kronblad Skulpe Korte 5-7 mm, smale (1,5 mm), gul-hvite. Jevn overgang mellom /we og nedre del (Fig. lb). 4-7 crn lang med mm langt nebb. Valvae med en hovednerve. Lange mm, svovelgule. Tydelig avsatt /we del (Fig. 1c). 4-7 cm langmed 10-20mm langt nebb. Valvae med tre hovednerver. Fig. L Brassica tournefortii Gouan. a) habitus, b) kron'blad (petal), c) kronblad av Rhynchosinapis cheiranthos. J. Oksnes del. 62

25 De1 er ogsi mindre forskjeller i bladform og behiring, men dette er variable karakterer, og artene skilles best ved ovennevnte karakterer. Det er ingen andre korsblomster i Norge som har slike lange, flate, sabelliknende nebb pi skulpene. Den eneste som likner noe er Sinapis alba, men der er den hirete skulpen svrrt korr og inneholder bare 3-4 fr/, mens disse har lange, glatte skulper med minst 15 frl (se fig. la). Den hyppige opptreden av Brassica tournefortii i de seneste irene er bemerkelsesverdig ettersom den har opptridd meget sporadisk i vire naboland. Fra Finland kjennes bare ett funn (Raisio ved m/llen, E. Hinnerichsen 1953, H). I Sverige er den tatt 4-b ganger (Blom 1961, Lange & al. 1954) og i Danmark et liknende antall ganger (Pedersen 1958, Jensen & Hansen 1964). Arten har sin hovedutbredelse rundt Middelhavet, og funnene avspeiler en /kende import av korn derfra, sarlig fra Frankrike. Claytonia si.birica L. Ny for Norge. Hordaland, Os. Moldegird forvillet. P. St/rmer 1950 (BG, O), det. A. Danielsen; Raunebarhaugen, Statens forspksfelt i bringebaikratt. E. Madsen 1952 (BG), det. A. Danielsen & P. Wendelbo. Fana, Store Milde, Hatlehaugen..f. Naustdal 1965 og 1967 (BG). Bergen, Helleveien litt s6r for Nevengirden sykehus. T. Ouren 1967 (BG), kratt nedenfor Helleveien nrr Gamle Bergen. P. M. J/rgensen 1968 (BG). Etrfleririg glatt plante med opprette eller litt nedliggende, cm, lange blomsterstengler (fig. 2). Bladene er blanke, ganske kj6ttfulle, og de basale har lang stilk, mens stengelbladene er sittende og motsatte. De femtallige blomstene sitter i en mangeblomstret klaseliknende kvast. Kronbladene er rosa med m/rkere irer, 8-10 mm lange og har en tydelig innskjaring i toppen. Fr/kapselen sitter helt omgitt av begerer, og frlene er smn (2,5 mm) og blankt svarre. I floraer (f.eks. av Walters i Flora Europaea) f/res den oftest til slekten Montia. Der er imidlertid en rekke karakterer som skiller (se Nilsson l97l), ogslektene b/r holdes adskilt. Arten er hovedsakelig utbredd i NV.-Amerikas kyststr/k. Den har vart brukt som hageplante og har i omrider med liknende klima vist evne til 1 naturalisere seg. I de vestlige og nordlige deler av De britiske Qyer er den kjent fra skoger, elvekanter etc. (Clapham er al. 1962). Det er derfor ikke uventet at den synes i fi fotfeste pfl Vestlandet. Pe lokaliteten ved Gamle Bergen har den holdt seg i flere ir og har faktisk spredd seg en del. Liknende erfaring har vi med den i Botanisk hage i Bergen. Den holder seg som ugress i benkegirden og dukker opp pe uventede steder i hagen. En annen art, Claytonia perfoliata Donn ex Willd. har vert tatt en gang hos oss som ugress i en gulrotseng i Odda, Hj/llo (1929, Lflte leg., BGI Den er et ytterligere supplement til det amerikanske element Apold & Nordhagen (1931) piviste. De to artene er lette *, holde fra hverandre: bladpar stengelomfattende, dannende en krage, blomster sml 3-5 mm. nesten hvite bladpar sittende, men ikke stengelomfattende, blomster store 8-10 mm, rosa. C. perfoliata C. sibirica 63

26 Fig. 2. Claytonia sibirica L. J. Oksnes del. Ipomoea hederacea (L.) Jacq. Ny for Norge. Vestfold, Larvik, pi sandbakke ved Felleskj/pets siloanlegg. K. Tinghaug 1971 (O). En ny tilvekst til det amerikanske element i Larvik. Dens nare slektning Ipomoea purpurea har oppridd rikelig og irvisst der (f/rgensen 1970). De to artene likner hverandre, men bladene er tydelig tredelte hos /. hederacea (se fig. 3). Dessuten er begerbladene lengre og mer tilspisset enn hos I. purpurea. I. hederacea stammer egentlig fra S.-Amerika, men opptrer ifplge Fernald (1950) som ugress i alle viktige korndistrikter pi /stkysten av U'S.4. nord til Minnesota. Medicago y aario Martyn (M. falcata y Hvaler v. Skjarhalden, Q. Johannesen 1962 (O). 64

27 Fig. 3. Blad (leaf) av lpomoea hederacea (L.) Jacq. J. Oksnes del. Telemark, Skien, B/le kornsilo. T. Ouren 1973 (O). S.-Tr/ndelag, Trondheim, Ilsvika silokompleks. T. Ouren 1973 (TRH). Heldigvis lettkjennelige eksemplarer av denne polymorfe hybriden som bare er angitt fra Aker tidligere (Lid 1963).,Habituelt likner de pi M. falcata, men blomstrene har en merkelig svartbli farge, og fruktene er tydelig mer b/ydde enn normalt. Foreldreartene, som'begge er viktige f6rplanter i S.-Europa, krysser lett. Oxalis europaea Jordan Ny for Norge. Denne art har laget stor forvirring i bestemmelsene ventiv-materialet. En revidert bestemmelsesndkkel viser skiiies. l. BIad med tydelige, vinklete, langhirete stipler (se fig.4a') l. Blad uten tydelige stipler (se fig. 48 og C) 2. Kapsel ) 15 mm, tett heret, som planten for/vrig med liggende encellete hir, fruktskaft langt 8-25 mm, ved modning tilbakeb/yet O. stricta L. 2. Kapsel ( 15 mm, glatt eller som planten for/vrig med spredte leddete hir. Fruktskaft kort 8-10 mm ved modning og opprett eller utstiende O. europaea har tidligere vart inkludert i O. stricta. Disse skilles lettest i truktstadiet (se n/klen), men hirtypene er ogrl gode skillekarakterer. De (ofte r/d) leddete litt uryddige hirene hos O. europaea, skiller seg klart tia de stive (ofte tettsittende) encellete hos O. stricta. Etter revisjonen kjennes artene fra f/lgende lokaliteter: Oxali,s corniculata: Oslo. Larvik. Kristiansand. Stord. Ulvik. 0xalis stricta: Halden. Oslo. Oxalis europaea: Fredrikstad. Ons/y. Moss.. Oslo. Modum. Borre. Eidanav det norske adhvordan de lettest O. corni,culata L. 9 O. europaea Jordan b5

28 B Fi..4. Prolil av bladbaser (leaf bases) av A) Oxalis corniculata L., B) O. strictal. C) O, eutopaea Jordan. J. Oksnes dei. ger. Brevik. Krager/. Holt. Lillesand. Arendal. Kristiansand. Mandal. Flekkefjord. Stavanger. Strandebarm. Fana. Sunndal. Det er ikke uventet at O. europaea viser seg i vare vanligst. Det er nok den vanligste adventive art i Europa. Navnet til ross stammer den fra N.-Amerika, men den har som en rekke andre OxaliJ-arter spredd seg over hele verden. Pl De britiske Qyet har den naturalisert seg (Young 1958) helt opp til Skottland, og den skulle kanskje kunne fi fotfeste hos oss pi Vestlandet. P o Iy gonum p ennsy Ia anicunx L. Ny for Norge. Vestlbld, Larvik, Felleskj/pets anlegg i Kanalgaten ved siloene. T. Ouren letl (o). Det har lenge forundret meg at vi ikke fir inn flere av de amerikanske Polygonum-artene. Ovennevnte art forekommer i lister over forurensninger i amerikanske sojab/nner (se Danielsen & Ouren 1961, p. 87). Disse importeres til Larvik og er nok hovedansvarlig for det rike amerikanske ugressinnslaget der. Der har forekommet fremmedartete typer av Polygonum lapathifolium coll., men det har ikke lykkes i skille disse skikkelig fra norsk materiale. P. pennsylaanicum er imidlertid ganske karakteristisk (se fig. 5C). Den minner om P. persicaria, men blomstene virker usedvanlig store og kraftig lyser/de. Dette skyldes ikke at kronbladene er sarlig stdrre, men blomstene er adskillig bredere fordi de rommer frukter som er tydelig st/rre enn hos P. persicaria. De er svartglinsende 3,0-3,5 mm lange og 2,8-3,3 mm pi det bredeste, altsf,. nesten sirkulare, og svrrt brede pverst (se fig. 5A og B). En annen viktig forskjell er slirene,(ocsrae) som er helrandige uten hlr eller oppflisninger i kantene. Arten varierer en god del hva gjelder behiring. Dette eksemplaret er glatt. Rhynchosinapis cheiranthos (Vill.) Dandy Alle funn publisert etter Lid (1963) er gale. De 66 A c publiserte av meg selv

29 Oo ABC Fig.5. Polygonutn pennsylaanicurn L. a) frukt (fruit) c) habitus b) frukt av Polygonum persicaria, J. Oksnes del. (J/rgensen 1969) er alle Brassica tourneforti.i (se denne). Et funn fra Skien publisert av Bj/rndalen (1971) er en steril rosett av Glaucium corniculatunx. Rosa multi,flora Thunb. Ny for Norge. Hordaland, Lindis, Seim, i veikant ved meieriet. D Dette er polyantharosenes stamfar, men den ses sjelden i dyrking. Imidlertid brukes den ofte som podningsgrunnlag for hageroser (Norsk Hagebruks leksikon p. 281), og "villskuddu kan iblant sees blomstrende. Arten kjennes lett igjen pi sine utallige smi (1,5-2 cm brede), hvite, duftende blomster. Nypene er smi og runde. Sorghum halepense (L.) Pers. Denne er fremdeles bare kjent fra to lokaliteter her i Norge fl/rgensen 67

30 1970). Danielsen (1970) har publisert et funn fra Sola, men i forbindelse med min behandling av arten var dette arket blitt ombestemt til Panicum miliaceum uten at Danielsen visste om det. SUMMARY 'Ihe following alien plants are reported as new to Norway: Brassica tournefortii, Claytonia sibirica, Ipomoea hed.eracea, Polygonum pennsylvanicum, and Rosa multiflora. The latter and Claytonia have escaped from cultivation. Claytonia sibirica has become naturalized. Ipomoea hederacea and Polygonum pennsylvani.cum have been imported with American soybeans, Brassica tournefortii with South Euro pean grains. The alien Oxalis species have been revised. Three species are recorded: (). corni,culata, O. stricta, and O. europaea. The latter, previously never recorded from Norway, is the most common one. L I TTE RATUR Ap_old, J. & R. Nordhagen, Neue oder seltene Adventivpflanzen aus Hardanger. Berscns Mus. Arb Nat.uit.rh. S. Bjorndalen, J. E., Msllefloraen ved Skien. Blyttia2g: Blom, C Bidrag til kinnedomen om Sveiiges adventiv och ruderat flora V. Acta Hort. Gotob. 24: Baade, K., Tronhiemske haveplanter. Kgl, norske tid,ensk. selsk. skr. 4: Clapham, A. R., T. G. Tutin & E. F. Warburg, Flora of the British Isles. 2. ed. Cambridge. Danielsen, A., Nye funn av norske karplanter (Bergen-herbariet). Blyttia 28: & T. Ouren, Om spredningen av piggeple (Datura stramonium L.) i Norge. Blyttia Fernald, M. L., Gray's rnanual of botany, New York. Jensen, C. O. E. & A. Hansen, 1964, "Korkfloraen" ved Pedersborg, 5o16 195l Bot. Tid.sskr, 60: Jorgensen, P. M., Msllefloraen i Rogalan<l Blyttia 27: , Noen amerikanske adventivplanter i Norge. Blyttia 28: Lange Th., K. E. Flinck & B. Hylm6, Om ullfloraen vid Lackalinga i Skine. Bot. NoL 1954: Lid, J., Norsh og svensh flora. Oslo. Nilsson, U., Studies in Montia L., Claytonia L. and allied genera. Acta Uniu. Ups. Abstr. Ups. Dis. Fac. Sc Norsk hagebruksleksikon 2, Oslo. Pedersen, 4., Cruciferenes udbredelse i Danmark. Botanish Tidsshr, , Skogen, A., Karplantefloraen i Orland herred, Sor-Trondelag. Nyfunn og forandringer etter l0 1r. Det hgl. norshe aidensk. selsk, Museet misc. 18. Walters, S. M., Portulacaceae in Flora Europaea I.: ll Cambridge. Young, D. P., Oxalis in the British lsles. AaBonia 4: 5l

31 Potamogeton perfoliatus i Ara, et brakkvannsomrflde ved Fredrikstad Potarnogeton perfoliatus in a brackish-water estuary at Qra, Fredrikstad (5. Norway) BJORN R@RSLETT Norsk Institutt for Vannforskning, P.b. 333, Blindern, Oslo 3 Innledning Slamtransport fra Norges st/rste vassdrag, Glima, har i tidens l/p skapt et utstrakt gruntvannsomride ved elvas utl/p i havet utenfor Fredrikstad. Vannomridene omkring Qra-tangen, Gansr/dbukta og skjargfirden utenfor danner en milj/overgang fra fersk- til saltvann. Slike st/rre brakkvannsestuarer forekommer sjelden her i landet. En skisse over omridet er gitt i fig. l. Estuarer er ofte produktive fra naturens side og kan gi rom for rike organismesamfunn. I brakkvannsomridene m/tes ferskvanns- og har mange eksempler pfl dette forholdet, bide fra plante- og dyrelivet. Her kan marine arter som torsk og r/dspette fanges i samme omride som f.eks. abbor og andre ferskvannsfisk. Fuglelivet er rikt og er en av landets mest betydelige fuglelokaliteter. Sammen med andre vitmarksomrider f.eks. Kurefjorden, Nordre Qyeren og Akersvika ved Hamar, danner Qta en serie av raste- og furasjeringsplasser langs viktige fugletrekkruter. De grunne vannstrekningene i estuaret er kolonisert med saltvannstolerant overvanns (helofytt) vegetasjon. Framtredende arter er Bolboschoenus maritimus, Schoenoplectus tabernaemontanii og Phragmites cornrnunfu. I undervannsvegetasjonen inngir bflde brakkvanns- og ferskvannsformer fra slektene Potamogeton, Ruppia og Myriophyllum, En framstilling av omridets hydrobotaniske forhold er gitt av R/rslett Q97aa). Tilf/rsel av ferskvann fra GliLma inn i brakkvannsomridet skjedde fram til slutten av 1960-irene gjennom en omlag halv meter dyp renne forbi Qra-tangen. Elvevannet i Glima ved Fredrikstad er lagdelt, med et til dels tynt ferskvannslag /verst over sterkt salt vann. Det var de /verste, t'erskeste vannlag som kunne str/mme inn, mens det saltere vannlaget ble holdt tilbake fra brakkvannsomridene. Ved en kommunalpolitisk beslutningsprosess ble det bygget et molosystem utover i gruntvannsomridene mot Hestholmen (ca. Blyttia 53: 69-82;

32 FREDRIKSTAD 1 " (, N bro nsr6dbuk\o Gullmxoen Gdseskjer ';*! - Tombe Hesthol ^,"$L2 o ry A 0(1 v 0 b rpd (A 2 3km Fig. l. Undersskelsesomridet. Inaestigated area, 1970). Arealet mellom moloene ble fylt med slam pumpet opp fra Glimas hovedl/p, og brukes i dag til s/ppelt/mmingsplass. En framtidig utnyrtelse av fyllingsomridet til industrianlegg er planlagt. har dette inngrepet fitt fplgende konsekvens: cmoloene fra Qratangen er et effektivt hinder for tilf/rsel av ferskvann tia Glomma til det verneverdige gruntvannsomrfldet. Omrldet flr karakter av et tillukket sysrem, hvilket medfprer ustabile og vindpivirkelige salinitetsforhold. r (Zoologisk Museum, 1973). 70

33 I dag er den viktigste tilf/rsel av ferskvann inn i Gansr/dbukta, elvevann som str/mmer inn forbi /yene i skjargirden, en omvei pi b-z km (Zoologisk Museum, lg74). 'Pe, denne strekningen blandes elvevannet med saltere vann utenfra. Et omfattende tilfang av salinitetsmilinger dokumenterer klart den sterke /kningen i salinitet -ble utsatt for etter utbyggingen (Zoologisk Museum 1973,lg74). Den vanligsre arten i undervannsvegetasjonen for lg70 var etter alt I d@mme P_otamogeton perfoliatus. Av de tidligere store potanxogeton-feltene er det i dag bare- res-ter igjen. Tilbakegangen for potamogetoi er ledsaget av en /kende forekomst av saltvannstolerante Ruppia-ater (R/rslett, 1974a)._Den sterke tilb-akegangen tot potamogeton hir vakt bikymring tia zoologisk hold, da -planten spiller en vesentlig rolle som nrringsgrunni lag for faunaen ('P. Pethon, pers. medd.). Omlang aa undersqkelser og metodihh Pi oppdrag fra Miljpverndepartemenrer har Norsk rnstitutt for Vannforskning vurderr de hydrobotaniske forholdene Det sentrale gruntvannsomri.det og deler av skjrrgirden ble sommeren og hosten 1973 flere ganger flyfotografert med spesiilfilmer. Til sammen bl-e_omlag-16 ka' fotografert. De anvendte filmene var infrar/df/lsom falskfargefilm (rr-fargefilm, milestokk l: b000) og svarr/hvit infrarqdrslsom film i multispekrralkamera (MS-kamera, milestotik l:10000). En framstilling av disse-merodene er giit av R/rslett (lgz4b). Fjernanalysedata ble supplert ved stikkpr/vetaking i felt, eksperimentelle underspkelser av de viktigste artenes salinitetstoleranser, og innsamling av driftmateriale for e \gtlegge_ artenes spredningspotensial (R6rslett, 197 4{. rr-fargebildene ble brukt direkte i diaposirivform,'elrer som svart/hvit :.9:"jltrk"pier. M_ultispektraloppt_akene ble hovedsakelig fargekod.et pfl en l2s MiniAddcol Viewer, o_g resulratbildene overfprt til positiv fargbfilm. En -klassifiseringsn/kkel, laget pl. grunnlag av bakkedita, ble diretter brukt pi bildematerialet for fl kartlegge vegetasjonens utbredelse og sammensetning. Undervannsvegetasjon (Potamogeton, Ruppia, Myriophyllum) viste seg - i opplre rela-tivt sparsomt i estuarer. En aitsidentifikasjon ut ifra flybil-- dene lot seg bare delvis gje_nnomf/re. pfl utvalgte felter-ble populasjonen av Potamogelorz studerr ved hjelp av der tilgjengelige bildemiterialei. For i-flke kontrastforskjellen- me-llom planter og bunn, ble utsnitt av rr-fargebilder _kopiert via_ ett eller flere internegativer pi hardt fotografisk maieriale. ved en slik kontrasrforsterkning- kunne bakgrunnst/! i for* av Ruppi.a-vegetasjon holdes tilbake. utsnittsbildene danner grunnlag for koordinatsetting- og- tallnlres-sig behandling av populasj onsegen-skapet. "Kotrtrasttbrsterkede bilder ble laget i milestokk l:210, dette iepresenterer 2b Sulgetr,linjer forstprring fra-utgangsbildene. Den sluttlige-oppl/sning (i bakkeplan) er omkring 20 cm for h/ykontrast detaljer. Ef f e.htiaite t d -ae _f i ernre gis trerin g aa undervannsae ge tasi on Fjernanalysedata gir _et grunnlag for i. studere pofulasjonene av potamogeton perfoliatus- ved kvantitative metoder, v9d i-stud6re populasjonsparametre som tetthet, kolonistrukturen og fordelingsm/nstei iv p.- perfoliatus hipet vi i besvare f/lgende sp/rsmil: a) hvordan et salinitets(stress' gir seg utslag pi populasjonsnivfl. 7l

