Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Transkript

1 NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og kommentarer til rapporten og gjennomgangen Gambit Hill+Knowlton har gjort av forvalting og bruk av Norads informasjonsstøtteordning. Det gir oss en god anledning til å kommentere på noen av rapportens mange positive innspill og samtidig komme med kommentarer til det vi mener er noen utfordringer i rapporten. INLEDNING Strømmestiftelsen har i flere år vært mottaker av midler til informasjonsarbeid gjennom rammeavtale om informasjonsstøtte med Norad. Ordningen har betydd svært mye for Strømmestiftelsen. Den har bidratt til flere ulike informasjonsaktiviteter som etter vår mening og etter tilbakemeldinger fra våre målgrupper, har bidratt til økt kunnskap og kompetanse om bistandog utviklingsarbeid. Våre målgrupper har vært flere, men spesielt innen kirkenettverk med konfirmantarbeid, blant ungdom, i skole og rettet mot næringsliv. I tillegg, og ikke minst, er media en viktig målgruppe. Vi ønsker å komme med noen generelle kommentarer til rapporten. Samtidig vil vi fremme noen synspunkter og kommentarer til flere av anbefalingene rapporten kommer med. VÅRE KOMMENTARER TIL RAPPORTEN Vi er i all hovedsak positive til Gambits konklusjoner og tanker om den videre utviklingen av informasjonsstøtteordningen. Ordningen skaper engasjement, tilfører utviklingsdebatten nyttig kunnskap, utfordrer politikere og beslutningstakere, og bidrar til folkeopplysning. Gambit kommer med en rekke gode og konstruktive innspill og tanker som vi mener vil bidra til å ta informasjonsstøtteordningen videre. Slik vi ser det er det udelt positivt at de som har evaluert og arbeidet med rapporten om ordningen har en bakgrunn og erfaring som ser verdien av dette tiltaket, og samtidig har evne til å se utover og inn i nye utfordringer som vil komme. Ordningen bidrar til, slik Gambit formulerer det: «Samlet sett har utvilsomt informasjonsstøtten styrket bidragene til den offentlige utviklingsdebatten, selv om deltakelsen og det reelle publikum gjerne kunne omfattet større deler av befolkningen. Det er nettopp i denne sammenheng at organisasjonene SKIPPERGATEN 3/5 POSTBOKS KRISTIANSAND TELEFON TELEFAX ORG.NR MVA GAVEKONTONR OCR-KONTONR EPOST: postkrs@stromme.org

2 utfører sin vaktbikkjerolle overfor myndigheter og andre med innflytelse i samfunnet. Slik sett er det ikke overraskende at debattinnsatsen konsentreres om beslutningstakere og andre opinionsdannere». Vi er enige og mener at pengene fra Norad er med og løfter utviklingsdebatten ut til den norske befolkning og inn i det offentlige rom på en helt annen måte enn hva som ville vært bildet uten støtteordningen. Støttemottakernes virksomheter, som rapporten skriver: «skaper og ivaretar viktige og høyst aktuelle debatter om norsk utviklingspolitikk. Tilgangen på informasjonsstøtte sikrer et mangfold av miljøer og aktiviteter. Slik ivaretar ordningen også kunnskapsmiljøer som beriker dannelsen av politikk og kontrollen av myndigheter og næringsliv». I Strømmestiftelsen vil vi trekke frem noen få punkter som det etter vår mening er grunn til å se på videre fremover, nå når ordningen er under evaluering. Gambit kommer med noen få, som de sier «moderate» anbefalinger til endringer. Vi vil støtte noen av disse. FOLKEOPPLYSNING OG EGEN MARKEDSFØRING Som utviklingsorganisasjon med rammeavtale og samarbeidsavtale ser vi utfordringer knyttet til det å drive folkeopplysning. På samme tid skal vi som organisasjon gjøre arbeid som bidrar til at flere støtter arbeidet vårt også økonomisk. I dette området støtter i noen grad Gambits moderate anbefaling om en oppmyking av føringene i regelverket som sier at det skal være et sterkt skille mellom egen rekruttering og folkeopplysning. Det er en utfordring med markante og sterke skillelinjer her, spesielt for oss som også er bistandsorganisasjon, så her imøteser vi en oppmyking. Samtidig ser vi behovet for en styring fra Norad om at informasjonsstøtten skal bidra til folkeopplysning og ikke være med å øke markedsbudsjettene for egen profilering og markedsføring. Det er nyttig og avgjørende med noen klare føringer her. Dette er et område der det fort kan bli dragkamp mellom interesser. Samtidig henger disse sakene sammen. Sterk profilering i media med kronikker og debattinnlegg, bidrar til økt oppmerksomhet, som igjen bidrar til profilering av organisasjon. Så skillene er ikke reelle i den virkeligheten. Derfor er heller ikke forslaget om å slå sammen ramme- og samarbeidsavtaler for bistandsorganisasjoner slik at informasjonsstøtten blir en del av den totale rammen for bistandsorganisasjoner, noe vi uten videre vil anbefale. Vi mener og tror det kan føre til en intern dragkamp om midler avdelingene imellom. Det er bra at informasjonsstøtte kan brukes til å utruste og utvikle godt informasjonsarbeid i våre partnerorganisasjoner i sør. Det kan være med å styrke stemmene fra sør og bidra til mer meningsmangfold og trekke nye bilder og stemmer inn i den norske debatten. Her ser vi at en sammenslåing av ramme- og samarbeidsavtaler i en pott kan være positivt. Men ser en helhetlig på dette mener vi likevel det vil være uheldig og kunne føre til dragkamp internt i organisasjonen om viktige midler. TILLEGGSSTØTTE Når det gjelder ordningen med tilleggsstøtte mener vi noe av det viktige med den må være å motivere til innovative tiltak, nyskaping og kreativitet. Enhver ordning må evalueres og justeres. Her er justeringer som ivaretar muligheten for å tenke nytt og innovativt, og som bidrar til å utfordre 2

