Publiseringsutvalget. Referat fra møte i Det nasjonale publiseringsutvalget

Transkript

1 Medlemmer: Nils Erik Gilhus, leder Anne Kristine Børresen, Humaniora (inkl. teologi) Torbjørn Omland, UIO, Medisin (leder av Nasjonalt publiseringsutvalg for medisinske fag) Knut Liestøl, UIO, MNT-fag (Leder av Nasjonalt publiseringsutvalg for MNT-fag) Jorunn Vindegg (Helse- og sosialfag) Knut Heidar, Samfunnsvitenskap (inkl. utdanningsvitenskap, rettsvitenskap) Mari Teigen, instituttsektoren Bror Jonsson, representant fra instituttsektoren Observatører: Steinar Johannessen, KD Gry Ane Vikanes Lavik, NSD Marit Henningsen, CRIStin-sekretariatet Rådgiver: Gunnar Sivertsen, NIFU Fra UHRs sekretariat: Vidar Røeggen Publiseringsutvalget Forfall: Per Morten Sandset, RHFs strategigruppe for forskning Nils Olav Refsdal (vikar), HOD Inviterte deltakere: Frode Eika Sandnes, HiOA Øyvind Kongstuen Arnesen, medlem av Granskingsutvalget, CEO Ultimovacs Torkild Vinther, sekretariatsleder for Granskingsutvalget Annette Birkeland, De nasjonale forskningsetiske komiteene, jurist i sekretariatet Referat fra møte i Det nasjonale publiseringsutvalget Dato: 1. juni 2017 Tid: Kl Sted: Universitets- og høgskolerådet, Oslo Saksliste Sak NPU 12/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak NPU 13/17 Godkjenning og oppfølging av referat fra 10. februar 2017 Sak NPU 14/17 Rapport fra fagene Sak NPU 15/17 Kritikk av indikatoren i Scientometrics Sak NPU 16/17 Institusjonsbesøk - HiOA Sak NPU 17/17 Forlag eller serier som publiseringskanaler

2 Sak NPU 18/17 Sak NPU 19/17 Sak NPU 20/17 Sak NPU 21/17 Sak NPU 22/17 Sak NPU 23/17 Sak NPU 24/17 Granskingsutvalgets rapport Uttalelse i sak om mulig vitenskapelig uredelighet ved Universitetet i Agder Høring Siteringsindikator. Rapport fra møte med Kunnskapsdepartementet. Ny organisering av fagorgan (pågående prosesser) Nominering til nivå 2 i 2017 og status for arbeidet med datakvalitet Oppstartseminarer med fagorganene i august Orientering fra NSD Eventuelt Innkalling og sakspapirer sendes kun elektronisk. Oslo, 9. juni 2017 Nils Erik Gilhus leder Vidar Røeggen sekretær

3 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Det nasjonale publiseringsutvalget Møtedato Saksnr NPU 12/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak: Dagsorden og innkalling godkjennes

4 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Det nasjonale publiseringsutvalget Møtedato Saksnr NPU 13/17 Godkjenning og oppfølging av referat fra 10. februar 2017 Referatet ble godkjent 24. februar 2017 og publisert på utvalgets nettsider samme dag. Referatet kan leses her. Oppfølgingssaker: Sak 05/17 Bøker som har mottatt læremiddelstøtte NPU-AU har fulgt opp vedtaket med en skriftlig henvendelse til norske forlag. Brevet fulgte som et vedlegg til sakspapirene. Sak 06/17 Siteringsindikator NPU-AU utarbeidet et forslag til høringssvar i etterkant av møte den 10. februar. Utkastet til høringssvar ble sendt på sirkulasjon til medlemmene i utvalget og deretter lagt frem for UHRs forskningsutvalg til deres møte 21. februar. NPU-AU ved Gunnar Sivertsen og Vidar Røeggen deltok også i UHRs styremøte den 10. februar. Her fikk Gunnar Sivertsen presentert forslaget fra NIFU. Etter at UHRs forskningsutvalg hadde behandlet utkastet til høringssvar fra NPU ble dette vedtatt med noen mindre endringer. Se mer under sak NPU 19/17. Sak 07/17 Ny organisering av fagorgan (pågående prosesser) Se sak 20/17 Vedtak: Referatet er godkjent og publisert på utvalgets nettsider og utvalget hadde ingen ytterliggere bemerkninger til oppfølgingssakene.

5 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Det nasjonale publiseringsutvalget Møtedato Saksnr NPU 14/17 Rapport fra fagene Fra og med 2015 har NPU hatt som fast punkt at medlemmene har mulighet til å rapportere aktuelle saker fra sitt eget fagfelt. Anne Kristine Børresen (humaniora) Nevnte humaniorameldingen som ble lagt frem denne våren, som har et dedikert kapittel om publiseringsmønsteret i humaniora og som omtaler overgang til åpen tilgang for norske humsam tidsskrifter. Videre har Norges forskningsråd gjennomført en evaluering av norsk humaniora og deres rapport legges frem 23. juni. Det er å bemerke at publiseringsindikatoren brukes aktivt i denne evalueringen. På fakultetsmøtet i Trondheim ble også saken om et nasjonalt publiseringsutvalg for humaniora diskutert og denne saken behandles særskilt under sak NPU 20/17. Marit Henningsen (CRIStin) Rapporterer at NVI rapportering for 2016 er over. Fra og med 2015 gikk vi over til ny beregningsmåte for publikasjonspoeng og etter 2016 rapportering har vi statistikk for 2 år som kan sammenliknes. Statistikken viser at vi har en økning i antall publikasjonspoeng fra ,6 poeng i 2015 til ,2 poeng i På CRIStin sine statistikksider finner man detaljert statistikk om publiseringsmønsteret og de anbefales et besøk. Vedtak: Utvalget tar sakene til orientering.

