Høringsuttalelse fra RORG-samarbeidets sekretariat til gjennomgangen av Norads informasjonsstøtteordning (Gambit H+K)

Transkript

1 Vedlegg 1) Høringsuttalelse fra RORG-samarbeidets sekretariat til gjennomgangen av Norads informasjonsstøtteordning (Gambit H+K) Gjennomgang av Norads informasjonsstøtteordning (Gambit H+K) - en kritisk gjennomgang av høringsdokument datert utarbeidet av RORG-samarbeidets fagavdeling 20. juni Innledning: Rapportutkast og høringsdokument (heretter «høringsdokumentet») fra Gambit Hill+Knowlton Strategies (heretter «Gambit»,) lansert på et møte hos Norad 20. juni, preges av negative hovedfunn fra gjennomgangen. En kritisk gjennomgang viser imidlertid at disse er basert på: a) at Gambit har vurdert resultater med utgangspunkt i Gambits egendefinerte «resultatmål», som har blitt anvendt på en måte som er uten grunnlag i støtteordningens faktiske og reelle målsettinger spesifisert i oppdragsbeskrivelsen, og b) sviktende og/eller usikkert grunnlag i eksisterende undersøkelser, så vel som i Gambits egne undersøkelser og analyser. Samtidig er de positive funnene og funn knyttet til ordningens faktiske målsettinger nedtonet. Dette er svært uheldig og kan bidra til å ta fokus bort fra høringsdokumentets i all hovedsak positive hovedkonklusjoner, viktige og relevante forhold og problemstillinger som tas opp i høringsdokumentets anbefalinger, samt andre momenter og forhold som bør vurderes i arbeidet med videreføringen av informasjonsstøtten. Det er i tillegg et annet alvorlig forhold som innledningsvis også må påpekes. Gambits «justeringer av gjennomgangens foreslåtte hovedspørsmål» kan leses som et forsøk på å vri opplysningsarbeidet i retning av en spesiell type kommunikasjon, massekommunikasjon. Gambit selv er imidlertid en leverandør av tjenester på dette feltet, bl.a. til Norads kommunikasjonsavdeling. Dette sår tvil om Gambits habilitet. Dette notatet er primært en kritisk gjennomgang og vurdering av Gambits hovedfunn og konklusjoner. Notatet går ikke inn i Gambits ulike anbefalinger med unntak av forslaget om å slå sammen ramme- og samarbeidsavtaler for bistandsorganisasjonene. Dette er en omlegging som på tross av massiv motstand fra RORG-samarbeidet ble forsøkt gjennomført under regjeringen Bondevik II. Siden David Hansen (som sammen med Ida N. Hagtun har ledet denne gjennomgangen på vegne av Gambit) den gang var politisk rådgiver for utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) og ansvarlig for den igangsatte omleggingen, som for øvrig ble stanset av UD etter regjeringsskiftet høsten 2005, er det bemerkelsesverdig at dette forslaget nå relanseres tungt i høringsdokumentet. 2. Det store bildet: Én klassisk feil og én alvorlig «unnlatelsessynd» Gambits «gjennomgang av Norads informasjonsstøtteordning» er, slik det understrekes i høringsdokumentet, ikke en full evaluering. Likevel er det grunn til å påpeke to forhold som i vesentlig grad preger det store bildet av Gambits gjennomgang: 1

2 1. Gambit har begått en klassisk feil innenfor evalueringsarbeid, nemlig evaluert resultatene av en virksomhet i forhold til målsettinger som ikke gjelder for virksomheten (se pkt 3 nedenfor). 2. Gambit har unnlatt å legge de reelle og faktiske målsettingen for støtteordningen til grunn for sin gjennomgang, i strid med Norads oppdragsbeskrivelse (se vedlegg 1). Det er åpenbart alvorlig for gjennomgangens funn, konklusjoner og anbefalinger at Gambit har unnlatt å legge de reelle og faktiske målsettingene for støtteordningen til grunn for sin gjennomgang, i strid med Norads oppdragsbeskrivelse. I et større europeisk perspektiv kan det legges til det også er beklagelig fordi Norge her skiller seg ut i forhold til en del andre land i Europa, der det i de senere årene har blitt foretatt større evalueringer av lignende typer offentlig støttet opplysningsarbeid. Disse har i stor grad strandet på at det i liten grad forelå anvendelige målformuleringer, utover det generelle «øke folks støtte» e.l. 1 I Norge er situasjonen annerledes i og med at et bredt flertall på Stortinget har lagt relativt detaljerte føringer for støtten. Disse er lagt til grunn for Norads retningslinjer, der målformuleringer og føringer utgjør et vesentlig mer anvendelige grunnlag for evaluering og vurdering av resultater enn det som har vært tilfelle i andre land. Gambits «unnlatelsessynd» utgjør derfor også en «missed opportunity» på dette feltet. 