34 Tabell 1. Estimert relativ ef fektivitet i registrering av Potamogeton-bestander. (Granskninssmilest, I : 1000) Estimated rzlodue ellicienci in remote sensing o/ Potamogeton Scale I l:000. Potamogeton - bestand Potamogeton PoPulation Utgangsbilder og opptaksmllestokk Film type and. original scale IR-falskfargefilm Infrared, falsecolour l: 5000 Multispektralkamera Multispectral canlera l: l0 000 b\rdlband I 0'4-0'5 p'm 2 0,6-0,7 pm 3 0,5-0,6 pm 4 0,7-0,9 p,m Lavvokst, lav dekning Lou coverage l5 40 U Hoyvokst, hoy dekning High coverage b) hastigheten av en salinitetsbetinget tilbakegang for-arten. cj arteni reetableringsmuligheter i estuaromridet dersom ferskvannstilf/rslen ble /ket. Dersom kvantitative populasjonsstudier skal la seg giennomffre, mit datagrunnlaget (fjernanllysen) gjengi eksisterende Plantestrukturer pl best mulig mnte. Sjansen for i finne og identifisere Potarnogeton perfoliatus p8' bildematerialet vil variere med bestandenes st/rrelse, tetthetsfordeling og opp- I/sningsevnen til det avbildende system. Den siste variablen er igien en funksjon av de anvendte spektralbind og motivkontrasten. Vi mangler-tilstreklielige bakkedata for -direkte fl bestemme effektiviteten av de ulike metodena (IR-farge, MS-kamera). Den relative effektiviteten ble estimert ved kolonitellingcr pi svart/hvit papirkopier (tabell l). IR-farge ga de beste resultatene, med bind 3 ( pm) i multispektralkamera som en god nummer to. - Plantene som er studert pi det framkomne bildematerialet vokser i et vanndyp pi 0,5-1,5 m. Det er vanskelig i skaffe til veie tilstrekkelig npy-- aktige Lakkedata for i ansli feilgraden ved identifisering av objekter pi bildet som Potamogeton perfoliatu.s. Ved i gi tilbake til utgangsbildene kan identifiseringen pi de kontrastforsterkede sluttbildene til en viss grad kontrolleres. Fra et gridnett pn 17 t 23 ruter (l rute 4 m2 - i bakkeplan) ble ved opptelling 352 objekter akseptert og 8t objekter forkastet som Potamogeioh perfoliatus. Dette gir et Forkastet: Akseptert forhold pfl 0,21. Av de forkastede objektene ved malestokk l:200 kan etter kontroll pi utgangsbildene over halvparten (46) tilbakef/res pi lys/skygge ilterferens pi bunnen. Forholdet Forkastet: Akseptert blir da 0,10. Blant de forkastede objektene er det sannsynligvis individer av Potamogeton pl eller under 72

35 Tabell 3. Dybdefordeling av kritisk salinitet, l0 0/oo og hoyere. Datagrunnlag som tabell 2. Depth distribution of salinities, 10 0/oo or higher. Data as Table 2. Dybde i m Depth, m 0-l t-2 >2 Ant. milinger Measurements Gllma st. l0 III o/o t4 o/o 4:i? 56.3 l6 Gansrsdbukta St. 2A olo III olo t t2 15 foliatus.i Glimas hovedl/p (omride A, tab. 2) opptrer kritiske saliniteter bare i den ikke-vegetative perioden (29,4 7"7. Lengre /stover, pi gruntvannsomridene mellom Gullmoen og Hestholmen, er det sjelden milt kritiske saliniteter i den vegetative perioden (ll,l /o), adskillig oftere i den ikke-vegetative perioden (43,8 %). I Gansr/dbukta (omride C, tab. 2) opptrer kritiske saliniteter ved 22,2 /s av milingene fra den vegetative perioden og 83,3 /o fua den ikke-vegetative perioden. Dybdefordelingen av kritiske saliniteter er framstilt i tabell 3. Vi ser at det er stor forskjell pf,. estuarets vestre del (Glnmas hovedl/p) og /stre del (Gansr/dbukta). I Glima finnes kritiske saliniterer under l-2 merers dyp, mens i Gansr/dbukta nlr kritiske saliniteter opp i overflarelagene i 25 % av milingene fra den vegetative perioden og i 80 /o fua den ikke-vegetative perioden. Sammenholdt med dyrkningsfors/kene, er det ipenbart at Potamogeton perfoliatus m/ter marginale levevilki"r i Qra-omridet. Dyrkningsforspkene antyder artens toleranse mot et ytre salinitets(stressr. Under laboratoriumsbetingelser kan artens observerte respons awike fra effekten av en tilsvarende belastning ute i naturen. Forspkene gir i tillegg lite informasjon om hastigheten av en salinitetsbetinget tilbakegang pi populasjonsnivi. Noen opplysninger om saltskadenes omfang ute i naturen kan vi ffl ved i se pi spredningppotensialet til Potamogeton perfoli,atus. Atten har overveiende vegetativ spredning i esruaret. Diasporene (spredningsenhetene) bestir av l/srevne planter eller mindre skudd-deler. En unders/kelse av artens diasportransport (R/rslett, 1974a) viste at over 30 /" av diaspormengden var leralt saltskadet h/sten Artens spredningspotensial i omridet er derfor vesentlig svekket. P o tamo ge t on-p o p ulasi on ens f or delin gs m Qns t er o g h oi on ity p er Fordelingsm/nster (upattern") av planteindivider i er omrilde kan gi verdif,ulle opplysninger om artens tilsrand og pivirkning av regulerendt miljpfaktorer (Greig-Smith 1964, Kershaw 197 3).- D-"1 vanligst forekommende fordelingsrype er klumpet (*contagious") fordeling. som navnet anryder, vil plantene i dette tilfalle ha en tendens til sammenklumpning. Dette ytrer seg ved at individtettheten i noen om- 74

36 Tabell 2. Overflatesalinitet i Ora-omfid.et , Data og stasjonsbetegnelser fra Zoologisk Museum (1974). Surfgce uater salinity of the Ara estuary , Data and. locality d.esignations frorn Z oolo gish Mus eum ( ). I : vegetativ periode, mai - september (vegetative period., Moy - Septernber). II : ikke-vegetativ periode, oktober - april (non-aegetatiae period, October - April), Salinitet Salinity o /oo Omrlde/region A Omride/region B Omrtde/region C Gltma Gullmoen Gansrsdbukta St. lo St. l3 St. 8.4 IIIIIIIII 0/o olo olo 0lo 0/o 0lo >15.00 Antall milinger Measurements ll I l.l 50.0 I I grensen for det avbildende systems oppl/sningsevne. Antallet av aksepterte objekter er ogse beheftet med feil; denne feilen burde imidlertid v re relativt liten i de unders/kte vegetasjonstyper som bestar overveiende bare av Ruppia og Potamogeton. Ut i fia dette kan graden av feilidentifisering anslis til ca. l0 /o, i beste tall. Gjenfinningsgraden, eller fjernanalysens effektivitet, skulle da vare opp imot 90 /o. Under de aktuelle forhold i naturen er det lite rimelig i tbrvente stort h/yere effektivitet ved manuell prpvetaking, alle feilkilder tatt i beffaktning. Sali.ni t e t s p da irknin g o g s alini t e ts f or h oi d i.'q r a-e s tuare t Dyrkningsfors/k med de vanligst forekommende undervannsartene i (pra-omrildet (R/rslett, 1974a) viste at artene reagerte ulikt pi salinitetsfaktoren. Potamogeton perfoliatus ble sterkt pivirket av h{ye salinitetsverdier. Eksponeringstiden, dvs. tidsrom for salinitetspivirkning, ble vist i vare en vesentlig faktor i plantenes evne til fl utholde h/ye saliniteter. Ved 2 timers eksponering ble P. perfoli,atus varig saltskadet ved konsentrasjoner over 30 o/oo. Toleranseniviet li ved 24 timers eksponering omkring 25 o/oo, og var etter 48 timers eksponering sunket til 15 o/oo. Strukturelle endringer i cellenes kloroplaster kunne etter 48 timers eksponering pf,vises ved saltkonsentrasjoner pil l2ofso og h/yere. Letale kloroplastendringer opptridte samtidig ved 18 o/oo. Fors@ksserier med 6 d/gns varighet viste at P. perfoliatuj overlevde fors/ksperioden ved saltkonsentrasjoner opptil 9 o/oo. Kloroplastene var imidlertid saltpivirket allerede ved 6 o/00. Salinitetsmilinger foretatt av Zoologisk Museum kan gi et grunnlag for i vurdere hyppigheten av h@ye saliniteter (tabell 2 og 3). Ugunstige vindforhold kan gi salinitets/kninger pl 20 o loo i l/pet av fi dager (Zoologisk Museum, 1974). De tabulerte data som er basert pi mflleserier med en til to ukers mellomrom, gir sannsynligvis et for optimistisk bilde av estuarets salinitetsnivi.. Vi har valgt l0 o/oo som en sikker kritisk salinitet for Potamogeton per- IJ

37 100 m Fig. 2. Potamogeton perfoliafzs, Nordre Ayeren. Store, ringformede kolonier av P, perfoliatus flyter sammen til en bestandsmosaikk. De fertile skuddene n&r opp til vannoverflaten og gjengis lyst pi bildet (se pil). Large circular colonies of P. perfoliatus form a rnosaic pattern. Fertile shoots, reaching the aater surface, are rend,ered, in light grey (arroued,), rider er h{y, i andre svert lav. Sterkt klumpet fordeling kan observeres direkte, den flekkvise forekomsten av en art er da si" tpenbar at statistisk pivisning neppe er n/dvendig. En klumpet fordeling i liten mllestokk oppsdr f.eks. ved vegetativ formering, dannelse av skuddkjedesystemer, forekomst av ulike aldersgrupper, interspesifikk konkurranse etc. (jfr. Kershaw 1973). I st/rre malestokk oppstir klumpet fordeling gjerne ved kolonidannelser som ofte forekommer blant vannplantene. Andre fordelingstyper er eksempelvis den tilfeldige (nrandom") og den regelmessige ((regular') fordeling. Mens sannsynligheten for ir finne et individ av samme art i nerheten /ker ved en klumpet fordeling, synker denne sannsynligheten i en regelmessig fordeling. I en tilfeldig fordeling influerer ikke forekomsten av ett individ pi sannsynligheten for i finne et annet (av samme art) i nerheten. Indikadjoner pi tilfeldige fordelinger kan finnes i stabiliserte vegetasjonstyper og delvis i plantepopulasjoner med'lav tetthet (Greig-Smith l!)64). Ved innvandring og etablering i nye omrlder vil en art sjelden m/te et homogent milj/ med sine diasporer. Selv om diasporene spres tilfeldig over et omrade, oppster ikke n/dvendigvis en tilfeldig fordeling av etato

38 + #- 20m Fig. 3. Potamogeton perlolialus. Gl ma. Nyetablerte kolonier observeres i Glimas hovedlop utenfor Ora-moloen. Koloniene flatcn, der det dannes en bolgefront (merket med pil) Recently established colonies ol P. perfoliatus may be found' in side the lond-reclatnation urcu. Thc colonics rcach tlrc uater fronts (arrowed). av P. perfoliatus kan nir opp til vannoverthe Riaer Gldma, outsurface, forming aave blerte planteskudd. Miljpet i et sluttet plantedekke kan ogsi variere tilstrekkelig sn tilfeldige fordelingstyper ikke kommer fram. Vegetasjon i vann har ofte liten stabilitet og viser svak samfunnsstrukturering ner en scr land- og vannplantcr sammen. Det er heller ikke van- Iig i demonstrere tilfeldige forclelinger, mens klumpede fordelinger som nevnt ofte forekommer. Graden av klumpning som opptrer, vil variere med st/rrelsen av pr/veflatene i et unders/kt omride. Litt generelt uttrykt vil sme flater avdekke fordelingsm/nster i liten milestokk, store flater tilsvarende i stor milestokk. En tilfeldig fordeling i en analyseskala kan skifte karakter f.eks. til klumpet fordeling ved andre st/rrelser av pr/veflatene. En ikke-tilfeldig fordelingstype medf/rer at alle kvantitative data som samples pi populasjonen, vil vere avhengig av samplingsarealet og dets uttorming. Dette forholdet overses ofte av biologer. Som en typisk radialkoloniserende art (R@rslett, 1972) viser Potamogeton perfoliaius er] utpreget klumpet fordeling. Kolonistrukturen i bestan- 76

39 :''ffi F ": % r,.j,* $ f *,* %e,.ff. s Fig. 4. Potamogeton perf oliatus, utenfor Gullmoen. I gruntvannsomridet rnellom Gullmoen og Hestholmen, ara, viser P, perfoliatus en loj kolonistruktur med mosaikk av tetthetsfaser. Bestandene pi.ca.0,8m dyp ha1 lavere tetthet (pil A) enn tilsvarende bestander pi grunnere vann (ca. 0,9 m dvi, pil B). In the shallou u.taters betuteen Gulliioen and Hestholmen, P. perfoliatus shozos a mosaic pattern 9f shoot densities, The density in deeper uater (ca,0,8m) is louer (see arrou-t A) than the plant density of shallou zilatcr areas (ca.0.sn depth. see arrou B). rtene av P. -perfoliatzs varierer innenfor brakkvannsomri.det. Fig. 2-b viser utseendet av P. perfoliatu.r-bestander fra lokaliteter i Glima-vissdraget og Qra. I (fig. 2) danner Potamogeton perfoliatu.s utpregede ringformede kolonier. Disse flyter igjen sammen til en mosaikk ]v letthetsfaser. De ringformede koloniene oppstir ved radialorientert vekst av rhizomsystemet. r sentrum av koloniene er det en overvekt av rhizomer og fragmenter av disse med h/y alder og lavere <ytelses)evne (jfr. Kershari rs73). I GlS.mas hovedl/p, finnes Potamogeton-kolonier pi omri.der som ble raserr ved utbyggingen etter 1970 (fig. 3). Disse bestandene kan derfor ikke vrre mer enn h4yst 2-B ir gamle. Koloniene nir opp til vannoverflaten, der b/igefronter dannes (merket med pil pa fig. 3). 77

40 tr ':{,l,lu S*,','", *.,* Cs,3i '3- H { li r ill 1..; _. 'fi,: tn: "Q ' 'rl" ';g -" ' l :r*',:.l,' tf ir.-* 'a-!.r1.: t:: rf, r t'*", ^$.,"u',t-t ', t4,.i."'-t:,,*,rt.r''^* 'Jr.'t " ",lt;,' ' * '-,""',"1i''.;1$;l' r: t ;t 0 tum Fie. 5. Potamoscton berfoliatus. Gansrsdbukta. I omrader med hoy salinitet finncs P."berfoliatus v-esentlig som enkeltindivider, innesprengt i Ruppia-matter. Gjengivelsen'av Ruppia pi bildet er undertrykket ved kontrastforsterkni-ng In estuariie,igions uith preuailing high salinitr, otz!! single ind'iuiduals of P. pgtfoliatus intersp"ersed amon'g Ruppii aqctation may be obserued, Contrast enhancing has reduced bachground noise from Ruppia in the picture. Pi lr-fargebilder blir disse bestandene gjengitt i en m@rk rdd til r/dbrun farge, som indikerer at vesentlige deler av bladmassen ligger like under vannoverflaten. En tendens til oval utforming av koloniene kan tilbakef/res pi dybdefordelingen av kritiske saliniteter (jfr' tab. 3). Kolonienes ekspansjonsmuligheter mot dypere vann er begrenset pi. grunn av h@y salinitet, og veksten skjer derfor i dn istedenfor to dimensjoner. Pl gruntvannsstrekningene mellom Gullmoen og Hestholmen (fig. 4) er enkeltkolonier av Potamogeton perfoliatus mindre lett n observere. Bestandene viser flekkvis skiftende tetthetsvariasjon. Plantene fra de dypestc delene (ca. 0,8 m) opptrer med lavere tetthet enn hva tilfellet er i grunnere deler (ca. 0,3 m). Forholdet kan igjen tilskrives innvirkning av h/y salinitet i dypere vannlag. Nir vi kommer ut i Gansr/dbukta, er alle synlige spol' av Potamogetonkolonier forsvunnet (fig. 5). Det er enkeltindivider av alten som framstir 78

41 Tabell 4. Fordeling av Potarnogetoz - individer. I rute: lmsibakkeplan. Distribution ol Potamogeton indiuiduals. I square : 1 m2 on the ground, Individantall Nurnber of indiaid.uals 0 I g 3 4 Antall ruter Number of squares I l IT Forventet antall Expected number rn : pi bildet. Plantene er etter feltobservasjoner e d/mme bare cm hoye. Sammenlikner en informasjonen fra fig. 3-5 med salinitetsdata (tab. 2 og 3) er det tydelig at Okende salinitetsnivi influerer bflde tetthet og kolonistruktur. Den salinitetsbetingede nedbrytningen av Potamogetonbestandene kan tenkes i skje etter f/lgende utviklingslinjer: Enkeltindividenes letale salinitetsnivf,. er normalfordelt omkring popu- Iasjonens toleransenivi. Ved tiltakende salinitetsustress" vil tilfeldige planter gi til grunne. I en klumpet utgangspopulasjon er punktsannsynligheten tbr at individer gir til grunne h/yere innenfor koloniene enn utenfor. Synkende tetthet medfprer en utjevning av plantenes tetthet over omridet som helhet. I f/lge denne hypotetiske modellen vil det vare mulig 3. pivise rester av tidligere kolonier, i det minste fpr plantenes tetthet glr ned imot null. Nflr individtettheten synker, vil populasjonens fordeling nerme seg en rilt'eldig lbrdelingstype. Vi har testet denne hypotesen ved i. bruke fjernanalysedata fra Gansr/dbukta, der Potamogeton perfoliatus viser mesr sparsom forekomst (jfr. fig. 5.) Dersom individtettheten av en art er lav i forhold til det som maksimalt er mulig i oppnfl, vil en Poisson-fordeling vare egner til i beskrive en tilt'eldig fordelingstype (Greig-Smith I 964). Fra Poisson-serien mr rl o-m,r: kan det forventede antall pr/ver med 0, l,... individer beregnes. Poissonparameteren,2, settes lik middeltettheten i prflveserien. Fra e9 representativt utsnitt av Potamogeton-populasjonen i Gansr/dbukta ble individantallet i 1564 rurer unders/kt (l rure - I m2 i bakkeplan). Resultatet er stilt sammen i tabell 4. vi ser at det er en overvekt av ruter med 2 eller flere individer, sammenliknet med forventet antall dersom hypotesen om en Poisson-fordeling var gyldig. Variansen, Yar (r), i en Poisson-fordeling er lik rer. Sjansen for i fi det observerte avviket fra en Poisson-fordeling kan unders/kes ved 3. teste forholdet Var (r) lm mot den forventede verdi l, ved hjelp av en t-test. 79

42 1-Yar (r)ln I - 1,151 l/rtn=i l/2tt56t - 4,22 Tabell 5. Skjematisert fordelingsanalyse for Potamogeton perfoliatus,,,gansrsdbukta. Pattern analylsis (schematical) fo-r Potarnogeton perfoliatus from Gansrodbukta. Gridrute enhet : I m2 i bakkeplan Grid unit size : I m2 on the ground Symboler/symbols: t : topp pi varians/ blokkstsrrelseskurve peak on variance/block size curve * : signifikant avvik pt 5 o/o-nivi significant deviation on the 5 per cent level Datasett og grid-stlrrelse Med 1563 frihetsgrader er f signifikant (P < 0.01). Hypotes n om en tilfeldig fordeling kan ikke uten videre aksepteres. Potamogeton-populasjo nen viser fortsatt tendens til klumpet fordeling. Tilpasning til en Poisson-fordeling ignorerer todimensjonale fordelingsm/nstre i datamengden. Dette kan unders/kes ved en sikalt fordelingsanalyse (>pattern analysisu, Greig-Smith 1964). Individfordelingen innen et gridnett med sidekant 2 " underspkes. Ved hjelp av variansanalyse partisjoneres den observerte varians (a) mellom blokker av areal 2', r : l, 2,..., n og (b) innenfor blokker, eller mellom blokker av areal lrtz.l gn tilfeldig fordeling vil variansen for hver blokkst/rrelse vare lik blokkenes middeltetthet. En varians/blokkst/rrelse kurve gir siledes en forestilling om forekomst av fordelingsm/nstre i datamengden. Det er vist ved empiriske fors@k (Greig-Smith 1964) at i en klumpet fordeling vil variansen stige til blokkst/rrelsen er stprre eller lik klumpenes gjennomsnittlige areal. Dersom klumpene selv er gruppert i h/yere ordens klumper, vil variansen stige til dette areal er nidd. Resultater fra en serie slike fordelingsanalyser er framstilt skjematisk i tabell 5. triypotesen om eksistens av kolonirester fir st/tte fra disse resultatene. Vi sei at gjennomgiende finnes det en tendens til klumpning f/rst ved blokkstprrelse 8-16 (tilsvarer 4 y 2m og 4 X 4m i bakkeplan). Klumpningstendensen er markant ved blokkstprrelsene (tilsvarer 8 X 8m og 16 X 8m i bakkeplan). Et annet gjennomgiende trekk er at klumpningstendensen skifter til Cn blokkst/rrelse h/yere nir utganp- Analyseretning (x, Y) BLokkstdrrelse 2', I 2 u I 10?2 6t r6 5L2 I r, foxro l Y z. roxto I I t ].:6x16 I f+ t+ L. 16 x l-6 Y ++ t+,, 32x32 I i+ i

