Pasienter med uspesifiserte smertelidelser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pasienter med uspesifiserte smertelidelser"

Transkript

1 Pasienter med uspesifiserte smertelidelser Utfordringer i forhold til trygdeytelser og oppfølging i NAV Koordinerende rådgivende overlege NAV Telemark; Nina Thunold Reime Fagkurs STHF 22. januar 2015

2 Arbeidslivet skal ha plass til alle som kan og vil arbeide! Det er et mål at alle skal ha rett til arbeid og derved kunne forsørge seg selv og bidra til fellesskapet etter sine evner og muligheter (Attføringsmeldingen, St.meld.nr. 39, ) Arbeid skal være det naturlige førstevalg for personer i yrkesaktiv alder (Velferdsmeldingen, St.meld.nr. 35, ) Arbeid har en egenverdi for den enkelte og er helsebringende DET INKLUDERENDE ARBEIDSLIV NAV, Side 2

3 Uspesifikke kroniske smertetilstander Utfordringer NAV, Side 3

4 Uspesifikke kroniske smertetilstander Stadig flere får langvarige og kroniske helseplager Et økende problem i vestlig del av verden, basert på sykefravær og uførhet i befolkningen Fører til store kostnader og kan i ytterste konsekvens være med på å true velferdssystemet slik vi kjenner det i dag Langvarig sykefravær er ofte inngangen til langvarige ytelser. Jo lenger en person er sykmeldt, dess større sannsynlighet for at man faller ut av arbeid NAV, Side 4

5 Subjektive helseplager (plager uten objektive funn) Hovedårsak til sykepengeutbetaling i Norge i dag Svært høy rapportering av subjektive helseplager i befolkningen generelt => «vanlige» plager Intensiteten av plagene kan beskrives som et kontinuum uten naturlig skille mellom hva som skal defineres som «normale» plager og hva som er «sykdom» De subjektive helseplagene domineres av ulike tilstander i muskel-/skjelettsystemet og lettere psykiske lidelser Disse gruppene utgjør de største diagnosegruppene i Norge hva angår langvarig sykefravær og uførepensjon NAV, Side 5

6 Subjektive helseplager Sjelden kun en årsak, men mange individuelle og sammensatte årsakssammenhenger Dette fører ofte til at tilbakeføringen til arbeidslivet blir mer komplisert og risikoen for uførepensjonering øker Med hensyn til sykefravær, trygdeutgifter, produksjonstap og bruk av helsetjenester koster subjektive helseplager samfunnet svært mye (f.eks. er rygglidelser det helseproblemet som koster samfunnet mest => milliarder kroner årlig) NAV, Side 6

7 Uspesifikke kroniske smertetilstander Hvordan kan vi forstå disse tilstandene i en biopsykososial sammenheng? Hvordan påvirker de deltagelsen i arbeidslivet? NAV, Side 7

8 Biopsykososial modell Tidligere var uspesifikke kroniske smertetilstander i stor grad forstått som et biomedisinsk problem Den biomedisinske modellen har de senere tiår blitt satt på prøve da en slik ensidig forståelse ofte har gitt manglende behandlingseffekt ved kroniske smertetilstander Kompleksiteten i fenomenet kronisk smerte, bør forståes ut fra en biopsykososial modell, der både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer spiller inn - faktorenes betydning er selvsagt ulike fra pasient til pasient, og modellen må forstås som dynamisk Det er i dag bred enighet om at kronisk smerteadferd bør møtes med en slik holoistisk (helhetlig) sykdomsforståelse Kroniske smertetilstander er i stor grad påvirkbare av et menneskes tro, viten og handling NAV, Side 8

9 Psykologiske og sosiale faktorer i en biopsykososial modell Psykologiske faktorer knyttet til personlighetstrekk og kognitiv stil / kognitive og emosjonelle mestringsstrategier => sårbarhet traume => sårbarhet psykisk sykdom Mestringsstrategier og hvordan man reagerer på stress vil være en del av dette perspektivet I tillegg kommer vår kunnskap om at sykdomsforståelse og adferd påvirkes av sosiale faktorer arbeid, status, økonomi og bosted nettverk og støtte sosio- og etnokulturelle aspekter NAV, Side 9

10 Stress «En opplevd ubalanse mellom krav og responskapasitet under forhold der det å mislykkes i å møte kravene har viktige opplevde konsekvenser» Stress kan ofte knyttes til psykososiale faktorer i arbeidslivet Selvopplevd mestringsevne spiller her en stor rolle => Det som kan virke belastende og negativt for en arbeidstaker, kan for en annen virke utfordrende og positivt NAV, Side 10