3. Gambits påståtte «overordnede mål om å nå ut til hele befolkningen» finnes ikke Et hovedproblem med høringsdokumentet er, som nevnt innledningsvis, Gambits bruk av egendefinerte «resultatmål», som på vesentlige og avgjørende punkter er anvendt uten forankring i støtteordningens faktiske og reelle målsettinger. Gambit har foretatt «justeringer av gjennomgangens foreslåtte hovedspørsmål», i strid med oppdragsbeskrivelsen, og utformet egne «resultatmål» (se nærmere redegjørelse i vedlegg 1). Her er formuleringen «i den norske befolkning» lagt inn i tilknytning til målsettinger om økt engasjement og kunnskap og anvendt i betydningen «hele befolkningen». I den forståelsen Gambit har lagt til grunn for gjennomgangen og sine vurderinger har dette i praksis betydd «alle nordmenn». Gjennomgangens negative hovedfunn kan i all hovedsak tilskrives dette, slik det oppsummeres i Gambits konklusjon under pkt 1.1 Hovedfunn: «Utfordringen er at organisasjonene samlet sett kommer svakt ut når effekt ut i hele befolkningen skal legges til grunn.» Denne forståelsen slår gjennomgående negativt ut i forhold til Gambits vurderinger av måloppnåelse knyttet til engasjementsmål, debattmål, kunnskapsmål og vaktbikkjerollen, fordi støtteordningen på disse områdene, i følge Gambit, ikke har nådd hele befolkningen. Én ting er at det rent faktisk ikke er et uttalt mål at ordningen skal nå «hele befolkning», en annen ting er at et slikt mål ikke bare vil være ambisiøst og overdrevent, men trolig også ganske meningsløst. Det vil kunne hevdes at det i støtteordningens målsettinger ligger implisitt, eller vil være ønskelig, at virksomheten skal nå hele befolkningen i betydningen «alle nordmenn». Slik er det imidlertid neppe. Det er viktig at det finnes et engasjement for internasjonale utviklingsspørsmål i brede lag av befolkningen, som også gir seg utslag i generelle holdninger i samfunnet, men det vil likevel være naturlig at folk flest primært er engasjert i andre spørsmål som i det daglige i større grad angår deres hverdag og virkelighet. De påståtte «overordnede målene om å nå ut til hele befolkningen» finnes altså ikke hvert fall ikke i den form Gambit har tolket dem. 1 Se omtale av evalueringer i andre land i Årsrapport for Norads informasjonsstøtteordning 2011: Folkeopplysning for en ny tid, RORG-sekretariatets fagavdeling

3 4. Gambit utydeliggjør opplysningsstøttens formål Et annet moment når det gjelder Gambits justering av målene for oppdraget er at begrepet «nord/sør-spørsmål» er tatt ut og erstattet med «utviklingsspørsmål». En slik endring behøver ikke i seg selv å være problematisk, men i dette tilfellet synes endringen å ha bidratt til en gjennomgående utydeliggjøring av opplysningsstøttens formål i høringsdokumentet. - Mange av respondentene påpeker at hele Nord/Sør-fokuset oppfattes som utdatert, heter det i høringsdokumentet. Det gjenstår imidlertid å finne et godt og oppdatert begrep som på en bedre måte fanger opp de sentrale elementene i dette opplysningsarbeidet i dag. Slik dette bl.a. kommer til uttrykk i Stortingets føringer og Norads retningslinjer kan det argumenteres godt for at et Nord/Sørperspektiv fortsatt er relevant og viktig, selv innholdet vil skille seg fra tidligere bruk. Opplysningsstøttens formål har på mange måter endret seg radikalt siden oppstarten på midten av 1970-tallet (da formålet var å skape oppslutning om norsk bistand og bistandsbevilgningene 2 ). Samtidig har det vokst fram et stort innsamlingsmarked der store bistandsorganisasjoner har utviklet seg til «kommunikasjonsmaskiner», som i følge Lagesen-rapporten fra UDs gjennomgang i 2003 driver kommunikasjon «preget av behovet for prosjektstøtte og tilslutning til den gode sak 3, ikke av den viktige debatt eller innsiktsfull dekning av de større sammenhenger som skaper utvikling og bekjemper fattigdom». Opplysningsstøttens formål i dag dreier seg om det siste, slik dette kom til uttrykk i en bred flertallsmerknad fra Stortingets utenrikskomite i 2009: «Flertallet viser til at klima-, finans- og matpriskrisen den siste tiden har bidratt til å sette kritisk fokus på mange sider ved vår egen politikk og utvikling og mener at det er grunn til å anta at de pågående geopolitiske endringene og maktforskyvninger i verdenssamfunnet i årene framover vil bringe fram stadig nye saker som utfordrer vår ambisjon om å se "innenrikspolitikk og utviklingspolitikk i sammenheng". Flertallet mener at opplysningsarbeidet i økende grad bør