Evaluering av strakstiltak mot lokal luftforurensning vinteren 2010.

Transkript

1 Dato: 15. november 2010 Byrådssak /10 Byrådet Evaluering av strakstiltak mot lokal luftforurensning vinteren PEVI SARK Hva saken gjelder: I denne saken legger Byrådet fram en rapport om evaluering av strakstiltak mot dårlig luftkvalitet som ble gjennomført vinteren Rapport "Bergen vinteren Evaluering av tiltak mot lokal luftforurensning" fra Transportøkonomisk institutt (TØI) datert september 2010 følger denne saken som vedlegg 1. I rapporten oppsummeres det med følgende punkter: Bergen kommune utviste stor handlekraft ved den akutte luftforurensningssituasjonen i januar Kommunen fikk til et godt samarbeid med de institusjoner og offentlige organer som trengtes for å kunne iverksette nødvendige tiltak. Virkningene av de mange tiltakene som ble iverksatt, på trafikkmengdene og dermed på forurensningssituasjonen, var imidlertid små. Den framtidige beredskapen for slike krisesituasjoner bør inneholde vesentlig færre tiltak. Først og fremst ser restriksjonen der biler med registreringsnummer med siste siffer som partall eller oddetall får kjøre på tilsvarende partall-/oddetallsdatoer, ut til å virke etter hensikten. Byrådets vurdering: Evalueringsrapporten fra TØI viser at virkningene av de mange tiltakene som ble iverksatt, på trafikkmengdene og dermed på forurensningssituasjonen, var små. Byrådet tar dette til etterretning, men vil peke på at mange av tiltakene hadde en viktig holdningsskapende effekt, noe som bidrar til å øke folks bevissthet knyttet til miljø og dårlig luftkvalitet. Byrådet erfarte også at hjemmelsspørsmålet knyttet til strakstiltak ikke er tilfredsstillende i dag. Denne rapporten fra TØI bekrefter dette. Byrådet vil sikre at planverk i kommunen tar høyde for hvordan liknende situasjoner skal håndteres i fremtiden. 1

2 Helsemessig er både de langsiktige eksponeringene for dårlig luftkvalitet så vel som episoder med høy luftforurensning skadelige for human helse. For NO2 er det behov for kjøretøyteknologiske tiltak, særlig lavutslippssone, og trafikkreduserende tiltak og virkemidler (eks kjøretøy- og drivstoffavgifter) for å nå forskriftens krav og nasjonalt mål. I tillegg bør det legges til rette for at kommunene kan pålegge forurenser å gjennomføre akuttiltak, ref Klima- og Forurensingsdirektoratets rapport om lokal luftkvalitet datert : or_nye_tiltak_og_virkemidler.pdf På skriftlig spørsmål fra Filip Rygg til samferdselsministeren svarer Magnhild Meltveit Kleppa at lavustlippssoner vil medføre relativt høye administrative kostnader, og vil ha tidsbegrenset miljøeffekt etersom innførte avgasskrav ventes å gi nedgang i eksosutslippene fra vegtransporten. Forskjellen mellom Euroklassene er små når vi ser på NO2, og innføring av tunge biler med nyere Euroklassder i en lavutslippssone på bekostning av eldre biler vil ikke nødvendigvis redusere NO2-utslippene. Dette er i motstrid til anbefalingene fra Klima- og Forurensingsdirektoratet. Byrådet mener derfor det er viktig å få redusert luftforurensingen gjennom hele året, og det er viktig å arbeide systematisk innenfor flere strategier for å sikre en best mulig luftkvalitet i Bergen. Disse strategiene er: 1. Langsiktig planlegging gjennom areal-, transport- og energipolitikken. Det er først og fremst en samordnet og miljøvennlig transport-, areal- og energipolitikk som fører til varige reduksjoner av luftforurensningen. Byrådet vil her peke på viktigheten av å ha et godt fungerende kollektivsystem, og vil kontakte Fylkeskommunen for å etablere flere ekspressbusser på permanent basis. Byrådet vil også arbeide for etablering av sambruksfelt mot sør som en permanent ordning, og arbeide for at det på sikt etableres sambruksfelt på alle innfartsårer. Forurenset luft er et eget tema i Bergen kommunes ROS-anlyse fra Byrådet mener dette bør løftes inn som et eget prosjekt i Framtidens byer for å hjelpe byene med et hensiktmessig regelverk. 