Høringsinnspill. NORAD Postboks 8034 Dep 0030 Oslo Epost:

Transkript

1 NORAD Postboks 8034 Dep 0030 Oslo Epost: Oslo, 20. august, 2013 Høringsinnspill Framtiden i våre hender har følgende kommentarer til utkastet til «Gjennomgang av Norads informasjonsstøtteordning», datert Norads informasjonsstøtteordning bidrar til å finansiere noe av det arbeidet Framtiden i våre hender er mest stolt av å utføre. Flere av konklusjonene til Gambit er vi svært fornøyde med, blant annet at informasjonsstøtten har sin bekreftelse, og mye av gjennomgangen bekrefter at vi bruker støtteordningen på en effektiv og profesjonell måte. Framtiden i våre hender er på mange områder annerledes enn flertallet av organisasjoner som mottar støtte over ordningen. Som en medlemsorganisasjon med over medlemmer, driver vi et bredt informasjonsarbeid om miljø- og solidaritetsspørsmål. En betydelig del av vårt arbeid ville kunne kvalifisert til å være en del av Norads informasjonsstøtteordning. Ordningen bidrar likevel til å styrke nord/sør arbeidet i egen organisasjonen, og til å opprettholde det viktige sør-fokuset. Vi vil benytte anledningen til å komme med innspill som vi mener kan forbedre Gambit H+K sitt utkast til evaluering, og håper vi dermed kan bidra til å styrke evalueringen og konklusjonene. I tillegg til disse kommentarene støtter vi i all hovedsak innholdet i høringsuttalelsen til RORG samarbeidets sekretariat. Hvordan benyttes støtteordningen? Framtiden i våre hender tror Gambits evaluering kunne hatt nytte av noen konkrete eksempler, eller «case», på hva støtteordningen brukes til. Det er et stort mangfold av organisasjoner som mottar støtte, med et bredt spekter av aktiviteter. Trolig er det bare Norad selv og hver enkelt organisasjon som vet hvilke konkrete aktiviteter og tiltak som er finansiert av ordningen og hvilke som ikke er det.

2 Vi vil gjerne gi to eksempler, som kanskje også kan påvirke Gambits forståelse av effektene og resultatene av støtteordningen: Arbeidsforhold i tekstilindustrien: Et av plaggene du har på deg akkurat nå, er etter all sannsynlighet sydd av en tekstilarbeider i Kambodsja, Bangladesh eller India under elendige arbeidsforhold. Dette er en god og grunnleggende «Nord/Sør»-problemstilling som angår hver enkelt av oss, og som derfor har skapt svært stort engasjement i skolegården, på sosiale media og nasjonal presse. VGs redaksjon «Min Mote», har de siste månedene vært en av våre viktigste kanaler som når en lesergruppe som ikke vanligvis leser artikler om «utviklingsspørsmål». Framtiden i våre henders har i flere år drevet langsiktige informasjons- og gravearbeid på dette tema delvis finansiert av Norads informasjonsstøtte. Vi har skrevet rapporter og arbeidet for å sette tekstilarbeidernes arbeids og livssituasjon på dagsorden både i media, overfor kleskjedene og overfor myndighetene, noe vi i stor grad har lykkes med. Rett i forkant av kollapsen av klesfabrikken «Rana Placa», startet vi en kampanje «vreng kleskjeden» som førte til et lite ramaskrik, med bred pressedekning av vårt eget arbeid. Vi har fått inn nærmere 9000 tusen underskrifter, og påvirket samtlige kleskjeder til mer åpenhet noe vi har benyttet til videre graving. Etter at vi startet kampanjen har Moods of Norway, Varner-gruppen og giganten Hennes & Mauritz åpnet sine leverandørlister. Oljefondets etiske dilemmaer og klimaproblematikk Framtiden i våre hender var blant de første til å sette fokus på Oljefondets investeringer, og har gjennom en rekke avsløringer vært med på å drive frem de etiske retningslinjene som får direkte konsekvenser for en rekke flernasjonale selskaper og deres framferd i utviklingsland. Det siste året har Framtiden i våre hender i tillegg drevet strategisk og målrettet graving i klimakonsekvensen av Oljefondets investeringer i kull, olje og gass. Våre avsløringer, knyttet til det globale 2-gradersmålet, har bidratt til å skape en fornyet debatt om Oljefondets investeringer og forvaltning. De landene som først vil merke de negative følgende av temperaturøkningen, ligger som kjent i sør. Våre funn har bidratt til å få frem at de store kapitalen som ligger i fondsforvaltningen verden over, kan kanaliseres i en miljøvennlig retning. Sakene våre er blitt tatt opp av mediene, og er blitt brukt i valgkampen, hvor flere partier (på tvers av det politiske hovedskillet) nå inkorporerer disse perspektivene i sin egen miljøpolitikk.. Klima var i utgangspunktet spådd å bli en død sak i valgkampen vi har bidratt til å løfte det inn i valgkampen og den offentlige debatten. Hva betyr dette for Gambits evaluering? Vi velger å bruke plass på disse to eksemplene, fordi vi mener de kan tilføre to viktige perspektiver til Gambits evaluering.

