SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den kl. 10:00. i møterom Altafjord, 2 etg. Rådhuset

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den kl. 10:00 i møterom Altafjord, 2 etg. Rådhuset Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 26/17 17/1786 PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING 27/17 17/994 LOKALE FORHANDLINGER /17 17/2020 BARNEHAGETILBUD 2017/ OPPFØLGING AV BUDSJETTVEDTAK 29/17 17/2163 KOORDINATOR - BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) 30/17 17/2171 GODKJENNING UTLYSNING AV STILLING - RÅDGIVER BUDSJETT - BUDSJETT- OG INNKJØPSAVDELINGEN 31/17 17/2172 GODKJENNING UTLYSNING AV STILLING - BYGGESAKSBEHANDLER - OPPMÅLING- OG BYGGESAK Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 37 32/17 17/2173 GODKJENNING UTLYSNING AV STILLING - IKT RÅDGIVER - TJENESTEN FOR IKT 33/17 17/2174 GODKJENNING UTLYSNING AV STILLING - KONSULENT 50% - PERSONAL / VFTO 34/17 17/2175 GODKJENNING UTLYSNING AV STILLING - LEAN KOORDINATOR - PERSONAL 35/17 17/2176 GODKJENNING UTLYSNING AV STILLING - RÅDGIVER - PERSONAL 36/17 17/2016 UTEKONTAKT I ALTA 2017 Alta, den Torfinn Reginiussen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 26/17 PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 17/1786 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /17 Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar revidert Plan for bosetting og integrering. 2. Kommunestyret slutter seg til at flyktningetjenesten organiseres som egen virksomhet, «Virksomhet for bosetting og integrering». I denne virksomheten inngår flyktningetjenesten, introduksjonskoordinatorer og bosettingavdelingen for enslige mindreårige flyktninger. Virksomheten plasseres i tjenesteområdet oppvekst og kultur. Det tilsettes leder for den nye virksomheten fra , og det forutsettes at virksomheten er operativ fra Kommunestyret slutter seg til at det etableres en budsjettordning som gjør at disponering og bruk av tildelte midler fra IMDI synliggjøres. Alle særskilte integreringskostnader synliggjøres i budsjett for «Virksomhet for bosetting og integrering». 4. Kommunestyret viser til at samarbeid og samhandling er avgjørende. Ansvaret for å sikre gode samarbeidsløsninger påhviler «Virksomhet for bosetting og integrering». 5. Kommunestyret peker på viktigheten av å følge opp unge flyktninger med psykiske helseplager. Det er avgjørende at tjenestene samlet tar tak i disse helseutfordringene. 6. Kommunestyret forutsetter at det umiddelbart sikres at det gis et fulltidstilbud til alle i introduksjonsordningen. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: FrP ved Bengt Rune Strifelt: 1. Kommunestyret vedtar revidert Plan for bosetting og integrering. 2. Kommunestyret slutter seg til at det etableres en budsjettordning som gjør at disponering og bruk av tildelte midler fra IMDI synliggjøres. Alle særskilte integreringskostnader synliggjøres i budsjett og regnskap. 3. Kommunestyret viser til at samarbeid og samhandling er avgjørende. Ansvaret for å sikre gode samarbeidsløsninger påhviler flykrningetjenesten. Side 3 av 37

4 Sak 26/17 4. Kommunestyret peker på viktigheten av å følge opp unge flyktninger med psykiske helseplager. Det er avgjørende at tjenestene samlet tar tak i disse helseutfordringene. 5. Kommunestyret forutsetter at det umiddelbart sikres at det gis et fulltidstilbud til alle i introduksjonsordningen. Forslaget falt med 7 mot 2 stemmer satt opp mot innstillingen. Innstillingen vedtatt. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar revidert Plan for bosetting og integrering. 2. Kommunestyret slutter seg til at flyktningetjenesten organiseres som egen virksomhet, «Virksomhet for bosetting og integrering». I denne virksomheten inngår flyktningetjenesten, introduksjonskoordinatorer og bosettingavdelingen for enslige mindreårige flyktninger. Virksomheten plasseres i tjenesteområdet oppvekst og kultur. Det tilsettes leder for den nye virksomheten fra , og det forutsettes at virksomheten er operativ fra Kommunestyret slutter seg til at det etableres en budsjettordning som gjør at disponering og bruk av tildelte midler fra IMDI synliggjøres. Alle særskilte integreringskostnader synliggjøres i budsjett for «Virksomhet for bosetting og integrering». 4. Kommunestyret viser til at samarbeid og samhandling er avgjørende. Ansvaret for å sikre gode samarbeidsløsninger påhviler «Virksomhet for bosetting og integrering». 5. Kommunestyret peker på viktigheten av å følge opp unge flyktninger med psykiske helseplager. Det er avgjørende at tjenestene samlet tar tak i disse helseutfordringene. 6. Kommunestyret forutsetter at det umiddelbart sikres at det gis et fulltidstilbud til alle i introduksjonsordningen. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Justert plan for bosetting og integrering Notat som grunnlag for rådslag invitasjon Program og forarbeid knyttet til rådslag Referat fra rådslag Andre saksdok.: Bakgrunn: Kommunestyret gjorde slikt vedtak i sak 106/16: 1. Kommunestyret i Alta vedtar å bosette: 2016: 92 flyktninger 2017: 50 flyktninger Disse tallene inkluderer enslige mindreårige flyktninger. Side 4 av 37