11 Holoistiske forklaringsmodeller ved stress og uspesifikke kroniske smertetilstander «Biopsykososial modell» «Antonovskys OAS» (Opplevelse Av Sammenheng) «Jobbstress-modellen» (Karasek og Theorell. Krav-kontroll) «CATS-modellen» (Cognetive Activation Theory of Stress) «Fear avoidance modellen» Ved å benytte seg av kunnskapen bak disse modellene i behandling av personer med kroniske smertetilstander vil man kunne bidra til å forandre tenkemåte og adferd over tid og på den måten fremme den komplekse og dynamiske prosessen «tilbake i jobb» NAV, Side 11

12 Antonovsky Helsebegrepet og helsefremmende arbeid Antonovsky lanserte ideen om salutogenese som et teoretisk rammeverk for helsefremmende arbeid (salutogenese = «hvordan helse blir til») Ideen er å fokuserer mer på hvilke faktorer som fører til - og opprettholder - helse, i stedet for å fokusere på hva som fører til sykdom og uhelse. Fokuserer altså på ressurser, ikke på problemer eller begrensninger Salutogenese omhandler mestring. Hva som får noen mennesker til å holde seg friske på tross av ytre påkjenninger eller stress Antonovsky fremhever at helse handler om en opplevelse av sammenheng (OAS) «Forståelse (at det som inntreffer er forståelig), håndterbarhet (tilstrekkelig ressurser til å møte det som skjer), meningsfullhet (opplevelse av delaktighet i det som skjer)» NAV, Side 12

13 Fear-avoidance beliefs (FAB) Troen på at smerte er signal på skade eller sykdom, og at all aktivitet som kan forårsake smerter bør unngås FAB bidrar til nedsatt funksjon hos personer med kroniske smertetilstander og er en viktig årsak til jobbfravær og utbetaling av trygdeytelser Flere studier viser at FAB virker negativt inn på tilbakeføring til arbeidslivet Det å forsøke å endre denne tankemåten ved å gi informasjon og trygghet, er et viktig element i mange behandlingstilbud ved kroniske muskel-/skjelettsmerter NAV, Side 13

14 Hvordan påvirker arbeidsmiljøet? Til tross for at fysisk belastende eksponeringer på arbeidsplassen har blitt redusert de senere tiårene, så har utviklingen av muskel-/skjelettlidelser ikke gått samme vei Det er grunn til å tro at de psykososiale kravene i arbeidslivet derimot har tiltatt. Det er økte krav til arbeidstempo - og også økte krav til samarbeid og kommunikasjon i dagens arbeidsliv Økte psykososiale krav i arbeidet kan være en viktig årsak til uspesifikke plager fra muskel-/skjelettlidelser og lettere psykiske plager og dertil årsak for tiltagende sykefravær etter tusenårskiftet (Karasek og Theorells «Jobbstressmodell» (krav-kontroll-modell)) NAV, Side 14

15 Funksjonsevne vs Arbeidsevne Funksjonsevne Beskriver individets evne til å fungere / muligheter til handling Den er helserelatert og gjenspeiler seg på andre arenaer enn i arbeidet, eksempelvis i hjemmet og i samfunnet generelt Arbeidsevne Gis oftere en «videre» betydning I tillegg til helsefaktorer, bestemmes arbeidsevne av faktorer som kompetanse, verdier, miljøfaktorer (bl.a. arbeidsmiljøfaktorer) og sosiale forhold I en vid definisjon av arbeidsevne som dette, inngår den generelle funksjonsevnen som en del av arbeidsevnen (men arbeidsevne omfatter altså mer) NAV, Side 15

16 Funksjonen - er den nedsatt? Hvilke konsekvenser har symptomene som pasienten opplever for hans funksjon? Hvordan begrenser det aktivitetsmuligheten? Hvilke muligheter finnes til tross for begrensningene En funksjonsvurdering bør bygge på pasientens beskrivelse av sin funksjon og legens uavhengige bedømming av funksjonsevnen NAV, Side 16

17 Arbeidsevnen - er den nedsatt? For å si noe om arbeidsevnen må legen som behandler ha en viss innsikt i pasientens yrke og arbeidsoppgaver og krav til funksjon i dette arbeidet (Kilde: Pasientens beskrivelser, oppfølgingsplan ved sykemelding, dialogmøter og samarbeid med arbeidsgiver og eventuelt bedriftshelsetjenesten) + at legen også må vurdere pasientens kompetanse, ressurser, verdier og sosiale forhold Dette gjør det ofte vanskelig for leger å uttale seg konkret om sin pasients arbeidsevne og NAV bør følgelig kanskje heller ikke spørre etter denne?... NAV, Side 17

