SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte. den kl. 10:00. i møterom Kommunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den kl. 10:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. TILLEGGS-SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/16 16/429 REVISJON AV FLYKTNINGEPLAN OG ANMODNING OM ØKT BOSETTING Alta, den Otto Erik Aas Leder Erik Karlstrøm Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 REVISJON AV FLYKTNINGEPLAN OG ANMODNING OM ØKT BOSETTING Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/429 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /16 Hovedutvalg for helse- og sosial /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø / Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret i Alta vedtar å bosette 2016: 92 flyktninger hvorav inntil 30 enslige barn og unge 2017: 104 flyktninger hvorav inntil 45 enslige barn og unge 2. Kommunestyret vedtar at det skal iverksettes planarbeid for evt å etablere et eller flere omsorgssentre/hjem for enslige mindreårige under 15 år. Videre må det planlegges utvidelse av kapasiteten for enslige mindreårige over 15 år. 3. Kommunestyret vedtar «Plan for integrering og bosetting ». 4. Kommunestyret ber rådmannen forsere planer for bygging av utleieboliger i samsvar med standard og størrelse beskrevet i saksframlegg 5. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette nødvendige organisatoriske endringer som følger av kravet om økt bosetting og ny plan. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Anmodningsbrev fra IMDI og fylkesmannen i Finnmark datert om bosetting av flyktninger for 2016 og Plan for bosetting og integrering. 3. Innkomne høringsuttalelser: a. Sisa b. Alta voksenopplæringssenter c. Helse og sosial administrasjonen i. NAV ii. Flyktningehelsetjenesten Side 2 av 12

3 d. Kultursektoren e. IMDI Andre saksdok.: 1. Notat etter samtaler med off ansatte tjenesteytere mfl 2. Notat etter samtaler med nye landsmenn Bakgrunn: a. Antall flyktninger Det vises til anmodningsbrevet fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet der plantallet for bosetting av flyktninger nasjonalt settes til minst i 2016 og minst i Det er en særlig stor økning i antallet enslige mindreårige under 18 år der det i 2016 er behov for å bosette minst I 2017 er det et anslått behov for å bosette minst 7000 enslige mindreårige under 18 år. Om lag 20% av de enslige mindreårige er under 15 år. Med bakgrunn i disse prognosene anmoder IMDI/fylkesmannen Alta kommune om å ta imot 92 flyktninger i 2016, hvorav 30 enslige barn og unge. For 2017 er anmodningen til Alta kommune å bosette minst 104 flyktninger, hvorav minst 45 enslige mindreårige flyktninger. I anmodningsbrevet er det ikke fastsatt nye prognoser for 2018 og UDI oppga i pressekonferanse at de forventet asylsøkere i Dette innebærer at der er stor usikkerhet knyttet til ankomster av asylsøkere, men rådmannen velger å legge fram saken med bakgrunn i anmodningen fra I anmodningsbrevet til kommunene står det: «IMDI og Fylkesmannen i Finnmark ønsker å understreke betydningen av presise vedtak for antallet flyktninger som kommunen skal bosette. Vedtak må fattes uten forbehold. Vi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Skulle det av ulike grunner ikke la seg gjøre å realisere bosettingsplassene inneværende år, ber vi om at ubenyttede plasser overføres til neste års bosetting.» b. Ny plan for bosetting og integrering Rådmannen har ut fra politiske prosesser og signaler nasjonalt og lokalt funnet at det er nødvendig å revidere kommunens plandokument vedtatt av kommunestyret i k-sak 100/13: «Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger ». Rådmannen startet dette revisjonsarbeidet i begynnelsen av november Gjennom denne revisjonen vil rådmannen legge grunnlag for et fornyings- og forbedringsarbeid som vil imøtekomme politiske signaler knyttet til sterkere fokus på gjennomføring og overgang til jobb eller studier samt sterkere fokus på integrering. Rådmannen vil derfor bruke tittelen «Plan for integrering og bosetting». Rådmannen vil i oppfølging av planen sikre en prosess for endring og forbedring av den kommunale organisering for å sikre bedre måloppnåelse. Kommunestyret i februar vedtok at planen skulle ut på høring. Side 3 av 12