5 Sak 26/17 2. Kommunestyret tar plan for integrering og bosetting til etterretning. 3. Kommunestyret ber om at det settes et spesielt fokus på skolering og kompetanseheving for personell som jobber med flyktninger. 4. Foreslåtte tiltak kostnadsberegnes og forslag til endring i kommunens organisasjonsstruktur utredes som egen sak jfr mål i kap 9 i planen, og som alternativ II utredes et samordningsteam med representanter for de ulike virksomhetene. Teamet velger selv leder/koordinator for arbeidet. Teamet gis ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak/tilbud for både individer og grupper. Teamet gis budsjettansvar og rapporteringsnivå må utredes. 5. Økonomiske og budsjettmessige konsekvenser i planen skal belyses grundig. Det gjelder både for evt. investeringer samt driftsmessige økonomiske konsekvenser. Det betyr at all økonomi i tilknytning til planen tas ut og avventes til ny sak legges frem for kommunestyret. Kommunestyret ber om at det til alle forslag til kostnader, investeringer og utvidelse av budsjettramme, gis en framstilling med forklarende tekst, som viser konsekvenser for driftsbudsjett og investeringsbudsjett. 6. Kommunestyret ber rådmannen om å se plan for bygging av utleieboliger i sammenheng med plan for sosial boligbygging og komme tilbake til kommunestyret med forslag som ivaretar flyktninger, så vel som befolkningen for øvrig, sine behov for rimelige boliger. Rådmannen har gjennomført et arbeid med sikte på å sikre ivaretakelse av kommunestyrets vedtak gjennom flere ulike tiltak. Det er foretatt saksgjennomgang av tidligere saker og gjort vurderinger av budsjett- og regnskap, og det er gjennomført vurderinger av det materialet som ble framskaffet i forbindelse med utarbeiding av plandokumentet. Rådmannen har videre gjennomført et rådslag med alle tjenesteområder og alle virksomheter. Som invitasjon til rådslaget var det sendt ut et dokument som i detalj redegjorde for mål og formål med rådslaget. Det var også gjort rede for arbeidsform og for oppgaver og problemstillinger som ville bli tatt opp. Tjenesteområdene ble oppfordret til å gi innspill på felt de mente var sentrale. Slike innspill ble levert fra Flyktningehelsetjenesten og Alta voksenopplæring (AVOS). Disse innspill ble levert til alle deltakere gjennom arbeidsgrunnlaget for rådslaget. Gjennom rådslaget ble vesentlige sider av Plan for bosetting og integrering gjennomgått. Det vises til dokumentene «Notat som grunnlag for rådslag» og «Program og forarbeid knyttet til rådslag». Deltakerliste framgår av dokumentene, og drøftingene ble gjennomført i grupper. Alle grupper presenterte egne vurderinger/funn for plenum. Det er utarbeidet en skriftlig sammenfatning med basis i gruppenes innleverte notater. Referatet er sendt alle deltakere for kommentarer og evt korrigeringer. Det referat som er vedlagt saken er det endelige referatet. Av dokumentene framgår at følgende problemområder ble behandlet: 1. Beskrive status for virksomhetene og vurdere om Plan for bosetting og integrering fører til endringer for virksomheten samt beskrive evt endringer og redegjøre for evt konsekvenser. Side 5 av 37

6 Sak 26/17 2. Beskrive om der er mål eller tiltak som er beskrevet i Plan for bosetting og integrering som medfører kostnader knyttet til investeringer eller økt personellbehov 3. Hva slags modell for organisering av Flyktningetjenesten er den foretrukne. Vurder modellene og begrunn valg av modell. Modellene er beskrevet slik: a. Modell A: Rådmannen har beskrevet modellering av den organisering som tilrås i kap 5,6 og 7 i den vedlagte Plan for bosetting og integrering. Her framgår det at den nye avdelingen skal ha et entydig definert ansvar for å sikre at flyktninger blir fulgt opp. Dette skal ikke ta ansvar fra NAV, skoler eller helse for sine arbeidsområder og for lovfestede ansvar, men det skal gjøre at nye landsmenn får hjelp. Den modell rådmannen foreslår er i stor grad en samarbeids- og samhandlingsmodell mellom kommunale tjenesteytere. b. Modell B: Kommunestyret vedtok at «som alternativ II utredes et samordningsteam med representanter for de ulike virksomhetene. Teamet velger selv leder/koordinator for arbeidet. Teamet gis ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak/tilbud for både individer og grupper. Teamet gis budsjettansvar og rapporteringsnivå må utredes.» 4. Gruppene bes foreslå skoleringstiltak / kompetansehevingstiltak som er ønsket/er nødvendig for at vi bedre skal lykkes med integrering. Gjennom dette rådslaget har rådmannen anlagt en bred gjennomarbeiding av de fleste områder som kommunestyrevedtaket la til grunn i den videre prosess. Rådmannen har gjort slike justeringer i «Plan for bosetting og integrering»(sidetall refererer til vedlagte plan): S 3: S 3: S 4: S 9: S 16: S 18: S 20: S 21: tekstjustering knyttet til antall forventede flyktninger tall for 2016 er lagt inn kommunestyrets vedtak om antall flyktninger som skal bosettes er tatt inn tall for 2016 for gjennomføringsgrad er tatt ut her er skrevet inn samarbeidsforum for oppfølging av nye landsmenn med helseutfordringer Tekst knyttet til et evt utvidet samarbeid med Sisa utvikles innenfor budsjett Tekst om at evt kjøp av tjenester fra Aksis gjøres innenfor budsjett Tekst om midler til frivilligheten er beskrevet uten at nivå er fastsatt Høring/merknader: Innspill/vurderinger og forslag fra rådslaget framgår av det vedlagte referat fra rådslaget. Rådmannen har også tatt opp spørsmålet om kostnader knyttet til Plan for bosetting og integrering med alle tjenesteområder og virksomheter. Grunnlaget for drøftingene framgår av vedlegg, og oppsummering av ledernes vurderinger er sammenfattet slik: 1. Status for virksomhetene og vurdere om den nye planen fører til endringer. Side 6 av 37

7 Sak 26/17 Kjernevirksomheten berøres lite, men mer samarbeid med eksterne aktører, - spesielt for intro-deltakere. Endring i opplæring for enslige mindreårige må utredes. Vil bli en mer helhetlig organisasjon. Større fleksibilitet og kvalitet i tilbud. Mer formalisert samarbeid mellom tjenesteområdene. Beholde helsefokus etter omorganisering. Skole: Ikke god nok samarbeid mellom instanser for å sikre et godt nok tilbud og oppfølging i forhold til enkelteleven Ser at pågang på legevakt øker sammensatte utfordringer psykiatri, rus o.l. Følger skoleruta i forhold til introprogrammet vanskelig å gi god nok oppfølging Samme kartlegging på flere områder ikke effektivt Barnehage: må ha noe ledig kapasitet i sentrumsbarnehagene for å kunne gi flyktningebarn tilbud innen 3 uker. Vi må se helhetlig på hele familien og hvilke aktiviteter de skal delta i. Grunnskole: er dimensjonert for å ta imot flere flyktningebarn og ungdommer både i barnetrinnet og ungdomstrinnet. Men de bør flytte over til nærskolen så snart det er forsvarlig. Avos: har etter utbygging kapasitet til å ta imot flere flyktninger både til norskopplæring og til grunnskole for voksne. Det gjelder både introdeltakere og enslig mindreårige. 2. Evt beskrive konkret hva som endres og konsekvenser av endringene. Økt samarbeid positivt Bedre kvalitet Raskere avklaring Økt samarbeid sikrer bedre oppfølging og integrering Samarbeid mellom instanser Sikre oppfølging på tvers Kan bli mer fleksible benytte ressursene på en bedre måte Kartlegging gjøres på en mer effektiv og tidsbesparende måte 3. Den nye planen har satt opp en del mål, delmål og tiltak. Her skal du/dere gå gjennom de aktuelle områdene og beskrive endringer for virksomhetene samt evt konsekvenser. Kap 5: Fra flyktning til borger - et tiltak er å sikre at vi i Alta har et tilbud om videregående skole for voksne slik at: Flyktninger med grunnskole kan oppnå generell studiekompetanse slik at de kan søke inntak på universitet Flyktninger med videregående skole fra hjemlandet kan ta norsk og engelsk som kreves for å søke inntak på universitet Side 7 av 37