18 ICF = Internasjonal klassifisering av funksjon, funksjonshemming og helse Lansert i 2001 av WHO: En ny modell for helse og sykdom Vurderer en persons funksjon som en dynamisk interaksjon mellom helsetilstand og omgivelser Vurderer konsekvensene av sykdom/skade på en persons funksjon, aktivitet og deltagelse - i relasjon til personlige faktorer og omgivelsesfaktorer Et mer sammensatt bilde på en persons helse, funksjon og livskvalitet har endret det generelle synet på arbeidsevne mot en mer holistisk tilnærming, basert på en biopsykososial tilnærmingsmodell, der arbeidstaker er satt i sentrum på en helt annen måte enn tidligere (NAV s AEV er inspirert av ICF) NAV, Side 18

19 Uspesifikke kroniske smertetilstander Hvordan kan vi forhindre utstøtning fra arbeidslivet? NAV, Side 19

20 «Arbeidsretting» Motivere for arbeidsrelatert aktivitet samtidig som utredning og behandling foregår!!! (med mindre det er kontraindisert) Spesielt når det gjelder gruppen med uspesifikke kroniske smertelidelser, så er det en fare for lange utredningsløp. Fjerner pasienten seg helt fra arbeidet i denne tiden, vil det etter hvert øke risikoen for at han/hun ikke kommer tilbake Dersom det er aktuelt, så benytt NAV s «Raskere tilbake»-tilbud på; Avklaring, Oppfølging og Arbeidsrettet rehabilitering Er det forhold på arbeidsplassen eller med nåværende yrke, som forsterker problematikken? I så tilfelle bør dette tas tak i så tidlig som mulig. Dersom det ikke kan løses, bør pasienten støttes / hjelpes til jobbskifte. (Husk at både ved vurdering av inngangsvilkår til AAP og vilkår for uføretrygd, så vurderes bruker opp mot «et hvert arbeid» han eller hun kan utføre) NAV, Side 20

21 Gjøre en god funksjonsvurdering sett opp mot arbeidsoppgaver og mulighet for tilrettelegging Hva klarer pasienten/arbeidstakeren å gjøre av sine oppgaver, til tross for symptomer og nedsatt funksjon? Hva kan eventuelt medføre risiko for pasienten eller arbeidskollegaene? Hva klarer pasienten/arbeidstakeren ikke å gjøre? I hvilken grad påvirker arbeidet symptomene? (Hva virker forsterkende/negativt, hva virker dempende/positivt?) Hva kan gjøres for å bidra til mestring og hindre symptomforverring? Lar behandling og arbeid seg kombinere? Er det behov for tilpasninger/tilrettelegging på arbeidsplassen NAV, Side 21

22 Læring og mestring Arbeidsrettet rehabilitering Det er i dag relativt bred enighet om at et sammensatt biopsykososialt sykdomsbilde krever tverrfaglig tilnærming Når en smertetilstand blir kronisk og når man vurderer at også psykologiske og sosiale faktorer spiller inn - så bør man være tidlig ute med lærings- og mestringsbaserte tilbud til pasienten Dersom pasienten har hyppig eller langvarig sykefravær, så bør man heller ikke vente for lenge med å vurdere arbeidsrettet rehabilitering (enten poliklinisk eller institusjon) NAV, Side 22

23 Lærings- og mestringsbaserte tilbud Ulike kurs ved LMS ved Sykehuset «Å leve med smerter» smertekurs i regi av LMS, smertepoliklinikken STHF og pasientforening Kysthospitalet i Stavern + Satellitten på Borgestad «Livsstyrketrening» ved Betanien Hospital Og andre tilbud NAV, Side 23

24 Arbeidsrettet rehabilitering Tiltaksprogram som inkluderer en kognitiv adferdsrettet intervensjon i tillegg til fysisk trening - veiledet av et tverrfaglig team og som er «arbeidsrettet» Har spesialisert sin kompetanse mot personer med muskel- /skjelettplager, lettere psykiske plager og sammensatte plager Sett i forhold til en salutogen (helsefremmende) tankegang bør fokus i behandlingen ligge på individuelle ressurser og kapasitet i forhold til funksjon og arbeidsevne heller enn fokus på risiko, uhelse og sykdom NAV, Side 24

