Publiseringsutvalget

Transkript

1 Publiseringsutvalget Medlemmer: Nils Erik Gilhus, leder Siv Mørkved, Medisin (leder av Nasjonalt publiseringsutvalg for medisinske fag) Jorunn Vindegg (Helse- og sosialfag) Knut Heidar, Samfunnsvitenskap (inkl. utdanningsvitenskap, rettsvitenskap) Mari Teigen, instituttsektoren Bror Jonsson, representant fra instituttsektoren Observatører: Steinar Johannessen, KD Kristin Gåsemyr, NSD Gry Ane Vikanes Lavik, NSD Marit Henningsen, CRIStin-sekretariatet Rådgiver: Gunnar Sivertsen, NIFU Fra UHRs sekretariat: Vidar Røeggen Forfall: Anne Kristine Børresen, Humaniora (inkl. teologi) Roger Midtstraum, Teknologi (leder av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning) Geir E. Øyen, realfag Per Morten Sandset, RHFs strategigruppe for forskning Nils Olav Refsdal (vikar), HOD Marianne van der Weel (permisjon), HOD Referat fra møte i Dato: 2. desember 2016 Tid: Kl Sted: Universitets- og høgskolerådet, Oslo Saksliste Sak NPU 38/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak NPU 39/16 Godkjenning og oppfølging av referat fra 26. mai 2016 Sak NPU 40/16 Rapport fra fagene Sak NPU 41/16 Datakvalitet oppfølging fra 22. september 2016 Sak NPU 42/16 Siteringsindikator

2 Sak NPU 43/16 Kritikk av ny beregningsmåte for publiseringspoeng i Scientometrics. Sak NPU 44/16 Ny organisering av fagorgan (pågående prosesser): Helse og sosialfagene (NFE-HS) Status. MNT-publisering - Status Språk og litteratur - Status Sak NPU 45/16 Film som vitenskapelig publikasjon Sak NPU 46/16 Kommersielle forslagsstillere oppfølging fra møte i NSD/nivå 1. Sak NPU 47/16 Åpen tilgang: Høringsuttalelse fra UHR Nordisk samarbeid med DOAJ OA synlighet i registeret (orientering fra NSD) Status forslag 2016 (orientering fra NSD) Sak NPU 48/16 Ny nettløsning: Engelske sider Sak NPU 49/16 Orientering om CRIStin 2.0 (orientering fra CRIStin) Sak NPU 50/16 Status medlemmer i NPU Sak NPU 51/16 Møteplan for 2017 Sak NPU 52/16 Eventuelt Innkalling og sakspapirer sendes kun elektronisk. Oslo, 16. desember 2016 Nils Erik Gilhus leder Vidar Røeggen sekretær

3 NPU 38/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Dagsorden og innkalling ble godkjent.

4 NPU 39/16 Godkjenning og oppfølging av referat fra 22. september 2016 Referatet ble godkjent 29. september 2016 og publisert på utvalgets nettsider samme dag. Referatet kan leses her. Oppfølgingssaker: Sak 29/16 Datakvalitet nominering til nivå 2 Spørsmålet om datakvalitet har vært oppe på møtet i mai og september, og oppfølging fra referat kommer i sak 41/16. Som det også ble orientert om sist er CRIStin i gang med å utvikle mulighet for å kunne rapportere bokdata på fagfeltnivå. Orientering fra CRIStin er en egen sak på agedaen også i dette møtet (sak 49/50). Sak 30/16 Siteringsindikator Gunnar Sivertsen orienterte om utredningen av en siteringsindikator. Kunnskapsdepartementet vil sende denne rapporten ut på høring og vurdering fra NPU vil stå sentralt. Se sak 42/16. Sak 32/16 Ny organisering av fagorgan Saken følges opp under sak 44/16. Sak 33/16 Åpen tilgang - Nye nasjonale retningslinjer for åpen tilgang Saken presenteres under sak 47/16. Sak 34/16 Film som vitenskapelig publikasjon Saken følges opp under sak 45/16 Sak 36/16 Ny nettløsning for NPU Oppfølging av nettløsning - Se mer under sak 48/16.. Referatet er godkjent og publisert på utvalgets nettsider og utvalget hadde ingen ytterliggere bemerkninger til oppfølgingssakene.

