Forslag til reguleringsplan

Transkript

1 Forslag til reguleringsplan ALTERNATIV B2 Dato: Utgave: 1

2 - 0 - TEKSTDEL REGULERINGSPLAN: FORORD 1 1. PLANARBEIDET OG ANDRE PLANER 2 REGULERINGSBESTEMMELSER PLANTEGNINGER 1.1 Planprosess Forholdet til annen planlegging 3 2. UTFORMING AV VEGSYSTEMET Det nye vegsystemet generelt Trafikk Veg- og tunnelstandarder REGULERINGSPLAN Beskrivelse av krysset i Rådalen Beskrivelse av krysset ved Nordås Beskrivelse av krysset ved Skeievatnet Beskrivelse av tunneltraseene Masser Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Miljøkonsekvenser KOSTNADER OG FRAMDRIFT BERØRTE EIENDOMMER 37

3 - 1 - FORORD Prosjektet E39/Rv 580 Rådal Sørås omfatter planene for tilknytning av ny E39 fra Os til Rv 580 i Rådalen. Ny E39 fra Svegatjørn i Os vil komme ut i dagen i Rådalen like sør for Lagunen. E39 mellom Os og Bergen ble vedtatt lagt via Rådalen gjennom behandlingen av St.meld. nr.21( ) om Kyststamveien Kristiansand Bergen Trondheim. Det foreligger vedtatt kommunedelplan for ny E39 mellom Os og Bergen, og prosjektet ligger inne i inneværende periode av Nasjonal Transportplan (NTP ). Det er forutsatt at prosjektet finansieres gjennom en kombinasjon av bompenger og ordinære statsmidler, som en del av bompengepakken for ny E39 mellom Os og Bergen. Eksisterende hovedvegnett i planområdet nærmer seg kapasitetsgrensen, og kollektivtrafikken sliter med dårlig framkommelighet. Tiltaket inkluderer omlegging av eksisterende hovedvegnett, slik at en oppnår god trafikkavvikling for både gjennomgangstrafikk på ny E39 og for lokalvegtrafikk. Prosjektets form og størrelse krever konsekvensutredning (KU) etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning. Melding om konsekvensutredning med forslag til utredningsprogram (januar 2005) var ute til offentlig høring i februar/mars Endelig utredningsprogram ble godkjent av Bergen kommune i februar Forslag til reguleringsplan i fire alternativer og konsekvensutredning er utarbeidet parallelt, og behandles og legges ut til offentlig høring sammen. Reguleringsplan og KU er utarbeidet av Statens vegvesen Region vest som tiltakshaver, i samarbeid med Bergen kommune, byrådsavdeling for byutvikling. Bergen kommune er både planmyndighet og ansvarlig myndighet etter plan- og bygningsloven. Denne rapporten er forslag til reguleringsplan for alternativ B2. Endelig valg av alternativ gjøres når forslagene til reguleringsplan og konsekvensutredning behandles i Bergen kommune. Bergen, desember 2006 Statens vegvesen Region vest Bergen kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oversiktskart alternativ B2 over området

4 PLANARBEIDET OG ANDRE PLANER 1.1 Planprosess Bakgrunn I kommunedelplanen er stamvegen lagt i tunnel fra Svegatjørn i Os og kommer ut i dagen i Rådalen, like sør for Lagunen (E39 Svegatjørn Rådal, vedtatt av Miljøverndepartementet høsten 2000). Kommunedelplanen tar ikke stilling til hvordan ny E39 fra Os skal knyttes til vegsystemet i Rådalsområdet. Vedtak om godkjent reguleringsplan for E39 Svegatjørn Rådal ble fattet av Os kommune og av Bergen kommune. Bakgrunn og grunnlagsinformasjon: Melding om konsekvensutredning, januar 2005 Byrådsvedtak den , godkjenning av Utredningsprogrammet Vedtak av kommunaldirektør for Byutvikling 7.mars 2005 om oppstart av reguleringsplan Rådalsområdet er tett utbygget. Det ligger store boligområder nær kryssområdene i dagen som skal reguleres, og det er tett utbygget med boliger over tunnelene. Det er mye næringsvirksomhet i Rådalen. Utsnitt av høringsutkastet til kommuneplanens arealdel viser de brune områdene som skal reguleres til næring. I tillegg skal de blå feltet langs Stendafjellet reguleres til næring. Tilgjengelige arealer til å løse de trafikale utfordringene er begrenset og det nye vegsystemet vil derfor hovedsakelig bli liggende i tunnel. Lengder veger og tunneler Formål Vegtype Lengde Offentlig trafikkområde Totalt m 7-felts motorveg 130 m 6-felts motorveg 130 m 5-felts motorveg 200 m 4-felts motorveg 2000 m 2-felts kjøreveg 1100 m 2-felts ramper 650 m 1-felts kjøreveg 800 m 1-felts ramper 1900 m Kjøreveg på bru 60 m Gang-/sykkelveg 3060 m Kjørbar gang- og sykkelveg 900 m Gang- og sykkelveg på bru 140 m Spesialområder Totalt m Privat veg m Fellesområder Totalt da Felles avkjørsel/ kjøreveg 400 m Offentlig trafikkområde Totalt m Tunnellengde mellom nytt kryss i Rådalen og Fritz C. R. veg (E39) 2100 m Tunnellengder mellom Skeievatnet og Fritz C. R.veg (Rv580) 2000 m Lengder på alle tunnelene er regnet fra kryssene i dagen, selv om de går i felles løp på deler av strekningene. Formell planprosess Kommunaldirektøren for byutvikling fattet 7. mars 2005 vedtak om oppstart av arbeidet med reguleringsplan for nytt kryss i Rådalen. Bergen kommune hadde som forutsetning at store deler av vegsystemet må legges i fjell. Kryssområdene der hovedvegsystemet knyttes opp mot lokalvegsystemene, vil ligge helt eller delvis i dagen. Bergen kommune forutsette tre kryssområder i dagen. Kartutsnitt fra høringsutkast til kommuneplanens arealdel (2025) Problembeskrivelse Rådalsområdet er et viktig vegknutepunkt. Ny E39 (Råtunnelen) og ny Rv580 (Søråstunnelen) skal føre gjennomgående trafikk forbi området og slik redusere trafikken på de lokale vegene og gi bedre trafikkavvikling på lokalvegsystemet. Det ble varslet oppstart av reguleringsplanen i henhold til Plan- og bygningsloven 21. mars Dette ble kunngjort gjennom Bergen kommune sine nettsider, i dagspressen og ved at kjente grunneiere fikk brev med melding om oppstart. Det er utarbeidet konsekvensutredning for tiltaket. Melding om konsekvensutredning med forslag til utredningsprogram var ute til offentlig høring i perioden Revidert utredningsprogram ble godkjent av Bergen kommune Konsekvensutredningen foreligger som eget dokument.

5 Forholdet til annen planlegging Bakgrunn- og grunnlagsinformasjon mottatt fra Bergen kommune: Kommuneplanens arealdel for Bergen Kommunedelplaner Kommuneplanen gir overordnet grunnlag for planlegging av Godkjente reguleringsplaner Rådalsområdet, først og fremst for Laguneområdet. Planen gir ikke Påbegynte reguleringsplaner detaljerte føringer, men to hovedmål er fremtredende: Rådalsområdet er, og skal utvikles som et kommunikasjonsknutepunkt. Rådalsområdet skal styrkes som senterområde, spesielt med sikte på arbeidsplasser og tjenesteyting, i tillegg til de handelsfunksjonene som er der i dag. Kommuneplanens arealdel (2019) oppsummerer resultatet av samarbeidet mellom Bergen kommune og Statens vegvesen, hvor ulike løsninger for vegsystemet i Rådalen er vurdert. To hovedproblemstillinger skiller seg ut: krysslokalisering og traseløsning. Når det gjelder krysslokalisering er det LNF-området ved Siljustøl og næringsområdet i Rådalen som peker seg ut. Ny vegtrase er vist som tunnel i fjell. Tunnel mellom Siljustøl og Nordås vil, sammen med tunnel mellom Rådal og Nordås, avlaste vegsystemet forbi Lagunen. Kommunedelplaner Kommunedelplan for E39 Os-Bergen ble godkjent av Miljøverndepartementet i august Planvedtaket stadfester at ny E39 fra Os skal føres inn i Rådalsområdet, men det er ikke tatt stilling til hvordan dette skal gjøres. Kommunedelplan for bybane mellom Bergen sentrum og Bergen lufthavn, Flesland ble godkjent våren Bybane i Bergen er et prosjekt i Bergensprogrammet. Andre påbegynte eller godkjente reguleringsplaner i eller nær planområder Det er mange godkjente reguleringsplaner i og nær planområdene for reguleringsplan for vegtiltakene. Det fører noen steder til inngrep i tilgrensende reguleringsplaner og nødvendige tilpassinger mellom nye og eksisterende planer. Andre planer grenser inntil uten konsekvenser for disse planene. Det er også reguleringsplaner over tunneltraseene. Der er det ikke direkte konflikt med reguleringsplan for vegtiltakene, men det blir regulert restriksjoner på tiltak i grunnen på arealene over tunnelene. Hvor omfattende restriksjonene er, er avhengig av hvor dypt tunnelene ligger under fjelloverflaten. Forholdet til andre planer på dagstrekningene framgår av illustrasjoner for Rådalen (illustrasjon 1.1), Nordås (illustrasjon 1.5) og langs Flyplassvegen (illustrasjon 1.9). Andre reguleringsplaner i Rådalen: Illustrasjon 1.1 nedenfor viser andre reguleringsplaner i Rådalen i forhold til reguleringsplan for nytt kryss i Rådalen. Illustrasjon 1.1 viser at planforslaget grenser inntil eller er i konflikt med godkjente planer. Hvite linjer er planavgrensinger på andre planer i området og grønne skraverte områder er regulert areal som er foreslått med nye formål. Reguleringsplan for Fana steinknuseverk, plan nr ligger lengst vest i planområdet. Plan for nytt Rådalskryss går inn på denne planen, men inngrepet er så lite at det ikke får konsekvenser for Fana steinknuseverk. Reguleringsplan for parsellen Svegatjørn Rådal, plan nr R er godkjent 14.nov 2006 i Os kommune og 20.nov 2006 i Bergen kommune. Planen avsluttes i fjellet rett sør for Rådalen. Reguleringsplan for Osbanetraseen, plan nr R vedtatt 10.mars 1980 regulerer Osbanetraseen. Nytt kryss i Rådalen inkluderer Osbanetraseen innenfor planområdet. Traseen blir regulert som i dag, men den skal ligge på bro over ny E39. I anleggsperioden vil traseen i kryssområdet ikke kunne brukes.

6 - 4 - Reguleringsplan for Råvarden Boligområde vedtatt 31. august 1998, plan nr R regulerer eksisterende og nytt boligområde mellom Fanavegen og Grimseidvegen. Planen forutsetter at avkjørslene på vestsiden av Fanavegen skal saneres og få tilkomst til lokalvegsystemet i boligområdet. Nye tiltak er bygget slik at denne saneringen ikke er mulig for alle eiendommene. Planforslaget legger derfor opp til tilkomst til område B7 via gangvegsystem fra østsiden av Fanavegen. Plan nr R regulerer også to gangvegbroer over Fanavegen. Gangbroen lengst sør er med i reguleringsplan for nytt kryss i Rådalen der ny gangbro ligger omtrent som i gjeldende reguleringsplan rett sør for søndre rundkjøring. Gangbroen lengst nord er regulert i tilgrensende plan nr R , Fana del av Laguneområdet. Illustrasjon 1.2 viser nytt kryss i Rådalen og det regulerte boligområdet Råvarden. Tunnelene fortsetter nordover mot Nordås under boligområdet.

7 - 5 - Reguleringsplan for Rådal Nord, plan nr R er behandlet av Bystyret i juni Planen er pr desember 2006 ikke ferdig behandlet. Forslag til reguleringsplan for nytt kryss i Rådalen tilpasser seg vegsystemet i planen for Rådal Nord. Eiendommene mellom Osbanetraseen og det nye vegsystemet får ny veg langs Fanavegen til den lokale vegen i planområdet Rådal nord. Busslomma ved Fanavegen er regulert inn på samme sted som i gjeldende reguleringsplan. Gangbroen skal krysse over Fanavegen slik den er regulert i Rådal Nord. Reguleringsplan for Fana, deler av Laguneparken, plan nr stadfestet 14. desember 2005 regulerer et vegsystem der målet er bedre trafikkavvikling i Laguneområdet. Reguleringsplanforslaget for nytt kryss i Rådalen tilpasser seg dette vegsystemet. Gangbrua over Fanavegen som er regulert i plan for Rådal Nord er også regulert i denne plan lengst sør i planområdet. Illustrasjon 1.3 viser det nye vegsystemet tilpassa reguleringsplanen for Rådal Nord, plan nr R Regulert gangbro er vist som svak stipla linje med påskrift gangbro. Illustrasjon 1.4 viser godkjent plan med vegsystemet for Rådalskrysset i deler av Laguneparken, plan nr R og planlagt tilpassing for det nye krysset i Rådalen. Regulert gangbro vises inntil plangrensa til godkjent plan.

8 - 6 - Andre reguleringsplaner ved Nordås: Illustrasjon 1.5 nedenfor viser andre reguleringsplaner ved Nordås i forhold til reguleringsplan for nytt kryss ved Nordås. Reguleringsplan for Nordås område øst, plan nr R stadfestet 14.april 1980 regulerer boligområde på sør- og vestsiden av Nordåsvegen. De planlagde tunneltraseene under Søråshøgda vil ha liten overdekning av fjell. Det er derfor regulert restriksjonsområde over tunnelene ved Nordåsvegen. Byggegrop for å bygge tunnelene vil ikke føre til inngrep i boligområdet. Illustrasjon 1.5. Hvite linjer er planavgrensinger på andre planer i Nordåsområdet og blå skraverte områder er regulert areal som er foreslått med nye formål. Illustrasjon 1.6 viser at forslag til nytt kryss ved Nordås går inn på areal regulert til boligområder over Nordåsvegen, plan nr R Det blir ikke regulert inngrep innenfor planen, men restriksjon i grunnen pga tunnelene som skal bygges under boligområdet.