43 blokkretning forandres fra X-retning (langs isobathene) til Y-retning (over isobathene). Dette forholdet antyder at de opprinnelige koloniene var avlange. Klumpning ved blokkst/rrelsene 8-16 kan tolkes som rester av primrr (enkelt-)kolonier, og tilsvarende ved blokkst/rrelsene som aggregater av primerkolonier. De linjare dimensjoner pi slike klumper stemmer godt overens med observasjoner for/wig i estuaret (ifr. ogsi fig. 3 og 4). Sammenf atning og honhlusi oner Vire unders/kelser i Qra-omrhdet har vist hvor fplsomme komponenter i et Okosystem kan vrre imot endringer i de omgivende milj/forhold. Tilsynelatende betydningsl@se milj/inngrep i et omrede kan forandre levevilki.rene for en art som lever under marginale miljpforhold. I tilfellet (Ara har en salinitetsheving som f/lge av utbyggingen i omridet, nesten utryddet de f{r rike Potamogeton-bestandene. Den frodige vegetasjonen av helotyttarter ser derimot ut til fl bli upivirket (R/rslett, viser ogsfl hvilke vansker biologer m{ter, nlr de skal dokumentere at et milj/inngrep har medf/rt /deleggelse av omriders naturverdier. En dokumentasjon av tilstanden i et omrede lqr inngrep blir foretatt, mangler i d.e flesie tilfelle (ogsi Her'kan fjern"aniysen komme inn soir et verdifullt verkt/y for biologiske unders/kelser. Dokumentasjonsverdien av tjernanalysedata b/r undersrekes i denne sammenheng. Fot Qra foreligger det nfl fredningsplaner. Et vesentlig punkt i disse planene er /nsket om 3. bevare estuarets salinitetsforhold i den tilstand som hersket f/r utbyggingen ble satt i gang. Sett fra et biologisk synspunkt har salinitetsforholdene forverrer seg ytterligere i l/pet av Overtlatesaliniteten i Gansr/dbukta har gjennom veksrsesongen 1974 knapt vart under 8 "/oo (H. Hovde, pers. medd.). Populasjonen av Potamogeton perfoliatus har gitt enda sterkere tilbake i Vi mangler direkte bildebelegg for dette forholdet, men rilbakegangen er konstatert ved feltbefaring. Pf,. et omri.de mellom Gullmoen og Hestholmen der 1973-bildene viser flere hundrede mindre bestander og enkeltindivider av Potamogeton, ble det ved etters/kning h/sten 1974 barc funnet tre smi eksemplarer av arten. Dette illustrerer godt det hurtige forlppet av en salinitetsbetinget desimering av P. perf oliatus-populasjonen. Som f/lge av de vitenskapelige unders/kelsene som er foretatt er tiltak for i /ke ferskvannstilf/rslen inn i gruntvannsomridene kommet i gang. I l/pet av vinteren vil det bli gravd en kanal Overflatevann fra Glima ledes inn gjennom kanalen og vil muligens bedre salinitetsforholdene for Gansr/dbukta og de andre delene av estuaret. Vi hiper h f{lge virkningene av dette tildket ved hjelp av fjernanalysedata i vekstsesongen SUMMARY The River Glima estuary at Fredrikstad, S. Norway, harbours a rich flora and. fauna. The brackish-water area contains a mixture of marine and treshwater species. A municipal land-reclamarion project carried out about 1970 has markedly influenced the salinity of estuary. A general increase in the salinity level has led to vegetational changes. The submergent fresh- 8l

44 water species Potamogeton perfoliatus, formerly abundant in the estuary, is rapidly disappearing, being replaced by the salinity-tolerant Ruppia species. Remote sensing imagery acquired by infrared falsecolour films and multispectral camera was used to map the present distribution ol P. perfoliotus in the estuarine region. The colony pattern and development could be analyzed on the imagery. A gradual breakdown of the Potamogeton poprrlation by increasing salinity was demonstrated by the remote sensing data. In laboratory experiments, the salinity tolerance ol Potamogeton perf oliatus was shown to be lower than 9 o/oo. Salinity values exceeding the tolerance level of P. perfoliatus are now frequently found in the estuarine waters. L I TTERATUR Greig-Smith, P., Quantitative plant ecor Kershaw, K., Quantitatiue and d.ynamic Rsrslett, 8., Resilientforholdene i Rsmua. II. Botanishe undersokelser. Norsk Inst. f. V 1974a. Hyd,robotaniske forhold i Ora-omrddet aed F Vannforskrin g, O (stens.) 1974b Bruk aa <remote sensing,, 2, ed,. B*terworths. London. ecology.2. ed. Lrnold,. London.,ikeaassdragene Nitelva, Leira og 0-55/68 (stens.) Norsk Inst. f. ved regionale oassdragsundersalelsar. Norsk Inst. f. Vannforskning Arbok 1975: Zoologisk Museum, Rapport lra Ora-undersshelsene 1972, Zoologisk Museum, Osl6, januar 1973 (stens.) Zoologiik Museum, ' Ora-undersshelsene 1973' Zoologisk Muscum, Oslo, mars 1974 (stens.) 82

45 Makrolavfloraen Heimdalen, rl J otunnermen The macrolichens of Qure Heimdalen, Jotunheimen, central South Norway Botanisk museum, Universitetet i Oslo I forbindelse med et tverrfaglig forskningsprosjekt Heimdalen ble makrofloraen innen nedslagsfeltet Heimdalsvatn unders/kt. Prosjektet har foregitt i regi av Norsk IBP (International Biological Programme), seksjon FF (Productivity of Freshwater Communities). Feltarbeidet ble utf@rt i tidsrommet 15. til 20. august Pl grunn av den korte tiden som sto til ridighet i felt, ble det under arbeidet i marken Iagt vesentlig vekt pn notatene. Bare (interessanter funn og eksemplarer av taxa som er vanskelige i bestemme i felt, ble samlet inn for ncrmere unders/kelser. Det innsamlede materiale ble dels bearbeidet i laboratoriet ved t'eltstasjonen Heimdalen, dels ved Botanisk museum, Universitetet i Oslo (O) der det ogsi oppbevares. Heimdalen ligger i Jotunheimens /stre del, i Slidre og Vigi, Oppland Heimdalsvatns overflate ligger 1090mo.h. Vannets nedslagsfelt er pi ca.25 km2, og den h/yeste toppen innen omrldet er pl 1840 m. Geologisk ligger omrldet i skyvedekker av overveiende kaledonsk og prekambrisk alder (jfr. Holtedahl 1960). De kan av og ril vrre noe skifrige. Lengst i vest finnes et rnindre omride med valdressparagmitt. Generelt er berg-grunnen i omridet resistent mot forvitring. Sikilsdalen (1015 m o.h.), ca. ll km N@ for feltstasjonen Heimdalsvatn, er den n&rmeste meteorologiske stasjonen. Den irlige middelnedb/ren er der ca. 670 mm (fr. Norske Meteorologiske Institutt 1949) og den flrlige middeltemperaturen 0,0o C. Den midlere julitemperaturen er ll,3o C (Bruun 1967.) Innen omrfldet finnes det noe fjellbjerkeskog. Ellers bestir vegetasjonen i de lavere deler (opp til ca m) vesentlig av blilyng-blibarhei, og i de /vre deler ( m) av greplyng-rabbesivhei sam'r relarivr ridlig Blyttia 33: 83-87;

46 Tabell I. Malrolav funnet i gvre Heindaleo. Forekonst: vanlig ot donincrende i den angitte biotop; +++. vanlis; ++ = spatson' + = sjelden; I = barc funnet en gang, UTM grid referanse angitt. rable I. rr@ wlichere foutd in 0*e Eeiildalea. oc@ren@: #. cm at:il dfrinating ia d gioeibiotopi+++=ctuoni*.scattereili+=rde;7=onlvf,owdde'fnthelaet@aethe UIWrid refercn@ 32 l) b gioe\. Art Forekohst Bi o top Maks. htyde Alectoria fuscescens ninuscula nigricans ochroleuca. ++ pubescels +++ s itrp I isor Cetraria coroixta C. cucullata 1r+ deli sei c. eri ceto ru hepati zon is landica j u iperina c. nlvalis pinastri scpitrcola cladonia anautocrea C. arbuscula c, b8cillifordis I c. bcllidiflora c. cat ios a I C. calneola C. cenota I C. chloropheea C. coccifera c. comuta cr i. Spat a cyanipes + c. c. defolnis ecnocyna finbriata futcata gonecha gracitis v. gracilis C. gracilis v. Eacrocelas (Fl6rke) Fl6rke +++ c. lepidota C. luteoalba C. nasrophylla c. nacrophyllodes c. phyllophora C. pleurota (Fl6rke) Schaer. c. 1 c, c. poci 11u ptxi data rangi ferina squanos a stellaris (0piz) Pouz. & Vezda turgida ucialis verticill.ata v, verticillata I L I +f+ Epifytisk pi bjerk. og pl sten Pe sten I chionofob vegetasjon I chionofob terrestrisk vegetasjotr Pe stetr Epifytisk pa bjerk og einer Pe sten Serlig i heivegetesjon I sneleier Sarlig i heivegetasjon P! sten og fjell serlig i heivegetasjon Epifytisk pl einer og bjcrk I heivegetasjonen' sarlig rabbesivhei Epifytisk og pl sten, sarlig i fj e1 1bj erkesotren Epifytisk pl bjerk, einer og vier Telrestrisk i forskjel.lige vegetasjonstypo! I heiveget8sjon, serlig rabbesivhej. ltp 9022, Epirytisk pi bjgrk Terrestrisk i forskjellige vegetasjodstypcr MP I rabbesivhei serli.g i blaberlynghei ti{p f heivesetasjon I rabbesivhei S4r1i8 i hcivegetasjon I bllbarlynghei I bt5barlynghei I heivegetasjon lilp I blibarlynshei Sarlig i fjellnosneleier I heivegetasjon l.lp I bllber-snibregne bjerkeskog sarlig i hcivegetasjon I forskjellig vegetasjon sarlig i heivegetasion MP 9111, I reinrosehei I forskjellig vegetasjon I litt fuktig heivegeta3jon I forskjellig vegetasiotr I heivegetasjon I heivegetasjon I forskjellig vegetasjon MP Mellon sten i ur 1330 n 1840 n 1840 n 1840 n 1840 m 1lS0 n 1840 n 1840 n 1730 n 1350 n 1840 n 1840 n 1350 n 1840 n 1320 n 1320 n 1820 n 1650 n ll30 n 1350 n 1270 ^ 1IE0 n IIsU M 1340 n 1840 r 1300 n 1200 n 1200 r 1120 n IJ5U N 1300 n 1200 n 1300 n 1820 n Serlig i chionofob teirestrisk vegetasjon I840 h t heivegetasjor 1380 n I rabbesivhei 08 pa hunusdekket sten 1350 n I forskjellig vegetasjon 1820 n serlig i heivegetasion 1650 n I blrbarlynghei 1330 n forts n 1500 n 1820 n 1450 n 1820 n 1450 tr 1650 n 1820 m 1200 n 84

47 Tabcll I, forts. Cornicularia aculeata C. divergens C. muricata Dernatocarpon intestiniforne D. niniatum Hypogynnia intest ini fornis H. oroarctica (rog H. phlsodes H. tubulosa Nephrona arcticu N. bellu N. expal L idun N. parile l{, resupinatm Parnelia alpicola P. centrifuga P. conspersa P. dis j ucta P, incurya P. infmats P. ol ivacea +++r P. onphalodcs P. patrdifotnis 1 P. saxatilig P, septentrioilalis 1 P. stygia ++++ P. substysia I P. sulcata Par[eliopsis aubigua hype ropta Parneliella pragternissa 1 Peltigera aphthosa P. canina P. lepidophora leucophlebia D P. nalacea P. polydactyla P, rufescens P. scabrosa P. spuria ++ P. venosa I Physcia aipolia 1 P. caesia P, dubia P. endococcina 1 P, sciastra I P. teretiuscula 1 P. xainioi Plastisnatia glauca 1 I I 1 I eng- og heivegetasjon I chi.gnofob vegetasjon I hdivegetasjon lrlp Pe berg ned tenporart sildrevann MP 9410, Pe berg ned tenporcrt sildrevann Serlig pe sten te4o n Pe ekgtrgnt avbllste steder L840 n Epifttisk, sarlig pe bjerk. sjeldetr pe.sten 1320 n 'Epifytisk og pi lignw ll.5o n I blab-rlytrghei og nindre ekstteme sneleier Epifytisk pri einer og vier sant pi sten MP 9413, I btebartynghei Epifytisk og pl sten MP Pe sten i fjellbjerkregionen Pa ktipper og flyttblokker Pa.flyttblokker og store sten opp ti1 bidtre del av den lavalpine sonen Pi sten Pa klippef og storc sten Pe sten Pi nidtre delea.av fuglesten og uder fuglereder Epifytisk, serllg pe bjerk, p. otiyacea-grensen 1 onradet varierer oe er vanskelil e fastsettenen niddelverdien synes A ligge pi ca. I n Pa tlipper og fuglesten MP pa klippe Pe sten, ner sjeldent epifytisk f'lp 9409, Pi lred sv bjerk Pa klipper og stet MP 9110, Pa flyttblokk, ikke fuslesten Epifytisk og pe stetr Epifttisk Epi fyt i sk l'tp over nose pa ktippe I heivegetasjon I HeiyegetasjoD og pa noscdekket sten MP 94t3. Pe nose i heivegetasjon MP I blaberlynghei I blaberlynghei MP 9110, Pa bakken i heivegetasjon Pa tdrle steder sarlig i heivegetesjon I heivegetasjon, sarl.ig blebarlynghei I heivegetasj on MP 9413, Pe nosedekket ktipp; MP Pa fugtesten Pa fuglesten PA toppen sv fuglesten sannen ned Ramalina spp. og Xanthoria candelaria MP 90r2. Pi s0-vendt bergvegg MP 9410, Under fuglerede MP 9402, Pa fugtestetr Pe sten MP Epifyti.sk pa bjerk 1300 n 1840 n 1820 n 1330 n 1200 n 1450 n 1300 n 1450 n 1330 n 1150 n 1840 n 1450 n t55u n 1300 n 1300 n IJUU M 1300 n 1750 m IIJU N 1820 n 1120 n 1700 n 1250 n 1450 n 1300 n 1300 n t5lu n 1300 n 1450 n 1450 n 1450 D 1100 n 1450 n 1450 n 1450 n 1450 n 1100 n IJJU N 1430 n 1330 n 1270 n 1100 n 1270 ^ 1130 n 85

48 Tabell I, forts, Ranalina capitata R. polynorpha Solorina crocea S, saccata Sphaerophorus fragilis S. 'globosus Stereocaulon alpinu pas chal e rivulorun spathuliferun I synphycheilun 1 Thamolia verniculatis Unbilicaria arctica U, U. u. U. U. U. U. U, U. U. U. U. U. U. c ine reorufescens cortace a cylindrica decuss at a deusta havaasii hirsuta hyperborea nylanderi ana po lyphyl la nr^h^.. i 1.. pustulata tortefacta vellea Xanthoria candelaria ei egatrs sorediata 1 Pe toppen av fuslesten samen ned Physcia dubia, Ranalina polynorpha og xanthoria candelaria 1430 n Pe toppen av fuglesten samen ned Physcia dubia, Ranalina capitata og xanthoria candelaria 1430 n I sneleier satlig fjelleosneleier MP I apen engvegetasjon ihionofob pe og ved store sten Pi stener og i heivegetasjon MP 9209, I rabbesivhei I heivegetasjon SarIig i nindre ekstrene sneleier MP I fjellnosneleier MP Pe klippe i trans bekkeklrft I chionofob vegetasjon Pi toppetr av stole sten Pi llipper helst hed tenpor-tt sieevand P! klipper og store sten Pe klipper og sten Pa eksponerte steder og stetr Pt noe beskyttede steder pe belg og sten MP Pi eksponert klippe Pa kli.pper og store sten Pe klipper og sten Pa store sten Pe klipper og stote sten Pe klipper og sten Pe fuglesten, i en sone nedetrfor Ranalina-sonen Pa klipper og sten Pe klipper og sten fortrinnsvis pe steder oed tenpotalt srgevann Pe toppetr av fuglesten sannen ned Physcia dubia og Ranalj.na spp. llni-r f"^1 -ral-r MP Undet fuglirede 1840 n 1300 n 1840 n 1840 n 1300 m 1500 n 1840 n t300 n 1450 n 1E40 n 1840 n 1450 n 1350 n 1840 n 1430 n 1700 m 1350 n 1450 n 1820 n 1350 n 1700 n 1840 n 1300 n 1820 n 1450 n 1430 n 1250 n n utsmeltende engsneleier. For/vrig henvises til oversiktskart over de dominerende vegetasjonstyper i Vik (in prep). Der er det ogsi gitt en narrnere beskrivelse av omrfldets /vrige naturforhold. Kommentarer Artene. En oversikt over de artene som ble funnet i omridet er gitt i tabell I. Avgrensningen av makrolav f/lger Dahl & Krog (1973), det samme gjlr nomenklaturen dersom autor ikke er angitt. I tabellen er -opplysnin- [6r om artenes forekomst (frekvens), biotop og h/yde over hav_et for h/yeste funn angitt. Av tabellen fremgir det at 128 taxa av makrolav er funnet i omridet. Det mi sies i vare en rik makrolav-flora i et si begrenset omride. Dessverre foreligger det ffl tilsvarende unders/kelser av lavfloraen i omrlder som kan sammenlignes (1972) angir 92 taxa makrolav fra Langvatnet i Ballangen kommune, Nordland (68. N t7" Q). 86

49 Det overveiende antall, 82, er taxa som er vanlige i boreale og alpine strdk. Det er videre et betydelig (29) innslag av sub"alpine og ulpiie t'u*a. Ti taxa mi klassifiseres som b6rbal'e, menjsyv taxa bnten T,ru, e' utbredelse som er vanskelig l- klassifisere eller er lite ilrjent...v:9- fordelin_gen_av de ulike pi laxa_ vegetasjbnssoner har jeg konsulrerr Ahti (1964) og Dahl & Krog (1978), deivis ftn Krog (1968). J c Mahrolaaenes roll,e.i plan.tesamfunnene. Makroravfloraen spiler stort r:tl T relativt beskjeden rolle i de rerresrriske plantesamfunnene i omridet. $are i de mer avbliste delene av heivegetisjonen, sarlig i greplyng_ rabbesivheiene, spiller den en betydelig rolle."kva"ntitativt doilinerer reinlavene' ('-rlig cladonia stellaris og c. arbuscula), samt cetraria islandica og stereocaulon paschale. En rekkdandre arrer, sirlig av slekten clad,onia, T:qar ogsi i disse samfunnene, men disse betyr som iegel lite kvantitativt. Pi de mest avbliste stedene inngir videre alictoria ";[iiroii ig a. ochroleuca, flere Cetraria-after samt Thamnolia aermicularisi r sneleiesamfunnene ble fi arter observert, men kvantitativt kunne cladonia ecnxocyna og solorina croce& spille en ii<ke u'uetydelig rolre. Prof'essor Eilif Dahr, As, f/rstekonservato,r Hildur Krog, oslo og ama- Bergen skal *1:::.tt^t_T:T. f{.jfrsensen, ha takk for i ha ko"ntroltert 3g kor_ rrgert enkelte bestemmelser. SUMMARY A survey of the macrolichens of the catchment area Heimdarsvatn was underraken in as part of an rbp/pf projeci. The investigated area covers about 25 square km and is situated between 1090 and"lg40 metres altitude. Altoge_ther l2g taxa were found (Table I). Most of them (82) 1re. com-mon in"rhe n**r ""a';6;". zones. Twenty-nine raxa are regarded as b_elongin-g to the subarpine or arpine,otr"r itta ien to the Dorear zone. wrth the.exception_of the chion_ophobous heath and dry grass.v etation, which is rich in cladonias and. citrarias, the macrolichens are of little importance in the vegetation types. LITTERATUR Ahti' T Macrolichens and their zonal distribution in boreal and arctic Canada. Ontario, Ann. Bot, Fenn. l: l-85. Bruun, I clirnatological surnmaries for Noruay, standaril normals for _ oj t@ air temperature ii Noraay. Oslo. ZZO pp.- Dahl' E. & Kroe. H uacr6t;jiii,j-b["*ork, Finrand, Noraay and saeden. Oslo. 185 pp. - Holtedahl, o. (red.) Georogy of Norway. Norges Geor. IJnd.ersoh. 17 pls. zll. r-s40, 5ios, H. 1968' The macrolichens of Alaska. Norsh porarinsr. s&r. 144: l-180. Nordke mereorolosiske institutt, tgts. Vil: i"ii',in t Nii[i iiils:ft;j.^o;b. R. (red.). In prep. ovre ;i; op. i{eimdurruai" _;-;il,t;jt;i;'r;;;l;i;e freshwater ecosystem. llvstedal, D. o Macrolichen flora at Lake Langvatnet. (Guoddelasjavri), Norway. North Astarte 5:

