PROGRAM OG ARBEI DSOPPLEGG RÅDSLAG 24. FEB 17

Transkript

1 PROGRAM OG ARBEI DSOPPLEGG RÅDSLAG 24. FEB 17 Deltakerliste: 1 Victor Esjeholm Rektor Alta vos 2 Britt Gunnberg Inspektør Alta vos 3 Toril H Isaksen Rektor Komsa skole 4 Bjørn Pedersen Rektor Sandfallet ungdomsskole 5 Bjørn - Atle Hansen Rådmann 6 John Helland kommunalleder helse 7 Svein O Hansen Leder Barn og unge tjenesten 8 Randi V Østgaard Leder NAV 9 Roger Tobiassen Leder flyktningetjenesten 10 Kirsti Håkonsen NAV 11 Anita Wahl Styrer Midtbakken barnehage 12 Anne Mette Thomassen Flyktningetjenesten 13 Per Hindenes spesialrådgiver Gruppedeling: Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 1 Victor Toril Britt 2 John Bjørn - Atle Bjørn 3 Svein Kirsti Randi 4 Anne Mette Roger Anita Tidsprogram: Velkommen Individuelt arbeid oppgave nr 1, oppgave nr 2 og oppgave nr Gruppedrøftinger og avklaringer knyttet til oppgave 1, oppgave 2 og oppgave Presentasjon av forslag og løsninger som også leveres skriftlig Kaffe og forfriskninger Individuelt arbeid oppgave 4 og oppgave Gruppedrøftinger og avklaringer knyttet til oppgave 4 og oppgave Presentasjon av forslag og løsninger som også leveres skriftlig Slut trunde med evaluering og kommentarer Dokumentoversikt: S1: Program S 2 - s 7 Oppgave 1, 2 og 3 med nødvendige vedlegg S 8-11 Oppgave 4 og 5 med nødvendige vedlegg S 11 Innspill sendt av flyktningehelsetjenesten 1

2 Oppgave 1: Med bakgrunn i vedtatt «Plan for bosetting og integrering» skal du/dere beskrive a. St atus for virksomhetene og vurdere om den nye planen fører til endringer. b. Evt beskrive konkret hva som endres og konsekvenser av endringene. Oppgave 2: Den nye planen har satt opp en del mål, delmål og tiltak. Her skal du/dere gå gjennom de aktuelle områdene og beskrive endringer for virksomhetene samt evt konsekvenser. De relevante kapitlene i planen er: - Kap 5: Fra flyktning til borger - Kap 6: Egnede u tleieboliger og boligkarriere - Kap 7: Integrering utdanning og arbeid - Kap 8: Motvirke radikalisering fremme jevnalderfellesskap - Kap 9: En avdeling for bosetting og integrering. - Kap 11: Samarbeid og samhandling - Kap 13: Samarbeid om tjenester med Aksi s og Sisa. Oppgave 3: Kan du/ der e beskrive om der er mål, delmål og tiltak i «Plan for bosetting og integrering» som fører til o Investeringsbehov o Økt personellbehov for virksomheten. Vurderingen er en konsekvens av de funn som er beskrevet i oppgave 2. 2

3 Kap 5: Fra flyktning til borger Proaktiv flyktningetjeneste som sikrer relevante kurstilbud/tiltak som fremmer integrering fra ankomst. Delmål: 1. Sikre en fast kontaktperson for nye landsmenn fra dag Igangsette tiltak som bidrar til inkludering fra dag 1. Ingen skal vente inaktivt på plass i utdanning/arbeidspraksis. Tiltak: 1. Videreutvikle kursprogram for nye landsmenn som iverksettes fra dag Gi nye landsmenn tilbud gjennom etablering av et system med kulturassistenter som både er likemenn og samtidig litt «eksperter» på kultur og samfunn. Kap 6: Egnede utleieboliger og boligkarriere Framskaffe tilstrekkelig antall egnede utleieboliger. Delmål: 1. Etablere tett samarbeid med Husbanken for realisering av boligsosiale tiltak. 2. Kommunen, UBA og private skal sammen framskaffe utleieboliger gjennom aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Tiltak: 1. Inngå avtaler om bygging av utleieboliger med tilvisningsrett med private. Det tas sikte på minst 20 boenheter med tilvisningsrett pr år. Utleieboliger med tilvisningsrett kan finansieres med grunnlån i Husbanken. 