9 - 7 - Reguleringsplan for Nordåsvegen, plan nr R stadfestet 17 nov 1978 regulerer Nordåsvegen. Forslag til reguleringsplan for krysset ved Nordås går ikke inn i denne planen. Illustrasjon 1.7 viser reguleringsplan Nordåsvegen, plan nr R Reguleringsplan for Fana Nordås, område nord, plan nr R stadfestet 15. januar 1979, omfatter området nord for Nordåsvegen og vest for Fritz C. Riebers veg. Rampen som i dag går av fra Fritz C. Riebers veg (ny E39) opp til Nordåsvegen er regulert gjennom plan for Fana Nordås. Rampen blir fjernet gjennom reguleringsplanen for nytt kryss ved Nordås. Trafikk som kommer nordfrå og skal til Nordås, må kjøre via Søråskrysset. Nytt kjøremønster går fram av ortofoto 3.8 i kap 3.2 Beskrivelse av krysset ved Nordås. Deler av næringsområdet i reguleringsplanen for Fana - Nordås (Erverv1) får store inngrep i anleggsperioden for å bygge tunnelportaler. Når veganlegget er ferdig bygget, vil området opparbeides slik at det er tjenlig for næringsbruken. Resten av det nye vegkrysset som ligger innenfor planen Fana Nordås er på areal som er regulert til vegformål gjenom denne planen. ERVERV1 Illustrasjon 1.8 viser reguleringsplan for Fana - Nordås, R og arealbehov til forslag til nytt kryss.

10 - 8 - Andre reguleringsplaner langs Flyplassvegen: Illustrasjon 1.9 nedenfor viser andre reguleringsplaner langs Flyplassvegen i forhold til reguleringsplanforslaget for nytt kryss ved Skeievatnet. Reguleringsplan for Håvardstun er annonsert startet og vil regulere boligområder ved Håvardstunvegen. Plan for nytt kryss ved Skeievatnet strekker seg til Håvardstun og kommer nær nytt planområde ved Håvardstun, se området på illustrasjon Reguleringsplan Golfbane v/skeievatnet- Steinsvikvatnet i Fana, plan nr R vedtatt 16 nov 2001 blir berørt av det nye krysset langs Flyplassvegen ved Skeievatnet, nord for Flyplassvegen. Vegformål for det nye krysset fører til mindre omlegginger av gangvegsystemet på golfbanen. Reguleringsplanen Golfbane i Fana, område nord for Flyplassvegen, plan nr R vedtatt 21 juni 2004 er tatt ut av plan nr R Illustrasjon 1.9. Hvite linjer er planavgrensinger på andre planer i området og grønne skraverte områder er regulert areal som er foreslått med nye formål. Illustrasjon 1.11 viser utsnitt av reguleringsplan for Golfbane v/skeievatnet-steinsvikvatnet, plannr R Deler av planen (det skraverte området nordøst for Flyplassvegen, med egen plangrense) er i ettertid tatt ut i en egen plan nr R Illustrasjon 1.10 viser gjeldende plangrense for utbedret Flyplassveg (hvit linje) og ny grense for ytterste plangrense for vegplan Rådal-Sørås (svart linje) forbi nytt planområde for boligområde ved Håvardstun. Rundkjøringen lengst vest er eksisterende kryss mellom Flyplassvegen og Sandslivegen.

11 E39/Rv580 Rådal Sørås -9 Reguleringsplan for Råstølen boligområde plan nr R vedtatt 15. januar 2001 regulerer et område ved Holtastølen til fellesområde lek og friområde (Område FO3). Plan for kryss langs Flyplassvegen foreslår at dette arealet reguleres til rigg/ masselagring/friområde. Området kan bli brukt til rigg og midlertidig masselagring i anleggsperioden sammen med arealet sør for friområdet. Før anlegget er ferdig, skal området formes slik nye koter på illustrasjonen viser. Ett viktig prinsipp for terrengforming er at kollene i området skal bevares og at det bygges forlengelse av disse kollene. Reguleringsplan for Rå boligområde, plan nr R vedtatt i 1972, regulerer boligområde ved Holtastølen. Planområdet for boligområdet blir ikke berørt av tiltak i dagen. Råtunnelene (E39) går under boligområdet. Lokalvegen som vises på illustrasjonen nedenfor som går vestover fra boligområdet, vurderes ikke som aktuell pga senere tiltak og reguleringer. Slik det går frem av illustrasjon 1.12, går tunnelene under planområdet til Råstølen. Illustrasjon 1.12 viser areal regulert til rigg/massedeponi/friområde som går inn i reguleringsplan for Råstølen, plan nr R på areal regulert til friområde. Søråstunnelen går under boligområdet. Statens vegvesen Region Vest Illustrasjon 1.13 viser reguleringsplan, plan nr R Husene som vises på illustrasjonen er slik de er regulert. Faktisk plassering av husene kan avvike fra dette. Alternativ B2 Bergen kommune

12 Reguleringsplan nr R vedtatt 6.desember 2004 regulerer breddeutvidelse av Rv580, Flyplassvegen der to av feltene til Rv580 er regulert til kollektivfelter. Planen inneholder også avkjørselssanering, gangbroer og underganger. Det regulerte vegsystemet blir berørt av det nye krysset langs Flyplassvegen. I reguleringsplanen Skagavegen 146 utfyllingsområde, plan nr R vedtatt 7.februar 2005, blir ett mindre areal langs Flyplassvegen regulert til vegformål. Dette er veggrunn i dag og stadfester eksisterende bruk. Plan nr R har midlertidig avkjørsel til Flyplassvegen. Denne inngår ikke i planforslag for ny veg. Reguleringsplan for Rå Vestre Rå, plan nr R ble stadfestet av Fylkesmannen 6.desember 2005 og regulerer boligområde mellom Flyplassvegen (Rv580) og Grimseidvegen fra Siljustølvegen og vestover. Planen blir ikke berørt. Illustrasjon 1.15 viser reguleringsplanen Skagevegen 146, plan nr R Skravert areal er regulert til jordbruk/skogbruk og steinbrudd, plassering av reguleringsplan jamfør illustrasjon 1.9. Illustrasjon 1.14 viser nytt vegsystem forbi planområdet til reguleringsplanen for Rå Vestre Rå, plan nr R

13 2. UTFORMING AV VEGSYSTEMET 2.1 Det nye vegsystemet generelt Hovedelementene i det nye vegsystemet er: Ny E39 går i tunneler ( Råtunnelen ) fra Rådal mot Fritz C. Riebers veg. Ny Rv580 går i tunneler ( Søråstunnelen ) mellom Flyplassvegen (Rv580) og Fritz Riebers veg (Rv580). E39 kobles sammen med Rv580 inne i fjellet. Det er tre kryssområder i dagen: ved Nordås, ved Flyplassvegen og i Rådalen. Lokalvegsystemet er tilpasset på beste måte i kryssområdene. Utforming av vegene og konsekvenser for områdene går mer utfyllende fram av beskrivelse av kryssene og tunnelene. 2.2 Trafikk Det er utarbeidet trafikkprognoser beregnet i trafikkmodellen Contram. Prognosene er basert på Contram-modellen for Bergensdalen, som ble utarbeidet i forbindelse med Bybane-utredningen i Modellen benyttes som felles trafikkberegningsgrunnlag for alle prosjektene i Bergens-programmet. Beregningsnivå for trafikknivå er De første trafikkprognosene ble utarbeidet i august 2005 og danner grunnlag for dimensjonering av vegsystemet. Disse trafikktallene ligger til grunn for beregninger av støy og luftforurensing Veg- og tunnelstandarder Kriterier for valg av løsninger Geometrisk utforming av vegsystemet er gitt av Statens vegvesen sine håndbøker og er omtalt på neste side. Som dimensjoneringsgrunnlag for geometrisk utforming er trafikkmengder, områdetype og dimensjonerende fart avgjørende. Bakgrunn- og grunnlagsinformasjon Statens vegvesen sine håndbøker Trafikktall Vegstandard Veg i dagen E39 og Rv580 er planlagt som avkjørselfrie hovedveger i spredt bebyggelse. Vegene har fire felt og skal ha fysiske skiller (rekkverk) mellom motgående trafikk. Kryss langs E39 og Rv580 skal utformes som planfrie kryss. Bredde på midtrabattene ved Nordås og kryss langs Flyplassvegen er tilpasset bredde på midtrabatter på eksisterende veger, se figur 2.1 (Nordås) og figur 2.2 (Flyplassvegen). For nytt kryss i Rådalen er midtrabatten til E39 tilpasset avstanden mellom tunneltubene, ca 10 meter. Figur 2.1 viser normalprofil for 4-felts motorveg for E39. I 2006 ble trafikkprognosene revidert i forbindelse med konsekvensutredningen. Som grunnlag for revisjonen ble det gjennomført nye trafikktellinger ved Lagunen. Figur 2.2 viser normalprofil slik Rv580, Flyplassvegen er bygget. Figur 2.0 viser ÅDT(kjt/døgn) i år 2015 Rampene som skal koble de gjennomgående hovedveiene til lokalvegsystemet har et kjørefelt og en bred skulder som skal fungere som havarifelt, se figur 2.3. Unntaket er rampene mellom Rv580 og eksisterende Flyplassveg. Disse rampene har to kjørefelt der det ytterste er tenkt brukt til kollektivfelt, se figur 2.7. Kurvene til rampene har best mulig dimensjonering tilpasset områdene de skal bygges i. Rampene skal være avkjørselsfrie.

14 Figur 2.3 viser normalprofil for rampe med ett kjørefelt I Rådalen blir Rv 546, Fanavegen lagt om for å tilpasses de nye vegene og for å gi plass til gang- og sykkelveg. Vegen er planlagt som avkjørselregulert hovedveg i middels tett bebyggelse. Den skal ha to felt uten midtdeler, se figur 2.4. Figur 2.6 viser normalprofil for tunneler der akselerasjonsfelt går i samme tunnel som gjennomgående felt. Det er fysisk skille mellom disse i en viss strekning fra tunnelåpningene pga lysforhold. Portalene blir bygget med sirkeltverrsnitt. Portalene for Råtunnelen i Rådalen vil, pga liten høydeforskjell mellom Fanavegen og ny E39, bli bygget med firkanttverrsnitt. (Heller under kap 2.2) Vegene er prosjektert etter gammel versjon av Handbok 017, Veg- og gateutforming. I 2007 trer ny versjon av Handbok 017 i kraft. Det er så langt mulig tatt hensyn til krav som kommer i den handboken. Figur 2.4 viser normalprofil for kjøreveg med to kjørefelt uten midtdeler Tunnelene er planlagt med to tuber der det er 2 felt i hver tube (se figur 2.5), unntatt for tunnelrampene av/på gjennomgående trase. Tunnelprofilene beholdes uendret på rampene. Følgende vegklasser og krav er brukt på de ulike vegene: Veg Vegtype E39 Rådal-Sørås H1- Stamveg 4-felts motorveg med fysisk skille mellom motgående trafikk. Planfrie kryss og avkjørselsfri. Tunnelklasse F; motgående trafikk i separate tunneler, tunnelprofil T9,5 Rv580 H1 4-felts motorveg med fysisk skille mellom motgående trafikk. Planfrie kryss og avkjørselsfri. Tunnelklasse F: motgående trafikk i separate tunneler, tunnelprofil T9,5 Rv546, Fanavegen H2 2-felts veg uten fysisk skille mellom motgående trafikk. Avkjørslesregulert. Ramper av/på E39 Ramper av/på Rv580 Tabell 2.1 Ett felt med brei skulder To felt Avkjørslesfrie. Minste radius er 30m. I overgangssonene til tunnelene skal det være fysisk skille mellom akselerasjonsfeltene og gjennomgående felter, se figur 2.6. Avkjørselsfrie. Det ene feltet skal brukes til kollektivfelt. Figur 2.5 viser normalprofil for tunneler med to kjørefelt og minsteavstand mellom disse.

15 Kollektiv- og sykkeltiltak Det skal være kollektivfelt på to av feltene på Flyplassvegen, ett i hver retning. Også rampene på krysset mellom Flyplassvegen og gjennomgående veg skal ha kollektivfelt, se normalprofil figur 2.7. Figur 2.9 viser normalprofil for gang- og sykkelveg som inntil kjøreveg og som kan brukes til kjøring til eiendommer. Figur 2.7 viser normalprofil for rampe der det høyre feltet skal brukes til kollektivfelt. Figur 2.10 viser normalprofil for gang- og sykkelveg i terrenget. Eksisterende busslommer blir flyttet i forhold til nye plasseringer av vegene. Planen sikrer eksisterende gang- og sykkelvegtraseer langs Flyplassvegen og ved Nordås. I Rådalen er de nye gang- og sykkelvegene tilpasset eksisterende gang- og sykkelveger og gang- og sykkelvegsystem regulert gjennom tilgrensende planer. Der det er behov for det, er det tillatt kjøring til eiendommer på gangog sykkelvegene. Figurene 2.11 viser normalprofil for gang- og sykkelveg langs veg Alle figurene i kapittel 2.2 finnes i det tekniske heftet i rett målestokk. Figur 2.8 viser normalprofil for gang- og sykkelveg som ligger i terrenget over kjøreveg og som k an brukes til kjøring til eiendommer.