5 NPU 40/16 Rapport fra fagene Fra og med 2015 har NPU hatt som fast punkt at medlemmene har mulighet til å rapportere aktuelle saker fra sitt eget fagfelt. Jorunn Vindegg Orienterte om deltakelse fra AU på fellesmøtet til BSV-profesjonsrådene 17. oktober og tilsvarende på møtet i NFE-HS den 25. november. Denne saken omtales i større detalj under sak 44/16. Representantene fra de andre fagområdene hadde ingenting spesielt å rapportere. NPU tar saken til orientering

6 NPU 41/16 Datakvalitet Verdensproduksjon Fra WoS til Scopus? Som oppfølging fra møtet 26. mai 2016 fikk NPU presentert en overordnet simulering av effekten ved å gå fra WoS til Scopus. Vedtak fra møtet 22. september 2015 NPU takker Gunnar Sivertsen for innledende simulering og betraktninger om en eventuell overgang til Scopus. NPU ønsker en fornyet og utvidet simulering til neste møte, for å kunne avdekke de fag som vil påvirkes mest ved å bytte til denne datakilden. Vi må tilstrebe å tilby best mulig data til fagorganene i forbindelse med nominering. Datakvalitet skal være styrende for vårt valg. Gunnar Sivertsen presenterte en utvidet analyse i møtet. Viser for øvrig til presentasjonen holdt i NPU 22. september I møtet presenterte Gunnar Sivertsen en mer dyptpløyende analyse.web of Science og Scopus er de to viktigste databasene for bibliometrisk forskning. Det NPU skal ta stilling til er om vi skal bruke Scopus som kilde for verdensproduksjon, der vi frem til nå har brukt WoS. Verdensproduksjonen brukes i forbindelse med simulering av nivå 2. Hvilke argumenter har vi? For Scopus Databasen dekker flere tidsskrifter og gir bedre dekning enn WoS (verdensproduksjon) ved simulering av nivå 2 i teknologi, humaniora og samfunnsvitenskap. Statistikken er i tillegg tilgjengelig gratis, i motsetning til statistikk fra WoS som koster ca. kr ,- årlig. For WoS Journal Impact Factor (JIF, WoS) er bedre kjent og tilgjengelig enn Source Normalized Impact per Paper (SNIP, Scopus). Effekt av å endre Samlet nivå 2 andelen (verdens artikler) reduseres fra 23 % til 18 %. Dvs. at vi får litt mer plass på nivå 2 fordi Scopus dekker flere tidsskrifter på nivå 1. Til gjengjeld vil det gi oss sterkere arguenter for å bruke verdensandel som inforasjonskilde ved beregningen av nivå 2 også i HumSam fagene. Gunnar Sivertsen hadde valgt å gå i dybden forfagfeltet Sosiologi for å belyse et mer alment poeng. Hans analyse for fagfeltet viser at WoS og Scopus har tilrærmet lik dekning av tidsskrifter på nivå 2, mes hele 92 tidsskrifter på nivå 1 med hele 94,2 norske artikler for perioden dekkes utelukkende av Scopus. Kanalregisteret har 108 tidsskrifter i sosiologi som hverken dekkes av Scopus eller av WoS. Disse har publisert 286,1 norske artikler i samme periode. Hovedtyngden av artiklene som ikke dekkes av Scopus eller WoS kommer fra de nasjonale tidsskriftene i fagfeltet.

7 Fra diskusjonen i møtet Større dekning må være bedre enn liten dekning. Dette var alle enige om er det beste argumentet for å bytte kilde. At Scopus er gratis i motsetning til WoS er derimot ikke et godt argument for å bytte. Vi kan fortsatt vurdere å kjøpe tilgang til WoS, slik at vi kan presentere JIF (fra WoS) i vår nye web-løsning som tilleggsinformasjon til fagorganene, hvis mange er mer kjent med JIF enn SNIP. Det er ingenting som tyder på at WoS har en (faglig) strengere vurdering enn Scopus når de inkludere nye tidsskrifter. Det kan derimot se ut til at Scopus fra starten av har satset på å ha en bredere faglig profil enn WoS. 20 % regelen gjelder fortsatt og ved overgang til Scopus vil vi få et bedre grunnlag for å forvalte 20 % regelen. Bokpublisering Her viser vi til sak 16/16 fra møte 26. august og sak 29/16 fra 22- september. CRIStin er i gang med å utvikle løsningen som skal gjøre det mulig å rapportere bøker og bokkapitler på NPI-fagfelt, slik at vi får løpende oppdatering av bokdata per år på samme måten som vi får for ISSN titler. Oppdatering av status får vi under sak 49/50. Samtidig som utviklingsprosjektet i CRIStin pågår har NPU-AU hyret en student som hjelper oss med å kartlegge historiske bokdata ( ). Dette arbeidet skal være klart innen utgangen av Målet med dette prosjektet er å kunne tilby oppdaterte tall for bokpubikasjoner i forbindelse med nominering Fra diskusjonen i møtet Oppsummert får vi nå oppdaterte data for å simulere til nivå 2 langs tre akser: Vi går fra DBH data, som viste norske publikasjonsandeler fra 2005 og frem til i dag for UH-sektoren, til CRIStin data, som viser norske publikasjonsandeler fra 2011 og frem til i dag for UH-sektor, helsesektor og instituttsektor. Vi får med andre ord heldekkende data for norsk produksjon, der vi før hadde utelukkende data fra UHsektor. Vi får oppdaterte data for all bokpublisering fra 2011 og frem til i dag. Dette gir oss en helt ny tillitt til de bokdata vi presenterer for fagorganene. Si går fra WoS til Scopus som kilde til verdensdata. Med denne overgangen reduseres den samlede nivå 2 andelen fra 23 % til 18 %. Flere fagfelt vil med andre ord få plass til flere tidsskrifter på nivå 2. Da er det viktig at vi praktiserer en streng forvaltning av 20 % regelen. NPU stiller seg bak forslaget om å erstatte WoS med Scopus som kilde til verdensdata i forbindelse nominering til nivå 2. NPU understreker at det blir viktig med en helhetlig presentasjon til fagorganene for å forklare de endringer i datagrunnlaget som vil ligge til grunn for nominering i 2017.