8 Sak 26/17 Flyktninger som ønsker et yrkesretta løp kan delta på ulike program slik som helsefag, barne- og ungdomsfag, renhold, butikksalg, transport. Slik at de kan ta fagbrev etter gjennomført praksis. - Proaktiv flyktningetjeneste som sikrer relevante kurstilbud/tiltak som fremmer integrering fra ankomst Riktig satsing Bør være en primærkontakt for alle områder Flere tiltak man kan igangsette før intro - forkurs ol. - Starte opp med en gang Bruke tolketjenesten mer effektivt i fht kartlegging Arbeidspraksis Karriereveiledning Organisering av de som skal følge opp dette er viktig samkjøring Viktig å være tydelig når flyktninger er klare for overgang til det «ordinære» systemet - Introduksjonsprogrammet er så sentralt at kvalitet med intro arbeidet krever en egen liten handlingsplan. Det kreves skreddersøm og individfokus. Kap 6: Egnede utleieboliger og boligkarriere - Tildelingsutvalget og boligpolitikk blir viktig. - Innstegsboliger viktig for EM - Framskaffe tilstrekkelig antall egnede utleieboliger Gjøres mye bra Ordninger i forhold til Husbanken enklere å få i gang prosjekt Kan være utfordrende å leie private boliger kan bidra til økte leiepriser - Det må gis veiledning og tett oppfølging av de som får 3 års avtaler med Boligstiftelsen slik at de lærer seg å ta ansvar for egen bolig og de kostnadene det innebærer. Ikke bare inngå ny 3 års avtale. Kap 7: Integrering utdanning og arbeid - Målet for våre bosatte flyktninger er i arbeid eller på skole Høyt måltall i Alta kommune sammenlignet med landet for øvrig Økning i sosialhjelp som går ut av introprogrammet - Ny plan kan gi mulighet til å bruke ressursene på en bedre måte Viktig å få på plass språkpraksis - lettere å få språkpraksisplasser (kommunale) - OBS: På mindrebruk av NAV verktøy ved omorganisering. - Til tiltak 2: først trengs en analyse av ressursbehovet innenfor hele Introduksjonsprogrammet og hvordan vi bruker ressursene i dag. Aksis har tjenester som kan nyttes og som har mye erfaring særlig rettet mot flyktninger som er ferdige med Introprogrammet. - Til tiltak 3: Side 8 av 37

9 Sak 26/17 For å få nok språk- og arbeidspraksisplasser og den oppfølgingen som kreves fra introkoordinatorene, må ressursen økes til dette arbeidet. - Til tiltak 4: Det må være en kontaktperson som koordinerer de kommunale plassene. Det trengs mye informasjon ut til virksomhetene om det å ta imot deltakere i Introprogrammet. Kap 8: Motvirke radikalisering fremme jevnalderfellesskap - Fortsette fokuset på meningsfylt fritid. - Fokus på samarbeid flyktningehelsetjenesten og helsesøstertjenesten. - Fremme tilhørighet og jevnalderfellesskap for nye landsmenn Ser antydning til gjengmentalitet Stort sett kontroll på enslige mindreårige med noen unntak Samles på Amfi også fra bosatte flyktninger Bekymring i forhold til utviklingen må følges opp De samme ungdommene går igjen på flere områder rus, psykiatri osv. Kap 11: Samarbeid og samhandling - Krever gode rutiner og kvalitetskontroll. - Sikre bedre og mer effektiv samhandling mellom de som gir tilbud til nye landsmenn Ser at det er viktig med tett samarbeid Primærkontakt et godt tiltak Kap 13:Samarbeid om tjenester med Aksis og Sisa. - Ser fram til samarbeid spes med Aksis. Blir bra. - Kravsspesisfikasjoner til Sisa trengs. 4. Kan du/dere beskrive om der er mål, delmål og tiltak i «Plan for bosetting og integrering» som fører til o Investeringsbehov o Økt personellbehov for virksomheten. - AVOS: Trenger økonomisk gjennomgang av hele «feltet» med gjennomgang av ressursbruk og stillingsbeskrivelser for ansatte. - Park: Avpasser oppgavene og ressursene til antall brukere. 5. Rådmannen har i plan og saksframlegg foreslått en organisering med en flyktningetjeneste med definert ansvar for å ivareta oppfølging av de som bosettes. Denne tjenesten er beskrevet til å ha ansvar for alt nødvendig samarbeid med alle som gir tjenester til nye landsmenn. Rådmannens skisse til organisering framgår av: - Saksframlegg - Plan Rådmannens forslag er beskrevet under som modell A. Side 9 av 37

10 Sak 26/17 Kommunestyret har bedt om at det utarbeides et alternativ, og kommunestyrets ønske er beskrevet som modell B. - Gruppe 1 er positive til modell A ut fra: o Mindre fragmentering o Fange opp endringer o Ivareta fleksibilitet o Sammenhengende tjeneste o Det er beskrevet og må være et introduksjonsteam I forhold til modell B er det usikkerhet knyttet til om et slikt samordningsorgan blir for stort. AVOS er positive til modell B. Det mangler en grundig analyse av dagens ressursbruk før organiseringen spikres. - Gruppe 2. En avdeling en sjef et budsjett Fordeler: o Felles kartlegging (helse, skole, kunnskap) o Billigere tolkeutgifter o Får god info om person o Kan evt søke ekstra tilskudd tidligere o Bedre styring av ressurser (kompetanse og økonomi) med bakgrunn i en leder o Uformell samhandling o Flere å spille på for å «fylle» avvik fra for lite timer/for få dager pr person. Alternativ norskopplæring. o Egne «penger». Kan være kreativ / kjøpe tjenester i bedrifter/tiltaksarrangører skreddersøm. o En enhet som har fokus på fagfeltet, i NAV mange tunge velferdsoppgaver. o Fleksibel norskopplæring, antall timer/metodikk og funksjonsnorsk. o Lavere møtekostnader o For skoler: en instans å forholde seg til (foreldre til barna) Ulemper: o Kan miste arbeidsmarkedskunnskap o Kan bli «avstand» til statlige tiltak o Må uansett samarbeide med helse, skole, barnevern og NAV etc. - Gruppe 3. Velger modell A o Denne modellen har et enhetlig ansvar. o «Slipper» «kiving» etatene/enhetene i mellom. o Pengene må følge brukerne. o Pengene må ut til enhetene hvor pengene trengs. 6. Gruppene bes foreslå skoleringstiltak / kompetansehevingstiltak som er ønsker / er nødvendig for at vi bedre skal lykkes med integrering. Gruppe 1: Landinfo Radikalisering ICDP Side 10 av 37