25 Arbeidsrettet rehabilitering - tilbud ARR-poliklinikken, STHF Porsgrunn Attføringssenteret i Rauland Kysthospitalet i Stavern, SiV Andre arbeidsrettede rehabiliteringssentre, som bl.a. Sørlandet Rehabiliteringssenter og Jeløya Kurbad Målgrupper: Sykemeldte arbeidstakere og personer på AAP - med antatt arbeidsevne, som har vært gjennom tilstrekkelig medisinske utredninger og behandling, men enda ikke har klart å ta seg tilbake til arbeidslivet NAV, Side 25

26 Kognitiv terapi Ved psykiske plager / sykdom, som spiller en ikke ubetydelig rolle i forhold til reduksjonen i funksjons-/arbeidsevnen til bruker, så vil nok NAV i mange tilfeller vurdere at også kognitiv behandling er å anse som hensiktsmessig behandling NAV, Side 26

27 Faktorer som predikerer «tilbake til jobb» God helse God psykososial status Stor grad av tilfredshet med sin jobb Det å være familieforsørger / være gift Være relativt ung Inneha få jobbrelaterte og få personlige- og/eller familierelaterte problemer NAV, Side 27

28 Predikatorer for uførepensjonering Lavt utdanningsnivå Lav sosioøkonomisk posisjon Oppfattelse av jobben som konstant fysisk krevende Generelle helseproblemer Stadig følelse av tretthet og utmattelse / mangel på energi At man selv oppfatter sin arbeidsevne som redusert Lav forventning om å komme tilbake i jobb Fear-avoidance beliefs (særlig ved muskel-/skjelettplager) Hvor lenge et individ har vært ute av arbeidslivet influerer også på arbeidslivsdeltagelsen NAV, Side 28

29 Uspesifikke kroniske smertetilstander Og så var det lovverket da... Folketrygdloven NAV, Side 29

30 Sykepenger

31 Det medisinske vilkåret ved sykepenger Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade FTL 8-4 Arbeidsuførhet Subjektive symptomer og mistanke om sykdom i en utredningsfase kan gi rett til sykepenger NAV, Side 31

32 Sykdomsbegrepet Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis FTL Sykdom, skade, lyte krav til årsakssammenheng NAV, Side 32

33 Hva er ikke inkludert i sykdomsbegrepet Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer og lignende, gir ikke rett til sykepenger FTL 8-4 Sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til ytelser etter dette (uføre) kapitlet FTL 12-6 NAV, Side 33

34 Aktivitetskravet ved 8 ukers sykemelding Pasienten skal så tidlig som mulig og senest innen 8 uker prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet, unntatt når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet Arbeidsmiljøloven 4-6 og FTL 8-7 Det kan unntaksvis likevel ytes sykepenger utover 8 uker dersom tilrettelegging for aktivitet ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen NAV, Side 34

35 Arbeidsavklaringspenger

36 AAP - arbeidsavklaringspenger Formål: Å sikre inntekt for medlemmer mens de får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid Et vilkår for rett til ytelsen er at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50% Forut for innvilgelse av arbeidsavklaringspenger, skal det foretas en arbeidsevnevurdering av NAV NAV, Side 36

37 For å ha rett på AAP må søker være enten: under aktiv behandling under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom) under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt NAV, Side 37

38 AAP og arbeidsrettet aktivitet Det er viktig å motivere for muligheten til å være i arbeidsrelatert aktivitet samtidig som behandling gjennomføres Dette er kanskje spesielt viktig ved kroniske og uspesifiserte tilstander. Dersom man først skal avvente utredning og forsøk på behandling(er) før man kan starte opp med arbeidsrelatert aktivitet, så vil bruker ofte bli gående veldig lenge passiv og gradvis fjerne seg fra arbeidslivet NAV, Side 38

39 Varighet på AAP Arbeidsavklaringspenger innvilges i maksimalt 4 år Unntak: «Særlige tilfeller» Mine erfaringer fra NAV Skien er at antallet personer på AAP som nå har fått forlenget sin AAP ut over 4 år er relativt høyt Årsaken til dette er oftest at bruker ikke oppfyller vilkårene for uføretrygd (all hensiktsmessig behandling er ikke gjennomført og/eller individuell og tilrettelagt arbeidsutprøving er ikke forsøkt i tilstrekkelig grad) Hvilke negative konsekvenser kan det få at personer går «årevis» på AAP i en «uavklart» situasjon ift. arbeid og helse? (både for individet og for samfunnet) NAV, Side 39

