Styre, råd utvalg m v Møtested Møtedato Årsmøtet Herøy juni Orientering om Fylkesmannens prosjekt Framsynt tilsyn

Transkript

1 Samarbeid er vår styrke Til: Helgeland Regionråd ÅRSMØTE Bedrift: Adresse Postadresse: Deres ref: Vår ref: She Dato: 9. juni 2011 Det innkalles til ordinært årsmøte 2011 i Helgeland Regionråd. Stad : Kommunehuset, Herøy Onsdag den 22.juni ( umiddelbart etter Representanskapsmøtet) S A K L I S T E 1 Åpning v/styrets leder Ivan Haugland 2 Årsmelding Valg av valgkomite (er utsatt til etter valget) 4 Helgeland regionråd prioritering av satsingsområder Orientering om Fylkesmannens prosjekt Framsynt tilsyn v/ ass.fylkesmann Ola Bjerkaas, Benthe Westgaard fra FM Helseavd./Helsetilsynet i Nordland, Berit Kjølmoen fra FM Sosial- og familieavd Kjell Hjelle, prosjektleder 6 Etablering av overgrepsmottak på Helgeland 7 Havnesamarbeid Prosjekt, oppnevning av prosjektstyret 8 Forlengelse av Stokka, orientering 9 Høring Planprogram for Transportplan Nordland 10 Status Partnarskapsprogrammet, handlingsplan 2011 v/ Ivan Haugland, leder i beslutningsgruppen 11 Avslutning Vel møtt Helgeland Regionråd Ivan Haugland Styrets leder /s/ Sissel Hesjedal Daglig leder Sakspapirene blir ettersendt. 1

2 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd Møtested Møtedato utval m v Årsmøtet Herøy juni 2011 Sak nr. 2/11 Årsmelding for 2010 Innstilling: Årsmøte vedtar Helgeland Regionråd sin årsmelding for 2010 med vedlegg. Styrevedtak 40/11: Styret i Helgeland Regionråd godkjenner årsmeldingen for Vedtak: Helgeland Regionråd - Møtebok Styre, råd utvalg m v Møtested Møtedato Årsmøtet Herøy juni 2011 Sak nr. 4 Helgeland regionråd prioritering av satsingsområder I følge av vedtekene for Helgeland Regionråd 5 skal det legge fram en arbeidsplan for kommende år på årsmøte. Siden IKS har arbeidsgiver ansvaret er det naturlig at en drøfter arbeidsplanen i styret før den blir lagt fram på årsmøte. Det blir gjort flere vedtak i styret i Helgeland Regionråd som får innverknad på handlingsplanen. Styre i Helgeland Regionråd Iks - Sak 3/11 vedtak: Vedtak Styret i Helgeland Regionråd ber sekretariatet utarbeide revidert arbeidsplanen for Innstill: Årsmøtet i Helgeland Regionråd prioriterer disse saksområda i 2012: Partnerskapsavtalen med Nordland fylkeskommune. Helgeland Olje- gass utvalg Transportplan Helgeland samarbeid med Sør Helgeland Oppfølging av beredskapskonferansen Olje- og gasskonferansen Helgelandskonferansen Prosjekt Felles havnesamarbeid. 2

3 Folketallsutvikling og tilflytting Prosjekt Omdømme bygging på Helgeland Prosjekt Økt samhandling på Helgeland Nettverksbygging Vedtak: Helgeland Regionråd - Møtebok Styre, råd utvalg m v Møtested Møtedato Årsmøtet Herøy juni 2011 Sak nr. 5 Orientering om Fylkesmannens prosjekt Framsynt tilsyn Fylkesmannen med prosjektleder Kjell Hjell har tatt kontakt å bedt om å få orientere om prosjekt "Framsynt tilsyn". Prosjektet tar sikte på å utvikle bredere og mer målrettet bruk av erfaringer fra tilsyn i opplæring/veiledning og oppfølging overfor kommunene. Tilsynserfaringene for perioden vedr. helse- og omsorgstjenester til eldre er gjennomgått, systematisert, gjennomarbeidet. Alle funn vil bli presentert. Et viktig formål med prosjektet er å få til spredning av tilsynserfaringer til både ledende politiske og administrative ledere i alle kommunene og fagpersoner /ledere innen helse- og omsorgsetatene. Effekten av erfaringsdialogen kan derved bli bredere. Som en tredje dimensjon kan kommunene lære av hverandre innenfor hvert regionområde, og for det fjerde vil en på denne måten få stimulert regionrådene til å arbeide med helse- og omsorgsrelaterte tema. "Framsynt tilsyn" er et prosjekt som er forankret både hos Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nordland. På møtet deltar: v/ ass. Fylkesmann Ola Bjerkaas, Benthe Westgaard fra FM Helseavd./Helsetilsynet i Nordland, Berit Kjølmoen fra FM Sosial- og familieavd Kjell Hjelle, prosjektleder Innstilling: Årsmøte i Helgeland Regionråd har orienteringen til etterretning. Vedtak: 3