16 REGULERINGSPLAN 3.1 Beskrivelse av krysset i Rådalen Tiltakene som skal reguleres i Rådalen går frem av tegningene 10 og 11 som finnes bakerst i dette planheftet. Innenfor planområdene er arealene regulert til følgende formål: Formål Areal Byggeområder Totalt daa Næring 6,1 daa Offentlig trafikkområde Totalt daa Kjøreveg 20,7 daa Kjøreveg i tunnel 4,7 daa Annen veggrunn 65,8 daa Gang-/sykkelveg 4,4 daa Gang- og sykkelveg på bru 0,5 daa Kjørbar gang- og sykkelveg 1,9 daa Fareområde Totalt daa Høgspenningsanlegg 12,5 daa Rassikringsområde 5,2 daa Spesialområder Totalt daa Privat veg 0,1 daa Kommunalteknisk virksomhet 0,1 daa Frisiktsone ved veg 4,1 daa Parkbelte langs næringsområde 3,2 daa Restriksjonssone tunnel 1,0 daa Fellesområder Totalt daa Felles avkjørsel/ kjøreveg 1,8 daa Kombinerte formål Totalt daa Næring/ annen veggrunn 0,9 daa Rigg/massedeponi/næring 19,2 daa Rigg/massedeponi/LNF 11,7 daa Eksisterende arealbruk/gjeldende 1,0 daa reguleringsplan/veg i tunnel Område merket TGS 0 daa Vegsystemet Veg i dagen for E39 gjennom Rådalen er kort, ca 200 meter. Sørover går E39 i tunneler mot Os. Nordover går E39 i tunneler mot Nordås og Bergen. Det nye krysset i Rådalen ligger i denne dagsonen. Viktige føringer for utforming av krysset og vegene i og ved krysset er at: Det skal bygges fullt kryss mellom E39 og Fanavegen med alle svingebevegelser mellom vegene. Det fører til at det er fire ramper av/på E39 som føres opp i to rundkjøringer i Fanavegen. Nødvendig omlegging av Rv546 Fanavegen skal ha så lite omfang som mulig, men likevel sikre gode løsninger. Osbanetraseen brukes i dag som gang- og sykkelveg. Traseen har regional verdi som kulturminne og er en del av et overordnet gang- og sykkelvegnett. Den skal ligge i tilnærmet samme trase og i samme høgde som i dag. Minst mulig av denne skal berøres av det nye vegsystemet. Foto 3.1 viser da Osbanen ble trafikkert med tog Fanavegen skal avkjørselsreguleres slik at eiendommene som har avkjørsel til Fanavegen får annen tilkomst. Disse forutsetningene fører til at E39 må legges lavt i terrenget gjennom Rådalen slik at den kommer under Osbanetraseen og Fanavegen. Dette låser også plassering av rundkjøringene høydemessig pga krav til stigning på rampene mellom E39 og rundkjøringene. Arealet som det nye krysset i Rådalen skal bygges på, er så lite at deler av akselerasjonsfeltene ligger i tunnel. Det må være fysisk skille mellom akselerasjonsfelt og gjennomgående felt 200 meter innover i tunnelene. Dette gir brede tunneler. Alternativt måtte akselerasjonsfeltene gått i egne tunneler et stykke inn i fjellet. Dette ville være mer plasskrevende i kryssområdet. Fanavegen er regulert nordover til reguleringsgrensen til plan for Laguneparken (plan nr R ). Sørover er Fanavegen regulert til sørlige ende av området regulert til rigg/massedeponi/næring (NR1). Nytt kryss i Rådalen totalt 142,6 daa Tabell 3.1 viser hvor mye arealer som er regulert til de forskjellige formålene inkludert eksisterende vegarealer.

17 Ortofoto 3.1 viser krysset i Rådalen.

18 Kollektivtrafikk Busslommer langs Fanavegen blir liggende som i dag med mindre justeringer, se ortofoto 3.2 og Lokale veger og gang- og sykkelveger Eksisterende avkjørsler til eiendommene langs Fanavegen tilfredsstiller ikke kravene til utforming og sikt. Gjennom forslaget til reguleringsplan skal det gjennomføres en sanering av disse avkjørslene fordi Fanavegen skal være avkjørselsregulert. Noen eiendommer vil derfor få annen tilkomst enn de har i dag. Ortofoto 3.2 viser plassering av busslomme ved den gamle togstasjonen og tilkomst til gårdstunet. Foto 3.2 viser avkjørslene til Fanavegen. Reguleringsplanen for Råvarden boligområde, plan nr R har regulert arealer til nye adkomster for eiendommer som i dag har avkjørsler til Fanavegen. Ved utbygging av boligområdet er dette ikke tatt tilstrekkelig hensyn til. Det er derfor vanskelig å gi alle eiendommene tilkomst til lokalvegsystemet. Planlagt gang- og sykkelveg langs Fanavegen skal derfor brukes som tilkomst til noen av de eiendommene dette gjelder. Gang- og sykkelvegen ligger høyere enn Fanavegen for å få god kobling mot de private vegene. Gang- og sykkelvegen skal krysse over Fanavegen på bro med veg videre til felles veg og avkjørsel til Fanavegen. Denne vegen går delvis langs Osbanetraseen som også er lokal kjøreveg i dag. Ortofoto 3.3 viser løsningen. Gårdstunet nord for kryssområdet får tilkomst langs Fanavegen og knyttes til vegsystemet som er regulert gjennom plan for Laguneparken og Rådal Nord slik det går frem av ortofoto 3.2.

19 Ortofoto 3.3 viser eiendommene ved Fanavegen som tillates tilkomst via gang- og sykkelvegen. Osbanetraseen blir regulert i samme horisontaltrase som i dag. Traseen blir brutt i anleggsperioden for så å bli lagt på bro over ny E39. Foto 3.4 viser i bakgrunnen der forskjæring for tunnelene sørover mot Os, skal utføres. Fjellskråningen er bratt og urete. Anleggsområdet foran blir regulert til Rigg/Massedeponi/LNF Konstruksjoner Foto 3.4 viser at fjellet er bratt slik at forskjæringene blir omfattende. Portalene blir bygget noe frem for å sikre vegen mot nedfall. Fanavegen legges over portalene nordover mot Bergen. Det skal bygges gangbro over Fanavegen for å koble kjørbart gangvegsystem på vest- og østsiden av Fanavegen sammen. Denne traseen vises på Ortofoto 3.3. Det skal bygges bro for Osbanestraseen over E39 i nær samme høgde og plassering som eksisterende Osbanetrase. Foto 3.3 viser Osbanetraseen der den blir brutt av E39 og reetablert med bro over den nye vegen.

20 Sideareal/landskapsarbeider Kollen nordøst for krysset mot gårdstunet i Rådalen skal forsøkes bevart som skjerming mot arealet øst for kollen. Terrenget mellom Osbanetraseen og krysset blir så langt mulig bygget opp som voller som skjerming mot vegarealet. Kotering går fram av plantegning nr 11 og ortofoto 3.4. Over påhuggsområdene langs Fanavegen vil inngrepene i anleggsperioden gå inn i terrenget over riksvegen. Planen foreslår å fjerne seks bygninger der tre av disse er bolighus. I tillegg blir en boligeiendom ved ny gangbro foreslått innløst. Det ligger tett inntil ny gangveg, slik det går frem av ortofoto 3.3. Ved foten av Stendafjellet er det urer med tegn på nylig nedfall fra fjellet. Forskjæring til tunnelene blir høye i dette området. Nødvendig areal for rensking av ura går fram av plantegningene. Aktuelle sikringstiltak er å renske fjellet for lausmasser og bolte der fjellet er oppsprukket. Ortofoto 3.4 viser med kotelinjer hvordan terrenget kan bygges opp som skjerming mellom Osbanetraseen og veganlegget Foto 3.5 viser myrområdet der krysset skal bygges. Det skal legges dypt i terrenget og Osbanetraseen og Fanavegen skal ikke heves. Ortofoto 3.5 viser husene over tunnelpåhuggene som blir foreslått revet

21 Støytiltak Det er på bakgrunn av trafikkberegningene utført i 2005, gjennomført en støyutredning. Aktuelle skjermingstiltak som støyvoller og Bakgrunn- og grunnlagsinformasjon - Trafikkberegninger støyskjermer innenfor regulert vegareal inngår i beregningene. De - Støyutredning reviderte trafikkprognosene utført i 2006 vil ikke gi store utslag. Det anbefales likevel å utføre nye støyberegninger i forbindelse med byggeplan. Støysonekart 3.1 for Rådalen finnes i større målestokk i støyrapporten. Støykilde Vegtrafikk Utendørs støynivå, årsmidlet Gul Utendørs støynivå, i nattperiode kl Støysone Utendørs støynivå, årsmidlet Rød Utendørs støynivå, i nattperiode kl L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Tabell 3.2 Gul sone er en vurderingssone der kommunen bør være forsiktig med å etablere boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Rød sone indikerer område som pga det høye støynivået egner seg lite til støyfølsom bruk. I rød sone bør ikke kommunen tiltale etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Veg/gate Husnummer Gardsnummer Bruksnummer Dagstrekningsstøy,Ld en [db] Sum tunnel og dagstrekning utan tunneltiltak, Lden [db] Sum tunnel og dagstrekning med tunneltiltak, Lden [db] Fanavegen ,1 57/2 Fanavegen ,8 63,7 63,4 0,3 31/2 Fanavegen ,4 63,9 63,7 0,2 32/3 Fanavegen ,3 62,4 62,3 0,0 33/3 Fanavegen ,7 54 Fanavegen ,2 14/7 Fanavegen ,6 16/1 Fanavegen ,1 55/1 Fanavegen ,8 34/2 Fanavegen ,9 90 Fanavegen ,5 82 Fanavegen ,4 18/4 Fanavegen ,2 23 Fanavegen ,4 84 Fanavegen ,8 85 Fanavegen ,4 87 Råtun ,7 27/3 Råtun ,0 56,7 55,9 0,8 153/14 Råtun ,0 56,7 55,9 0,8 153/14 Råtun ,6 61/3 Råtun ,7 58,8 58,1 0,7 48/2 Råtun ,4 58,4 57,5 0,9 50/1 Råtun ,9 56/1 Råtun ,5 53/4 Råtun ,7 56,3 56,1 0,2 60/15 Råtun ,2 60/13 Råtun ,1 60/9 Råtun 204B ,1 39/7 Råtun 206A ,6 39/1 Råtun 206B ,3 39/3 Råtun ,9 38/16 Råtun ,8 43/4 Tabell 3.3 viser oversikt over eiendommer i Rådalen som har støynivå over 55dB ved det nye veganlegget. Tunneltiltakseffekt [db] Støymodell- ID

22 På østsiden av Fanavegen mot Rådal nord er det foreslått å sette opp en 3 meter høy skjerm langs Fanavegen. Det skal legges opp en voll mot den naturlige vollen mellom Osbanetraseen og rampene til/fra den nordlige rundkjøringa. Ved den sørlige rundkjøringa blir gangvegen som bygges opp til gangbrua, voll mellom veger og boliger. På østsiden av Osbanen og vest for kryssområdet er det regulert ett område til Rigg/Massedeponi/LNF. Dette området vil brukes til riggområde i anleggsperioden. Ortofoto 3.7 viser området mellom næringsområdet, Osbanetraseen og Fanavegen som er foreslått regulert til Rigg/Massedep/Næring og Rigg/Massedep/LNF og området øst for Osbanetraseen lengst nord som er foreslått regulert til Rigg/Massedeponi/LNF Ortofoto 3.6 viser støyskjerm langs Fanavegen. Flere eiendommer får likevel for høy støy i forhold til anbefalte støygrenser. Disse eiendommene skal gis tilbud om støydempende tiltak som lokale skjermer og/eller fasadetiltak i forbindelse med gjennomføringen av tiltakene i reguleringsplanen. Dette er tiltak som blir sikret gjennom reguleringsbestemmelsene. Utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares etter samråd med den aktuelle grunneier og eventuelt gjennom byggesaksbehandling dersom tiltaket er søknadspliktig. Riggområder og masseplasseringer Arealer regulert til vegformål kan brukes til riggområder og midlertidig plassering av masser i anleggsperioden. Areal regulert til Rigg/Massedeponi/Næring og Rigg/massedeponi/LNF kan brukes til permanent plassering av masser som taes ut frå kryssområdet og tunnelene. Dalsøkket mellom Fanavegen og Osbanetraseen blir fylt opp med følgende prinsipp: Fyllingen skal være minst 1 meter under Fanavegen. Det skal være minst 10 meter buffer med eksisterende terreng mellom Osbanen og massedeponiet. Eksisterende vegetasjon skal stå. Bufferen reguleres som parkbelte. Figur 3.1 viser prinsipp for masseplassering i Rådalen mellom Fanavegen og Osbanetraseen Andre anlegg Det går høyspent luftlinjer over Rådalen. Det er en trafo med jordkabler høgspent ved næringsområdet i Rådalen. Disse må det taes hensyn til i anleggsperioden. Det er ikke nødvendig å legge om disse. Det er offentlige og private VA-ledninger i området. Nødvendig registrering og omlegging blir gjort etter avtale med eierne. Når krysset i Rådalen er ferdig bygget, kan arealene for masseplassering nyttes til næringsformål. Buffersone mot Osbanen skal opprettholdes.

23 3.2 Beskrivelse av krysset ved Nordås Tiltakene som skal reguleres ved Nordås går frem av tegningene 15 og 16 som finnes bakerst i dette planheftet. Innenfor planområdene er arealene regulerte til følgende formål: Formål Areal Byggeområder Totalt daa Næring 4,7 daa Offentlig trafikkområde Totalt daa Kjøreveg 22,2 daa Kjøreveg i tunnel 3,5 daa Annen veggrunn 25,2 daa Gang-sykkelveg/fortau 1,6 daa Kjørbar gang- og sykkelveg 0 daa Spesialområder Totalt daa Kommunalteknisk virksomhet 0,4 daa Frisiktsone ved veg 0,8 daa Restriksjonssone tunnel 0,5 daa Eksisterende undergang for gang- og sykkelveg under Fritz C. Riebers veg mellom boligområdet på Skjold og Næringsområdet skal beholdes. Ulempene for næringsområde og de andre tilgrensende arealene er minst mulig E39 må gå på fall mot tunnelene fra eks veg for å få nok overdekning av fjell når tunnelene kommer under boligområdet vest for Nordåsvegen. Rampene til/fra E39 og Laguneområdet skal utvides til to felt når de kommer inn igjen på Fritz C. Riebers veg for å få best mulig trafikkavvikling. Ny E39 med ramper er prosjektert med avgrensinger innenfor regulert vegareal og uten at veg til Nordåsdalen må legges om slik ortofoto 3.8 viser. Krav til utforming av ramper ville gitt at eksisterende rampe opp til Nordåsvegen måtte legges på arealet til vegen til Nordåsdalen og på gangvegsystemet ved næringsområdet. Nordåsvegen måtte flyttes tilsvarende vestover inn i boligfelt og næringsområde og ville ført til at bygninger måtte fjernes. Planen foreslår derfor at eksisterende rampe mellom Fritz C. riebers veg og Nordåsvegen fjernes. Fellesområder Totalt daa Felles avkjørsel/ kjøreveg 0,6 daa Kombinerte formål Totalt daa Næring/ annen veggrunn 5,3 daa Eksisterende arealbruk/gjeldende reguleringsplan/veg i tunnel 0,5 daa Kryss ved Nordås totalt 60,5 daa Tabell 3.4 viser hvor mye arealer som er regulert til de forskjellige formålene inkludert eksisterende vegarealer. Vegsystemet Eksisterende Rv580 Fritz C.Riebers veg mellom Hop og Sørås er ferdig utbedret til 4-felts veg med midtdeler i løpet av Krysset ved Sørås skal bygges om til blant annet en ny rundkjøring. Viktige føringer for utforming av ny E39 og planskilt kryss mellom E39 og Fritz Riebers veg er: Ny E39 til/fra Råtunnelene tilknyttes den nye 4-felts vegen slik at eksisterende vegareal kan brukes mest mulig. Tilknytningen skal være avsluttet før bro over vegen rett nord for planområdet. Rampen fra Fritz C. Riebers veg inn på E39 i retning Bergen blir liggende innenfor eksisterende vegbane. I det planskilte krysset føres ny E39 i tunnel under næringsområdet og ramper til og fra Laguneområdet koples til E39 i en- felts ramper. Ortofoto 3.8 viser bruk av tilgjengelig vegareal til å bygge det nye vegsystemet uten konsekvenser på tilgrensende areal Trafikk fra E39 til Nordås må kjøre om Søråskrysset slik ortofoto 3.8 viser. Nordåsvegen blir regulert slik den ligger i dag. Det kan bli inngrep inntil vegen i anleggsperioden.