8 NPU 42/16 Siteringsindikator Vi viser til sak NPU 08/16 der vi orienterte om at Kunnskapsdepartementet, som oppfølging av anbefalingen fra deres egen ekspertgruppe som vurderte finansieringssystemet, ønsket å utrede en siteringsindikator. NIFU fikk dette oppdraget og leverte 15. juni sin rapport: Vekt på forskningskvalitet: En mulig utvidelse av publiseringsindikatoren med en siteringsindikator. Rapporten ble også presentert på seminaret Hvordan oppnå kvalitet i publisering med åpen tilgang, i regi av Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), UHR og 1. september Gunnar Sivertsen vil presentere rapporten i møtet NPU møtet 22. september. Vedtak i saken fra 22. september: NPU takker Gunnar Sivertsen for presentasjonen og takker samtidig Kunnskapsdepartementet for at de vil invitere NPU med i videre diskusjoner før man vurderer å innføre en siteringsindikator. På Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 15. november 2016 kunne statsråden bekrefte at regjeringen hadde til intensjon å sende NIFUs forslag til siteringsindikator ut på høring. 22. november ble også rapporten sendt på høring med høringsfrist 1. mars UHR er høringsinstans. Det er viktig at NPU uttaler seg i denne saken. NPU har dette møtet og et møte tidlig i februar til å diskutere saken, før vi må avgi et forslag til høringssvar til UHR. Det er naturlig at NPU samarbeider med UHRs forskningsutvalg for å koordinere et samlet høringssvar fra UHR. Fra diskusjonen i møtet den 22. september Dette er en rapport fra NIFU, der de har respondert på et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. NPU har ikke hatt noen rolle i utarbeidelsen av denne rapporten. Spørsmålet ble stilt i forhold til hvilke rolle NPU skulle ha i det videre arbeidet med denne rapporten. Steinar Johannessen fra KD understreket at departementet ville søke råd hos dette utvalget i forbindelse med videre behandling og at dette ikke var en hastesak. Utvalgets leder, Nils Erik Gilhus, understreket at en faktor for internasjonalt samarbeid var viktig for å stimulere til denne type samarbeid. I forslaget fra NIFU ligger det som premiss at en siteringsindikator skal erstatte faktoren for internasjonalt samarbeid, men Gilhus kan ikke se at innføring av siteringer kan erstatte samarbeidsinsentivet som nettopp ble innført. Roger Midstraum påpekte et mulig paradoks for de store institusjonene som nå har fusjonert med mindre forskningsintensive institusjoner. NTNUs «gamle» publisering vil bli mindre verdt som resultat av fusjonering med institusjoner som ikke publiserer mye, som resultat av innføring av en siteringsindikator. Det er viktig å stimulere miljøer som publiserer lite til å publisere mer. Innføring av en siteringsindikator, som vil premiere ledende forskning, vil slik kunne virke i motsrid til NTNUs mål om å løfte de minste.