2. Handlingsplan for bedre luftkvalitet. Bergen kommune har vedtatt en handlingsplan, et "10-punktsprogram" for bedre luftkvalitet. Denne planen omhandler først og fremst om enkelttiltak, der summen av gjennomførte tiltak vil bidra til en bedre luftkvalitet. Byrådet vil fortsette å følge opp "10-punktprogrammet" i handlingsplanen, og vil særlig peke på innføring av lavutslippssone som et viktig tiltak for å bedre luftkvaliteten i Bergen. Byrådet vil også ta kontakt med Statens vegvesen for å foreslå økt bruk av infotavler på innfartsårene hele året for å informere om luftkvalitet. 3. Strakstiltak, kortsiktig strategi knyttet til beredskap. Luftkvaliteten i januar/februar i år viser at det er nødvendig med en beredskap knyttet til dager med inversjon. Det er utarbeidet en egen beredskapsplan for iverksetting av strakstiltak. Beredskapsplanen skal oppdateres i samsvar med evalueringsrapporten. 2

3 Byrådet vil peke på at kommuner og anleggseiere har fått virkemidler gjennom vegtrafikklovens 7 til å iverksette midlertidig kjøreforbud og andre trafikkregulerende tiltak som innføring av oddetall/partallskjøring. Byrådet vil legge fram egen sak om retningslinjer og praktisering av en slik ordning. Det er etablert en samarbeidsgruppe ledet av Byrådsleder som har ansvar for å iverksette tiltak i samsvar med beredskapsplanen. Evalueringsrapporten påpeker at partall- og eller oddetallskjøring eventuelt kan kombineres med bruk av forhøyede takster i et eller annet betalingssystem for vegbruk. Byrådet vil her vise til brev fra Samferdselsdepartementet med vedlegg, datert 24.nov. 2010, og peke på at innføring av midlertidig tidsdifferensierte bompenger, køprising, miljøavgifter mv ikke kan innføres med hjemmel i vegtrafikkloven 7 annet ledd. I dag er det ikke hjemmel for å gjøre større endringer i takstsystemet for å kunne regulere trafikken i en eventuell akutt krisesituasjon. Dette krever en endring i vegloven 27. Brev fra Samferdselsdepartementet "Informasjon om mulighet for å iverksette tiltak for å redusere lokal luftkvalitet fra veitrafikk" med vedlegg datert 24. november 2010, følger saken som vedlegg 6. Byrådet viser ellers til flere og mer utfyllende kommentarer under Saksbehandling i denne saken. Målestasjoner: I dag har Bergen to målestasjoner, noe som tilfredsstiller kravet i "Forskrift om lokal luftforurensning" til en by på mennesker. Helsemessig er det viktig å ha god informasjon over både langtidseksponering og episoder med høy luftforurensning. Det er derfor ønskelig med mer kunnskap om luftkvaliteten på utvalgte steder over tid. Byrådet har derfor inngått et samarbeid med Folkehelseinstituttet om et nettverk av "passive" målere i Bergen. Dette vil gi et bedre bilde av langtidseksponeringen av eventuell dårlig luftkvalitet for befolkningen. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bergen kommune er myndighet for lokal luftforurensing. Det vises også til Byrådets fullmakter 1.3c. Bystyret skal vurdere kommunens resultater. Bystyret skal, både innenfor enekompetanseområdene og de områder hvor byrådet er delegert beslutningsmyndighet, vurdere resultater herunder årsrapportering og årsregnskap - i lys av fastsatte strategier, mål og retningslinjer. Disse vurderingene skal brukes som grunnlag for endringer/justeringer av strategier, mål og retningslinjer. 3