24 Ortofoto 3.9 viser nytt vegsystem der rød linje viser kjøremønster for trafikk frå Bergen sentrum til Nordås og grønn linje viser kjøremønster fra Nordås mot Bergen sentrum. De blå linjene viser de andre hovedveiene. De lysegrønne ringene er rundkjøringer. Ortofoto 3.10 viser kryss ved Nordås.

25 Kollektivtrafikk I Nordåsvegen er eksisterende busslommer vest for næringsområdet, regulert inn. Lokale veger og gang- og sykkelveger Eksisterende fortau langs Nordåsvegen og inn til næringsområdet er regulert inn i planen med eksisterende plassering. Det kan bli mindre inngrep i disse i anleggsperioden. Eksisterende undergang under E39 mellom næringsområde og boligområde ved Skjold er regulert inn i planen Konstruksjoner Det må bygges to tette tunnelkonstruksjoner i betong gjennom næringsområdet. Det er i dag lagerbygg, parkeringsplass og tilkomstveg for butikken på arealet der tunnelkonstruksjonene skal bygges. Dette stiller spesielle krav til utførelsen og tilrettelegging for næringsvirksomhet i anleggsperioden. Det må påregnes byggegrop helt fram til butikkbygget. Arbeidet med byggegrop og portaler må utføres slik at inngrepet mot bygget blir minst mulig. Avkjørsel til næringsområdet blir regulert inn på samme plass som i dag, men det blir foreslått å redusere stigning på vegen siden rampen den går under blir fjernet. Vegen er også tilkomst til kommunalteknisk anlegg. Ortofoto 3.11 viser anslått lengde til tunnelkonstruksjonene(oransje) under næringsområdet. Konstruksjonenes lengder kan variere fra det som er vist her. Byggegrop får større utstrekning enn selve konstruksjonene for å kunne bygge disse. Foto 3.6 viser avkjørsel til næringsområdet gjennom undergang. Undergangen er foreslått fjernet. Det blir omfattende muring langs E39 inn til portalene for å bygge høydeforskjell mellom de ulike vegene. Det skal blant annet bygges støttemur langs rampen fra E39 mot Sørås for å unngå inngrep i lokalvegen til Nordåsdalen. Nærføring av det nye veganlegget til denne lokale vegen går frem av ortofoto 3.8.

26 Sideareal /landskapsarbeider Store deler av arealet som er regulert til formål næring/veggrunn blir byggegrop i anleggsfasen for å få bygget portalene fram til fjelltunnelene. Mot næringsbygget skal det tas i bruk spesielle tiltak ved bygging for at inngrepet på denne siden blir minst mulig. Arealet nord for byggegropa kan så langt mulig brukes til riggområde. Etter at veganlegget er bygget skal arealet utformes til eksisterende nivå i samråd med grunneier. Det innebærer blant annen at kulvert med undergang til næringsområdet blir fjernet. Foto 3.8 viser parkeringsplassen på næringsområdet og bolighuset på haugen som er foreslått revet. Inngrepet for bygging av portalene kan gå gjennom hele parkeringsområdet. Foto 3.7 viser rampen som går opp til Nordåsvegen som i nytt kryss skal brukes som rampe mot Søråskrysset og Laguneområdet. Rampen kommer ned igjen på eksisterende veg under Bohus. I traseen til E39 ligger det to bygninger som blir foreslått revet. Lagerbygningen ligger der rampe og tunnelportaler skal bygges og må derfor rives. Bolighuset over E39 (øst for Nordåsvegen) har kritisk overdekning i forhold til sprenging av tunnel og foreslås revet. Bolighuset er ikke i bruk. Det blir omfattende muring mellom vegene for å bygge høgdeforskjellene. Det blir mur mellom rampe og næringsområdet for å få størst mulig næringsområde.

27 Støytiltak Det er på bakgrunn av trafikkberegningene utført i 2005, Bakgrunn- og grunnlagsinformasjon gjennomført en støyutredning. Aktuelle skjermingstiltak som - Trafikkberegninger støyskjermer innenfor regulert vegareal inngår i beregningene. De reviderte trafikkprognosene utført i 2006 vil ikke gi store utslag. - Støyutredning Det anbefales likevel å utføre nye støyberegninger i forbindelse med byggeplan Rv580 Fritz C. Riebers veg er utvidet til 4-felts veg i løpet av I denne utbyggingen inngår en 3 meter høy skjerm langs østsiden ( mot boligområdet på Skjold) av motorvegen som skal dempe støyen til boligområdet. Denne skjermen er med i modellen som er beregnet for nytt Nordåskryss. Det er også planlagt ett tett 0,9 meter høyt rekkverk langs rampen som går fra ny E39 mot Laguneområdet. Flere eiendommer får likevel for høy støy i forhold til anbefalte støygrenser. Disse eiendommene skal gis tilbud om støydempende tiltak som lokale skjermer og/eller fasadetiltak i forbindelse med gjennomføringen av tiltakene i reguleringsplanen. Dette er tiltak som blir sikret gjennom reguleringsbestemmelsene. Utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares etter samråd med den aktuelle grunneier og eventuelt gjennom byggesaksbehandling dersom tiltaket er søknadspliktig. Veg/gate Husnummer Gardsnummer Bruksnummer Dagstrekningsstøy,Lden [db] Sum tunnel og dagstrekning utan tunneltiltak, Lden [db] Sum tunnel og dagstrekning med tunneltiltak, Lden [db] Tunneltiltakseffekt [db] Støymodell- ID Støysonekart 3.2 for krysset ved Nordås finnes i større målestokk i støyrapporten. Støykilde Vegtrafikk Utendørs støynivå, årsmidlet Gul Utendørs støynivå, i nattperiode kl Støysone Utendørs støynivå, årsmidlet Rød Utendørs støynivå, i nattperiode kl L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Tabell 3.2 Gul sone er en vurderingssone der kommunen bør være forsiktig med å etablere boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Rød sone indikerer område som pga det høye støynivået egner seg lite til støyfølsom bruk. I rød sone bør ikke kommunen tiltale etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Harald Skjolds veg 20A ,1 90 Nedre Skjoldvegen ,5 158 Nedre Skjoldvegen ,9 156 Nedre Skjoldvegen ,0 Nedre Skjoldvegen ,9 86 Nedre Skjoldvegen ,0 85 Nedre Skjoldvegen 22A ,4 63,0 62,7 0,3 84 Nedre Skjoldvegen 22B ,3 65,1 64,7 0,4 81 Nedre Skjoldvegen 22C ,8 62,5 62,2 0,3 76 Nedre Skjoldvegen 22D ,8 155 Nedre Skjoldvegen 22F ,8 78 Nedre Skjoldvegen ,0 185 Nedre Skjoldvegen ,3 166 Nordåsdalen ,3 70,3 70,3 0,0 1 Nordåsdalen ,1 3 Nordåsdalen ,3 6 Nordåsdalen ,7 7 Nordåsdalen ,4 1(bn1) Nordåsvegen ,0 22 Nordåsvegen ,2 24 Skjoldlia ,2 54,2 54,2 0,0 54 Skjoldlia ,5 47 Skjoldlia ,9 55,9 55,9 0,0 59 Skjoldlia ,8 46 Skjoldlia ,3 60 Skjoldlia ,9 50 Skjoldlia 20A ,7 49/51 Skjoldlia ,6 39 Skjoldlia 22A ,3 52 Skjoldlia 23B ,7 57,5 56,7 0,8 70 Skjoldlia ,4 180

28 Veg/gate Husnummer Gardsnummer Bruksnummer Dagstrekningsstøy,Lden [db] Sum tunnel og dagstrekning utan tunneltiltak, Lden [db] Sum tunnel og dagstrekning med tunneltiltak, Lden [db] Tunneltiltakseffekt [db] Støymodell- ID Veg/gate Husnummer Gardsnummer Bruksnummer Dagstrekningsstøy,Lden [db] Sum tunnel og dagstrekning utan tunneltiltak, Lden [db] Sum tunnel og dagstrekning med tunneltiltak, Lden [db] Tunneltiltakseffekt [db] Støymodell- ID Skjoldlia 24A ,8 62,1 62,0 0,2 55 Skjoldlia 24B ,0 56 Skjoldlia ,7 56,2 56,0 0,3 73 Skjoldlia ,5 181 Skjoldlia 26A ,5 181 Skjoldlia 26B ,4 63,8 63,6 0,2 58 Skjoldlia ,6 63 Skjoldlia 28A ,8 64,2 64,0 0,2 183 Skjoldlia ,1 63,0 62,6 0,4 65 Skjoldlia 30A ,5 66 Skjoldlia ,0 68 Skjoldlia 32A ,4 62,1 61,8 0,4 151 Skjoldlia ,1 150 Skjoldlia ,4 62,2 61,8 0,4 74 Skjoldlia ,9 190 Skjoldlia 38A ,7 79 Skjoldlia 40A ,3 152 Sørhaugen ,3 33 Sørhaugen 3A ,4 34 Sørhaugen 7A ,2 31 Sørhaugen 7B ,7 173 Sørhaugen 7C ,1 Søråsbrotet 1A ,1 1(bn) Søråsbrotet 1B ,0 2(bn) Søråsbrotet ,1 117 Søråsbrotet ,6 125 Søråshøgda ,9 10 Søråshøgda ,9 Søråshøgda ,9 9 Søråshøgda ,2 11 Søråshøgda ,5 92 Søråshøgda ,2 101 Søråshøgda ,3 96 Søråshøgda ,1 94 Søråshøgda ,7 12 Søråshøgda ,3 13 Søråshøgda ,6 97 Søråshøgda ,5 107 Søråshøgda ,6 14 Søråshøgda ,7 15 Søråshøgda ,6 16 Søråshøgda ,3 122 Søråshøgda ,3 123 Vestre Skjoldlia ,3 45 Vestre Skjoldlia ,7 41 Vestre Skjoldlia ,3 43 Vestre Skjoldlia ,8 40 Vestre Skjoldlia ,8 36 Vestre Skjoldlia ,4 38 Tabell 3.5 viser oversikt over eiendommer i Rådalen som har for støynivå over 55dB ved det nye veganlegget. Riggområder og masseplasseringer Området ved Nordås der det nye krysset skal bygges, er tett utbygget med næringsarealer og boligområder. Eget areal til massedeponering ligger derfor ikke innenfor planområdet ved Nordås. Mellom lokalvegen til Nordåsdalen og byggegrop til tunnelkonstruksjonene, kan resterende arealer regulert til Næring/Annen veggrunn benyttes til rigg i anleggsperioden. Dette arealet er så lite at hoveddel av rigging må skje i de andre kryssområdene langs Flyplassvegen og i Rådalen. Anlegg i grunnen Det tekniske huset ved vegen til Næringsområdet inneholder kabelanlegg for breiband. Det er ledninger i grunnen som må registreres og evt legges om ved bygging av veganlegget. Det er høgspent kabel i jord langs Nordåsvegen på begge sider av vegen over tunnelene. Disse må det taes hensyn til i anleggsperioden ved utførelse av arbeider for tunnelportalene frem til Nordåsvegen og ved utførelse av arbeid for fjelltunnelene. Det er VA-anlegg i grunnen som må kartlegges før anleggsstart. Det kan bli behov for midlertidig omlegging av anlegg, men etter at veganlegg er bygget kan ledningene legges tilbake i samme trase som de ligger i.

29 Beskrivelse av krysset ved Skeievatnet Tiltakene som skal reguleres langs Flyplassvegen for kryss ved Skeievatnet, går frem av tegningene nr 17, 18, 19 og 12 som finnes bakerst i dette planheftet. Innenfor planområdene er arealene regulert til følgende formål: Formål Areal Offentlig trafikkområde Totalt daa Kjøreveg 37,8 daa Kjøreveg på bru 0,2 daa Kjøreveg i tunnel 2,1daa Annen veggrunn 44,9 daa Gang-/sykkelveg 6,2 daa Gang- og sykkelveg på bru 0,1 daa Kjørbar gang- og sykkelveg 1,7 daa Ny Rv580 er tilpasset eksisterende vegbredder og midtrabatter best mulig med utvidelse av midtrabatt inn mot tunnelpåhuggene til Søråstunnel. Ny Rv580 må falle mot Søråstunnelen for å få mest mulig overdekning av fjell når tunnelene kommer under boligområdet. Rampene skal ha to felt siden det skal være gjennomgående kollektivfelter til/fra Rådal. Mest mulig av eksisterende Flyplassveg skal brukes og alle inngrep for utvidelse av vegen og bygging av krysset skal så langt det er mulig skje på nordsiden av riksvegen. Spesialområder Totalt da Privat veg 1,1 daa Frisiktsone ved veg 1,6 daa Restriksjonssone tunnel 6,3 daa Fellesområder Totalt da Felles avkjørsel/ kjøreveg 0,1 daa Kombinerte formål Totalt da Rigg/massedeponi/LNF 41,0 daa Rigg/massedeponi/friområde 7,5 daa Eksisterende arealbruk/gjeldende 4,0 daa reguleringsplan/veg i tunnel Område merket TGS 2,2 daa Kryss ved Skeievatnet totalt 146,6 daa Tabell 3.6 viser hvor mye arealer som er regulert til de forskjellige formålene inkludert eksisterende vegarealer. Vegsystemet Eksisterende Rv580 Flyplassvegen er 4- felts veg med smal midtdeler, der ett felt i hver retning er prioritert for kollektivtrafikk. Ortofoto 3.12 viser arealbruken for gjennomgående veg og ramper utenfor eksisterende veg ved Skeievatn. Disse forutsetningene fører til at det blir omfattende inngrep på nordsiden av Rv580. Rampen mot Laguneområdet følger eksisterende veg. Rampen fra Laguneområdet går over portalene til den nye vegen og videre inn på Flyplassvegen. Kollektivtrafikk Busslommene i forbindelse med broen og gangvegsystemet ved Holtastølen beholdes som i dag. I det planskilte krysset kobles ny og gammel Rv580 sammen med ramper til og fra Laguneområdet/Flesland. Rampe fra Laguneområdet mot Flesland krysser over ny Rv580.