9 Rapporten viser at overgang til en siteringsindikator vil gjøre små utslag. Da er spørsmålet om det er verdt å gjøre nye endringer. Vi vet at siteringer allerede inngår ved evalueringer. En slik indikator vil synliggjøre enkeltbidrag fremfor kanal og dette vil potensielt kunne være et svar på en av de mest vanlige kritikkpuntkene eller innvendingene mot indikatoren. Fra diskusjonen i møtet den 2. desember Dette er et politisk ønske. Man ønsker indikatorer som i større grad fremmer kvalitet. Et sentralt spørsmål for utvalget blir om det er fornuftig å erstatte den nylig innførte faktoren for internasjonalt samarbeid med en siteringsindikator. Det er viktig at forskningen blir brukt, men det er ikke nødvendigvis den beste forskningen som blir sitert. I forslaget fra NIFU heter det at siteringer er ment benyttet på institusjonsnivået og at det er en minimumsgrense på 50 (WoS)artikler over en toårsperiode som skal til for å kunne inngå i siteringsindikatoren. Denne høringen vil kunne bli påvirket av at den «beveger penger». Hvem tjener og hvem taper på en slik endring. Noen vil hevde at en slik indikator vil støtte opp om de som allerede er gode på forskning og i mindre grad fremme de mindre institusjonene og deres forskning. Andre vil hevde at indikatoren i større grad har fremmet de som var små (målt i forskningsresultater) da indikatoren ble innført, og at indikatoren har omfordelt resurser fra de som var store fra før til de små. Et høringssvar fra UHR vil kunne bli preget av en slik argumentasjon, fremfor å besvare spørsmålet: I hvilken grad vil en en siteringsindikator stimulere til økt forskningskvalitet? Derfor blir det viktig at NPU, som i mindre grad tar utgangspunkt i økonomiske interesser, får muligheten til å uttale seg direkte til KD. UHR vil måtte lene seg på vårt utvalg når de skal uttale seg om denne saken, gitt at vi er et utvalg direkte underlagt UHRs styre (ref vårt mandat) og at forslaget berører publiseringsindikatoren. Derfor vil NPU være hovedbidragsyter til UHRs høringssvar. Samtidig påpekte Steinar Johanessen fra KD at det ville være naturlig for departementet å rådføre seg med utvalget etter at høringsfrist var over og alle høringssvar var levert. Flere stilte spørsmål om vi får bedre kvalitet med dette virkemiddelet og etterlyste en bedre begrunnelse for hvordan, eller på hvilken måte, en slik indikator vil virke forskningsfremmende. NPU har hele tiden forfektet at publiseringsindikatoren må suppleres med andre virkemidler som kan fremme forskningskvaliteten. På hvilken måte kan dette bidraget virke kvalitetsfremmende? Vil man som følge av innføring av siteringsindikator se at forskere jobber lenger med forskningsarbeidene sine før de publiserer, for å oppnå flere siteringer? Ved innføring av en samarbeidsfaktor i indikatoren sist, var vi enige om at samarbeid om forskning kunne være et viktig bidrag for å fremme kvaliteten på norsk forskning. Det kan være problematisk å holde en slik samarbeidsfaktor opp mot en siteringsfaktor. Selv om mange forskere vil være kjent med at samarbeid om forskningsarbeider, da særlig internasjonalt samarbeid, øker sansynligheten for å blir mer sitert, så vil ikke nødvendigvis innføring av en siteringsindikator virke like sterkt som et insentiv til samarbeid som en egen faktor for å samarbeide. En siteringsindikator vil virke på institusjonsnivå, mens endringen i beregningsmåte fra 2015 i større grad virker stimulerende på individnivået (insentiv til å samarbeide). Endringen i indikatoren fra 2015 betød også at vi fikk en lik indikator i UH-sektor, instituttsektor og for helseforetakene. NPU ser det som en stor fordel at indikatoren virker likt i de tre sektorene den berører. I høringen fra Kunnskapsdepartementet blir vi bedt om å ta stilling til innføring av en siteringsindikator i UH-sektoren. Utvalget mener at en eventuell ny endring i indikatoren bør omfatte alle tre sektorer.

10 Flere understreket at det var en fare for reformtretthet i sektoren. Indikatoren er nettopp endret, til dels på en måte som gjør den mindre tilgjengelig (vanskeligere å forstå hvordan man beregner publiseringspoeng). Det store bildet tilsier at vi (kanskje) ser at det nå skrives (publiseres) nok, nå er utfordringen å få opp kvaliteten. Vi ser også at norsk forskning siteres mer enn tidligere, ref. indikatorrapporten fra 2016, men fortsatt ønsker vi at norsk forskning skal siteres mer. Kunnskapsdepartementet har i forslaget til statsbudsjett fulgt anbefalingen fra Forskningsrådet om å etablere en nasjonal infrastruktur for bibliometri i CRIStin. Gjennom en slik infrastruktur vil institusjonene kunne ta i bruk siteringsanalyser. Om vi ikke får en generell budsjettindikator som tar hensyn til siteringer, så vil muligens etablering av en nasjonal infrastruktur for bibliometri kunne bidra til at ledelsen ved institusjonene vil ta i bruk siteringer lokalt. Hvordan skal NPU ta dette videre? Neste møte i NPU er satt til fredag 10. februar 2017 og høringsfristen til KD er 1. mars Utvalget ønsker at det skal utarbeides en analyse eller vurdering av konsekvensene av innføring av en siteringsindikator. En slik analyse bør ikke gjøres av NIFU, men vi kan anbefale overfor KD i vårt høringssvar at det innhentes kompetanse internasjonalt for å besvare noen konkrete spørsmål. Vi vet at Sverige og Belgia benytter siteringer i sine budsjetter og bør innhente erfaringer herfra. En vurdering bør inneholde erfaringer fra disse landene. I UHRs høringssvar til KD bør NPU bidra med de synspunkter og momenter av tvil som fremkom i møtet den 2. desember, justert for momenter som fremkommer når saken drøftes på nytt når NPU møtes 10. februar. Vi kan tenke oss at vi kommer til å anbefale for KD at de bør innhente en uahengig vurdering av innføring av en siteringsindikator, etter at høringsrunde er avsluttet. En ekstern vurdering bør blant annet svare på hvordan en siteringsindikator kan virke forskningsfremmende og eventuelt på hvilken måte. Den bør belyse erfaringer fra Sverige, Belgia og eventuelt andre land som benytter siteringer i sine budsjetter og den bør vurdere forslaget fra NIFU opp mot publiseringsindikatoren slik den er konstruert i dag (erstatte faktor for internasjonalt samarbeid med en siteringsindikator eller beholde indikatoren uendret). NPU ønsker at AU skal forberede et eget notat om saken til neste møtet. I dette notatet skal man også legge frem forslag til hvilket bidrag NPU kan ha til denne høringen, både i forhold til UHRs høringssvar og til departementets videre oppfølging.