50

51 Norsk Botanisk Forening Hovedforeningens irsmeldin g W7 a En rekke formelle ting i forbindelse med lovene ble behandlet pt irsmptet NBF hadde pr i ak 937 medlemmer, derav 2 aresmedlemmer, 76 livsvarige, 736 A-medlemmer og 96 B-medlemmer, mens 27 var direkte medlemmer av hovedforeningen. _ Styret har hatt f/lgende sammenserning: Sigmund Sivertsen (Tr/ndelagsavd.) formann, Grethe Rytter Uasle (@stlandsavd.) kasserer, Elmar Marker (@stlandsavd.) sek-reter, Bjarne spangelo (Vestlandsavd.), Tor Hartmark _Berge (S/rlandsavd.), Peder Skjaveland (Rogalandsavd.) og Karl- Dag vorren (Nordnorsk avd.). Medlemskartoreket har vrert ved'noidnorsk avd. Redakt/r for <Blyrria' har varr Per Sunding. NBF har formidlet bestilling pi Peter Kleppas unorsk Botanisk Bibliografin og ove Arbo H/egs cplanter og tradisjono for foreningens medlemmer til--redusert pris. Pi grunn av misforstflelse i universitetiforlaget blir de bestilte b/ker av O. A. H6eg f@rst sendt ut i NBF har i l/pet av iret avgitt diverse umalelser i forbindelse med naturinngrep av-forskjellig slag. Ellers har virksomheten vesentlig vart konsentrert til de enkelte lokalavdelinger. ArsmeldinglgT4 for Fondet til dr. philos Thekla Resvolls mlnne i 1974 hatt fplgende sammensetning: professor Georg Fondets_ 1ry_e lar NLII, As (oppnevnt av Norsk Botanisk Forening), provisor Hannd Iyg.tr, Melvar, Oslo (oppnevnr av Norges Apotekerforening og -Norges Farmaceutiske Forening), amanuensis Kari Henningsmoen, universitetet i oslo (oppnevnt av Kirke- og Undervisningpdepartementet). styret besluttet at den disponible del av renrer for l97b kunne utdeles etter sdk_nad, se utlysning i Blyttia 1974, s. 63. Bel/pet, kr. 800,-, ble urdelt_ til {em_personer som bidrag til forskjellige foimer for ekskursjoner og feltarbeid. Blyttia 33: 89-ll5;

52 Regnskap for 1974 Kontorutgifter Bii;;; iir Bitttia...:::: Overskudd N.B.F.: Taps- og ainningshonto kr. 317,95 Kontingenter... kr' 4.912,50 kr ,- 90 0/o av obligasjonsrenter, kr ,78 Livsv. medl. fond..'... kr. 454,50 Renter, Oslo Sparebank... kr. 124,23 Salg av gamle Blyttia'... kr. 544'50 kr ,73 kr ,78 Livsvarige m.edlemrners f ond. Beholdning pr. l.1.74: Oblieasioner Oslo* Sfrarebank l0 o/o av obligasjonsrenter.. Renter, Oslo Sparebank..., 2 nve medlemmer. kr ,- Obligasjoner... kr ,01 Beholdning i Oslo kr. 50,50 Sparebank l.1.75 kr. 271,99 kr. 600,- kr. 16.r7r.50 kr ,-... kr ,50 kr Aktiaa Kontanter Innesttende postgiro Innesttende i Oslo Sparebank kto kto Obligasjoner i Asker & Barum Kraftselsk. Obligasjon i Eksport-finans l97l. Gamle skrifter... kr. kr. kr. kr. Passiaa 190,40 Livsvarige medlemmers fond 2.518,14 Oslo Sparebank 7.171'50, Obligasjoner' ,- kr l' ,04 7.t7t,50 kr. kr ,- kr ,- l,- kr ,08 Driftskonto: Kontanter 190,40 kr. Postgiro 2.5LE'14 Ban['innskudd 4.969,04 kr ,58 Gamle skrifter...,... kr. l,- kr e;;e*,,se" (sign.) 90 Oslo,2l. januar Grethe Rytter Hasle (sign') Revidert og funnet i orden, 31. januar Eiks fr;ar (sign.)

53 @stlandsavdelingen Arsmeld"ing hadde pr , medlemmer, derav I rresmedlem, 59 livsvarige medlemmer, 3M A-medlemmer og 35 B-medlemmer. I irets l/p har 28 meldt seg inn og 23 meldt seg ut. F/lgende 5 medlemmer er avgitt ved d/den: professor Elias Mork, lege Fredrik Miiller, eiendomsmegler R. Rognes, tekn.direkt/r Claus Petersen og overgartner Sdren Steinsvoll. Styret har hatt f/lgende sammensetning: Finn Wischmann (formann), Reidar Elven (viseformann), Clara Baadsnes (kasserer), Elmar Marker (sekretar), Qivind Wiik og Bjarne Mathiesen (styremedlemmer). Avdelingens representanter i,nbf's styre har vert Grethe Rytter Hasle (kasserer) og Elmar Marker har sendt uttalelse i f/lgende naturvernsaker: ang. fredning av ang. lov om vern av Oslomarka, ang. forslag om opprettelse av Gjellebekkmyrene natureservat og Tranby landskapsvernomride. Arets plante var slirestan (Carex aaginata). Resultatet var magert, da bare 5 medlemmer hadde noe i mottok M. N. Blytts onorsk flora, av overlrrer John G. Myhrvold som gave og har utloddet denne blant foreningens med.lemmer. Trekning ble holdt pi har formidlet bestillinger pi O. A. H/egs cplanter og_ tradisjon" for,nbf's medlemmer til Universitetsforlaget til redusert Prrs. Det har vart arrangert 7 dagsekskursjoner, I weekend-ekskursjon til Kr/dsherad og sommerekskursjon til Engerdal. Det er holdt 6 medlemsm@ter: 6. februar: Arsm/te. Arsmelding og regnskap ble opplest og godkjent. Som ny formann etter Liv Borgen ble valgt Finn Wischmann, som ny visetbrmann etter Wischmann ble valgt Reidar Elven og som ny sekretar etter Eva Mrehre Lauritzen ble valgt Elmar Marker. Som ny kasserer for NBF etter Kari,Henningsmoen ble valgt Grethe Rytter Hasle med Finn Wishmann som varamann, som ny sekretrer etter Inger Bj/rnstad ble valgt Elmar Marker med Reidar Elven som varamann. Det ble oppnevnt en m/tearrangementskomite som har bestltt av Elin Conradi, Elisabeth Dyvi og Klaus H/iland. Finn Wischmann redegjorde for sommerens ekskursjonsplaner til Engerdal. Det ble fra salen reist sp/rsmel om foreningen kunne lenke seg muligheten av i foreta registreringer i forbindelse med de inngrep og forandringer som skjer der. Styret lovte i se narmere p3. saken. "Maurspredde planter i Australia". Foredrag med lysbilder av Rolf Y. Berg. 6. mars: Ekstraordinart i.rsmpte. Votering over endringsforslag til NBF's lover: $ 13: Fravrrende foreningsmedlemmer kan avgi forhfndsstemme sfriftlig. (Opprinnelig ordlyd: (...skriftlig forhindsstemme.u). Endringsforslaget ble vedtatt med 25 mot 3 sremmer, l0 avholdt seg fra i 19: Forslaget om tillegg til paragrafen:.... etter gjeldende stemme. - _$ statutter. (Opprinnelig ordlyd: "Kontingenten for livsvarige medlemmer 9i

54 avsettes til et fond som forvaltes av hovedforeningens styrer.) Endringsforslaget ble forkastet med 16 mot 2 sternmer, 20 avholdt seg fra i stemme. Finn Wischmann anmodet eventuelle villige gymnasiaster til e melde seg tbr registrering av vegetasjonsforholdene ofarging med lavu. Foredrag og demonstrasjon av Gerd Mari og K[re A. Lve. 3. 'april: Fellesm/te med Norsk soppforening. rstreiftog i Gotlands tlora (Orkideer og r/yksopp). Foredrag med lysbilder av Stellan Sunhede. 2. oktober: uvegetasjonen pi kambro-siluren ved Langesundsfjorden sett i forhold til utbyggingsplaner og naturvern,. Foredrag med lysbilder av J/rn - Erik Bj/rndalen. 6. november: ul-itt om flora og fauna i tropisk Afrikar' Foredrag med lvsbilder av Anders Bidrnstad. ' 11. desember: Julempte..Amat/rbotanikerenr. Foredrag med lysbilder av Bjarne Mathiesen. *Glimt fra sommerens ekskursjoner, ved Finn Wischmann. Det ble foretatt trekning i avdelingens lotteri og gevinsten tilfalt Roger Halvorsen, 3920 Eidanger. Det ble seryert ost, kjeks og rpdvin. Det hai vert personer til stede pl m/tene som har vrrt holdt i Biologibygningen pi Blindern, untatt julemptet som ble holdt i _SVog HF-bygningtn. Ettei mptene har det vart selskapelig samvrr med te og sm/rbr/d. Ehshursioner mai: til Gressholmen. Da det ikke si ut til e bli noen aktivitet pi skytebanen, viget vi oss ogsi over til Ramberg/ya. Vi var imidlertid -bare pi den sydvestligste delen av denne pya slik at vi kunne observere om det skulle bli heist flagg pfl standplassen.,gressholmen, Ramberg/ya og Heggholmen er bundet sammen med en fylling. P{ sydpstsiden av Gressholmen blomstret busker av Berberis uulgari's, Cotoneaster niger og Sorbus aucuparia. Fra bakkene her kan nevnes: Arrh enatherum prat eise, Phleum phle oides (vinterstandere), Poly gona ym odoratum, Carex caryophyllea, C. eri,cetorurn, Luzula carnpestris, Alchemilla glaucescens, Fragaria airid'is, Seseli libanotis, Thymus pulegioides, VeroniZa spicata, Plantago media og Carlina aulgaris (rosetter). Pfl lignende lokaliteter pi Ramberg/ya fant vi dessuten Brizn' med'i.a, Ranuncu' lus auricomus, Polentilla crantzii, Selinurn carvifolia, Centaurea scabiosa, og der forekom ogsil Carex caespitosa. Pfl syd@stsiden av Heggholmen si vi bl.a. Cynoglossum olficinale og en bestand av Asperugo procurnbens. Pi fyllingen mellom /yene vokste Solanum dulcamara og Cynonchum ui;ncetoxicurn Fra strandkanter og strandenger kan nevnes: Elymus aren&' rius, Triglochin moritimum, Carex disticha, C. paleacea, Atriplex littora- Iis, Suaeda rnaritima, Silene maritima, Thalictrum flavum, Cochlearia officinalis, Rosa rugosa, Euphorbia palustris, Pastinaca sotiaa, Glaux mari' tima og Aster tripoliurn. Over store deler av Gressholmen var det hull i hull etier jordrottas herjinger. Vi fikk noen regndriper mens vi ventet pi blten ute pi Gressholmen. 2l deltagere. Jon Kaasa 92

55 26. mai: til Bragernesisen ved Drammen. Bragerneslsen ligger like nord for Drammen by, og s/rskr6.ninga inneholder en rik flora. Varet var sinn nogenlunde, for det meste solskinn. Vi var ca. 15 deltagere som gikk opp i isen bak Bragernes Kirke. I isskrlningene er det innplanta llere busker og trar, og disse har etterhvert forvilla seg. Av forvillete busker tant vi Prunus cerasus, Lonicera caprifoliurn, Cornus alba, Spiraea sp., Viburnum lantana og Laburnum anagyroides, ofte i store mengder. Sarfig morsom var Rosa rubiginosa som fantes flere steder i kratt og ur. I ei lita kl/ft si vi et flere meter h/yt eksemplar. Rosens sterkt kjertelhirete blader har en kraftig duft av epler, og dens norske navn, eplerose, er sv&rt treft'ende. I den nevnte klffta fant vi en ganske sjelden kjuke, seljekjuke Phellinus conchatus, pi en usedvanlig livskraftig Sali,x caprea. Dessverre var vi.ren 1974 forferdelig t/rr. Detre hadde medf/rt at alle de lpne bakkene var fullstendig avsvidde. I normale ir pleier disse bakkene I huse en r4eget trodig og rik flora. I 1974 var det bare noen ynkelige resrer av vegetasjonen. Viscari,a aulgaris, f.eks., var bare l0 cmh{y og hadde neppe over fem blomster pr. plante. En god demonstrasjon pi vannmangelen fikk vi ved et vannrpr som gflr opp til Aspavilionen. Pl ett sred var det et hull i r/ret slik at vannet sprutet ut. I et omride et par kvadratmeter omkring r/ret var planteveksten slik den burde vrere. IIer blomstret Viola tricolor, Viscaria aulgaris, Scleranthus perennis, Lotus corniculatus og Sedurn acre som om intet var skjedd. I isen er det plantet flere bartrrr. Yi s&, Pseudotsuga menziesii, Larix decidua og Pinus nigra. Jeg hadde lovet deltagerene Semperviuurn tectorunx. Denne fant vi flere steder, helst pl bratte, utilgjengelige steder.,som flere av de andre spesielle plantene i Bragernev isen, er ogsi. denne opprinnelig innplanta. Vi fikk demonstrert tre hagtornarter: Crataegus monogyna, C. calycina og C. oxyacantha. Ved Aspavilionen og i urene ved Thurmans veg fant vi Vicia hirsuta. Vi gikk Thurmans veg bort til Hamborgstr@mskogen der botaniseringen ble avsluttet med Poa remota. Klaus HQiIand 9. juni: til Gref senmarka. Ca. l0 deltakere. Selv om det botaniske utbyttet ble relativt magert, vandret vi over flere viktige vulkanske formasjoner i Oslofeltet. Vi startet fra endestasjonen ved Solemskogen og fulgte grusveien ned til Setertjern. Omr&det bestlr av den permiske dypbergarten ekeritt og vesentlig blflbrrgranskog med triviell flora. Like f/r Setertjern stod endel Cornus suecica i en myrkant. Nede ved Setertjern befinner vi oss pi den noe rikere nordmarkitten. Flytetorven rundt Setertjern hadde narmest intermedirr vegetasjon med arter som Carex magellanica, C. dioica og Menyanthes. I fuktige drig pi S-siden dukket kalkindikatorer som Carex flava og Eriophorum latifoliunx opp. I den bratte lia -med h/ystaudegranskog pi N-siden av Linderudseteihpgdene fant vi- Polygonatum aerticillatum, Milium effusum, Aconitum og-anemone hepatica. Etter en kort rast fortsatte vi nedover mot Alnsjpens vestside, hvor det er rikelig med basaltiske Alnsjp-bergarter. Pi en liten moltemyr (dessverre bare hanplanter) gjorde vi turens beste funn, Carex glob_ularis. Herfra beveget vi oss i raskt tempo ned til R/dtveit st. pi Grorudbanen. Arne Pedersen 93

56 juni: weekend-ekskursjon til Kr/deren. l0 deltagere, innkvartering pi Kr/deren T-senter, Slevika. 14. juni om eftermiddagen ankomst og f/rste rekognosering. Vi kunne glede oss over noen nfinereu ugress som Luzula pallescens, Trifolium spad.iceum, Cuscuta europaea og Campanula patula. I veiskjreringer vokste adskillige staselige eksemplarer av Turritis glabra og Verbascum thapsus, dessuten endel Jasione rnontana. Pi en t/rr bakke fant vi noe overraskende Carex ericetorurn, og i skogkanten Rhamnus cathartica. 15. juni tur sydover til grensen mot Modum. Ved et lite tjern ved veien ca. 2 km syd for Kr/deren si vi pi en forekomst av Botrychium multifidum. I furuskogen finnes adskillig Lycopodium (Di,phasium) complanatum. I isen /st for Slettemoen vokser endel spredt Anemone aernalis som nu forlengst var avblomstret. Av andre arter her kan nevnes Gymnadenia conopsea, Saxifraga adscendens, Geranium sanguineum og Pyrola chlo- Pi en myr rantha; i furuskog pfl flaten nedenfor, Goodyera repens. - syd@st for R/ris fikk vi se en liten bestand av Dactylorhizn (Dactylorchis) incarnata. I lia fant vi flere kraftige tuer av Carex loliacea, ogi bekkedalen Stellaria longifolia og Lactuca alpina. Ved tjernet nedenfor vokser Selaginella selaginoides, Rhynchospora fusca og Carex liaida. Vi fortsatte til Flaglia, hvor vi hipet myrene skulle gi noe interessant. Resultatet svarte ikke helt til forventningene. Vi kunne notere Myrica gale med Betula nana i nrerheten, mer Carex liaida, og i de vilteste partiene Utricularia intermed.ia i begynnende blomstring. Vi fant ogsi diverse Salix, bl.a. S. repens, S. glauca og S. Iapponum. I skogen blomstret Trollius europaeus, og i engene ved Flaglia sthr Carex capillaris, Pyrola rotundifoli,a, GentianeLla campestris og Rhinanthus angustifolius (R. seroti,nus). 16. juni reiste vi f/rst til Ringnes. Lia her er ikke av de rikeste, men vi fant et bra utvalg av edle. l{vt'rar: CoryIus avellana, Ulmus glabra, Acer platanoides, Tilia cordata og Fraxinus excelsi,or, dessuten Daphne mezereunx; av urter Lathyrus niger, L. aernus og Galium triflorum. Dagens sensasjon ble bes/rget av vir cicerone, Thure Lund: ett eksemplar Neottia niilus-aais oppe i en li med P.opulus tremula og Betula pubescens, innslag av Picea abies, CoryIus auellana, Sorbus aucuparia og Acer platanoides. Feltskiktet var om mulig enda fattigere: Pteridium aquili,num, Melica nutans, Maianthemum bifolium, Vacci.nium vitis-idaea, Trientalis europaea og Melampyrum pratense. Det var ytterst lite av den muldjord man ellers forbinder med fuglerede-lokaliteter, her var vesentlig skarp grus som ga en ph-verdi pfl 4,2. Funnstedet ligger i bratt, sydvendt li under en berghammer; h/yden er 310 m o.h., det h/yeste som er kjent for arten i Norge. - Efter lunsj dro vi til Redalen, hvor kartet forespeilte sydvendte lier, men terrenget lot ikke til i holde hva kartet lovet. Det fantes noe Ulmus glabra, litt Blechnum spicant og et par eksemplarer Platanthera bifolia; i vlteng Rhinanthus angustifolius, ellers lite som er verd i nevne. Finn Wischmann juli: sommerekskursjon til Engerdal. 15 deltagere.qwe Galten sommerpensjonat var et utmerket tilholdssted. 6. juli samling og f/rste rekognosering rundt Galten. Noe triviell flora med Hierochlod odorata, Dactylorhiza fuchsii og Pedicularis sceptrumcarolinum som hyggelige innslag. 94