11 Sak 26/17 Gruppe 2 Gruppe 3 Psykisk helse Landkunnskap kulturforskjeller Lære om psykisk helse satse forebyggende Samarbeid med UiT campus Alta i forhold til o Studie om migrasjon o Kulturforståelse Et studietilbud til de som arbeider i tjenesten. Kulturforståelse Traumatisert omsorg Kunnskap om flerspråklig utvikling Økonomiske konsekvenser: Plan for bosetting og integrering er et felles rammeverk for det arbeid kommunen skal gjøre med sikte på å sikre integrering av flyktninger. Gjennom vårt arbeid skal vi bidra til at de som kommer hit får en karriere der de går fra flyktning til borger. Planen gir ikke i seg selv økte kostnader, men planen tydeliggjør arbeid og ansvar for god integrering. Kommunestyret forutsetter at det ikke iverksettes tiltak uten at dette har økonomisk inndekning. Kommunestyret viser her til at formuleringer knyttet til kjøp av tjenester fra Sisa og Aksis betinger tilgjengelige midler. Aktivering av frivilligheten gjennom bruk av stimuleringsmidler eller såkornmidler forutsetter også at der er budsjettmessig dekning for tiltaket. Rådmannen legger til grunn at de midler som mottas til bosetting og integrering er grunnlaget for budsjettering og forbruk. Vurdering: SKOLERING Rådmannen har bedt om at tjenesteområdene følger opp kommunestyrets vedtak i sine planer for kompetanseheving. Der er flere viktige områder der vi i de neste årene systematisk må arbeide med skolering og kompetanseheving. Det vises til den oversikt som er utarbeidet for temaområder. ØKONOMI Rådmannen har gått gjennom planen med sikte på avklaring av evt implisitte og direkte kostnader som følge av den plan kommunestyret har vedtatt. På flere områder beskrives arbeidsformer, organisering og samarbeidsløsninger som ikke medfører særegne kostnader. Disse dekkes av virksomhetene og tjenesteområdene. Der er ikke spesifikke kostnader knyttet til investeringer for å realisere planen. Der er foreslått tiltak i planen som kan medføre kostnader slik: Samarbeid med /kjøp av tjenester fra Aksis Utvikling av samarbeid med Sisa Tilskudd til frivilligheten for å bidra til integreringstiltak i kommunen Innenfor dagens disponeringer har Alta kommune en avtale med Sisa der kommunen yter kr årlig fordelt med kr i husleiebidrag og kr til drift. Rådmannen har ikke mottatt signaler om at denne avtalen skal endres. Avtalen med Sisa utløper i 2017, og Side 11 av 37

12 Sak 26/17 rådmannen er innstilt på å forlenge denne avtalen. Rådmannen legger til grunn at innholdet i avtalen forhandles. Kommunestyret gjorde i budreg 2/2016 vedtak om å avsette kr til Alta kirkelig fellesråd til etablering/drift av integreringsstilling. Rådmannen legger til grunn at vedtak om støtte til denne stillingen videreføres. Rådmannen har som overordnet fokus at de bidrag som stilles til rådighet fra IMDI i arbeidet med flyktninger skal brukes for å sikre at vi gjør alt vi kan for å ivareta flyktninger og fremme integrering. Rådmannen legger til grunn en organisering av ansvar og en organisering av økonomien der de tiltak vi iverksetter er innenfor de midler som er tildelt. Samtidig skal vi sikre at både økonomi og tiltak er transparente. Rådmannen ser klart den uro som kommunestyret har gitt uttrykk for, og rådmannen har derfor justert ordlyden i den vedtatte plan på disse områdene slik at det er tydelig at tiltakene forutsetter at der må være tilgjengelige budsjettmidler for at tiltak kan iverksettes. Det vises her til justering av teksten i planen på s 18 mht til Sisa, s 20 mht Aksis og s 21 mht støtte til frivilligheten slik at planen alene ikke har bundet opp midler. Rådmannen legger også til grunn en organisering av økonomien som skal sikre full åpenhet. ORGANISERING Kommunestyret ba i sitt vedtak om at spørsmål om organisering av tjenester for flyktninger ble fremmet som egen sak. Kommunestyret ba om at saken også må ha med en vurdering av et alternativ med et samordningsteam. Spørsmålet om organisering av tjenestene fremmes med dette for kommunestyret. Rådmannen har sikret en bred organisasjonsmessig gjennomgang av organiseringen av disse tjenestene. Denne gjennomgangen har vurdert og drøftet de to alternative organiseringsmåtene. Rådmannen fremmer forslag om å iverksette den organisasjonsmodell som har bred tilslutning blant alle de som arbeider med bosetting og integrering. Organisering av tjenestene skal bygge på at tjenesteområdene produserer tjenester. Det betyr at opplæringsdelen i integreringsarbeidet ivaretas av grunnskolene våre for de som skal ha opplæring på det nivået. Vi har i tillegg etablert to spesialiserte enheter gjennom innføringsklassene som er lokalisert til Komsa skole og Sandfallet ungdomsskole. Alta voksenopplæringssenter ivaretar opplæring i norsk og samfunnskunnskap innenfor introduksjonsordningen, og AVOS gir tilbud om grunnskoleopplæring for voksne. På helsesiden ivaretas helsearbeid i forhold til flyktninger av flyktningehelsetjenesten og av fastleger og helsesøstre. Flyktningehelsetjenesten ivaretar flyktninger i den første tiden. Deretter får flyktningene helsetjenester på linje med den øvrige befolkningen. Det er altså slik at tjenesteproduksjonen skjer i tjenesteområdene. Det er rådmannen sitt ansvar å sikre at det tildeles økonomiske midler til de oppgaver som tjenesteområdene skal løse særskilt for flyktninger. Tilførte midler skal brukes til integreringstiltak. Det understrekes at flyktninger også skal ha de samme tjenestetilbud som alle innbyggere får. Kommunen får innbyggertilskudd for flyktninger på linje med alle andre innbyggere. Det er denne modellen som er beskrevet i Plan for bosetting og integrering. Side 12 av 37