11 NPU 43/16 Kritikk av ny beregningsmåte for publiseringspoeng De norske forskerne Kjetil K. Haugen (Høgskolen i Molde) og Frode E. Sandnes (Høgskolen i Oslo og Akershus) publiserte artikkelen: «The new Norwegian incentive system for publication: from bad to worse» (2016), Scientometrics, 109: Artikkelen fulgte vedlagt sakspapirene. AU har invitert forskerne til møte i utvalget slik at de skulle få legge frem sine kritikkpunkter, men de hadde dessverre ikke anledning til å stille 2. desember. Ved gjennomlesing er vi litt usikker på hva de kritiserer. Det kan se ut til at de ikke tar utgangspunkt i årsaken til at modellen ble endret (fagfeltnøytralitet) og de nevner ingen steder at man faktisk har ønsket økt internasjonalt samarbeid. At økt internasjonalt samarbeid er en ønsket utvikling og at vi gjennom modellen derfor har ønsket å stimulere til dette. I sine beregninger forsøker de å vise at modellen åpner opp for muligheten til å bli misbrukt. Deres utgangspunkt er at modellen vil stimulere forskere til å føre opp medforfattere som ikke har bidratt med den hensikt å oppnå flere publiseringspoeng. Fra diskusjonen i møtet Utvalget stiller seg bak vurderingene som ble gjort av AU over. Dette er en artikkel som kritiserer omleggingen av indikatoren uten å problematisere årsaken til endringen. Forfatterne er skeptiske til idikatoren i utgangspunktet og tar seg ikke bryet med å innhente informasjon om hvorfor indikatoren ble endret (from bad to wores). Det ligger omfattende informasjon ute på våre nettsider om årsaken til endringen og de har hatt rikelig anledning til innhente informasjon om endringen og eventuelt ha dialog med utvalget vårt eller Kunnskapsdepartemente for å få belyst bakgrunnen for endringen. NPU bør ha en åpen og god dialog med kritikere av indikatoren, men kritikken som fremkommer i denne artikkelen ble ikke vurdert som relevant da den ikke berører årsaken til endringen. NPU tar artikkelen til orientering.

12 NPU 44/16 Ny organisering av fagorgan Det er mange pågående endringer i eksisterende fagstruktur og da særlig i forhold til oppgaven å nominere til nivå 2. Dette punktet vil derfor være en fast sak i møtene fremover, der vi gir status for arbeidet. Ny organisering under helse- og sosialfagene (NFE-HS) og konsekvenser for NPU og NPU MED. Her viser vi til sak NPU 32/16, NPU 19/16 og til tidligere benandling i NPU. Vi viser også til behandlingen av saken i NPU MED 21. april 2016, som ble redegjort for til NPU 26. mai 2016 og videre fulgt opp i møtet 22. september Vedtak (NPU MED): NPU MED ga tilbakemelding på organiseringen av helsefagene og på den analysen som var gjort. NPU MED ga følgende anbefalinger: - Odontologi, farmasi, psykologi og veterinærmedisin tas ikke inn under NPU MED; disse fagområdene bør fortsatt ligge direkte under NPU eller et annet relevant utvalg. - Sosialfagene (barnevern, sosialt arbeid og vernepleie) tas ikke inn under NPU MED, men det anbefales at de danner eget område/liste, direkte under NPU - Sykepleie bør danne en egen faggruppe, med bakgrunn i et betydelig og økende volum av forskning. En faggruppe for sykepleie bør legges inn under NPU MED. - Flere av de mindre profesjonene (radiografi, audiologi, optometri m.fl.) har overlapp med medisin ved at det er pekt på lister under NPU MED. Disse fagene kan derfor legges under NPU MED og bør plasseres i egnede faggrupper som radiologi, øre-nesehals og øye. Bioingeniør bør legges til faggruppe for biomedisin. - Det foreslås at det dannes en egen faggruppe for rehabilitering, som inkluderer deler av dagens samfunnsmedisin, samt fysioterapi, ergoterapi, m.fl. - Ernæring bør drøftes videre; det kan enten lages en egen faggruppe eller faget kan fortsatt ligge under biomedisin Anbefalingen fra NPU MED (vedtaket over) ligger til grunn for NPUs videre oppfølging av saken. Etter at NPU har gjort nødvendige avklaringer med involverte profesjonsråd og NPU MED, sendes et omforent forslag til de regionale samarbeidsorganene. Status i saken BSV (Barnevern, sosialt arbeid og velferdsfag og vernepleie). Forslaget ble presentert for BSV profesjonsrådene 17. oktober og de er svært tilfreds med forslaget og gir derfor sin tilslutning til dette. Sykepleie: Forslaget ble presentert for profesjonsrådet i sykepleie 4. november og profesjonsrådet er svært tilfreds med forslaget og gir derfor sin tilslutning til dette. Saken ble presentert for NFE-HS 25. november. AU vil gi en muntlig orientering fra møtet.