4 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar rapporten "Bergen vinteren Evaluering av tiltak mot lokal luftforurensning" til orientering. 2. Både enkeltepisoder med høy luftforurensing og den langsiktige befolkningseksponering har stor helsebetydning. Det vil derfor være viktig å få redusert luftforurensingen gjennom hele året. Dette skjer ved langsiktig planlegging gjennom areal-, transport- og energipolitikken samt oppfølging av tiltakene beskrevet i kommunens handlingsprogram for bedre byluft i Bergen. 3. Bergen kommune tar initiativ overfor Fylkeskommunen for å øke antall ekspressbusser. 4. Bergen kommune anbefaler innført sambruksfelt mot sør som permanent ordning. På sikt skal det etableres sambruksfelt på alle innfartsårer. Nødvendige tillatelser innhentes av Statens vegvesen. 5. Bergen kommune skal være pilotby for lavutslippssone. Det avholdes et møte med Samferdselsdepartementet for å få en avklaring. 6. Bergen kommune skal ta kontakt med Statens vegvesen for å foreslå økt bruk av infotavler på innfartsårene gjennom hele året for å varsle luftkvalitet. 7. Bergen kommune inngår samarbeid med Folkehelseinstituttet om "passive" målere for å bedre kunnskapen om befolkningens langstidseksponering av dårlig luftkvalitet. 8. Temaet luftforurensing i Bergens ROS-analyse løftes frem som et eget prosjekt til Framtidens byer for å få øke fokuset på temaet og tilrettelegge for økt samarbeid kommunene imellom og opp mot statlige myndigheter. 9. Bergen kommune vil oppfordre Statens Vegvesen til å øke frekvensen på og omfang av gaterengjøring på permanent basis. 10. Beredskapsplanen skal oppdateres i samsvar med evalueringsrapporten, etter som flere tiltak i beredskapsplanen foreslås som permanente tiltak Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: 1. Rapport "Bergen vinteren Evaluering av tiltak mot lokal luftforurensning" fra Transportøkonomisk institutt (TØI) datert september 2010 ( ). 2. Sak 1224/10, "Iverksatte strakstiltak mot luftforurensning vinteren 2010 og oppsummering av registrerte effekter" i Byrådet - saker avgjort av byrådet ( ). 3. Saksutredning fra Bsak ( ), "Luftkvalitet i Bergen samt januar Status handlingsprogram". 4. Protokoll fra Bsak ( ), "Luftkvalitet i Bergen samt januar Status handlingsprogram". 5. Brev "Lavutslippssoner i Norske byer - oppdatert utredning" av 9. april 2010 fra Vegdirektoratet til Samferdselsdepartementet. 6. Brev fra Samferdselsdepartementet "Informasjon om mulighet for å iverksette tiltak for å redusere lokal luftkvalitet fra veitrafikk" med vedlegg datert 24. november Lokal luftkvalitet - vurdering av status og behov for nye tiltak og virkemidler, datert Skriftlig spørsmål fra Filip Rygg til Samferdselsministeren besvart

5 Saksutredning: Bakgrunn: Siden 1994 har Bergen kommune og Staten vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen. I 1996 vedtok Bergen kommune sin første handlingsplan for å bedre luftkvaliteten. Denne planen er jevnlig oppdatert og behandlet av Bystyret. De årlige rapportene om luftkvalitet viser at luftkvaliteten i Bergen gradvis er blitt bedre med årene. De spesielle meteorologiske forholdene for januar og februar 2010 førte imidlertid til inversjon over flere dager med påfølgende dårlig luftkvalitet. Byrådet fant det da nødvendig å iverksette en rekke strakstiltak for å bedre luftkvaliteten. Tidligere politisk behandling: Byrådet behandlet 17. juni 2010 Sak 1224/10, "Iverksatte strakstiltak mot luftforurensning vinteren 2010 og oppsummering av registrerte effekter" i Byrådet - saker avgjort av byrådet. Saken ble tatt til orientering. Sak 1224/10, "Iverksatte strakstiltak mot luftforurensning vinteren 2010 og oppsummering av registrerte effekter" i Byrådet - saker avgjort av byrådet. følger saken som vedlegg 2. Bergen bystyre behandlet i møtet 20. september 2010 sak , "Luftkvalitet i Bergen samt januar Status handlingsprogram" og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar rapporten "Luftkvalitet i Bergen samt januar 2010" til orientering. 