30 Foto 3.9 viser bygningene som er forelått løst inn 3.10 viser Flyplassvegen der nytt kryss skal kobles på eksisterende veg. Ortofoto 3.13 viser krysset ved Skeievatnet.

31 Lokale veger og gang- og sykkelveger Gang- og sykkelvegsystemet er planlagt slik at eksisterende traseer blir opprettholdt. Gang- og sykkelvegen langs Flyplassen på nordsiden av Rv580 blir ført langs rampen og fortsetter som i dag til bro over Rv580 ved Holtastølen. Denne delen av gang- og sykkelvegen skal også fungere som kjøreveg til eksisterende eiendommer ved Skeievatnet. Konstruksjoner Det må bygges portaler utenfor tunnelmunninger. Rampen for trafikk fra Laguneområdet til Flesland vil ligge over portalene. Portalene blir bygget fram til fjelltunnelene. Fana/Råområdet blir knyttet sammen med Siljustøl via lokalveg på broen over riksvegen. Foto 3.11 viser eksisterende gangveg langs Rv580. Ortofoto 3.14 viser anslått utstrekning av tunnelportalene før tunnelene kan gå i fjell. Det ligger en undergang under eksisterende Rv580 som gir forbindelse for golfbanen som ligger på begge sider av riksvegen, se ortofoto Undergangen må forlenges nordover under det nye vegarealet. Det skal bygges mur for å bygge høydeforskjellen mellom vegene inn til portalene. Muren blir opptil 8 meter høy og trappes av mot terrenget og tunnelåpningene.

32 Sideareal /landskapsarbeider Tunnelene har fjellpåhogg i det småkupert terreng like ved tunet som blir foreslått løst inn. Sideterrenget som skal bygges opp igjen over portalene er avgrenset. Ved Holtastølen viser planforslaget at jordene med tilgrensende areal nord for Flyplassvegen er regulert til rigg/massedeponi/lnf og rigg/massedeponi/friområde. Området kan brukes til rigg og midlertidig plassering av masser i anleggsperioden. Når anlegget er ferdig blir terrenget bygget opp slik ny kotering vises på ortofoto De høyeste kollene skal tas vare på. Foto 3.12 viser tunet som er foreslått innløst. Det ligger innenfor nye veger i kryssområdet Ortofoto 3.15 viser området nord for Flyplassvegen ved Holtastølen som er regulert til Rigg/Massedep/LNF og Rigg/Massedep/Friområde.

33 Støytiltak Det er på bakgrunn av trafikkberegningene utført i 2005, Bakgrunn- og grunnlagsinformasjon gjennomført en støyutredning. Aktuelle skjermingstiltak som - Trafikkberegninger støyskjermer innenfor regulert vegareal inngår i beregningene. De reviderte trafikkprognosene utført i 2006 vil ikke gi store utslag. - Støyutredning Det anbefales likevel å utføre nye støyberegninger i forbindelse med byggeplan. Støykilde Vegtrafikk Utendørs støynivå, årsmidlet Gul Utendørs støynivå, i nattperiode kl Støysone Utendørs støynivå, årsmidlet Rød Utendørs støynivå, i nattperiode kl L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Tabell 3.2 Gul sone er en vurderingssone der kommunen bør være forsiktig med å etablere boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Rød sone indikerer område som pga det høye støynivået egner seg lite til støyfølsom bruk. I rød sone bør ikke kommunen tiltale etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Støysonekart 3.3 for krysset ved Skeievatn finnes i større målestokk i støyrapporten. Flere eiendommer får likevel for høy støy i forhold til anbefalte støygrenser. Disse eiendommene skal gis tilbud om støydempende tiltak som lokale skjermer og/eller fasadetiltak i forbindelse med gjennomføringen av tiltakene i reguleringsplanen. Dette er tiltak som blir sikret gjennom reguleringsbestemmelsene. Utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares etter samråd med den aktuelle grunneier og eventuelt gjennom byggesaksbehandling dersom tiltaket er søknadspliktig. Foto 3.13 viser til venstre i bildet boligen som ligger nærmest nytt kryssområdet ved Skeievatnet. Til høyre ligger bygningene i tunet som er foreslått løst inn.

34 Riggområde/massedeponi Arealet som er regulert til rigg/massedeponi/friområde og rigg/massedeponi/lnf og vegformål kan brukes til riggområde, anleggsveger og midlertidig plassering av masser i anleggsperioden. Det er viktig at kollen midt i området for massedeponi ikke blir berørt. Tabell 3.7 viser oversikt over eiendommer som har støynivå over 55dB ved det nye veganlegget langs Flyplassvegen for alternativ B2, kryss ved Skeievatnet Foto 3.14 viser kollen innenfor areal det kan plasseres masser. Kollen skal bevares. Anlegg i grunnen Det ligger El-anlegg med høgspentkabler, fjernvarmeanlegg og VA-anlegg langs eksisterende Flyplassveg. Anleggene krysser også Flyplassvegen ved Holtastølen. Omfang av omlegging av disse vil bli vurdert i samråd med eier.

35 Beskrivelse av tunneltraseene Store deler av det regulerte veganleget ligger i tunneler. Motgående kjøreretninger er separerte fra hverandre i hver sine tunneler. Tiltakene som skal reguleres for tunnelene går fram av plantegningene 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 19. Innenfor planområdet er arealene regulert til følgende formål: Formål Areal Offentlig trafikkområde Totalt daa Kjøreveg i tunnel 182,0 daa Spesialområder Totalt da Restriksjonssone tunnel 16,9 daa Kombinerte formål Totalt da Eksisterende arealbruk/gjeldende 16,9 daa reguleringsplan/veg i tunnel Planområdet totalt 182,0 daa Tabell 3.8. viser hvor mye arealer som er regulert til de forskjellige formålene. Tiltak regulert til tunneler som ligger under tiltak i dagen er ikke med i denne arealoversikten. Vegsystemet Tunnelene mellom Rådalen og Nordåskrysset for E39 ( Råtunnelene ) og Flyplassvegen og Nordåskrysset for Rv580 ( Søråstunnelene ) går gjennom et område som er småkupert og vil gi relativt liten fjelloverdekning. Det fører til at vegene må legges så dypt som mulig for å få god nok overdekning av fjell. Tunnelene ligger derfor med fall innover med laveste punkter inne i tunnelene. Konstruksjoner Der E39 krysser under Rv580 i fjellet må det bygges betongkonstruksjon mellom tunnelene. Restriksjoner på bruk av areal over tunnelene Hovedregel er at arealet over tunnelene skal reguleres som restriksjonsområder der det er en rådighetsinnskrenking for eiendommene og arealene over tunnelene. I de nærmeste områdene fra tunnelmunningene og på arealer der overdekning av fjell i tunnelene er mindre enn 15 meter er det i tillegg regulert inn restriksjonssoner der det ikke er tillatt å gjøre noen tiltak på overflaten. Dette er nærmere beskrevet på plankartene og i reguleringsbestemmelsene. Ortofoto 3.16 viser arealer som blir regulert med restriksjoner pga liten overdekning av fjell over tunnelene (Rosa, skraverte områder). I tillegg er det slik områder ved kryssområdene. Vegdirektoratets behandling av tunnelene Alle kryss i fjell skal godkjennes av Vegdirektoratet. Vegdirektoratet har godkjent tunnelene som ligger inne i denne reguleringsplanen. Godkjennelsen ble gitt i brev datert 18.september Anlegg i grunnen Det er registret en del brønner i og nær tunneltraseene. Det regnes også med at det er brønner som ikke er registrert. Alle brønner og evt andre anlegg i grunnen må registreres før tunnelene bygges. Noen kan bli ødelagte av tunnelene, men vil erstattes ved omlegging. For resten av arealene over tunnelene er det ikke tillatt å gjøre tiltak som går ned til tunnelene så som brønner for varmepumper og lignende.

36 Masser Jordmasser Det største bidraget av jordmasser kommer fra masseutskifting av myren i kryssområdet i Rådal. Her må m3 jord fjernes. Ved Skeievatnet er det kun ett tynt lag av jord på fjellet, så masseuttaket her blir ubetydelig. Om lag m3 av jordmassene vil bli brukt på anlegget til jorddekning av skråninger, tildekking av riggareal og til støyvoller. Ved terrengforming ved Holtastølen kan det brukes inntil m3. Dersom alle jordmassene plasseres her, blir det ikke overskudd av jordmasser. Steinmasser Volumet av sprengt stein fra tunnelene blir m3. Av dette vil ca m3 benyttes til vegbygging og m3 kan brukes til oppfylling av næringsareal i Rådal. Overskuddet, m3, må transporteres ut av området. Bruk av overskuddsmasser Endelig bruk av overskuddsmassene er ikke klarlagt, men det er en målsetting å sikre en god samfunnsmessig bruk av ressursen som massene representerer. Grønn etat i Bergen kommune ønsker at eventuelt overskudd av jordmasser benyttes til bakkeplanering på et om lag 100 daa hogstfelt i Hordnesskogen. Transportavstanden vil bli om lag 3 km fra Rådal og om lag 5 km fra Holtastølen. Det er igangsatt et forprosjekt for utbedring og trafikksikring av Grimseidvegen for å klarlegge behovet for steinmasser til dette tiltaket. Grønn etat i Bergen kommune ønsker å bruke steinmasser fra prosjektet til skogsveger i Hordnessskogen og på Bontveit. Disse tiltakene vil imidlertid ikke kunne ta i mot store volum. Mest aktuell bruk av den største mengden av steinmasseoverskuddet er bygging av ny rullebane på Bergen Lufthavn Flesland. Transportavstanden til Flesland er om lag 6 km. 3.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) I samarbeid med brann- og redningsetatene i Os og Bergen kommune, plan- og miljøetaten i Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland er det utført en analyse av risiko og sårbarhet i det nye vegsystemet. Analysearbeidet framgår av en egen rapport som et vedlegg til reguleringsplanen. Trafikken på det nye vegsystemet vil i hovedsak gå i tunnel, derfor er det i ROS-analysen lagt vekt på følgende tema: personskadeulykker i tunnelene brann i tunnelene havari transport av farlig gods rømningsveier, evakuering og ventilasjon Analysen viser at trafikanter i det nye vegsystemet ikke utsettes for uakseptabel risiko eller høyere risiko enn i andre tilsvarende vegsystem. Bruk av det nye hovedvegsystemet medfører mindre risiko for trafikantene enn bruk av dagens vegnett. Det nye vegsystemet vil gi en vesentlig avlastning av eksisterende vegnett. Totalt sett vil derfor tiltaket gi økt trafikksikkerhet i Rådalsområdet. Miljøtema som forurensing av vassdrag, utslipp av forurenset luft og støybelastning er vurdert med hensyn til risiko og risikoreduserende tiltak. 3.7 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Det er i planarbeidet lagt vekt på å finne gode og sikre løsninger slik at alle trafikantgrupper utsettes for minst mulig risiko i det ferdig utbygde vegsystemet. Utforming og dimensjonering er gjort i samsvar med Statens vegvesen sine håndbøker, og det gjennomført en trafikksikkerhetsvurdering med fokus på bl.a. siktforhold, kryssutforming og vegvisning i vegsystemet. Det er tatt hensyn til de anbefalinger som fremkom i denne. Følgende element i vegsystemet vil bidra til god sikkerhet: Det er planlagt fysisk skille mellom møtende trafikk på hovedvegene. Tunnelsystemet består av to separate tunneler, ett for hver kjøreretning. Myke trafikanter er skilt fra kjørende trafikk på egne traseer og ved planskilte kryssinger. Planarbeidet er gjennomført i nær kontakt med brann- og redningsetatene i Os og Bergen gjennom møter i forbindelse med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). I løpet av anleggsperioden som forventes å vare i 3-4 år, vil det bli nødvendig med midlertidig trafikkomlegging i Fanavegen, Fritz C Riebers vei og Flyplassvegen. Det vil bli utarbeidet egne planer for omleggingene. Det vil bli lagt vekt på god trafikkavvikling og sikkerhet for alle trafikantgrupper ved planlegging og gjennomføring av disse. For eiendommer som vil få redusert tilkomst og parkering i deler av anleggsperioden vil det planlegges avbøtende tiltak i samarbeid med grunneier for så langt mulig å redusere ulempene. På eksisterende vegnett vil det i anleggsfasen foregå en omfattende transport av stein- og jordmasser. Det vil bli aktuelt å stille krav til gjennomføring av denne transportaktiviteten for i størst mulig grad unngå å påføre trafikanter og beboere uakseptable ulemper. Gjennomføring av tiltaket vil medføre fjellsprengning av skjæringer i dagsonene og av nye tunneler. Det vil bli stilt strenge krav til sikkerhet og reduksjon av ulemper ved gjennomføring av disse arbeidene. For alle bygninger som forventes å utsettes for en viss risiko for skader som følge av sprengningsarbeidene, vil det bli utført en registrering og utarbeidet en tilstandsrapport slik at eventuelle skader kan dokumenteres. Før anleggsarbeidet tar til skal både entrepenør og byggherre ha godkjente HMS-planer for de ulike aktiviteter som inngår i arbeidet. Analysen inneholder beregninger og vurderinger knyttet til disse temaene og det er foreslått tiltak som kan redusere risikoen. I analysen er det vurdert hvor sårbart vegsystemet er ved hendelser, hvilke omkjøringsmuligheter som finnes med mer.