6 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Det nasjonale publiseringsutvalget Møtedato Saksnr NPU 15/17 Kritikk av ny beregningsmåte for publiseringspoeng i Scientometrics Her vises til sak NPU 43/16 fra møte i NPU 2. desember Artikkelforfatterne hadde ikke anledning til å stille i møtet 10. februar 2017 og ble derfor invitert til dette møtet i stedet. Den ene av artikkelforfatterne, Frode Eika Sandnes fra HiOA, deltar i møtet og vil gi en kort innledning. Bakgrunn Etter at artikkelen ble diskutert i møtet 2. desember 2016 har det vært dialog mellom NPU- AU og artikkelforfatterne, både om den behandlingen saken fikk i NPU møtet og en oppklaring i forhold til dokumentasjon av endringen og bakgrunn for innføring av ny beregningsmåte. Eika deltok også på seminaret som ble holdt ved HiOA, der endringen ble presentert. Se sak NPU 16/17. NPU-AU har formidlet at Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) alltid vil være interessert i å diskutere hvordan vi kan bruke publiseringsindikatoren optimalt for å fremme god forskning og publisering, samt for å fordele midler i tråd med intensjonene og deretter hvordan indikatoren eventuelt kan forbedres ytterliggere. Derfor ble også artikkelforfatterne invitert til møtet. NPU-AU foreslo for artikkelforfatterne at man i møtet legger opp til en erfaringsutveksling mellom NPU og artikkelforfatterne, med særlig vekt på informasjon og dokumentasjon, og dette takket artikkelforfatterne ja til. NPU-AU foreslo at diskusjonen kunne knyttes til to punkter: 1. Kunne NPU gjort noe annerledes for at denne artikkelen kunne vært bedre informert? 2. Ville forfatterne konkludert annerledes på noen av punktene (i Discussion and conclusions til sist i artikkelen) dersom de var bedre informert? I dialogen NPU-AU har hatt med artikkelforfatterne har vi gjort dem oppmerksom på to andre artikler fra samme tidsskrift (Scientometrics) som også fremstiller den norske publiseringsindikatoren. Dette er to artikler som refererer til offisiell dokumentasjon av indikatoren: 1. Ahlgren P, Colliander C and Persson O (2012). Field normalized citation rates, field normalized journal impact and Norwegian weights for allocation of university research funds. Scientometrics 92(3): Sivertsen, G., & Larsen, B. (2012). Comprehensive bibliographic coverage of the social sciences and humanities in a citation index: An empirical analysis of the potential. Scientometrics, 91(2), Videre har artikkelforfatterne også blitt gjort oppmerksom på to andre artikler (Research Evaluation) som direkte berører de problemene i den norske publiseringsindikatoren som deres artikkel tar opp:

7 1. Aagaard, K, Bloch CW and Schneider JW (2015). Impacts of performance-based research funding systems: The case of the Norwegian Publication Indicator. Research Evaluation 24(2): Bloch C and Schneider JW (2016). Performance-based funding models and researcher behavior: An analysis of the influence of the Norwegian Publication level at the individual level. Research Evaluation 25(4): Til slutt har vi gjort dem oppmerksomme på den offisiell dokumentasjon som beskriver endringen, som er gjort tilgjengelig gjennom våre nye nettside: Beskrivelse av ny beregningsmåte for publiseringspoeng finner du her. En presentasjon av endringene, med regneeksempler finner du her. Brev til UH-sektor, Instituttsektor og Helseforetak der vi inviterte institusjonene til orienteringsmøter i forbindelse med endringen og bruken av publiseringspoeng med tilhørende notat med beskrivelser og referanser. Evalueringen av den norske publiseringsindikator fra 2014 finner du her. Artikkelen til Eika Sandnes og Haugen fulgte vedlagt sakspapirene. Presentasjonen til Frode Eika Sandnes fra møtet følger vedlagt referatet. Fra diskusjonen i møtet: Svaret på de to spørsmålene utvalget hadde oversendt artikkelforfatterne var som følger: Kunne NPU gjort noe annerledes for at denne artikkelen kunne vært bedre informert? Svaret på dette spørsmålet er nei. Eika Sandnes understreket at begrepet forfatterandel ikke er godt og størrelsen burde bli gitt et annet begrep. Ville forfatterne konkludert annerledes på noen av punktene (i Discussion and conclusions til sist i artikkelen) dersom de var bedre informert? Svaret på dette spørsmålet er også nei. Eika Sandnes er opptatt av at systemet med ny beregningsmåte åpner opp for at det kan utnyttes til egen vinning. Forfatterandel er et vanskelig begrep og burde erstattes med et mer hensiksmessig begrep. Gunnar Sivertsen understreket at det er her misforståelsen ligger, da ny beregningsmåte ikke benytter «forfatterandel» men «institusjonsandel». Nils Erik Gilhus understreket at spørsmålet om fagfeltnøytralitet ikke omtales av artikkelforfatterne og dette var utgangspunktet for endringen, som først ble omtalt i evalueringen fra Det var behov for å skape større balanse mellom fagområder for at indikatoren skulle oppnå legitimitet på tvers av fag. Videre har det vært et faglig ønske å stimulere til økt samarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Eika Sandnes argumenterte for at når systemet åpner opp for at noen kan misbruke systemet til egen vinning, så har det også den uheldige effekt at når noen får mer går dette ut over andre, gitt at publiseringsindikatoren opererer innenfor en «lukket økonomisk ramme». Nils Erik Gilhus argumenterte for at utvalget hele tiden hadde understreket for departementet at prinsippet om en lukket ramme var uheldig og at vi ønsket oss at indikatoren skulle virke innenfor en åpen ramme. Det var bred enighet om at effektene av ny beregningsmåte må overvåkes og evalueres. Vedtak Utvalget takker Frode Eika Sandnes for at han deltok i møtet og delte sine synspunkter på ny beregingsmåte.

