SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den kl 09:00. møterom i Kommunestyresal.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte den kl 09:00 møterom i Kommunestyresal. Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Følgende oppsett til møtet: Kl :00: Dialogmøtet med barnehagestyrere i kommunestyresalen Kl 12:00 12:30: Lunsj Kl 12:30 : Møtestart Hovedutvalget for oppvekst og kultur i formannskapssalen Orienteringer: - Stenging av Nordlysbadet status og konsekvenser - Realfagkommune og søknad til Kolarctic - Aktiv barnehage og skole - Ungdata - Månedsrapport fravær - Månedsrapport økonomi SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 22/17 17/1073 REVIDERTE VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 34 23/17 17/2020 BARNEHAGETILBUD 2017/ OPPFØLGING AV BUDSJETTVEDTAK 24/17 17/1839 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SKOLER OG BHG. MÅL OG STRATEGIDEL OG /17 17/1992 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SKOLER OG BHG.TILTAKSDEL /17 17/1786 PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING 27/17 16/108 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV - REVIDERING /17 17/2016 UTEKONTAKT I ALTA /17 17/2004 TILSKUDD TIL ALTATURNERINGEN HÅNDBALL 2017 Alta, den Hilde Søraa Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 22/17 REVIDERTE VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER Saksbehandler: Kariann Hætta Arkiv: A10 &14 Arkivsaksnr.: 17/1073 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur vedtar vedlagte vedtekter for kommunale barnehager i Alta kommune. Vedtektene gjøres gjeldende f.o.m. 1. august SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Vedtekter for kommunale barnehager i Alta kommune Andre saksdok.: Høringsbrev Høringsdokument Gjeldende vedtekter for kommunale barnehager i Alta kommune vedtatt av HOK og gjeldende fra Høringssvar fra barnehagene - Uttalelser fra foreldre/foresatte, samarbeidsutvalg (SU) eller styrer/barnehagen Lov om barnehager (barnehageloven) av nr. 64, 4, 7 og Foreldreråd og samarbeidsutvalg første og fjerde ledd 7. Barnehageeierens ansvar fjerde ledd 18. Barnehagens øvrige personale og tilhørende Forskrift om pedagogisk bemanning Bakgrunn: I Hovedutvalgsmøte for oppvekst og kultur 17. januar 2017 var foreldrebetaling i barnehagene en orienteringssak. Politikerne ba administrasjonen om en sak til behandling slik at HOK kan Side 3 av 34

4 Sak 22/17 vedta at kommunen skal gå tilbake til ordningen med fakturering av ½ august og ½ juli påfølgende år. Administrasjonens forslag til endrede vedtekter ble sendt ut på høring til alle kommunale barnehager , med høringsfrist Det ble i samme høring bedt om innspill på andre deler av vedtektene. Høring/vurderinger: I høringsnotatet ble alle endringene og forklaringer skrevet inn i gjeldende vedtekter, og administrasjonen la frem endringsforslag på 8 av 28 punkt i vedtektene. Endring i innledningen Ingen endring i pkt. 1 7 Endring i pkt. 8 Barnehageåret Endring i pkt. 9 Åpningstider Ingen endring i pkt Endring i pkt. 12 Ferie Ingen endring i pkt. 13 Kun en påminning om evaluering Ingen endring i pkt Endring i pkt. 17 Opptak av barn kun lovendring Ingen endring i pkt Endring i pkt. 20 Foreldrebetaling Ingen endring i pkt Endring i pkt. 24 Opplysningsplikt Ingen endring i pkt Endring i pkt. 28 Vedtektsendringer 12 av 13 barnehager har gitt tilbakemelding på høringen. Av de 12 er det 6 som har gitt innspill på høringen, mens de andre 6 har svart at de er enig, ikke har innspill eller at styrer ikke har fått respons fra SU medlemmene. Følgende innspill kom: Aronnes: SU i Aronnes barnehage har ingen innspill til endringene som er foreslått i høringsnotatet Breidablikk: Har gitt innspill på pkt. 8, 9 og 13 Gakori: Styrer har gitt kommentarer på pkt. 8, 9 og 10. Ingen foreldre eller ansatte hadde innspill, så SU-møte ble ikke gjennomført. Kaiskuru: SU har gitt innspill på pkt. 8 og 9 Kronstad: SU har gitt innspill på pkt. 8, 9, 10, 11, 12 og 20 Leirbotn: Svarte at de ikke har noe å tilføye. De syns det var helt ok. Midtbakken: SU har gitt innspill på pkt. 8, 9, 10, 12, 17 og 20 Oterfaret: Høringen er sendt til medlemmene i SU, men ingen har gitt tilbakemelding til styrer. Side 4 av 34

5 Sak 22/17 Rafsbotn: Ingen tilbakemelding på høringen Sentrum: Høringen er sendt til medlemmene i SU, men ingen har gitt tilbakemelding til styrer. Saga: Høringen er sendt til medlemmene i SU, men ingen har gitt tilbakemelding til styrer. Talvik: Høringen har vært publisert i barnehagen og på hjemmesiden, men det kom ingen innspill fra foreldrene. Personalet har gitt innspill på pkt. 9, 10 og 13 Tverrelvdalen: Høringen har vært tatt dette opp i barnehagen og SU, ingen innspill. I hovedsak er samarbeidsutvalgene/styrerne/foresatte enig i barnehageadministrasjonens forslag til endringer, men en del andre innspill ble også fremlagt. Under redegjøres det for disse høringsuttalelsene, og administrasjonens vurdering av dem. Pkt. 8 Barnehageåret Endringsforslag: «Barnehageåret starter i august i uke 33. Kommunalleder for oppvekst og kultur fastsetter oppstartdato i forbindelse med utarbeiding av barnehageruta.» Høring: Bør det vedtektsfeste når nytt barnehageår starter? Oppstart for nye barn har i mange år vært i uke 33. Høringssvar: Tre sier seg enig i uke 33, en skriver at oppstart bør vedtektsfestes og en barnehage ønsker oppstart av nytt barnehageår i uke 34. Anbefaling: Administrasjonen opprettholder sitt endringsforslag om at barnehageåret starter i uke 33. Pkt. 9 Åpningstider Endringsforslag/tillegg: «Ved fastsetting av åpningstiden må minst 3 familier ha samme behov for åpningstid på starten og/eller på slutten av dagen.» Høring: Skal/bør det stå noe om antall barn som har samme behov før SU fastsetter åpningstiden? Det kan oppleves som en litt vanskelig oppgave å ta stilling til ønsker fra foreldre som angår enkeltbarn og utviding av åpningstid. Noen SU ønsker seg retningslinjer for hvor mange barn skal/bør det til for at barnehagen utvider åpningstiden. Det kommer inn ønsker om høsten som kan dreie seg om både å åpne tidligere og også å stenge senere. Det tapper barnehagen for personalressurser når det trengs mest personalet vil komme senere på seinvakt, og gå tidligere på tidligvakt på en tid på dagen når alle barna er tilstede. Høringssvar: Barnehagene støtter endringsforslaget, men har noen ønsker en klarere presisering. Anbefaling: Administrasjonen opprettholder sitt endringsforslag om at minst 3 familier må ha samme behov for åpningstid på starten og/eller på slutten av dagen. Pkt. 10 Planlegging/samarbeid for personalet Side 5 av 34