57 7. juli sydover til Femundsundet hvor vi kunne fryde oss over masser av riktblomstrende Ranunculus peltatus i elven. FIer var ogsl. Myriphyl- Lum spicatum. I en t/rr gressbakke fant vi Botrychiurn lunaria og Carex ericetorum. Under Ulviberget vokser bl.a. Carex orni,thopoda, Lycopodium complanatum og Pyrola rotundifolia. I berget skulle det angivelig vare kalk, det viste seg i vrre noe som se ut som et noen fi dm tykt oppknust skikt mellem to lag av sandstein som hadde skurt mot hverandre. Her vokser Saxifraga cotyledon (som antageligvis er foranledningen til pistanden om kalkenl), S. groenlandica og S. niualis. Ellers fant vi en mager fjellflora: Tofieldi,a pussila, Carex atrata, Saxifraga stellaris og Bartsi,a alpina. Ved Volltjern syd for Ulviberget samlet vi Dactylorhiza incarnata. 8. juli i stri.lende var til Lifjell /st for Elgndalen. Omridet ble sommeren 1865 bes/kt av H. L. S/rensen, som rapporterer at han har observert (kalkholdig Grund,, antageligvis pi grunnlag av noen fi formodede akalkindikatorer>. Vi lyktes ikke i i finne noe annet enn samme tynne stripe som i Ulviberget, og det floristiske resultat var da ogsi ganske tynt. Mellem Gravhammaren og Store Lifjell finner vi den samme fattige flora som karakteriserer store deler av omridet, med noen fil lyspunkter som Tofieldia pusilla, Gymnadenia conopsea, og pi myrene Carex rotundata og C. saxatilis. Vi hadde hipet at den bratte sydsiden av fjellet skulle ha noe godt i by pn, men det ble ikke stort mer enn blornstrende Viola biflora og Lycopodium complanatum (pn 1000 m o.h.), og ved foten av fjellet Carex capi,ilaris. Yi fortsatte mot vest over toppen av Rundh/gda hvor vi blev bel/nnet med Diapensia lapponica (angitt for Lifjell av S/rensen). Pi tilbaketuren i dalen mellem Rundhpgda og Lille Lifjell st/tre vi pa en stor bestand av en Carex som synes i vare hybriden C. Iasiocarpa X rotund.ata, sammen med de formodede foreldre. Denne hybriden er bare angitt en gang fbr virt floraomride, fra Karesuando i Finland. 9. juli til Kvemskj {len Qst for Femundsenden. Et stort sett ensformig myromride rrlled Salix-arter og Betula nana,, og noen fi interessante arter som Carex liaida og Dactylorhiza incarnata, sistnevnte tildels med en eien dommelig form helt uten tegninger pi leppen. Pi viteng i utkanten fant vi Gymnadenia conopsea og Eriophorum latif olium, og i skogkanten Dactylorhiza fuchsii. Ellers vakte ulvelaven, Letharia uulpina, pi en d/d furustamme adskillig oppmerksomhet med sin i/yenfallende gulgrpnne farve. Parasollmosen Splachnum luteum var ogsi ny for de fleste av deltagerne. 10. juli. F/rste stopp ved Fabbrotjern nar sydenden av Femunden, hvor vi ble tiltrukket av en fin bestand av Phragmites communis. Carex d,iandra og Polygonum amphibium var ogsi funn av interesse. - Ved Sorken gjorde vi et lengre opphold, og botaniserte bflde langs og i Sorka, og fant iallfall endel av de godbiter som skulle vare her: Juncus stygius, Ranunculus hyperboreus og Galium trifidum. Ekskursjonens store sensasjon stod Rune Halvorsen for: to store tuer av Carex laxa ute i elven, nu riktignok t@rrlagt pi grunn av lav vannstand. Arten er tidligere bare kjent lra Rendalen og Q.Slidre i Syd-Norge, dertil et fitall lokaliteter i indre Finnmark. - Siste mill var Smisj/vollen, hvor vi beundret usmisj/kongen>, en staselig furu som skal vare en av de st/rste i landet. Vegetasjonen ved Smisj/vollen er frodig, men artsqtvalget lot til f,. vare begrenset. En myr full av Eriophorurn latifolium var severdig. ll. juli i Hovdsetra /st for Engerdalssetra. I{er er det virkelig et gedi gent kalkfelt, men det var si godt skjult at vi f/rst fant det pi tilbaketu- 95

58 ren efter i ha gitt over og rundt Roskarven og Hovdst/tan. Et fjellv&krede pi en utilgjengelig hylle var en interessant opplevelse. PiL vestsiden kom vi over et omride med Asplenium airide, Carex ornithopoda, C. capillaris og Thalictrum alpinum. Myren nord for llovdsetra ga bl.a. Equisetum hiemale, Carex diandra, C. heleonastes og Pyrola rotund'ifolia. Yed Lortbekken fantes store mengder med Cardamine amara og dessuten Poa remota, i et lite tjern adskillig Sparganium hyperboreunl. Her som si mange andre steder i Engerdal kunne vi glede o6s over de store variasjoner i blomsterfarven hos Geranium silaaticum, fra nesten hvitt til sterkt r/dfiolett. Nede i Lauvbekkens kl/ft fant vi Equiseturn scirpoides og Epilobium davuricum, 12. juli delte vi oss i to partier. Det ene skulle unders/ke o:nridet ved Steinb-ekktjern og Granberget et stykke syd for Femundsundet, hvor en kveldsrekognosering hadde lovet bra. Resultatet var da ogsi fint: Dagtylorhiza incarnata og D. Sci.rpus qui,nqueflorus, Kobre' "pseudocordi,gerar, sia simplicirl,scula, Carex capitata, C. microglochi,n' C. appropinquata og C. helionastes, Salix myrsiiites, og efter endel leting Pinguicula ai'llosa. I skogen vokser bl.a. Aquilegia aulgaris og Daphne rnezereunx, tri myren fantej ogsi flere furustubber med Letharia aulpina. - Det andre partiet skulle ta for seg Lekjenndalen pl vestsiden av Engeren. Her er det spaf_gmitt i de lavere pariier, med et solid lag kalksandstein h/yere oppe. Selv om sparagmitten stort sett har en fattig flora, er det opl bra partier innimellem, sannsynligvis plvirket av kalken over. Lanp Engeren kommer det frem kilder hvbr vi fflr en rik flora med Cystopteris montana, Equisetum scirpiodes og Dactylorhiza fuchsi'i'. Nede ved sj/en finnes Rurnex aquaticus, Barbarea stricta og Hypochoeris maculata. Oppe i Lekjenndalen er det frodig med bra artsutvalg: Matteuccia struthiopteris, Goodyera repens (to sterile skudd i mosen pi en stein), Poa remota, Aconitum septentrionale, Actaea spi.cata, Epilo6iurn akinifolium,,stachys silaatica og Lactuca alpina. Pn og nar selve kalken finner vi Polystichum lonchitis, Asplenium uiride, Saxifraga aizoides, Daphne rnezereurn og Lactuca alpina. -le. juli skulle vi fi forevist et par av de mer spesielle arter i Engerdals Ilora;-Rubus arcticus og Ledum palustre. F/rstnevnte vokser pl Tengstadmyra sydvest for Femundsenden, ob var akkurat i sin fineste blomstring, det samme var for/vrig Viola epipsila og Pinguicula ui.ilosa. Adskillige store tuer av Carex iuncella h/rer ogsfl med til bildet. - Ledum fikk vi se Tredje stopp ved i nesten avblomstret tilstand pi vestsiden av Isteren. - Ormtua noe lengre nord ga ikke stort utbytte, luncus stygius er det eneste som er verd 5. nevne. 14. juli avreise. Sluttsresultatet: ca. 335 arter karplanter i Engerdal (utvidet til ca' 350 senere pl sommeren)' Finn wischmann 25. august: til S/rkedalen. Fra bussholdeplassen ved Skansebak' ken ble ruten lagt om Lysebritan, og derfra gikk vi raskt inn til Nedre Lysedammen. Etter et kort bes/k i lia under syd/stsiden av Damnsen (nordvest for dammen), fulgte vi veien over til /stsiden av Midtre l.ysedammen. Fra nordenden Lysedammen gikk vi opp i Almedalen som var milet for denne turen. 96

59 Ned mot Tverrelva ved Lysebritan si vi bl.a. Briza rnedia, Carex flava, luncus effusus og Galium aerurn. I veikanten litt nedenfor Nedre Lysedammen sto en buske av Salix pentandra, og i eller ved denne dammen forekom bl.a. Sparganium angustifoliunt, Calarnagrostis canescens, Carex rostrata, Nuphar luteum og Scutellaria galericulata. Fra lia under Damisen kan nevnes: Roegneri,a canina, Corylus aaellana, Actaea spicata, Stachys silaatica, Viburnum opulus og fplgende arter, som ogsil ble observert i Almedalen: Matteuccia struthiopteris, Ulmus glabra, Anemone hepatica, Geranium robertianum, Acer platanoides, Fraxinus excelsior og Galium odoratum. Pi den sistnevnte lokaliteten fant vi dessuten bl.a. Paris quadrifoli,a, Calamagrostis arund,inacea, Festuca altissima, Cinna latifolia, Carex digitata, Aconitum septentri,onale, Impatiens noli-tangere, Lonicera xylosteum, Lactuca alpina og Crepis paludosa. Det var spidd regn, men det ble bra var utover dagen. 9 deltagere. Jon Kaasa l. september: moseekskursjon til Lysakerelva ved Jar. 8 ivrige deltakere fikk demonstrert de viktigste moser i edellpvskog og piondrmoser pn skyggefulle, kalkrike kambrosilurbergvegger. Vi startet turen ved Jar st. og fulgte en forholdsvis bratt bekkedal oppover pi V-siden av Lysakerelva. Ekskursjonen endte naturlig ved de stupbratte, ufremkommelige partiene rett overfor R/d. L/vskogsvegetasjonen var dominert av hassel, lind og alm, men spredte trar av gran, l@nn og ask forekom ogsfl. Totalt ble over 60 mosearter pivist. Rikest utviklet var mosefloraen pl fuktige, skyggefulle kalkbergvegger med arter som Mniurn longirostre, M. lycopodioides, Anomodon attenuatus, A. longifolius, Neckera complanata, Porella platyphylla, Leieunea caaifolia, Homalia trichomanoides. P3. mer lysipne og t/rrere bergvegger dominerte arter som Encalypta streptocarpa, Homalotheci,um sericeum, Cteni,dium molluscum, Tortella tortuosa og Tortula ruralis. I fuktig skogbunn fantes moser sorll- Mnium med.ium, Isothecium rnyurunx, Rhytidiadelphus caluescens, Plagiochila maior, Cirriphyllurn piliferum. I en lokal kilde nede ved Lysakerelva ved R/d fant vi den kalkkrevende Cratoneuron cornmutatum. Pk steinstranda like ved stod bl.a. Festuca gigantea, Arctium lappa og den sjeldne, men innf@rte Impatiens glandulifera (kjempespringfr@). Ved brua under Berumsveien vokser fremdeles rikelig rl,rled Glyceria lithuanica. Ellers ml nevnes en formidabel sjampinjong som vakte beundring blant deltakerne. Det var den sjeldne kongesjampinjongen - Agaricus engustus med en hatt som var dr/ye 30 cm i diameter og en nesten 50 cm h/y stilk. Den stod under en kjempegran. Arne Pedersen 8. september: til Hakadal. Ca. 15 deltagere trosser det ufyselige regnvaret og m/tte frem pi Hakadal st., endel regnet bort underveis, men noen th tapre ble med pi hele turen, som dessverre mitte kortes adskillig av. Pi veikanter i narheten av stasjonen fant vi Cerastium glomeratum. Baksiden av Varingskollen er noksi ensformig med meget blibar-granskog. De fi myrene som finnes, har heller ikke si meget n by pi, det beste vi fant, var Carex dioica, C. flaaa, Eriophorurn latifolium, Luzula sude- 97

60 tica og Narthecium ossifragurn. I granskogen vokser litt Carex globularis. Virt hip om i komme til sydsiden av kollen druknet i r98n, og efter en sving bortom tjern og myrer pi nordsiden av Heitisen fulgte vi Greveveien tilbake iil stasjonen. Nrer jernbanelinien noterte vi Campanula tracheli,um, og pa sand inne pi stasjonsomrildet samlet vi Poa palustris pi vanligvis t/rr sand. Finn Wischmann 15. september: lavekskursjon til Vardisen i Asker. Turen b/d pn kommunikasjonsmessige problemer. Da ruten ble lagt opp, ga ikke NSB opplysning om at vi pi spndager mitte vente lt/4 time pi Asker stasjon f/r lokaltoget til Gullhella startet, og pi Asker stasjon fikk vi beskjed om at Gullhella var fqrste stopp etter Asker. Vi gikk derfor av pi f/rste stopp, som senere (ikke ett skilt) viste seg i vare Bondivann stasjon. Hvis noen pr. bil ventet pfl Gullhella, er dette irsaken 3il at vi ikke kom dit. Fra Bondivann startet vi, 8 personer sterke, opp gjennem et stort byggef'elt som ikke ga meget av lav. Yi s& Dermatocarpon miniatum pi en klippevegg, og en enkelt Physcia. Varet var det uheldigste for sanking av Iav. Det var s/kkvitt, og da blir mange lav (sarlig Physcia-arter) enstonig Brlnne og nesten ukjennelige. F/rst ved slalombakken kom vi ut i naturtig terreng, men det var s/rgelig sparsomt med arter. Skogbunnslavene dominerte. Noen fi, og ikke minst Cladonia turgi.da, vokste i store meng' der. I skogen nord for bakken fant vi Coniocybe furfuracea med fine nknappenllerd og en annen liten svart Caliciacee. Under hele turen si vi ikke 6n skjegglav. Kan det vare r/yken fra Slemmestad som har drept dem? F/rst da vi narmet oss topp-platiet, begynte det i bli noe bedre. Under pausen ble bruken av parafenylendiamin (PD) som hjelpemiddel ved lavbestemmelse demonstrert pi en del Cladonia-arter. Vir tanke var 6. komme over til Dikemark - Vardflsen sanatorium, hvor det sikkert var gamle l{vftr:r, men vel oppe pi toppen sto vi overfor et stup vi ikke engang pr/vde i forsere. Retur til jernbanen langs stupet mot syd, hvor blimerkingen ger, ga fin utsikt, men svart lite nytt. Det ble ikke funnet mer enn 50 arter, og ikke noe utover det ordinare. Hatf d,an Rui, Slrlandsavdelingen Arsmelding 1974 S/rlandsavdelingen hadde pr. 31. desember 55 medlemmer hvorav l0 var student- og husstandsmedlemmer. Pi irsm@tet 19. februar ble dette st1'ret valgt: Tor Berge (formann), Haakon Damsgaard (viseformann), Ingvald Haraldstad (sekretar), Jprgen Fidjeland (kasserer) og Olav Simonsen (revisor). Ekskursjonsnemnd: Johs..f ohannessen, John Nuland og OIav Simonsen. I l/pet av iret er det holdt to mdter og arrangert tre ekskursjoner. 19. februar: Forskningsstipendiat Anders Bj/rnstad: csom botaniker Kiseri med fargelysbilder. Bj/rnstad gav f/rst en oversikt 98

61 over natur- og klimaforholdene i omrildet. Deretter viste han et representativt utvalg av floraen. Noen av disse var nye arter som han selv har oppdaget pi sine ekspedisjoner. Oppm/te ca oktober: Vit.ass. Per Asen: <Blant verdens h/yeste trar. Inntrykk av Californias flora.u Kiseri med fargelysbilder. Asen innledet med en omtale av Californias kystklima omkring San Francisco og viste hvordan dette satte sitt preg pi floraen der. Deretter ble vi med pi en reise til en av nasjonalparkene som bl.a. hadde stor skog av redwood (Sequoi'a sempervirens). Vi fikk ogsi en orientering om disse skogenes egenartede bio' logi, og problemene med i vedlikeholde dem. Oppm/te ca.25. Ekshursjoner juni: forsommerekskursjon til Hisisen-Ris/bank-Furu- I u n d e n ved Mandal. Vi m/ttes i Mandal sentrum og bilte deretter over Sinum til Rennes hvor vi parkerte ca. y2km f/r vegens endepunkt. Ved vegkanten her vokste Dryopteris dilatata, D. spinulosa, Lonicera pericly' nrenu,n1., Hedera helix, Ilex aquifolium, Viburnum opulus, Luzula silaati,ca, Calamagrostis purpurea, Stachys silaattca, Geum urbanum, Ri,bes rubrum og Vinca minor, de to siste tydeligvis forvillede fra hager i narheten. Pi veg ned mot stranda passerte vi noen store bli flater av Veronica chamaedrys i blomst. I selve strandsonen fant vi Scirpus maritimus, S. palustris, S. tabernaemontani, Carex paleacea, C. recta, Valeriana salina, Odontites litoralis og Mentha aquatica. Like innenfor strandsonen kom vi inn i den tette edellauvskogen pi sydsiden av Hisisen. Litt Taxus baccata og Abies alba h/rte og med til selskapet. I skogbunnen her noterte vi Orchis mascula, Dactylorchis maculata og Platanthera bif olia. Vi fulgte en og passerte av og til noen ipne partier i skogen. Her registrerte vi bl.a. Galium mollugo, G. saxatile, Seneci,o iacobaea, Digitalis purpurea, Hypochoeris maculata, Arnica montana,, Hypericum pulchrum, Rosa maialis og Teucrium scorodonia, den siste allerede i begynnende blomstring. Pi tilbakevegen fulgte vi en rute h/yere oppe i lia. Vi kom da forbi en gammel hustuft. Like ved denne stod en nesten utd/dd busk av Rosa rubiginosa. Bladverket hadde den behagelige og karakteristiske duft av eple. Av annet vi fant her, kan nevnes en stor, gammel Sorbus hybrida, kanskje en gang innplantet som frukttre ved huset. Videre pi tilbakevegen kom vi gjennom urskogliknende partier med stor Larix d.ecidua og Pinus silvestris. Det siste vi merket oss i dette omrfldet, var Sorbus obtusi,folia og Melica uni,flora. Deretter bilte vi ut til Ris@bank hvor vi fortsatte botaniseringen. Over hele omridet her stod blomstrende busker av Cyti,sus scopari.us og lyste opp. Pfl veg ut mot stranda la vi merke til en forvillet lris sibirica, store mengder Carex arenaria ognoe C. hirta. Etter en spisepause tok vi en tur langs stranda hvor vi bl.a. Iant Lathyrus siluestris, Honckenya peploides og Anthyllis vulnerari.a, Av UIex europaeus fant vi en liten forkommen busk. Pi veg inn mot Furulunden noterte vi av forvillede planter Laburnttm anagyroides og Orni,thogalum umbellatum. I selve Furulunden fant vi Lysimachia thyrsiflora, Silene cucubalus, Rosa rugosa, Calamagrostis arundinacea, Poa chaixii, Luzula luzuloides og Geum macrophyllum deltakere. 99

62 21. juni: ettermiddagsekskursjon til Ravnedalen-E gs-omridet i Kristiansand. Vi m/ttes ved inngangen til Ravnedalen pl Enrumsiden. Ikke langt herfra, i fjellveggen under Ravnedalsheia, vokste Asplenium ruta-muraria. I parkomridet pi nordvestsiden av dammen fant vi Galium odoratum, Dentaria bulbifera, Digitalis purpurea, Melica uniflora, Carex digitata, Viburnurn opulus, Berberis aulgaris og Lonicera periclymenum. Pi nordsiden av dammen var det et felt med Luzula luzuloides, og i plenene og blomsterbedene vokste Veronica filiformi.s. Lysimachia numularia hadde forvillet seg her og der. Vi fulgte si. en sti som er lagt gjennom uren i den innerste delen av Ravnedalen, pi vestsiden. Her noterte vi Festuca gigantea, Asplenium septentrionale, A. trichonlanes, Sani,cula europaea, Luzula silvatica, Anemone hepatica, Brachypodium silaaticum og Cotoneaster integenimus. Stien f/rte oss mot Binetj/nn som vi gikk pl vestsiden av. Pl denne etappen fant vi Vicia siluatica og Card.amine flexuosa. Den siste vokste innunder en heller i en kl/ft pfl nordsiden av tjlnna. Vegen ned mot Egssaga fplger et lite dalspkk med blandingslauvskog. Her er noen gamle damanlegg, og pe en av demningene vokste Spiraea salicifolia i store mengder. Forpvrig registrerte vi her forvillet Acer pseudoplatanus, Hed.era helix, Geranium silvaticun? og Stachys silvatica. Nede ved Egssaga fant vi Equisetum hiemale og Petasites albus, den siste litt sdnnentbr. Nordenfor saga, pi vegen mot en utgravet dam, noterte vi Verbascum thapsus, Lapsana communis, Campanula tracheliurn, C. latifolia, Malua moschata, Barbarea stri,cta og Sedum album, den siste antagelig forvillet fra en hage. I selve dammen og like ved vokste Iris pseudacorus, Sparganium ramosum, S. hyperboreum, Galium saxatile, Nuphar luteum og Nymphaea alba. I skogen nordenfor dammen var det et omride med. Matteuccia struthiopteris, og i narheten vokste Cerastium arvense. Vi gikk gjennom selve sykehusomridet og ned mot elva. FIer var en del forvillede hageplanter som Vinca minor, Semperuiuunl tectorunx og Aruncus dioicus. Ved elva stod en enkelt Heracleum mantegaztianum. - 8 deltakere. l. september: ekskursjon i omridet mellom Lunde og Valand i S/gne. Vi m/ttes pi Lunde og bilte fprst ned til Torvesanden ved Lundeelvas utl/p for i se ph Juncus acutiflorus som vokste der. Planten var velutviklet og karakteristisk. Pi strandengene utenfor vokste Carex paleacea, Scirpus maritimus, S. quinqueflorus, Agrostis stolonifera, Atriplex latifo- Iia, Odontites litoralis, Rosa rugosa og Glaux maritima. Innenfor fant vi Sieglingia decumbens, Carex arenaria, Potentilla argentea, Dianthus deltoides og Scleranthus perennis. Vi bilte si forbi Skarpeid og stoppet mellom R/sstad og Hellesvig. Her er noen smi dalsdkk med bedre flora. Vi fant i farten ikke det rette, men der vi stoppet var det i alle fall Dryopteris borreri foruten Ilex aquifolium, Carex digitata, Lactuca muralis, Stachys silaatica og Sanicula europaea. Neste stopp var i TiLnevig. Som ugress i en iker fant vi der Fumaria officinalis, Polygonum conuolaulus, Anchusa araensis og Thlaspi. aruense. I en grlft samme sted vokste Sparganium rarnosu.m og Callitriche aerna. Ved en hustuft i narheten stod Polygonum cu.spid.atum, Humulus lupulus, 100