8 The new Norwegian instentive system or publication from bad to worse Kjetil Haugen and Frode Eika Sandnes Scientometrics, 2016

9 Essensen i artikkelen Gammelt system Nytt system

10 Case 0: Nytt system = gammelt system Dersom alle forfattere er fra samme institusjon

11 CASE 1: legge til utenlandsk forfatter Antagelse: alle forfattere fra samme institusjon Spørsmål: hvor mange forfattere rettferdiggjør å invitere utlending? Dette gir Dvs 2 interne forfattere eller mer + utlending

12 Men, effekten «flater ut ved ca 9 interne forfattere)

13 Case 2: Effekten av å legge til forfattere Antagelse: to norske forfattere fra institusjonene A og B skiver hver sin artikkel. Om disse publiseres hver for seg blir det A: pp poeng B: pp poeng Si at de nå samarbeider og gjør hverandre til medforfattere, A: = 0,7 pp B: = 0,7 pp Dette er totalt 1,4 pp totalt sett per artikkel! 2,8 for begge artiklene.

14 om vi legger til en utlending Dette blir totalt 1,5 pp per artikkel = 3 pp for begge artiklene (vs 2 pp med gammelt system) 50% BONUS med enkle grep Dette tas fra den LUKKEDE POSTEN det blir mindre til andre

15 Hva med flere institusjoner? Eksempel fra cristin Kassebaum, Nicholas J.; Arora, Megha; Barber, Ryan M.; Bjertness, Espen; Hailu, Alemayehu; Knudsen, Ann Kristin; Norheim, Ole Frithjof; Skogen, Jens Christoffer; Savic, Miloje; Skirbekk, Vegard; Steiner, Timothy J.; Stovner, Lars Jacob; Søreide, Kjetil; Vollset, Stein Emil; Weiderpass, Elisabete. Global, regional, and national disability-adjusted life-years (DALYs) for 315 diseases and injuries and healthy life expectancy (HALE), : a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study The Lancet 2016 ;Volum 388.(10053) s FHI KREFTREG NTNU STO SUS UiB UiO UiT Untitled

16 Nivå-2 = faktor 3 24 forfattere / 8 norske institusjoner 6 utenlandske forfatterandeler = 30% bonus 1 UiO = 0,8 pubpoeng 5 UiB = 1,8 pubpoeng 2 NTNU = 1.3 pubpoeng 1 UiT = 0,8 pubpoeng 5 Folkehelseinstituttet = 1,8 pubpoeng 2 stavangersykehus = 1.3 pubpoeng 1 st. olavs = 0,8 pubpoeng 1 inst pop kreftforsknig = 0,8 pubpoeng Total inntjening for publikasjon? 9,4 pubpoeng!?!?!?

17 BISTILLINGER.

18 Konklusjonene i artikkelen Insentivsystemet kan føre til endret adferd med free-riders (som forfattere) Gå tilbake til gammelt system. Styr internasjonalisering med andre mekanismer utenfor systemet. Vanskelig å måle kvalitet av ny-publisert forskning tiden vil vise hvor betydningsfull forskningen er. Bør overvåke om andelen publikasjoner med en utlending øker som konsekvens av det nye systemet.

19 Måling av kvalitetsforskning forsinkelser/foreldelser Søknad Utførelse Publikasjon Siteringer 0. år 2. år 5. år år NÅ!!

20 Spørmål 1. Kunne NPU gjort noe annerledes for at denne artikkelen kunne vært bedre informert? Nei! (begrepet forfatterandel kunne kanskje gis et bedre begrep siden institusjonsbiten ikke er med, for eksempel AA-andel (author-affiliation pair)) 1. Ville forfatterne konkludert annerledes på noen av punktene (i Discussion and conclusions til sist i artikkelen) dersom de var bedre informert? Nei!