6 Sak 22/17 Administrasjonen hadde ikke dette punktet med i høringen, men 4 barnehager har gitt innspill på at antall dager til planlegging m.m. bør økes med 1 til 2 dager. Barnehagene har i dag 5 dager til planlegging, samarbeid og kurs for personalet. Barnehagen er da stengt for barn. Anbefaling: Det kom inn mange gode og faglige argumenter, men administrasjonen mener at man ikke kan ta en avgjørelse på dette punktet i denne vedtektsendringen. Kun 1/3 av barnehagene har gitt tilbakemelding på dette punktet som berører foreldre til ca. 600 barn. Pkt. 11 Bemanningsnorm Administrasjonen hadde ikke dette punktet med i høringen, men Kronstad barnehage har gitt innspill på bemanningsnorm med tanke på barnehagesatsingen og ønske om økt kvalitet, ved å øke bemanningen eller redusere barnegruppa. Anbefaling: Administrasjonen mener at dette innspillet er positivt, men med tanke på de økonomiske konsekvensene kan ikke dette innspillet behandles i en vedtektsendring. Pkt. 12 Ferie Barna skal ha 4 ukers ferie i løpet av barnehageåret. Minimum 3 uker må tas sammenhengende innenfor perioden Endringsforslag/tillegg: «Skolebegynnere og barn som slutter til nytt barnehageår må avvikle ferie før de slutter, dvs. før nytt barnehageår begynner.» Høringssvar og endringsforslag fra Midtbakken barnehage: «3 uker må være sammenhengende og avvikles i perioden 1. juni uke 32. Behov for overføring av ferie mellom barnehageårene søkes styrer i den enkelte barnehage.» Anbefaling: Administrasjonen støtter dette endringsforslaget. Pkt. 13 Sammenslåtte og sommerstengte barnehager Administrasjonen hadde ikke dette punktet med i høringen. En barnehage har gitt innspill på at de allerede nå etter ett år, ønsker å gå tilbake til tre uker sammenslått. Anbefaling: Sommeren 2017 er allerede planlagt, men ordningen med 4 uker sammenslåtte/sommerstengte barnehager skal evalueres i august Om Talvik barnehage står det i dag følgende: «Talvik barnehage har sommerstengt i 2 uker og tidspunkt vedtas i SU.» Barnehagen ønsker dette endret til «Talvik barnehage har sommerstengt i 29 og 30. Dersom nye uker foreslås må dette opp i Samarbeidsutvalget seneste året før.» Anbefaling: Administrasjonen har ingen motforestillinger til denne endringen. Pkt. 17 Opptak av barn Administrasjonen hadde gjort noen endringer i dette punktet pga. lovendringer. Side 6 av 34

7 Sak 22/17 SU i Midtbakken barnehage har gitt innspill til punktet om opptakskriterier. De mener at det skal stå opptakskriterier i stedet for gruppe, slik at det er samsvar med det som står i søknadssystemet og i vedtektene. Vurdering: Administrasjonen har ingen motforestillinger til denne endringen. Pkt. 20 Foreldrebetaling Endringsforslag: «Ett barnehageår koster 11 ganger fastsatt månedsavgift. Hel månedsavgift betales hver måned unntatt august og juli (10 ganger hel månedsavgift). For august og juli betales halv månedsavgift (tilsvarende en hel månedsavgift - siste halvdel av august og første halvdel av juli påfølgende år)». Høring: Kommunen ønsker tilbakemelding fra foreldrene på dagens «faktureringsordning» og foreslått endring. Det kom inn få høringssvar da vi endret betalingsregler/ faktureringsordning sist barnehageår. Overgang fra «betalingsfri juli» til halv faktura i august og juli vil ikke få noen økonomiske konsekvenser for foreldre/foresatte fra inneværende år til nytt barnehageår. Endringen vil være gjeldende fra 1. august Barnehageåret 16/17 faktureres det for 11 hele måneder, juli er betalingsfri. Fra barnehageåret 17/18 faktureres det også for 11 måneder; siste halvdel av august 2017, hel september juni og første halvdel av juli Høringssvar: Kun innspill fra to SU og begge er positiv. Anbefaling: Administrasjonen opprettholder sitt endringsforslag om betalingsregler. Pkt. 24. Opplysningsplikt Barnehagepersonalet har opplysningsplikt overfor sosialtjenesten og barneverntjenesten (jfr. barnehageloven 21 og 22). Forslag til tillegg: «Opplysninger skal normalt gis av styrer» Ingen barnehager kommenterte dette. Anbefaling: Administrasjonen opprettholder sitt endringsforslag om betalingsregler. Pkt. 28 Vedtektsendringer Endringer av vedtektene vedtas i Hovedutvalg for oppvekst og kultur. Forslag til tillegg: «Vedtektsendringer som skyldes lovendringer kan foretas av administrasjonen.» Ingen barnehager kommenterte dette. Anbefaling: Administrasjonen opprettholder sitt endringsforslag om betalingsregler. Økonomiske konsekvenser: Side 7 av 34

8 Sak 22/17 Det vil trolig påbeløpe en liten kostnad fra IST (leverandøren) med å programmere om systemet for halv fakturering i august og juli. Konklusjon: Endrede vedtekter for kommunale barnehager i Alta kommune er i samsvar med gjeldende regelverk for barnehageområdet, gir føringer for saksbehandling og de gir opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen. Det anbefales at reviderte vedtekter vedtas. Side 8 av 34

9 Sak 23/17 BARNEHAGETILBUD 2017/ OPPFØLGING AV BUDSJETTVEDTAK Saksbehandler: Kariann Hætta Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/2020 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 23/17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende endringer i barnehagetilbudet 2017/2018: Talvik barnehage legger ned en avdeling fra høsten Nyland studentbarnehage tar ned plasser og oppvekstadministrasjonen foretar ny beregning av deres tilskudd for høsten Samlet utgjør dette en innsparing på ca 1 million kroner i SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Ingen. Andre saksdok.: Budsjett 2017 og økonomiplan med handlingsdel Lov om barnehager (barnehageloven) a Rett til plass i barnehage - 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager - 14 a Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, med merknader Rapportering av barn i private barnehager Bakgrunn: Side 9 av 34