4 Helgeland Regionråd - Møtebok Styre, råd utvalg m v Møtested Møtedato Årsmøtet Herøy juni 2011 Sak nr. 6 Etablering av overgrepsmottak på Helgeland Helgeland Regionråd vedtok sak 61/08 at de skulle søkes om prosjektmidler og arbeides for et overgrepsmottak på Helgeland, Vefsn kommune tok på seg å være vertskapskommune. Det ble først etablert en kommunalprosjektgruppe og i 2010 ble det etablert en regionalstyringsgruppe. Helgeland Regionråd sak 38/10 ble Aina Willumsen oppnevnt til å presenter HR i prosjektstyret. Vefsn kommune sendte saken til behandling i kommunene på Helgeland den 13.april i år. Helgeland Regionråd har fått melding om at kommunene Alstahaug, Herøy, Leirfjord og Dønna ønsker at saken blir behandlet i regionrådet, og at en der etter sender den til de andre regionene på Helgeland for behandling. Vi viser til saksfremstillingen utarbeidet i Vefsn kommune, samt fremlegg til samarbeidsavtale. Det er svært viktig at det blir etablert et felles overgrepsmottak på Helgeland. Innstilling: Årsmøte i Helgeland Regionråd ser det som svært viktig at det blir etablert et fellesovergrepsmottak på Helgeland. Dette arbeidet må og sees i sammenheng med Helgeplanarbeidet for Helgeland. Årsmøtet oppfordrer alle kommunene til å delta i et forpliktende samarbeide, og etableringer et interkommunalt overgrepsmottak i Mosjøen for voldsutsatte på Helgeland Helgeland Regionråd ber Indre Helgeland og Sør Helgeland om å følge opp årsmøtevedtaket i Helgeland Regionråd. Vedtak: Vedlegg ligg ved saken. 4

5 Etablering av interkommunalt overgrepsmottak i Mosjøen for voldsutsatte på Helgeland Innholdsfortegnelse: Hva er et overgrepsmottak? Bakgrunnen for etablering av overgrepsmottak. Omfang og bruk av overgrepsmottak på landsbasis Kommunenes ansvar Bakgrunn for lokaliseringen til Mosjøen Personale/kompetanse Lokaler Budsjett og finansiering Prosedyrer Forhold til framtidig ny Lov om helse- og omsorgstjenestene Behandling i den enkelte kommune Vedlegg: Oversiktskart over Helgeland INNHOLDSREGISTER 5

6 Hva er et overgrepsmottak? Etablering av et overgrepsmottak på Helgeland er initiert av fylkesmannen i Nordland på vegne av Helsedirektoratet. Et overgrepsmottak for personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner er en utvidet legevakt med personell (leger og medarbeidere) med særskilt kompetanse for å kunne ta seg av brukere som har vært utsatt for vold. Overgrepsmottaket er en interkommunal helsetjeneste forankret i kommunehelsetjeneste -loven. Tjenesten er interkommunal fordi den krever særskilt kompetanse som det ikke kan forventes at helsepersonell i den enkelte kommune skal ha. I tillegg vil det være heldigvis for få brukere i den enkelte kommune med behov for tjenesten til å opprette egne tjenester lokalt. Det vil løpende bli vurdert om helsepersonell tilknyttet mottaket skal ambullere til kommuner hvor overgrepet har skjedd dersom dette kan sikre oppfølging av brukeren. På sikt vil overgrepsmottakene også tillegges oppgaver knytt til vold i nære relasjoner Bakgrunnen for etablering av overgrepsmottak. Overgrepsmottakene er kommunale lavterskeltilbud for personer utsatt for seksuelle overgrep og etter hvert vold i nære relasjoner. Etableringene av et landsomfattende helsetilbud til overgrepsutsatte et resultat av en økt offentlig satsing innen dette områd et. Det første voldtektsmottaket ble etablert ved Legevakten i Oslo i Etter hvert utviklet det seg en forståelse for at problemstillinger knyttet til denne type overgrep trengte et særskilt fokus. Dette har medført at det i de siste årene har vært en utbygging for å kunne gi et landsdekkende helsetilbud til gruppen overgrepsutsatte. Tiltak for å sikre bedre oppfølging til overgrepsutsatte var også innarbeidet i Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008/ 2011 (rapporten Vendepunkt ). Helsedirektoratet har utredet veilederen Overgrepsmottak Veileder for helsetjenesten, hvor det er inntatt retningslinjer for helsetjenestetilbudet til overgrepsutsatte. Omfang og bruk av overgrepsmottak på landsbasis Ved utgangen av 2009 var det etablert 23 overgrepsmottak i landet. Av disse er 16 mottak lokalisert ved og/ eller i tilknytning til legevakt og 7 ved sykehus/ gynekologisk avdeling. Uansett tilknytning er tjenesten et kommunalt ansvar både faglig og økonomisk. I Nordland fylke ble det i 2007 etablert overgrepsmottak i Bodø. I 2009 ble det registrert følgende antall saker ved overgrepsmottakene: Ved 10 mottak mellom 0-24 saker Ved 7 mottak mellom saker Ved 2 mottak mellom saker Ved 2 mottak mellom saker Ved 1 (Bergen) mottak mellom saker Ved 1 (Oslo) mottak mellom saker Totalt ble det registrert 1322 pasienter ved mottakene i Det er enighet om at mørketallene er store når det gjelder både seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Omfanget av både voldtekt, voldtektsforsøk, tvungen seksuell omgang og annen voldsutøvelse er usikkert og tall i undersøkelser varierer. Mange som utsettes for vold unnlater å oppsøke både helsetjenesten og politiet. Årsakene til dette kan være mange: - usikkerhet om overgrepet blir oppfattet som overgrep - uvitenhet om helsetjenestens tilbud - usikkerhet om støtte i omgivelsene - ønske om å glemme 6