63 Dianthus barbatus, Calystegia sepium og Glechoma hederacea. I lia bak et hus nar ved vokste Teucrium scorodonia foruten forvillet Hemerocalli,s fulaa og Aconitum c&rnnxarutn. - Vi gjorde en rask stopp ved R/yseland for i se pl Cirsium heterophyllum som vokser langs vegen her, og kj/rte si vid6re mot Bonevatnet og parke-rte del.vi gikk pn sydsiden av vanner og kom inn i er dals/kk pi sydsiden av Eidsveten. Langs vannet fant vi caiex pulicaris, c. lasi,ocarfa, Isoetes lacustris, Lobelia dortmanna, scirpus palusiris og Dryopteris oieopteris. r dals/kket var det sumper med Hippuris aulgaris og-utricularia minor, den siste i blomst. H/yere opp i dalen fant vi raxus bazcata, Luzula silaatica, Hy-pericum pulchrum, Actaea spicata, Brachypodium silaaticum, Melica uni.flora, Festuca altissima, Roegneria cani,na, polystichum brauni,i og P.lobatum. Etter en spisepause pi Eidsveten og retur til bilene fortsatte vi til Harkmark. Av funn herfra kan nevnes Galium neru.tn, Linaria repens, Lycopus europaeus, Jasione montana, Potentilla ergentea og Erysimum cheiranthoid,es. Pi. en avstikker langs Lona, en arm av Dybovannet, si vi Typha angustifolia, a\2ry pla-ntago;aquatica,._lysimachia thyrsiflora, O$6pteris "borreri, scutellaria galericulata og Ribes nigrum, den siste forviliet helt nede i vannkanten. Pi en avstikker bort mot kirken fant vi forvillet Arnelanchier spicata foruten centaurea nigra og sene,cio iacobaea. ved en kanal gravlt fra Dybovannet ligg.e-r,det en gammel nedlagt m/lle nede ved Harlimarkfjorhar ridligere senecio aquaticis vokst. Den ble etterspkt, rien $e-n. _Her ikke funnet. vi hadde ogpfl et kort opphold pi skeie der vi noterte chrysanthemum aulgare, Lycopus europaeus og spiraea salici.folia. pi Valand, hvor vi avsluttet ekskursjonen, fant vi til sist Tragopogon pratensis, Malaa moschata og Matricaria matricarioides. - 3l deltaliere. Johs' tohannessen John Nuland olaa simonsen Haakon Damsgaard, Rogalandsavdelingen Arsmelding 1974 Medlemstallet -var pr. 3l-12-74: 6l A-medlemmer og I0 B-medlemmer. Rogalandsavdelingen har i l/pet av iret hatt 4 ekskurijoner og I sopptur, samt 5 mpter. Arsm/te 23.. januar: f/lgende_-styre ble valgt: peter Skjaveland (forpaln), Je-ns Amdal (kasserer), Hervor B/e (sekretrr), Mikal R. Sande (revisor), Solveig Block wathne og Jonas Nygaard. Ekskursjonskomit : I:l R* Pedersen Jfgma-1n),,A.sbj/rn Simonsen, Jonas Nygaard og Torbjlrn Eggeb/,- meq Randi Reimers, Alvhild Vigries og O.?. Liml som varamenn. Til medlem av hovedforeningens styre ble valgt peter skjaveland med O. G. Lima som varamann. Arsmelding og reinskap for "1923 ble opplest- og_vedtatt. Hervor B/e viste lysbilder 69 6ereltet om umarokko rundt pi 7 dager,. 27 medlemmer mdtte. 20. februar: m/te pl Sandnes, 23 medlemmer var til stede. O. G. Lima 101

64 og Per Ree Pedersen utdypet sitt arbeide: uplanlegning av Jer-strendene m]ed tanke pil vern av landskapetu med ytterligere kommentarer og illustrerende tyjuitaer, som viste de enkelte verne-omrflder og floraen-der. 27. mars: mpte i Stavanger, med Peter Skjaveland som kispr. Hans emne var ubotanikk". 25 deltagere. 6. november: h/stens f/rste m/te, med 24 fuammftte. Kveldens foredragsholder var Martin T. Anfinnsen, som fortalte om sine inn-trykk fra pstlafrika erter flere irs opphold der. Foredraget var ledsaget av lysbilder. Julem/tet var som vanlif pi Biblioteket pi Sandnes, med 'kaffi, r/'yk og:raol". O. G. Lima og A"sbjprn Simonsen-viste lysbilder fra funnstedet t6r Oxytropis campestrii subsp. linnaeana i Hjelmeland, og det omliggende ville'fjellterieng. Hervor B/e viste lysbilder fra sommerekskursjo- "nen til Hidri. En listi over de 236 plantefunn pi Qya var lagt fram-til etrersyn, samt endel pressede planter- fra irets funn -for/wig. Pi uforfalsket jar-dialekt leste^gudrun-laland dikt av Torvald Tu. Den tradisjonelleluleutlodning gikk av stabelen med godt resultat for foreningen. Ehshursioner mai: kveldsekskursjon til S/mme-Hogstad-omridet ved Hafrstjord. Vi fulgte strandomridet nord/st-over til FIer v-ar det mest -Hogstad. tprre knausei med sparsom flora, men innimellom, ofte nar bekkesig og pn kalkholdig grunn-, kunne en bl.a. finne: Salicornia europaea (salturt)' Spergula sali-ni $altbendel), Lycopus europaeus lklou{), Barbarea stricta (stakikarse) og iorotarum Hogstad undeript<te vi en teltbevokst kolle med flere interessante arter Orchis nxascule (virmarihind), Astragalus glycyphyllus (lakrismjelt), _Satureia aulgaris ik.utrrtnynte),' Asplenlum rita-miraria (murburkne), Centaurea scabiosa (fagerknoppurq og Hedera helix (trcrgflette). Berggrunnen for det -besto mite un kvartiriki glimmer-gneiser, kalkspatmarmor og amfibolitt etc. l0 deltagere juni: hovedekskursjon til Hidra. 17 deltagere. Hervor og Aasmund bpe h"dd. s/rget for innkvartering pi sitt sommersted og- Pe pensjonatet pi Eie. Vi mpttes fredag kveld i det nydeligs-te vrer som kan -tenkbs. Noen av oss tok straks en liten kveldstur i omrildet rundt Eie. I strandkanten fant vi Scirpus multicaulis (buntsivaks), Carex p.aleacea (havsrarr) og C. recta (saltstarr). Vi fulgte si et lite bekkefar innover Myrun o'g f;nt Card,amin'e &rr7&ra (bekkekirse) og Sanguiso.rba. offici'nal-is lbiocltopfl. I en liten frodig krattskog var bl.a. Paris q.uadrifolia-(firblad)' Allium-'irsi,num (ramsl@k), Orchis mascula (virmarihind), Platanthera bifotia og P. chlorantha (vanlig og grov nattfiol), Primula uulgaris (kusymre) og Knautia aruensis (rpdknapp). ' LQidaA morgen rodde vi fra Rawig over til Breili. Vreret var fortsatt flott, og det botaniske utbyttet svarte til forventningene. Breili var rik og frodig,lpesielt kan nevnes: Melica uniflora (lundlr-engeaks), Carex dioica (tvebirstarr), Polygonatum odoratum og P. aerticillatum (kant- og^kransionvall), Epipaclis helleborine (breiflangre), Orchis mascula-(virmarihind), 'Aquiligia aulgaris (akeleie), Vi'ola mirabr'lis (krattfiol), Mercurialis perennis -(skogbingel), IIex aquifolium (kristtorn),,hedera helix (betg' itette), Sanicula europaea (sanikel), Primula uulgoris (kusymre) og Teu' 102

65 crium scorodonia (tfttann). Deretter rodde vi ut pfl en holme like i havgapet - H/ga Haug/yna. Her var ikke si meget spesielt; dominerende arter var vendelrot, strandbalderbrf,. og klengemaure. Dessuten er her tidligere registtert Lythrurn salicaria (kattehale), Mertensia maritima (/stersurt) og begge arter av Platanthera. En annen gruppe gikk veien rundt Hummeris og kom da forbi en meget stor bestand av Petasites albus (hvit pestror) og store mengder Mercurialis perennis (skogbingel). om kvelden tok noen av oss en ekstratur i hip-om 3. finne igjen den hvite skogfrue (Cephalanthera longifolia) som var kjent fra omrf,.det fra f{r. Til slutt lyktes det i" finne henne, - ett eneste, men kraftig eksemplar (8 blomster). _ S/ndag 9l-g "i opp til orysker-befestningen, Auland, - over Myran, RlSja og U--l-lan$. Pi. veien fant vi Alliaria petiolata (laukurt), Aitaea spicata-.(trollbrr), campanula trachelium (nesleklokke), og i en veikanr ett enslig eksemplar av Senecio vernalis (virsvineblom). F@' vi reiste, tok vi en kikk langs veien nord for Rasvig, skuffa. vi fant der Fumaria,muralis - (kystjordrpyk), cotoneaier tsallast- integerrirzzs (dvergmispel), vicia hirsuta (tofr@vikke), 'origanum aulgare (bergplnt_e),.satureia uulggyi^s (kr_ansmynte), Verbascum nigrum qmprkkong-slys), Jasione rnontana. (bltmunke) og Arnica nxontana (sol6lom). ' Det samlete antall plantearter p3. krysslisten for ekskursj6nen ble a-ugust:. s/1d_ag1-tuq til I/iganes-omrndet pi Hjelmeland. Delta_ gerne (10 stk.),tok bilferjen til Tau og kj/rte i privitbiler til Hjelmeland. Vi stoppet underveis ved Riskadalsuikt<lne. Til tross for den "sure berggrunnen fant vi saxifr_aga.aizoides (gulsildre), setaginella selagi,noid,is (dvergjamne), Carex.pulicaris (loppestah) og C. hostiind (engsrar;) pe en fuktig. le-rgflate. Ved Hundsnes liom vi oveiflere kraftige'ekle*pf"ie. u' $91r- sjeldne centaurea pseu^dophrygia (skjeggknopprrtti Nrr \iiganeset kikket vi nrermere pi en vit hengemyr, tivoi vi bi.a. 'fant schetichzeria p-alustris (sivblom), Rhynchospora fusca (brunmyrak) og de tre forskjellige Drosera-artene (soldog^g). Ner girden viga, ph sedim"entare bergarier, fant.vi Turritis glab,ra (tirnurt), Torilis iafon{ca (r/dkjeks), Hypiricum putc.hrum (fagerperikum), Brachypodium siluaticum ltindgr6niiusl, t;- naria aulgarfs (lintorskemunn) og Wood.sia ilaensis (lodnebreine). I D/vigen, i en bratt li like ovenfor veien, kom ''ri oo.. et;irlelig frodig omride. Mang-e godbiter ble funnet, og av disse kan vi nevne: Bromus renlosus (skogfaks), Fes.tuca.altissima (skogsvingel), F. gigantea (kjempe_ s_v_rngel), carex silaatica (skogstarr), oichis- masculi-lvarmaiitrinh;, Hypericum montanum.(bergperikt'm), sanicula europaea isanikel), polyglnatum aerticillatum (kranskonvall), Epipactis heiliborine (breifiangre), T orilis i ap onica (r/dkjeks), c ar damine impatiens (lundkarse)' og Lath\ris yrl"y: (virerteknapp). Ved Lifjeltet i Fistir kikkei vi pi en' nipatoriumrokalrrer (nj ortetrost). Pi tilbaketuren var oi tr".g-- Meling hvor vi ble servert forfriskninger pil formannens landsted, hvilket inspiierte oss til i finne den lille uinselige orkideen Hammarbya paludo,sa (myggblom). Retur over oanes - H/le. H il andsvan ne t ved. stavanger. _^28. _august: l2 kveldsekskursjon deltagere. Langs bredden -til voksre bl.a. Hypericum pulchrum (fagerf-eri- 103

66 ktm), veronica scutellata (veikveronika) og Gerantum pusi.llum (smistortcene'un;. I selve vannet var vegetasjon6n iett. Potamogeto-n-artene dominerte: i". crispus (krus-), P. alpinus lrust),-p. Fe-rfoliatus P' gramineus (Sr"r") og n. nitons (vanlig ijpnnak$. Ellers var det vanlige arter {hjerte) som Liti"oretti uilytora (rjpnngrasf og Isoetes echinospora (mjukt brasmegras). l. september gikk irets sopptur av stabelen' Den gikk til M y-k I e - U u s t,' og.u. Zb deltot. Det iktuelte omrlde var ikke stort' ob -utbyttet tretter mafert, men dog si. variert at det ble en fin orientering ved e]spe1 ten Randf Haukeb@. fiet minker pi soppen her i distriktet, enten det ni skyldes for hard plukking eller andre forhold. O. G. Lima TorbiQrn EggebQ Per Ree Pedersen Hentor BQe Vestlandsavdelingen Arsmelding 1974 ir. ZtttZ-i4 hadde Vestlandsavdelingen 143 medlemmer, hvorav I rres- L"af"-, 12 livsvarige medlemmer, 114 A-medlemmer og 16- B-medlemmer..iLrsmptet 26. febiuar vedtok noen mindre endringsforslag til foreningens lover. Det fremlagte regnskapet og ersmeldingen b]: Stgki.""r Jali"f guu f/lgende resuliat: Bj-arne Spanfelo.(formann),,Olav Balle (sekre-?-r1,"j0,." f. niprnaalen (kasse-rer)' og-steinar Handeland, styremedlem' iljt#li""trr.-fi og revisoier ble fjenivalg_t. Disse bestir,av: Ekskursjonstt"-ar knut ragril Arnfinn Skogih og Jprn E' Bj/rndalen' Revisorer: i"g.t O"r"r, og"att" Betten Njaa. Som-representanter i hovedforeningeit styt" ble valgt: Bjarne Spangelo, med Olav Balle som varamann' " I lgi4 ble det-arraitg"rt f mo-ter og 5 ekskursjoner. M/tene ble med en unntagelse holdt pi Botanisk laboratorium. 26. iebruar: irimate med valg. Konsulent Elmar Marker, Milj/verndep. holdt et foredrag om Landsplairen for verneverdige_ omrider og forekom-,tir. ft.-*/trc;lg. Etter m/tet var det en sammenkomst med ost og.vin. 12. mars: vit.ass. Odd Vevle: (Vegetasionskartlegning pi- plantesosiologisk grunnlag; registrering av natuiressurser og malgfoldig- natur"' Det Bt" u'irt vege"tasjoiskart o1 lysbilder Slidre og Jotunheimen. Fremmptte: 20. Etter m/tet enkel servering. 5. november: museums-assistent Ingei Anker og konservator Dagfinn Moe: cmaleren I. C. Dahl og hans malerkunst>. Mptet ble holdt i Bergen Billedgalleri. Fremmptte: 14. Etter m/tet enkel servering' 26. iovember: professor Knut Frgri: p "Japan langs i.regnvaru' Foredras med lysbildei. Fremm/tte: 43. Etter mptet enkel servering' tb. aeseinuer: julem/te med klseri og lysbilder. Hovedfagpstudentene ved Botanisk museum's tul til npmto og Stord sommeren -Emne: Kis/r: Stud.real. J/rn av gl/gg og julekaker. 104 E. Bj@rndalen. Fremm/tte: 22. Etter m/tet servering

67 Ekshursioner 1974,.28. april: ekskursjon i Botanisk hage. Leder: per M. J/rgensen. Varet var meget bra, men tross dette var bare 14 deltakere m/tt opp, txc tig pi_.grunn av der tidlige tidspunktet. Hagen visre seg fra sin bejti side, og vi fikk se en rekke vflrblomstei, sarlig lpkplanter. atnet, Rambj/llen og Nattland i _ 26. mai:,il.iyyrav Fana. Varet si ikke si bra ut s/ndag *org6n, si. bare f0 deltakere m/tte ved,fana brannstasjon pn paradis. utoveiformiddagen klarnet d.et opp, og det var pent var under resten av ekskursjonen, F/rste lokalitet var den plantede b/keskogen ved. Fantoft stavkirke, hvor det ble demonstrert parkplantet Luzula fuzuloid,es, som vokser i store mengder i bakken nedenfor kirken. Deretter gikk turen til Myravatnet, et eutroft t'erskvann med rik vegetasjon. vani- og sumpvegetasjonen var si. Iangt enn6., :ka",ko*,tet men vi klarte i kjenn"e igjeri en"del av arrene. t-ret bte bl'a. notert Lgrnlta minor, Nyrnphiea albi, cattitriche aerna, Ly simachia thyrsif lora, oly go.num.p amphibium, Alisma plantago-aquatica, Ilis-. pseudacorus og spargahium ro*bsum. pi fastmark fant" vi mosene uallter_gone,lla cuspidata og den sjeldne Mniurn cinclidioides. Edell/.vskogen.. i Rambj/llen 6g Nattlandslia, som Iigger pi grimmerskit'er, er sikkert en av de rikeste lokalitetene rundt Ber[Err. 'Fpr'd"ltuk"rrr. ble sluppet opp.i lia. bj" *.j gitt en generell orienteriig om edell/vskogs- "..s"!?lig", og vi pr/vde i. bestemme treslagene pi avsiand. pi grunn av den tidlige _viren var maxge arter kommet"fram.' Krysslista for denne Io. kaliteten talte 9l arter. Her kan nevnes br.a. -polystichum briunii og p. lobatum, Allium ursinum, conuailari.a rnaiaris, botygiiotui aerticilratum, orchis mascula, Listera oaata. (ikke +,rtr.r.t f6r'i omrid.et), Holcus mollis, Melica nutan', Festuca altiss'ima, carex digi,tata ig C.' silaatica, lyr,i:gfo.aulgaris, -Actaea.sp.icata, Dentaria_.bulb71era, CTriea alpina, Stqchys st'iaatica, Scrophularia nodosa, Galium odoratum og irepis peludosa. Her sluttet den noffisieile' delen av ekskursjonen, mens de som hadde lyst bl-e *id "pp mot (magrere beiter, pi Nathandsfieilet. pi. utmarkene nedenfor Nattland skole ble det vist ekslmpler pi toritlettige elementer i kulturlandskapet, og- demonsrrerr no n viktige bliteindiliatoi'er. Nuttt"rrarrJelret bestar av gneis, o-g vi kunne lett observerg lvor mye fattigere vege_ tasjonen er her sammenligner med planterivet pi de lett iorvitreiae gr#r- :::If:: pi gneisen^ bestir av irtsfattige ^Y..9.-rl!"r.n bj/nke- og i,l.,ro :*"8..:. av tattigmyrer og lyngheier. Ekskursjonen ble avil.rtter pe Nuttlandstjellet. OIau Balle lqrn Erih BiQrndalen 9. juni: til Lind,ishalv@ya. l0 deltagere. v-r, Starten foregikk i grt_ men-vi opplevde varmt, klart vrer, strirign og haglbyger'fp. trri.r, y_a_r over. I de bratte, sydvendte bergene ved Mrinndil ca7 9"TM: Kry ) var solen fremire en srund. og a"*o"r*"rte hvilken effekt den har i liene. Edelr/vskog av (Jrmus grabil, euercus robur, Tilia cordata, Fraxinus excelsior, vibulnum opurui "g i,i;;; ;il"esrrrs dekker 105