10 Sak 23/17 Viser til kommunestyrevedtak i desember 2016 og tiltak 20 i Budsjett 2017 og i økonomiplan med handlingsdel : Midlertidig stenging av kommunale/private barnehageavdelinger Alta kommune har for høy barnehagekapasitet som medfører at 3 avdelinger i kommunale og/eller private barnehager midlertidig stenges. Det legger her frem sak som beskriver barnehagekapasiteten i kommunen neste barnehageår, samt forslag til innsparinger og nedleggelser. Status/merknader: Stortinget vedtok i 2008 å lovfeste retten til barnehageplass. Lovendringen gjaldt fra starten på barnehageåret høsten Alta kommune har innfridd retten til barnehageplass siden da. Den lovfestede retten omfatter nå også barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det søkes om barnehageplass, og det må søkes innen søknadsfristen, jf. barnehageloven 12a. Med bakgrunn i barnehagenes hovedopptak for barnehageåret 2017/2018 foreslås det 2 endringer i kommunens barnehagetilbud: 1 - Nyland studentbarnehage tar ned 18 plasspoeng: I forbindelse med årets hovedopptak opplyste styrer i Nyland studentbarnehage at de skulle ta ned antall barnehageplasser fra august. Innstilling og hovedopptak ble gjennomført med bakgrunn i denne opplysningen. Styrer sa at de skulle sende skriftlig melding om dette til kommunen, men vi har ikke mottatt en slik melding. I forbindelse med skriving av saksfremlegget tok administrasjonen kontakt med Nyland studentbarnehage. Assisterende styrer bekreftet pr. telefon at de skal ta ned driften med 18 plasspoeng (tilsvarer 9 små/18 store plasser/kombinasjon av små og store plasser) fra august. Bakgrunnen for dette er søkertall til barnehagen og antall studenter ved UiT. Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager sier i 12 at eier av private barnehager hvert år skal rapportere om antall barn, alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Det er denne rapporteringen kommunen skal bruke når tilskudd beregnes. Videre står det at kommunen i lokale retningslinjer kan bestemme at de private barnehagene skal rapportere slik ved flere tidspunkter i tilskuddsåret. Alta kommune har ikke laget noen slike lokale retningslinjer. Forskriften sier også at de private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. I merknadene til 12 står det: Hvis den private barnehagen har «store aktivitetsendringer», medfører det at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. I den konkrete vurderingen av om det foreligger «store aktivitetsendringer» må det tas høyde for barnehagens størrelse og barnetall. Opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe er eksempel på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres på bakgrunn av den enkelte endringen. Side 10 av 34

11 Sak 23/17 Administrasjonen vurderer det dithen at de endringer som gjøres i Nyland barnehage er av slik karakter at de kan kalles store aktivitetsendringer, og ønsker derfor å beregne tilskuddet for 2017 på nytt. 2 - Talvik barnehage legger ned en avdeling: Talvik barnehage er en to-avdelings barnehage som ble utvidet fra en til to avdelinger i Fastsatt netto leke- og oppholdsareal er 145 m2. Barnehagen er godkjent for maks 36 barn, hvis alle er over tre år. Inneværende barnehageår har det vært ledig kapasitet i barnehagen. Ved telling pr , hadde 20 barn plass i Talvik; 12 store og 8 små (tilsvarende 28 plasspoeng). Tall fra årets hovedopptak viser at det fra august 2017 vil være 17 barn i barnehagen; 12 store og 5 eller 4 små (tilsvarende 22/20 plasspoeng). Det er pr. i dag ingen barn på ventelista til Talvik barnehage. Lønnsbudsjettet 2017 for Talvik barnehage, viser at det er budsjettert med 6,3 stillinger. Barnetallet tilsier at driften må tas ned og antall stillinger reduseres. Fra august vil 17 barn ha plass i Talvik barnehage og det vil være rett i overkant av antall barn/plasser det normalt er på en avdeling. Det forslås derfor at det legges ned en avdeling og at barnehagen drifter videre med kun en utvidet avdeling. Da vil alle som har søkt seg til Talvik få plass der, samtidig som lønnsbudsjettet kan reduseres med 1,4 stilling. Med utgangspunkt i at foreslåtte endringer effektueres, er tallene slik pr. 19.mai: - 40 barn står på venteliste uten tilbud om barnehageplass, hvorav 24 ønsker plass i august eller tidligere, 2 i september, 6 i oktober - desember, og 8 i januar - mars Barnehagene samlet sett har 16 ledige plasser for små barn og 13 plasser for store. De aller fleste ledige plassene finnes på vestsiden. I tillegg til disse plassene kommer de 12 plassene som er holdt av i to private barnehager i påvente av kommunestyrevedtak om økning i Alta Siida. Totalt 41 ledige plasser. Tallene kan endre seg noe frem mot oppstart, men viser uansett at det ikke kan tas ned flere avdelinger i kommunen dersom vi skal holde lovnaden om barnehageplass til alle. De barna som står på venteliste og ønsker plass fra august kan få en barnehageplass dersom de ønsker det, men kanskje ikke i akkurat den barnehagen de har ønsket seg. Økonomiske konsekvenser: Nyland studentbarnehage barn store små Ant. barn og tilskudd pr (Basil) Antall barn i august 2017 (tall fra opptak) Side 11 av 34

12 Sak 23/17 Tilskuddssatsene for 2017 til private barnehager og antall barn pr ble lagt til grunn for beregning av kommunalt tilskudd til Nyland studentbarnehage for De får utbetalt ca. 7,8 millioner til drift i 2017, med utgangpunkt i 58 barn. Tilskuddssatsene for 2017 til private barnehager og antall barn pr er lagt til grunn for ny beregning av kommunalt tilskudd til Nyland studentbarnehage for perioden august desember Beregninger viser at med 51 barn ville utbetalingen vært ca. 6,8 millioner. Med virkning fra barnehageårets start i august, utgjør dette en innsparing på ca. kr i Talvik barnehage barn store små Ant. barn og tilskudd pr (Basil) Antall barn i august 2017 (tall fra opptak) (4) Ved nedleggelse av en avdeling ved Talvik barnehage, vil innsparingen knyttet til lønn og drift utgjøre ca ,- kroner for høsten Vurdering: Rådmannen anbefaler at det tas ned en avdeling ved Talvik barnehage fra høsten Det anbefales videre at oppvekstadministrasjonen foretar ny beregning av tilskudd til Nyland studentbarnehage for høsten 2017, med bakgrunn i store aktivitetsendringer jf. forskriften. Samlet utgjør dette en innsparing på rett under 1 million kroner i Normalt endrer tallene på søkere og antall ledige plasser seg noe frem mot oppstart i august. Innsøking til kommende barnehageår viser likevel tydelig nok at det ikke kan tas ned flere avdelinger i kommunen dersom vi skal holde lovnaden om barnehageplass til alle. Side 12 av 34