7 - følelse av skyld, skam og lignende Oppramsingen er ikke uttømmende. Ifølge opplysninger fra politiet er det ca. 20 tilfeller på Helgeland som anmeldes pr. år. Erfaring fra eksisterende mottak tilsier at flerer tilfeller blir kjent når overgrepsmottak etableres. Kommunenes ansvar I Sosial- og helsedirektoratets veileder om overgrepsmottak framkommer det følgende om kommunenes ansvar: Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (kommunehelsetjenestelovens 1-1).Kommunehelsetjenesten må drives forsvarlig( 6-3 siste ledd). Kommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at kommunen, helsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle rettslig bindende krav ( 1-3a). Det følger av dette at kommunen må ha et faglig forsvarlig tilbud til de som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner eller trusler om dette. Kommunen kan organisere sin helsetjeneste slik den finner det hensiktsmessig innenfor lovgivningens rammer. Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet har utgangspunkt i at overgrepsmottak skal være forankret i interkommunale/kommunale legevakter. Tilbudet til volds- og voldtektsrammede skal styrkes med overgrepsmottak ved minst én legevakt i hvert fylke (St.prp. nr. 1 ( )), eventuelt samlokalisert med sykehus. I fylker med flere interkommunale legevakter bør minst én av disse få status som overgrepsmottak, eller overgrepsmottaket kan lokaliseres til en kommunal legevakt som ikke er interkommunal dersom det er mest hensiktsmessig. Det finnes alternative modeller, for eksempel ambulerende overgrepsteam (28). Hver kommune har ansvar for at primærhelsetjenesten fungerer som et lavterskeltilbud ved seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Alle kommuner har medansvar for etablering og drift av interkommunalt/kommunalt mottak med tilstrekkelig kompetanse som en del av primærhelsetjenesten til befolkningen, og for at informasjon om tilbudet når ut til befolkningen i kommunen. Et interkommunalt mottak vil være avhengig av finansieringsordninger der samtlige deltagende kommuner bidrar. En mulig løsning er en fast sum basert på innbyggertallet i kommunen, og i tillegg en fast pris per pasient. Overgrepsmottaket skal være en koordinerende tjeneste tilpasset en spesiell pasientgruppes behov. Dette innebærer at mottaket må ivareta helhetsperspektivet og utføre medisinsk undersøkelse og behandling, samt rettsmedisinsk undersøkelse, og starte opp psykososial oppfølging samt legge til rette for oppfølging hos advokat, politi osv. Overgrepsmottaket er en inngangsport for å søke hjelp, og samarbeider med andre aktuelle deler av helsetjenesten. Hels-tjenesten har en viktig oppgave i å henvise til andre deler av hjelpeapparatet Bakgrunn for lokaliseringen til Mosjøen (se vedlegg: kart over Helgeland) Da det ble besluttet at det skulle etableres 2 overgrepsmottak i Nordland på grunn av fylkets geografiske utforming, fikk Helgeland regionråd henvendelse fra fylkesmannen om å ta seg av oppfølgingen av saken. Styret i Helgeland regionråd besluttet i september 2008 at det skulle arbeides for å etablere et overgrepsmottak på Helgeland lokalisert til Mosjøen med Vefsn kommune som vertskommune. Etter dette er det søkt om midler (og innvilget) fra Helsedirektoratet til etablering av overgrepsmottak i Mosjøen. 7