sette fokus på slike temaer. Flertallet vil i den sammenheng understreke de frivillige organisasjonenes rolle som pådrivere og vaktbikkjer. I dette arbeidet vil det være viktig å støtte opp under organisasjonenes bestrebelser på å utvikle gode partnerskap med Sør i opplysningsarbeidet, som kan sikre kritiske innspill og perspektiver fra Sør også på utviklingen i Norge i et globalt perspektiv, så vel som norsk miljøog utviklingspolitikk.» I den forbindelse er det positivt at Gambit bl.a. konkluderer at: «Et område peker seg ut som anerkjent av alle som har deltatt i våre undersøkelser. Informasjonsstøtten har gjennom hele sin eksistens bidratt til å utvikle organisasjonenes profesjonalitet på ideelt og faglig motivert formidlingsarbeid, fordi støtten har gitt rom for mer enn innsamlingsmotiverte budskap.» Det klare og økende fokus på samstemt politikk for utvikling som ligger i mandatet fra Stortinget sauses i høringsdokumentet likevel sammen tradisjonell u-lands- og bistandsinformasjon, egenprofilering og markedskommunikasjon. Eksempelvis anbefaler Gambit at «formålet med ordningen videreføres», men i den utdypende teksten framgår det at forslaget i realiteten vil kunne innebære en vesentlig endring av formålet og åpning for at også statlig støtte vil kunne brukes til «innsamlingsmotiverte budskap»: 2 Se bakgrunn for den statlige opplysningsstøtten i Årsrapport for Norads informasjonsstøtteordning 2011: Folkeopplysning for en ny tid, RORG-sekretariatets fagavdeling Tall fra Innsamlingskontrollen og Stiftelsen Soria Moria viser at de ti største bistandsorganisasjonene, utover opplysningsarbeid finansiert av Norad, de siste årene har brukt beløp på innsamlingsvirksomhet som er flere ganger så stort som Norads samlede informasjonsstøtte. 3

4 «men det legges ikke like sterke føringer på at aktiviteter skal ses adskilt fra grunnleggende organisasjonsvirksomhet som medlemsvekst og liknende involveringsmuligheter for befolkningen. I dag skaper gjeldende praksis et kunstig skille for de organisasjoner som rent faktisk har en reelt folkelig kontaktflate.» Det kan derfor være grunn til å minne om formålet med gjennomgangen i henhold til Norads oppdragsbeskrivelse er å «vurdere i hvilken grad ordningen forvaltes hensiktsmessig og effektivt i tråd med retningslinjer og føringer gitt av Stortinget og Utenriksdepartementet», ikke å foreslå endringer i selve formålet. 5. Gambits habilitet i lys av egne «justeringer av gjennomgangens foreslåtte hovedmål» Gambits justeringer og forslag som vil kunne endre formålet med opplysningsstøtten, samt høringsdokumentets dominerende tilnærming til opplysningsarbeidet i høringsdokumentet, bidrar til å så tvil om Gambits habilitet. Gambits fokus på å «nå hele befolkningen» kan forstås som et forsøk på å vri opplysningsarbeidet i en bestemt retning som når ut til mange, nemlig massekommunikasjon. Dette er en type kommunikasjon som ofte preges av enkle budskap, er mer utbredt innenfor markedskommunikasjon og merkevarebygging og der bruk av kommersielle kommunikasjonsbyråer, som Gambit, inngår. Dette, sammen med forslag om å involvere brede målgrupper som ungdom og idrett og å «avse midler til informasjon og involvering av nye miljøer i ordningen», kan leses som et forsøk på å få til endringer der et alternativ til dagens praksis vil være økt bruk av kommunikasjonsbyråer. Dette er uheldig når Gambit selv er en leverandør av slike tjenester, bl.a. til Norads kommunikasjonsavdeling (senest i forbindelse med tiltakene «Født påny» og «NM i bistand»), og vil kunne være aktuell leverandør også i framtiden. Det oppstår dermed tvil om Gambits habilitet, fordi Gambit kan mistenkes for å ha foretatt en endring i oppdragsforståelse og vurderinger ut fra kommersielle egeninteresser. Liknende argumenter kan for øvrig innvendes mot Norads bruk av kommunikasjonsbyrået Dinamo, som i 2011 utviklet «Reisen tilbake» i samarbeid med Norads kommunikasjonsavdeling og i 2012 fikk i oppdrag å vurdere videre drift av Utviklingshuset (der alternativet vil kunne være tjenester levert av f.eks. Dinamo). I «kampen om opplysningsbevilgningene» på statsbudsjettet kan en her ane konturene av en interessemotsetning mellom de kommersielle kommunikasjonsbyråene og det utviklingspolitisk engasjert sivilsamfunn i Norge. Det kan i denne forbindelse være verdt å minne om at den forrige gjennomgangen av informasjonsstøtten (Lagesen-rapporten i ) bl.a. konkluderte slik: «Gjennomslaget i mediene er uhyre omfattende. Om en skulle fått tilsvarende plass i mediene ved betalt annonsering, ville kostnadene vært vesentlig høyere enn opplysningsstøtten. I forhold til effekten er omfanget av støtten målt i kroner forholdsvis beskjeden, opplysningsstøtten er med andre ord kostnadseffektiv. Dertil kommer at redaksjonell dekning har klart høyere troverdighet enn betalt annonsering, spesielt når det gjelder formidling av kunnskap og holdning.» 4 Gjennomgang av UD/NORADs tilskudd til organisasjoners opplysnings- og informasjonsvirksomhet om internasjonale utviklingsspørsmål, utarbeidet på oppdrag fra UD i 2003 (Den såkalte «Lagesen-rapporten») 4