21 Alternativ tenkemåte rundt insentiver I stedet for telling av publikasjonsandeler med x-antall desimaler. Klassifisere forskere i en enhet og gi insentiver deretter (heltallsmodell) Grønn aktiv forsker Gul lav aktivitet Rød ingen aktivitet Muligens enklere og mer transparente utregninger Lettere system for ledere å forholde seg til, dvs. andel av sin stab som er grønn, gul og rød. Mindre personfokus og millimetermåling

22 Litt om fagnøytralitet STEM -> tidsskrifter Informatikk (mitt fagfelt) -> konferanser E.g. ACM CHI ca 10% acceptrate, grundig review, begrenset plass meget høy sitering og impact Fagmiljøet «vanskeligere å få paper på CHI enn i tidsskrift, men mer morsomt». Det beste i mitt fagfelt belønnes med faktor 0,7. Ledelsespress vs fagfeltets kvalitetsnormer. Mulighet likner ideer i: Sivertsen, G., & Larsen, B. (2012). Comprehensive bibliographic coverage of the social sciences and humanities in a citation index: an empirical analysis of the potential. Scientometrics, 91(2),

23 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Det nasjonale publiseringsutvalget Møtedato Saksnr NPU 16/17 Institusjonsbesøk ved HiOA Onsdag 27. april arrangerte NPU i samarbeid med HiOA seminaret under. Dette var en oppfølging av vår henvendelse til sektoren, der vi sendte tilbud om å komme på insitusjonsbesøk. Hensikten var blant annet å diskutere endringen og bruken av publiseringspoeng. Programmet så slik ut: Tema: Om endringen og bruken av publiseringspoeng Fra 2016 er den nasjonale publiseringsindikatoren endret. Det benyttes nå kvadratrot ved beregning av institusjonsandeler og en faktor på 1,3 når publikasjonen har utenlandske medforfattere. Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) har erfart at endringen har skapt usikkerhet om konsekvensene og aktualisert noen andre viktige spørsmål knyttet til avgrensning av vitenskapelig publisering og lokal bruk av indikatoren. NPU har sendt institusjonene et brev med tilhørende notat hvor de besvarer noen slike spørsmål og også invitert seg selv ut til møter med forskningsledere. Målgruppe: Forskningsledere (dekaner, prodekaner, instituttledere, forskningsgruppeledere, forskningsdirektør, rektor og prorektor for forskning) og forskningsadministrasjon ved HiOA. Hovedpunkter for møtet vil være: 1. Konsekvenser av den nye indikatoren. 2. Lønner det seg å kreditere flere forfattere og institusjoner enn rimelig? 3. Hvordan bruke indikatoren til lokale formål? 4. Bruk av definisjonen på vitenskapelig publisering. Program: Innledning v/professor Trine B. Haugen Om endringen og bruken av publiseringspoeng v/det nasjonale publiseringsutvalget Diskusjon Hvor: Pilestredet 46 - PA113 - Athene 1 Når: Velkommen!» 1. Innledning ved Trine B. Haugen 2. Den nye publiseringsindikatoren v/ leder av det nasjonale publiseringsutvalget Nils Erik Gilhus 3. Konsekvensene av den nye publiseringsindikatoren. Lønner det seg å kreditere flere forfattere og institusjoner? v/ rådgiver for Det nasjonale publiseringsutvalget Gunnar Sivertsen 4. Hvordan bruke indikatoren til lokale formål? v/sekretær for Det nasjonale publiseringsutvalget Vidar Røeggen

24 5. Bruk av definisjonen på vitenskapelig publisering? v/ rådgiver for Det nasjonale publiseringsutvalget Gunnar Sivertsen 6. En åpnere nomineringsprosess - nytt nettsted for NPI. v/sekretær for Det nasjonale publiseringsutvalget Vidar Røeggen 7. Debatt Trine B. Haugen leder debatten. Orientering fra NPU-AU Dette var et arrangement som var planlagt i nært samarbeid med superbruker ved HiOA og datoen var bestemt med utgangspunkt i rektors møtekalender. Invitasjon til dekaner, prodekaner, instituttledere, forskningsgruppeledere, forskningsdirektør, rektor og prorektor for forskning, samt forskningsadministrative ble sendt ut 3 måneder før arrangementet og med dette utgangspunkt var det litt skuffende deltakelse. Det var et sted mellom deltakere på seminaret og hovedtyngden var fra forskningsadministrasjon. Vi klarte ikke å nå ledernivået, slik vi klarte på UIO og på UiT. Fra NPU-AUs perpektiv var HiOA en prioritert institusjon å besøke, da det er en del særskilte problemstillinger som både knytter seg til lokal bruk og forståelsen av publiseringsindikatoren generelt ved denne institusjonen. Fra diskusjonen Fra flere i utvalget ble det foreslått at vi kanskje skulle gjøre et nytt forsøk på å få til et møte med ledelsen ved HiOA. Vi kan vise til tilsvarende møte ved UIO, der vi var invitert til rektors dekanmøte (ledermøte). Vi må akseptere at indikatoren brukes på ulike måter lokalt, men hva er god lokal bruk? Burde vi ta initiativ til å innhente informasjon om hvordan publiseringsindikatoren brukes lokalt og invitere til et nytt nasjonalt seminar? Vedtak Basert på erfaringen fra seminaret 27. april 2017 ber utvalget AU undersøke med HiOA om de kan ha interesse av et nytt besøk fra NPU. Utvalget ber også AU innhente oppdatert informasjon om lokal bruk ved institusjonene og legge dette frem for utvalget. Basert på en oppdatert oversikt over lokal bruk vil utvalget vurdere behovet for et nytt nasjonalt seminar.