8 Valg av Mosjøen som lokaliseringssted har bakgrunn i Mosjøens sentrale beliggenhet på Helgeland. Det gjør at innbyggere i regionen får et nokså likt utgangspunkt for å kunne benytte tilbudet. Nærmeste overgrepsmottak sørover er Levanger og nordover er Bodø. Senter Mot Incest og Seksuelle Overgrep (SMISO)-Nordland er lokalisert til Mosjøen. Senteret er det eneste i sitt slag i Nordland fylke, og er et tilbud til seksuelt misbrukte (uansett kjønn) over 16 år. Senteret arbeider med senvirkninger og de påkjenninger som følger etter å ha vært utsatt for seksuelt overgrep. Det er en stor fordel at SMISO er på plass og kan følge opp de personer som ønsker oppfølging av senteret. SMISO har pr. april ansatte i hhv. 80% og 50% stilling. Ert interkommunalt krisesenter er lokalisert til Mosjøen. Krisesenteret vil være en viktig samarbeidspartner for de som skal arbeide i overgrepsmottaket. Politiet er en viktig samarbeidspartner i overgrepssaker uansett om de fører til anmeldelse eller ikke. Deres erfaring fra problemområdet gjør dem til viktige samarbeidspartnere for de som er knytt til overgrepsmottaket med råd og veiledning. I de tilfeller saker fører til anmeldelser blir de en ytterligere viktigere samarbeidsinstans. Helgeland politidistrikts hovedkontor ligger i Mosjøen. Personale/kompetanse Et overgrepsmottak er bemannet med leger og medarbeidere (oftest sykepleiere) med spesialkompetanse i en vaktordning. Personalet skal ha spesialkompetanse på: - myter og fakta om seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner - relasjonsbygging og emosjonell førstehjelp - traumereaksjoner - psykososial oppfølging - medisinsk undersøkelse og sporsikring - rettslige forhold og dokumentasjonskrav I tillegg må de ha kunnskap om rettslige prosesser knyttet til eventuell anmeldelse, bistandsadvokatordningen, lokale forhold herunder aktuelle samarbeidspartnere og d eres oppgaveog ansvarsområder. Det er også viktig at de har kjennskap til kommunenes plikt til å tilby brukere oppfølging i henhold til forskrift om individuell plan. Et overgrepsmottak kan organiseres tilknyttet en legevaktsordning, legesenter eller i tilknytning til et sykehus. Det må ha en beliggenhet som gjør det mulig for brukere å oppsøke mottaket innen en rimelig tid. Mottaket bør også ha mulighet til å ordne overnatting for brukere med slikt behov. Dette kan løses ved å ha avtale med en instans (for eksempel krisesenter) som kan tilby dette. Fra 2007 har Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Bergen) vært tillagt ansvaret for fagutvikling, forskning og kompetanseheving knyttet til overgrepsmottakene. I den forbindelse arrangeres det årlig kurs for det aktuelle personalet. Senteret har for øvrig som hovedoppgave gjennom forskning og fagutvikling å arbeide for bedring av kvaliteten i legevakttjenestene generelt. Lokaler Lokaler for overgrepsmottak i Mosjøen er i tilknytning til Vefsn legesenter/ legevakta i Vefsn som er i sykehusets lokaler. Det er to typer lokaler som trengs: Samtalerom: Rommet må være innredet på en måte som stimulerer til at bruker føler seg vel, ivaretatt og trygg. Dette vil oftest være brukerens første treffsted p å mottaket. Rommet innredes med sittegruppe, muligheter for å lage kaffe/ te og servere dette. Rommet utstyres også med utstyr med mulighet for lyd -, bilde- og filmopptak. Dette er viktig med tanke på eventuell oppfølgelse i rettsapparatet. Ved anmeldelse vil det ofte ta lang tid før saken kommer opp. Personen som eventuelt framstår i retten vil ofte gi et helt annet inntrykk enn når hun/ han oppsøkte mottaket. Undersøkelsesrom: 8