13 De øvrige profesjonsrådene (radiografi, audiologi og optometri, bioingeniør, fysioterapi, ergoterapi og ernæring) er tiltenkt ulike roller under eksisterende faggrupper i NPU MED, men før vi kan legge frem forslagene til involverte profesjonsråd så kreves et stykke utredningsarbeid og avklaringer med involverte faggrupper under NPU MED. NPU MED. Sekretariatet skulle overføres til helseregion nord, men de har av kapasiteshensyn måtte takke nei til oppdraget. Sekretariatet har deretter henvendt seg til medisinsk fakultet ved UIO, som har påtatt seg oppdraget fra Andre endringer Veterinærmedisin Her viser vi til orienteringen fra møtet 22. september. Det er ingen ny utvikling i denne saken. Vi venter fortsatt på at de skal oppnevne personer til å sitte i et publiseringsutvalg for veterinærmedisin. MNT-publisering Viser til sak NPU 05/16, NPU 14/16 og NPU 32/16. Forslaget om å slå sammen Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Fakultetsmøtet for realfag til en ny fagstrategisk enhet for MNT ble vedtatt av UHRs styre 20. oktober. Ny organisering av dette feltet trer i kraft fra 1. januar Arbeidet med å organisere MNT-publisering starter på nyåret 2017 etter at ny ledelse for MNT feltet er på plass. Språk og litteratur Viser til sak NPU 14/16 og sak 32/16. Det ble avholdt et fellesmøte for den nyoppnevnte arbeidsgruppen i språk og litteratur i UHR den 18. november. Tema for møtet var organisering av nomineringsarbeidet i nasjonale fagråd som dekker språk- og litteraturforskning. Referat fra møtet vil bli ettersendt til straks det er godkjent av arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres et felles publiseringsutvalg for hele humanioraområdet etter modell fra MED PUB. Fagrådene beholder rollen med å foreslå tidsskrifter til nivå 2 etter dagens inndeling i lister, men forslagene legges frem for et felles utvalg under humaniora som kan samordne, sikre tverrgående hensyn og som kan forvalte 20 % regelen. Fra diskusjonen i møtet NPU vurderer forslaget som fremkom fra referatet til arbeidsgruppen i språk og litteratur som interessant og relevant. Et felles publiseringsutvalg for hele humanioraområdet vil gi større legitimitet til eventuelle avvisninger av forslag som måtte komme fra fagråd. Det vil kunne gi en bedre balanse mellom fagene og kunne sikre tverrgående hensyn. Det blir avgjørende å utforme et godt mandat for en slikt publiseringsutvalg (mellomnivå mellom fagrådene og NPU). Her er det mye å lære av erfaringene som er gjort i NPU MED. NPU ber AU følge opp et nytt NPU MED (ved UIO), slik at videre avklaringer og utredninger blir fullført i tråd med tidligere vedtak. Etter at nødvendige avklaringer er gjort med NPU MED og innvolverte profesjonsråd, sendes et omforent forslag til de regionale samarbeidsorganene. NPU støtter forslaget fra arbeidsgruppen i språk og litteratur om å opprette et overordnet publiserigsutvalg for humaniora. NPU ber AU legge frem forslaget for det nasjonale

14 fakutletsmøtet i humaniora for å undersøke om forslaget har nødvendig tilslutning her, før man eventuelt jobber videre med saken. NPU tar de øvrige sakene til orientering.