37 Ved bygging og senere drift av anlegget skal det utarbeides miljøoppfølgingsprogram (MOP) i samarbeid med Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland. I programmet skal det fastlegges miljøkrav, aktuelle fysiske tiltak og krav til undersøkelse og oppfølging av miljøtiltakene. Forhold til vassdragene vil være et sentralt element i programmet der utgangspunktet er at forurenset vann fra anlegget ikke blir tillatt ledet ut i terreng og vassdrag uten rensing. Aktuelle rensetiltak er montering av oljeavskillere og bygging av sedimenteringsbasseng. 3.8 Miljøkonsekvenser Parallelt med reguleringsplanen er det utarbeidet konsekvensutredning. Konsekvensutredningen er utarbeidet som en egen rapport med underliggende Bakgrunn- og grunnlagsinformasjon Trafikkberegninger og reviderte trafikktall Støyutredning basert på trafikktall Luftberegninger basert på trafikktall deltemarapporter, og legges ut til offentlig høring sammen med reguleringsplanen. Her gjengis kort de viktigste konsekvensene: Landskapsbilde De store kryssområdene i Rådalen og ved Skeievatnet vil gi til dels store og dominerende inngrep, og vil endre dagens kulturlandskap i stor grad. I Rådalen vil særlig tunnelinnslagene mot Os gi lange og skjemmende forskjæringer. Behovet for sikring av fjellet over portalområdene vil ytterligere forsterke inngrepet i fjellsiden. Osbanen må legges i bro over E39, og mister sin naturlige forankring i terrenget langs dalføret. Krysset ved Skeievatnet svinger inn i det småkuperte terrenget, men det omfattende vegsystemet ligger i avstand til det meste av omkringliggende bebyggelse. Inngrep i kulturlandskapet på Rå kan være omfattende i anleggsperioden, men terrenget vil reetableres med landskapsforming. Avbøtende tiltak ved kryssområdene vil i hovedsak være landskapsforming og revegetering, og er omtalt i beskrivelsen av det enkelte kryssområdet. På Nordås medfører nytt vegsystem små endringer i forhold til dagens landskapsbilde. Tiltaket er samlet vurdert å ha middels negative konsekvenser for landskapsbilde. Naturmiljø Ingen av de nye kryssområdene er i berøring med naturområder med stor verdi for biologisk mangfold. På grunn av at bygging av nytt kryss medfører grunnvannssenking i Rådalen, må vanntilførselen til Råtjern og Apeltunvatnet sikres ved planlegging av overvannshåndteringen. Det foreligger en viss risiko for avrenning av forurenset overvann fra veg og tunneler til både Apeltunvassdraget og Skeievassdraget nedstrøms. Utslipp til vassdragene tillates ikke, og det stilles krav om håndtering av alt potensielt forurenset vann i både anleggs- og driftsfase. Hvilke fysiske tiltak, undersøkelser og overvåkning som skal gjennomføres for å sikre at kravene holdes, skal fastsettes i et miljøoppfølgingsprogram (MOP). Vassdragene blir ikke direkte berørt av tiltaket. Vegtiltaket er samlet vurdert å ha middels til små negative konsekvenser for naturmiljø, forutsatt at overvannet håndteres forsvarlig. Nærmiljø og friluftsliv Støy: Det er gjennomført støyberegninger i samsvar med gjeldende retningslinjer og nasjonale føringer for støyforurensning. Støysonekart og beskrivelse av tiltak som inngår i reguleringsplanen er omtalt i planheftets kap For de eiendommer som fremdeles overskrider grenseverdiene skal det utredes lokale tiltak som en del av byggeplanleggingen. Avlastningen av trafikken på dagens vegnett når hovedvegene legges i tunneler er beregnet å gi en vesentlig reduksjon i antall personer utsatt for støybelastning over grenseverdiene. Tiltaket gir forbedring i støyforhold langs vegene i planområdet. Det vises til støyrapportene og fra Kilde Akustikk AS. Luftforurensing: Nasjonale mål for luftkvalitet sier at ingen skal utsettes i lengre tid for luft med høyere NO 2 -konsentrasjon enn 150 µg/m 3 per time og ikke høyere partikkelforurensning (svevestøv, PM 10 ) enn 50 µg/m 3 per døgn. Det er gjennomført beregninger av luftforurensning ved tunnelmunningene i programmet VLUFT. Beregningene viser at det ikke vil være overskridelse av nasjonalt mål for NO 2 ved noen av de aktuelle tunnelmunningene. Ved Nordåskrysset viser beregningene at nasjonalt mål (50 µg/m 3 ) for PM 10 vil være overskredet i en avstand på ca inntil 30 meter fra tunnelmunningen. Ved Skeievatnet viser beregningene at nasjonalt mål for PM 10 vil være overskredet i en avstand på inntil ca 25 meter fra tunnelmunningen. I Rådalen vil nasjonalt mål for PM 10 være overskredet i en avstand på inntil ca 25 meter fra tunnelmunningen. Det ligger ingen boliger innenfor disse sonene. Avlastningen av trafikken på dagens veger er beregnet å gi forbedring av luftkvalitet langs vegene. Friluftsliv: Osbanetraseen legges i bro over E39 i Rådalen, og endringene i landskapsbilde medfører endret opplevelsesverdi på turvegen. Trase og framkommelighet opprettholdes. Når det gjelder samlet barrierevirkning for gående og syklende i planområdet, vil trafikkmengden på det avlastede vegnettet fremdeles være så stor at denne vurderes som uendret. Framkommeligheten ivaretas gjennom eksisterende gang-/sykkelveger og planfrie kryssinger, som ikke vil bli berørt av tiltaket. Tiltaket gir økt nærføring til veg for boligområdene i Rådalen og noen boliger ved Skeievatnet, og medfører innløsning av de boligene som blir direkte berørt av veger og tunnelmunninger. Det blir også nærføring til en boligeiendom ved Nordås, som medfører innløsing av denne eiendommen. På bakgrunn av forbedringene i støy- og luftforurensning for planområdet sett under ett, er vegtiltaket likevel vurdert å ha middels positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Kulturmiljø og kulturminner Byantikvaren gjennomførte arkeologiske undersøkelser i planområdet høsten I Rådalen ble det funnet spor etter et ildsted datert til førromersk jernalder i eldre jernalder. Byantikvaren vil søke Riksantikvaren om å få frigitt kulturminnet. I Rådalen vil tiltaket ellers berøre Osbanen og rester av gammel veg fra tallet. Kulturlandskapet ved Holtastølen endres. Vegtiltaket er vurdert å ha liten negativ konsekvens for kulturmiljø og kulturminner. Naturressurser Konsekvensene for landbruk og grunnvannsressurser er vurdert som ubetydelige til små. Landbruket i planområdet er nedlagt. Potensialet for utnyttelse av grunnvannet er begrenset til eksisterende og framtidige energibrønner, der tunneltraseene vil legge begrensinger på mulighetene. Vegtiltaket er vurdert å ha liten negativ konsekvens for utnyttelse av naturressurser.

38 KOSTNADER OG FRAMDRIFT Det er satt av midler til gjennomføring av prosjektet E39 Svegatjørn Rådal i inneværende periode av Nasjonal Transportplan (NTP ). Prosjektet omfatter framføring av E39 fra Svegatjørn til Sjølinjen, og er i NTP kostnadsregnet til 2,1 milliarder kroner. Det er forutsatt at prosjektet finansieres gjennom en kombinasjon av bompenger og ordinære statsmidler, som en del av bompengepakken for ny E39 mellom Os og Bergen. I reviderte kostnadsoverslag er stamvegprosjektet E39 Svegatjørn Rådal kostnadsregnet til 2,9 milliarder kroner. Dersom prosjektet skal komme med i revisjonen av NTP ( ), må det foreligge godkjente reguleringsplaner innen utgangen av Dersom denne framdriften holdes, vil finansiering av prosjektet kunne komme opp til Stortingsbehandling høsten 2008, i forbindelse med statsbudsjettet for Deretter skal prosjektet gjennom fasene med byggeplanlegging og anbud. Tidligst mulig oppstart av anleggsarbeidet er antatt å kunne skje i løpet av 2009, med mulig ferdigstilling ca 2012/2013. Det er utført kostnadsberegninger gjennom en prosess basert på ANSLAG-metoden, som er standard for kostnadsberegning i Statens vegvesen. Prosessen vart gjort av en tverrfaglig sammensatt Bakgrunn og grunnlagsinformasjon: Kostnadsoverslag gruppe fra Statens vegvesen Region Vest. Erfaringstall fra lignende prosjekter er utgangspunktet for prissettingen. Gjennom denne prosessen er kostnadene for dette forslaget til reguleringsplan beregnet til 1075 millioner kroner (prisnivå 2006). Av dette utgjør stamvegdelen (E39 Råtunnelen med kryss i Rådalen og ved Nordås) 760 millioner kroner og ny Rv 580 (Søråstunnelen med kryss langs Flyplassvegen) 315 millioner kroner. Byggekostnadene inkluderer entreprenørkostnader (anleggskostnader) og byggherrekostnader, samt påslag for vurderte usikkerheter. Kostnadene er beregnet i 2006-kr og er inkludert moms. Kostnadsberegningen har en usikkerhet på +/- 10 %, i samsvar med krav til reguleringsplan. Kostnadsberegningsprosessen og de ulike kostnadselementene framgår av egen rapport. Tidsakse 2012/2013 Mulig åpning av ny E Mulig anleggstart 2007 Godkjent reguleringsplan og konsekvensutredning for parsellen E39/RV580 Rådal Sørås november 2006 Vedtak om godkjent reguleringsplan for parsellen E39 Svegatjørn Rådal februar 2006 Vedtak om godkjent utredningsprogram Reguleringsplanarbeid og konsekvensutredninger mars 2005 Varsel om oppstart av reguleringsplan januar 2005 mars Offentlig høring av Melding om konsekvensutredning med forslag til utredningsprogram mars 2004 Hordaland fylkeskommune og Os og Bergen kommuner slutter seg til delvis bompengefinansiering av stamvegprosjektet Vedtak om godkjent kommunedelplan for E39 Svegatjørn Rådal (MD) E 39 Os - Bergen blir vedtatt lagt via Rådalen gjennom behandlingen av St.meld. nr.21( ) om Kyststamveien Kristiansand Bergen Trondheim.

39 BERØRTE EIENDOMMER Generelt Teoretisk skråningsutslag er tegnet inn på reguleringsplanen. Formåls- og plangrensene er satt lenger ut enn teoretisk skråningsutslag fordi det er behov for plass i byggefasen og fordi faktisk skråningsutslag kan variere frå teoretisk skråningsutslag. Plantegningene viser hvilke arealer som blir regulerte til hvilke formål. Kjente grunneiere funnet fra grunneierregister på områdene som blir regulerte, går fram av tabellene for kryssområdene. Det kan være mangler ved disse listene. Justeringer vil i så fall bli foretatt. Nordås Tabellen nedenfor viser hvilke kjente eiendommer ved Nordås som er direkte berørte av eller ligger nær det regulerte tiltaket. Boligen på eiendom 121/322 er foreslått revet. Gårdsnr Bruksnr Navn Adresse Postnr Poststed BERGEN KOMMUNE BERGEN RÅDHUS 5016 BERGEN MØBELSENTERET PÅ NORDÅS NORDÅSVEGEN RÅDAL MØBELSENTERET PÅ NORDÅS NORDÅSVEGEN RÅDAL MØBELSENTERET PÅ NORDÅS NORDÅSVEGEN RÅDAL BERGEN KOMMUNE BERGEN RÅDHUS 5016 BERGEN NISTAD EINAR SVERRE NORDÅSVEGEN RÅDAL MØBELSENTERET PÅ NORDÅS NORDÅSVEGEN RÅDAL BERGEN KOMMUNE BERGEN RÅDHUS 5016 BERGEN BERGEN KOMMUNE BERGEN RÅDHUS 5016 BERGEN BERGEN TOMTESELSKAP SOLHEIMSGATEN BERGEN MØBELSENTERET PÅ NORDÅS NORDÅSVEGEN RÅDAL Rådalen Tabellen nedenfor viser hvilke kjente eiendommer i Rådalen som er direkte berørte av eller ligger nær det regulerte tiltaket. Fire Eiendommer over påhuggsområdene er foreslått løst inn. Det gjelder eiendommene 119/89, 119/101, 119/142 og 119/143. Her er seks bygninger foreslått fjernet der tre av disse er bolighus. I tillegg blir eiendom 119/104 ved ny gangbro foreslått innløst. Her står ett bolighus. Gårdsnr Bruksnr Navn Adresse Postnr Poststed HAUGEN TORSTEIN SANDSLIMARKA SANDSLI NIELSEN OSVALD JUEL FANAVEGEN RÅDAL LEIKNES ARVE RÅTUN RÅDAL LEIKNES KJARTAN STASJONSVEIEN HARESTUA STENERSEN GRY RÅTUN RÅDAL BYGGERN VEST HIBA AS IDRETTSVEGEN STRAUME 5353 STRAUME NÆRINGSPA FROTVEIT MONS OLAI FANAVEGEN RÅDAL BERGEN TOMTESELSKAP SOLHEIMSGATEN BERGEN AS MOE INGVALD JOHAN FANAVEGEN RÅDAL LID LISE CHRISTINE ISDAHL FANAVEGEN RÅDAL Gårdsnr Bruksnr Navn Adresse Postnr Poststed LID PER ARNE FANAVEGEN RÅDAL HAUGEN TORBJØRN FANAVEGEN RÅDAL KJEILEN LINN MARI FANAVEGEN RÅDAL MJANGER ØYVIND FANAVEGEN RÅDAL KJEILEN LINN MARI FANAVEGEN RÅDAL MJANGER ØYVIND FANAVEGEN RÅDAL HAUGEN TORBJØRN FANAVEGEN RÅDAL MJØRLAUG ØYVIND FANAVEGEN RÅDAL STEENSEN JON FANAVEGEN RÅDAL MJØRLAUG MARIT 0 UKJENT BYGD ÅSE FANAVEGEN RÅDAL LANDSVIK PER GUNNAR SLETTENESET BLOMSTERDALEN PEDERSEN CATHRINE FANAVEGEN RÅDAL ALNÆS PEDERSEN FRODE FANAVEGEN RÅDAL LUNDØY GUNNAR IVAR FANAVEGEN RÅDAL LUNDØY MARIT EIKEVÅG FANAVEGEN RÅDAL LANDSVIK PER GUNNAR SLETTENESET BLOMSTERDALEN FUGLØY KÅRE OTTO NEDRE FURMYRHATLEN ÅLESUND LANDSVIK PER GUNNAR SLETTENESET BLOMSTERDALEN FUGLØY KÅRE OTTO NEDRE FURMYRHATLEN ÅLESUND NAGEL ERIK FANAVEGEN RÅDAL OLSEN CECILIE FANAVEGEN RÅDAL KORSVOLD BYGD ÅSE FANAVEGEN RÅDAL KLEPPE LEIV FANAVEGEN RÅDAL SKJERVHEIM ANDERS FANAVEGEN RÅDAL LANDSVIK PER GUNNAR SLETTENESET BLOMSTERDALEN KLEPPE LEIV FANAVEGEN RÅDAL MOE INGVALD JOHAN FANAVEGEN RÅDAL LEIKNES JON RAGNVALD RÅTUN RÅDAL FANAVEIEN 204 AS SMALVOLLVEIEN 65 C/O 667 OSLO BRIKSDALE NIELSEN OSVALD JUEL FANAVEGEN RÅDAL HENRIKSEN PÅL RÅTUN RÅDAL RAA ANDERS D FANAVEGEN RÅDAL HARKESTAD WENCHE FANAVEGEN RÅDAL BERGEN KOMMUNE BERGEN RÅDHUS 5016 BERGEN BKK NETT AS KOKSTADVEGEN KOKSTAD HORDALAND FYLKE 0 UKJENT V/VEGSJEF MOE JAN HENRIK FANAVEGEN RÅDAL MOE REIDUN FANAVEGEN RÅDAL MANGERSNES RAA ANDERS D FANAVEGEN RÅDAL LANDSVIK PER GUNNAR SLETTENESET BLOMSTRDALEN LANDSVIK PER GUNNAR SLETTENESET BLOMSTRDALEN LANDSVIK PER GUNNAR SLETTENESET BLOMSTRDALEN