13 Sak 26/17 Alta kommune har i dag 2 introduksjonskoordinatorer i NAV. Videre har vi en flyktningetjeneste underlagt Barn- og ungetjenestene. Kommunen har et samlet ansvar for bosetting og integrering. Kommunen er pålagt å sikre at alle flyktninger får tilbud om å delta i introduksjonsordningen. Dette ivaretas av Alta voksenopplæringssenter for en del. Dernest ivaretas det av NAV når det gjelder andre deler av programmet knyttet til språkpraksis og arbeidspraksis. Hver flyktning skal ivaretas individuelt. Personen skal følges opp, og det skal sikres at vi gir et tilbud på 37,5t/u i 48 uker. Tilsyn fra fylkesmannen og våre egne kvalitetskontrollrutiner viser at vi ikke lykkes med det. Vi lykkes ikke i å skape helhet og sammenheng for hvert individ. Vi har over tid fått avdekket avvik, og vi vet at om hele feltet ble kontrollert, så vil konklusjonen være at vi ikke er gode nok. Dette betyr at vi må gjøre endringer. Rådmannen har som et ledd i oppfølging av kommunestyrets vedtak gjennomført en omfattende medvirknings- og høringsprosess i forhold til de ulike tjenesteområdene. Kommunen sin organisering av tjenesteproduksjonen betinger samhandling og samarbeid for at vi skal realisere god integrering. Erfaringen viser også at vi har avvik knyttet til det å sikre gode nok tjenester til rett tid og på rett plass. Det krever at noen er pådrivere med et ansvar for å sikre at vi gjør vårt arbeid best mulig. I Plan for bosetting og integrering er samarbeid og samhandling viet betydelig plass, og det er fastslått at slikt arbeid er betingelser for å lykkes. Det vises her til kap 11 i planen der det innledningsvis skrives: For å lykkes i å oppnå gode resultater i bosetting og integrering må det etableres samarbeids- og samhandlingsløsninger. Erfaringer fra andre deler av landet viser at suksess i arbeidet med integrering henger sammen med samhandling og effektivitet i iverksetting av tiltak. Den nye «Virksomhet for bosetting og integrering» får et omfattende ansvar for å sikre samarbeid og samhandling. Planen beskriver detaljert hvilke samarbeidsforum som skal etableres, og for noen er møtefrekvens beskrevet. I denne virksomheten inngår flyktningetjenesten, introduksjonskoordinatorer og bosettingavdelingen for enslige mindreårige flyktninger. Ut fra en vurdering har rådmannen kommet til at det mest hensiktsmessige er å plassere virksomheten i tjenesteområdet oppvekst og kultur. Det tilsettes leder for den nye virksomheten fra , og det forutsettes at virksomheten er operativ fra Rådmannen vil understreke at samarbeid med NAV blir viktig. Den nye tjenesten må sikre regelmessige samarbeids- og drøftingsmøter med NAV slik at det samlede virkemiddelapparat er tilgjengelig når vi skal sikre integrering av nye landsmenn. Den nye tjenesten må være fleksibel i bruk av personalressurser. I perioder vil det være store behov knyttet til det som i dag er introduksjonskoordinatorene sine oppgaver. Her må hele tjenesten bidra for å sikre at målene i plan for bosetting og integrering nås. PSYKISK HELSE Vi vet at noen av våre nye landsmenn har opplevelser og en erfaringsballast som kan innebære utfordringer knyttet til psykisk helse. Dette gjelder ikke minst mindreårige som Side 13 av 37

14 Sak 26/17 kommer hit alene. Rådmannen har lagt til en ansvars- og samarbeidsgruppe i planens kap 11 som skal sikre bedre ivaretakelse på dette området. BOLIGER Kommunestyret ber rådmannen om å se plan for bygging av utleieboliger i sammenheng med plan for sosial boligbygging og komme tilbake til kommunestyret med forslag som ivaretar flyktninger, så vel som befolkningen for øvrig, sine behov for rimelige boliger. Rådmannen har initiert utvikling av en kommunedelplan for boligpolitikk. Kommunestyret har fastsatt planprogrammet, og denne planen skal utarbeides i løpet av I denne boligpolitiske planen skal de boligsosiale formål ivaretas. I tillegg til denne planen som også vil handle om boligframskaffelse til alle grupper av vanskeligstilte i boligmarkedet er kommunen tett koblet til Husbanken gjennom Programavtalen som kommunestyret har vedtatt. Sosial boligbygging er også i denne sammenheng viktig, og det understrekes at kommunen ser og arbeider helhetlig for bygging av boliger til boligsosiale formål. Som en del av planene innenfor samarbeidet med Husbanken har rådmannen også initiert arbeid med framskaffelse av utleieboliger med tilvisningsrett. Kommunen vil inngå en samarbeidsavtale som vil bidra til at vi får mange slike utleieboliger. Rådmannen har også initiert samarbeid med Polarlys boligbyggelag for å utvikle boligprosjekter som kan møte boligsosiale formål gjennom størrelse på bolig, pris på bolig etc. Det vurderes spørsmål om lave innskudd alternativt en strategi med fra leie til eie. Rådmannen har sterkt fokus på boligbygging og på ivaretakelse av boligsosiale formål. Rådmannen er særlig opptatt av at vi sikrer etablering av boligsosiale boenheter i vanlige bomiljø. Integrering er viktig også i boligspørsmål. Side 14 av 37

15 Sak 27/17 LOKALE FORHANDLINGER 2017 Saksbehandler: Hanne Kristine Molberg Arkiv: 515 Arkivsaksnr.: 17/994 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/17 Administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Administrasjonsutvalget tar saken til orientering. SAKSUTREDNING: Saksutredning: 1. Informasjon om sentrale forhandlinger 2. Fagarbeidere med fagskole ny stillingsgruppe i hovedtariffavtalen 3. Nytt lederlønnskapittel, HTA kap Lokale forhandlinger Bakgrunn: 1. Informasjon om sentrale forhandlinger KS og forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Unio, YS K og Akademikerne er enige i årets tariffoppgjør. Ved hovedtariffoppgjøret i 2016 ble partene enige om sentrale lønnstillegg og midler til lokale forhandlinger for Partene er nå enige om at de sentrale lønnstilleggene skal utbetales fra 1. juli. Det er i tillegg avsatt 0,9 prosent til lokale forhandlinger. De lokale lønnstilleggene har virkningsdato 1. august Fagarbeidere med fagskole ny stillingsgruppe i hovedtariffavtalen Med virkning fra , innføres ny stillingsgruppe i hovedtariffavtalen for fagarbeiderstillinger med ytterligere ett års relevant fagskoleutdanning (minimum 60 fagskolepoeng). Fagskoleutdanningen må være en faglig fordypning/spesialisering av minst ett års varighet innenfor eget fagfelt i tillegg til fagbrevet. Fagarbeidere med relevant tilleggsutdanning/fordypning på minst 60 studiepoeng i tillegg til fagbrevet, kan også innplasseres i stillingsgruppen. Hvem som skal plasseres i stillingsgruppen pr må vurderes lokalt ut fra det konkrete innhold og krav til den enkelte stilling. Det er stillingsgruppens krav til utdanning som er utgangspunkt for innplassering. Alta kommune har i underkant av 400 ansatte med fagbrev. Vi er i gang med å vurdere hvilke stillinger som kan defineres som fagarbeider med fagskoleutdanning. Dette skal drøftes med fagforeningene i lønnspolitisk drøftingsmøte 13. juni. Side 15 av 37