68 de nedre delene av bergsiden som stuper ned i Osterfjorden. I h/yden gir skogen over i fattigere skogstyper som igjen avllses av lyngmark. Munndalsfjell er Lindflshalv/yas rikeste plantelokalirer med bl.a. Lathyrus niger, Agrimonia odorata, Origanum aulgare, Satureia aulgaris, Galium odoratum, Sanicula europaea, Orchi.s mascula, Epipactis helleborine, Geranium columbinum og Brachypodium silaaticum. Enkelte steder er feltskiktet h/yt og tett og dominert av Brachypodi,um siluaticum, Calamagrostis epigeios, Rogneria canina og Arrhenatherum pubescens. Blant kryptogamene merker en seg de store mengdene av den oseaniske bladmosen Pterogonium gracile. Til tross for en tidlig vir gikk ekskursjonen litt for tidlig av stabelen. Vi fikk ikke det rette inntrykket av rikheten i liene og kjente heller ikke krydderduften av Origanum uulgare som ennl hadde langt igjen fpr den sto i blomst. Etter Munndalsfjell gikk turen til b/keskogen i det kuperte terrenget pi Vollom i narheten av Seim (UTM: KN 92.38) f{er var vergudene lite blide og lot det regne friskt. B/keskogens tette lpwerk kom vel med. Pi Poltneset ved Lygrefjorden stilr den (reneste) delen av b/keskogen. Her er b@ken eneridende, i motsetning til andre partier lenger oppe i &ssiden hvor det inngir en rekke andre arter: Betula pubescens, Sorbus aucuparia, Prunus padus, Corylus aaellana, Quercus robur og Fraxinus excelsior. Viburnum opulus og Lonicera periclymenurz finnes i b/k-hasselskogen i den bratte skrf,lningen ned rnot det artsfattige Skaryatnet. B/khassellia er den rikeste delen av b/keskogen, men opi den har fl severdige arter. (Her vokser dog litt Galium odoratum, Orchis mascula, Pri,mula aulgaris og Hooheria lucens.) Det meste av b/keskogen er meget fattig bnde pl arter og individer. Deler av den stflr pi temmelig fuktig grunn hvor Polytrichurn, conl.nlune og Sphagnum-arter dominerer bunnskiktet. I smi partier er feltskiktet totalt preget av Luzula silaati,ca. De eldste b/kene har gjerne tett epifyttvegetasjon, som oftest bestiende av et fltall arter. B/kene har ingen vanskeligheter med i spre seg i omrider der den ikke stanger mot dyrket mark eller beitemark. Ungbpk slir opp i bj@rkeskogen pi iskammene rundt b/keskogen. EIi Fremstad 29. september: til Krinipa ved Trengereid, leder Arnfinn Skogen. l0 medlemmer viste bide sin floristikk-interesse og at bergenserne i h/st er blitt sil vant til regn og uver at vi ikke lar vargudene hindre oss selv pd deres vredeste dager. Milet, Krinipa, tilh/rer "Bergensbuenes, ytterste kambro-silur-sone, og i fjellets nord- og /stside finnes stprre og mindre partier med myke, kalkrike skiferbergarter. Selv om fjellet ikke nir h/yere enn 705 m o.h., huser det en relativt rik fjellflora. Da vi forlot bilene ved Skulstad, plasket vind og regn imot oss, og selve Krinipa li tett innpakket i tike. Vi ga oss derfor god tid nede i skogsregionen. Og pn dn mite var naturen velvillig: alt fi meter over Skulsvatnets 384 m o.h. kom fjellfloraen oss i m/te. F/rst masser av Saxifraga aizoides i berghamre og smi rikmyrflekker, der vi ellers fant en blanding av h/yst trivielle fjell- og myrplanter, sammen med svart kravfulle arter. Ogrsn i berghamrene og de flpne bjerkekrattene fant vi en besynderlig blanding av ulike flora- og pkologiske elementer bide blant karplanter og moser, 106

69 Det er fint med bratte fjellsider i tike, vind og plaskregn. Selv pi gjennombl/t, bratt fyllittjord gir det en behagelig trygghetsf/lelse fl vare nrr underlager med hele'kroppen. og si fir en hele floraen bokstavelig i ansiktet. Dlrfor fant vi ogsi itorparten av fjellets flora under turen op-p. Av en viss plantegeografisli interesse her er f/lgende fjellarter: l1rottit borealis, Jun us trlglimis, Leucorchis albida, Salix reticulata, Cerastium alpinum, C. ceraioid,es, Silene acaulis, Thalictrum alpinum, Sibbaldia procumbens, Epitobium alsini.folium, E. hornemanii', E. lactiflorum, Genti.ana niaalts, Veionica alpina, V. fruti,cans, Eri.geron boreale- og Petasites fril gid,us, Med glede -sil vi ogsil andre arter som Eriophoru-m latifolium' -Cort* flaua, d. capillaris, Alplenium tri'chomanes, Polystichum lonchitis, Saxifraga oppositifolia, Potentilla crantzii, Pyrola rotundifolia, Gymnad.enia ionopiea m.fl.,de fleste artene finnes rikelig. I tette matter danner de mosaikkbr med bllbarheier eller artsrike storurt-samfunn dominert av mer og mindre suboseaniske og andre lavlandsarter, serlig Luzula silaa' ilca, P-olystichum braunii, Dryoptetis oreopteris, Hypericum, maculatunx og Vicia silaati,ca. Oppi ryggen dominerer derimot helt fattige lyng-samfunn. Reinrosen (Dryas octopetala) opptrer rikeligst av alle, og danner- tykke matter over knauser, ufser og l/sjord. Arten er ikke helt sjelden pt kalkfjell rundt Bergen. Men populaijonen pi Krinipa viste seg -enestiende s-om den eneste-i Europa hvbr det er p&vist "nitrogenbindendeu knoller pa r/ttene. Fenomenet-ble beh/rig studert, og store mengder _r/tter med i<noller ble gravd frem for laboratoriprpver. Noen nitrogenbinding er dog ikke pivist hittil. Forekomsten er likevel Teget interessant bide plantegeogritist og /kologisk og fortjener grundig unders@kelse pi en Sunstigere irstid. - Pi toppen bliste vi ned mellom de utfattige rabbene,og fant fine sneleier hvoi Narthecium ossi,fragum utgjpr et konstant innslag, sammen med et fint utvalg av mer og mindre ekstreme sneleieplanter. I et Par svert rike og vite sneleier fant vi ogsi Juncus biglumis og J. castaneus, begge blant Krflnipas *fornemste) innvenere. Vtr lille uvarstur ga en kryssliste pi vel 200 karplanter. Dette viser at Krinipa har en relativt rik flora. Flere av fjellartene er sjeldne si langt vest, og fjellet viser betydelig slektskap med de rike fjellene mellom Voss og Indre-Sogn. Fra /kologisk synspunkt danner ogpi sammenblandingen av oseaniske og alpine arter en rekke interessante plantesamfunn. Arnfinn Shogen 13. oktober: ekskursjon i Botanisk hage for 6L studere busker og trar. Leder: Per M. J@rgensen. Varet var ikke det beste, heller ikke irstiden, men ross dette var hele 2l deltakere m/tt frem. De fleste artene sto i h/stfarger og i frukt, men et par Hamamaelis japonica-busker hadde nettopp sliltt ut i blomst. 107

70 Trlndelagsavdelingen Arsmelding 1974 Pr. 31. desember 1974 hadde foreningen 153 medlemmer, av disse: 3 livsvarige, 129 A-medlemmer og 2,1 B-medlemmer. Pi flrsm/tet ble styret gjenvalgt og har fortsatt denne sammensetning (valgt for to ir): Nils Andreas S/rensen (formann), Anne Marie Halvorsen (viseformann), Edith Weydahl Vik (kasserer), Asbj/rn Moen (sekretar), Jarle Meland (styremedlem) og Sigmund Sivertsen (styremedlem). Sivertsen er lokalforeningens representant i hovestyret med Olaf I. R/nning som varamann. Arne Lang@ien og J/rgine Stene S/rensen ble gjenvalgt som revisorer. Ekskursjonskomiteen fikk f/lgende sammensetning: Kjell Ivar Flatberg, Arne Garthe, Olav,Gjarevoll, Olaf I. R/nning og Sigmund Sivertsen. I l/pet av lret har det vart arrangert to dagsekskursjoner, to helgeekskursjoner og en hovedekskursjon. Det er holdt 7 m ter, alle i Foredrag;ssalen ved Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet, M/tene har vart sjelden godt bes/kt med gjennomsnitr oppm/te pi 50. Etter foredragene har det som vanlig vart hyggelig samvar med servering av kaffe og rundstykker, mineralvann og /1. Alle foredragene har vart ledsaget av lysbilder, og f/lgende mdter har vert arrangert: 29. januar: Amanuensis Karl Baadsvik:.Trekk fra strandvegetasjonen Iangs Trondheimsfjorden med spesiell vekt pi verneverdige omr8.der'. Under det selskapelige samvar viste stud.real.-svein Karlsen lysbilder og keserte om skj@nnheten i naturen. 25. februar: Forskningsstipendiat Simen Bretten:.Anonyme skj/nnheter- blant Y.g.l fjellplanter - rublom,. Etter foredraget viste dr. Johan Labert fra Canada fargelysbilder og kiserte om arktiske /losystemer. 25. mars: Universitetslektor Kjell Ivar Flatberg: cglimr fra en botanisk reise til Lofoteno m.ai: Dagny Tande Lid: oet liv blant tegninger og blomsterr. Etter det sjarmerende _kiseriet var der rundtvising I u$dilingen pi Museet som viste noen av Dugny Tande Lid's tegninger av planter. 4. oktober: Fprstekonservator Hildur Krog:.lnltrykk fra Etiopia og Kenya,, Flere medlemmer visre lysbilder fra egne botaniske oppl-evelsei fra siste sommer. 19. oktober: Cand.real. Egil Ingvar Aune:.Gl/tt fri flora og vegetasjon i Hollamarka i fremne'. under det selskapelige samvar viste amanuensis Asbj/rn Moen lysbildel og forralre fra ei opphold i Vest-Tyskland. 16. desember: Professor olav Gjarevoll: util Millorca - for r'botaniserer, Ehskursioner 1974 ll. mai: kryptogamekskursjon til Gamme I isdal en, Ilommelvik, Malvik kommune (kbl. 162l I, NR gt,gg). Varet var enesreende varmt og fint hele dagen, og enkelte av de 2g del_ takerne benyrtet anledningen til i trekke i shorts irnder kafferasten ved Hestmarkdammen. Derte er ikke akkurat vanlig i rr/ndelag f/rst i mai. Nedre del av Gammel8Lsdalen er trang og s[yggefuil, mei irpge steile bergvegger pi begge sider - men sarlig p{ s-sidi. Dette gir miksimale 108

71 muligheter for mange oseaniske moser. Det mange vil huske fra ekskursjonen, er de store forekomstene av Neckera cri.spa; den hadde en overdidig utvikling med flere kvadratmeterstore, lukseri/se matter. Det er tvilsomt om det fins lignende lokaliteter for mosen i Trflndelag. Den ble ogsi funnet l'ertil, narmeste kjente fertile forekomst ligger i Hordaland: Granvin (St/rmer: Mosses with a Western and Southern Distribution in Norway, p. 72).Av andre moser med vestlig utbredelsesm@nster som ble funnet, nevnes: Antitrichia curtipendula, Bazzania trilobata, Eurhynchium striatum, I so thec ium my osuroi des, Mnium hornum, Plagiothecium undulatum, Racomitrium aciculare, Rhytidi,adelphus loreus, Thamnobryurn alopecurunx og Thuid,ium tamariscinum. Flere steder vokste Neckera besseri i noksfl store forekomster, den h/rer til et varmekjart /stlandselement og er sjelden i Trlndelag. En tredje Nec-hera-afi, N. complanata kunne ogsi demonstreres i rikelige mengder. Ctenidium molluscum var en fysiognomisk viktig mose, den dominerte over store omrider og ga de fuktige bergveggene en gulgr/nn farge. Svant vanlig var ogsi._ Hymenostylium recurairostre, som sammen med Amphidiurn mouge o ti i, Ano e c tan gi,um aes tiuum og Gy mn os t ornunx aeru gi,n oium!o{ p4 en del bestemmelsesproblemer. I de samme omridene fanles ogsfl C o lolei eunea calcarea, Cyrt ornnium hy menophylloides, Lei eunea caaif olia, Orthothecium intricatum, O. ruf escens og Plagiopus oederi. Ellers rangerer funner av Barbula aiuta ia{. aalida hpyt. Dette raxon er ikke publisert fra Tr/ndelag. Barbula fallax og B. reflexa ble ogsfl funnet. P5. steiner i nedre del av dalen voksre Schistidium trichod,on, og pl t/rr varm s/reksponert bergvegg noe h/yere opp ble s. boreale funnet. Disse artene er beskrevet el]er 'gjenoppdaget' i senere tid, mye tyder pfl at de ikke-er sj-eldne i Trlndelag. S. apocarpum og S. stri,ctum fie ogsa sairlet. - Rhytidium rugosuftz fantes i noksfl store mengder pi ekjponerte blokker. Av noe bedre mose- og lavfunn nevnes til slutt: Bartramia halleriana, B.ryum elegans, 44nu* hamulosum, Rhytidiadelphus subpinnatus, Solo,- r..ina.saccata og Timmia baaarica. Rhytidiadelphis subpiinafzs vokste i tuktig skogbunn sammen med R. squ&rrosus, og de systematisk nrerstiende artene kunne som vanlig lett skilles fra hverandre. Pn gru11 av en t/rr vilr var det lite sopp. F@lgende inreressanre eller godt utviklete arter nejles -(dgt. g. sivertien): cailorina fusarioides (pit neslestengle r), P.i c e o mp h al e_ b ul gar i o i-de s, My c e n - a s,tr o b il i c oi a og s tr o b iiur.us.esculentus -(k-ongfqr), xeromphalina campanella (stubber)-og Scterotinia tuberosa (kvitveis). _ D:, ble.satt opp en-.karplantekryssliste pfl ll7 arter (ved s. sivertsen). Fra krysslista nevnes disse artene: Dryopteris robertiana) aspleniurn rutamuraria, A. septentrionale, A. trichomanes, A. viride (dei siste i store qengdqr),! ar g x r u p e s t r is, P o Iy g_onaturn odor a t um, C eras iium alp inum, My - rica gale, _Draba uerna, crysospleni,um alternifolium og Lathyrus vernus... Det faglige resultatet av ekskursjonen var meget bra, -og det-bes/kte omridet mi regnes som en srrdeles inieressant og fin kryptogimlokalitet. sn vidt jeg v_et_ er det fprste gang. en tidlig krypi:6gairekskursjon er arrangert i.jron$e_tlfavdelingens-regi. En haietter hvert fitt et godt kryptogammilj/.ved Museet_ i rrondheim, og det h/ge deltak"rutrtillet tyilt pi at det er interesse og behov for en slik e-kskursjoi. Arne Frisuoll 109

72 26. mai: Virekskursion til Frosta, Nord-Trpndelag. 14 deltakere. Kombinert kryptogamj og karplanteekskursjon i su-r1 og. kaldt var med regnbyger. privatbiler trjtroridneim. Fdrste- ble- gjort mellom Rist"iogXauten (kbl I, NR 84,52,.u.-8-0*9'h), hvor en frodig S@- -stoppeksponert bestand av 3-4m h/b Fra.xinus b-l-9 gjenstand for unders/kel-,.r.'d"tt" varmekjrere treslaget fiar sine nordligste forekomster i Tr/ndelagslylkene med lionsentrasjon i henholdsvis kommunene Frosta- o8 leksvif. hv karplanter som ble"notert kan nevnes: lctaea-spicata, Asplenium trichomanei, Arabis hirsuta, Carex digitata, Epipactis atrorubens, Gera' nium robertianum, Hepatica nobilis,- Hypericum perforatum, Lactuca muralis, Moehringia trineruia, Paris quadri.folia, Pteridium aqu.ilinum, Stachys sylaati.ca. {[.osefloraen var rik og b/a pi flere interessante innslag: Barbula acuta var. aalid.a, B. reflexa,- Bryoirythrophyllum recuairostre, Bryum elegans, Campytium chrysophyllum, Ditrichum flexicaule' Hyp' nim uauch"eri, Rhytid,iurn rugosunx,- Scapani,a aequiloba, Tortella tortuose og Tortula ruralis. "Trrr.r, gikk deretter til Holmberget pi hllv(y?.1.v9sjside (kbl' L6Z2 li) hvor straridbergene nordover til Lenvi[ NR 83,52) ble unders/kt. Berg grunnen var sklfrig og til dels sterkt kalkholdig og.ga qt"py",". for en rik itrandbergflor" *6d itter to*r Anthyllis aulneraria, Arabis hirsuta, Arr' henatherim pubescens, A. pratense, Draba i,ngana.. Erophila l)erna' Gali,um rrrri, Geranium praiense, Hepatica nobi,lis, Linum catharticum, Luzula campestris, Plantago lanceolata, Poa alpina' f9l,l-sg.le uulgaris, Potentilla ciantzii,, P. tabelnaemontani, Saxifraga opposi.ti'folia, S. tridac' tyli.tes og Thymus praecox. 'Ved ienvik var'det tidligere angitt Dryas, den eneste kjente strandberg_- forekomsten i Tr/ndelag. i et litjomride pi de vestvendte bratte strandberga var det en rik fordkomst mellom sprutsonen og qel ovenforlig-gende lyn[dominerte furuskogen. Et gjennomgiende morfologisk trekk ved blomsterbygningen var at kronbladene var usedvanlig smale o-g mange r antall, oftjmed kronblad i hver blomst. En artsliste pl stedet ga t/lgende sammensetning: Karplanter: Antennaria dioi,ca, Anthyllis uulnerar-ia, Arctostaphylos iaa-ursi, Campanula rotundifolia, Carex digilq\?" Conaallari,a Dryas octopetila, Festuca rubra, Hepatica nobilis, ^oiit;t, Hieraci,um sp.,' Iuniperus cornrnunis, Lotus corniculatus, Melica nutans, Pimpinella iaxifragi, Pinus sylaestris, Rubus saxati,lis, Sagi'na nodosa, Saxifraga oppositifolia, Succisa pratensis, Thymus praecox og Vicia cracca. VfoserTtav-lregistrert av A. A. Frisvoll, * markerer innsamling til herb. TRH) : * Ab ieiintua abie tina, * Barbula f allax, * Bry oery throphyllum recurairostre, *Campylium chrysophyllum, Cetrarta islandica, Collema. sp., C ornicularia aiuleata, * C ampylophyllum halleri, * C ratoneuron f ilici,num, * c tenid.ium molluscum, * Ditrichum f Ie x i,caule, Dre panocladus uncinatus, xencalypta rhabdocarpa, *E. streptocarpa, Entodon concinnus, Frullania tamariiii, x H omalothz cium s eric ium, * Hylocomium splendens, * Lichina conf inis, * Plagiochila asplenioi des, Rac omitrium lanuginosum,.rhy tidium rug'osunx, *Scapania aequiloba, *Schistidium trichod.on, Solorina saccata, * i huidium philib er tii,- T onini,a caerule onigricans, * T ortella tortuosa og *Wessia fallax. Nrer Holmberget ble innsamlet Carex paleacea'' og smi busker av Hip' pophae ble notert. ' Trt.n gikk deretter til Asholmen, lengst nordvest pi Frosta (kbl ll0

73 II, NR 93,61). FIer var der bratre vesrvendte bergskrenter ned mot sjden, rned gran og furu som de dominerende treslag, men med innsla.g av lpvskog i en smal sone nederst. CoryIus inngikk, mens (Jlmu.s ble s/kt forgjeves. I sprekker, skorter og pe hyller i berget ble norerr bl.a.: Asplenium rutamura_ria, A. septentrionale, A. trichomanes, Carex digitata, Cystopteris fragilis, Hepatica nobilis, Moehringia trinerzia, Poa gliuca, Potygoiatum odoratum, Saxifraga cotyledon, Sedum rosea, S. rupeslre, Silene iaritima, Viola montana og Woodsia iluensis. I skogbunnen ble norert Actaea spicata, Aconitunx septentrionale, Dryopteris filix-mas, Galium odoratum, Lactuca muralis og Stachys syluatica. Av moser ble innsamlet Bazzania trilobata, Eurhynchium stokesii, Isothecium myosuroides, Leshella tectoru,n'r, Orthotrichum anomalum, O. cupulaturn, Rhytidium rugosunx, T hamn o bry um alop e c ururn og (I Io ta h u tc h ins iae. Pi en strandbergknaus ble iakttatt Potenti,lla argentea, Sedum acre, Silene maritima, og i stranda vokste det store mengder av Geranium pratense. Siste stopp for dagen ble gjort ved Atlotj/nna (kbl II, NR 93,59, ca. 90 m o.h.) hvor mosevegerasjonen i det trange skaret /st for tjlnna ble viet oppmerksomhet. Fra granskog og NV-eksponerte bergvegger kan nevnes: Amphidium mougeotii, Bartramia ityphylla, B. pomiformis, *Bazmnia tricrenata, *8. trilobata, *Calliergonella cuspidata, *Cabernularia hultenii, *Chiloscyphus pallescens, *Cololeieunea calcarea, *Donini.a ovata, *Eurhynchium stokesii, *8. striatum, Grirnmia torquate, *Gymnos t o m iu,m aeru gin o s unx, * Hy pnum lin db er gi i, M e tzge r ia f ur c a ta, * O r th o th e - cium intricatum, *Rhytidiadelphus calaescens og *R. triquetrus l' intim blanding, *Sphagnum qui,nquefarium, Thamnobryum alopecurum. PFt den S-eksponerte sida av dalen ble notert: Asplenium trichomanes, H epati.ca nob ilis, H y p ericum hirsutum, Ery s imum hieracif oli..um, Saturej a acinos, Saxifraga cotyledon, Sed.um rupestre, Silene maritirna og Vicia syluatica. KieII L Flatberg juni: helgeekskursjon til FjellvarQya UIv@ya i Hitra- kommune, S@r-Tr/ndelag. 16 deltakere. Vi hadde leid den fraflytta girden Nordsrtra pi Fjellver/ya, hvor vi stelte oss sj/i. Deltakerne ankom delvis med Westamaranbflt, delvis med bil sent pfl kvelden 21. juni. Straks etter ankomst ble Holcus mollis og Digitalis purpurea hentet inn fra tusm/rket. 22. juni. Vi holdt oss pi Fjellvar/ya hele dagen, og f/rste avstikker fra veinettet gikk til toppen av Qyas h@geste fjell Haglebjga (143 mo.h.). Allerede i veikanten gledet vi oss over Pedicularis sylaati,ca. Den antatt fattige nordhellinga av'fjellet er dotrinert av lynghei. Her er en rekke rikere sig med arter som Carex dioica, C. hostiana, C. pulicaris, Bartsia og Saussurea. Scirpus caespitosus subsp. germanicus er det rikelig av i lyngheia, og kjempetuene ble beh/rig studert. Fra oppturen skal ogsi nevnes Lycopodium complanatum, Hypericum pulchrum og mosene Leucobryum glaucum og Sphagnum strictum. Straks vi rundet toppen og kom over i s@rhellinga, vakte Carex binerais jubel og beundring. ln