40 Uførepensjon

41 Vilkårene for rett til uføretrygd Medlemsskapsregel (Bruker må ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene frem til bruker ble ufør (hovedregel), og være mellom 18 og 67 år) Inntekts- eller arbeidsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten, og hovedårsaken til dette må skyldes varig sykdom, skade eller lyte Inntekts- eller arbeidsevne må være nedsatt i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre (I vurderingen skal det legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid) Bruker må også ha gjennomført hensiktsmessig medisinsk behandling i tilstrekkelig grad i tilstrekkelig grad ha gjennomført hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å komme i arbeid NAV, Side 41

42 Arbeidsrettede tiltak Kartlegging av arbeidsevne Arbeidsevnen skal være ferdig avklart av NAV før eventuell innvilgelse av uførepensjon Dersom det er usikkerhet om evt. restarbeidsevne, så er bruker ikke ferdig avklart Arbeidsrettede tiltak kan tilrettelegges og individualiseres Kravet til gjennomførte arbeidsrettede tiltak er skjerpet flere ganger og er strengt. Etter lovteksten skal det mye til før NAV vurderer at det åpenbart er uhensiktsmessig å prøve arbeidsrettede tiltak / arbeidsutprøving NAV, Side 42

43 Varighetsvilkåret Med «varig» menes «langvarig uten bedring i sikte» Kravet innebærer også at det ikke er utsikt til bedring på sikt ved vedtakstidspunktet (ca. 7 år frem i tid) Uføretrygd skal i prinsippet bare tilstås når det er klart at det ikke er utsikt til bedring av inntektsevnen/arbeidsevnen NAV, Side 43

44 Arbeid er godt for helsa! Hvilke ressurser har din pasient til tross for sykdom? Kan endringer eller tilrettelegging på arbeidsplassen bedre arbeidsevnen? Eller kanskje bør han våge å bytte arbeid? Er det behov for kompetanseheving? NAV, Side 44

Ved Nina Thunold Reime, koordinerende rådgivende overlege NAV i Telemark. Oppfølging og forebygging av sykefravær økt fokus på aktivitetskravet

Ved Nina Thunold Reime, koordinerende rådgivende overlege NAV i Telemark. Oppfølging og forebygging av sykefravær økt fokus på aktivitetskravet Ved Nina Thunold Reime, koordinerende rådgivende overlege NAV i Telemark Oppfølging og forebygging av sykefravær økt fokus på aktivitetskravet Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Arbeidsavklaringspenger (AAP) Undervisning turnusleger, 26.10.17 Arbeidsavklaringspenger (AAP) Nina Thunold Reime Koordinerende rådgivende overlege, NAV i Telemark Arbeidsavklaringspenger - Formål Å sikre inntekt for medlemmer mens

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen AAP og Uførepensjon Den gode legeerklæringen God legeerklæring Blir først og fremst skrevet i fornuftig tid Oppdaterte opplysninger. Må pasienten innkalles? Skal det skrives erklæring? Alternativer. NAV,

Detaljer

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Arbeidsgivere Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % i 4. kvartal 2014 Hordaland 5,6 %. Langvarig sykefravær er ofte

Detaljer

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Ælvespeilet 10 des 2014 Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Raskere tilbake Side 2 NAV Telemark Raskere

Detaljer

Sykefraværsoppfølging og virkemidler

Sykefraværsoppfølging og virkemidler Sykefraværsoppfølging og virkemidler Renholdskonferansen 2017 15.06.17 // Idun H Høydalsvik Sykefraværet i Norge Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % (legemeldt) i 4. kvartal 2016 Hordaland

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

ERFARINGSSEMINAR 2015. Aktivitetskravet. Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold. NAV, 04.06.2015 Side 1

ERFARINGSSEMINAR 2015. Aktivitetskravet. Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold. NAV, 04.06.2015 Side 1 ERFARINGSSEMINAR 2015 Aktivitetskravet Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold NAV, 04.06.2015 Side 1 1. Juli 2004 Cassini-Huygens passerte gjennom ringene på Saturn og inn i bane rundt planeten. Aktivitetskravet

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR. Et arbeidsrettet tilbud som virker -kompetanse og samhandling Caroline Torskog Seksjonsleder

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR. Et arbeidsrettet tilbud som virker -kompetanse og samhandling Caroline Torskog Seksjonsleder Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR Et arbeidsrettet tilbud som virker -kompetanse og samhandling 17.03.16 Caroline Torskog Seksjonsleder Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk - ARR Oppstart

Detaljer

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning 1 Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning Fagkurs cystisk fibrose 26.-27. sept. 2013 2 Lånekassens støtteordninger Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne som ikke kan arbeide

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 3.12.2014 Revidert 8.3.2016 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen

Detaljer

1. Juli Cassini-Huygens passerte gjennom ringene på Saturn og inn i bane rundt planeten. Aktivitetskravet ved 8 ukers sykefravær ble lovfestet.