5 Det kan også være verdt å merke seg at et kritisk fokus på effekt og kostnader knyttet til nettopp «NM i bistand» ble tatt opp i et skriftlig spørsmål i Stortinget fra Høyres Peter S. Gitmark 5 til utviklingsministeren bare få dager før høringsdokumentet fra Gambit ble presentert. 6. Sviktende og/eller usikkert grunnlag for Gambits negative hovedfunn Gambits hovedfunn er i all hovedsak negative. Dette skyldes, som nevnt ovenfor, at Gambit har lagt en feilaktig forståelse av målsettingene for ordningen til grunn: å nå ut til hele befolkningen (alle nordmenn). I tillegg bygger funnene på eksisterende undersøkelser (SSB 2011), så vel som Gambits egne undersøkelser (befolkningsundersøkelse og medieanalyse), samt Gambits tolkning av disse. En kritisk gjennomgang viser: a) at Gambit gjennomgående har valgt å tolke disse undersøkelsene negativt, b) at de i realiteten utgjør et sviktende og/eller usikkert grunnlag for Gambits negative tolkninger og hovedfunn og c) at de gjennomførte undersøkelsene, i kontrast til Gambits funn, omfatter indikatorer på gode resultater av opplysningsstøtten i tråd med de reelle målsettingene for ordningen og at denne også har hatt effekt i hele befolkning. Det nasjonale perspektivet Gambit har oversett de relevante delene i SSBs undersøkelse I høringsdokumentets gjennomgang av SSB-rapporten 6 (utarbeidet på oppdrag fra Norad) i kap 5 - Det nasjonale perspektivet er SSB-undersøkelsens kanskje mest relevante deler, som utgjør indikatorer på svært gode resultater av informasjonsstøtten, ikke nevnt. Samtidig hevdes det at «nordmenns interesse for bistand/utviklingsprosjekter tilsynelatende er dalende» uten å nevne at spørsmålsstillingen i SSBs undersøkelse er endret siden forrige undersøkelse. Gambit påpeker helt korrekt at «undersøkelsen er primært giret mot oppfattelsen av effektene fra norsk bistand og har derfor et noe annet fokus enn denne rapporten». Samtidig nevner ikke høringsdokumentet at 2011-rapporten fra SSB også omfattet enkelte nye spørsmål i forhold til tidligere undersøkelser og at disse i større grad er relevante i forhold til opplysningsstøtten. Dette gjelder i særlig grad spørsmål om hvilke tiltak som er viktige for å bidra til utvikling i utviklingsland (se boks nedenfor). Spm Info4a fra SSBs undersøkelse i 2010: Jeg skal nå lese opp noen tiltak norske myndigheter kan bruke for å bidra til utvikling i utviklingsland. Kan du for hver av dem si om du mener tiltaket er veldig viktig, ganske viktig eller mindre viktig? 1) Jobbe for at internasjonale handelsregler kommer utviklingsland til gode. 2) Tilrettelegge bedre for Fairtradeprodukter i norske butikker. 3) Bekjempe mulighetene for skatte- og kapitalflukt fra utviklingsland gjennom skatteparadiser 4) Øke den norske bistanden 5) Hindre at rike land og storselskaper driver oppkjøp av store jordbruksområder i fattige land for å dekke egne behov 6) Gjøre det enklere for norske forbrukere å gjøre miljøvennlige valg i hverdagen 7) Legge til rette for at norsk næringsliv og oljefondet investerer og er aktive i utviklingsland 8) Sørge for at bistanden fører til resultater 5 Se 6 Holdninger til norsk bistand. 2010, Statistisk sentralbyrå (SSB),