4 Frist for høringen var , mens siste høringsuttalelse er mottatt Alle høringsinnspill er vedlagt saken. Høring/merknader: I det følgende vil rådmannen gjennomgå innspill som er gitt. I rådmannens forslag til plan er endringer innarbeidet. Sisa: - Sisa mener den foreslåtte planen er god, og de er tilfreds med å være en del av denne. - Sisa viser i uttalelsen de mange områder der Sisa arbeider som kan og vil ha betydning for god integrering. - Sisa peker på kultur som en viktig ressurs i arbeidet med integrering der kultur kan være limet i integrerings-veven - Sisa peker på at de kan ivareta en rolle som verter for nye landsmenn, og de kan aktivt bidra til at nye landsmenn blir fortrolig med Alta og de ulike tjenestene - Sisa kan ha viktig rolle i å arbeide med det sosiale samspillet Alta voksenopplæringssenter (AVOS): - AVOS støtter planens hovedgrep og mener at tydelige roller og tydelig ansvar vil styrke totaltilbudet i forhold til integrering - AVOS understreker viktigheten av å sikre faglighet i språkopplæring der profesjonalitet og kompetanse er avgjørende. - AVOS peker på viktigheten av å sikre oppfølging gjennom registrering i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) - AVOS støtter å etablere undervisningstilbud for mindreårige sammen med jevnaldrende, men at tilbudet gis av AVOS - Viktig å kunne arbeidsrette norskopplæring f.eks i samarbeid med Aksis. Det kan også etableres samarbeid med andre. - Mindreårige flyktninger som ikke vil ha grunnskoleopplæring for voksne, må få et godt språktilbud. - AVOS må være med på årlige møter på tvers av sektorer (planens pkt 11) - Sikre samhandling mellom AVOS og flyktningetjenesten for å sikre at mindreårige flyktninger får god nok oppfølging. Helse og sosial administrasjonen HS-administrasjonen har avgitt tre uttalelser - En hoveduttalelse - En uttalelse fra NAV - En uttalelse fra flyktningetjenesten Kommunalleder skriver at det ikke er motstrid mellom uttalelsene. Side 4 av 12

5 Gjennomgangen under gjelder den enkelte uttalelse: HS administrasjonen: - Eksisterende plan inneholder 43 tiltak, og det antas at evaluering av denne planen er en del av grunnlaget for den nye planen. Konkret savnes det evaluering av innføringsklasse på Komsa skole og evaluering av psykiatritilbudet for flyktninger. - HS foreslår at det lages en egen sak til kommunestyret om evaluering av tiltak som er vedtatt i Helhetlig plan for Spissingen som gjøres i denne planen må ikke føre til at kommunen neglisjerer å planlegge arbeid for asylsøkere. Dette arbeidet er viktig fordi Alta har asylsøkere i byen. - HS støtter planens hovedgrep om plassering av ansvar med tydelige roller. Viktig at dette sikres gjennom en transparent økonomi. - Pkt 5: egnede boliger. Her er det viktig at boligene har et prisnivå som flyktninger kan betale. - Pkt 9: Viktig t den nye enheten ikke er en del av Barn og unge tjenesten, men en selvstendig enhet med helthetlig ansvar og perspektiv - Viktig å sikre at det er helhet i introduksjonstilbudet mellom introduksjonskoordinatorer og Alta voksenopplæringssenter. Disse tilbudene må virke sammen i den nye avdelingen. - Pkt 13: Viktig at oppgaver som Sisa skal gjøre er tilpasset det Sisa kan som frivillig. Noen tilbud krever en faglighet og må derfor gis av særskilt personell. NAV: - Pkt 5: mange flyktninger får boliger tildelt som er kostbare. Etter 3 mnd med husleie betalt av flyktningetjenesten