13 Sak 24/17 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SKOLER OG BHG. MÅL OG STRATEGIDEL OG Saksbehandler: Rikke Raknes Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 17/1839 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur vedtar Trafikksikkhetsplan for skoler og barnehager i Alta kommune, Strategidel og SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Trafikksikkerhetsplan for skoler og barnehager i Alta kommune, Strategidel , Andre saksdok.: Trafikksikkerhetsplan for Alta kommune, Mål og strategidel , sak 13/7570 Bakgrunn: Trafikksikkerhetsplan for skoler og barnehager bygger på «Trafikksikkerhetsplan for Alta kommune, Mål og strategidel » og «Folkehelse i Alta». I Trafikksikkerhetsplan for Alta kommune, Mål og strategidel , er tjenesteområdet oppvekst og kultur tildelt noen oppgaver i arbeidet med å bli en såkalt «Trafikksikker kommune». Trafikksikkerhetsplan for skolene og barnehagene i Alta kommune, Strategidel , , er et tiltak i arbeidet med å bli en «Trafikksikker kommune». Denne planen er utarbeidet av oppvekstadministrasjonen i samarbeid med Folkehelsekoordinator og fagansvarlig samferdsel og vei, Kommunalteknikk. Planen er et styringsredskap for å nå kommunenes mål innenfor området. Høring/merknader: Planen har ingen formell høring. Side 13 av 34

14 Sak 24/17 Økonomiske konsekvenser: Tiltak og kostnader beskrives ikke i denne delen av planen. Det gjøres i egen Tiltaksplan , se sak 17/1992. Vurdering: Av ulike årsaker har utarbeidelse av denne planen tatt tid. Da planen er ferdig utarbeidet først mot slutten av planperioden, forlenges planperioden til også å gjelde perioden Noen av planens mål for perioden , er: Trafikkopplæringen har som hovedmål å skape varige gode holdninger og adferd i trafikken, som skal resultere i færrest mulig ulykker. Trafikksikkerhetsplanen for skoler og barnehager er en del av Alta kommune sitt arbeid med å bli en «Trafikksikker kommune» o Lage enn kommunal plan for trafikkopplæring i skole 1.-7-trinn og for barnehage o Kompetanseheving /kursing av ansatte og foreldre i barnehage om trafikksikkerhet o Starte og videreføre arbeidet for å få barnehager og skoler i Alta i godkjente som «Trafikksikker barnehage» og «Trafikksikker skole» For å øke trafikksikkerheten for elever og barn i barnehage, har Alta kommune egne retningslinjer for kommunale skoler og barnehager og anbefalinger disse for private barnehager og skole. Ved sykling i skoletiden er det påbud om bruk av sykkelhjelm. Dette skal inngå i skolens ordensreglement og være en del av skolens IK-system Regler/rutiner for sykling i skoletiden inngår i skolens IK-system Nærmiljøet/opplæringsarenaene utenfor virksomhetens område risikovurderes årlig med tanke på trafikale forhold. Risikoreduserende tiltak inngår i skolens rutiner (IKsystem). Avvik meldes tjenestevei Hente og bringesituasjon ved virksomheten risikovurderes. Risikoreduserende tiltak inngår i virksomhetens IK-system Før skolestart og barnehageårets oppstart, sender virksomheten info til foreldre om farene som kan oppstå på parkeringsplassen i hente og bringe situasjoner Skolen skal involvere FAU i trafikkarbeidet FAU oppfordrer foreldre/ foresatte til 1. trinnelever å trene på å gå skolevegen før skolestart FAU ved den enkelte skole, tar opp sykling til og fra skolen og vurderer utfra risikoanalyse, om skolen skal gå ut med en anbefaling om hvor gamle elever bør være før de sykler alene til skolen. Skolen oppfordrer foreldre/foresatte til å motivere elevene til å gå/sykle til skolen Side 14 av 34

15 Sak 24/17 Skolen informerer om trafikkopplæring på foreldremøter Skole og barnehage deltar i trafiksikringskampanjer Når det er lite dagslys, brukes det refleks/refleksvest når barn/elever går til turmål, Nordlysbadet, biblioteket m.fl. Alta kommune ønsker av helsemessige og miljømessige årsaker at elevene i størst mulig grad går eller sykler til skolen. Skolene og barnehagene har noen utfordringer i forbindelse med transport av barnehagebarn og elever: Ved skyss i drosje, å få tilpasset sikringsutstyr til barn og elever Bruk av privatbiler i skole- og barnehagetid Sikring av barn og små elever i buss (kollektive reiser) Av og påstigning ved skoler (buss og privatbiler) Blanding av myke trafikanter og biler i hente- og bringeperioden Disse utfordringene blir behandlet i Trafikksikkerhetsplan for skoler og barnehager i Alta, Tiltaksplan Side 15 av 34

16 Sak 25/17 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SKOLER OG BHG.TILTAKSDEL Saksbehandler: Rikke Raknes Arkiv: A00 &30 Arkivsaksnr.: 17/1992 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur vedtar Trafikksikkhetsplan for skoler og barnehager i Alta kommune, TILTAKSPLAN SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Trafikksikkerhetsplan for skoler og barnehager i Alta kommune, Tiltaksplan Andre saksdok.: Trafikksikkerhetsplan for skoler og barnehager , , Strategidel - sak 17/1839 Bakgrunn: Denne tiltaksplanen bygger på den overordnede målsetningen om å bli «Trafikksikker kommune» og på Trafikksikkerhetsplan og Handlingsplan 2016 og I Handlingsplan og Handlingsplan 2017 (revidert) er det beskrevet en del tiltak for skoler og barnehager og finansieringen av disse. Oppvekstadministrasjonen har ansvar for å administrere tiltakene i skole og barnehage. Oppvekstkontoret har også ansvar for å administrere de TS-midlene som er tildelt tiltak i skole og barnehage (i planen nevnt TS midler oppv.) Denne planen er utarbeidet av oppvekstadministrasjonen i samarbeid med Folkehelsekoordinator og fagansvarlig samferdsel og vei, Kommunalteknikk og er et styringsredskap for å nå kommunenes mål innenfor området. Side 16 av 34