16 Sak 27/17 3. Nytt lederlønnskapittel, HTA kap Det er innført ny lederlønnsbestemmelse i kapittel 3, punkt Det nye lederlønnsnivået skal omfatte ledere med delegert budsjett-, økonomi eller personalansvar. For avlønning etter denne bestemmelsen er det tilstrekkelig at minst ett av disse tre vilkårene er oppfylt. Partene lokalt avtaler hvilke lederstillinger som skal omfattes av de ulike lederlønnsbestemmelsene. Ved uenighet avgjør kommunen innplassering i tråd med organisasjonsstruktur. Alta kommune er i gang med å vurdere hvilke ledere som er omfattet av nytt lederlønnskapittel. Dette skal drøftes med fagforeningene i lønnspolitisk drøftingsmøte 13. juni. 4. Lokale forhandlinger I 2017 skal det gjennomføres lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens kapittel 3, 4 og 5. Disse kapitlene omfatter alle ansatte. Personalavdelingen har laget et forslag til tidsplan for forhandlingene. Tidsplanen skal fastsettes sammen med fagforeningene i drøftingsmøtet i juni og er derfor ikke endelig: 13. juni: Lønnpolitisk drøftingsmøte august: Lønnspolitisk drøftingsmøte 2 Uke 33/34: Ha klar oversikt over forhandlingsdatoer, krav- og tilbudsfrister Sende ut statistikk og kravskjema til fagforeningene 30. august: Behandling i Administrasjonsutvalget 6. september: Behandling i Formannskapet 6. september: Kravfrist for fagforeningenes krav til arbeidsgiver 20. september: Arbeidsgivers 1. tilbud overleveres fagforeningene Uke 39 og 40: Lokale forhandlinger Økonomiske konsekvenser: Det er avsatt 0,9 prosent til lokale forhandlinger etter HTA kapittel 4, med virkningsdato 1. august 2017, jfr. pkt 1, men det er ikke foretatt en beregning av kostnaden. Det er heller ikke foretatt en økonomisk vurdering i forhold til forhandlinger etter HTA kapittel 3 og 5. Side 16 av 37

17 Sak 28/17 BARNEHAGETILBUD 2017/ OPPFØLGING AV BUDSJETTVEDTAK Saksbehandler: Kariann Hætta Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/2020 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 28/17 Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende endringer i barnehagetilbudet 2017/2018: Talvik barnehage legger ned en avdeling fra høsten Nyland studentbarnehage tar ned plasser og oppvekstadministrasjonen foretar ny beregning av deres tilskudd for høsten Samlet utgjør dette en innsparing på ca 1 million kroner i SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Ingen. Andre saksdok.: Budsjett 2017 og økonomiplan med handlingsdel Lov om barnehager (barnehageloven) a Rett til plass i barnehage - 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager - 14 a Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, med merknader Rapportering av barn i private barnehager Bakgrunn: Side 17 av 37

18 Sak 28/17 Viser til kommunestyrevedtak i desember 2016 og tiltak 20 i Budsjett 2017 og i økonomiplan med handlingsdel : Midlertidig stenging av kommunale/private barnehageavdelinger Alta kommune har for høy barnehagekapasitet som medfører at 3 avdelinger i kommunale og/eller private barnehager midlertidig stenges. Det legger her frem sak som beskriver barnehagekapasiteten i kommunen neste barnehageår, samt forslag til innsparinger og nedleggelser. Status/merknader: Stortinget vedtok i 2008 å lovfeste retten til barnehageplass. Lovendringen gjaldt fra starten på barnehageåret høsten Alta kommune har innfridd retten til barnehageplass siden da. Den lovfestede retten omfatter nå også barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det søkes om barnehageplass, og det må søkes innen søknadsfristen, jf. barnehageloven 12a. Med bakgrunn i barnehagenes hovedopptak for barnehageåret 2017/2018 foreslås det 2 endringer i kommunens barnehagetilbud: 1 - Nyland studentbarnehage tar ned 18 plasspoeng: I forbindelse med årets hovedopptak opplyste styrer i Nyland studentbarnehage at de skulle ta ned antall barnehageplasser fra august. Innstilling og hovedopptak ble gjennomført med bakgrunn i denne opplysningen. Styrer sa at de skulle sende skriftlig melding om dette til kommunen, men vi har ikke mottatt en slik melding. I forbindelse med skriving av saksfremlegget tok administrasjonen kontakt med Nyland studentbarnehage. Assisterende styrer bekreftet pr. telefon at de skal ta ned driften med 18 plasspoeng (tilsvarer 9 små/18 store plasser/kombinasjon av små og store plasser) fra august. Bakgrunnen for dette er søkertall til barnehagen og antall studenter ved UiT. Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager sier i 12 at eier av private barnehager hvert år skal rapportere om antall barn, alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Det er denne rapporteringen kommunen skal bruke når tilskudd beregnes. Videre står det at kommunen i lokale retningslinjer kan bestemme at de private barnehagene skal rapportere slik ved flere tidspunkter i tilskuddsåret. Alta kommune har ikke laget noen slike lokale retningslinjer. Forskriften sier også at de private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. I merknadene til 12 står det: Hvis den private barnehagen har «store aktivitetsendringer», medfører det at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. I den konkrete vurderingen av om det foreligger «store aktivitetsendringer» må det tas høyde for barnehagens størrelse og barnetall. Opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe er eksempel på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres på bakgrunn av den enkelte endringen. Side 18 av 37