2. Bystyret tar status oppfølging av 10 punktprogrammet i "Handlingsplan mot lokalluftforurensning 2008" til orientering. Det legges fram ny revidert handlingsplan for bedre luftkvalitet dersom tiltakene i handlingsplanen ikke er tilstrekkelig for at luftkvaliteten ligger under kravene i grenseverdiforkriften. 3. Bystyret slutter seg til følgende strategier knyttet til luftkvalitet i Bergen inntil sak om eksterne vurderinger av hendelser og tiltak av fjorårets vinter foreligger. 4. Bergen kommune ønsker at den Norske Stat endrer politikk i forhold til bilbransjen slik at det svarer seg å fornye bilparken. Nyere biler har lavere utslipp enn eldre biler, og Norge har en eldre bilpark enn de land vi liker å sammenligne oss med. Saksutredning og protokol fra Bsak , "Luftkvalitet i Bergen samt januar Status handlingsprogram" følger saken som vedlegg 3 og 4. Evaluering av strakstiltak: Byrådet ønsket å engasjere ekstern konsulent (Sak 1224/10, "Iverksatte strakstiltak mot luftforurensning vinteren 2010 og oppsummering av registrerte effekter" i Byrådet - saker avgjort av byrådet 17. juni 2010), for å evaluere følgende problemstillinger: Evaluere form, innhold og kanaler som ble benyttet for å få fram informasjonen. Evaluere om tiltakene ble iverksatt på en effektiv måte, og om blant annet sikkerhet og konsekvenser for enkeltpersoner og berørte grupper var godt nok ivaretatt. Dette gjelder blant annet alle de trafikale tiltakene, der for eksempel informasjon i forkant av tiltakene er viktig. 5

6 Hvilken beredskap bør være på plass i forhold til framtidige situasjoner, og var regelverket (lover og forskrifter / hjemmelsgrunnlaget) for å iverksette tiltakene tilstrekkelig tilpasset situasjonen? Kan vinterens hendelser gi føringer for en permanent og langsiktig byutviklingspolitikk innenfor noen av de berørte områdene? Transportøkonomisk Institutt har gjennomført evalueringen på oppdrag fra Bergen kommune. Arbeidet er gjennomført i august og september 2010 og baserer seg bl.a. på referater, intervjuer med involverte parter og representanter for statlige myndigheter. Tiltakene som ble gjennomført i januar/februar var omfattende og kan deles inn i følgende hovedgrupper: Informasjonstiltak: Pressemeldinger Bruk av infotavler Annonser i lokalaviser SMS + brev til hustander Kommunetorget Holdningskampanjer: Kameratkjøring La bilen stå Reis kollektivt Oppfordring til næringslivet Møter med logistikkforeningen, transportnæringen Kollektivtilbud: Ekspressbusser med parkering ved kjøpesentra kombinert med veileder Gratisbuss til Haukeland Trafikktiltak: Parkeringsrestriksjoner Sambruksfelt Nedsatt hastighet Datokjøring Helsetiltak: Oppfordring til astmatikere om å holde seg innendørs Kontakt med statens helsetilsyn Brev til samtlige husstander om helsemessig betydning av tiltakene Etablert en egen telefon ifm sprengkulden hvor personer som slet med å komme seg ut kunne ta kontakt. Ble også benyttet av personer som hadde problemer med den dårlige luften Hjemmesykepleien og trygghetssykepleierne ble satt i beredskap ifm sprengkulden, men skulle også observere om noen ble syke av luften Kontinuerlig kontakt med legevakt, fastleger og sykehus for å registrere 6