17 Sak 25/17 Høring/merknader: Planen har ingen formell høring Økonomiske konsekvenser: Tiltakene finansieres gjennom midler fra kommunens TS handlingsplan , fra tjenesteområdet oppvekst og kultur og den enkelte skole og barnehage sitt budsjett (i form av lønnsutgifter). Vurdering: Utarbeidelse av tiltaksplanen har av ulike årsaker tatt tid. En del av tiltakene er satt i gang, men er ikke ferdige. Det er i 2016 og 2017 gjennomført kursing for ansatte og foreldre i nesten alle barnehager. Mange av barnehagene er nå godkjente som «Trafikksikker barnehage». Det er laget en kommunal plan for trafikkopplæring trinn. Denne legges inn i skolenes årsplaner. Trygg Trafikk har opplæringsmateriell for skole og barnehager som finnes i papirform og digitalt. Ønsker skolen papirutgave, kan de søke om midler for innkjøp av disse. Vi ønsker å fortsette samarbeidet med Folkehelse i Alta og Trygg Trafikk i Finnmark, særlig om arbeidet med kursing av ansatte og foreldre. I Trafikkopplæringsplanen avviker vi fra Trygg Trafikks anbefalinger om når sykkelopplæringen bør starte. Dette er gjort utfra en helhetlig vurdering da foreldre kan gi 1. trinns elever lov å sykle til skolen. Terrengsykling er også tatt med i opplæringsplanen da det er populært og gir motoriske utfordringer. En del skoler har også sykkelløyper i tilknytning til skolen. Mange barn og elever transporteres med drosje og buss i den tidsperioden som Alta kommune har ansvar for dem. Det må utredes om det personlige sikkerhetsutstyret er tilstrekkelig med tanke på trafikksikkerhet. Når skoler/barnehager blir godkjent som «Trafikksikker skole/barnehage», får de kr ,- Det arbeides godt med trafikksikkerhet i den enkelte barnehage. En kommunal plan vil synliggjøre dette. Side 17 av 34

18 Sak 26/17 PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 17/1786 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet / Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur / Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar revidert Plan for bosetting og integrering. 2. Kommunestyret slutter seg til at flyktningetjenesten organiseres som egen virksomhet, «Virksomhet for bosetting og integrering». I denne virksomheten inngår flyktningetjenesten, introduksjonskoordinatorer og bosettingavdelingen for enslige mindreårige flyktninger. Virksomheten plasseres i tjenesteområdet oppvekst og kultur. Det tilsettes leder for den nye virksomheten fra , og det forutsettes at virksomheten er operativ fra Kommunestyret slutter seg til at det etableres en budsjettordning som gjør at disponering og bruk av tildelte midler fra IMDI synliggjøres. Alle særskilte integreringskostnader synliggjøres i budsjett for «Virksomhet for bosetting og integrering». 4. Kommunestyret viser til at samarbeid og samhandling er avgjørende. Ansvaret for å sikre gode samarbeidsløsninger påhviler «Virksomhet for bosetting og integrering». 5. Kommunestyret peker på viktigheten av å følge opp unge flyktninger med psykiske helseplager. Det er avgjørende at tjenestene samlet tar tak i disse helseutfordringene. 6. Kommunestyret forutsetter at det umiddelbart sikres at det gis et fulltidstilbud til alle i introduksjonsordningen. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Justert plan for bosetting og integrering Notat som grunnlag for rådslag invitasjon Program og forarbeid knyttet til rådslag Referat fra rådslag Andre saksdok.: Side 18 av 34

19 Sak 26/17 Bakgrunn: Kommunestyret gjorde slikt vedtak i sak 106/16: 1. Kommunestyret i Alta vedtar å bosette: 2016: 92 flyktninger 2017: 50 flyktninger Disse tallene inkluderer enslige mindreårige flyktninger. 2. Kommunestyret tar plan for integrering og bosetting til etterretning. 3. Kommunestyret ber om at det settes et spesielt fokus på skolering og kompetanseheving for personell som jobber med flyktninger. 4. Foreslåtte tiltak kostnadsberegnes og forslag til endring i kommunens organisasjonsstruktur utredes som egen sak jfr mål i kap 9 i planen, og som alternativ II utredes et samordningsteam med representanter for de ulike virksomhetene. Teamet velger selv leder/koordinator for arbeidet. Teamet gis ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak/tilbud for både individer og grupper. Teamet gis budsjettansvar og rapporteringsnivå må utredes. 5. Økonomiske og budsjettmessige konsekvenser i planen skal belyses grundig. Det gjelder både for evt. investeringer samt driftsmessige økonomiske konsekvenser. Det betyr at all økonomi i tilknytning til planen tas ut og avventes til ny sak legges frem for kommunestyret. Kommunestyret ber om at det til alle forslag til kostnader, investeringer og utvidelse av budsjettramme, gis en framstilling med forklarende tekst, som viser konsekvenser for driftsbudsjett og investeringsbudsjett. 6. Kommunestyret ber rådmannen om å se plan for bygging av utleieboliger i sammenheng med plan for sosial boligbygging og komme tilbake til kommunestyret med forslag som ivaretar flyktninger, så vel som befolkningen for øvrig, sine behov for rimelige boliger. Rådmannen har gjennomført et arbeid med sikte på å sikre ivaretakelse av kommunestyrets vedtak gjennom flere ulike tiltak. Det er foretatt saksgjennomgang av tidligere saker og gjort vurderinger av budsjett- og regnskap, og det er gjennomført vurderinger av det materialet som ble framskaffet i forbindelse med utarbeiding av plandokumentet. Rådmannen har videre gjennomført et rådslag med alle tjenesteområder og alle virksomheter. Som invitasjon til rådslaget var det sendt ut et dokument som i detalj redegjorde for mål og formål med rådslaget. Det var også gjort rede for arbeidsform og for oppgaver og problemstillinger som ville bli tatt opp. Tjenesteområdene ble oppfordret til å gi innspill på felt de mente var sentrale. Slike innspill ble levert fra Flyktningehelsetjenesten og Alta voksenopplæring (AVOS). Disse innspill ble levert til alle deltakere gjennom arbeidsgrunnlaget for rådslaget. Gjennom rådslaget ble vesentlige sider av Plan for bosetting og integrering gjennomgått. Det vises til dokumentene «Notat som grunnlag for rådslag» og «Program og forarbeid knyttet til rådslag». Deltakerliste framgår av dokumentene, og drøftingene ble gjennomført i grupper. Alle grupper presenterte egne vurderinger/funn for plenum. Det er utarbeidet en skriftlig sammenfatning med basis i gruppenes innleverte notater. Referatet er sendt alle deltakere Side 19 av 34