9 Undersøkelsesrommet nyttes til å foreta den medisinske undersøkelsen ved h jelp av blant annet politiets sporsikringspakker. Lokalet utstyres med det medisinske utstyr som det for øvrig er bruk for. Budsjett og finansiering Nedenfor framkommer årsbudsjett for overgrepsmottaket. Budsjettet er basert på kjente opplysninger februar Lønn/ godtgjørelser leger: kr Lønn/ godtgjørelser medarbeidere: kr Trygd og pensjon medarbeidere (29%): kr Kurs/ opplæring: kr Inventar/ utstyr: kr Lokalkostnader: kr Andre driftsutgifter: kr Uforutsatt (pr. i dag): kr Sum anslag utgifter kr Vefsn kommune finner det rimelig at kommunen som vertskommune har en noe høyere andel av kostnadene enn øvrige kommuner. Denne andelen fastsettes til 5% av budsjettet: Årsbudsjett: kr Særskilt andel for Vefsn kommune: kr Fordeles kommunene etter folketall: kr De administrative kostnadene er ikke innarbeidet i budsjettet. Som vertskommune dekker Vefsn disse. Det dreier seg om ledelse, regnskap, personalforvaltning og annet administrativt arbeid. Det er vanlig at slike kostnader anslås til ca. 10 % av et driftsbudsjett. Denne kostnaden synliggjøres ikke i budsjettet ovenfor. Etter dette blir kostnaden for den enkelte kommune fordelt etter folketall pr som følger nedenfor Kommune Folketall Andel i % av bef. på Helgeland. Utgiftsandel Alstahaug , Bindal , Brønnøy , Dønna , Grane , Hattfjelldal , Hemnes , Herøy , Leirfjord , Lurøy , Nesna , Rana , Rødøy , Sømna , Træna 490 0, Vega , Vefsn 1) , Vevelstad 520 0, Sum , ) Vertskommuneandelen på 5% er inkludert 9

10 Vefsn kommune har søkt fylkesmannen om skjønnsmidler til dekning av halvparten av driftskostnaden i Resultatet av søknaden er ukjent når dette skrives. Om søknaden innvilges som omsøkt vil kommunens andeler reduseres tilsvarende. Vefsn kommune er av Helsedirektoratet innvilget kr til etablering av overgrepsmottaket. Den andel av dette som gjenstår ved oppstart, vil bli satt inn i driften og komme til fradrag før kommunenes andeler beregnes. Prosedyrer Det er utarbeidet et hefte med prosedyrer for drift av overgrepsmottaket. P r. mars 2011 er prosedyrene utkast som må godkjennes av medisinfaglig ansvarlig før driftsoppstart. Forhold til framtidig ny Lov om helse- og omsorgstjenestene Som alle kommuner er kjent med foreligger i begynnelsen av 2011 utkast til ny lov om helse - og omsorgstjenester som skal erstatte gjeldende kommunehelsetjenestelov. I høringsuttalel-ser til denne loven foreligger forslag om at overgrepsmottak blir likestilt med legevakt, at kommuner forpliktes til å knytte seg til et mottak og at mottakene delvis finansieres med tilskott fra staten. Utfallet av forslagene er ennå ikke kjent. Behandling i den enkelte kommune Dette dokumentet er utformet med sikte på at det skal kunne nyttes som beslutningsgrunnlag for kommunestyrene på Helgeland. 28. februar Jann Arne Løvdahl Ordfører/ leder styringsgruppen 10

11 Avtale mellom Vefsn kommune som vertskommune og. kommune om drift av interkommunalt overgrepsmottak for voldsutsatte på Helgeland i Mosjøen 1. Med bakgrunn i i Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( Vendepunkt ) inngås avtale om drift av interkommunalt overgrepsmottak på Helgeland lokalisert til Mosjøen i tilknytning til legesenter/ legevaktlokaler ved Helgelandssykehuset Mosjøen. 2. Som vertskommune driver Vefsn kommune overgrepsmottaket i henhold til de lover, forskrifter og retningslinjer som til enhver tid gjelder for virksomheten. 3. Vefsn kommune oversender hvert år senest 30. april forslag til budsjett for overgrepsmottaket til de deltakende kommuner. Budsjettet baseres på: a. Sentralt vedtatte lover, forskrifter, retningslinjer og overenskomster m.m. i den grad dette foreligger b. Driftsutgiften belastes den enkelte kommune på Helgeland etter sist kjente folketall (hentet fra Statistisk Sentralbyrå) pr. 1.juli før budsjettåret c. Vefsn kommune som vertskommune betaler en ekstra andel av budsjettets driftsutgift tilsvarende 5 %. 4. Vefsn kommune forplikter seg til å søke om delfinansiering av overgrepsmottaket fra andre offentlige finansieringskilder dersom slike er tilgjengelig. Eventuelle inntekter fra slike instanser trekkes fra driftsbudsjettet før den enkelte kommunes andel beregnes. 5. Vefsn kommune sender årsmelding om virksomheten til alle deltakende kommuner innen utgangen av mars det etterfølgende år. 6. Denne avtalen gjelder for et år fra inngåelse og prolongeres automatisk for et år av gangen pr. 30.januar hvert år dersom avtalen ikke er sagt opp senest 30.september året før. Denne avtalen revideres når ordlyden i ny helse- og omsorgslov er avklart. 7. Eventuell uenighet om tolkning av denne avtalen løses med voldgiftsnemd hvor hver av partene oppnevner ett medlem og sorenskriveren ett medlem. 8. Denne avtalen undertegnes i to eksemplarer. Hver av partene beholder et eksemplar. Dato: Dato: Vefsn kommmune.. kommune 11