skal flyktningen selv betale husleien. Dette skal finansieres av introduksjonsstøtten. De som har dyre boliger klarer seg ikke uten sosialhjelp. Dette er uheldig. Det må sikres boliger som flyktningene kan betjene ut fra egen økonomi. - Pkt 9: Den nye avdelingen må få et helhetlig ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og introduksjonskoordinatorer og AVOS må samhandle tett. Samhandlingen skal gi individuelle planer med skoleløp eller yrkesløp/fagbrev. - Det er uheldig at flyktninger og asylsøkere undervises sammen i norsk og samfunnskunnskap. - Introduksjonsdeltakere som oppnår akseptable språkferdigheter kan kjedes til statlige arbeidsmarkedstiltak før introprogrammet er ferdig. - Dersom ansvaret for norsk og samfunnsopplæring for bosatte flyktninger ikke flyttes inn i den nye enheten, foreslår NAV at introduksjonskoordinatorene flyttes til Alta voksenopplæringssenter. - Det må vurderes om de første månedene med norskopplæring i introduksjonsprogrammet skal brukes målrettet mot å lære funksjonsnorsk kombinert med praktiske gjøremål. Flyktningehelsetjenesten: Side 5 av 12

6 - Savner en beskrivelse av hvem som er kommet med innspill (brukere, kjønn, alder, yrke etc) - Asylsøkere er ikke tatt med i oversikt over innvandrere. Asylsøkere har samme rett til helsetjeneste som øvrig befolkning. De har også rett på skole- og barnehagetilbud. - Det er ikke gjennomført evaluering av ordningen med introduksjonsklasse ved Komsa skole. - Pkt 9 Mål: Avdelingen skal fastsette mål og følge opp de ulike som tilbyr tjenester. Vi er usikre på hva det betyr innenfor eks. helsetjenestene. Her må både organisering og ansvarsforhold avklares. - Pkt 12: MÅL: Å følge opp enslige mindreårige flyktninger. Flyktninghelsetjenesten har i dag en stor del av helseoppfølgingen i forhold til enslige mindreårige, inntil de får fastlege, dette er ikke nevnt i planen. Det bør konkretiseres om ansvaret i forhold til helseoppfølging, informasjonsarbeid i forhold til forebyggende helse, vaksinasjon skal overføres til Barn/Unge tjenesten. Flyktninghelsetjenesten er kjent med at mange enslige mindreårige sliter med psykiske plager. Det hadde vært ønskelig med en mer omfattende evaluering av hvordan det går med de enslige mindreårige etter at de flytter ut av boteamet, fravær fra skole, rus etc Mål: Samarbeid om tjenester med Aksis og Sisa: Viktig at tilbud som skal gis av frivilligheten ikke går inn på faglige områder med standarder og nasjonale føringer. Kultursektoren: - Planen er god og peker på en helt ny tilnærming og er en god helhetlig tenkning rundt integreringsarbeidet. Planen peker mot en positiv vekst i Alta med nye landsmenn. - Kultur og fritid er ikke vektlagt nok som redskaper i arbeid med integrering. Kulturadministrasjon, Ungdommens hus, Kulturskolen, Bibilioteket og kultursalen er avdelinger som kan bidra på viktige områder. Ved å tilføre ressurser kan disse arenaene være viktige bidragsytere i forhold til nye landsmenn. - Kulturfeltet bør bli tydeligere kommunisert flere steder i planen. Her vises det til KS sin uttalelse der det bl,a sies: «Lykkast kommunane - lykkast Noreg. Vi har alle eit felles ansvar for å inkludera flyktningar i vårt fellesskap.å skape ein felles kulturell forståing og band til norsk samfunn og kultur vil også sikre ein god integrering.» - Kommunedelplan for kultur er tydelig på at kulturvirksomheten skal styrkes for å bruke kulturfeltet som middel i integrering. IMDI: - Berømmer Alta for å ha laget en grundig og omfattende plan for bosetting og integrering - Planen har mange mål. Det kan vurderes om antallet målsettinger kan reduseres og konkretiseres. Målene bør være målbare. - IMDI er positiv til at Alta har ambisisøse målsettinger for gjennomføringsgrader i introduksjonsprogrammet. Om kommunen følger opp dette vil kommunen ha et godt grunnlag for å lykkes med å bosette og kvalifisere flyktninger. Side 6 av 12