25 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Det nasjonale publiseringsutvalget Møtedato Saksnr NPU 17/17 Forlag eller serier som publiseringskanaler NPU har mottatt følgende henvendelse fra Universitetsbibliotekar og CRIStin superbruker ved UIA: Forlag eller serier som publiseringskanaler I Rapporteringsinstruks 6.2 Hver bok som rapporteres skal være offentlig tilgjengelig og kunne identifiseres med ISBN. I tilfeller der bøker er utgitt i serier med ISSN, skal dette benyttes som referanse og serien skal være godkjent som publiseringskanal. Serier som ikke har ISSN, blir ikke vurdert som publiseringskanal. I stedet vurderes forlaget som publiseringskanal. I de de fleste tilfeller vil serie som referanse bidra til å gi antologiartikler større uttelling enn dersom antologien er et frittstående dokument. Fra 0,7 til 1 poeng på nivå 1 og fra 1 til 3 på nivå 2. Men en uheldig og muligens utilsiktet konsekvens er at denne regelen også kan bidra til å nulle bidrag i bøker dersom en forlagsserie ikke skulle være meldt inn innen fristen i rapporteringsåret. Det kan selvsagt innvendes at institusjonene burde ha en spesiell årvåkenhet her. Men problemet er at det ikke alltid er noen prangende annonsering av at et dokument inngår i en ISSN-serie, det være seg i den trykte utgaven eller på forlagets sider. Ofte er disse seriene også temmelig irregulære og med få utgaver. I de uheldige tilfellene hvor serietilhørigheten har gått hus forbi, vil altså resultatet være null i uttelling. Vel og merke dersom forlaget har tatt seg bryet med å bestille et ISSN til serien. Men er det noen som kan gi eksempler på at prestisjetunge, vitenskapelig forlag etablerer serier for at de skal ha en lavere underdivisjon? Disse etableres vel primært for å ha et spesielt fokus eller spissing på et bestemt fagområde. Og hvorfor skal kun serier MED ISSN kunne bidra til en nulling av poeng? En serie uten standardnummer er vel sannsynligvis mindre velfundert? Selv om et ISSN ikke på noen måte er noe kvalitetskriterium i seg selv. Problemet er altså at publikasjoner på anerkjente vitenskapelige forlag ikke kan rapporteres dersom man skulle ha oversett et lite ISSN på kolofonen eller nettsidene. Dette er dessverre fort gjort i en ikke ideell verden. Det er også en pedagogisk utfordring å forklare forskere som blir rammet av dette denne temmelig rigide bestemmelsen. Nei, publiseringspoeng skal selvsagt ikke brukes på individnivå, men her avviker også den virkelige verden fra den ideelle. Med mindre noen kan dokumentere at godkjente forlag etablerer serier for å lage lavterskeltilbud, foreslår jeg følgende mulige endringer: - Dersom man ikke har fått godkjent en forlagsserie innen fristen, brukes forlaget som referanse.

26 - Serier under et forlag gis automatisk samme nivå som forlaget, eller i det minste nivå 1 dersom forlaget er godkjent. - Eventuelt kan fristen for godkjenning av forlagsserier utvides i og med at det burde være en ren ekspedisjonssak. - Det foretas en automatisk import av serier fra Ulrichs? Noen konkret eksempler: «The Function of Proportionality Analysis in European Law» orsk=1&ernordisk=1&ernasjonalt=1&erinternasjonalt=1&erukjent=1&visparametre=1&uk at=monografi&nr= &sort=ar&bs=50 Dette er en monografi på forlaget Brill som skulle ha gitt 8 publiseringspoeng. Men dersom man ser veldig nøye etter, inngår dokumentet i serien Nijhoff Studies in European Union Law hvor det totalt inngår 11 utgaver. Denne var ikke godkjent for rapporteringsåret. «Tools and Mathematics» abetisk&bs=50 Inngår i Mathematics Education Library tidligere Kluwer Mathematics Education Library som av ikke angitte grunner har vært uten nivå hos DBH. I henhold til Ulrich er imidlertid serien fagfellevurdert. Det er årlig en del slike tilfeller og jeg håper at dette innspillet i det minste kan være utgangspunkt for en diskusjon. Det er mulig at dette problemet ikke er så veldig utbredt. Men det gir seg altså enkelte utslag som kan virke svært inkonsekvente. Med hilsen Tord Augland UBA I forkant av møtet i NPU hadde også AU innhentet synspunkt fra noen sentrale superbrukere i saken, og de støttet Tord Auglands forslag til løsning. Fra diskusjonen i møtet NPU anerkjente problemstillingen som Tord Augland ved UB/UIA tok opp med utvalget og overlot til AU, i samarbeid med CRIStin, å utarbeide et forslag til endring i rapporteringsinstruksen. Vedtak NPU anerkjenner problemstillingen med serier utgitt på forlag og ser at dagens retningslinjer kan ha noen uheldige konsekvenser. NPU ber AU samarbeide med CRIStin om å utarbeid et forslag til hvordan dette kan løses, med det mål å endre dette punktet i rapporteringsinstruksen.