19 Sak 28/17 Administrasjonen vurderer det dithen at de endringer som gjøres i Nyland barnehage er av slik karakter at de kan kalles store aktivitetsendringer, og ønsker derfor å beregne tilskuddet for 2017 på nytt. 2 - Talvik barnehage legger ned en avdeling: Talvik barnehage er en to-avdelings barnehage som ble utvidet fra en til to avdelinger i Fastsatt netto leke- og oppholdsareal er 145 m2. Barnehagen er godkjent for maks 36 barn, hvis alle er over tre år. Inneværende barnehageår har det vært ledig kapasitet i barnehagen. Ved telling pr , hadde 20 barn plass i Talvik; 12 store og 8 små (tilsvarende 28 plasspoeng). Tall fra årets hovedopptak viser at det fra august 2017 vil være 17 barn i barnehagen; 12 store og 5 eller 4 små (tilsvarende 22/20 plasspoeng). Det er pr. i dag ingen barn på ventelista til Talvik barnehage. Lønnsbudsjettet 2017 for Talvik barnehage, viser at det er budsjettert med 6,3 stillinger. Barnetallet tilsier at driften må tas ned og antall stillinger reduseres. Fra august vil 17 barn ha plass i Talvik barnehage og det vil være rett i overkant av antall barn/plasser det normalt er på en avdeling. Det forslås derfor at det legges ned en avdeling og at barnehagen drifter videre med kun en utvidet avdeling. Da vil alle som har søkt seg til Talvik få plass der, samtidig som lønnsbudsjettet kan reduseres med 1,4 stilling. Med utgangspunkt i at foreslåtte endringer effektueres, er tallene slik pr. 19.mai: - 40 barn står på venteliste uten tilbud om barnehageplass, hvorav 24 ønsker plass i august eller tidligere, 2 i september, 6 i oktober - desember, og 8 i januar - mars Barnehagene samlet sett har 16 ledige plasser for små barn og 13 plasser for store. De aller fleste ledige plassene finnes på vestsiden. I tillegg til disse plassene kommer de 12 plassene som er holdt av i to private barnehager i påvente av kommunestyrevedtak om økning i Alta Siida. Totalt 41 ledige plasser. Tallene kan endre seg noe frem mot oppstart, men viser uansett at det ikke kan tas ned flere avdelinger i kommunen dersom vi skal holde lovnaden om barnehageplass til alle. De barna som står på venteliste og ønsker plass fra august kan få en barnehageplass dersom de ønsker det, men kanskje ikke i akkurat den barnehagen de har ønsket seg. Økonomiske konsekvenser: Nyland studentbarnehage barn store små Ant. barn og tilskudd pr (Basil) Antall barn i august 2017 (tall fra opptak) Side 19 av 37

20 Sak 28/17 Tilskuddssatsene for 2017 til private barnehager og antall barn pr ble lagt til grunn for beregning av kommunalt tilskudd til Nyland studentbarnehage for De får utbetalt ca. 7,8 millioner til drift i 2017, med utgangpunkt i 58 barn. Tilskuddssatsene for 2017 til private barnehager og antall barn pr er lagt til grunn for ny beregning av kommunalt tilskudd til Nyland studentbarnehage for perioden august desember Beregninger viser at med 51 barn ville utbetalingen vært ca. 6,8 millioner. Med virkning fra barnehageårets start i august, utgjør dette en innsparing på ca. kr i Talvik barnehage barn store små Ant. barn og tilskudd pr (Basil) Antall barn i august 2017 (tall fra opptak) (4) Ved nedleggelse av en avdeling ved Talvik barnehage, vil innsparingen knyttet til lønn og drift utgjøre ca ,- kroner for høsten Vurdering: Rådmannen anbefaler at det tas ned en avdeling ved Talvik barnehage fra høsten Det anbefales videre at oppvekstadministrasjonen foretar ny beregning av tilskudd til Nyland studentbarnehage for høsten 2017, med bakgrunn i store aktivitetsendringer jf. forskriften. Samlet utgjør dette en innsparing på rett under 1 million kroner i Normalt endrer tallene på søkere og antall ledige plasser seg noe frem mot oppstart i august. Innsøking til kommende barnehageår viser likevel tydelig nok at det ikke kan tas ned flere avdelinger i kommunen dersom vi skal holde lovnaden om barnehageplass til alle. Side 20 av 37

21 Sak 29/17 KOORDINATOR - BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) Saksbehandler: Siri Isaksen Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 17/2163 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/17 Administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Administrasjonsutvalget vedtar at det opprettes en 100% stilling i Virksomhet for bistand for å administrere og drifte ordningen Brukerstyrt personlig assistanse, grunnet økt antall søknader etter at nytt lovverk trådte i kraft. Stillingen plasseres organisatorisk under virksomhetsleder. Årskostnaden beregnet til ca. kr tas innenfor egne rammer i Virksomhet for bistand. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Individuell rettighetsfesting av Brukerstyrt personlig assistanse I juni 2014 kom det en endring i Pasient- og brukerrettighetsloven som trådte i kraft 1. januar Endringen førte til at tjenesten Brukerstyrt personlig assistanse (benevnes heretter BPA) ble rettighetsfestet. I Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 d: Rett til brukerstyrt personlig assistanse: «Personer under 67 år med langvarige og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse.» Det nye ved innføringen av nytt lovverk, er at tidligere var det opp til kommunen å organisere tjenesten (praktisk bistand) som BPA når kommunen fant det hensiktsmessig. Nå er avgjørelsen i prinsippet flyttet over til brukeren når omfanget av tjenesten overskrider 25 timer i uken. Litt om BPA Side 21 av 37

22 Sak 29/17 BPA er en alternativ måte å organisere praktisk bistand på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Selve prinsippet bak BPA er at brukeren selv skal avgjøre når og på hvilken måte assistentene skal utføre sine oppgaver. Medvirkning og brukerstyring er helt sentralt i ordningen hvor brukeren i utgangspunktet selv skal være arbeidsleder for sine personlige assistenter. Arbeidslederrollen er sentral og må ivaretas for å få innvilget BPA. I de tilfellene hvor bruker selv ikke er kognitivt i stand til å utøve arbeidslederrollen, kan pårørende/verge være medarbeidsleder. Mange i målgruppen for ordningen har behov for medarbeidsleder. Det er ingen godtgjøring for å være arbeidsleder. Det er ingen krav til fagkompetanse hos ansatte da det er assistenter som brukes i ordningen. BPA skal derfor normalt ikke innbefatte tjenester som utføres av fagpersonell. Primært gjelder dette helsehjelp. Hva som er helsehjelp, vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kommunen har arbeidsgiveransvaret. Vurdering: Organisering av BPA Kommunene gjør ting svært forskjellig. Men det er klare erfaringer på at de kommunene som organiserer BPA som egen avdeling el. l med egen BPA-koordinator får de beste BPAordningene. Kommunen er arbeidsgiver for assistentene tilknyttet BPA ordningen og arbeidsleders nærmeste overordnede i personalspørsmål som ansettelse, oppsigelse, arbeidstid, arbeidsmiljø etc. Andre oppgaver som kommunen har selv om arbeidsleder er daglig leder, er blant annet: -Sørge for at arbeidsleder får nødvendig opplæring for å kunne utføre arbeidslederrollen. -Påse at tjenesten er faglig forsvarlig. -Arbeidsplassvurdering før oppstart for å sikre assistentenes arbeidsmiljø. -Godkjenne stillingsbeskrivelser og stillingsannonse. -Organisere å godkjenne ansettelser. Hovedansvaret for ansettelser ligger hos kommunen, men arbeidsleder deltar aktivt under intervjuene. -Lage avtaler med arbeidsleder (pålagte oppgaver som arbeidsleder). -Utarbeide vedtak i forhold til bruker. -Signere å godkjenne timelister i henhold til vedtak. Etc. Tilsiget av søknader på BPA er økende. Like etter at lovverket trådte i kraft var det få søknader, brukerne virket noe avventende. Etter hvert som kunnskapen om ordningen øker, er det et økende antall som ønsker den fleksibiliteten ordningen gir. Vi har per i dag flere søkere som kvalifiserer for BPA-ordningen. Side 22 av 37