7 - Viktig å tydeliggjøre kommunens plikt til å utarbeide individuell plan for den enkelte som deltar i introduksjonsprogrammet jfr introduksjonslovens 6. - Kommunen vil få tilsyn på individuell plan i Viktig å sikre samhandling med NAV jfr rskriv Q-27/ Viktig å utnytte handlingsrommet i introduksjonsloven. De tiltak som planen beskriver er innfor lovens handlingsrom. - Viktig at planen peker på viktigheten av boliger. Å skaffe boliger er viktig for bosetting. Kommunen kan også se på tiltaket selvbosetting. Økonomiske konsekvenser: Tilskudd fra IMDI til kommuner som bosetter flyktninger: Satser for integreringstilskudd i 2016: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År 1 (2016) kr (voksne)* kr (barn)* kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) År 2 (2015) kr År 3 (2014) kr År 4 (2013) kr År 5 (2012) kr Barnehagetilskudd Eldretilskudd Personer med kjente funksjonshemminger kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Det lages et eget budsjett for ansvaret Bosetting og integrering. De midler staten stiller automatisk til rådighet framgår av oversikten foran. I tillegg er der ytelser som er søknadsbaserte. Vurdering: Rådmannen har inntatt i planen de innspill som har direkte betydning for denne planen. Det innebærer at innspill helt og delvis er innarbeidet i planen på ulike områder. Side 7 av 12

8 Rådmannen ser at den forrige planen har noen tiltak som ikke er evaluert. Dette er påpekt av Helse og sosialadministrasjonen og flyktningehelsetjenesten. Rådmannen vil komme tilbake til en evaluering av planens tiltak senere. Videre pekes det på at planen ikke omfatter kommunens plikt til å gi tilbud for asylanter. Rådmannen har foretatt et bevisst valg i det planen er rendyrket til en bosettings- og integreringsplan. For Alta kommune er det avgjørende at vi lykkes med bosetting og integrering. Det er avgjørende i økonomisk forstand fordi vi må sikre verdiskapning i Alta samfunnet. Og det er avgjørende for å sikre sosial og kulturell stabilitet og utvikling i et flerkulturelt Alta. Rådmannen vil derfor følge opp spørsmål om kommunens plikter for tjenester overfor asylsøkere på annen måte. Gjennom den reviderte planen og saksframlegg gir rådmannen samtidig sin tilråding knyttet til følgende vedtak fra kommunestyret: «Vi ber administrasjonen om å komme tilbake med tiltak for å forbedre resultater etter introduksjonsprogrammet».(k-sak 17/15) «Det settes av kr av integreringstilskuddet for å inngå avtaler med eksterne aktører for å oppnå økt sysselsetting blant flyktninger bosatt i Alta. Administrasjonen bes invitere eksterne aktører til å komme med tilbud og legge frem en sak for formannskapet for godkjenning». (k-sak 17/15) «For å imøtekomme det økende behovet for boliger til bosetting av flyktninger, ber kommunestyret administrasjonen om å utarbeide en plan med kostnadsestimat på bygging av flere utleieboliger i Plan legges fram for kommunestyret den 2.februar 2016, med tanke på mulighet for oppstart av bygging første halvdel av 2016.» (k-sak 17/15) b. Antall flyktninger Kommunestyret i Alta gjorde i 2015 to vedtak om bosetting: - K-sak 68/15 der kommunestyret utvidet antallet bosatte i 2015 fra 35 til K-sak 17/15 der kommunestyret utvidet antallet bosatte i 2015 fra 65 til 85 og dessuten fastsatte måltall for bosetting i 2017 til 50 og i 2018 til 40. Kommunen har lyktes i å bosette 85 personer i Tallet inkluderer et måltall på 10 enslige mindreårige, men for denne gruppen er der vedtatt en særlig målformulering med et fast bosettingsmål på 30 enslige mindreårige flyktninger til enhver tid. Et fast bosettingsmål på 30 enslige mindreårige betyr at det bosettes nye flyktninger etter hvert som «gamle» skrives ut. Erfaringstallene viser at det har dreid seg om rundt 10 nye bosatte pr år. Måltallene for bosetting utviklet seg gjennom 2015 fra 35 i starten av året til 65 i juni og til 85 i november. De kommunale tjenestene ble tilført ressurser for å møte denne utviklingen. Administrasjonens tolkning av anmodningsbrevet fra IMDI innebærer at med utgangspunkt i allerede vedtatte kommunale bosettingstall anmodes kommunen om å ta i mot et tillegg på 29 flyktninger i 2016 og ytterligere 12 nye flyktninger i Side 8 av 12