12 12

13 Helgeland Regionråd - Møtebok Styre, råd utvalg m v Møtested Møtedato Årsmøtet Herøy juni 2011 Sak nr. 7 Felles havnesamarbeid utvidelse av prosjektet. Helgeland Regionråd styrevedtak 14/11 Helgeland Regionråd vedtar oppstart arbeidet med utredning og prosess av felles havnesamarbeid. Helgeland Regionråd oppfordrer besluttningsgruppen til å godkjenne tiltaket/prosjektet som et partnerskapstiltak for regionen. Det ble etablert en styringsgruppe: Roy Skogsholm, rådmann i Herøy Mosjøen havn KF; Kurt Jessen Johansson (Jann-Arne Løvdahl) Alstahaug Havnevesen KF, Evy Hesjedal (Kjetil Mathisen) Sissel Hesjedal Sekretariat lederen i HR Etter at styringsgruppen var etablert med Evy Hesjedal fra Alstahaug Havnevesen KF Og Kurt Jessen Johansson fra Mosjøen havn KF, ble det arrangert en fagtur til 3 ulike havner. Det var Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS, Kristiansund og Nordmøre Havn IKS og Borghavn IKS Det ble inngått avtale med Ørn Grahm om utredningsarbeid med sikte på å få utredet/ etablert et interkommunalt havnesamarbeid Helgeland Regionråd ble orientert om arbeidet i på styremøte i Mosjøen 18 og 19. november. Helgeland regionråd styresak 71/10 Prosessen med etablering av et interkommunalt havnearbeid forutsettes sluttført i Regionrådsmøte i Mosjøen den 19.november 2010 henstiller til kommunene og ikke å foreta organisatoriske endringer i sin havnevirksomhet i den tid prosessen pågår. Regionrådsmøte ber også om at kommunene er forsiktige med å igangsette nye utbyggings eller nye planer om slikt i denne perioden. Det har vært gjennomført orientering om felles havnesamarbeid i alle kommunene, og resultatet fra de møtene gjør at en har vurdert handlingsplan og tidsplanen på nytt. Det som kom frem i forprosjektet er bl.a. at en erkjenner at vi må gjennomføre et prosjekt som må kartlegge alt av havnefasiliteter og havnetilknyttet infrastruktur i samarbeidskommunene. Helgeland regionråd bør være prosjekteiere og oppnevner et prosjektstyre som skal ivareta det interkommunale havneselskapets interesser og gjøre de nødvendige forberedelsene for selskapsavtalens ikrafttredelse. Havneadministrasjonene i Alstahaug Havnevesen KF og Mosjøen Havn KF skal bistå dette arbeidet. Oversikten skal blant annet også omfatte fasilitetenes kvalitetsmessige tilstand og tilknyttede gjeldsforpliktelser. Med grunnlag i denne oversikten skal prosjektstyret sørge for at det blir utarbeidet avtaleutkast mellom den enkelte samarbeidskommune og havneselskapet om overføring av disposisjonsrett. 13