23 Sak 29/17 Det er mye arbeid som skal gjøres hver gang en BPA ordning skal igangsettes, fordi arbeidsleder skal læres opp samtidig som det skal organiseres en stor tjeneste rundt brukeren. BPA gir brukeren økte rettigheter til å styre selv, men det er likevel kommunens ansvar å ivareta fagligheten og kvaliteten på tjenestene. Jamfør det som er skrevet ovenfor, så krever ordningen ressurser som vi pr. dato ikke har. I forhold til arbeidsbyrden denne ordningen vil generere, er det litt tidlig å si noe om hvordan det bør organiseres i framtiden. Det er prematurt på dette tidspunktet å snakke om en egen avdeling, men behovet for en koordinator er prekært. Å innlemme arbeidet med ansvar for BPA-saker hos Virksomhetsleder er vurdert, men vil ikke kunne gjennomføres på forsvarlig vis, med det kontrollspennet som nå ligger til stillingen. Organisatorisk vil BPA-koordinatoren bli lagt rett under virksomhetsleder Bistand. Koordinatoren vil dermed styrke ledelsen og koordineringen av det administrative arbeidet i Virksomheten, som nå har over 270 årsverk. Økonomiske konsekvenser Ved omlegging av turnus på Barneavlastningen har Virksomhet for bistand frigjort ressurser på 1,7 årsverk. Det ligger an til ytterligere innsparing på 1 årsverk ved videre omlegging av turnus. Kostnaden for opprettelse av ett årsverk til en koordinatorstilling, kan derfor tas innenfor egne rammer (omfordeling av ressurser ved effektivisering som følge av sammenslåingen). Side 23 av 37

24 Sak 30/17 GODKJENNING UTLYSNING AV STILLING - RÅDGIVER BUDSJETT - BUDSJETT- OG INNKJØPSAVDELINGEN Saksbehandler: Mary-Ann Ring Arkiv: 411 Arkivsaksnr.: 17/2171 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/17 Administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Administrasjonsutvalget godkjenner utlysning av følgende stilling: Tjenesteområde: Fellestjenesten Virksomhet: Budsjett og innkjøpsavdelingen Stilling som: Rådgiver budsjett Stilling: 100 % Fast SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Skjema for vurdering av utlysning Saken legges frem på bakgrunn av kommunestyrets vedtak i forbindelse med budsjettbehandling den Administrasjonsutvalget har vedtatt følgende prosess for behandling: 1. Den enkelte virksomhetsleder legger fram vurdering av stillinger man ønsker lyst ut overfor sin kommunalleder/ass.rådmann. a. Vurderingen skal være skriftlig og ført inn på skjema nederst i denne rutinen. b. Det redegjøres og begrunnes jfr. for årsak/behov for at stillingen skal lyses ut, herunder faglige/driftsmessige vurderinger. c. Det redegjøres for økonomisk konsekvens ved å tilsette eller ikke, samt om stillingen ligger dekket i gjeldende budsjett eller ei. 2. Kommunalleder/ass.rådmann avgjør om man ønsker denne lyst ut eller ikke. Der man ønsker utlysning, legges saken fram for rådmannen med anbefaling om utlysning. Side 24 av 37

25 Sak 30/17 3. Rådmannen avgjør i sitt ukentlige ledermøte om det anbefales overfor Administrasjonsutvalget om stilling lyses ut. I de tilfeller man ender opp med å ikke lyse ut, har respektiv kommunalleder/ass.rådmann ansvaret for å orientere virksomhetsleder. 4. Rådmannen sørger for at det fremmes saksfremlegg overfor Administrasjonsutvalget i de tilfeller det anbefales utlysning. a. Saksfremlegget skal kun inneholde skjema fra rådmannen. 5. Utlysninger foretas etter godkjenning i Administrasjonsutvalget. a. Administrasjonsutvalget tar selv stilling til hvor ofte de behøver og møtes, og hvordan vedtak fattes og formidles til rådmannen. 6. Tilsettingsprosessen foretas for øvrig som normalt i tråd med lov- og avtaleverk. 7. Budsjett- og innkjøpsavdelingen skal ha løpende orientering om status etter vedtak som fattes, og følger opp de økonomiske sidene i vedtakene. Side 25 av 37

26 Sak 31/17 GODKJENNING UTLYSNING AV STILLING - BYGGESAKSBEHANDLER - OPPMÅLING- OG BYGGESAK Saksbehandler: Mary-Ann Ring Arkiv: 411 Arkivsaksnr.: 17/2172 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/17 Administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Administrasjonsutvalget godkjenner utlysning av følgende stilling: Tjenesteområde: Virksomhet: Stilling som: Stilling: Drift og utbygging Oppmåling- og byggesak Byggesaksbehandler 100 % Fast SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: SKJEMA FOR VURDERING AV UTLYSNING - BYGGESAKSBEHANDLER 100% Saken legges frem på bakgrunn av kommunestyrets vedtak i forbindelse med budsjettbehandling den Administrasjonsutvalget har vedtatt følgende prosess for behandling: 1. Den enkelte virksomhetsleder legger fram vurdering av stillinger man ønsker lyst ut overfor sin kommunalleder/ass.rådmann. a. Vurderingen skal være skriftlig og ført inn på skjema nederst i denne rutinen. b. Det redegjøres og begrunnes jfr. for årsak/behov for at stillingen skal lyses ut, herunder faglige/driftsmessige vurderinger. c. Det redegjøres for økonomisk konsekvens ved å tilsette eller ikke, samt om stillingen ligger dekket i gjeldende budsjett eller ei. Side 26 av 37