2. Kommunen skal sikre bygging av et antall utleieboliger for nye landsmenn med særlige behov. Det tas sikte på bygging av 2-4 boenheter hvert år. Disse boenhetene finansieres med tilskudd og grunnlån. 3. Ved tildeling av leiebolig skal det iverksettes program for boligkarriere. Kap 7: Integrering utdanning og arbeid Målet for våre bosatte flyktninger er arbeid eller skole. Gjennomføring i introd uksjonsprogrammet innebærer at den enkelte går videre med arbeid eller utdanning. Måltallet for gjennomføring i introduksjonsprogrammet settes til 65 % i 2016, 70 % i 2017, 75 % i 2018 og 75 % i

4 Delmål: Samarbeid mellom alle ledd som har ansv ar eller medansvar for integrering. Etablere faste møteplasser for oppfølging av enkeltindivider. Etablere skreddersydde opplegg for den enkelte. Det må gis kvalifiseringstiltak som bygger på den enkeltes forutsetninger og mulighet til arbeid eller utdann ing. Etablere samarbeidsløsninger som inkluderer tiltaksapparatet i Nav gjennom faste møter for oppfølging av den enkelte. Tiltak: 1. Introduksjonsforum er fast møteplass for oppfølging av den enkeltes individuelle plan. I forumet møtes AVOS, Avdeling for bosetting og integrering og NAV. Ved behov kan andre inviteres. Møter holdes etter fast plan minst 1 g pr mnd. 2. Utvikle programmer for opplæring av bosatte nye landsmenn der vi bruker tjenester fra Sisa, Aksis og andre. 3. Opplæringen kan være språk læring, arbeidspraksis og språkpraksis. 4. Alta kommune skal etablere minst 30 faste plasser for språk - og arbeidspraksis. Kap 8: Motvirke radikalisering fremme jevnalderfellesskap Delm ål: Fremme tilhørighet og jevnalderfellesskap for nye landsmenn. Sikre at opplæringstilbud gis i jevnalderfellesskap Tiltak: 1. Etablere skoletilbudet for enslige mindreårige over grunnskolealder i eller ved den videregående skolen. 2. Etablere et samarbeid med nye landsmenn sine organisasjoner med sikte på å motvirke radikalisering. 3. Særskilt oppfølging av enslige mindreårige som bor i egen bolig for å bidra til god psykisk helse og deltakelse. Oppfølging av flyktningetjenesten o g helsesøstertjeneste. 4. Være særskilt oppmerksom på familiegjenforeninger for å fange opp de nye familiemedlemmene i prosessen med å bli bosatt og integrert Kap 9: En avdeling for bosetting og integrering. Etablere Avdeling for bose tting og integrering Delmål: 1. Etablere indre organisasjonsplan for avdelingen. 2. Lage / videreutvikle kurspakker for nye landsmenn som hindrer passiv venting. 3. Lage plan og avtaler for anskaffelse av tjenester i samarbeid med 4

5 Aksis Sisa Frivillighet 4. Lage plan for kompetanseutvikling for alle som arbeider med nye landsmenn Tiltak: 1. Lage forpliktende års hjul for systematisk samhandling mellom Barnehager Skoler AVOS Flyktningehelsetjenester Avdeling Park bofellesskap 2. Lage plan for regelmessig evaluering av tilbud som gis av ulike kommunale virksomheter(skoler, barnehager, kultur etc.) 3. Iverksette kompetansetiltak for alle grupper som arbeider med nye landsmenn. Kap 11: Delmål: Tiltak: Samarbeid og samhandling Sikre bedre og mer effektiv samhandling mellom de som gir tilbud til nye landsmenn. Etablere faste møteplasser der Avdeling for bosetting og integrering har ansvar for initiering og oppfølging. Følgende tiltak skal bidra til bedre koordinering og mer helhet i oppfølging av nye landsmenn: En primærkontakt i flyktningetjenesten for hver bosatt (hver familie) en dør inn til kommunen o Ansvarlig: leder Avdeling for bosetting og integrering meldes til berørte tjenester Ansvarsmøter mellom tjenester med oppgaver ansvar for flykt ning Deltakere: primærkontakt, berørt(e) tjeneste(r) o Ansvarlig: leder Avdeling for bosetting og integrering innkalles når en berørt ber om møte 2 årlige møter på tvers av sektorer evaluerings - og innspillsmøter Deltakere: flyktningetjenesten, flyktnin gehelsetjenesten, barnehageansvarlig, skolefaglig ansvarlig, B/U tjenesten, NAV o Ansvarlig: leder Avdeling for bosetting og integrering innkalles fast i mai og oktober Tema for rådmann/rådmannens ledergruppe minst 2 ganger pr år Tema: Antall flyktninger og status i bosettings - og integreringsarbeidet o Ansvarlig: rådmannen Introduksjonsforum Deltakere: AVOS, introkoordinator NAV - Avdeling for bosetting og integrering o Ansvarlig: leder Avdeling for bosetting og integrering - frekvens månedlig 5

6 I disse møtene blir det utvekslet og samordnet informasjon om progresjonen i programmet. Dermed vil den enkelte enhet i møte med brukeren ha et bedre grunnlag for å skreddersy programmet for å oppnå best mulig resultater. En slik samkjøring av tjenestene a nses å være et viktig verktøy for å nå målene i arbeidet med introduksjonsprogrammet. Samarbeidsforum NAV Avdeling for bosetting og integrering Deltakere: leder Avdeling for bosetting og integrering, NAV ansvarlig, Introduksjonskoordinatorer Samarbeidsforumet møtes hver 2.måned for gjennomgang av personer som ikke har kommet seg ut i arbeid eller utdanning. Det vurderes tiltak for å få disse personene i gang gjennom bruk av f.eks.: APK, Tiltaksplass hos Aksis, arbeid gjennom lønnstilskudd etc. Forum arbeidspraksis og språkpraksis Forumet skal sikre at kommunen aktivt sikre språk - og arbeidspraksisplasser Deltakere: Kommunalledere for følgende områder: Oppvekst og kultur Helse og sosial Drift og utbygging o Ansvarlig: leder Avdeling for bosettin g og integrering - frekvens halvårig. Samarbeidsforum der den psykiske helsen vurderes før utskriving av ungdommer fra bosettingsenheten. Deltakere bosettingsenheten og flyktningehelsetjenesten. Møtet skal bidra til oppfølging av ungdommer som bor alene. o Ansvarlig: leder Avdeling for bosetting og integrering. Kap 13: Samarbeid om tjenester med Aksis og Sisa. Kap 14: Utvikling av nye tjenester i samarbeid med frivilligheten Integrering og inkludering skal gjøres til et fellesprosjekt der vi mobili serer Altas innbyggere. Innbyggere i Alta skal bidra til å integrere nye landsmenn gjennom tiltak på egen fritid. Delmål: 1. Sikre ansvar for å etablere tilhørighet og inkludering i skoler for nye landsmenn.. 2. Bevisst arbeide for å skape samarbeid og tilhørighet for nye landsmenn i foreldregruppe i barnehager. 3. Etablere en ordning med familievenn for nye landsmenn. 4. Etablere en ordning der politikere aktivt deltar i integrering gjennom å invitere nye landsmenn til ak tiviteter (tur, kaffe/te o.l.) 5. Avsette kr hvert år for å stimulere til aktiviteter i regi av frivilligheten. Tiltak: 1. Etablering av fadderskap i skoler 6