3 målgruppene vi skal arbeide mot svært velkomne. Det gjelder også ordningen for tilleggsstøtte. Derfor er vi åpne for at denne kan endres. Det viktige er at det er midler tilgjengelig å søke på for de organisasjonene som har ideer og tiltak som det ikke ville være mulig å gjennomføre uten ekstra midler. MEDIA, KRONIKKER OG DEBATT Det er en målsetting med informasjonsstøtten at den skal rekke bredt ut med informasjon og opplysning til den norske befolkningen. I denne sammenheng er media en viktig kanal også for Strømmestiftelsen. Svært mye av det informasjonstilfanget som kommer til det norske folk, er nettopp informasjon fra kronikker, debattinnlegg og saker som settes på dagsorden av dyktige presse og informasjonsmedarbeidere i organisasjonene. Gambit skriver følgende: «Organisasjonene oppgir på sin side media som sin viktigste kanal for arbeidet med informasjonsstøtten. Samtidig viser våre undersøkelser at organisasjonene lykkes ganske dårlig med å nå igjennom i media». Denne konklusjonen er vi ikke enig i. Gambit kan umulig ha gått inn i de ulike temaene og sett på det omfanget av temaer og interesseområder som dette mangfoldige landskapet av organisasjoner befinner seg i. De kan umulig ha funnet og lest alle debattinnlegg, kronikker og avisartikler som er produsert, og som, nettopp på grunn av det arbeidet organisasjonene har gjort, er med å danne grunnlaget for presseoppslag og innsalg i media. Her mener vi faktisk at resultatene er helt annerledes og mye bedre enn det Gambit har kommet frem til. Informasjonsstøtten er av uvurderlig betydning for å opprettholde og videreføre dette trøkket i media. Det er viktig for å gjøre organisasjoner til «vaktbikkjer» som kan kritisere den til en hver tid eksisterende bistandspolitikken. Og det er viktig for at organisasjonene kan være nytenkende og innovative, samt å være gode kilder og ressurser til media. Media har en lei tendens til å forenkle og til å tegne gammeldagse perspektiver og bilder av utviklingslandene. Bildene er i virkeligheten mye mer nyanserte enn det mediene forteller. Mediene har ofte en egen interesse i å opprettholde et bilde av sør som er mørkt, dystert, fattig og der det bare er krig, nød og elendighet. Vi vil vise andre bilder, bilder som er mer ekte og virkelige som handler om land i vekst, i økonomisk fremgang og om land som bekjemper fattigdom også med egne midler. I dette landskapet spiller organisasjonene utvilsomt en stor rolle og mye mer kunne vært gjort, men da måtte det kanskje også vært tilgang til flere midler. Gambit skriver da også at samlet sett har: «utvilsomt informasjonsstøtten styrket bidragene til den offentlige utviklingsdebatten, selv om deltakelsen og det reelle publikum gjerne kunne omfattet større deler av befolkningen». Samtidig ser vi at det er problematisk at de aller fleste mottakerne av informasjonsstøtte er hovedstads baserte organisasjoner. Det er bare noe få som befinner seg utenfor østlandsområdet. En kritisk gjennomgang av den geografiske spredningen bør føre til at organisasjoner utenfor det geografiske østlandsområdet bør tilgodesees med større bevilgninger, slik at de bedre kan ta vare på 3