15 NPU 45/16 Film som vitenskapelig publikasjon I møte 22. september 2016 behandlet vi en forespørsel fra det antropologiske miljøet i Norge om film og mulighet for å opprette en kategori for vitenskapelig film i CRIStin. De som har signert brevet er Frode Storaas, som er generalsekretær i Nordic Anthropological Film Association, Astrid Andersen, som er leder av Norsk Antropologisk Forening og Jan Ketil Simonsen, som er redaktør av Norsk Antropologisk Tidsskrift. Brevet er også stilet til Nasjonalt fagråd for sosialantropologi, som vil behandle saken på fagrådets møte i oktober. Brevet fulgte som vedlegg til sakspapirene. Vedtak fra møte i NPU 22. september 2016: NPU er positive til forslaget fra antropologimiljøet om å etablere film som vitenskapelig publikasjon, men ønsker å avvente behandlingen i fagrådet og ber AU utrede nærmere hvilke betingelser som må være på plass for at dette skal kunne være mulig. Nasjonalt fagråd for sosialantropologi avholdt sitt møte den 7. oktober 2016 og de fattet følgende vetak i saken: Sak 06/16 Vitenskapelig film inn som kategori i CRISTIN Saken ble diskutert, og nasjonalt fagråd har stor forståelse for at det er utfordrende både i forhold til finansiering og merittering at produksjon av vitenskapelig film ikke gir uttelling i form av publikasjonspoeng. En tredje utfordring er knyttet til å drive forskningsbasert undervisning. Vitenskapelig film er forskning og ikke formidling. Samtidig er det viktig at dersom film skal gi publikasjonspoeng må de fagfellevurderes på linje med andre publikasjoner, noe som mellom annet kan skje gjennom å bli antatt til filmfestivaler. Det er enighet i fagrådet om at film er vitenskapelig produksjon som ikke fanges opp i dagens system, og det bør vurderes i sammenheng med andre tilsvarende produksjoner innen andre fagområder. Nasjonalt fagråd ber om å gjøre en vurdering om hva som er praksis på beslektede vitenskapelige produksjoner, og om det eventuelt kan tilpasses slik at det gir publikasjonspoeng. Vitenskapelig film er ikke formidling, det er forskning og det er anerkjent som vitenskapelig produksjon i fagmiljøet. Det anmodes også om at det legges til kategorier i Cristin som er bedre tilpasset vitenskapelig film slik at roller kan presisert (f.eks regissør) og krediteringer blir tydelige. Viktige avklaringer Publiseringskanal: Om navngitte filmfestivaler skal kunne godkjennes som vitenskapelige publiseringskanaler, så må vi se til at de har vitenskapelige komiteer som godkjenner (antar) filmer til den aktuelle festivalen. De må ha rutiner for fagfellevurdering. Filmen må være i et språk og ha en

16 distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den (ref vår definisjon). Hvordan skal en film kunne leve opp til dette kravet? Når festivalen er over, - hvor er da filmen tilgjengelig for andre forskere som kan ønske å gjøre bruk av funn fra filmen i egen forskning? Bør det stilles som krav at filmen må legges på et nettsted slik at den forblir allment tilgjengelig for ettertiden (gjerne mot betaling, vi kan og bør ikke kreve åpen tilgjengelighet. For vitenskapelige monografier og antologier så vil jo disse finnes tilgjengelig i bokhandel/nettbokhandel om de ikke ligger åpent ute). Utfordringer av teknisk karakter: Vitenskapelig film er ikke en kategori i CRIStin. Om det er filmfestivaler som skal være «kanal» vil disse mangle ISSN eller ISBN. Da sitter vi igjen med samme utfordring som vi har for konferanser som mangler slike kjennetegn. Det må opprettes en kategori i CRIStin som heter «vitenskapelig film» med tilhørende roller (ref. vedtaket fra fagrådet) og i kanalregisteret må vi få mulighet til å føre opp publiseringskanaler (f.eks filmfestival) som ikke har ISSN eller ISBN. Utfordring fra fagrådet til NPU: De ber oss å gjøre en vurdering om hva som er praksis på beslektede vitenskapelige produksjoner, og om det eventuelt kan tilpasses slik at det gir publikasjonspoeng. NPU kjenner ikke til at det finnes relevant erfaring fra andre land som har overføringsverdi for oss i denne saken. Om vi skal realisere dette må vi kjøre opp helt nye spor. Fra diskusjonen i møtet Vi må ha en ordentlig definert publiseringskanal for å kunne imøtekomme ønsket fra det antropologiske miljøet. Gunnar sivertsen trakk frem eksempelet The Journal for Artisctic Research (JAR), og mente at dette muligens kunne fungere som et utgangspunkt for antropologene. NPU kan være i dialog og gi råd til fagmiljøet om de ønsker å vurdere å utvikle et nettsted (publiseringskanal) for vitenskapelig film. NPU ber AU svare det antropologiske miljøet på henvendelsen. Forutsetning for å kunne vurdere film som vitenskapelig publikasjon er at det opprettes en publiseringskanal hvor filmene kan publiseres og hvor de redaksjonelle proessene (kvalitetssikring) beskrives.