27 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Det nasjonale publiseringsutvalget Møtedato Saksnr NPU 18/17 Granskingsutvalgets rapport Uttalelse i sak om mulig vitenskapelig uredelighet ved Universitetet i Agder Her viser vi til tidligere behandling i NPU i sakene 06/16 og 24/16. I møtet 4. februar 2016 deltok seniorrådgiver Øyvind Nystøl (UIA) i møtet og orienterte om saken ved Universitetet i Agder. I vedtaket fra dette møtet avgrenset NPU sin rolle til å gjennomgå de aktuelle publiseringskanalene etter vanlig prosedyre. Seniorrådgiver Rolf Halse ved NSD la frem sin rapport til NPU i møtet 26. mai NPU takket Halse for en meget grundig rapport og overlot til NPU-AU å ta endelig stilling til de aktuelle kanalene i et ordinært møte mellom NPU-AU og NSD om nivå 1. På møtet mellom NPU-AU og NSD ble det fattet følgende vedtak: Publiseringskanalene som forskeren har publisert i opprettholder deres status som publiseringskanal på nivå 1. Styret ved UIA besluttet at denne saken skulle granskes nærmere og anmodet Granskingsutvalget om å gå inn i saken. Granskingsutvalget fant i sitt møte 23. februar 2016 grunnlag for å iverksette gransking. Deres rapport ble lagt frem 28. februar Rapporten følger som et vedlegg til sakspapirene. I rapporten konkluderer Granskingsutvalget på tre viktige områder: Først med at forskeren ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig, slik dette er definert i forskningsetikkloven. Deretter retter utvalget kritikk mot UiAs håndtering av saken med anbefalinger for videre arbeid med forskningsetikk ved institusjonen. Avslutningsvis kritiserer utvalget forvaltningen av den nasjonale publiseringsindikatoren, og anbefaler Kunnskapsdepartementet sammen med forskningsinstitusjonene og andre sentrale aktører å gjennomgå indikatoren i lys av erfaringer fra saken. Med utgangspunkt i siste kulepunkt over fant NPU-AU at det ville være meningsfylt å invitere Granskingsutvalget til dette møtet. Vi har invitert dem for å snakke om rapporten generelt, men har gjort det klart at vi er særlig opptatt av siste kulepunkt og systemkritikken Granskingsutvalget fremfører. Det er dette punktet vi særlig ønsker at de skal utdype. Granskingsutvalget peker på sider ved eller effekter av indikatoren som kan føre til at forskningsinstitusjoner gjør forskningsetiske uheldige tilpasninger for å sikre høyre publiseringstall. Granskingsutvalget mener også at saken reiser spørsmål om publiseringsindikatoren er en forsvarlig måte å fordele offentlige midler på, og om den er hensiktsmessig som mål på vitenskapelig produksjon. Videre er Granskingsutvalget bekymret for at «systemet» i økende grad kan lede til brudd med god forskningspraksis og forskningsetiske retningslinjer. Granskingsutvalget peker særlig på at de kontrolltiltakene som indikatoren bygger på (institusjonenes kontroll av innrapporterte tall, det nasjonale publiseringsutvalgets kontroll og NSDs kanalregister) ikke fungerer optimalt.

28 Fra Granskingsutvalget stiller: Sekretariatsleder Torkild Vinther Medlem i utvalget Øyvind Kongstuen Arnesen (CEO i Ultimovacs) Jurist i sekretariatet Annette Birkeland Fra diskusjonen i møtet Fra granskingsutvalget innledet Øyvind Kongstuen Arnesen kort. Han understreket at franskingsutvalget hadde en særskilt rolle i forhold til det forbyggende arbeidet. Utvalgete har vært opptatt av hva vi kan gjøre for å forbedre systemet. I denne saken ser vi at UIA har hatt en strategi med å rekruttere en «produktiv» forsker for å bli universitet. Institusjonen har med andre ord tilpasset seg systemet med en publiseringsindikator. I hvilken grad kan vi si at systemet er forklaringen? Arnesen stilte også spørsmålet om det er en type forskning som ikke finner sted som følge av dette systemet? Gunnar Sivertsen argumenterte for at det nettopp var publiseringsindikatoren og oversikten den hadde gitt oss over norsk forskning, som setter oss i stand til å avdekke slik aktivitet eller som gjør oss oppmerksom på den. Til spørsmålet om indikatoren bidrar til at en bestemt type forskning ikke får prioritert mente Torbjørn Omland at det var andre krefter som virket langt sterkere enn publiseringsindikatoren. Langsiktig finansiering er langt mer avgjørende enn et eventuelt driv etter rask publisering som måtte komme fra indikatoren. Det var litt ulik oppfatning i utvalget i forhold til hvilken overføringsverdi erfaringene som fremkommer fra rapporten har. Det er relativt bred enighet i utvalget at publiseringsomfanget og publiseringsmønsteret til den aktuelle forskeren ikke representerer en generell trend vi gjenfinner som følge av indikatoren. Vi har ingen indikasjoner på at indikatoren bidra til slik adferd som blir avdekket i granskingsutvalgets rapport. Her representerer forskeren ved UIA snarere et særtilfelle. Det var imidlertid bred enighet i utvalget at erfaringene fra denne saken og for hvordan UIA hadde håndtert den, hadde stor overføringsverdi for andre institusjoner. Et av kritikkpunktene som rapporten tar opp rettes mot forvaltingen av indikatoren. Anette Birkeland fra sekretariatet i forskningsetiske kommiterer mente at kriteriene hadde vært uendret siden 2004 og at systemet med å godkjenne og avvise søknader for nye publiseringskanaler til en viss grad mangler mulighet for å etterprøve vedtak. Hun etterlyste større transparens i saksbehandlingen. Hun etterlyste også nasjonale retngslinjer for kreditering av institusjoner. NPU gjorde Birkeland oppmerksom på at UHR har utarbeidet nasjonale retningslinjer for kreditering av institusjoner og at disse bygger på Vancouver reglene. Videre er det slik at retningslinjene for å godkjenne publiseringskanaler har vært endret flere ganger fra starten og opp til i dag, da man i starten hadde helt andre problemstillinger (avdekke lokale kanaler) enn problemstillingene som er mer aktuelle i dag (open access og useriøse aktører). Det som ikke har endret seg er definisjonen av en vitenskapelig publikasjon og de grunnleggende prinsippene for hvordan vi forstår en vitenskapelig publiseringskanal. NPU tok til etterretning at granskingsutvalget opplever manglende transparens knyttet til godkenning av publiseringskanaler og etterlyser muligheten til å etterprøve vedtak her.