3 Vår egen og organisasjonenes rolle som vaktbikkje: De to eksemplene vi nevner viser Framtiden i våre henders rolle som «vaktbikkje», en oppgave som har vært viktig for både FIVH og som ligger i Stortingets mandat for støtteordningen (jamfør RORGs gjennomgang). I Gambits evaluering refereres det til at spørreundersøkelsen viser «Liten anerkjennelse av utviklingsorganisasjoner som vaktbikkjer». Her mener vi analysen svikter. Rollen som vaktbikkje, en rolle som Stortinget anerkjenner og poengterer, vil ikke alltid være synlig for offentligheten. Vi opplever svært stort gjennomslag for vår grave- og varslerrolle i blant annet i mediene, i Etikkrådet for Oljefondet eller hos myndighetene men får ikke nødvendigvis offentlig anerkjennelse for denne innsatsen. Interesse for Nord/Sør Et annet hovedfunn i spørreundersøkelsen som Gambit trekker frem i rapporten, er en «generelt svak interesse for utviklingsspørsmål». I de to eksemplene vi nevner over, har vi derimot opplevd svært stor interesse for utviklingsspørsmål, som tekstilarbeiders arbeids- og livssituasjon, klima og oljefondet. Her tror vi Gambit kan ha stilt feil spørsmål i sin spørreundersøkelse, ved å stille spørsmål om fagbegrepene for støtteordningen, og ikke om innholdet, det vil si temaene som dekkes av støtteordningen. Hvis vi hypotetisk sett hadde gjennomført en spørreundersøkelse i etterkanten av kollapsen av «Rana Plaza» i Bangladesh og spurt om respondentene ble berørt av situasjonen for de omkomne, ville tallet for engasjementet blitt svært høyt. Vi kunne gitt andre eksempler på klima, matproduksjon, mobiltelefoner eller oljeproduksjon temaer som alle er viktige for Framtiden i våre hender. Manglende engasjement? Vi tror samme problemstilling gjelder for spørsmålet om «utviklingsorganisasjonene [har] klart å mobilisere kunnskap eller aktivitet i majoriteten av befolkningen». Framtiden i våre hender er et eksempel på en organisasjon som har klart å engasjere redaksjonen og leserne av VGs Min Mote, en gruppe som kanskje ikke til vanlig er engasjert i utviklingsspørsmål. Vårt arbeid med tekstilsektoren har ført til stort engasjement både i media, blant ungdom og blant våre over medlemmer. Synlige i media «I forlengelsen av spørsmålet svarer 20% at organisasjonene ikke er særlig flinke til å synliggjøre seg selv.» Vi mener denne påstanden trenger nyansering (i tillegg til at det gjenstår hele 80 prosent som ser ut til å mene noe annet). Dette stemmer dårlig med vår egen erfaring. Trolig ville de fleste respondentene gjenkjent de mange temaene vi reiser i media. Det er også vår erfaring at journalister ikke liker å framheve organisasjonene de bruker som kilder, men gjerne bevisst krediterer organisasjonene langt ned i saken et vanlig grep for å holde på egen journalistisk integritet.