20 Sak 26/17 for kommentarer og evt korrigeringer. Det referat som er vedlagt saken er det endelige referatet. Av dokumentene framgår at følgende problemområder ble behandlet: 1. Beskrive status for virksomhetene og vurdere om Plan for bosetting og integrering fører til endringer for virksomheten samt beskrive evt endringer og redegjøre for evt konsekvenser. 2. Beskrive om der er mål eller tiltak som er beskrevet i Plan for bosetting og integrering som medfører kostnader knyttet til investeringer eller økt personellbehov 3. Hva slags modell for organisering av Flyktningetjenesten er den foretrukne. Vurder modellene og begrunn valg av modell. Modellene er beskrevet slik: a. Modell A: Rådmannen har beskrevet modellering av den organisering som tilrås i kap 5,6 og 7 i den vedlagte Plan for bosetting og integrering. Her framgår det at den nye avdelingen skal ha et entydig definert ansvar for å sikre at flyktninger blir fulgt opp. Dette skal ikke ta ansvar fra NAV, skoler eller helse for sine arbeidsområder og for lovfestede ansvar, men det skal gjøre at nye landsmenn får hjelp. Den modell rådmannen foreslår er i stor grad en samarbeids- og samhandlingsmodell mellom kommunale tjenesteytere. b. Modell B: Kommunestyret vedtok at «som alternativ II utredes et samordningsteam med representanter for de ulike virksomhetene. Teamet velger selv leder/koordinator for arbeidet. Teamet gis ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak/tilbud for både individer og grupper. Teamet gis budsjettansvar og rapporteringsnivå må utredes.» 4. Gruppene bes foreslå skoleringstiltak / kompetansehevingstiltak som er ønsket/er nødvendig for at vi bedre skal lykkes med integrering. Gjennom dette rådslaget har rådmannen anlagt en bred gjennomarbeiding av de fleste områder som kommunestyrevedtaket la til grunn i den videre prosess. Rådmannen har gjort slike justeringer i «Plan for bosetting og integrering»(sidetall refererer til vedlagte plan): S 3: tekstjustering knyttet til antall forventede flyktninger S 3: tall for 2016 er lagt inn S 4: kommunestyrets vedtak om antall flyktninger som skal bosettes er tatt inn S 9: tall for 2016 for gjennomføringsgrad er tatt ut S 16: her er skrevet inn samarbeidsforum for oppfølging av nye landsmenn med helseutfordringer S 18: Tekst knyttet til et evt utvidet samarbeid med Sisa utvikles innenfor budsjett S 20: Tekst om at evt kjøp av tjenester fra Aksis gjøres innenfor budsjett S 21: Tekst om midler til frivilligheten er beskrevet uten at nivå er fastsatt Høring/merknader: Innspill/vurderinger og forslag fra rådslaget framgår av det vedlagte referat fra rådslaget. Rådmannen har også tatt opp spørsmålet om kostnader knyttet til Plan for bosetting og integrering med alle tjenesteområder og virksomheter. Side 20 av 34

21 Sak 26/17 Grunnlaget for drøftingene framgår av vedlegg, og oppsummering av ledernes vurderinger er sammenfattet slik: 1. Status for virksomhetene og vurdere om den nye planen fører til endringer. Kjernevirksomheten berøres lite, men mer samarbeid med eksterne aktører, - spesielt for intro-deltakere. Endring i opplæring for enslige mindreårige må utredes. Vil bli en mer helhetlig organisasjon. Større fleksibilitet og kvalitet i tilbud. Mer formalisert samarbeid mellom tjenesteområdene. Beholde helsefokus etter omorganisering. Skole: Ikke god nok samarbeid mellom instanser for å sikre et godt nok tilbud og oppfølging i forhold til enkelteleven Ser at pågang på legevakt øker sammensatte utfordringer psykiatri, rus o.l. Følger skoleruta i forhold til introprogrammet vanskelig å gi god nok oppfølging Samme kartlegging på flere områder ikke effektivt Barnehage: må ha noe ledig kapasitet i sentrumsbarnehagene for å kunne gi flyktningebarn tilbud innen 3 uker. Vi må se helhetlig på hele familien og hvilke aktiviteter de skal delta i. Grunnskole: er dimensjonert for å ta imot flere flyktningebarn og ungdommer både i barnetrinnet og ungdomstrinnet. Men de bør flytte over til nærskolen så snart det er forsvarlig. Avos: har etter utbygging kapasitet til å ta imot flere flyktninger både til norskopplæring og til grunnskole for voksne. Det gjelder både introdeltakere og enslig mindreårige. 2. Evt beskrive konkret hva som endres og konsekvenser av endringene. Økt samarbeid positivt Bedre kvalitet Raskere avklaring Økt samarbeid sikrer bedre oppfølging og integrering Samarbeid mellom instanser Sikre oppfølging på tvers Kan bli mer fleksible benytte ressursene på en bedre måte Kartlegging gjøres på en mer effektiv og tidsbesparende måte 3. Den nye planen har satt opp en del mål, delmål og tiltak. Her skal du/dere gå gjennom de aktuelle områdene og beskrive endringer for virksomhetene samt evt konsekvenser. Kap 5: Fra flyktning til borger - et tiltak er å sikre at vi i Alta har et tilbud om videregående skole for voksne slik at: Flyktninger med grunnskole kan oppnå generell studiekompetanse slik at de kan søke inntak på universitet Side 21 av 34

22 Sak 26/17 Flyktninger med videregående skole fra hjemlandet kan ta norsk og engelsk som kreves for å søke inntak på universitet Flyktninger som ønsker et yrkesretta løp kan delta på ulike program slik som helsefag, barne- og ungdomsfag, renhold, butikksalg, transport. Slik at de kan ta fagbrev etter gjennomført praksis. - Proaktiv flyktningetjeneste som sikrer relevante kurstilbud/tiltak som fremmer integrering fra ankomst Riktig satsing Bør være en primærkontakt for alle områder Flere tiltak man kan igangsette før intro - forkurs ol. - Starte opp med en gang Bruke tolketjenesten mer effektivt i fht kartlegging Arbeidspraksis Karriereveiledning Organisering av de som skal følge opp dette er viktig samkjøring Viktig å være tydelig når flyktninger er klare for overgang til det «ordinære» systemet - Introduksjonsprogrammet er så sentralt at kvalitet med intro arbeidet krever en egen liten handlingsplan. Det kreves skreddersøm og individfokus. Kap 6: Egnede utleieboliger og boligkarriere - Tildelingsutvalget og boligpolitikk blir viktig. - Innstegsboliger viktig for EM - Framskaffe tilstrekkelig antall egnede utleieboliger Gjøres mye bra Ordninger i forhold til Husbanken enklere å få i gang prosjekt Kan være utfordrende å leie private boliger kan bidra til økte leiepriser - Det må gis veiledning og tett oppfølging av de som får 3 års avtaler med Boligstiftelsen slik at de lærer seg å ta ansvar for egen bolig og de kostnadene det innebærer. Ikke bare inngå ny 3 års avtale. Kap 7: Integrering utdanning og arbeid - Målet for våre bosatte flyktninger er i arbeid eller på skole Høyt måltall i Alta kommune sammenlignet med landet for øvrig Økning i sosialhjelp som går ut av introprogrammet - Ny plan kan gi mulighet til å bruke ressursene på en bedre måte Viktig å få på plass språkpraksis - lettere å få språkpraksisplasser (kommunale) - OBS: På mindrebruk av NAV verktøy ved omorganisering. - Til tiltak 2: først trengs en analyse av ressursbehovet innenfor hele Introduksjonsprogrammet og hvordan vi bruker ressursene i dag. Aksis har tjenester som kan nyttes og som har mye erfaring særlig rettet mot flyktninger som er ferdige med Introprogrammet. Side 22 av 34