7 Alle elever som kommer il Alta skal få to faddere. De har ansvar for å sikre at den n ye inviteres med på minst en aktivitet hver uke. Det kan være trening, kino, besøk etc. 2. Etablering av familievenner En eller to familier går sammen og inviterer en ny familie med seg på tur eller til et måltid eller til en opplevelse. 3. Etablering a v politiker venn Alle medlemmer i kommunestyret vil invitere en ny bosatt eller en ny familie med på tur, på en kopp te eller annet. 4. Reservebestemor og reservebestefar De som kommer hit har ikke bestemor eller bestefar. Det trenger barna, og du kan være bestemor/bestefar for en eller flere familier. 5. Vennskapshjem Du tar på deg å ta imot et barn en ungdom som kan komme på besøk hos deg og kan overnatte hos deg fordi du er vennskapshjem. 6. Sikre deltakelse i idretten gjennom fadderskap og ø konomiske stimuli. Gi tilskudd til idrettslag for å sikre at nye landsmenn inkluderes i idretten. Det lages satser for tilskudd, og det er et mål at alle idretter inkluderes. 7. Støtte opp om kirka sitt arbeid med integrering Bidra med økonomiske midler t il tiltak i regi av kirka. 8. Sikre deltakelse i fritidsaktiviteter gjennom fadderskap og økonomiske stimuli. Gi tilskudd til lag og foreninger (Speideren, Røde Kors o.l.)for å bidra til at nye landsmenn får tilgang til og deltar i kulturlivet. Det lages satser for tilskudd, og det er et mål at alle typer lag og foreninger inkluderes. 7

8 Oppgave 4: Rådmannen har i plan og saksframlegg foreslått en organisering med en flyktningetjeneste med definert ansvar for å ivareta oppfølging av de som bosettes. Denne tjenesten er beskrevet til å ha ansvar for alt nødvendig samarbeid med alle som gir tjenester til nye landsmenn. Rådmannenskisse til organise ring framgår av: a. Saksframlegg b. Plan Rådmannens forslag er beskrevet under som modell A. Kommunestyret har bedt om at det utarbeides et alternativ, og kommunestyrets ønske er beskrevet som modell B. Modell A: Rådmannen har beskrevet modellering av d en o rganisering som tilrås i kap 5,6 og 7 i den vedlagte Plan for bosetting og integrering. Her framgår det at den nye avdelingen skal ha et entydig definert ansvar for å sikre at flyktninger blir fulgt opp. Dette skal ikke ta ansvar fra NAV, skoler eller hels e for sine arbeidsområder, men det skal gjøre at nye landsmenn får hjelp. Den modell rådmannen foreslår er i stor grad en samarbeids - og samhandlingsmodell mellom kommunale tjenesteytere. Rådmannen er imidlertid opptatt av at vi organiserer våre tjenester slik at vi møter de utfordringer og muligheter som framgår av nasjonal politikk. Nasjonal politikk er blant annet omtalt i «Meld.St.30 Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk» og «Meld. St.16 Fra utenforskap til sjanse». Videre beskri ver NOU 2017:2 «Integrasjon og tillit» betydningen av at vi lykkes med integrering ut fra økonomiske betraktninger både for kommunen og for nasjonen. Å lykkes med integrering handler om utdanning, arbeid og selvberging for våre nye landsmenn. Felles for de n offentlige politikken er at vi best kan lykkes med integrering av nye landsmenn om vi har et helhetlig og samlet grep om alle sider i arbeidet med nye landsmenn. Det er nødvendig å avklare at de som bosettes skal følges opp. De skal følges opp i forhold til utdanning, arbeid, fritid, bolig, helse etc., og her må vi sikre at de som skal bosettes har en som følger de opp. Rådmannen har beskrevet modellering av en slik organisering i kap 5,6 og 7 i den vedlagte «Plan for bosetting og integrering». Her framgå r det at den nye avdelingen skal ha et entydig definert ansvar for å sikre at flyktninger blir fulgt opp. Modell B: Kommunestyret vedtok at «som alternativ II