14 Saken ble behandlet i møte den 27.april. Vedtak sak 38/11: Helgeland regionråd oversender saksutredning med utkast til Selskapsavtale til kommune for behandling i kommunestyret før ferien. Styret i HR skal ha de endelige sakspapirene til kommenter før de blir sendt kommunene. HR oppnevner prosjektstyre på årsmøte den 22.juni. Etter vedtaket ble saken sendt til kommunene for behandling i kommunestyrene. Prosjektstyret for prosjekt felles havnesamarbeid hadde møtet den 25.mai, for å drøfte signal som var kommet fra enkelte av kommunene. Det vart bl.a. etterspurt klare mål for havnesamarbeidet. Prosjekt styret kom frem til at det burde bli utarbeidet en strategiplan for havnesamarbeidet samt registering av havne fasilitetene før behandling av sakene i kommunestyrene Vedtak Prosjektstyre Felles havnesamarbeid sak 12/11 Prosjektstyret ønsker å bruke lenger tid på prosessen slik at en samtidig kan legge frem både forslag til selskapsavtale og strategiplan for felles havneselskap til behandling i kommunestyret innen Saken vil bli fremmet i årsmøte til Helgeland Regionråd den 22.juni 2011 Innstilling: Årsmøte i Helgeland Regionråd slutter seg til at arbeidet med felles havnesamarbeid blir videre ført gjennom at det blir etablert et prosjekt med målsetning og utarbeidet en strategiskplan og avklare disposisjonsrettene for et felles havneselskap. Selskapsavtale og strategiplan skal legges frem til behandling i kommunestyrene innen Styringsgruppen blir utvidet med 2 bruker representanter og lederne i havnestyrene i Alstahaug og Mosjøen. Helgeland Regionråd er prosjekt eier. Vedtak: 14

15 Helgeland Regionråd - Møtebok Styre, råd utvalg m v Møtested Møtedato Årsmøtet Herøy juni 2011 Sak nr. 8 Forlengelse av Stokka, orientering I forbindelse med arbeidet for å få forlenget rullebanen på Sandnessjøen Lufthavn Stokka (Stokka) er det igangsatt et arbeid for å få kalkulert driftskostnader og inntekter ved en forlengelse og hva som kan være de samfunnsmessige konsekvensene hvis rullebanen ikke forlenges. Prosjektet er et samarbeid mellom Helgeland Regionråd (prosjekteier), HALD IKS (prosjektleder) og Alstahaug kommune. Hovedmål: Forlenge operativ rullebane på Sandnessjøen Lufthavn Stokka til 1199 m. Delmål: Gjennom å fremskrive trafikkveksten over Sandnessjøen Lufthavn Stokka få frem hvordan dette påvirker Avinors økonomi ved drift av flyplassen forlenget til 1199 m. Vise hvile samfunnsmessige konsekvenser som vil oppstå hvis rullebanen ikke forlenges til 1199 m. Kost-/nytteanalyse basert på en markedsanalyse. Analyse av dagens trafikk. Analyse av mulig ny trafikk ved bedret tilbud. Analyse av mulig flytilbud. Analyse av Avinors kostnader og inntekter. Konsekvenser for samfunnsutviklingen ved ikke å bygge ut Stokka. Ringvirkninger for dagens flyplasstruktur. Resultatene sammenstilles, og gjøres tilgjengelige i en presentasjon. Det er inngått kontrakt mellom Helgeland Regionråd og Gravity Consult AS, som skal gjøre utredningen. Oppstart møtet var den 1.juni i Sandnessjøen. Det er bevilget kr ,- i RDA midler til prosjektet. Innstilling: Årsmøte i Helgeland Regionråd tar informasjonen til orientering. Vedtak: 15

16 Helgeland Regionråd - Møtebok Styre, råd utvalg m v Møtested Møtedato Årsmøtet Herøy juni 2011 Sak nr. 9 Høring Planprogram for Transportplan Nordland Helgeland Regionråd har mottatt høringsbrev vedrørende planprogram for Transportplan Nordland. Fylkeskommunen har innfridd utsatt høringsfrist til den 23.juni slik at vi kunne behandle saken i møtet. Planprogrammet skal legges fram til behandling i Fylkesrådet den 28. juni (det siste møtet før sommeren). Fremlegg til høringsuttale: Vi ser det som svært viktig at dette arbeid er igangsatt idet effektive transportløsninger er en forutsetning for at næringslivet gis konkurransedyktige vilkår på tross av avstandsulempene vi i utgangspunktet har. Også for den enkelte er gode og rimelige kommunikasjoner av stor betydning. Samferdsel er en av de viktiges faktor i arbeidet med å utvikle større og mer robuste BAS regioner. Vi støtter derfor i hovedsak innholdet i det foreliggende høringsutkast. Helgeland Regionråd ser det som nødvendig at det foretas utrednings- og analysebehov i det omfang høringsbrevet legger opp til. Bare gjennom å ha et skikkelig beslutningsgrunnlag kan planen bli det verktøy den forutsettes å være. Vi vil her understreke at det må arbeides nært opp til det pågående arbeid med Transportplan Helgeland et arbeid som ivaretas av Sør-Helgeland Regionråd og oss. Vi viser og til tidligere innsendte utredning vedr godstrømsanalyse som vi har fått gjennomført i Kommunene Herøy, Dønna, Træna, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn og Rødøy arbeider med å få til et felle havnesamarbeid, saken skal fremmes i kommunestyrene innen juni Dette vil få betydning for kommunikasjonsmønstret og sette krav til betre infrastruktur. Vi understreker at Transportplan Nordland vil være et viktig grunnlag i arbeidet med nasjonal transportplan. Vi vil ikke på nåværende tidspunkt trekke frem områder som er viktige for oss, men komme tilbake til dette i planprosessen. I oversikten Regionale og kommunale planer mangler Kryssing Holandsfjorden dette er et viktig prosjekt om bør tas med i oversikten. Länstransportplanen for Västerbotten bør være med. I tillegg kan det være viktig å innhente beskrivelsen av interreg-prosjektet Nordic Logistic Corridor som starter opp i år. Skal planen bli noe annet enn en ønskeliste må den følges opp med årlige handlingsplaner som også har dekning i de ulike budsjettene. Av oppgaver som ligger utenfor Fylkeskommunens ansvarsområde vil vi særlig peke på E6 og opprusting av Nordlandsbanen samt utvikling/forlengelse av flyplassene i regionen. Likedan må arbeidet med leder og havner forsterkes. Generelt støtter vi arbeidet med å ta i bruk miljøvennlig drivstoff (gass) på ferger og om mulig på hurtigbåter. Vi støtter arbeidet for å etablere et større regionalt bompengeselskap idet dette bør kunne gi mer vei og mindre byråkrati pr. krone. Helgeland Veiutvikling AS er allerede etablerte som bompengeselskap for FV 78. Med de store planlagte bompengefinansierte prosjekter på 16