40 Flyplassvegen Tabellen nedenfor viser hvilke kjente eiendommer langs Flyplassvegen som er direkte berørte av eller ligger nær det regulerte tiltaket. Eiendommen 119/147 er foreslått løst inn. Boligen og uthusene er foreslått revet. Gårdsnr Bruksnr Navn Adresse Postnr Poststed ALMELAND ELISABETH STEINSPRANGET OSLO MEYER OLGA HAMMERSTADS GATE 21 C 363 OSLO MEYER JOHAN JOACHIM LIAVEIEN KOLBOTN HEGGEBØ KJELL MEYER KVERNEVIK RING HAFRSFJORD HEGGEBØ TERJE STASJONSVEGEN NESTTUN MEYER JENS JONSGÅRD SILJUSTØLVEGEN RÅDAL MEYER HANS ANTON 0 UKJENT SLETBAKK PER TORBJØRN HOLTASTØLEN RÅDAL SLETBAKK ANNE BERIT RÅ HOLTASTØLEN RÅDAL RAA ROLF HOLTAVEGEN 24 E 5239 RÅDAL STATENS VEGVESEN REGION VE ASKEDALEN LEIKANGER STATENS VEGVESEN BRYNSENGFARET 6 A 667 OSLO STATENS VEGVESEN REGION VE ASKEDALEN LEIKANGER STATENS VEGVESEN BRYNSENGFARET 6 A 667 OSLO ANTONIAZZI FINN GRIMSEIDVEGEN 5 H 5239 RÅDAL WALDE KJERSTI KLEPPESTØ GRIMSEIDVEGEN 7 G 5239 RÅDAL WALDE CHRISTIAN JOHAN GRIMSEIDVEGEN 7 G 5239 RÅDAL LINCHAUSEN AKSEL JOHAN GRIMSEIDVEGEN 7 E 5239 RÅDAL LINCHAUSEN DAGRUN WAAG GRIMSEIDVEGEN 7 E 5239 RÅDAL STOKNES OVE GRIMSEIDVEGEN 7 D 5239 RÅDAL THOMSON MARTA SMÅBREKKE GRIMSEIDVEGEN 7 C 5239 RÅDAL THOMSON NEIL RICHARD GRIMSEIDVEGEN 7 C 5239 RÅDAL RAA JENS ANDREAS GRIMSEIDVEGEN RÅDAL ALMELAND SVEIN SILJUSTØLVEGEN RÅDAL HISDAL OLE SILJUSTØLVEGEN RÅDAL TEKA EIENDOM AS SILJUSTØLVEGEN RÅDAL BERGEN KOMMUNE BERGEN RÅDHUS 5016 BERGEN RAA MARGIT 0 UKJENT BERGEN KOMMUNE BERGEN RÅDHUS 5016 BERGEN BERGEN KOMMUNE BERGEN RÅDHUS 5016 BERGEN RAA MARGIT 0 UKJENT MOBERG HARALD HOLTASTØLEN RÅDAL FANA FØDEHEIM 0 UKJENT STATENS VEGVESEN REGION VE ASKEDALEN LEIKANGER BERGEN TOMTESELSKAP AS SOLHEIMSGATEN BERGEN VASQUEZ ALVARO ENRIQUE VAL UTEN FAST BOSTED 0 UKJENT VASQUEZ CLAUDIO FELIPE VAL NORHEIMSVEGEN 17 A 5243 FANA VASQUEZ ANDRES RODRIGO VAL VESTRE VADMYRA LODDEFJORD VASQUEZ CHRISTIAN UTEN FAST BOSTED 0 UKJENT Gårdsnr Bruksnr Navn Adresse Postnr Poststed ESTEBAN TVEITE ANNE BERIT SILJUSTØLVEGEN RÅDAL NILSEN INGE TORALF SILJUSTØLVEGEN RÅDAL MEYER ELSE VESTRE RÅ RÅDAL MEYER OLGA HAMMERSTADS GATE 21 C 363 OSLO MEYER JOHAN JOACHIM LIAVEIEN KOLBOTN HEGGEBØ KJELL MEYER KVERNEVIK RING HAFRSFJORD HEGGEBØ TERJE STASJONSVEGEN NESTTUN MEYER JENS JONSGÅRD SILJUSTØLVEGEN RÅDAL HISDAL OLE SILJUSTØLVEGEN RÅDAL HERMANSEN TROND-EINAR SILJUSTØLVEGEN RÅDAL RÅ KARIN MARIT SILJUSTØLVEGEN RÅDAL RÅ KÅRE SILJUSTØLVEGEN RÅDAL BERGEN KOMMUNE BERGEN RÅDHUS 5016 BERGEN BERGEN KOMMUNE BERGEN RÅDHUS 5016 BERGEN JACOBSEN STEIN HALLVARD GEITHUSVEGEN HJELLESTAD ELSU EIENDOM AS FARVIKVEIEN MORVIK ØYJORDSBAKKEN THOMAS SILJUSTØLVEGEN RÅDAL KLODVIK SOLVEIG RAA GRIMSEIDVEGEN RÅDAL RAA HELGA ELISABET GRIMSEIDVEGEN RÅDAL ALMELAND ÅSE LILLY SILJUSTØLVEGEN RÅDAL SLETBAKK ANNE BERIT RÅ HOLTASTØLEN RÅDAL MEYER OLGA HAMMERSTADS GATE 21 C 363 OSLO MEYER JOHAN JOACHIM LIAVEIEN KOLBOTN HEGGEBØ KJELL MEYER KVERNEVIK RING HAFRSFJORD HEGGEBØ TERJE STASJONSVEGEN NESTTUN MEYER JENS JONSGÅRD SILJUSTØLVEGEN RÅDAL HERMANSEN TROND-EINAR SILJUSTØLVEGEN RÅDAL SKEIDE MAGNUS GRIMSEIDVEGEN RÅDAL STATENS VEGVESEN REGION VE ASKEDALEN LEIKANGER STATENS VEGVESEN BRYNSENGFARET 6 A 667 OSLO BERGEN KOMMUNE BERGEN RÅDHUS 5016 BERGEN BERGEN KOMMUNE BERGEN RÅDHUS 5016 BERGEN BERGEN KOMMUNE BERGEN RÅDHUS 5016 BERGEN FJELDTVEDT STEINAR HÅVARDSTUNVEGEN SANDSLI STATENS VEGVESEN REGION VE ASKEDALEN LEIKANGER STATENS VEGVESEN BRYNSENGFARET 6 A 667 OSLO HÅVARDSTUN VIGDIS HÅVARDSTUNVEGEN SANDSLI HÅVARDSTUN GUNNSTEIN MAGNA HÅVARDSTUNVEGEN SANDSLI STATENS VEGVESEN REGION VE ASKEDALEN LEIKANGER STATENS VEGVESEN BRYNSENGFARET 6 A 667 OSLO BERGEN KOMMUNE BERGEN RÅDHUS 5016 BERGEN SKAGE JARLE SKAGEVEGEN BLOMSTERDALEN SKAGE JOSTEIN SKAGEVEGEN BLOMSTERDALEN

41 Tunneltraseene Tabellen nedenfor viser eiendommer over tunneltraseene som har regulert restriksjoner på tiltak på sine eiendommer. De andre eiendommene som ligger over de regulerte tunneltraseene, men som ikke har restriksjoner i tiltak på overflaten, er ikke med i tabellen. Gårdsnr Bruksnr Navn Adresse Postnr Poststed ALMELAND ÅSE LILLY SILJUSTØLVEGEN RÅDAL ANDERSEN BERIT FOLLDALSLIA RÅDAL BACKER ENTREPRENØR AS MØLLENDALSV BERGEN BERGH SISSEL FOLLDALSLIA RÅDAL BJUGN ROGER MARIDALSVEIEN OSLO BOGEN THOR FOLLDALSLIA RÅDAL BRATLAND EIRIN RÅTUN RÅDAL BRATSETH TORE FOLLDALSLIA RÅDAL BRUDEVOLL EDVIN FOLLDALSLIA RÅDAL BUGGE JOHN ARTHUR RÅTUN RÅDAL BYE BJØRG ASTRID SNOVEIEN 7 A 1363 HØVIK BYGD ÅSE FANAVEGEN RÅDAL BØRKJE STEFFEN RÅTUN RÅDAL BØRKJE TRUDE DALE RÅTUN RÅDAL EIDE LAILA KRISTIN AASEN RÅTUN RÅDAL EIDE STIG RÅTUN RÅDAL EIKESETH DAG GRIMSEIDVEGEN RÅDAL EIKESETH STEIN FOLLDALSLIA RÅDAL ERSTAD SIRI RÅTUN RÅDAL FOLGERØ RUNE FOLLDALSLIA RÅDAL FOSSE ELIN GUSTAV JENSENS GATE OSLO FROTVEIT MONS OLAI FANAVEGEN RÅDAL GJERDE MERETE VALVÅG RÅTUN RÅDAL GLOSLI OLAV RÅTUN RÅDAL GUNNESTAD KIRSTI FOLLDALSLIA RÅDAL HALLAND WIVIE MARGRETHE FOLLDALSLIA RÅDAL HAUGE BEATE KRISTINE RÅTUN RÅDAL HEGGEBØ KJELL MEYER KVERNEVIK RING HAFRSFJORD HEGGEBØ TERJE STASJONSVEGEN NESTTUN HELDAL KJETIL RÅTUN RÅDAL HJORTLAND SUSANNE SKEIELIA RÅDAL HORDNES HILDE-KRISTIN FOLLDALSLIA RÅDAL HØGESTØL ØYVIND FOLLDALSLIA RÅDAL HØLVOLD FREDRIK SINDING RÅTUN RÅDAL IGLAND CHRISTIN FOLLDALSLIA RÅDAL IGLAND INGRID RÅTUN RÅDAL JACOBSEN STEIN HALLVARD GEITHUSVEGEN HJELLESTAD JENSEN ATLE ROAR RÅTUN RÅDAL JENSEN JAN OVE RÅTUN RÅDAL JOHANNESEN CHARLOTTE HØYER RÅTUN RÅDAL JOHANSEN-TOFT JANNE HELEN RÅTUN 41 B 5239 RÅDAL JOHNSSON CARL JOHAN LENNAR RÅTUN RÅDAL JONSGAR THERESE RÅTUN RÅDAL Gårdsnr Bruksnr Navn Adresse Postnr Poststed KARLSEN BENTE KJESETH RØDSHELLA FANA KARLSEN JOHAN RØDSHELLA FANA KJØDE IVAR RÅTUN RÅDAL KLEIVEN ANDERS RÅTUN RÅDAL KLODVIK SOLVEIG RAA GRIMSEIDVEGEN RÅDAL KRISTOFFERSEN FREDRIK RÅTUN RÅDAL KVAMME CECILIE RÅTUN RÅDAL KVINGE BENEDICTE RÅTUN RÅDAL LEIKNES ANITA FURDAL RÅTUN RÅDAL LEIKNES ARVE RÅTUN RÅDAL LEIKNES ARVE RÅTUN RÅDAL LEIKNES KJARTAN STASJONSVEIEN HARESTUA LEIKNES KJARTAN STASJONSVEIEN HARESTUA LEIKNES SVEIN MAGNE RÅTUN RÅDAL LEIKNES TROND RÅTUN RÅDAL LOSNEDAL MERETE HELEN RÅTUN RÅDAL MEYER ELSE VESTRE RÅ RÅDAL MEYER JENS JONSGÅRD SILJUSTØLVEGEN RÅDAL MEYER JOHAN JOACHIM LIAVEIEN KOLBOTN MEYER OLGA HAMMERSTADS GATE 21 C 363 OSLO MIDTUN KENNETH GRIMSEIDVEGEN RÅDAL NAGEL ERIK FANAVEGEN RÅDAL NYBØ TERJE JOHAN RÅTUN RÅDAL OLSEN CECILIE KORSVOLD FANAVEGEN RÅDAL OLSNES TRUDE HAUGE RÅTUN RÅDAL RADULOVIC ALEKSANDAR HALVORSHAGEN FANA RADULOVIC DOBRILA HALVORSHAGEN FANA RAA AUD KARIN ØRNEFJELL LILLESAND RAA HELGA ELISABET GRIMSEIDVEGEN RÅDAL RAA KARSTEIN ANGELVIK HOLTAÅSEN RÅDAL RAA MAGNHILD GRUNNANE SØREIDGREN D RAA MAGNHILD GRUNNANE SØREIDGREN D RAA MARGIT 0 UKJENT RAA MARGIT 0 UKJENT SAGEN JØRN VEGARD FOLLDALSLIA RÅDAL SEVALDSEN ARNE RÅTUN RÅDAL SIMONSEN CAMILLA RÅTUN RÅDAL SIMONSEN RICHARD RÅTUN RÅDAL SKEIE INDREMISJONSFOREN 0 UKJENT SKOGE JAN-MAGNE RÅTUN RÅDAL SKOGE LILL KRISTIN HAGEN RÅTUN RÅDAL SLETBAKK ANNE BERIT RÅ HOLTASTØLEN RÅDAL STANGELAND HILDEGUNN AARSL RÅTUN RÅDAL STANGELAND SIGBJØRN RÅTUN RÅDAL STATENS VEGVESEN BRYNSENGFARET 6 A 667 OSLO STATENS VEGVESEN REGION VE ASKEDALEN LEIKANGER STAVNES TROND RÅTUN 41 A 5239 RÅDAL STAVNES WENCHE LØVAAS RÅTUN 41 A 5239 RÅDAL