23 Sak 26/17 - Til tiltak 3: For å få nok språk- og arbeidspraksisplasser og den oppfølgingen som kreves fra introkoordinatorene, må ressursen økes til dette arbeidet. - Til tiltak 4: Det må være en kontaktperson som koordinerer de kommunale plassene. Det trengs mye informasjon ut til virksomhetene om det å ta imot deltakere i Introprogrammet. Kap 8: Motvirke radikalisering fremme jevnalderfellesskap - Fortsette fokuset på meningsfylt fritid. - Fokus på samarbeid flyktningehelsetjenesten og helsesøstertjenesten. - Fremme tilhørighet og jevnalderfellesskap for nye landsmenn Ser antydning til gjengmentalitet Stort sett kontroll på enslige mindreårige med noen unntak Samles på Amfi også fra bosatte flyktninger Bekymring i forhold til utviklingen må følges opp De samme ungdommene går igjen på flere områder rus, psykiatri osv. Kap 11: Samarbeid og samhandling - Krever gode rutiner og kvalitetskontroll. - Sikre bedre og mer effektiv samhandling mellom de som gir tilbud til nye landsmenn Ser at det er viktig med tett samarbeid Primærkontakt et godt tiltak Kap 13:Samarbeid om tjenester med Aksis og Sisa. - Ser fram til samarbeid spes med Aksis. Blir bra. - Kravsspesisfikasjoner til Sisa trengs. 4. Kan du/dere beskrive om der er mål, delmål og tiltak i «Plan for bosetting og integrering» som fører til o Investeringsbehov o Økt personellbehov for virksomheten. - AVOS: Trenger økonomisk gjennomgang av hele «feltet» med gjennomgang av ressursbruk og stillingsbeskrivelser for ansatte. - Park: Avpasser oppgavene og ressursene til antall brukere. 5. Rådmannen har i plan og saksframlegg foreslått en organisering med en flyktningetjeneste med definert ansvar for å ivareta oppfølging av de som bosettes. Denne tjenesten er beskrevet til å ha ansvar for alt nødvendig samarbeid med alle som gir tjenester til nye landsmenn. Rådmannens skisse til organisering framgår av: - Saksframlegg - Plan Rådmannens forslag er beskrevet under som modell A. Side 23 av 34

24 Sak 26/17 Kommunestyret har bedt om at det utarbeides et alternativ, og kommunestyrets ønske er beskrevet som modell B. - Gruppe 1 er positive til modell A ut fra: o Mindre fragmentering o Fange opp endringer o Ivareta fleksibilitet o Sammenhengende tjeneste o Det er beskrevet og må være et introduksjonsteam I forhold til modell B er det usikkerhet knyttet til om et slikt samordningsorgan blir for stort. AVOS er positive til modell B. Det mangler en grundig analyse av dagens ressursbruk før organiseringen spikres. - Gruppe 2. En avdeling en sjef et budsjett Fordeler: o Felles kartlegging (helse, skole, kunnskap) o Billigere tolkeutgifter o Får god info om person o Kan evt søke ekstra tilskudd tidligere o Bedre styring av ressurser (kompetanse og økonomi) med bakgrunn i en leder o Uformell samhandling o Flere å spille på for å «fylle» avvik fra for lite timer/for få dager pr person. Alternativ norskopplæring. o Egne «penger». Kan være kreativ / kjøpe tjenester i bedrifter/tiltaksarrangører skreddersøm. o En enhet som har fokus på fagfeltet, i NAV mange tunge velferdsoppgaver. o Fleksibel norskopplæring, antall timer/metodikk og funksjonsnorsk. o Lavere møtekostnader o For skoler: en instans å forholde seg til (foreldre til barna) Ulemper: o Kan miste arbeidsmarkedskunnskap o Kan bli «avstand» til statlige tiltak o Må uansett samarbeide med helse, skole, barnevern og NAV etc. - Gruppe 3. Velger modell A o Denne modellen har et enhetlig ansvar. o «Slipper» «kiving» etatene/enhetene i mellom. o Pengene må følge brukerne. o Pengene må ut til enhetene hvor pengene trengs. 6. Gruppene bes foreslå skoleringstiltak / kompetansehevingstiltak som er ønsker / er nødvendig for at vi bedre skal lykkes med integrering. Gruppe 1: Landinfo Radikalisering ICDP Psykisk helse Side 24 av 34

25 Sak 26/17 Gruppe 2 Gruppe 3 Landkunnskap kulturforskjeller Lære om psykisk helse satse forebyggende Samarbeid med UiT campus Alta i forhold til o Studie om migrasjon o Kulturforståelse Et studietilbud til de som arbeider i tjenesten. Kulturforståelse Traumatisert omsorg Kunnskap om flerspråklig utvikling Økonomiske konsekvenser: Plan for bosetting og integrering er et felles rammeverk for det arbeid kommunen skal gjøre med sikte på å sikre integrering av flyktninger. Gjennom vårt arbeid skal vi bidra til at de som kommer hit får en karriere der de går fra flyktning til borger. Planen gir ikke i seg selv økte kostnader, men planen tydeliggjør arbeid og ansvar for god integrering. Kommunestyret forutsetter at det ikke iverksettes tiltak uten at dette har økonomisk inndekning. Kommunestyret viser her til at formuleringer knyttet til kjøp av tjenester fra Sisa og Aksis betinger tilgjengelige midler. Aktivering av frivilligheten gjennom bruk av stimuleringsmidler eller såkornmidler forutsetter også at der er budsjettmessig dekning for tiltaket. Rådmannen legger til grunn at de midler som mottas til bosetting og integrering er grunnlaget for budsjettering og forbruk. Vurdering: SKOLERING Rådmannen har bedt om at tjenesteområdene følger opp kommunestyrets vedtak i sine planer for kompetanseheving. Der er flere viktige områder der vi i de neste årene systematisk må arbeide med skolering og kompetanseheving. Det vises til den oversikt som er utarbeidet for temaområder. ØKONOMI Rådmannen har gått gjennom planen med sikte på avklaring av evt implisitte og direkte kostnader som følge av den plan kommunestyret har vedtatt. På flere områder beskrives arbeidsformer, organisering og samarbeidsløsninger som ikke medfører særegne kostnader. Disse dekkes av virksomhetene og tjenesteområdene. Der er ikke spesifikke kostnader knyttet til investeringer for å realisere planen. Der er foreslått tiltak i planen som kan medføre kostnader slik: Samarbeid med /kjøp av tjenester fra Aksis Utvikling av samarbeid med Sisa Tilskudd til frivilligheten for å bidra til integreringstiltak i kommunen Innenfor dagens disponeringer har Alta kommune en avtale med Sisa der kommunen yter kr årlig fordelt med kr i husleiebidrag og kr til drift. Rådmannen har ikke mottatt signaler om at denne avtalen skal endres. Avtalen med Sisa utløper i 2017, og rådmannen er innstilt på å forlenge denne avtalen. Rådmannen legger til grunn at innholdet i avtalen forhandles. Side 25 av 34