29 Vedtak NPU takker granskingsutvalget for at de tok seg tid til å dele sine erfaringer fra arbeidet med den aktuelle rapporten. NPU ønsker konkret å følge opp kritikken granskingsutvalget fremførte vedrørende manglende transparans og muliget til å etterprøve vedtak på nivå 1. NPU ønsker også å gjennomgå retningslinjene for å godkjenne publiseringskanaler og vurdere om det er behov for å revidere disse.

30 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Det nasjonale publiseringsutvalget Møtedato Saksnr NPU 19/17 Høring Siteringsindikator. Rapport fra møte med Kunnskapsdepartementet Her viser vi til sak 08/16, 42/16 og 06/17. Forslag til høringssvar ble behandlet i NPU 10. februar 2017 og sendt ut på sirkulasjon med endringer som fremkom i dette møtet. NPU foreslo også prosedyre for å utforme endelig høringssvar, som innebar at forslaget også skulle legges frem for UHRs forskningsutvalg og til slutt godkjennes av UHRs styre. Vedlagt følger UHRs endelige høringssvar, slik det ble oversendt Kunnskapsdepartementet 1. mars I høringssvaret anbefaler Universitets- og høyskolerådet at departementet rådfører seg med Det nasjonale publiseringsutvalget i forbindelse med gjennomgangen av høringssvarene. Denne anbefalingen ble tatt til følge og NPU-AU ble invitert til et møte i departementet i sakens anledning den 7. april I møtet ønsket departementet å diskutere veien videre i lys av høringsuttalelsene. De var opptatt av hvilke råd NPU ønsket å gi departementet, før de utarbeidet en anbefaling til politiske ledelse? I møtet ønsket de også å berøre spørsmål om Open Access/åpen tilgang, da de ønsket å se arbeidet med en siteringsindikator i sammenheng med forslaget om nye nasjonale retningslinjer for åpen tilgang. I forkant av møtet fikk NPU-AU tilsendt et bakgrunnsnotat som fulgte vedlagt. NPU-AU orienterte nærmere fra diskusjonen med KD i møtet. Observatør i utvalget, Steinar Johannessen fra KD, orienterte om at høringssvarene gikk i en negativ retning og at departementet hadde merket seg at det ikke var stemning for at siteringer skulle inngå i budsjettmodellen. Når det gjelder forslaget til nye nasjonale retningslinjer for åpen tilgang signaliserte Johannessen at det lå ann til et regjeringsvedtak før sommeren. Målet er å få nasjonale retningslinjer. I diskusjonen om åpen tilgang ble også nevnte også flere den meget gode statusrapporten fra Universitetet i Oslo, som ble publisert våren Den gir et meget godt bilde av noen av de mest sentrale problemstillingene med åpen tilgang. Spørsmålet om arkiver, om OA siteres mer enn abonnement, hvilke fag har OA kommet lengst og hva er de reelle hindringene for en storstilt overgang til åpen tilgang. Rapporten anbefales og kan leses her. Vedtak NPU tar rapporten fra møtet med KD til orientering.

31 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Det nasjonale publiseringsutvalget Møtedato Saksnr NPU 20/17 Ny organisering av fagorgan (pågående prosesser) Her viser vi til sak 07/17 fra møtet 10. februar 2017, som ga en oppdatert status i pågående prosesser. Ny organisering under helse- og sosialfagene og konsekvenser for NPU og NPU MED 7-8. mars ble det arrangert to samlinger for profesjonsrådene uten egen liste (radiografi, audiologi og optometri, bioingeniør, fysioterapi, ergoterapi og ernæring). De fikk presentert forslag til løsning, slik den først ble foreslått av NPU MED og som senere NPU stilte seg bak. Alle involverte parter er nå hørt og et omforent forslag må nå utarbeides av NPU MED i samarbeid med NPU og legges frem for de regionale samarbeidsorganene (RHF) for uttalelse. Presentasjonen fra møtet med profesjonsrådene fulgte vedlagt sakspapirene. MNT-publisering Det er nå utarbeidet et forlag til mandat for MNT-publisering i samarbeid mellom NPU-AU og lederen av MNT-Publisering Knut Liestøl. Forslaget ble lagt frem for UHR-MNT hvor mandatet ble godkjent. Mandatet fulgte vedlagt sakspapirene. Et felles nasjonalt publiseringsutvalg for humaniora Forslag om å etablere et felles publiseringsutvalg for humaniora ble lagt frem for fakultetsmøtet i humaniora i Trondheim 12. mai Presentasjonen fra fakultetsmøtet fulgte vedlagt sakspapirene. Fakultetsmøtet støttet forslaget og prosedyre for videre forankring. En slik forankring betyr at de involverte fagrådene får presentert saken når de samles 17. august 2017 og slik får mulighet til å uttale seg. Deretter ønsker fakultetsmøtet at NPU kan gi en orientering fra denne samlingen til dekanmøtet i humaniora i januar Til forslaget om oppnevning og representason i et felles utvalg mente noen at de «små» områdene (estetiske og tverrfaglige fagene) var noe overrepresentert i forslaget fra NPU. Vedtak NPU tar oppdateringen av pågående prosesser med organisering av fagorgan til orientering og støtter forslaget om videre prosess for å få etablert et nasjonalt publiseringsutvalg for humaniora.