utredes et samordingstea med representanter for de ulike virksomhetene. Teamet velger selv leder/koordinator for arbeidet. Teamet gis ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak/tilbud for både individer og grupper. Teamet gis budsjettansvar og rapporteringsnivå må utredes.» Gruppene bes vurdere modellene og melde hvilken modell de foretrekker. Gruppene bes begrunne sitt valg. Oppgave 5 : Gruppene bes foreslå skoleringstiltak / kompetansehevingstiltak som er ønsker / er nødvendig for at vi bedre skal lykkes med integrering. 8

9 Vurdering av to ulike organisasjonsmodeller for en helhetlig flyktningetjeneste bygd på «Plan for bosetting og integrering». Kommunestyret vedtok i sak 106/16 pkt 4: «..forslag til endring i kommunens organisasjonsstruktur utredes som egen sak jfr mål i kap 9 i planen, og som alternativ II utredes et samord n ingsteam med representanter for de ulike virksomhetene. Teamet velger selv leder/koordinator for arbeidet. Teamet gis ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak/tilbud for både individer og grupper. Teamet gis budsjettansvar o g rapporteringsnivå må utredes.» Målene i planens kap 9 har slik ordlyd: «For å nå målene beskrevet foran er det en forutsetning at kommunens Avdeling for bosetting og integrering får et entydig definert ansvar for a rbeidsområdet. Det innebærer at denne enheten skal fastsette mål og følge disse opp med de som på ulike områder er med å tilby tjenester. Som et ledd i denne ansvarsavklaringen vil Avdeling for bosetting og integrering bli et eget ansvar i kommunalt budsje tt og regnskap. Det innebærer at alle inntekter og utgifter som tilhører feltet knyttet til nye landsmenn skal føres på dette ansvaret. Avdeling for bosetting og integrering skal lage planer og iverksette tiltak for den enkelte. Ansvaret for en individuel l plan i medhold av Introduksjonslovens 6 hviler på Avdeling for bosetting og integrering. Det skal tilføres ressurser for gjennomføring, og det skal rapporteres til enheten om resultater. Penger må kanaliseres til tjenesteproduksjon for å sikre at oppga ver kan løses. Slik vil vi få åpenhet om pengestrømmer knyttet til integrering og kostnadene ved dette arbeidet. Det skal tilsvarende rapporteres om oppnådde resultater av integreringsarbeidet for alle som er omfattet av planene. Det innebærer at barnehager og skoler skal rapportere om de mål som nås i læringsarbeidet.» I planen er følgende mål og tiltak beskrevet i kap 9: Etablere Avdeling for bosetting og integrering Delmål: 1. Etablere indre organisasjonsplan for avdelingen. 2. Lage / vi dereutvikle kurspakker for nye landsmenn som hindrer passiv venting. 3. Lage plan og avtaler for anskaffelse av tjenester i samarbeid med Aksis Sisa Frivillighet 4. Lage plan for kompetanseutvikling for alle som arbeider med nye landsmenn Tiltak: 1. Lag e forpliktende års hjul for systematisk samhandling mellom Barnehager Skoler AVOS Flyktningehelsetjenester Avdeling Park bofellesskap 9