9 Det nye i anmodningen er at vi bes om å øke antallet enslige mindreårige, og anmodningsbrevet sier for 2016: «.hvorav 30 enslige barn og unge. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år». For 2017 sier brevet: «. hvorav minst 45 enslige barn og unge. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år». Usikkerheten ved IMDI sin anmodning er alder på de enslige mindreårige. Her vil det være nødvendig med dialog for å finne fram til og etablere relevante løsninger for bosetting av barn. Vi har erfaring fra bosetting av ungdommer, men vi må utvikle nye tilbud for barn under 15 år. Det kan her være aktuelt å etablere omsorgssentre/hjem som tiltak i påvente av etablering i fosterhjem eller som alternativ til fosterhjem. Det er utvilsomt slik at det vil være krevende å skaffe fosterhjem til disse barna. Dette erfares også i arbeidet med å skaffe vanlige fosterhjem. Alta kommune er, gjennom nasjonalt forsøk på barnevern, i en unik posisjon for å sikre helhetlig gjennomføring av bosetting av unge mindreårige barn og ungdommer. Deltakelsen i dette nasjonale forsøket gir Alta kommune myndighet og mulighet til å sikre sammenheng og helhet i barnevernsoppfølging. Bosetting av 30 mindreårige kan føre til etablering av nye enheter som kan sikre det første hjemmet for disse barna/ungdommene i Alta. For de unge over 15 år vil karrieren være egen bolig etter opphold i bosettingsenheten, mens for unge under 15 år vil veien videre fra omsorgssenter/hjem gå til fosterhjemsplassering. De erfaringene som er gjort gjennom etableringen i Barn og unge vil være viktige for å utvide tilbudet i samsvar med anmodningen. Det forutsettes tett dialog med IMDI for dato for at kommunen kan ta imot disse unge. Aldersfordeling på de 30 vil fastslå om de skal ha et opplæringstilbud under Alta voksenopplæring eller i grunnskolen. Det vil selvsagt være nødvendig å sikre tilstrekkelige ressurser til dette formålet. 62 andre flyktninger er også et høyt tall for 2016, og det vil først og fremst vær krevende å skaffe et tilstrekkelig antall boliger. Det kommunale tjenesteapparatet for øvrig er rimelig forberedt på mottak av et slikt antall. Bosettingsanmodningen fra IMDI betyr en økning på 7 flyktninger i 2016 i forhold til faktisk bosetting i 2015 og ytterligere 12 flyktninger i Foruten bosetting av hhv 30 og 45 mindreårige har administrasjonen har lagt inn som premiss at Alta kommune primært ønsker å bosette familier. Dette vil gjøre det enklere å skaffe bolig og gi tilbud om kvalifisering gjennom Alta voksenopplæringssenter for de voksne. Med bakgrunn i erfaringstall legger en til grunn at en familie består av to voksne og tre/fire barn. I saksfremlegget legges dette til grunn for administrasjonens vurderinger. Det antallet som skal bosettes er 62 i 2016 og 59 i Vi kan da planlegge for bosetting av familier hvert år i tillegg til de enslige mindreårige. En tenkt fordeling av bosetting 92 personer i 2016 med 30 enslige mindreårige og 102 personer i 2017 med 45 enslige mindreårige. År Side 9 av 12 Antall flyktninger Enslige mindreårige over 15 år Enslige mindreårige under 15 år Voksne Barnehage barn Skolebarn Enslige mindreårige Rådmannen vil iverksette et særskilt planarbeid for å utrede bosetting av mindreårige i samsvar med IMDI sin anmodning. IMDI oppgir at 20% av de enslige mindreårige er under 15 år. Videre sier IMDI at det er BUF-etat som bosetter disse.