74 Neste stopp var -- ved fergeleiet i Br/rtingsvflgen. Fra den s/reksponerte lia med bj/rk, osp og hassel skal nevnesr Holcui lanatus, Carex flacza, Juncus -effusus, Hypericum perforatum, Satureja uulgaris og Viburnum opulus. Vi kj/rte si til omridet /st for Vigan. Ogsfl her er landskapet dominerr av lynghei. I smidalene mellom knausene ei det myrer som til dels er rike langs de smale dreneringsbanene. I en myrkant beundret vi kraftige eksemplarer av luncus squarrosus. Ved tjernet like innenfor vlgen er d6t en s@rvendt osp-hasselskog som huser en hegrekoloni. Her vokser store mengder Sanicula europaea sammen med arter som Dryopteris spinulosa, Sc_rophularia nodosa og Lactuca muralis. Noen fi eksemplarer Alnus glutinosa vokser i skogkanten ned mot tjernet. Etter en relativt tidlig middag ble kvelden brukt i omrldet Nordsatra - Satra. En s/rvendt bergskrent ved Nords tra huser bl.a.: Asplenium. septentrionale, Sieglingia decumbens, Carex flacca, Sagina subulata, Sedum anglicum, Potentilla argentea og Hypericum pulchrum. Pi det store grundtvannsomrfldet ved Satra savnes de helt store strandenger, men enkelte steder finner vi fine soneringer dominert av fplgende art r regnet utenfra: Puccinellia maritima, Juncus gerardi og Festuca rubra. Ellers nevnes fra dette omridet Scirpus rufus, Carex machenzi.ei, Salicornia, Suaeda og Spergularia media. 23. juni. Dagen ble viet Ulv/yas flora, og f/rste stopp var ved kaia i Knarlagsund. Ffer er en kalkrik bergskrent like /st for kaia. Den har nederst karakter av kalkstrandberg og har h/yere opp partier med tprrengvegetasjon. Pi de fleste tr6nderske kalkstrandberg inngir et alpint element. Her er dette representert ved Poa alpina, Saxifraga oppositifolia og Potentilla crantzii. Ellers skal fra denne lokaliteten nevnes: Asplenium ruta-muraria, A. septentrionale, A. trichoma,nes, Carex flacca, Allium oleraceum, Sedum anglicum, Saxifraga cotyled,on, Potentilla argentea, Hypericum perforatum, Anthyllis, Vicia hirsuta og Knautia araensis. Turen gikk sn i stilende vrcr til omridet ved Grindskardvatnet. Vest for vatnet er det ei s/r-eksponert li med hasselkratt, bergskrenter, fuktige sig og fragmenter av t{rre engsamfunn. Bergarten er skifrig og rik, noe som gjenspeiler seg i en usedvanlig rik flora med mange krevende arter. De fleste artene fra foregflende lokalitet finnes ogsfl her. Dessuten skal nevnes: hele slekta Arrhenatherum, Sieglingia decumbens, Carex hostiana, Luzula sylaatica, L. campestris, Pari,s, Gymnadenia, Listera ovata, Sagina subulata, Actaea spicata, Hypericum pulchrum, Geum urbanum, Satureia aulgaris og Viburnurn. I og ved Grindskardvatnet vokser bl.a. f/lgende arter: Potamogeton gramineus, P. perfoliatus, P. filiformis, Scirpus uni.glumi.s og Ranunculus conferaoides. Siste stopp gjorde vi i omridet ved Selvig pi Ulv/ya. Innerst i vigen beundret vi praktfulle Armeria maritima-enger ob fine bestand av Suaeda og Salicornia. Ogsi her er det kalkrike bergskrenter. I tilknytning til disse fikk vi demonstrert slekta Arrhenatlzerum's tre arter innenfor en favns omkrets. Det ble tatt opp i alt 7 krysslister under ekskursjonen. Disse sammen med ca. 160 karplantebelegg og diverse kryptogambelegg oppbevares ved Botanisk avd. DKNVS, Museet, Trondheim. Simen Bretten tt2

75 juli: hovedekskursjon til Tresf jord i Romsdal. 12 deltakere. Arets hovedekskursjon var lagt til Tresfjord i Romsdal der man i f/rste rekke ville unders/ke fjellfloraen. Ekskursjonen startet 27. juli med 12 deltakere. Vargudene hadde imidlertid slitt seg ualminnelig vrange. Den f@rste dag kom deltakerne et stykke opp pe Kjersemfjellet i et ufyselig var med sludd og skodde. Det eneste av interesse var noen fil eksempler av Pedicularis oederi. Den neste dag var om mulig enda verre og ble benyttet til et bes/k pi fattigmyrer ved Vestnes. Da vrermeldingen for de kommende dager var Iike illevarslende, besluttet man i gi opp ekskursjonen. Seks av deltakerne dro opp i Romsdalen og unders/kte ei s/rvendt li nedenfor Verma. Lia er preget av alm og hassel og hadde ellers en rik flora, spesielt merket man seg usedvanlig store mengder av Daphne n?ezereum. Av andre kan nevnes Satureia aulgaris, Viola mirabilis, Actaea spicata, Lactuca muralis, Trifollum medium og Aconitum septentrionale. Olaa Giareuoll Nordnorsk avdeling Arsmelding 1974 Pr. 31. desember 1974 har Nordnorsk avdeling av N.B.F. 49 medlemmer, av dette er 2 livsvarige og 4 ts-medlemmer. Dette er en auke pi nesten 50lo fta Fnet f.qr. Pi irsm@tet 26. februar fikk det nye styret denne sammensetning: Harald Mehus (formann), Birgit Hansen, Tormod Lunde, Ivar Andersen og Eva Kramvik. Varamenn: Erik Jaasund og Brynhild Vorren. Revisor: Ragnar Samuelsen. Ekskursjonsnemnd: OIa Skifte, Ivar Andersen og Sigmund Spjelkavik. Til hovedstyret i N.B.F. blei valgt Karl Dag Vorren. Det er i 1974 arcangert fire rn{ter og tre ekskursjoner: 26. februar: Professor Seppo Eurola: uungarske bilderu. 14. mai: Cand. mag. Ifauk Arntzen: umolteunders/kelser i Vesterilen". 14. november: Universitetslektor Karl Dag Vorren: <Glimt fra And/ya. Vegetasjon i fortid og nitidu. 12. desember: Julem/te med lysbilder fra ekskursjoner v/medlemmene, og ellers hyggelig samvar. Ehshursioner mai: virekskursjon til R y d y a. Pi grunn av relativt fyldig deltakelse (25), mitte en del av ekskursjonsdeltakerne benytte egne biler til Straumhella, mens F/F uhyas, tok med l0 deltakere fra Marinbiologisk stasjon. Etter i ha satt disse pi land, ble resten ferget over fra Straumhella til Ryoya. F/rsteamanuensis Erik Jaasund ledet den f/rste del av ekskursjonen som foregikk ved fjrre sj/. Algevegetasjonen ved s/renden av Qya ble studert. En fikk demonstrert sonasjonsforholdene meget fint, og algevegetasjonen var svart frodig. I littoralbassenger fikk en se eksempler pi awill3

76 kende morfologiske udorminger, og en fikk ogsi inntrykk av hvordan sonasjonsforholdene forsryrres pt slike lokaliteter. Den andre del av ekskursjonen var viet karplantefroraen pi land og ble ledet av konservator ola skifte. Ifllge Benum(The Flora of Troms r"ytte, 1957) er. /-ya tidligrre bes/kt av bare to botanikere: Gunnerius i 1267 og Benum i Relativt fl arter var noterr av disse to, og mye tyder pi a"t de stort sett har holdt til pi den nordlige, furukledte delen av Qya, selv om a-rter som Tofieldia pusi,lla og Potenti,Ila crantzii indikerer at'de har vert innom kalkomridene s/r plt Qya. Den nordlige delen av Qya har fin kystfuruskog. Feltskiktet er svart trivielt med sterke innslag av Anthoxanthum, Nardus, Cornus suecica, Ramischia og de vanlige lyngartene. Mer myrlendte omrider finnes ogsi, og ogsi disse har en lite spennende flora. I de s/rlige-omridene stikker kalkbergene hist og her opp i dagen, og vegetasjonen fir et adskillig rikere preg. Arter som p-oa alpiia, Carei 1laai, C. rupestris, Tofieldia pusilla, Salix myrsinites, S. reiiculata, Trollius, Saxifraga oppositifolia, Dryas, Potentilla crantzii, Polemonium coeruleum og Pinguicula alpina kommer inn, tildels i srore mengder. Mange av disse artene (og flere andre) er noterr for fprste gang fra Ry/y", men alle er funnet i narheten av Kval@ya og/eller fastlandet. Harald Mehus 14. juli: Fl0y f jellet, Troms/. 8 deltakere. Fra m/tested i Tromsdalen gikk turen i fint sommerver oppover stien til Storaksla og de bratte skriningene under fjellheisen. Underveis ble bj/rkebelrer presenterr av ekskursjonslederen, konservaror Ola Skifte. I den skogkledte skriningen har vi rike h/ystaudesamfunn med mye Trollius og Geranium syluaticim. Vi finner ogsi flekker med arter som Equisetum scirpoides, Carex macloaiana og Pinguicula alpina langt nede i bj@rkeskogen. Vierbeltet har et stort antall arrer og hybrider, Salix nigricans, S. phylicif olia, S. lanata, S. glauca og S. myrsinites er rikt representert. I de kalkrike omrldene h/yere oppe ved fjellheisen er det mye Salrx hastata, S. reticulata, S. herbacea og S. polari.s, sammen med arter som Poa alpina, Carex atrata, C. atrofusca, Chamorchis alpina, Leucorchis albida, Thalictrum alpinum, Saxifraga aizoides og Potentilla crantzi,i. Selve fjellet er sv&rt rikt, vi nevner her bare Carex nardina, C. arctogena, C. rupestris, C. glacialis, Kobresia myosuroides, Draba nivalis og store mengdet Dryas. Listen kunne gj/res mye lengere, og Fl/yfjellet er velkjent for mange botanikere. Med sin rike fjellflora er det alltid verdt et besdk. Harald Mehus 22. september: soppekskursjon til T/nsvikdalen. 9 deltakere. Ekskursjonen ble lagt til den nederste del av dalen. Vegetasjonen her bestir for det meste av bj/rkeskog. Ffer er ogsil et par felt med innplanta gran. Oppover langs elva er det frodig olderskog og vierkratt. I 1974 var soppsesongen i Troms/-omridet som ellers i Nord-Norge, uvanlig god. Den beste tida var august mi.ned. Da ekskursjonen ble arrangert, var dessverre soppfloraen sterkt pe creturr. l14

77 Den vanligste matsopparten var (Leccinium rufescens). Tross at det alt hadde vert nattefrost, var det mye i finne av denne arten i de t/rreste skogsskrflningene. Av andre rprsopper skal f/rst og fremst nevnes steinsopp (Boletus edulis). Fl/yelsrprsopp (Xerocomus subtornentosus) ble <let ogsi observert en del av. Brunskrubb (Leccinium scaber) var derimot si i si borte. Nir det gjelder matsopp ellers, fantes i mindre mengder bl.a.: ekte kantarell Cantharellus cibarius, honningsopp (Armillarta mellea), klubbetraktsopp $Iitocybe claai,pes), gri ringl/s fluesopp (Amanita aaginata), okergul grynhatt (Cystoderma amianthina) og stubbeskjellsopp (Kuehneronxyces mutabilis). Av riskene var det skjeggriske (Lactarius torminosus) som dominerte. Kremlene var derimot borte. Tidligere i perioden var det mye fl finne av denne soppgruppe bide i lauvskog og barskog. Utenom de nevnte matsopper, skal en av de andre arter som ble notert under ekskursjonen, ta med f/lgende: sn/hvit vokssopp (Hygrophorus niaeus), m/rk knippetraktsopp (Lyophyllum aggregaturn), bj/rkemusseron ( T rich oloma f lav obrunneum), gr Qnn anistraktsop p ( C li,tocy b e odora), hvit anistraktsopp (C. fragrans), r4dbrun flathatt (Collybia butyracea), reddikhette (Mycena pura), fagerhette (M. adoni,s), r d fluesopp (Amanita muscari,a), vanlig skjermsopp (Pluteus ceruinus), gri blekksopp (Coprinus atramentariu,r), stor kragesopp (Stropharia hornemani,i), irrgr/nn kragesopp (S. aeruginosa), vanlig svovelsopp (Hypoloma capnoides), slimbittersopp (Pholiota lenta), bj/rkeslg,trsopp (Continarius anomala's), granbittersopp ( Gy mnop ilus p ene trans ), stjernesporet r/dskivesopp ( Rhodophyllus, staurosporus), gririske (Lactarius aietus) og grifiolett riske (Lactarius uaidus). Pi viervegetasjonen ved elva var gulgr/nn OsterssoPP (Panellus serotinus), vinterrotsopp (Flammulina aelutipes) og pinnehatt (Tubaria fur' furacea) vanlig. Av arter fra granplantefeltene skal spesielt nevnes Mitrula abietis. Arten synes i vare forholdsvis vanlig i granplantefelt bide i Troms og Nordland fylker' ola skifte ll5

78

79 Bokanmeldelser Hans Arne Jensen: Biblens planter. Rhodos Forlae. Kobenhavn o, 182,s.; tekst-ill. i svart-hvitt; fargepl. Inn6. D.kr. ZZS,_, skinnb. 278,-. o_m- Ribelens planter blir nevnt, gir fagbotanikerens tanker til Moldenke. Med den.foreligge-nde bok har vi pi dansk fitt en bok som gj@r krav pi fl referere til alle bibelsteder hvor planter blir nevnt. sannsyntiigvis er deme riktig, me-n forlagets vaskeseddel sier litt for meget ved i hevde"a.t derte oer overhovedet den fprste bog, der omfatter alle Biblens blomsterplanter med en detaljeret. redegj/relse...u. Stoffet er ordnet alfabetisk etter de danske (antatte) plantenavn. Det ville ha vert en stor fordel om sitatene fra Bibelen typolririst hadde vart skilt ut fra resten av teksten - det skulle si lite til. Teksten virker omhyggelig og bygger ikke bare pi litteratur, men ogsl samanbeid med spesialister,pe de forskjelligste felter. Illustrasjonene er-dels gammeldagpe strektegninger fra Baillon, Engrer- Prantl o.1., som for fagbotanikeren er instruktive nok og ofte i foretrdkke for fargefotografier, som amar/rene krever. Men dessriten har boken et snes fargeplansjer av meget h/y kvalitet. f)e er gjengivelser etter det ber/mte Dioskurides-manuskript i det /sterrikske nasjonattriuliotet i wien. Biblioteket ^har hjulpet med i skaffe fargeopptakene og i kontroilere gjengivelsen av fargene, som da ogsi er blitt hilt fortrinlige.- Dioskurides var en av oldtidens mest ber/mte leger og farmakognocter. Han levde omtrent pi Kristi tid i Lille-Asia, men som militarlege 6le han kje-n1 med mange andre.land og legeplantene der. Flans mest kjente bok er Materia medica, som beholdt sin betydning helt opp i nyere tid. Om det illustrerte manuskriptet i Wien ver man at det ble gi,tt til prinsesse Anicia Juliane omkring Fnet 512 med takk for at hurr hadde latt bygge en kirkc i Ffonoratae, en forstad. til Bysants. Tekst og bilder skal vare jevngamle og stammer etter hva man vet, fra de fprste Srhundrer av vir tidsregning. Bildene er til dels forbl/ffende narurrro og meger vakre. Personlig sp@r jeg meg selv hvorfor det bildet som er gjengirt ved s. 48 blir kalt en Juniperus-arr og ikke en Tamarix, men avgj/relsen ville kreve et narmere studium. Oae Arbo HQeg Blyttia 33: ll7-ll9; 1975 rr7

80 Halvor B. Gjarum. Nordens rustsoplter, Fungiflora. Oslo s. Offset. Heftet kr. 40,-. Forfatteren er dr. Ivar J/rstads elev. Han er ne, etter Jprsrads dpd, v&r fremste kjenner av mikromycetene. Som J/rstad var, er ogsi Gjarum f/rst og fremst uredinolog, og som sidan blir han mer ql mer kjent ute i verden. J/rstad skrev en lang rekke arbeider over norske rustsopper. Blant oversiktsarbeider kan nevnes sdistribution of the Uredinales within Norway, (1962). Fra Island foreligger bl.a. J/rstads uthe Uredinales of Iceland,. I de /vrige nordiske land er skrevet mange ulike rustsopparbeider. curediner Fennicrc,, av J. Ivar Liro, b/r vel spesielt nevnes. N. Hylander, I. Jdrstad og J. A. Nannfeldt skrev (1953) ulnumeratio Uredinearum Scandinavicarumu, men noen samlet egentlig flora over nordiske rustsopper har vi tidligere ikke hatt. Gjarum bygger ni videre pi J/rstads arbeid. Foruten forord og innledning inneholder <,Nordens rustsopperd generelle kapitler om rustsoppenes biologi, spesialisering, om artsoppfatning og u,tbredelse, nomenklatur, innsamling, pressing og oppbevaring. Der er sa,tt opp n@kkel til rustsoppslektene i Norden. Selve beskrivelsen av slekter og arter med angivelse av utbredelse i Norden er nesten 250 sider. Til slutt er f/rt opp en liste over vertslekter med tilh/rende rustsopparter, og endelig er samlet register for vertslekter, nrstsoppslekter og -arter. Den generelle delen er kortfattet, konsis og lettfattelig. Den gir brukerne av boken den n/dvendige innf/ring i rustsoppenes biologi med definisjouer av de fagtermer som er brukt i floraen. I den spesielle delen gj/r slektsn/kkelen, 'slektsbeskrivelsene og artsbeskrivelsene det enklere fil bestemme hvilken som helst nordisk rustsoppart. Har man adgang til mikroskop, gir de utmerkete beskrivelsene av ulike slags sporer det beste grunnlag for verifisering av bestemmelsene. Noen tegninger av sporer letter oppfattelsen og er til god hjelp. Men makroskopiske karakterer med sammenligninger mellom kritiske arter gj/r bestemmelsen rask uten mikroskop. Ved hjelp av listen over vertslekter med tilhprende rustsopparter kan man for pvrig straks se hvilken rustsoppart eller hvilke ganske fa arter det mi dreie seg om. Gjerums rustsoppflora er meget grundig gjennomarbeidet. Til fprste utgave i vare er der meget fi trykkfeil og unpyaktigheter. Men et par un@yaktigheter eller feil b/r gjlres oppmerksom pi. Phragmidium er 'bare nevnt ett sted i slektsn/kkelen (p',16-17). Etter denne npttcelen skal hos Phragmidiurn teleutosporene vere delt i mer enn 2 celler. Imidlertid sier artsbeskrivelsen lor Ph. hamtschathae at d nne oftest har bare 2 celler i teleutosporen. Videre er i n/kkelen angitt at teleutosporene hos Phragmi,d,i,um er vortete og med 2-3 sidestilte porer i hver celle. Men av beskrivelsene fremgir at veggen til teleutosporene er glatt hos Ph. potentillae og at den kan vare glatt hos Ph. fragariae; viderc kan Ph. acuminatum, Ph. candicantium og Ph. fusiforme ha opp til 4 spiresporer i en teleutosporecel'le. f ndkkelen stir videre at slekten Kuehneola har sylindriske, ledd-delte teleutosporer, hvor cellene lett faller fra hverandre. Men under den ner' mere beikrivelse av slekten er angitt at teleutosporene er encellete, i kjeder. Det siste er den vanlige oppfatningen. I beskrivelsen av Chrysomyxa pirolata er skrevet at pynknier fins pi ll8