7 eventuelle sykdomstilfeller. Egen virksomhet: Inf/holdningskampanjer Parkeringsrestriksjoner bak Rådhuset Brev til barnehager, fleksibel arbeidstid Annet: Anmodet BOH om å la båter som venter på oppdrag om å finne andre havner Alle iverksatte tiltak og handlingsforløp er uførlig omtalt og drøftet i evalueringsrapporten fra TØI. Byrådets kommentarer Byrådet tar rapporten fra TØI til etterretning. Det er viktig å ha fokus på at både høye enkeltepisoder av luftforurensing og langsiktige eksponeringer for dårlig luftkvalitet er skadelig for human helse. Byrådet mener derfor det er viktig å få redusert luftforurensingen gjennom hele året, og det er viktig å arbeide systematisk innenfor flere strategier for å sikre en best mulig luftkvalitet i Bergen. Dette har Byrådet redegjort for tidligere i Bsak , "Luftkvalitet i Bergen samt januar Status handlingsprogram", og vil her trekke fram følgende strategier og tiltak for å bedre luftkvaliteten: Langsiktig planlegging. Det er langsiktig planlegging gjennom areal-, transport- og energipolitikk som er viktigst for luftkvaliteten. Oppfølging av Bergensprogrammet med bygging av bybane og videre satsing på kollektivtrafikk, økt fortetting og redusert bruk av energi er eksempler på langsiktig planlegging som vil påvirke den framtidige luftkvaliteten i Bergen. Byrådet vil også arbeide for sambruksfelt mot sør som permanent ordning, og på sikt bør det etableres sambruksfelt på alle innfartsårer. Byrådet vil også ta kontakt med Fylkeskommunen for å bedre ekspressbusstilbudet. De geografiske og meteorologiske forholdene i Bergen gjør at det alltid vil være dårligere luftkvalitet i inversjonsperioder så lenge det finnes utslipp. Inversjon oppstår om vinteren på kalde, tørre dager. Byrådet mener derfor det også er viktig med enkelttiltak, der summen av gjennomførte tiltak vil bidra til en bedre luftkvalitet. 10-punktprogram Disse tiltakene er beskrevet som et 10-punktprogram i kommunens handlingsplan for bedre luftkvalitet. Det er utarbeidet en rapport som viser hvordan 10-punktsprogrammet er fulgt opp. Denne rapporten og status luftkvalitet er tidligere redegjort for i sak 213/10, behandlet og vedtatt av bystyret i møte 20. september

8 Dette programmet revideres kontinuerlig og i henhold til denne rapporten er de fleste tiltakene gjennomført eller i ferd med å gjennomføres: 1. Utrede rushtidsavgift sammen med et attraktivt kollektivtransporttilbud. Rapporten ble ferdigstilt desember 2009 og fagnotat levert. Rapporten om rushtidsavgift er utredet i samarbeid med Statens vegvesen. Rapporten er foreløpig oversendt Fylkeskommunen for vurdering. 2. Økt utbygging av innfartsparkering sammen med parkeringsregulering i sentrum. Vedr innfartsparkering i bydelene er det iverksatt tiltak som vil føre til over 1000 nye parkeringsplasser ved innfartsårene. I tillegg til ovennevnte skal det også etableres sykkeloppstillingsplasser på bybanestoppene og på de viktigste innfartsparkeringsplasser. I Byrådssak 68-10, Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, søknad for Bergensområdet, påpeker byrådet at det skal reserveres inntil 200 av eksisterende parkometerplasser i sentrum til henholdsvis elbilparkering og varelevering/servicekjøring/ arbeidsoppdrag. Bergen kommune har i dag parkeringsvedtekter hjemlet i PBL (1985) 69. Vedtektene ble vedtatt i Det er behov for revisjon og justering av parkeringsvedtektene. Kommuneplanens arealdel er nå ute på høring og Byrådet foreslår her at gjeldende parkeringsvedtekter, vedtatt 2006, oppheves og erstattes av kommuneplanens bestemmelser pkt 17. De nye foreslåtte parkeringsbestemmelsene til KPA inneholder redusert krav til parkering for næringsetablering og kontor, og vil på sikt føre til færre parkeringsplasser i sentrum. Det mangler hjemler til å styre parkeringsbruken ut over plasser som disponeres av offentlige myndigheter. I NTP varsles det en kommende juridisk gjennomgang og mulig lovendring som skal gi kommunene mulighet til i sterkere grad å ha styring også med private plasser. 