1. Juli Cassini-Huygens passerte gjennom ringene på Saturn og inn i bane rundt planeten. Aktivitetskravet ved 8 ukers sykefravær ble lovfestet. 1. Juli 2004 Cassini-Huygens passerte gjennom ringene på Saturn og inn i bane rundt planeten. Aktivitetskravet ved 8 ukers sykefravær ble lovfestet. NAV, 01.12.2015 Side 1 Aktivitetskravet Aktivitetskravets

Detaljer

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Irene Øyeflaten, AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Rauland www.arbeidoghelse.no

Detaljer

Målrettet sykefraværsoppfølging

Målrettet sykefraværsoppfølging NAV Arbeidslivssenter Hedmark et arbeidsliv som har plass til alle som kan og vil arbeide Målrettet sykefraværsoppfølging Folldal kommune 02.09.14 Geir Arne Mæland / Sigbjørn Hagen NAV Arbeidslivssenter

Detaljer

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Arbeidsavklaringspenger (AAP) Arbeidsavklaringspenger (AAP) Fra 1. mars 2010 erstattet AAP de tidligere ytelsene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Dersom du på grunn av sykdom eller skade har behov

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

HVA MED SOSIALE FAKTORER? HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten

Detaljer

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering - en nettverksmodell Attføringssenteret i Rauland med arbeid som mål Historikk Åpnet 1986 12.500 brukere des. 2006 Lov om spesialisthelseteneste

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901

Saksframlegg. Trondheim kommune. Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901 Saksframlegg Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Arbeidstaker som får innvilget

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

1 Bakgrunnen for forslaget

1 Bakgrunnen for forslaget 1 Bakgrunnen for forslaget 1.1 Innføring av den tidsbegrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengene ble innført 1. mars 2010. Innføringen innebar at de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger,

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom)

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) DATO: LOV-2011-06-24-18 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet)

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach

Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach Historisk tilbakeblikk Langsomt ble landet et velferdssamfunn, Trygdens historie 1894-1994 Ø. Bjørnson og I. Haavet

Detaljer

Nevrologi og trygd. V/rådgivende overlege Ole K Grønli

Nevrologi og trygd. V/rådgivende overlege Ole K Grønli Nevrologi og trygd V/rådgivende overlege Ole K Grønli Disposisjon 1) Kronisk utmattelsessyndrom 2)Parkinson/hjerneslag 3) Ryggproblematikk Kronisk utmattelsessyndrom Etter et år sm, aktuelt med rehabiliteringspenger

Detaljer

Møte med fastlegene - NAV Sarpsborg 11. april 2016. NAV har økt innsatsen for sykmeldte i en tidlig fase

Møte med fastlegene - NAV Sarpsborg 11. april 2016. NAV har økt innsatsen for sykmeldte i en tidlig fase Møte med fastlegene - NAV Sarpsborg 11. april 2016 NAV har økt innsatsen for sykmeldte i en tidlig fase Agenda Presentasjon Om NAV v/nav-leder Jon Stanley Fredriksen Aktivitetskravet ved 8 uker v/avdelingsdirektør

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR PROGRAMTEORI. Møteplassen 26/27.08.15 Line Fornebo Teamleder

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR PROGRAMTEORI. Møteplassen 26/27.08.15 Line Fornebo Teamleder Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR PROGRAMTEORI Møteplassen 26/27.08.15 Line Fornebo Teamleder Oppstart september 2012 Bemanning - tverrfaglig team Teamleder 60 % Arbeidskonsulent 2 x 50 % Lege

Detaljer

Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær?

Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær? Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær? Konferanse om oppmerksomt nærvær i arbeidsliv og ledelse 9 november 2013 Liv Haugli Ingunn Nafstad Innhold Om sykefravær

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Bakteppe. Sykefravær som mål på. Legemeldt sykefravær ca 5,4% fjerde kvartal 2013

Bakteppe. Sykefravær som mål på. Legemeldt sykefravær ca 5,4% fjerde kvartal 2013 Bakteppe Sykefravær som mål på helsetilstand til arbeidsstyrken (lavt=sunn) produktivitetsmål i offentlig og privat virksomhet (lavt=høy prod/effektivitet) hvor godt arbeidsgiverne og arbeidstakerne tilpasser

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA Månedsbrevet er sendt deg som abonnerer på vår nyhetsvarling innen temaene tariff og HMS. Er det andre i din bedrift som ønsker å abonnere på vårt månedsbrev og andre nyhetsvarslinger, kan de registrere

Detaljer

18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport. Om plager og sykdom

18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport. Om plager og sykdom 18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport Om plager og sykdom Aage Indahl, Prof em, MD, PhD Clinic Physical Medicine and Rehabilitation, Kysthospitalet, Vestfold Hospital Trust, Stavern, Norway Om plager

Detaljer

ARBEID I FOKUS -involvering av arbeid i ARR

ARBEID I FOKUS -involvering av arbeid i ARR «Arbeid er helse» ARBEID I FOKUS -involvering av arbeid i ARR Møteplassen 20.11.2017 Starter med en liten oppfrisking Arbeidsplassvurdering med arbeidsplassbesøk Den praktiske gjennomføringen av arbeidsplassbesøk

Detaljer

TRR-2012-2124. Trygderetten Kjennelse DATO: 2013-03-15. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5.

TRR-2012-2124. Trygderetten Kjennelse DATO: 2013-03-15. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5. TRR-2012-2124 INSTANS: DATO: 2013-03-15 Trygderetten Kjennelse DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5. SAMMENDRAG: SAKSGANG: Ankenr: 12/02124 PARTER: FORFATTER:

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

FUNKSJONSVURDERING. Bransjestandard Revidert januar 2018

FUNKSJONSVURDERING. Bransjestandard Revidert januar 2018 FUNKSJONSVURDERING Bransjestandard Revidert januar 2018 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og er forlenget til ut 2018.

Detaljer

Innlegg turnuslegeseminar 17.04.2013. Bjørn Knudtzen KROL (Koordinerende Rådgivende Over Lege) NAV-Oppland

Innlegg turnuslegeseminar 17.04.2013. Bjørn Knudtzen KROL (Koordinerende Rådgivende Over Lege) NAV-Oppland Innlegg turnuslegeseminar 17.04.2013 Bjørn Knudtzen KROL (Koordinerende Rådgivende Over Lege) NAV-Oppland Et C-moment Å smelte sammen det medisinsk faglige med den politiske viljes juridiske uttrykk. SYKEMELDING

Detaljer

ICF og funksjonsvurderinger i trygdeetaten. IP-konferanse sept Søren Brage, overlege Rikstrygdeverket

ICF og funksjonsvurderinger i trygdeetaten. IP-konferanse sept Søren Brage, overlege Rikstrygdeverket ICF og funksjonsvurderinger i trygdeetaten IP-konferanse 15-16 sept. 2005 Søren Brage, overlege Rikstrygdeverket Utfordringer i trygdeetaten IA - en permanent ordning NAV samarbeid med aetat og sosialsektoren

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR?

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR? ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR? Av Johannes Sørbø og Helene Ytteborg Sammendrag Arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse som man som hovedregel ikke skal

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Avdeling bedrift og 12-minutteren Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Langtidssykemelding 3% 17% 20% 5% 3% 47% 5% Gastrointestinal Cardiovascular Muscle Nervous Mental Airways Other

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid. Irene Øyeflaten

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid. Irene Øyeflaten U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Irene Øyeflaten Regional tverrfagleg forskingskonferanse

Detaljer

RETTIGHETSSENTERET. Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf

RETTIGHETSSENTERET. Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf RETTIGHETSSENTERET Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf. 23 90 51 55 E-mail: rettighetssenteret@ffo.no Rettigheter som arbeidstaker ved sykdom Diskrimineringsvern Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Arbeid og psykisk helse

Arbeid og psykisk helse NAV Vestfold Arbeid og psykisk helse - hva kan NAV bidra med? Solgunn Måløy, fylkeskoordinator Arbeid og psykisk helse Elin Hem, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Dette skal vi snakke om: Bakgrunn for satsningen

Detaljer

ARBEIDS PLASS BESØK. MØTEPLASSEN 10-11 NOV 09 Rauland Kristin Haugen

ARBEIDS PLASS BESØK. MØTEPLASSEN 10-11 NOV 09 Rauland Kristin Haugen ARBEIDS PLASS BESØK MØTEPLASSEN 10-11 NOV 09 Rauland Kristin Haugen 1. Hva arbeider man for som ET, og hva lærer man i grunnutdannelsen om arbeids helse. 2. Hva gjør vi på Hernes Institutt (HI) i forhold

Detaljer

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet Raskere tilbake i NAV Tron Helgaker Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs oppfølging av sykmeldte Oppfølg.plan - innen 4 uker Sendes sykmelder Dialogmøte 1 - innen 7

Detaljer

Hvorfor blir unge uføre?