26 Sak 26/17 Kommunestyret gjorde i budreg 2/2016 vedtak om å avsette kr til Alta kirkelig fellesråd til etablering/drift av integreringsstilling. Rådmannen legger til grunn at vedtak om støtte til denne stillingen videreføres. Rådmannen har som overordnet fokus at de bidrag som stilles til rådighet fra IMDI i arbeidet med flyktninger skal brukes for å sikre at vi gjør alt vi kan for å ivareta flyktninger og fremme integrering. Rådmannen legger til grunn en organisering av ansvar og en organisering av økonomien der de tiltak vi iverksetter er innenfor de midler som er tildelt. Samtidig skal vi sikre at både økonomi og tiltak er transparente. Rådmannen ser klart den uro som kommunestyret har gitt uttrykk for, og rådmannen har derfor justert ordlyden i den vedtatte plan på disse områdene slik at det er tydelig at tiltakene forutsetter at der må være tilgjengelige budsjettmidler for at tiltak kan iverksettes. Det vises her til justering av teksten i planen på s 18 mht til Sisa, s 20 mht Aksis og s 21 mht støtte til frivilligheten slik at planen alene ikke har bundet opp midler. Rådmannen legger også til grunn en organisering av økonomien som skal sikre full åpenhet. ORGANISERING Kommunestyret ba i sitt vedtak om at spørsmål om organisering av tjenester for flyktninger ble fremmet som egen sak. Kommunestyret ba om at saken også må ha med en vurdering av et alternativ med et samordningsteam. Spørsmålet om organisering av tjenestene fremmes med dette for kommunestyret. Rådmannen har sikret en bred organisasjonsmessig gjennomgang av organiseringen av disse tjenestene. Denne gjennomgangen har vurdert og drøftet de to alternative organiseringsmåtene. Rådmannen fremmer forslag om å iverksette den organisasjonsmodell som har bred tilslutning blant alle de som arbeider med bosetting og integrering. Organisering av tjenestene skal bygge på at tjenesteområdene produserer tjenester. Det betyr at opplæringsdelen i integreringsarbeidet ivaretas av grunnskolene våre for de som skal ha opplæring på det nivået. Vi har i tillegg etablert to spesialiserte enheter gjennom innføringsklassene som er lokalisert til Komsa skole og Sandfallet ungdomsskole. Alta voksenopplæringssenter ivaretar opplæring i norsk og samfunnskunnskap innenfor introduksjonsordningen, og AVOS gir tilbud om grunnskoleopplæring for voksne. På helsesiden ivaretas helsearbeid i forhold til flyktninger av flyktningehelsetjenesten og av fastleger og helsesøstre. Flyktningehelsetjenesten ivaretar flyktninger i den første tiden. Deretter får flyktningene helsetjenester på linje med den øvrige befolkningen. Det er altså slik at tjenesteproduksjonen skjer i tjenesteområdene. Det er rådmannen sitt ansvar å sikre at det tildeles økonomiske midler til de oppgaver som tjenesteområdene skal løse særskilt for flyktninger. Tilførte midler skal brukes til integreringstiltak. Det understrekes at flyktninger også skal ha de samme tjenestetilbud som alle innbyggere får. Kommunen får innbyggertilskudd for flyktninger på linje med alle andre innbyggere. Det er denne modellen som er beskrevet i Plan for bosetting og integrering. Alta kommune har i dag 2 introduksjonskoordinatorer i NAV. Videre har vi en flyktningetjeneste underlagt Barn- og ungetjenestene. Kommunen har et samlet ansvar for Side 26 av 34

27 Sak 26/17 bosetting og integrering. Kommunen er pålagt å sikre at alle flyktninger får tilbud om å delta i introduksjonsordningen. Dette ivaretas av Alta voksenopplæringssenter for en del. Dernest ivaretas det av NAV når det gjelder andre deler av programmet knyttet til språkpraksis og arbeidspraksis. Hver flyktning skal ivaretas individuelt. Personen skal følges opp, og det skal sikres at vi gir et tilbud på 37,5t/u i 48 uker. Tilsyn fra fylkesmannen og våre egne kvalitetskontrollrutiner viser at vi ikke lykkes med det. Vi lykkes ikke i å skape helhet og sammenheng for hvert individ. Vi har over tid fått avdekket avvik, og vi vet at om hele feltet ble kontrollert, så vil konklusjonen være at vi ikke er gode nok. Dette betyr at vi må gjøre endringer. Rådmannen har som et ledd i oppfølging av kommunestyrets vedtak gjennomført en omfattende medvirknings- og høringsprosess i forhold til de ulike tjenesteområdene. Kommunen sin organisering av tjenesteproduksjonen betinger samhandling og samarbeid for at vi skal realisere god integrering. Erfaringen viser også at vi har avvik knyttet til det å sikre gode nok tjenester til rett tid og på rett plass. Det krever at noen er pådrivere med et ansvar for å sikre at vi gjør vårt arbeid best mulig. I Plan for bosetting og integrering er samarbeid og samhandling viet betydelig plass, og det er fastslått at slikt arbeid er betingelser for å lykkes. Det vises her til kap 11 i planen der det innledningsvis skrives: For å lykkes i å oppnå gode resultater i bosetting og integrering må det etableres samarbeids- og samhandlingsløsninger. Erfaringer fra andre deler av landet viser at suksess i arbeidet med integrering henger sammen med samhandling og effektivitet i iverksetting av tiltak. Den nye «Virksomhet for bosetting og integrering» får et omfattende ansvar for å sikre samarbeid og samhandling. Planen beskriver detaljert hvilke samarbeidsforum som skal etableres, og for noen er møtefrekvens beskrevet. I denne virksomheten inngår flyktningetjenesten, introduksjonskoordinatorer og bosettingavdelingen for enslige mindreårige flyktninger. Ut fra en vurdering har rådmannen kommet til at det mest hensiktsmessige er å plassere virksomheten i tjenesteområdet oppvekst og kultur. Det tilsettes leder for den nye virksomheten fra , og det forutsettes at virksomheten er operativ fra Rådmannen vil understreke at samarbeid med NAV blir viktig. Den nye tjenesten må sikre regelmessige samarbeids- og drøftingsmøter med NAV slik at det samlede virkemiddelapparat er tilgjengelig når vi skal sikre integrering av nye landsmenn. Den nye tjenesten må være fleksibel i bruk av personalressurser. I perioder vil det være store behov knyttet til det som i dag er introduksjonskoordinatorene sine oppgaver. Her må hele tjenesten bidra for å sikre at målene i plan for bosetting og integrering nås. PSYKISK HELSE Vi vet at noen av våre nye landsmenn har opplevelser og en erfaringsballast som kan innebære utfordringer knyttet til psykisk helse. Dette gjelder ikke minst mindreårige som kommer hit alene. Rådmannen har lagt til en ansvars- og samarbeidsgruppe i planens kap 11 som skal sikre bedre ivaretakelse på dette området. Side 27 av 34