10 Det er likevel nødvendig å avklare og drøfte mulige løsninger for bosetting av enslige mindreårige over 15 år: Skal vi etablere en eller to nye bosettingsenheter? For enslige mindreårige under 15 år må vi selvsagt vurdere om det er mulig å skaffe fosterhjem. Alternativt kan da bli etablering av et omsorgssenter/omsorgshjem for 3-5 barn. Rådmannen vil utrede muligheter og søke løsninger som bygger på de erfaringene som vi har med bosettingsenheten for enslige mindreårige. Organisering. Rådmannen tilrår at den kommunale tjenesten for bosetting og integrering omorganiseres. En undersøkelse gjennom intervjuer viser at våre tjenester er fragmenterte med utydelige ansvarslinjer. En ny bosettings- og integreringstjeneste må få et helhetlig ansvar og derved muligheten til å instruere i tjenestelinjer. Rådmannen mener at økende bosetting bare kan lykkes ved at det gjøres organisatoriske grep som avklarer roller og ansvar i arbeidet med nye landsmenn. En klar og entydig avgrensning av ansvar er sterkt ønskelig for å sikre at vi har det trykk på bosetting og integrering som er nødvendig. Alta kommune har en gjennomføringsgrad i introduksjonsprogrammet for på 58,3%. Det nasjonale målet for 2014 var 44%. Resultatene i Alta varierer noe, men jevnt over er resultatene tilfredsstillende. Imidlertid er der kommuner som har resultater på over 90 % og de som har under 30%. Alta kommune må sette djerve mål for andelen av flyktninger som går uti arbeid eller studier etter introduksjonsprogrammet, og rådmannen foreslår et måltall på 65% for 2016, 70% for 2017 og 75% for 2018 og Dersom kommunen lykkes med bosetting og integrering vil våre nye landsmenn bidra til sysselsetting og verdiskapning. Om vi ikke lykkes vil vi øke utgiftene til sosial hjelp. Rådmannen ønsker samtidig at de økonomiske ressursene som tilføres kommunen for å drive bosetting og integrering plasseres i et ansvar. Da vil pengestrømmer knyttet til kommunens arbeid knyttet til bosetting og integrering bli transparent. Det innebærer at den ansvarlige enheten overfører penger til tjenesteområder for de tiltak som besluttes. Rådmannen vil derfor iverksette en prosess med medvirkning fra ansatte og fagforeninger med sikte på å etablere en ny avdeling for bosetting og integrering. Ressursvurdering Rådmannen gjennomførte en full høring i den kommunale organisasjonen før vedtak om bosetting av 85 i 2015 ble gjort. Rådmannen bygger på den høringsrunden i forhold til vurdering av ressursutfordringer i de kommunale tjenestene. Den økte bosettingen i 2016 og 2017 vil ha betydning for den kommunale tjenesteproduksjon: Alta voksenopplæringssenter: Her er utfordringene til vedvarende høye bosettingstall knyttet til arealer og fagpersoner. Arealer for AVOS løses midlertidig gjennom leie av lokaler i påvente av en utbygging i Skajaluft. Personell til å gi undervisning følger av det rammeverk AVOS er underlagt styringsmessig. Dette vil bety økt aktivitet i form av undervisning. Dette vil gjelde norsk og samfunnskunnskap for innvandrere der det er rett og plikt til 600 timer. I tillegg kommer behovsprøvd tilbud som kan være opp til timer utover de 600 rett og plikttimene. Mange av de som bosettes vil sannsynligvis ha mangelfull grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Disse vil også ha rettigheter i forhold til grunnskoleopplæring for voksne. Her vil det for mange dreie seg om et undervisningsbehov som går over flere år for at disse skal kunne komme videre i det norske skolesystemet. Det er vanskelig å anslå eksakt hva den eventuelle økningen vil bety i form av ressursbehov. Side 10 av 12