17 Helgeland ser vi det som naturlig at Helgeland Veiutvikling AS får en ledende rolle i etableringen av et slikt selskap. Helgeland Regionråd støtter skisserte planprosess for det videre arbeid med Transportplan Nordland og vil gjerne delta i dette arbeidet. Vi viser også til høringsuttalelser fra Vefsn og Alstahaug kommuner Vedtak: Vedlegg.Planprogrammet 17

18 Helgeland Regionråd - Møtebok Styre, råd utvalg m v Møtested Møtedato Årsmøtet Herøy juni 2011 Sak nr. 10 Status Partnerskapsprogrammet, Helgeland Regionråd og Nordland fylkeskommune inngikk partnerskapsavtale for planperioden Det er gjennomført prosesser og planarbeid i samsvar med oppdragsbrevet fra Nordland Fylkeskommune (Nfk) og med fylkestingsvedtak 71/08. Partnerskapsprogrammet er inne i siste arbeidsår. På oppdrag av Nordland fylkeskommune, skal NIVI Analyse AS ( evaluere ordningen med regionale partnerskap. Prosjektleder er Jørund K Nilsen i NIVI Analyse. Evalueringen igangsettes i januar 2011 og skal avsluttes innen 15. april Evalueringen skal inngå i fylkeskommunens grunnlag for vurderinger av partnerskapsorganiseringen etter 2011 Partnerskapsavtalene er ment å bedre forutsetningene for utviklingsarbeid og for å nå regionalpolitiske mål. Avtalens virkemidler er delegasjon av ressurser til regionene som har kjennskap til egen regions muligheter, og involvering av næringsliv, kulturliv og utdanning/fou for å styrke bredden i utviklingskompetansen. Avtalen har tre hovedmålsettinger: - Målrette og effektivisere det regionale utviklingsarbeidet (lokale analyser lokale fortrinn) - Styrke samhandlingen/samarbeidet horisontalt og vertikalt - Gjennomføre overordnete strategier Fra ord til handling gjennom Utviklingsprogram Nordland. Fylkeskommunen betaler hver region med kroner årlig til administrativ støtte for regionenes arbeid. Regionene må følge Kommunal- og regionaldepartementets og fylkeskommunens retningslinjer for forvaltning av midlene. Planen var at videreføring av partnerskapsordningen skulle bli fremmet i fylkestinget i juni møtet. Det er nå komme melding om at saken vil ikke bli fremmet før etter valget (desember møtet). Vi hadde planlagt og starta prosessen med nytt program i høst slik at vi hadde planen klar til vedtak ved årsskifte. Besluttningsgruppen må nå ta stilling til hvordan vi skal forholde oss til det videre arbeidet. Innstilling: Årsmøte i Helgeland Regionråd er svært fornøyd med partnerskapsordningen, og beklager at det ikke blir kontinuitet i arbeidet. Evalueringen som NIVI analyse viser at dette er en god metode for regionalutviklingsarbeidet, og oppfordrer Nordland fylkeskommune om å videreføre partnerskapsordningen. Vedtak: Vedlegg: Evalueringsrapporten. 18