6 9) Øke rammen for skattefradrag for gaver til humanitære hjelpeorganisasjoner for å stimulere til økt givervilje. Hele 61% av de spurte oppgir at de mener tiltak 5 - hindre at rike land og storselskaper driver oppkjøp av store jordbruksområder i fattige land for å dekke egne behov er «svært viktig», 52% mener det samme om tiltak 1 (handelsregler) og 41% om tiltak 3 (skatte- og kapitalflukt). Sett i lys av at dette er temaer som i særlig grad har blitt satt på dagsorden av norske organisasjoner som får informasjonsstøtte fra Norad må dette kunne leses som en indikator på at støtteordningen har hatt betydelig effekt i «den norske befolkningen». Gambit har i stedet fokusert på at «SSB fant at 2 av 3 ikke er interessert i informasjon om utviklingsland og bistand i media» og at denne interessen «tilsynelatende er dalende». Her er det i tillegg slik at SSB (og Gambit) tildekker at det hefter usikkerhet ved en slik tolkning i og med at spørsmålet ble endret i 2010 i forhold til tidligere undersøkelser. I forrige undersøkelse ble respondentene spurt: «Hvor interessert er du i spørsmål om utviklingsland og bistand i media?». I 2010-undersøkelsen ble imidlertid «utviklingsland og bistand» erstattet med «utviklingspolitikk». Til tross for denne endringen presenterer SSB resultatet feilaktig under tittelen «Én av tre interessert i bistandsspørsmål». I hvilken grad den påståtte «dalende interessen» kan tilskrives denne endringen er vanskelig å vite. I denne sammenhengen er det imidlertid mer påfallende at det fremstilles som et dårlig resultat når 50% oppgir at de er «litt interessert», 29% «en del interessert» og bare 14% «ikke interessert» i utviklingspolitikk i media. Dette kan like gjerne leses som et svært godt resultat. Gambits befolkningsundersøkelse gir i liten grad grunnlag for Gambits negative konklusjoner Høringsdokumentet gjør rede for Gambits egen befolkningsundersøkelse (gjennom Norstat). Som nevnt er dette generelt et vanskelig felt, men de spørsmål som er stilt i Gambits egen befolkningsundersøkelse og svarene på disse makter bare i svært begrenset grad å fange opp forhold av vesentlig relevans for støtteordningen. De gir på ingen måte grunnlag for den bastante konklusjonen at «informasjonsstøtten ikke har ønsket effekt» (s. 16) eller negativt ladete mellomtitler som «generelt svak interesse for utviklingsspørsmål», «manglende engasjement» og «liten anerkjennelse av utviklingsorganisasjoner som vaktbikkjer». Om vi ser på f.eks. grunnlaget for mellomtittelen «generelt svak interesse for utviklingsspørsmål» synes Gambit i hovedsak å bygge på svarene som ble gitt på dette spørsmålet i Gambits egen befolkningsundersøkelse: Hvor interessert er du i spørsmål om global utvikling og internasjonal fattigdomsbekjempelse? På en skala fra 1-7 der 1 betyr «ikke interessert» og 7 betyr «svært interessert» ligger svarene i snitt på 4,2. Gambit tolker dette som svak interesse og antyder (s.14) at sammenlignet med en liknende undersøkelse i 2003, så har interessen blitt nesten halvert. Gitt at spørsmålene ble ulikt formulert og at svaralternativene var forskjellige er det imidlertid grunn til å stille spørsmål ved denne påstanden om halvering av interessen. Gambit kunne alternativt valgt å vise til f.eks. at nesten 50% av respondentene oppgir positiv interesse (5-7 på en skala fra 1-7) for et kritisk søkelys på hvordan norske myndigheter og norsk næringsliv opptrer ovenfor utviklingsland. Dette er forhold som er betydelig mer relevante for ordningens formål og vil kunne tolkes som indikator på at det er «stor interesse for nord/sør-spørsmål i den norske befolkningen». Gambits medieanalyse er rudimentær Gambits medieanalyse, referert i høringsdokumentet, framstår som rudimentær og knapt noe solid grunnlag for å hevde at «organisasjonene lykkes ganske dårlig med å nå igjennom i media» (s. 4). 6

7 Utvalget organisasjoner som er omfattet av undersøkelsen er svært begrenset og ikke alle har media som sentralt satsingsområde. Det er videre vanskelig å se at Gambits valg av søkeord som grunnlag for medieanalysen (bl.a. «bistand», «humanitær støtte» og «nord/sør problematikk») gir særlig grunnlag for å fange opp i hvilken grad de lykkes i nå igjennom i media med relevante budskap og temaer. En grundig baselinestudie gjennomført ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) for RORGsamarbeidet i 2010/11 ga andre og mer positive resultater 7. Det er påfallende at denne ikke er nevnt i høringsdokumentet. Det bør i denne forbindelse påpekes av mediedekning ikke i seg selv er et mål for ordningen eller et krav til den enkelte støttemottaker. Det er imidlertid generell erkjennelse av at mediene er en viktig kanal for å nå bredt ut, så vel som for å følge opp organisasjonenes roller som pådrivere og vaktbikkjer og sette viktige utviklingspolitiske saker på dagsorden. For en del av organisasjonene, men langt fra alle, er derfor arbeid opp mot media en naturlig og viktig del av virksomheten. Gambits positive funn nedtonet Til tross for fokus på negative