4 behovet for større og mer geografisk spredning av folkeopplysning om utvikling. Geografisk spredning er et av temaene som nettopp omtales i rapporten. ENDRINGER Etter vår oppfatning har Gambit gjort en omfattende og god rapport, og vi ønsker kort å gi vår støtte til noen av tiltakene som foreslås i rapporten. Vi mener det er en god ide at Norad kan få styrket sin informasjonsfaglige kompetanse. Vi trenger en kompetanse som kan ta oss som organisasjoner videre. Kursing, kompetanseheving, utenrikspolitikk, bistandspolitikk, miljø og klima, globale trender, osv. er noe vi som arbeider i dette fagområdet trenger påfyll av. Vi er litt usikre på om dette bør være i Norads, eller Rorgs regi, men vi er helt sikre på at uansett hvor det er, må dette være forankret i en sterk faglig kunnskap og kompetanse. Det er derfor avgjørende at det skjer en styrking og kompetanseheving i Rorg (dersom det er de som skal ha det) for å møte utfordringer som kommer i dette krevende landskapet. Samtidig er vi ikke enige i at det er et poeng at flere miljøer kommer inn i ordningen. Vi mener Norad må holde på det som er av organisasjoner og aktiviteter i dag, for på den måten å opprettholde en kompetanse og et nedslagsfelt både tematisk og geografisk. Kommer det flere aktører inn på banen må den totale rammen økes. Om ikke vil det føre til mindre på hver aktør og dermed får en mindre ut av aktiviteter som bidrar til folkeopplysning. Vi mener også det er behov for å se på nivået / omfattingen av rapportering. Det er og gode grunner til å se på hvordan en kan måle hvordan vårt arbeid med folkeopplysning kan skape endringer i samfunn og i folks oppfatning av bistanden. Det er en utfordrende oppgave som krever både ressurser og tid. En faktisk måte å måle aktivitet hos målgruppa på, er for eksempel å se på hva aktivitet fører til av økte medlemmer og medlemskap i organisasjonen, om givertjenesten øker osv. Men det tillater ikke bruken av midler. Hvordan måler outcome har vært et tema i spørsmålet rundt informasjonsstøtten i flere år, og debatten om dette bør fortsette. Vi støtter forslaget om: «Økt faglig-tematisk og kommunikasjonsmetodisk variasjon ved at det settes av midler til særskilte stipender eller utredningstilskudd. Eksempelvis kunne man godt sett for seg at man på årsbasis og i et fireårsperspektiv hadde avsatt en pott med midler til slike prioriteringer». Vi applauderer også forslaget om et årlig nasjonalt forum der faglig utvikling og utviklings/folkeopplysning som tema settes på dagorden til samtale og debatt. Et slikt forum trenger organisasjonene for sin egen del, og faglig utvikling og motivasjon. Dette er / vil være en god arena for å motivere og for å nå lenger ut. Det er, slik vi ser det, en forutsetning at disse nasjonale konferansene ikke legges til Oslo, men ut til andre områder i landet, nettopp for å forsøke å spre informasjon og inkludere andre landsdeler i det store oppdraget om folkeopplysning. Ja til arbeid gjennom kirkelige nettverk, fagbevegelse og organisasjoner. For vår del vil vi føye til næringslivet som en viktig medspiller og aktør. Vi tror ikke idretten er et for som vil kunne styrke arbeidet med folkeopplysning, men som målgruppe for folkeopplysning er idretten en viktig gruppe. 4

5 Samtidig mener vi Gambitrapporten bommer når de hevder at vi ikke når ut til ungdommer. Svært mange har nettopp skole og ungdommer som målgruppe, og også for vårt vedkommende er det en viktig målgruppe som får mye av vår oppmerksomhet i vårt arbeid med folkeopplysning. Kristiansand 20. august