32 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Det nasjonale publiseringsutvalget Møtedato Saksnr NPU 21/17 Nominering til nivå 2 i 2017 og status for arbeidet med datakvalitet Her viser vi til sak 16/16, 29/16 og 41/16. Verdensdata På møtet 2. desember 2016 besluttet NPU å erstatte Web of Science med Scopus som kilde til verdensdata i forbindelse med simulering av fagorganenes nivå 2 andel. Oppdaterte Scopus data vil være tilgjengelig fra åpen kilde i månedskiftet mai/juni 2017 og vil da bli lastet direkte inn i vår nye web-løsning. Bokdata Arbeidet med å kartlegge historiske bokdata ( ) er nå ferdigstilt og disse dataene vil bli lastet inn i vår nye web-løsning straks denne er ferdigutviklet. Utviklingen av web-løsning med nomineringsmodul skal stå ferdig i månedskifte mai/juni og vi vil bruke tiden frem mot sommerferien til å teste ut løsningen med oppdaterte data (verdensdata og cristindata). Frist for nomineringg 2017 Frist for nominering 2017 er satt til fredag 20. oktober. Innkomne forslag vil bli behandlet i NPU møtet fredag 1. desember. Fagorganene er invitert til samlinger i UHR 17, 18, 24 og 25. august. Se neste sak. Vedtak NPU tar saken til orientering.

33 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Det nasjonale publiseringsutvalget Møtedato Saksnr NPU 22/17 Oppstartseminarer med fagorganene i august NPU-AU har invitert samtlige fagorgan med ansvar for nominering til samlinger i august. Hensikten er å lære opp fagorganene i bruken av det nye nettstedet, å beskrive arbeidet NPU har gjort med å styrke datakvalitet og for å diskutere problemstillinger knyttet til nomineringsarbeidet generelt. Det er planlagt fire samlinger etter følgende plan: Humaniora: 17. august i UHR. Samfunnsvitenskap: 18. august i UHR Medisin og helsefag: 24. august på Gardermoen MNT-fag: 25. august i UHR Samlingen med MNT-fag er planlagt i samarbeid med leder av MNT-publisering (Knut Liestøl) og samlinen med Medisin og helsefag er planlagt i samarbeid med leder av Nasjonalt publiseringsutvalg for medisinske fag, Torbjørn Omland og sekretær for utvalget Michael T. Møller. Vedlagt sakspapirene fulgte invitasjonsbrev som er sendt ut i forbindelse med invitasjon til disse samlingene. Gunnar Sivertsen informerte kort om erfaringene fra Danmark med såkalte stormøter. Dette kunne kanskje være noe vi vurderte å gjennomføre også her i Norge. Disse møtene kan ha en langt bredere agenda enn bare nominering og kan bidra til å gi en ekstra giv i dette arbeidet. Et stort felles seminar kan muligens også redusere litt på behovet for de individuelle besøkene i fagorganene. Vedtak NPU tar saken til orientering og ber AU vurdere nærmere muligheten for å arrangere faste stormøter etter modell fra Danmark.

34 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Det nasjonale publiseringsutvalget Møtedato Saksnr NPU 23/17 Orientering fra NSD Gry Ane Vikanes Lavik fra NSD orienterte kort om at det nå var signert en avtale mellom DOAJ og NSD og at NSD jobbet med en oppfølging for NPU i saken som omhandlet avviket mellom tidsskrifter indeksert i DOAJ med tidsskrifter indeksert i vårt nasjonale register. Hos NSD jobbes det nå intensivt med to konkrete prosjekter som involverer indikatoren. Det ene prosjektet er NPI og utviklingen av nettstedet og modul for nominering, som skal stå klar før sommeren 2017 og vises frem på seminarene med fagorganene i august. Deretter jobber NSD med å etablere «The Nordic List», som blir en portal der vi kan få tilgang til registrene i Finland, Danmark og Norge, med nivåer på kanaler og nasjonale produksjonstall. NSD vil vise portalen på neste møte i NPU. For mer informasjon: Vedtak NPU tar saken til orientering.

35 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Det nasjonale publiseringsutvalget Møtedato Saksnr NPU 24/17 Eventuelt UHR kunne orientere at leder av det nasjonale fakultetsmøtet i humaniora, dekan for humaniora ved NTNU og humanioras faste representant i NPU, Anne Kristine Børresen, har vært spurt og har takket ja til å overta som leder for Det nasjonale publiseringsutvalget etter Nils Erik Gilhus. Oppnevnelsen av Anne Kristine Børresen vedtas formelt av UHRs styre 13. juni Nils Erik Gilhus har ledet Det nasjonale publiseringsutvalget siden 2012 og vil sitte som leder av utvalget ut Anne Kristine Børresen tiltrer som leder fra og med 1. januar 2018 og oppnevnes for en perioden på fire år, i tråd med utvalgets mandat. Vedtak NPU takker UHR for en svært god oppnevning og takker Anne Kristine Børresen for at hun har påtatt seg denne oppgaven.