hovedfunn omfatter høringsdokumentet enkelte positive funn, som disse: Samlet sett har utvilsomt informasjonsstøtten styrket bidragene til den offentlige utviklingsdebatten. I landets sentrale politiske miljø har en god del av organisasjonene gitt betydelige bidrag til økt innsikt og forståelse for så vel brede som spisse utviklingspolitiske temaer. Til tross for at dette er relevante funn, som med fordel kunne vært bedre dokumentert og underbygd, er de i høringsdokumentet nedtonet og framstår primært som mindre positive funn som presenteres i kontrast til de negative hovedfunnene. Gambit kunne ha bidratt mer konstruktivt og framtidsrettet Problemene på dette feltet når det gjelder bruk av spørreundersøkelser er knyttet til a) at det i liten grad foreligger undersøkelser som kan utgjøre en relevant baseline for Norads informasjonsstøtteordning generelt, b) at det knapt eksisterer noe konsensus om hva en relevant baseline eventuelt kan og bør være på et overordnet nivå og i tillegg c) at det dreier seg om et komplekst felt der mange av de begrepene som benyttes er ladet og/eller kan forstås på ulike måter. Den utydeliggjøringen Gambit har bidratt til gjennom sin begrepsbruk og forståelse knyttet til justeringen av oppdraget har ikke minst gitt seg utslag i at eksisterende og ikke minst Gambits egne undersøkelser har blitt gjennomført og tolket på en måte som er lite relevant i forhold til de målsettinger som faktisk gjelder for ordningen. Selv om dette generelt er et vanskelig felt, som står på dagsorden også i andre land i Europa, kunne en ha håpet at Gambit her kunne ha bidratt mer konstruktivt og fremtidsrettet. Også på dette feltet representerer derfor høringsdokumentet en «missed opportunity». 7. Gambits positive hovedkonklusjoner står i kontrast til negative hovedfunn Høringsdokumentets negative hovedfunn står i sterk kontrast til Gambits i all hovedsak positive hovedkonklusjoner, som innledes slik: «Det er vår oppfatning at informasjonsstøtten har sin berettigelse, basert på den sterke norske tradisjonen for samspill mellom det offentlige og sivilsamfunnets nettverk og innsikt, anvendt for å oppnå effekter som myndighetene ikke like godt kunne evne alene. 7 RORGenes "fotavtrykk" i media Baselinestudien av RORGenes "fotavtrykk" i media ble utført av 10. april på oppdrag fra RORG-samarbeidet , med økonomisk støtte fra Norad. 7

8 Støttemottakernes virksomhet skaper og ivaretar viktige og høyst aktuelle debatter om norsk utviklingspolitikk. Tilgangen på informasjonsstøtte sikrer et mangfold av miljøer og aktiviteter. Slik ivaretar ordningen også kunnskapsmiljøer som beriker dannelsen av politikk og kontrollen av myndigheter og næringsliv.» Selv om det gjengis ulike syn på konsekvensen ved eventuelt bortfall av informasjonsstøtten kan det være særlig grunn til å merke seg følgende observasjon: «Et område peker seg ut som anerkjent av alle som har deltatt i våre undersøkelser. Informasjonsstøtten har gjennom hele sin eksistens bidratt til å utvikle organisasjonenes profesjonalitet på ideelt og faglig motivert formidlingsarbeid, fordi støtten har gitt rom for mer enn innsamlingsmotiverte budskap.» Likevel preges vurderingen av hovedkonklusjonene av Gambits misforståtte fokus på «å nå ut til hele befolkningen». Dette kommer blant annet til uttrykk i en kritisk holdning til vektleggingen av mangfoldet. - Spørsmålet er hvor tungt mangfold skal vektes når ordningen ellers har klart definerte mål som ikke nødvendigvis imøtekommes av den fragmentering som vektingen av mangfold har ledet til, heter det i konklusjonen, der det avsluttende avsnittet innledes slik: «En grunnleggende utfordring for informasjonsstøtteordningen, er den potensielle motsetningen mellom bredt distribuerte midler til et stort mangfold av organisasjoner, og de overordnede målene om å nå ut til hele befolkningen.» Det kan være gode grunner til å revidere sammensetningen og bredden i mangfoldet av organisasjoner, men ikke primært av de grunner Gambit oppgir. De påståtte «overordnede målene om å nå ut til hele befolkningen» finnes, som tidligere vist, ikke. 8. Gambit relanserer Bondevik II-regjeringens avviste forslag om sammenslåing av avtaler Som nevnt innledningsvis vil dette notatet ikke kommentere Gambits anbefalinger generelt. Det er imidlertid grunn til å påpeke at ett av forslagene har en spesiell historikk, nemlig dette (markant forslag f) 8 : «Slå sammen ramme- og samarbeidsavtaler for