4 Her anbefaler vi Gambit å ta en titt på organisasjonene rapportering av medietreff i den årlige rapporten til Norad, samt å se nærmere på Høyskolen i Oslos analyse av mediedekningen til organisasjonene. Vi håpe disse innspillene til Gambit kan bidra til å skape en bedre forståelse av hvilket arbeid vi faktisk gjør for midlene vi mottar fra Norad. Vi tror også at effekten av arbeidet og påvirkningen i samfunnet er større enn man kan få inntrykk av i evalueringen. Noen innspill til Gambits anbefalinger: Markant a) Vi tror ikke det er en god ide at Norad skal peke ut definerte temaer eller faglig-tematiske satsninger (som for eksempel kapitalflukt). Det er viktig del av støtteordningens funksjonsmåte i det norske samfunnet at den overlater i stor grad til organisasjonene selv å finne frem til temaer som er aktuelle og som engasjerer innenfor de klare rammene som informasjonsstøtten setter. Støtteordningen klarer dermed å være mye mer i pakt med nyere utviklingstendenser og fange disse opp, isteden for å bekrefte «gamle sannheter» - slik man lett kunne gjøre dersom informasjonsstøttens innhold (eller retningen på denne) skulle fastlegges lang tid i forveien. Vi tror dessuten ikke at idretten er et område for informasjonsstøtte. De som engasjerer seg i idrett gjør det fordi idretten handler om konkurranse og fysisk aktivitet. Allerede i dag engasjerer organisasjoner som oss selv, mange av de samme menneskene når de ønsker å engasjere seg i samfunnsspørsmål. Det vil være kunstig å forsøke å få idretten til å drive med noe annet enn deres kjerneaktivitet. Vi ser heller ikke kirkenettverkene som adskilt fra det vi gjør. Allerede i dag eksisterer det store kontaktflater på en rekke områder fra etisk næringsliv, rettferdig fordeling til klimaspørsmålet. (Avgrensningen til kirkelige det vil si kristne nettverk er dessuten ikke helt i overensstemmelse med en tid hvor andre religiøse grupperinger har stor og voksende tilslutning). Generelt: Utkastet peker på problemene med å måle effekten av ordningen. Vi er enige i at det er svært vanskelig - eller umulig - å måle effekten av ordningen uten en skikkelig nullpunktsanalyse, mer konkretiserte mål eller bedre indikatorer. Og uansett vil det være enormt vanskelig å måle effekt av en slik ordning, dersom man med effekt mener dokumenterte endringer i befolkningen (eks. engasjement, kunnskap) som med betydelig grad av sikkerhet kan tilskrives ordningen. Det er snakk om en ordning som (om FN-sambandet inkluderes) utgjør knapt 20 kroner per innbygger.

5 Derimot mener vi det kan være mulig å forvente at ordningen bidrar til og måles på, for eksempel følgende områder: Bidrar ordningen til å styrke utviklingsrelatert informasjonsarbeid i sivilsamfunnsorganisasjonene? Klarer sivilsamfunnsorganisasjonene å sette spørsmål og problemstillinger på dagsorden, som det er lite sannsynlig at myndigheter eller media ville satt på dagsorden ellers? Det bør være overkommelig å formulere operasjonelle målsetninger og indikatorer for begge disse målområder. Konklusjon Slik vi ser det er informasjonsstøtten svært effektiv. Om den ikke når hele befolkningen på samme måte som man har som målsetning at hele befolkningen skal drive med søppelsortering, så tror vi det skyldes at spørsmålet er stilt feil. Målet er ikke å nå alle - forstått som hver enkelt husstand, men å være med på å skape engasjement, kunnskap og endringer på sikt i bevissthet og politikk. Og slike historiske prosesser omfatter hele samfunnet, men lar seg vanskelig måle hos «alle» på individnivå. Informasjonsstøtten dreier seg i realiteten om en liten støtteordning hvor pengene brukes svært effektivt, noe Gambit også slår fast. Det produseres mye kunnskap og initiativer, engasjement og ny politikk og viktige korrektiver for myndighetene, - og alt dette for en egentlig begrenset sum. Spørsmålet er dermed heller hva vi kunne ha fått gjort og utrettet, dersom informasjonsstøtten hadde vært større enn i dag. Med vennlig hilsen Arild Hermstad Leder Pia A. Gaarder Avdelingsleder/fagsjef, Etikk og næringsliv Adresse: Fredensborgveien 24 G, 0177 Oslo, telefon E-post: arild@framtiden.no, telefon: , mobil: E-post: pag@framtiden.no, telefon: , mobil: