SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. på Vertshuset

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den kl. 10:00 på Vertshuset Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 26/17 17/1123 FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM I ALTA KOMMUNE 27/17 17/1786 PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING 28/17 16/108 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV - REVIDERING /17 16/5929 CAMPALTA AS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING 30/17 17/1714 CAMPALTA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 25 Orienteringer: Demensteam og Aspelund dagsenter Arbeidsplan HS 2017 Ettersendes: Oppfølging av kommunestyrets vedtak om tiltak for utskrivningsklare pasienter Alta, den Kristin Jensen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 26/17 FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM I ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Kari Jørgensen Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 17/1123 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 26/17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem i Alta kommune vedtas. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1.Forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem i Alta kommune ( Forslag ) 2. Vedtatte lovendringer i Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 e) og lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-2 a annet ledd 3. Høringsbrev, datert Andre saksdok.: Brev til landets kommuner fra Helse- og omsorgsdepartementet, datert Høringsuttalelse fra Fagforbundet i Alta, datert Høringsuttalelse fra Eldrerådet av Høringsuttalelse fra rådet for likestilling av funksjonshemmede av Bakgrunn: Stortinget vedtok den 13 juni 2016 lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helseog omsorgstjenesteloven, se vedlegg nr. 2. Lovendringene skal bedre rettsstillingen til pasienter eller brukere når det gjelder rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Lovendringene tydeliggjør at en pasient eller bruker har rett til å få et kommunalt vedtak om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig dersom dette etter en helse og Side 3 av 25

4 Sak 26/17 omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunen må etter lovendringene lage en kommunal forskrift som sier hvilken dokumentasjon og hvilke kriterier som skal legges til grunn ved tildeling av langtidsopphold. Kommunen kan sette en søker på venteliste dersom kommunen vurderer at han/hun kvalifiserer til langtidsplass, men at søker med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av plass. Forskriften må derfor også ha bestemmelser om venteliste samt bestemmelser som sikrer oppfølging av pasienter og brukere i ventetiden. Forskriften må være vedtatt slik at den kan tre i kraft fra 1.juli I forbindelse med forskriftsarbeidet ble det nedsatt en administrativ arbeidsgruppe hvor brukerne har vært representert ved nestleder i Eldrerådet. Arbeidsgruppa har hatt flere møter hvor dagens praksis og rutiner har blitt grundig gjennomgått og vurdert. I tillegg har det vært avholdt et arbeidsseminar den 10 mars d.å hvor ledere og medarbeidere fra hjemmesykepleien, sykehjemmene, sykestua, omsorgsavdelingen, rus- og psykiatritjenesten, rehabiliteringstjenesten og kommuneoverlegen kom med innspill til forskriften, se vedlagt høringsbrev ( vedlegg nr 3). Forslag til forskrift ble sendt på høring den 15. mars 2017, med høringsfrist 5. mai Høringen ble sendt til Fylkesmannen, Fylkeskommunen, lokale parti, lag og foreninger mfl, se liste over høringsinstanser i vedlegg 3. Høringen har i tillegg vært kunngjort på kommunens hjemmeside og i Altaposten. Det er kommet inn 3 høringsuttalelser. Disse kom fra Fagforbudet i Alta, Eldrerådet og Rådet for likestilling av funksjonshemmede: Høringsuttalelse fra Fagforbundet i Alta: «Fra FAGFORBUDET Alta er følgende høringssvar: Forskriftene som legges til grunn for lokale forhold/ retningslinjer oppfattes fra vår side å være greie. De lokale retningslinjene bør utarbeides i samspill med ansatte og brukergrupper, noe vi anser som oppfylt med hensyn til ansatte jf innhold i høringsbrev som følger saken. Fra vår side påpeker vi at det er et særlig viktig moment at det sikres informasjon og kommunikasjon i tilstrekkelig grad, slik at brukere og deres pårørende er inne forstått med kriterier og klagemuligheter. Ut over dette har ikke vi fra FAGFORBUNDET Altas side noen merknader. «Høringsuttalelse fra Eldrerådet : «Eldrerådet slutter seg til administrasjonens forslag til forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem i Alta kommune. Tilstrekkelige ressurser for å gjennomføre forskriften og særlig oppfølging av søkere på venteliste må avsettes i budsjettet for Helse- og sosialtjenesten «. Høringsuttalelse fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede : Side 4 av 25

5 Sak 26/17 «Rådet for likestilling av funksjonshemmede slutter seg til administrasjonens forslag til forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem i Alta kommune. Det må avsettes ressurser for å gjennomføre forskriften og særlig til oppfølging av søkere på venteliste. «Vurdering: Generelt: I arbeidet med ny forskrift har det vært medvirkning fra både ansatte og representant for brukerne. Forslaget til ny forskrift bygger i stor grad på dagens praksis for tildeling av sykehjemsplass i Alta kommune, i tillegg til grunnlaget for Stortingets lovendringer: Prop99L( ) og Innst.372 L( ). Vurdering av behov for helsehjelp er en faglig vurdering som er basert på en samlet vurdering av funksjonsnivået og egenomsorgen til pasient og bruker, se forskriften 5. Rådmannen vurderer at kriteriene som er tatt inn i forskriften har en god helse - og omsorgfaglig forankring. Brukerperspektivet vurderes også å være ivaretatt, se blant annet ordlyden i 4 hvor det fremgår at pasient og bruker skal medvirke ved utforming av tjenestetilbudet. Avgrensing av forskriftens virkeområde: Det fremgår av lovforarbeidene at langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i hovedsak vil være aktuelt for pasienter eller brukere over 67 år. Med «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester «menes boliger som er tilpasset for å kunne yte tjenester som dekker beboerens behandlings, -omsorgs- og assistentbehov døgnet rundt. Beboeren må ved hjelp av tilkallingsmuligheter kunne få kontakt og bistand fra egnet personell med tilsvarende responstid som vedkommende ville fått på sykehjem. Tilsyn med pasienten eller brukeren må tilsvare det tilsynet som ville blitt gitt dersom vedkommende hadde vært innlagt på institusjon. Det varierer fra kommune til kommune hvordan kommunene har valgt å organisere sine heldøgns helse- og omsorgstjenester. Alta kommune har i dag svært få boliger som oppfyller de ovennevnte kravene. Kommunen har valgt å gi sine heldøgns helse- og omsorgstjenester til pasienter eller brukere over 67 år gjennom langtidsopphold på sykehjem. Det foreslås derfor at forskriften avgrenses til å gjelde sykehjemsplasser, se første avsnitt i 3. (vedlegg 1). Kommentarer til høringsuttalelsene og prosessen videre: Rådmannen ser at de som har gitt inn høringsuttalelse har gitt sin tilslutning til forslaget til forskrift. Fagforbundet er opptatt av at brukere og pårørende sikres informasjon om den nye forskriften herunder informasjon om kriterier og klagemuligheter. Administrasjonen arbeider Side 5 av 25

6 Sak 26/17 pt. med interne rutiner og vedtaksmaler som skal sikre god informasjon om rettigheter og klagemuligheter til pasient og bruker samt pårørende. Det arbeides også med interne rutiner som skal sikre at brukere og pasienter som står på venteliste gis forsvarlig oppfølging og helsehjelp i ventetiden, jfr. 6 og 7 i forskriften. De som blir satt på venteliste skal få vedtak om forsvarlige og behovsdekkende helse- og omsorgstjenester mens de venter på sykehjemsplass. Eksempel på slike tjenester kan være tilrettelegging i hjemmet, hjemmetjenester, korttids, rehabiliterings eller avlastningsopphold, mm. Det vil bli kjørt en tilsvarende prosess ved utarbeiding av interne rutiner som ved utarbeidelse av forskriften hvor de ansatte får komme med innspill på rutinene. I dette arbeidet vil brukermedvirkning sikres ved at representanten fra Eldrerådet inviteres til å delta i arbeidet. Eldrerådet og Rådet for likestilling av funksjonshemmede påpeker at det må avsettes ressurser til oppfølging av søkere som står på venteliste. Rådmannen vurderer at en mer systematisk oppfølging av søkere på venteliste vil kunne føre til nye måter å organisere dagens arbeid på, men at sektoren vil kunne løse disse oppgavene innenfor dagens ressurser. Når det gjelder totaliteten i tjenestetilbudet til de som står på venteliste vil dette måtte følges opp gjennom økonomiplan og ordinære budsjettprosesser. Rådmannen vil ut fra det ovennevnte tilrå at det fremlagte forslag til forskrift vedtas. Side 6 av 25

7 Sak 27/17 PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 17/1786 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet / Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar revidert Plan for bosetting og integrering. 2. Kommunestyret slutter seg til at flyktningetjenesten organiseres som egen virksomhet, «Virksomhet for bosetting og integrering». I denne virksomheten inngår flyktningetjenesten, introduksjonskoordinatorer og bosettingavdelingen for enslige mindreårige flyktninger. Virksomheten plasseres i tjenesteområdet oppvekst og kultur. Det tilsettes leder for den nye virksomheten fra , og det forutsettes at virksomheten er operativ fra Kommunestyret slutter seg til at det etableres en budsjettordning som gjør at disponering og bruk av tildelte midler fra IMDI synliggjøres. Alle særskilte integreringskostnader synliggjøres i budsjett for «Virksomhet for bosetting og integrering». 4. Kommunestyret viser til at samarbeid og samhandling er avgjørende. Ansvaret for å sikre gode samarbeidsløsninger påhviler «Virksomhet for bosetting og integrering». 5. Kommunestyret peker på viktigheten av å følge opp unge flyktninger med psykiske helseplager. Det er avgjørende at tjenestene samlet tar tak i disse helseutfordringene. 6. Kommunestyret forutsetter at det umiddelbart sikres at det gis et fulltidstilbud til alle i introduksjonsordningen. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Justert plan for bosetting og integrering Notat som grunnlag for rådslag invitasjon Program og forarbeid knyttet til rådslag Referat fra rådslag Andre saksdok.: Side 7 av 25

8 Sak 27/17 Bakgrunn: Kommunestyret gjorde slikt vedtak i sak 106/16: 1. Kommunestyret i Alta vedtar å bosette: 2016: 92 flyktninger 2017: 50 flyktninger Disse tallene inkluderer enslige mindreårige flyktninger. 2. Kommunestyret tar plan for integrering og bosetting til etterretning. 3. Kommunestyret ber om at det settes et spesielt fokus på skolering og kompetanseheving for personell som jobber med flyktninger. 4. Foreslåtte tiltak kostnadsberegnes og forslag til endring i kommunens organisasjonsstruktur utredes som egen sak jfr mål i kap 9 i planen, og som alternativ II utredes et samordningsteam med representanter for de ulike virksomhetene. Teamet velger selv leder/koordinator for arbeidet. Teamet gis ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak/tilbud for både individer og grupper. Teamet gis budsjettansvar og rapporteringsnivå må utredes. 5. Økonomiske og budsjettmessige konsekvenser i planen skal belyses grundig. Det gjelder både for evt. investeringer samt driftsmessige økonomiske konsekvenser. Det betyr at all økonomi i tilknytning til planen tas ut og avventes til ny sak legges frem for kommunestyret. Kommunestyret ber om at det til alle forslag til kostnader, investeringer og utvidelse av budsjettramme, gis en framstilling med forklarende tekst, som viser konsekvenser for driftsbudsjett og investeringsbudsjett. 6. Kommunestyret ber rådmannen om å se plan for bygging av utleieboliger i sammenheng med plan for sosial boligbygging og komme tilbake til kommunestyret med forslag som ivaretar flyktninger, så vel som befolkningen for øvrig, sine behov for rimelige boliger. Rådmannen har gjennomført et arbeid med sikte på å sikre ivaretakelse av kommunestyrets vedtak gjennom flere ulike tiltak. Det er foretatt saksgjennomgang av tidligere saker og gjort vurderinger av budsjett- og regnskap, og det er gjennomført vurderinger av det materialet som ble framskaffet i forbindelse med utarbeiding av plandokumentet. Rådmannen har videre gjennomført et rådslag med alle tjenesteområder og alle virksomheter. Som invitasjon til rådslaget var det sendt ut et dokument som i detalj redegjorde for mål og formål med rådslaget. Det var også gjort rede for arbeidsform og for oppgaver og problemstillinger som ville bli tatt opp. Tjenesteområdene ble oppfordret til å gi innspill på felt de mente var sentrale. Slike innspill ble levert fra Flyktningehelsetjenesten og Alta voksenopplæring (AVOS). Disse innspill ble levert til alle deltakere gjennom arbeidsgrunnlaget for rådslaget. Gjennom rådslaget ble vesentlige sider av Plan for bosetting og integrering gjennomgått. Det vises til dokumentene «Notat som grunnlag for rådslag» og «Program og forarbeid knyttet til rådslag». Deltakerliste framgår av dokumentene, og drøftingene ble gjennomført i grupper. Alle grupper presenterte egne vurderinger/funn for plenum. Det er utarbeidet en skriftlig sammenfatning med basis i gruppenes innleverte notater. Referatet er sendt alle deltakere Side 8 av 25

9 Sak 27/17 for kommentarer og evt korrigeringer. Det referat som er vedlagt saken er det endelige referatet. Av dokumentene framgår at følgende problemområder ble behandlet: 1. Beskrive status for virksomhetene og vurdere om Plan for bosetting og integrering fører til endringer for virksomheten samt beskrive evt endringer og redegjøre for evt konsekvenser. 2. Beskrive om der er mål eller tiltak som er beskrevet i Plan for bosetting og integrering som medfører kostnader knyttet til investeringer eller økt personellbehov 3. Hva slags modell for organisering av Flyktningetjenesten er den foretrukne. Vurder modellene og begrunn valg av modell. Modellene er beskrevet slik: a. Modell A: Rådmannen har beskrevet modellering av den organisering som tilrås i kap 5,6 og 7 i den vedlagte Plan for bosetting og integrering. Her framgår det at den nye avdelingen skal ha et entydig definert ansvar for å sikre at flyktninger blir fulgt opp. Dette skal ikke ta ansvar fra NAV, skoler eller helse for sine arbeidsområder og for lovfestede ansvar, men det skal gjøre at nye landsmenn får hjelp. Den modell rådmannen foreslår er i stor grad en samarbeids- og samhandlingsmodell mellom kommunale tjenesteytere. b. Modell B: Kommunestyret vedtok at «som alternativ II utredes et samordningsteam med representanter for de ulike virksomhetene. Teamet velger selv leder/koordinator for arbeidet. Teamet gis ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak/tilbud for både individer og grupper. Teamet gis budsjettansvar og rapporteringsnivå må utredes.» 4. Gruppene bes foreslå skoleringstiltak / kompetansehevingstiltak som er ønsket/er nødvendig for at vi bedre skal lykkes med integrering. Gjennom dette rådslaget har rådmannen anlagt en bred gjennomarbeiding av de fleste områder som kommunestyrevedtaket la til grunn i den videre prosess. Rådmannen har gjort slike justeringer i «Plan for bosetting og integrering»(sidetall refererer til vedlagte plan): S 3: tekstjustering knyttet til antall forventede flyktninger S 3: tall for 2016 er lagt inn S 4: kommunestyrets vedtak om antall flyktninger som skal bosettes er tatt inn S 9: tall for 2016 for gjennomføringsgrad er tatt ut S 16: her er skrevet inn samarbeidsforum for oppfølging av nye landsmenn med helseutfordringer S 18: Tekst knyttet til et evt utvidet samarbeid med Sisa utvikles innenfor budsjett S 20: Tekst om at evt kjøp av tjenester fra Aksis gjøres innenfor budsjett S 21: Tekst om midler til frivilligheten er beskrevet uten at nivå er fastsatt Høring/merknader: Innspill/vurderinger og forslag fra rådslaget framgår av det vedlagte referat fra rådslaget. Rådmannen har også tatt opp spørsmålet om kostnader knyttet til Plan for bosetting og integrering med alle tjenesteområder og virksomheter. Side 9 av 25

10 Sak 27/17 Grunnlaget for drøftingene framgår av vedlegg, og oppsummering av ledernes vurderinger er sammenfattet slik: 1. Status for virksomhetene og vurdere om den nye planen fører til endringer. Kjernevirksomheten berøres lite, men mer samarbeid med eksterne aktører, - spesielt for intro-deltakere. Endring i opplæring for enslige mindreårige må utredes. Vil bli en mer helhetlig organisasjon. Større fleksibilitet og kvalitet i tilbud. Mer formalisert samarbeid mellom tjenesteområdene. Beholde helsefokus etter omorganisering. Skole: Ikke god nok samarbeid mellom instanser for å sikre et godt nok tilbud og oppfølging i forhold til enkelteleven Ser at pågang på legevakt øker sammensatte utfordringer psykiatri, rus o.l. Følger skoleruta i forhold til introprogrammet vanskelig å gi god nok oppfølging Samme kartlegging på flere områder ikke effektivt Barnehage: må ha noe ledig kapasitet i sentrumsbarnehagene for å kunne gi flyktningebarn tilbud innen 3 uker. Vi må se helhetlig på hele familien og hvilke aktiviteter de skal delta i. Grunnskole: er dimensjonert for å ta imot flere flyktningebarn og ungdommer både i barnetrinnet og ungdomstrinnet. Men de bør flytte over til nærskolen så snart det er forsvarlig. Avos: har etter utbygging kapasitet til å ta imot flere flyktninger både til norskopplæring og til grunnskole for voksne. Det gjelder både introdeltakere og enslig mindreårige. 2. Evt beskrive konkret hva som endres og konsekvenser av endringene. Økt samarbeid positivt Bedre kvalitet Raskere avklaring Økt samarbeid sikrer bedre oppfølging og integrering Samarbeid mellom instanser Sikre oppfølging på tvers Kan bli mer fleksible benytte ressursene på en bedre måte Kartlegging gjøres på en mer effektiv og tidsbesparende måte 3. Den nye planen har satt opp en del mål, delmål og tiltak. Her skal du/dere gå gjennom de aktuelle områdene og beskrive endringer for virksomhetene samt evt konsekvenser. Kap 5: Fra flyktning til borger - et tiltak er å sikre at vi i Alta har et tilbud om videregående skole for voksne slik at: Flyktninger med grunnskole kan oppnå generell studiekompetanse slik at de kan søke inntak på universitet Side 10 av 25

11 Sak 27/17 Flyktninger med videregående skole fra hjemlandet kan ta norsk og engelsk som kreves for å søke inntak på universitet Flyktninger som ønsker et yrkesretta løp kan delta på ulike program slik som helsefag, barne- og ungdomsfag, renhold, butikksalg, transport. Slik at de kan ta fagbrev etter gjennomført praksis. - Proaktiv flyktningetjeneste som sikrer relevante kurstilbud/tiltak som fremmer integrering fra ankomst Riktig satsing Bør være en primærkontakt for alle områder Flere tiltak man kan igangsette før intro - forkurs ol. - Starte opp med en gang Bruke tolketjenesten mer effektivt i fht kartlegging Arbeidspraksis Karriereveiledning Organisering av de som skal følge opp dette er viktig samkjøring Viktig å være tydelig når flyktninger er klare for overgang til det «ordinære» systemet - Introduksjonsprogrammet er så sentralt at kvalitet med intro arbeidet krever en egen liten handlingsplan. Det kreves skreddersøm og individfokus. Kap 6: Egnede utleieboliger og boligkarriere - Tildelingsutvalget og boligpolitikk blir viktig. - Innstegsboliger viktig for EM - Framskaffe tilstrekkelig antall egnede utleieboliger Gjøres mye bra Ordninger i forhold til Husbanken enklere å få i gang prosjekt Kan være utfordrende å leie private boliger kan bidra til økte leiepriser - Det må gis veiledning og tett oppfølging av de som får 3 års avtaler med Boligstiftelsen slik at de lærer seg å ta ansvar for egen bolig og de kostnadene det innebærer. Ikke bare inngå ny 3 års avtale. Kap 7: Integrering utdanning og arbeid - Målet for våre bosatte flyktninger er i arbeid eller på skole Høyt måltall i Alta kommune sammenlignet med landet for øvrig Økning i sosialhjelp som går ut av introprogrammet - Ny plan kan gi mulighet til å bruke ressursene på en bedre måte Viktig å få på plass språkpraksis - lettere å få språkpraksisplasser (kommunale) - OBS: På mindrebruk av NAV verktøy ved omorganisering. - Til tiltak 2: først trengs en analyse av ressursbehovet innenfor hele Introduksjonsprogrammet og hvordan vi bruker ressursene i dag. Side 11 av 25

12 Sak 27/17 Aksis har tjenester som kan nyttes og som har mye erfaring særlig rettet mot flyktninger som er ferdige med Introprogrammet. - Til tiltak 3: For å få nok språk- og arbeidspraksisplasser og den oppfølgingen som kreves fra introkoordinatorene, må ressursen økes til dette arbeidet. - Til tiltak 4: Det må være en kontaktperson som koordinerer de kommunale plassene. Det trengs mye informasjon ut til virksomhetene om det å ta imot deltakere i Introprogrammet. Kap 8: Motvirke radikalisering fremme jevnalderfellesskap - Fortsette fokuset på meningsfylt fritid. - Fokus på samarbeid flyktningehelsetjenesten og helsesøstertjenesten. - Fremme tilhørighet og jevnalderfellesskap for nye landsmenn Ser antydning til gjengmentalitet Stort sett kontroll på enslige mindreårige med noen unntak Samles på Amfi også fra bosatte flyktninger Bekymring i forhold til utviklingen må følges opp De samme ungdommene går igjen på flere områder rus, psykiatri osv. Kap 11: Samarbeid og samhandling - Krever gode rutiner og kvalitetskontroll. - Sikre bedre og mer effektiv samhandling mellom de som gir tilbud til nye landsmenn Ser at det er viktig med tett samarbeid Primærkontakt et godt tiltak Kap 13:Samarbeid om tjenester med Aksis og Sisa. - Ser fram til samarbeid spes med Aksis. Blir bra. - Kravsspesisfikasjoner til Sisa trengs. 4. Kan du/dere beskrive om der er mål, delmål og tiltak i «Plan for bosetting og integrering» som fører til o Investeringsbehov o Økt personellbehov for virksomheten. - AVOS: Trenger økonomisk gjennomgang av hele «feltet» med gjennomgang av ressursbruk og stillingsbeskrivelser for ansatte. - Park: Avpasser oppgavene og ressursene til antall brukere. 5. Rådmannen har i plan og saksframlegg foreslått en organisering med en flyktningetjeneste med definert ansvar for å ivareta oppfølging av de som bosettes. Denne tjenesten er beskrevet til å ha ansvar for alt nødvendig samarbeid med alle som gir tjenester til nye landsmenn. Rådmannens skisse til organisering framgår av: - Saksframlegg Side 12 av 25

13 Sak 27/17 - Plan Rådmannens forslag er beskrevet under som modell A. Kommunestyret har bedt om at det utarbeides et alternativ, og kommunestyrets ønske er beskrevet som modell B. - Gruppe 1 er positive til modell A ut fra: o Mindre fragmentering o Fange opp endringer o Ivareta fleksibilitet o Sammenhengende tjeneste o Det er beskrevet og må være et introduksjonsteam I forhold til modell B er det usikkerhet knyttet til om et slikt samordningsorgan blir for stort. AVOS er positive til modell B. Det mangler en grundig analyse av dagens ressursbruk før organiseringen spikres. - Gruppe 2. En avdeling en sjef et budsjett Fordeler: o Felles kartlegging (helse, skole, kunnskap) o Billigere tolkeutgifter o Får god info om person o Kan evt søke ekstra tilskudd tidligere o Bedre styring av ressurser (kompetanse og økonomi) med bakgrunn i en leder o Uformell samhandling o Flere å spille på for å «fylle» avvik fra for lite timer/for få dager pr person. Alternativ norskopplæring. o Egne «penger». Kan være kreativ / kjøpe tjenester i bedrifter/tiltaksarrangører skreddersøm. o En enhet som har fokus på fagfeltet, i NAV mange tunge velferdsoppgaver. o Fleksibel norskopplæring, antall timer/metodikk og funksjonsnorsk. o Lavere møtekostnader o For skoler: en instans å forholde seg til (foreldre til barna) Ulemper: o Kan miste arbeidsmarkedskunnskap o Kan bli «avstand» til statlige tiltak o Må uansett samarbeide med helse, skole, barnevern og NAV etc. - Gruppe 3. Velger modell A o Denne modellen har et enhetlig ansvar. o «Slipper» «kiving» etatene/enhetene i mellom. o Pengene må følge brukerne. o Pengene må ut til enhetene hvor pengene trengs. 6. Gruppene bes foreslå skoleringstiltak / kompetansehevingstiltak som er ønsker / er nødvendig for at vi bedre skal lykkes med integrering. Gruppe 1: Landinfo Side 13 av 25

14 Sak 27/17 Gruppe 2 Gruppe 3 Radikalisering ICDP Psykisk helse Landkunnskap kulturforskjeller Lære om psykisk helse satse forebyggende Samarbeid med UiT campus Alta i forhold til o Studie om migrasjon o Kulturforståelse Et studietilbud til de som arbeider i tjenesten. Kulturforståelse Traumatisert omsorg Kunnskap om flerspråklig utvikling Økonomiske konsekvenser: Plan for bosetting og integrering er et felles rammeverk for det arbeid kommunen skal gjøre med sikte på å sikre integrering av flyktninger. Gjennom vårt arbeid skal vi bidra til at de som kommer hit får en karriere der de går fra flyktning til borger. Planen gir ikke i seg selv økte kostnader, men planen tydeliggjør arbeid og ansvar for god integrering. Kommunestyret forutsetter at det ikke iverksettes tiltak uten at dette har økonomisk inndekning. Kommunestyret viser her til at formuleringer knyttet til kjøp av tjenester fra Sisa og Aksis betinger tilgjengelige midler. Aktivering av frivilligheten gjennom bruk av stimuleringsmidler eller såkornmidler forutsetter også at der er budsjettmessig dekning for tiltaket. Rådmannen legger til grunn at de midler som mottas til bosetting og integrering er grunnlaget for budsjettering og forbruk. Vurdering: SKOLERING Rådmannen har bedt om at tjenesteområdene følger opp kommunestyrets vedtak i sine planer for kompetanseheving. Der er flere viktige områder der vi i de neste årene systematisk må arbeide med skolering og kompetanseheving. Det vises til den oversikt som er utarbeidet for temaområder. ØKONOMI Rådmannen har gått gjennom planen med sikte på avklaring av evt implisitte og direkte kostnader som følge av den plan kommunestyret har vedtatt. På flere områder beskrives arbeidsformer, organisering og samarbeidsløsninger som ikke medfører særegne kostnader. Disse dekkes av virksomhetene og tjenesteområdene. Der er ikke spesifikke kostnader knyttet til investeringer for å realisere planen. Der er foreslått tiltak i planen som kan medføre kostnader slik: Samarbeid med /kjøp av tjenester fra Aksis Utvikling av samarbeid med Sisa Tilskudd til frivilligheten for å bidra til integreringstiltak i kommunen Innenfor dagens disponeringer har Alta kommune en avtale med Sisa der kommunen yter kr årlig fordelt med kr i husleiebidrag og kr til drift. Rådmannen har Side 14 av 25

15 Sak 27/17 ikke mottatt signaler om at denne avtalen skal endres. Avtalen med Sisa utløper i 2017, og rådmannen er innstilt på å forlenge denne avtalen. Rådmannen legger til grunn at innholdet i avtalen forhandles. Kommunestyret gjorde i budreg 2/2016 vedtak om å avsette kr til Alta kirkelig fellesråd til etablering/drift av integreringsstilling. Rådmannen legger til grunn at vedtak om støtte til denne stillingen videreføres. Rådmannen har som overordnet fokus at de bidrag som stilles til rådighet fra IMDI i arbeidet med flyktninger skal brukes for å sikre at vi gjør alt vi kan for å ivareta flyktninger og fremme integrering. Rådmannen legger til grunn en organisering av ansvar og en organisering av økonomien der de tiltak vi iverksetter er innenfor de midler som er tildelt. Samtidig skal vi sikre at både økonomi og tiltak er transparente. Rådmannen ser klart den uro som kommunestyret har gitt uttrykk for, og rådmannen har derfor justert ordlyden i den vedtatte plan på disse områdene slik at det er tydelig at tiltakene forutsetter at der må være tilgjengelige budsjettmidler for at tiltak kan iverksettes. Det vises her til justering av teksten i planen på s 18 mht til Sisa, s 20 mht Aksis og s 21 mht støtte til frivilligheten slik at planen alene ikke har bundet opp midler. Rådmannen legger også til grunn en organisering av økonomien som skal sikre full åpenhet. ORGANISERING Kommunestyret ba i sitt vedtak om at spørsmål om organisering av tjenester for flyktninger ble fremmet som egen sak. Kommunestyret ba om at saken også må ha med en vurdering av et alternativ med et samordningsteam. Spørsmålet om organisering av tjenestene fremmes med dette for kommunestyret. Rådmannen har sikret en bred organisasjonsmessig gjennomgang av organiseringen av disse tjenestene. Denne gjennomgangen har vurdert og drøftet de to alternative organiseringsmåtene. Rådmannen fremmer forslag om å iverksette den organisasjonsmodell som har bred tilslutning blant alle de som arbeider med bosetting og integrering. Organisering av tjenestene skal bygge på at tjenesteområdene produserer tjenester. Det betyr at opplæringsdelen i integreringsarbeidet ivaretas av grunnskolene våre for de som skal ha opplæring på det nivået. Vi har i tillegg etablert to spesialiserte enheter gjennom innføringsklassene som er lokalisert til Komsa skole og Sandfallet ungdomsskole. Alta voksenopplæringssenter ivaretar opplæring i norsk og samfunnskunnskap innenfor introduksjonsordningen, og AVOS gir tilbud om grunnskoleopplæring for voksne. På helsesiden ivaretas helsearbeid i forhold til flyktninger av flyktningehelsetjenesten og av fastleger og helsesøstre. Flyktningehelsetjenesten ivaretar flyktninger i den første tiden. Deretter får flyktningene helsetjenester på linje med den øvrige befolkningen. Det er altså slik at tjenesteproduksjonen skjer i tjenesteområdene. Det er rådmannen sitt ansvar å sikre at det tildeles økonomiske midler til de oppgaver som tjenesteområdene skal løse særskilt for flyktninger. Tilførte midler skal brukes til integreringstiltak. Det understrekes at flyktninger også skal ha de samme tjenestetilbud som alle innbyggere får. Kommunen får innbyggertilskudd for flyktninger på linje med alle andre innbyggere. Det er denne modellen som er beskrevet i Plan for bosetting og integrering. Side 15 av 25

16 Sak 27/17 Alta kommune har i dag 2 introduksjonskoordinatorer i NAV. Videre har vi en flyktningetjeneste underlagt Barn- og ungetjenestene. Kommunen har et samlet ansvar for bosetting og integrering. Kommunen er pålagt å sikre at alle flyktninger får tilbud om å delta i introduksjonsordningen. Dette ivaretas av Alta voksenopplæringssenter for en del. Dernest ivaretas det av NAV når det gjelder andre deler av programmet knyttet til språkpraksis og arbeidspraksis. Hver flyktning skal ivaretas individuelt. Personen skal følges opp, og det skal sikres at vi gir et tilbud på 37,5t/u i 48 uker. Tilsyn fra fylkesmannen og våre egne kvalitetskontrollrutiner viser at vi ikke lykkes med det. Vi lykkes ikke i å skape helhet og sammenheng for hvert individ. Vi har over tid fått avdekket avvik, og vi vet at om hele feltet ble kontrollert, så vil konklusjonen være at vi ikke er gode nok. Dette betyr at vi må gjøre endringer. Rådmannen har som et ledd i oppfølging av kommunestyrets vedtak gjennomført en omfattende medvirknings- og høringsprosess i forhold til de ulike tjenesteområdene. Kommunen sin organisering av tjenesteproduksjonen betinger samhandling og samarbeid for at vi skal realisere god integrering. Erfaringen viser også at vi har avvik knyttet til det å sikre gode nok tjenester til rett tid og på rett plass. Det krever at noen er pådrivere med et ansvar for å sikre at vi gjør vårt arbeid best mulig. I Plan for bosetting og integrering er samarbeid og samhandling viet betydelig plass, og det er fastslått at slikt arbeid er betingelser for å lykkes. Det vises her til kap 11 i planen der det innledningsvis skrives: For å lykkes i å oppnå gode resultater i bosetting og integrering må det etableres samarbeids- og samhandlingsløsninger. Erfaringer fra andre deler av landet viser at suksess i arbeidet med integrering henger sammen med samhandling og effektivitet i iverksetting av tiltak. Den nye «Virksomhet for bosetting og integrering» får et omfattende ansvar for å sikre samarbeid og samhandling. Planen beskriver detaljert hvilke samarbeidsforum som skal etableres, og for noen er møtefrekvens beskrevet. I denne virksomheten inngår flyktningetjenesten, introduksjonskoordinatorer og bosettingavdelingen for enslige mindreårige flyktninger. Ut fra en vurdering har rådmannen kommet til at det mest hensiktsmessige er å plassere virksomheten i tjenesteområdet oppvekst og kultur. Det tilsettes leder for den nye virksomheten fra , og det forutsettes at virksomheten er operativ fra Rådmannen vil understreke at samarbeid med NAV blir viktig. Den nye tjenesten må sikre regelmessige samarbeids- og drøftingsmøter med NAV slik at det samlede virkemiddelapparat er tilgjengelig når vi skal sikre integrering av nye landsmenn. Den nye tjenesten må være fleksibel i bruk av personalressurser. I perioder vil det være store behov knyttet til det som i dag er introduksjonskoordinatorene sine oppgaver. Her må hele tjenesten bidra for å sikre at målene i plan for bosetting og integrering nås. PSYKISK HELSE Vi vet at noen av våre nye landsmenn har opplevelser og en erfaringsballast som kan innebære utfordringer knyttet til psykisk helse. Dette gjelder ikke minst mindreårige som Side 16 av 25

17 Sak 27/17 kommer hit alene. Rådmannen har lagt til en ansvars- og samarbeidsgruppe i planens kap 11 som skal sikre bedre ivaretakelse på dette området. BOLIGER Kommunestyret ber rådmannen om å se plan for bygging av utleieboliger i sammenheng med plan for sosial boligbygging og komme tilbake til kommunestyret med forslag som ivaretar flyktninger, så vel som befolkningen for øvrig, sine behov for rimelige boliger. Rådmannen har initiert utvikling av en kommunedelplan for boligpolitikk. Kommunestyret har fastsatt planprogrammet, og denne planen skal utarbeides i løpet av I denne boligpolitiske planen skal de boligsosiale formål ivaretas. I tillegg til denne planen som også vil handle om boligframskaffelse til alle grupper av vanskeligstilte i boligmarkedet er kommunen tett koblet til Husbanken gjennom Programavtalen som kommunestyret har vedtatt. Sosial boligbygging er også i denne sammenheng viktig, og det understrekes at kommunen ser og arbeider helhetlig for bygging av boliger til boligsosiale formål. Som en del av planene innenfor samarbeidet med Husbanken har rådmannen også initiert arbeid med framskaffelse av utleieboliger med tilvisningsrett. Kommunen vil inngå en samarbeidsavtale som vil bidra til at vi får mange slike utleieboliger. Rådmannen har også initiert samarbeid med Polarlys boligbyggelag for å utvikle boligprosjekter som kan møte boligsosiale formål gjennom størrelse på bolig, pris på bolig etc. Det vurderes spørsmål om lave innskudd alternativt en strategi med fra leie til eie. Rådmannen har sterkt fokus på boligbygging og på ivaretakelse av boligsosiale formål. Rådmannen er særlig opptatt av at vi sikrer etablering av boligsosiale boenheter i vanlige bomiljø. Integrering er viktig også i boligspørsmål. Side 17 av 25

18 Sak 28/17 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV - REVIDERING 2017 Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 16/108 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Planutvalget 28/17 Hovedutvalg for helse- og sosial /17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 11-2 og vedtar kommunestyret revidering av Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , datert SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , datert Andre saksdok.: Dokumenter i 17/108 Bakgrunn: Det er et krav fra Kulturdepartementet om at alle kommunene må ha en kommunal plan som grunnlag for tildeling av spillemidler til idretts-, nærmiljø- og friluftsanlegg. Alta kommune utarbeider sin plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv som en kommunedelplan, i henhold til plan og bygningslovens Kommunedelplanen et politisk dokument som skal være et styringsredskap for å nå kommunens mål innenfor området. Kommunedelplanen revideres hvert 4. år. Planen følges av et handlingsprogram med tiltak for gjennomføring av målsettingene. Handlingsprogrammet revideres årlig. Alta kommune reviderte hele planen i 2012, og handlingsdelen ble sist rullert i Side 18 av 25

19 Sak 28/17 Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av arealer. Areal til anlegg må derfor følges opp i kommuneplanens arealdel. Planen er utarbeidet ved et samarbeid mellom virksomhetene for oppvekst og kultur, drift og utbygging, helse og sosial, avdeling for samfunnsutvikling og Alta idrettsråd. Følgende har vært med i arbeidsgruppa: Tor Helge Reinsnes Moen, kulturvirksomheten (leder) Per-Erik Bjørnstad, Miljø/park/idrett Gjermund Abrahamsen Wik, folkehelserådgiver/sykkelbyen Alta Veslemøy Grindvik, avdeling for samfunnsutvikling Kristin Tørum, Helse- og sosial Petter Oseberg, Alta idrettsråd Magni Breivik/Aina Nordstrand, Oppvekst Aase-Kristin H. Abrahamsen, kulturvirksomheten (sekretær) Kartløsning: Roy Knudsen, oppmåling og byggesak Styringsgruppe er rådmannens ledergruppe. Leder av prosjektgruppa har vært kulturleder. Kulturvirksomheten har hatt ansvaret for prosessen. Høring/merknader: Under offentlig ettersyn har det blitt orientert om planen i møter med eldrerådet, ungdomsrådet og rådet for personer med nedsatt funksjonsevne. Alta idrettsråd er representert i arbeidsgruppa. Det har vært informert om planen i interne møter i kommunen. Det har vært annonse i Altaposten og sak på kommunes hjemmeside. Det er sendt brev til berørte parter. I utleggingsperioden har det kommet inn innspill fra følgende: Hjemmeluft bygdelag Ungdomsrådet Kulturvirksomheten Miljø/park/idrett Midtbakken grendelag Frisklivssentralen Eldrerådet Rådet for likestilling av funksjonshemmede Alle innspillene er vurdert i vedlegg 5 i planen. Økonomiske konsekvenser: I handlingsprogrammet for fysisk aktivitet er tiltakene dekt innenfor kommunens budsjett og gjennom ekstern finansiering. Mange av tiltakene er hentet fra kommunens virksomhetsplan. Side 19 av 25

20 Sak 28/17 I handlingsprogrammet for anlegg er de kommunale anleggene som er bygd finansiert gjennom kommunale vedtak og spillemidler. Anlegg som er bygd av lag/foreninger er finansiert med spillemidler, 15 % kommunalt tilskudd, dugnad, gaver, lån og egenkapital. De anleggene som ikke er påbegynt har ikke dokumentert finansiering. Noen av de private anleggene er avhengig av særskilte kommunale vedtak. Før det kan sendes inn søknad om spillemidler må finansieringen være dokumentert. Pr. dato er det en venteliste på 15 % kommunalt tilskudd på kr ,-. Plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er en plan som berører flere tjenesteområder. Det blir opp til rådmannen og kommunestyret å prioritere tiltakene i virksomhetsplaner og budsjettarbeid. Vurdering: Det er ingen endringer på hovedstrategi, hovedmål og delmålene i forhold til forrige politiske behandling (utlegging offentlig ettersyn). For at planen skal bli mer konkret har vi under hovedmålet og under hvert delmål kommet med eksempler på tiltak. Under hvert delmål har vi også angitt hvem i Alta kommune som har oppfølgingsansvar. Kulturvirksomheten må være aktiv i forhold til planprosesser som berører delmålene. Følgende planer berøres: Rullering av handlingsdelen av Plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Årlig rullering Kommunedelplan for skoler og barnehager. Planarbeidet er startet opp. Kommuneplanens arealdel. Planarbeidet er startet opp. Plan for offentlig uterom. Start rullering i Kommunedelplan for energi, miljø og klima. Planarbeidet startet opp. Folkehelse i Alta. Pågående planlegging Kommunedelplan for helse og sosial. Planarbeid startet opp. Alta kommunes årlige virksomhetsplan. Årlig rullering. Side 20 av 25

21 Sak 29/17 CAMPALTA AS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 16/5929 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial gir med dette serveringsbevilling til CampAlta AS, org.nr inne i Lavvo plassert i henhold til tegning i Steinfossveien 25. Som styrer for serveringsbevilling godkjennes daglig leder Rosita Modell f SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: søknad datert Tegninger over området. Firmaattest Diplom for etablererprøven Rosita Modell Bakgrunn: Alta kommune har mottatt søknad fra CampAlta As om serveringsbevilling inne i Lavvo som er satt innenfor deres område. Konseptet deres er drift av campingplass med utleie av hytter og hvor de skal servere mat og drikke i Lavvo til forhåndsbestilte grupper med voksne turister. Eier av CampeAlta As er Sturla Berg-Johansen, Frantz Jakob Rygh, Rosita Modell, Alexander Skarstein, Torbjørn Arild og Tor Harald Svendsen. Eier av den faste eiendommen er CampAlta As. Side 21 av 25

22 Sak 29/17 Som styrer og daglig leder for bevillingen søkes Rosita Modell f Hun har bestått etablererprøven for serveringsvirksomhet. Høring/merknader: I henhold til politiet og skatt og avgiftsmyndighetene foreligger det ikke noen opplysninger om at bevillingshaver og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten, har gjort seg skyldig i brudd på straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen eller annen lovgivning som er forenlig med drift av serveringssted. Vurdering: Administrasjonen anbefaler at søknaden godkjennes. Side 22 av 25

23 Sak 30/17 CAMPALTA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 17/1714 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 30/17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: 1. I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7a, 1-7c, 4-2 og 4-4 gis det alminnelig skjenkebevilling til CampAlta As, org.nr Skjenking i gruppe 3: Inne i Lavvo og ut ved bålplass til lukket selskap på eiendom Steinfossveien 25,9518 Alta i henhold til kart. 2. Bevillingen gjelder frem til Som styrer for bevillingen godkjennes daglig leder og eier Rosita Modell f Bevillingsgebyret fastsettes i henhold til Forskrifter av om omsetning av alkoholholdig drikk, jfr Avgiften sluttavregnes pr Det vises til Alta kommunes til en hver tid gjeldende reglement for salg og skjenking av alkoholholdige drikker og bestemmelser vedr. tidsrammer for salg og skjenking. Klageadgang: Kommunens enkeltvedtak etter alkoholloven 1-8 og kap. 4,4 og 7 kan påklages Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte. Klage fremmes via helse- og sosialadministrasjonen innen tre uker etter at vedtaket er blitt gjort kjent. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad datert Tegning over området. Vedlegg: søknad datert Side 23 av 25

24 Sak 30/17 Vedlegg til søknad. Tegninger over området. Firmaattest Bakgrunn: Alta kommune har mottatt søknad fra CampAlta As om skjenkebevilling i gruppe 3. De skal servere- og skjenke små grupper i lukket selskap inne i Lavvo og ute ved bålplass ved lavvoen. Lavvo og bålplassen er satt opp på et begrenset om råde i Steinfossveien 25, Øvre Alta. I henhold til kart. Konseptet deres er drift av campingplass med utleie av hytter. Hvor de også skal servere mat og drikke i Lavvo til forhåndsbestilte grupper med voksne turister. Eier av CampeAlta As er Sturla Berg-Johansen, Frantz Jakob Rygh, Rosita Modell, Alexander Skarstein, Torbjørn Arild og Tor Harald Svendsen. Eier av den faste eiendommen er CampAlta As. Org.nr Som styrer og daglig leder for bevillingen søkes Rosita Modell f Hun har bestått kunnskapsprøven for alkohol. Høring/merknader: I henhold til politiet og skatt og avgiftsmyndighetene foreligger det ikke noen opplysninger om at bevillingshaver og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten, har gjort seg skyldig i brudd på straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen eller annen lovgivning som er forenlig med drift av serveringssted. Lov og Regelverk: Alkoholloven 1-7c For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salg- eller skjenkestedets størrelse. Alkoholloven 1-7a Ved vurdering av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Vurdering: Det er kommunen selv som vurderer om man ønsker å gi skjenkebevillinger og hvor mange man ønsker, og om det skal gis med begrensninger eller settes vilkår. Ved vurdering av om bevilling skal gis kan kommunen ta hensyn til flere forhold, herunder lokalisering, målgruppe for virksomheten osv. Side 24 av 25

25 Sak 30/17 Med bakgrunn i alkohollovens 1-7 og at det søkes skjenking kun til små grupper i lukket selskap, anser ikke administrasjonen at kravet til stedfortreder er nødvendig. Administrasjonen anbefaler søknaden. Side 25 av 25