42 Gårdsnr Bruksnr Navn Adresse Postnr Poststed STENERSEN GRY RÅTUN RÅDAL STENERSEN GRY RÅTUN RÅDAL SVENDAL GRETE RÅTUN RÅDAL SÆBØ JAN RÅTUN RÅDAL TINGVOLD NILS PETTER RÅTUN RÅDAL TRIER JOANNE NICOLA FOLLDALSLIA RÅDAL TVEDT CHRISTINE FOLLDALSLIA RÅDAL TVEIT GRETHE IREN RAA HOLTAÅSEN RÅDAL ØGÅRD KATINKA GRAHL-NIELSE RÅTUN RÅDAL ØGÅRD PER CHRISTIAN RÅTUN RÅDAL ØVREBOTTEN TRUDE RÅTUN RÅDAL

43 E39/Rv580 Rådal-Sørås FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR E39/RV580 RÅDAL SØRÅS, ALTERNATIV B2 Plan nr Planens grenser og reguleringsformål Planens begrensing er vist på plantegningene 10-19, markert med stiplet linje. Arealene i planområdene skal nyttes til følgende reguleringsformål: 1.1. Byggeområder Næring. Arealet skal benyttes til dagens formål som er lager med utsalg Offentlige trafikkområder Kjøreveg Kjøreveg på bru Kjøreveg i tunnel Annen veggrunn Gang- og sykkelveg Kjørbar gang- og sykkelveg 1.3. Fareområde Høgspenningsanlegg Rassikringsområde 1.4. Spesialområder Privat veg Kommunalteknisk virksomhet Frisiktsone ved veg Parkbelte langs næringsområde Restriksjonssone tunnel 1.5. Fellesområder Felles avkjørsel/kjøreveg 1.6. Kombinerte formål Næring/annen veggrunn. Arealet skal benyttes til dagens formål som er lager med utsalg. Rigg/massedeponi/næring Rigg/massedeponi/LNF Rigg/massedeponi/friområde Eksisterende arealbruk/gjeldene reguleringsplan/ veg i tunnel Område merket TGS er forskjæring for tunnel 2. Fellesbestemmelse 2.1. Mindre vesentlige unntak fra disse reguleringsbestemmelsene kan, hvor særlige grunner taler for det, tillates av kommunen innenfor rammen av bygningslovgivningen og bygningsvedtektene for Bergen kommune Etter at denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er stadfestet, kan det ikke inngås privatrettslige avtaler som er i strid med planen og dens bestemmelser Der byggegrenser ikke er vist, gjelder reglene i vegloven og i plan- og bygningsloven 70 om avstand fra veg, annen bygning eller eiendomsgrense. I tillegg gjelder byggegrenser i tilgrensende reguleringsplanar Terrenginngrep i forbindelse med veganlegg skal skje mest mulig skånsomt. Vegskjæringer, vegfyllinger samt areal mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg skal søkes beplantet eller behandlet på annen tiltalende måte. Ved gjennomføring av veganlegget skal det utarbeides detaljerte planer for beplanting og landskapsforming. Tiltak i vegens sideareal skal være gjennomført senest ved åpning av veganlegget Alle bygde element som tunnelportaler, broer, murer, underganger, støyskjermer og andre vegelementer skal gis en god utforming og ha høy materialkvalitet For eiendommer langs veg belastet av støy over anbefalte støygrenser gitt i MD rundskriv T-1442, skal det gis tilbud om lokal skjerm og /eller fasadetiltak i forbindelse med gjennomføring av tiltakene i reguleringsplanen. Før veganlegget ferdigstilles, plikter utbygger å utrede, bekoste og gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å oppnå tilfredsstillende støyforhold i henhold til retningslinjene. Utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares etter samråd med den aktuelle grunneier og eventuelt gjennom byggesaksbehandling dersom tiltaket er søknadspliktig. Ved fasadetiltak skal det sikres tilfredsstillende ventilasjon i henhold til tekniske forskrifter til planog bygningsloven Det tillates ikke at forurenset vann fra tunneler og veganlegg slippes ut i nedslagsfeltet for Apeltunvassdraget og Skeievassdraget/Steinsvikvassdraget. Byggeplan skal sikre en helhetlig overvannshåndtering både i anleggsfasen og driftsfasen Offentlige trafikkområder og anlegg skal tilrettelegges for universell utforming Dersom det gjøres funn av gjenstander og/eller konstruksjoner i forbindelse med anleggsarbeidene som kan være av arkeologisk interesse, skal arbeidet stanses omgående og Byantikvaren underrettes, jfr. Lov om kulturminner 8, 2.ledd.

44 E39/Rv580 Rådal-Sørås 3. Miljøoppfølgingsprogram 3.1. Det skal utarbeides ett miljøoppfølgingsprogram (MOP) i samarbeid med fylkesmannen i Hordaland og Bergen kommune som skal sikre at alle relevante miljøkrav blir ivaretatt i anleggsog driftsfasen. Ett forslag til MOP skal foreligge sammen med forslag til byggeplan. 4. Byggeområder for næring 4.1. Byggeområde for næring (NÆRING1 i Rådalen). Området NÆRING1 skal ha maks tomteutnyttelse TU 90% inkludert parkering. Innenfor næringsområdet tillates det oppført bebyggelse som ikke skal være høyere enn 2 etasjer med maks gesimshøyde 10 meter. Nybygg skal ligge utenfor byggegrense fra nytt veganlegg. Antall parkeringsplasser beregnes og opparbeides i henhold til gjeldende parkeringsnorm for Bergen Byggeområde for næring (NÆRING2 ved Nordås). Området NÆRING2 skal ha maks tomteutnyttelse TU 100% inkludert parkering. Innenfor næringsområdet tillates det oppført bebyggelse der byggehøyden kan være inntil kote 52. Nybygg skal ligge utenfor byggegrense fra nytt veganlegg. Antall parkeringsplasser beregnes og opparbeides i henhold til gjeldende parkeringsnorm for Bergen. 5. Offentlige trafikkområder 5.1. Offentlige trafikkområder skal opparbeides med den linjeføring, bredde og høyder slik det går fram av plantegningene Høyre felt i hver kjøreretning langs Flyplassvegen skal forbeholdes kollektivtrafikk I områder for offentlig trafikkområde kan det oppføres bygninger som er nødvendig for drift av vegsystemet. Gang- og sykkelveger kan benyttes til kjøring i forbindelse med drift av veganlegg Støyvoller og støyskjermer skal bygges i den høyden som er påført reguleringstegningene. De skal være ferdigstilte før veganlegget åpnes for trafikk Vegskjæringer og vegfyllinger, tunnelportaler, murer og andre element mot byggeområder, friområder og annet offentlig og felles areal skal være sikret med gjerder i anleggsperioden og når områdene tas i bruk På gang- og sykkelvegene tillates trafikk av utryknings- og vedlikeholdskjøretøy. Gang- og sykkelvegene kan nyttes som adkomst til tilliggende eiendommer slik det framgår av oppstillingen nedenfor og er i samsvar med nummerering av vegene på tegningene. (tegningsnummereringen svarer til nummer på plantegningene): Tegning nr 18 og 19, Skeievatnet: GVEG8: 119/676 og 119/ Innefor område avsatt til tunneler er tiltak i grunnen som går dypere enn 5 meter, som for eksempel brønnboring, bare tillatt dersom det kan dokumenteres at tiltaket ikke får uønskede konsekvenser for vegtunnelene Areal som er regulert til offentlig trafikkområde kan i anleggsperioden benyttes som riggareal og områder for midlertidig masseplassering for veganlegget. Før veganlegget blir åpnet skal riggarealene opparbeides og settes i stand i samsvar med felles bestemmelser. 6. Fareområder 6.1. Gjelder høyspent luftlinjer som krysser Rådalen Areal i Rådalen er avsatt til nødvendige rassikringstiltak i anleggsperioden og til permanent sikring av ur i området over tunnelportalene. 7. Spesialområder 7.1. Private veger benyttes som atkomst til de eiendommene de fører til, og skal opparbeides som vist på planen. Opparbeidelse av private veger skal gjennomføres som del av veganlegget Kommunalteknisk virksomhet er areal avsatt til eksisterende tekniske bygg, inkludert avkjørsel innenfor dette arealet I områder mellom frisiktlinje og kjøreveg (frisiktsone) skal det til en hver tid være fri sikt 0,5 meter over nivået til de tilstøtende vegene Parkbelte langs næringsområde skal være en buffer mellom næringsområdet og Osbanetraseen. Det skal ikke gjøres tiltak som forringer denne buffersonen, som fylling av masser eller fjerning av vegetasjon Innenfor områder avsatt til restriksjonssone ved tunnel, er tiltak i grunnen som innebærer for eksempel sprenging, peleramming, hullboring i og mot fjell, brønnboring eller fundamentering for påføring av tilleggslaster, bare tillatt dersom det kan dokumenteres at tiltaket ikke får uønskede konsekvenser for vegtunnelene. Restriksjonsområdet gjelder 5 meter ned i grunnen. Tilkomst til underliggende tunnelkonstruksjoner skal være sikret. Tegning nr 10 og 11, Rådalen: GVEG9: 119/217, 119/187, 119/532, 119/111, 119/230, 119/567, 119/34, 119/53, 119/118, 119/141 GVEG10: 119/129, 119/102, 119/205, 119/112, 119/204, 119/7 GVEG11: 119/187, 119/217,119/53, 119/118, 119/141 GVEG12: 119/532

45 E39/Rv580 Rådal-Sørås 8. Fellesområder 8.1. De viste adkomster er felles for flere eiendommer. Hvilke adkomster og eiendommer dette gjelder, framgår av oppstillingen nedenfor og er i samsvar med nummerering av vegene på tegningene. Tegning nr 10 og 11, Rådalen: VEG2: 119/428, 119/57, 119/74 VEG3: 119/77,91, 119/517, 119/16, 119/380 VEG5 : 119/217, 119/187, 119/532, 119/111, 119/230, 119/567, 119/34, 119/129, 119/102, 119/112, 119/205, 119/204, 119/53, 119/7, 119/22, 119/378, 119/7, 119/118, 119/141 VEG7: 119/585, 119/24 Tegning nr 18 og 19, Skeievatnet: VEG9: 119/167 og 119/3 Tegning nr 15, Nordås: VEG1: 120/146, 121/410, 121/426, 121/323, 121/50, 121/196, 121/ Kombinerte formål 9.1. Arealene regulerte til næring/annen veggrunn på Nordås (NV1). Området NV1 skal ha maks tomteutnyttelse TU 100% inkludert parkering. Innenfor NV1 tillates det oppført bebyggelse der byggehøyden kan være inntil kote 52. Nybygg skal ligge utenfor byggegrense fra nytt veganlegg. Antall parkeringsplasser beregnes og opparbeides i henhold til gjeldende parkeringsnorm for Bergen. I forbindelse med byggeplanene skal det utarbeides detaljert plan for istandsetting av området som viser hvordan arealet skal utformes og istandsettes etter at tiltakene i vegplanen er utført. Planene skal utarbeides i nært samarbeid med grunneier. Istandsetting skal være gjennomført innen ferdigstilling av anlegget Områdene regulerte til rigg/massedeponi/lnf (LNF1 i Rådalen og LNF2 ved Holtastølen) og rigg/massedeponi/friområde (FRI1 ved Holtastølen) kan brukes til rigg og midlertidig deponi i anleggsperioden. I forbindelse med byggeplanarbeidet for veganlegget skal det utarbeides detaljplaner for istandsettelse av områdene i samråd med grunneiere. Planene skal godkjennes av Bergen kommune. Istandsetting skal være gjennomført innen ferdigstilling av anlegget I kombinerte formål gjeldende eksisterende arealbruk/ gjeldende reguleringsplan/ veg i tunnel skal generelt formål og bestemmelser i gjeldende planer opprettholdes med følgende tillegg: Det kan ikke gjennomføres tiltak i grunnen som innebærer for eksempel sprenging, peleramming, hullboring i og mot fjell, brønnboring eller fundamentering for påføring av tilleggslaster uten at det kan dokumenteres at tiltaket ikke får uønskete konsekvenser for vegtunnelene I områdene merket med TGS kan det etableres forskjæringer til tunnelene og bygges portaler til disse. Det må for ettertiden sikres tilkomst til underliggende konstruksjoner i samråd med Statens vegvesen. Det kan ikke gjennomføres tiltak i grunnen som innebærer for eksempel sprenging, peleramming, hullboring i og mot tunnelene, brønnboring eller fundamentering for påføring av tilleggslaster uten at det kan dokumenteres at tiltaket ikke får uønskete konsekvenser for portalene. Bergen kommune, Byrådsavdeling for byutvikling 9.2. Området regulert til massedeponi/rigg/næring (NR1) i Rådalen kan brukes til rigg og midlertidig deponering for veganlegget i anleggsperioden. Området skal være klargjort for bruk til næring innen ferdigstilling av veganlegget. Det innebærer at overskuddsmasser skal fjernes og at området skal fylles opp og fundamenteres med steinmasser slik at terrenget blir minst 1 meter lavere enn Fanavegen og Osbanetraseen Når veganlegget er ferdigstilt skal område NR1 benyttes til næring. Det tillates ikke trafikkgenererende virksomhet. Antall parkeringsplasser skal beregnes og opparbeides i henhold til gjeldende parkeringsnorm for Bergen. TU settes til maks. 80 % inkludert areal til parkering. Byggene skal ikke være høyere enn 2 etg. og med maks. gesimshøyde 10 m. Det skal utarbeides en bebyggelsesplan for området. Bebyggelsesplanen skal avklare den fremtidige krysstilknytningen til Fanavegen. Bebyggelsesplanen må videre blant annet avklare forholdet til omkringliggende omgivelser og bebyggelsen på østsiden av området, støyforhold og støytiltak samt nødvendige grønnkorridorer langs Osbanen og Fanavegen.

46