3. Piggdekkavgift sammen med panteordning for innlevering av gamle piggdekk. Piggdekkavgift ble innført i Bergen i 2008 og er videreført i Trenden er at flere velger å kjøre piggfritt etter at piggdekkavgiften ble innført. Panteordning for innlevering av gamle piggdekk fortsetter. 4. Lavutslippssone med restriksjoner rettet mot forurensende tyngre kjøretøyer. Innføring av lavutslippssone krever en lovendring i veitrafikkloven. Forslag til lovendring har vært på høring, vegdirektoratet har gitt positiv innstilling, og saken ligger til behandling hos Samferdselsdepartementet. Byrådet ønsker å være pilotby for innføring av lavutslippssone, og Byrådet har hatt et nært samarbeidet med Vegdirektoratet. I brev av 7. september 2009 og 2. januar 2010 ble det sendt 8

9 brev fra Bergen kommune til Samferdselsdepartementet, der Samferdselsministeren ble bedt om å redegjøre for når saken om lavutslippssone blir behandlet i Stortinget. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa svarer i brev av 26. januar 2010: "Jeg mener det er viktig å bidra til at kommunene som ønsker det, har verktøy som gir mulighet til økt luftkvalitet i byene. Jeg har derfor gitt høy prioritet til avklaring av flere forslag, der både spørsmål om lavutslippssoner og køprising inngår". Saken om lavutslippssone er enda ikke avklart. Avgiftspolitikken fører til at flere kjøper dieselbiler, noe som øker den lokale luftforurensningen. Samferdselsdepartementet har i brev "Lavutslippssoner i Norske byer - oppdatert utredning" av 9. april 2010 uttalt følgende: Under forhold med inversjonslokk er det aktuelt å innføre akuttiltak som kraftig reduserer NOx utslippet fra biltrafikken. Vi ser fra Bergen og Oslo at utslippet av N0 2 må mer enn halveres for å unngå slike overskridelser vi målte i vinter. En trafikkregulering som stimulerer til f eks datokjøring eller samkjøring vil begrense antall biler. Et mer treffsikkert hjelpemiddel vil være å begrense de bilene som forurenser mest. Dersom lette dieselbiler innlemmes i lavutslippssonen, vil det være mulig å regulere dette. Da vil de avgiftsfrie bilene kunne kjøre avgiftsfritt, mens de andre må betale for et dyrt dagskort de dagene man forventer inversjonslokk. Folk kan da eventuelt samkjøre i de minst forurensende bilene. Brev "Lavutslippssoner i Norske byer - oppdatert utredning" av 9. april 2010 fra Vegdirektoratet til Samferdselsdepartementet følger saken som vedlegg 5. Byrådet støtter forslaget om at også lette dieselbiler innlemmes i lavutslippssonen og vil i løpet av høsten ta kontakt med Samferdselsdepartementet for å få en avklaring. 5. Tilskudd til husstander som skifter ut oljefyrte ildsteder. For 2011 i budsjettet er det satt av to millioner kroner til utskifting av oljefyrte ildsteder. Det gis ikke lenger tilskudd til utskifting av vedovner. Panteordningen er en stimulans til å skifte ut gamle ildsteder, der publikum må dekke hoveddelen av kostnaden selv. I hele Bergen kommune er det registrert ildsteder i bruk. I inversjonsområdet i Bergensdalen er det registrert ildsteder - alle medregnet. Herav er vedfyrte ildsteder, disse fordeler seg slik mellom rentbrennende og ikke rentbrennede: 6624 rentbrennende ildsteder (65 %) 3497 ikke rentbrennende (35 %) Tas de koksfyrte ildstedene (4327), kokskaminer og koksovner som daglig brukes til å fyre med ved, befinner det seg 7824 ikke rentbrennende ildsteder i inversjonsområdet, dette er 40 % av alle ildstedene i området. 9