10 2. Lage plan for regelmessig evaluering av tilbud som gis av ulike kommunale virksomheter(skoler, barnehager, kultur etc.) 3. Iverksette kompetansetiltak for alle grupper som arbeider med nye landsmenn. I saksframlegg til kommunestyret skriver rådmannen: Rådmannen tilrår at den kommunale tjenesten for bosetting og integrering omorganiseres. En undersøkelse gjennom intervjue r viser at våre tjenester er fragmenterte med utydelige ansvarslinjer. En ny bosettings - og integreringstjeneste må få et helhetlig ansvar og derved muligheten til å instruere i tjenestelinjer. Rådmannen mener at økende bosetting bare kan lykkes ved at det gjøres organisatoriske grep som avklarer roller og ansvar i arbeidet med nye landsmenn. En klar og entydig avgrensning av ansvar er sterkt ønskelig for å sikre at vi har det trykk på bosetting og integrering som er nødvendig. Rådmannen har innhentet erfar inger fra forskning og fra andre kommuner for å vurdere ulike måter å organisere disse tjenestene på. Rådmannen har særskilt vurdert Hammerfest kommune, Tromsø kommune og Trondheim kommune. Disse kommunene har valgt ulike strategier og organiseringsmåter. En av kommunene har alle tjenester knyttet til introduksjonsordningen for flyktninger organisert under voksenopplæringen. Kommunen vurderer denne organiseringen som effektiv, og kommunen oppnår gode resultater m.h.t. gjennomføring. En annen kommune har la get en organisasjon som sikrer alle sider ved introduksjonsordningen foruten norsk opplæringen i en egen enhet. Kommunen vurderer denne organiseringen som effektiv, og kommunen oppnår gode resultater mht gjennomføring. En tredje kommune har organisert sin e tjenester knyttet til bosetting og integrering i en bestiller utfører modell. Det innebærer at enheten kjøper tjenester fra andre kommunale enheter eller de kjøper tjenester fra eksterne leverandører. Kommunen vurderer denne organiseringen som effektiv, og kommunen oppnår gode resultater mht gjennomføring. Det er altså ikke slik at det bare finnes en løsning på organisering av disse tjenestene. Rådmannen er imidlertid opptatt av at vi organiserer våre tjenester slik at vi møter de utfordringer og mulig heter som framgår av nasjonal politikk. Nasjonal politikk er blant annet omtalt i «Meld.St.30 Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk» og «Meld. St.16 Fra utenforskap til sjanse». Felles for disse er at vi best kan lykkes med integreri ng av nye landsmenn om vi har et helhetlig og samlet grep om alle sider i arbeidet med nye landsmenn. Det er nødvendig å avklare at de som bosettes skal følges opp. De skal følges opp i forhold til utdanning, arbeid, fritid, bolig, helse etc., og her må vi sikre at de som skal bosettes har en som følger de opp. Rådmannen har beskrevet modellering av en slik organisering i kap 5,6 og 7 i den vedlagte Plan for bosetting og integrering. Her framgår det at den nye avdelingen/virksomheten skal ha et entydig defi nert ansvar for å sikre at flyktninger blir fulgt opp. Dette skal ikke ta ansvar fra skoler eller helse for sine arbeidsområder, men det skal gjøre at nye landsmenn får hjelp. Den modell rådmannen legger til grunn er i stor grad en samarbeids - og samhandli ngsmodell mellom kommunale tjenesteytere. Alta kommune har en gjennomføringsgrad i introduksjonsprogrammet for på 58,3%. Det nasjonale målet for 2014 var 44%. Resultatene i Alta varierer noe, men jevnt over er resultatene tilfredsstillende. Imi dlertid er der kommuner som har resultater på over 90 % og de som har under 30%. Alta kommune må sette djerve mål for andelen av flyktninger som går uti arbeid eller studier etter introduksjonsprogrammet, og rådmannen foreslår et måltall på 65% for 2016, 70% for 2017 og 75% for 2018 og Dersom kommunen lykkes med bosetting og integrering, vil våre nye landsmenn bidra til sysselsetting og verdiskapning. Om vi ikke lykkes vil vi øke utgiftene til sosial hjelp. Rådmannen ønsker samtidig at de økonomiske ressursene som tilføres kommunen for å drive bosetting og integrering plasseres i et ansvar. Da vil pengestrømmer knyttet til kommunens arbeid knyttet til bosetting og integrering bli transparent. Det innebærer at den ansvarlige enheten overfører penger ti l tjenesteområder for de tiltak som besluttes. 10

11 Rådmannen vil derfor iverksette en prosess med medvirkning fra ansatte og fagforeninger med sikte på å etablere en ny avdeling for bosetting og integrering. Rådmannen har i planen gitt en rimelig avklarende b eskrivelse av den nye organisasjonen. For å etablere denne må rådmannen får fullmakt fra kommunestyretil iverksetting. Når slik fullmakt foreligger vil rådmannen ytterligere konkretisere organiseringen, og rådmannen vil gjennomføre nødvendige avklaringer med de ansattes organisasjoner og de berørte tjenesteområdene. Rådmannen tar sikte på å rapportere organisasjonsstruktur til Administrasjonsutvalget.» Innspill fra flyktningehelsetjenesten. Punkt 1. Den siste tidens alvorlige hendelser i gruppen enslige mindreårige både på asylmottak og hos bosatte, gjør at arbeidet rundt denne gruppen må prioriteres. Dette er lite beskrevet i planen. Det er kjent fra uttallige forskningsrapporter, og også erfaringer vi har gjort i vår kommune, at risikoen for å utvikl e psykiske plager og rusproblemer er stor. De som henvises til psykiatritjenesten får ofte avslag både på Bup og fra tiltaksteamet på barn/unge. Forslag til tiltak: Psykiatritilbud: Vi tror en etablering av et inntaks/drøftingsteam der både første og and relinjetjenesten er representert sammen med flyktninghelsetjenesten kan være en bra løsning. Vår flyktninglege Gøran Bjerklow har erfaring fra å jobbe med lignende problemstillinger i Sverige, han har også stor kulturkompetanse og ville være en naturlig le der. Det ville bety at ingen ungdommer som sliter med psykiske plager skal avvises, men teamet skal sammen jobbe for at nødvendig hjelp settes inn. Punkt 2 kap. 8 Noen av de mest sårbare ungdommene klarer seg dårlig når de utskrives fra Park, flyktningh elsetjenesten observerer at noen spiser dårlig, går ned i vekt, møter ikke på skolen, ruser seg, og har store økonomiske utfordringer. På spørsmål om hvem som følger de opp er svaret ingen fra Nav, psykiatrisk enhet eller flyktningtjeneste. De kan få veil edning fra Park dersom de selv møter der. Vi har også fått melding fra Park bofellesskap om ungdom som bruker narkotika, distribuerer stoff og seksuelle tjenester. Utekontakten melder også om at de ser flyktningungdom i rusmiljø. Risiko for radikalisering er tilstede når ungdom ikke får tilhørighet. Forslag til tiltak: Det er nødvendig med en beskrivelse av ansvar ved utskrivelse, og hvordan det tverrfaglige samarbeidet rundt denne gruppen skal være, sårbare ungdommer må ikke utskrives uten en plan for o ppfølging. Punkt 5 Behov for kompetanseheving: Det er ønskelig med en psykologressurs knyttet til flyktninghelsetjenesten. Teamet bør kunne ta på seg veiledningsansvar i forhold til traumebasert omsorg for de som jobber på mottak og boteam. Punkt 4 Organisering Samhandling mellom sektorer er nødvendig i flyktningarbeidet. Vi har ikke gjort en vurdering av om en avdeling eller et samordningsteam er den beste løsningen. Vi ser nødvendigheten av en regelmessig samtenkning på ledernivå, i forhold til mål og tiltak for de ulike flyktninggruppene vi har ansvaret for. 11