11 Dette må ses i sammenheng med prognosen totalt sett for aktivitetsomfanget. Her er det mange uforutsette variabler bl.a. med inn og utflytting, familiegjenforening som gjør det svært vanskelig å lage langsiktige prognoser. Boliger: Å skaffe bolig til flyktninger er generelt ei utfordring, men så langt har en lyktes med å skaffe boliger i det private markedet. Det er også slik at uansett hvilket bosettingsmål kommunen setter, vil bosetting ikke kunne gjennomføres før bolig står klar. Stortinget har i revidert nasjonalbudsjett for 2015 vedtatt et ekstra tilskudd og har økt tilskuddsrammen for utleieboliger. IMDI ber om at kommunen vurderer hvordan bedre finansieringsordninger kan brukes til å bygge opp dimensjonene i kommunenes introduksjonsprogram og skaffe boliger til nye flyktninger. Rådmannen mener at det er nødvendig å bygge boenheter for utleie hvert av de nærmeste årene. Rådmannen har satt i gang et arbeid med sikte på å få laget skisser av slike boliger der det lages små leiligheter til familier og hybelløsninger for enslige. Rådmannen tar sikte på å realisere utbygging av slike boenheter i de bynære bydelene. Rådmannen vil legge særlig vekt på å bygge utleieboliger med enkel standard og med en så lav kostnad som mulig. Siktemålet er å tilby boligene som førstegangsboliger der folk bor 2-4 år. I Alta kommune har Stiftelsen utleieboliger et særlig ansvar for å skaffe bolig til målgruppen, samt ta i bruk de virkemidler staten tilbyr for å nå dette målet. Barnehagetilbud: Vi ønsker å belyse at barnehagene må få en andel av integreringstilskuddet til integreringsarbeidet for barnehagebarn og deres familier. Barna er tilknyttet barnehagen i mange timer pr. uke og for foreldrene er det også en viktig arena for integrering. Derfor ser vi det som svært viktig å ha en oversikt over hvor mye barnehagene får av dette tilskuddet ut over ordinær drift på lik linje med andre barn i kommunen. Kommunestyret styrket barnehagene med 2 stillinger øremerket dette formålet. Barnehagene tildeles et særlig engangstilskudd pr barn i barnehage med kr pr barn. Det er viktig at kommunen evt søker tilskudd for personer med kjente funksjonshemninger når barnehagen får barn som oppfyller disse vilkårene. Grunnskoletilbud barn: Det vil alltid være knyttet utfordringer til mottak av flyktninger når disse skal gis et trygt og best mulig opplæringstilbud. Avhengig av barnas bakgrunn, forhistorie og opplevelser, må det påregnes ekstra kostnader i skolene for å gi disse barna gode tilbud. Nyankomne elever med ingen eller svært begrensede ferdigheter i norsk, får tilbud om opplæring i velkomstklasse på Komsa barneskole eller Sandfallet ungdomsskole. Tilbudet har varighet i inntil ett skoleår. Deretter føres de ut i ordinære klasser på sin hjemmeskole. Kommunestyret har tilført både Komsa skole og Sandfallet ungdomsskole flere