10 Mange har altså skiftet ut ovnene sine, og i inversjonsområdet er det ikke lenger noe stort potensiale til å skifte ut flere. All den tid kommunen ikke har hjemmel til å tvinge folk til å investere i nye vedovner antas det at de som var villige til å skifte ut sine ovner, med kommunal støtte, har nå gjort det. Nå er det andre tiltak som må settes i verk i inversjonsområdet, bl a kan restriksjoner på vedfyring i gamle ildsteder være ett alternativ. I Forurensingsforkriftens 7-4 om kommunens ansvar og myndighet, står det bl a følgende: "Kommunen skal sørge for at eiere av mindre fyringsanlegg som nevnt i 7-3 samlet sett oppfyller sin andel av de pliktene som følger av 7-6 og 7-7. Kommunestyret kan gjennom forskrift etter forurensningsloven 9 eller ved enkeltvedtak etter lovens 7 fjerde ledd regulere utslippene fra slike fyringsanlegg. Slik forskrift eller slike enkeltvedtak kan likevel ikke inneholde restriksjoner som medfører at kapasiteten på strømnettet lokalt eller nasjonalt overbelastes." Byrådet vil vurdere dette i forhold til en ROS-analyse som løftes frem som et eget prosjekt til Framtidens byer for å få øke fokuset på temaet og tilrettelegge for økt samarbeid kommunene imellom og opp mot statlige myndigheter. 6. Gaterengjøring. På Danmarksplass er det i perioder med lite nedbør iverksatt gaterengjøring for å redusere oppvirvling av svevestøv. 7. Gode reise- og kjørevaner. Bergen kommunes mobilitetsrådgivere arbeider med målsettingen av å få flere til å reise miljøvennlig. Dette gjøres gjennom ulike årlige arrangement/kampanjer så som den "Europeiske mobilitetsuken", "Jeg reiser smart" kampanjen, "Bergen i bevegelse" for grunnskolen, "Trim til jobben", bedriftsbesøk, deltakelse på messer og morgenaksjoner. 8. Landstrøm til skip ved havn. Bergen kommune har i samarbeid med Cruisenæringen, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK), Hordaland Fylkeskommune og Bergen og Omland havnevesen (BOH) gjennomført et forprosjekt med sikte på å etablere landstrøm i Bergen havn. Bergen kommune har i brev av 8. februar 2010 til Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa Og Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen bedt myndighetene endrer innretningen av virkemidler som Enova og Transnova forvalter slik at fondene kan brukes til å støtte finansiering av tiltak som landstrøm. Bergen kommune har sammen med Hordaland Fylkeskommune i brev av 1. juni 2010 til Enova, Transnova, NOx-fondet og Olje og energidepartementet søkt om ressurser til å realisere et prosjekt om å etablere landstrøm i Bergen havn. Prosjektet har en kostnadsramme på 100 millioner kroner. 10

11 Bergen kommune deltar også i et prosjekt sammen med Hordaland Fylkeskommune og andre aktører i Bergen i et EU prosjekt, "Clean North Sea Shipping", om miljøriktige havner og skipsfart. Her vil bla elektrifisering av havn inngå. 9. Varsling og informasjon. Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett. ( Byrådet vil ta kontakt med Statens vegvesen for å foreslå økt bruk av infotavler på innfartsårene for å varsle luftkvalitet. 