Hvorfor blir unge uføre? Hvorfor blir unge uføre? Erik Oftedal, direktør Analyse og strategi Unges helse og uhelse, 11.03.11 Arbeidsevnevurderinger danner grunnlag for en rekke inngangsvilkår Forskrift om arbeidsrettede tiltak

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten «Raskere Tilbake» NAV har en rekke tiltak og virkemidler som kan forebygge at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet, og som kan gi personer som ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet, muligheten til det.

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake PROSJEKTBESKRIVELSE Aktiv og Trygt Tilbake - Et prøve- og samarbeidsprosjekt for sykemeldte ansatte og ansatte som helt eller delvis står i fare for å bli sykemeldt. Prosjektet er på initiativ fra Mandal

Detaljer

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Nye krav og forventninger til arbeidsgivere og arbeidstakere og sykemelder. Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte Frister for oppfølging fremskyndes

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hanne Kristiansen Rådgiver/jurist Arbeidstilsynet Midt-Norge hanne.kristiansen@arbeidstilsynet.no Arbeidstilsynet 25.05.2010 2 Forebygging

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Forskningskonferanse innen sykefravær, arbeid og helse 24. november 2015 Solveig Osborg Ose dr.polit, samfunnsøkonom, seniorforsker

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

HVILKEN TENKNING HOS HAM OG HOS HANS HJELPERE GJØR DETTE MULIG? ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE 18.03.11

HVILKEN TENKNING HOS HAM OG HOS HANS HJELPERE GJØR DETTE MULIG? ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE 18.03.11 ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE Hilde Nitteberg Teige overlege 17.03.10 Hernes Hernes Institutt Hilde Institutt Nitteberg Teige 1 SYMPTOMER I ARBEID NEDSATT FUNKSJON IKKE I ARBEID

Detaljer

Tilretteleggingsplikt og medverknadsplikt

Tilretteleggingsplikt og medverknadsplikt Webinar: Eg skal ta kontakt med deg så snart eg har fått snakka med dei! Tilretteleggingsplikt og medverknadsplikt NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Tema Tilretteleggingsplikt arbeidsgivar Medverknadsplikt

Detaljer

estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018

estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018 estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Sykefravær...6 2.1 Definisjon av sykefravær og

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Forberedelse til første samtale

Forberedelse til første samtale Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står

Detaljer

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN Karasjok 23.03.12 Terese Fors Faget fysikalsk medisin Fysikalsk medisin omfatter diagnostikk og behandling av sykdommer, skader og funksjonssvikt

Detaljer

Arbeid og helse 2 sider av samme sak? Innlegg OSS AU 03.12. 2015

Arbeid og helse 2 sider av samme sak? Innlegg OSS AU 03.12. 2015 Kjetil Drangsholt, koordinerende rådgivende overlege NAV Vest- Agder Anne Midtlien, avdelingsdirektør NAV Aust-Agder Arbeid og helse 2 sider av samme sak? Innlegg OSS AU 03.12. 2015 Tema å ta opp Samarbeidsavtalen

Detaljer

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad Ellen Langnes Fagkonsulent Lærings og meistringssenteret Tlf: 70 10 63 98 E-post:ellen.karin.langnes@helse-mr.no

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

Dette får vi til sammen!

Dette får vi til sammen! Dette får vi til sammen! Lisbeth Fransplass assisterende Arbeids- og tjenestedirektør, Arbeids- og velferdsdirektoratet Oslo 26.10.16 Oppdrag: Styrke A-en i NAV Arbeid Arbeid grunnlaget for velferd Høy

Detaljer

Arbeidsevnevurdering og medisinske modeller i NAV-systemet

Arbeidsevnevurdering og medisinske modeller i NAV-systemet Arbeidsevnevurdering og medisinske modeller i NAV-systemet Hans Magnus Solli, dr. med. Forskningsenheten, Klinikk psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg 150114 Innhold Paradigme

Detaljer