ressurser gjennom k- sak 17/15 med til sammen 1,5 lærerstillinger. Ved bosetting av barnefamilier i årene fremover må skolene sikres ressurser nok til å ivareta elevene og deres rettigheter etter opplæringsloven. Dette gjelder både når de går i velkomstklassen - og etter at de er begynt i ordinær klasse på sin hjemmeskole. Det er viktig at kommunen evt søker på tilskudd for personer med kjente funksjonshemninger når skolen får barn som oppfyller disse vilkårene. Flyktningehelsetjenesten: Side 11 av 12

12 Flyktningehelsetjenesten fikk tilført ressurser i forbindelse med den ekstraordinære bosettingen av Syriske flyktninger. Da ble både helsesøster og legetjenestene styrket. Kapasiteten i denne tjenesten er sterkt avhengig av antall asylsøkere som befinner seg i kommunen til enhver tid. Barn og ungetjenesten: Alle avdelingene i Barn og ungetjenesten; ppt, barnevern, habilitering og helsesøstertjenesten melder om økt press på tjenestene som følge av økt bosetting av flyktninger. Den ekstraordinære bosettingen av inntil 30 syriske flyktninger i tillegg til økt plantall for bosatte i kommunen vil kreve mer ressurser til tjenesten. Utfordringene knyttes til økte tidsressurser som går med til saksbehandling, utredning og oppfølging. I denne sammenheng brukes det mye tid på kulturforståelse, språk, bruk av tolk, landkunnskap, m.m. En bekymringsmelding til barnevernet knyttet til en nylig bosatt flyktningfamilie vil for eksempel kreve betydelig mere tidsressurser enn det som er vanlig. Flyktningetjenesten enhet for bosetting og integrering: Flyktningetjenesten gir veiledning til bosatte flyktninger som skal integreres i Alta. Vi har tett oppfølging spesielt i de første månedene, dette er den sårbare etableringsfasen. Vi sørger for bolig, oppfølging i boligen og oppstart i barnehage og skole. Bosetting av flyktninger krever tett oppfølging, veiledning og opplæring i boligene. Flyktningetjenesten samarbeider med skoler og barnehager, der målet er å gjøre hverdagen i skole og barnehage best mulig for de bosatte flyktningene. Flyktningetjenesten driver informasjonsarbeid til bosatte flyktninger, temabasert undervisning gis to dager i uken som en del av kravet om heldagstilbud etter introduksjonsloven. Flyktningetjenesten saksbehandler og yter livsopphold og etableringstilskudd. Flyktningetjenesten er aktive på boligmarkedet og skaffer og innreder boliger. I tråd med flyktningeplanen for Alta kommune legges det opp til desentral bosetting, noe som medfører økt bruk av bil i tjenesten. Det er derfor behov for å lease bil til nevnte formål. Konklusjon I utredningen er det lagt til grunn at integreringstilskuddet som kommunen mottar for bosetting av flyktninger, skal brukes til å styrke kommunale tjenester som beskrevet. Det er videre lagt til grunn at kommunen fortrinnsvis tar i mot familier, fordi dette vil gjøre det lettere å skaffe bolig til alle. Kommunen vil legge stor kraft i å skaffe boliger og i det å bygge utleieboliger. Med dette som bakgrunn vil Alta kommune kunne ta i mot flyktninger i 2016 og 2017 i henhold til IMDI sin anmodning. Kommunen vil søke å etablere en ny avdeling for bosetting og integrering som skal ha et helhetlig ansvar for dette tjenesteområdet. Side 12 av 12