10. Kommunale tiltak rettet mot bedre luftkvalitet. Kommunen startet i 2009 arbeidet med å miljøsertifisere egne enheter. Her innegår bl.a. krav til transport som sier at ansatte skal oppfordres til å sykle, gå, reise kollektivt eller kameratkjøring til og fra jobb. Bergen kommune har en god beredskap for brøyting av kommunale veier. Byrådet vil også prioritere brøyting av gang og sykkelstier for å bedre fremkommeligheten for fotgjengere og syklister. Strakstiltak. Byrådet mener det også er viktig å redusere "toppene" av luftforurensningen som kan oppstå under inversjonsperioder. Det vil være vanskelig å unngå dårlig luftkvalitet på slike dager, men det er viktig å holde konsentrasjonene av NOx og svevestøv på et så lavt nivå som mulig. Det vil derfor være nødvendig med strakstiltak, dvs. kortsiktige tiltak knyttet til beredskap. Strakstiltak er: Partall/oddetall Samferdselsdepartementet har i statsråd fått delegert myndighet til å forby bestemte grupper av kjøretøy etter 7 i vegtrafikkloven. Kommuner og anleggseiere har nå fått virkemidler gjennom vegtrafikklovens 7 til å iverksette midlertidig kjøreforbud og andre trafikkregulerende tiltak som innføring av oddetall/partallskjøring. Byrådet vil legge fram egen sak om retningslinjer og praktisering av en slik ordning. Forby forurensende skip i havn Skip som "ligger på vent" skal på dager med dårlig luftkvalitet flyttes til andre havner i Bergensområdet. Tomgangskjøring Varsle politiet om å intensivere kontrollen for å redusere tomgangskjøring Gaterengjøring Er etablert som et tiltak på tørre, kalde dager på Danmarksplass. Byrådet vil kontakte vegkontoret for å utvide ordningen til flere områder med inversjon. 11

12 Strakstiltak er ikke innarbeidet i de ordnære budsjetter, slik at kostnader knyttet til strakstiltak vil ha økonomiske konsekvenser for virksomheten. Samarbeidsgruppe. Det er etablert en samarbeidsgruppe, utgått fra kommunens beredskapsråd, under ledelse av Byrådsleder. Gruppen kalles inn for utveksling av informasjon og iverksetting av tiltak. Samarbeidsgruppens sammensetning gjenspeiler hvor beslutningsmyndighet og gjennomføringsevne ligger i henhold til lov og forskrift. Varsel knyttet til helserisiko er lagt til grunn for orientering til og innkalling av Samarbeidsgruppen og iverksetting av tiltak med tilhørende oppfølging og kontroll. Målestasjoner. I Bergen er det to målestasjoner for måling av luftkvalitet, en på Danmarksplass og en ved Rådhuset. Dette er i samsvar med det som kreves i forskriften i forhold til byens størrelse. Ved Rådhuset ligger byens referansestasjon. Rådhuset målestasjon viser luftkvaliteten som gjelder for befolkningen i sentrale deler av Bergen. Danmarksplass er en trafikkstasjon som antas å representere luftkvaliteten i Bergens mest trafikkbelastete område, og beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær de største trafikkårene. Ved Danmarksplass ligger den stasjonen som måler den antatt verste luften som byens befolkning utsettes for. Under episodene med dårlig luftkvalitet vinteren 2010 undersøkte helsevernetaten kostnader ved å etablere flere permanente målestasjoner i Bergen. Innkjøp og etablering av ny målestasjon koster kr I tilegg kommer årlige driftutgifter. Kostnadene for å drifte målestasjonene på Danmarksplass og ved Rådhuset er for 2010 kr Helsemessig er langtidseksponering av dårlig luftkvalitet så vel som enkeltepisoder av høy luftforurensning skadelig. Det er derfor ønskelig med mer kunnskap om luftkvaliteten på utvalgte steder over tid. Byrådet har derfor startet et samarbeid med Folkehelseinstituttet om et nettverk av "passive" målere i Bergen. "Passive" målere gir ikke informasjon om luftkvaliteten der og da, men viser målinger av luftkvaliteten over tid. Dette vil gi et bedre bilde av langtidseksponeringen av eventuell dårlig luftkvalitet for befolkningen. Til sammen er det planlagt utplassering av 54 punkter med "passive" målere. 12