bistandsorganisasjonene.» Dette henger nært sammen med et annet forslag (moderat forslag a): «Formålet med ordningen videreføres, men det legges ikke like sterke føringer på at aktiviteter skal ses adskilt fra grunnleggende organisasjonsvirksomhet som medlemsvekst og liknende involveringsmuligheter for befolkningen. I dag skaper gjeldende praksis et kunstig skille for de organisasjoner som rent faktisk har en reelt folkelig kontaktflate. For RORG-samarbeidet har det gjennom hele organisasjonens eksistens vært vesentlig å tydeliggjøre at informasjonsstøtten er og skal være noe annet enn bistandsinformasjon og egenprofilering. I forbindelse med oppfølging av den forrige gjennomgangen av informasjonsstøtten (Lagesenrapporten, UD 2003) ble det fra RORG-samarbeidets side derfor reagert kraftig på at politisk ledelse i UD, der David Hansen den gang var politisk rådgiver med ansvar for oppfølging av gjennomgangen, gikk inn for en omlegging tilsvarende den Gambit nå anbefaler. 8 Forslaget er noe ulikt formulert i utsendt høringsdokument og den versjonen som ble delt ut på lanseringsmøtet hos Norad 20. juni. Formuleringen her er hentet fra utdelt høringsdokument. 8

9 Den omleggingen politisk ledelse den gang vedtok ble formidlet slik i brev om «oppsigelse av avtalen» fra Norad til de av RORGene som også var bistandsorganisasjoner i april 2005: «UD/Norad foretok i 2004 en gjennomgang av forvaltningen av informasjonsstøtten. Som følge av gjennomgangen besluttet Utenriksdepartementet ved politisk ledelse den at informasjonsstøtten til bistandsorganisasjonene ikke lenger skulle gis som et separat tilskudd, men inngå i organisasjonenes samarbeidsavtaler på prosjektstøtte.» Saken ble tatt opp på årsmøtet i RORG-samarbeidet i mai samme år, som vedtok en enstemmig «uttalelse om forvaltning og videreføring av informasjonsstøtten» (se vedlegg 2), der det blant annet sto: «Vi konstaterer at Utenriksdepartementet i denne saken har fattet en beslutning som ikke tar utgangspunkt i konklusjonene eller anbefalingene i rapporten fra den eksterne gjennomgangen. På grunnlag av den informasjon vi nå har mener vi at omleggingen vil svekke opplysningsarbeidet om nord/sør-spørsmål i Norge. Vi kan dessuten ikke se at de varslede forvaltningsendringene vil oppfylle departementets øvrige uttalte intensjoner med omleggingen, verken når det gjelder ønsket om å rendyrke informasjonsvirksomheten innenfor RORG-samarbeidet eller bidra til forvaltningsmessig effektivisering og forenkling.» Stortingsvalget høsten 2005 førte imidlertid til regjeringsskifte, som medførte av den omleggingen som ble vedtatt og igangsatt av Bondevik II-regjeringen ble stanset av den rødgrønne regjeringen og utviklingsminister Erik Solheim (SV). Det er bemerkelsesverdig at Gambit i høringsdokumentet nå velger å relansere dette forslaget så tungt som der er gjort. 9

10 Vedlegg 1 Gambits bruk av egendefinerte «resultatmål» I oppdragsbeskrivelsen fra Norad står det at formålet med gjennomgangen er todelt, ett formål knyttet til resultater og ett til forvaltning. Når det gjelder resultater er formålet, i følge oppdragsbeskrivelsen, å: dokumentere og analysere resultater av støtteordningen i tråd med ordningens målsetninger og retningslinjer. Dette utdypes i tre spørsmål: I hvilken grad har støtteordningen bidratt til økt debatt om nord/sør-spørsmål i Norge? (Hvordan kan støtteordningen bedre bidra til økt debatt om nord/sør-spørsmål?) I hvilken grad har støtteordningen bidratt til økt engasjement om nord/sør spørsmål? (Hvordan kan støtteordningen øke engasjementet om nord/sør spørsmål?) På hvilken måte bidrar støtteordningen til at sivilsamfunnet i Norge kan utøve rollen som kritisk «vaktbikkje» overfor myndigheter og norske selskaper? (Hvordan kan støtterordningen styrke sivilsamfunnets rolle som kritisk vaktbikkje?) Av høringsdokumentet fremgår det imidlertid at Gambit har «gjort noen justeringer av gjennomgangens foreslåtte hovedspørsmål, som definert i Norads anbudsutlysning», og i stedet satt opp følgende «resultatmål»: I hvilken grad har støtteordningen bidratt til økt kunnskap om utviklingsspørsmål i den norske befolkning? I hvilken grad har støtteordningen bidratt til økt engasjement om utviklingsspørsmål i den norske befolkning? I hvilken grad har støtteordningen bidratt til økt debatt om utviklingsspørsmål i Norge? På hvilken måte bidrar støtteordningen til at sivilsamfunnet i Norge kan utøve rollen som kritisk «vaktbikkje» overfor myndigheter og norske selskaper? I følge Gambit forhindrer denne justeringen «begrepsforvirring mellom nord/sør-spørsmål og utviklingsspørsmål, samtidig som man inkluderer kunnskap som et eget element som bør belyses av gjennomgangen, gitt de definerte mål for ordningen». Det framgår ikke av høringsdokumentet om dette er gjort i samråd med Norad eller ikke. I de to første kulepunktene knyttet til kunnskap og engasjement har Gambit i tillegg lagt inn formuleringen «i den norske befolkning». Denne kan synes hentet fra målformuleringen i regjeringens årlige budsjettproposisjon, der følgende mål er oppgitt (Kap 160 post 71): Det norske folk skal være aktive og engasjerte i utviklingsspørsmål. Økt kunnskap om utviklingsspørsmål i den norske befolkningen. Disse formuleringene kan leses på ulike vis, men har av Gambit i det vesentlige blitt brukt i betydningen «alle nordmenn», som hverken er forankret i Stortingets føringer eller i Norads retningslinjer, og gitt grunnlag for negative hovedfunn. Gambit synes i begrenset grad å ha forholdt seg til støtteordningens faktiske målsettinger, nedfelt i Norads retningslinjer, der det står at «Med vekt på regjeringens tematiske satsingsområder skal bevilgningen benyttes til tiltak for å: 10

11 Spre informasjon og kunnskap om utviklingssamarbeid og nord/sør spørsmål Fremme debatt om utviklingspolitiske tema Videre står det at tilskuddsordningen skal: - Skape kritisk debatt og øke kunnskap om sentrale og aktuelle nord/sør spørsmål - Sikre meningsmangfold - Styrke pådriver -og vaktbikkjefunksjonene - Skape landsomfattende engasjement - Øke diasporadeltakelsen - Tydeliggjøre samarbeid med sør - Framheve relevant forskning - Bidra til global læring i skolen» Målsettingene markert med kursiv er de som er direkte forankret i Stortingets føringer, mens de øvrige er lagt til av Norad. 11

12 Vedlegg 2: Uttalelse om forvaltning og videreføring av informasjonsstøtten (enstemmig vedtatt på RORG-samarbeidets årsmøte 2005) RORG-samarbeidets årsmøte 28. april 2005 har drøftet de endringene i forvaltningen av informasjonsstøtten som er varslet i oppfølgingen av den eksterne gjennomgangen av UD/Norads informasjonsstøtteordninger i Vi konstaterer at Utenriksdepartementet i denne saken har fattet en beslutning som ikke tar utgangspunkt i konklusjonene eller anbefalingene i rapporten fra den eksterne gjennomgangen. På grunnlag av den informasjon vi nå har mener vi at omleggingen vil svekke opplysningsarbeidet om nord/sør-spørsmål i Norge. Vi kan dessuten ikke se at de varslede forvaltningsendringene vil oppfylle departementets øvrige uttalte intensjoner med omleggingen, verken når det gjelder ønsket om å rendyrke informasjonsvirksomheten innenfor RORG-samarbeidet eller bidra til forvaltningsmessig effektivisering og forenkling. Vi er dypt urolige i forhold til denne omleggingen og kan ikke se at vi har fått tilfredsstillende svar på de mange avklaringer som er etterlyst fra enkeltorganisasjoner og styringsgruppa for RORGsamarbeidet på vegne av medlemsorganisasjonene. Dette gjelder bl.a.: Det er ikke klargjort hvilke kriterier som vil gjelde for tildeling av informasjonsstøtte som f.o.m 2006 skal gis som en integrert del av prosjektstøtten. De økonomiske konsekvensene på kort og lang sikt er uklare, spesielt for de organisasjonene som har prosjektavtaler med Norad. Det er ikke klargjort hvordan en helhetlig og faglig forsvarlig forvaltning av informasjonsstøtten skal sikres etter omleggingen. Dagens uavklarte situasjon bekrefter at vår frykt for en tids- og ressurskrevende prosess med uklarhet, usikkerhet og konflikt, slik vi ga uttrykk for i en felles høringsuttalelse i juni fjor, ikke var ubegrunnet. De av våre medlemsorganisasjoner som også har prosjektavtaler med Norad har nå fått brev fra Norad om oppsigelse av inngåtte avtaler. Vi vil i den forbindelse få gjøre oppmerksom på at Norads retningslinjer for informasjonsstøtte, pkt. 9, fastsetter hvilke forhold som kan danne grunnlag for oppsigelse av inngåtte avtaler. Den begrunnelse som er oppgitt i Norads brev er ikke hjemlet i retningslinjene og organisasjonene er derfor ikke forpliktet til å akseptere oppsigelsen. På denne bakgrunn vil vi innstendig anmode departementet om å be Norad trekke tilbake sitt oppsigelsesvarsel og å stille den påbegynte omleggingen i bero inntil alle sider ved en slik omlegging har blitt grundigere belyst og drøftet i reell dialog med organisasjonene. 12