17 NPU 46/16 Kommersielle forslagsstillere nye kanaler på nivå 1 Kanalregisteret opplever at stadig flere kommersielle aktører foreslår kanaler til registeret. Dette vil si at kommersielle aktører kommer med et stort antall forslag til registeret. Et eksempel er 13 forslag som kommer fra OMICS Publishing Group/OMICS International og som da er foreslått av forlaget selv via epostadressen: contact.omics@omicsonline.org. OMICS International er å finne på Beall s list og blir omtalt i flere diskusjonstråder og forum som en «predatory publisher». ERIH PLUS har hatt det samme problemet og har valgt å løse dette ved å endre på sine evalueringsprosedyrer. I ERIH PLUS sine evalueringsprosedyrer står det nå beskrevet at forslag fra kommersielle forlag ikke vil bli behandlet: «The submissions may only come from scholars affiliated with universities and other independent research organizations. Journal editors, librarians and members of scholarly associations may submit if they meet this general requirement». I praksis betyr dette at ERIH PLUS har mulighet til å avvise tidsskrifter som kommer fra useriøse aktører, selv om tidsskriftene tilsynelatende opprettholder kriteriene for godkjenning. Dette innebærer ikke at alle forslag fra kommersielle forlag ikke behandles, men at en har mulighet til å avvise forslag fra forlag som ansees for å være useriøse. Fra diskusjonen i møtet I møtet ble det diskutert om vedtaket burde gi rom for skjønn eller om vi skal fremholde det som et formelt krav i forholdt til hvem som kan foreslå nye kanaler. Utvalget falt ned på at det var mest hensiktsmessig å forvalte en ny regel om den var entydig. NPU ønsker at det etableres samme rutiner for kanalregisteret som for ERIH PLUS vedrørende kommersielle utgivere. Dette betyr at forslag til nye kanaler på nivå 1 ikke kan komme fra kommersielle utgivere men utelukkende fra forskere eller forskningsadministrativt personale ved forskningsinstitusjoner, redaktører i tidsskrift eller medlemmer av tidsskriftredaksjoner, samt medlemmer av vitenskapelige foreninger.

18 NPU 47/16 Åpen tilgang Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater Hovedtema for møtet 22. september var åpen tilgang og forslaget fra Brekke-utvalget om nye nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater. Det nasjonale publiseringsutvalget laget et utkast til høringssvar og utvalget har samarbeidet med UHRs forskninsutvalg og UHRs bibliotekutvalg om det endelige forslaget som ble lagt frem for og godkjent av UHRs styre 21. oktober. UHRs høringssvar ble sendt til Kunnskapsdepartementet 1. november og fulgte vedlagt sakspapirene. Høringen kan også leses på UHRs hjemmeside her. Nordisk samarbeid med DOAJ Som det ble orientert om på sist møte ønsker vi gjennom det nordiske samarbeidet om kanalregistre å samarbeidet nærmere med DOAJ, Directory of open access journal. Vi bruker mye ressurser på å kvalitetssikre nye OA-tidsskrifter og DOAJ er den sentrale kilden for å avgjøre om en journal kan klassifiseres som OA og samtidig har de det siste året etablert strengere krav til tidsskrifter som skal indekseres. De har også kastet ut over 2000 tidsskrifter etter en omfattende gjennomgang. I sum mener vi nå gjennom det nordiske samarbeidet å se at registreret har kvalitetskrav som er i tråd med de kravene vi opererer med i våre nasjonale registre. Derfor har dette blitt en kilde vi har større tiltro til enn tidligere og vi ønsker derfor å støtte økonomisk det viktige arbeidet som gjøres med denne databasen. Forutsetningen er at vi får til et samarbeid som bidrar til at vi kan redusere vår egen tidsbruk i forbindelse med behandling av nye OA-kanaler. Til nå har Sverige, Danmark og Norge klart å skaffe til veie 5000 GBP hver i årlig støtte til DOAJ og vi håper også Danmark finner det hensiktsmessig å bidra tilsvarende. I forslaget til nye nasjonale retningslinjer for åpen tilgang er ett av forslagene å støtte arbeidet med kvalitetssikring av åpen tilgang i NSD/kanalregisteret. Dette er et tiltak vi støtter varmt i vårt høringssvar og vi kobler tiltaket direkte til samarbeidet vi nå etablerer med DOAJ. Sammen med NSD har vi derfor blitt enige om at den norske støtten til DOAJ går over NSDs budsjett til kanalregisteret i håp om at KD følger opp anbefalingen fra Brekke-utvalget (støttet i vårt høringssvar) og styrker NSDs arbeid med kanalregisteret økonomisk. Utkast til avtale mellom styringsgruppen for det nordiske samarbeidet og DOAJ ble lagt frem i møtet til orientering. Kristin Gåsemyr (NSD) orienterte om et planlagt møte med KD i forbindelse med at Norge skal inneha formannskapet i Nordisk ministrerråd i Det nordiske samarbeidet (Nordic list) om et felles kanalregister er et arbeid som Nordisk ministerråd synes er interessant og vurderer å støtte. Fra diskusjonen i møtet DOAJ har over 9000 tidsskrifter indeksert som de karakteriseres som tidsskrifter med åpen tilgang. DOAJ har revidert sine kvalitetskrav og gjennom det nordiske samarbeidet vurderes det nå at disse kravene samsvarer med de vi opererer med i Norge, Danmark og Finland. I kanalregisteret har vi ca tidsskrifter som karakteriseres som tidsskrifter med åpen tilgang. Spørsmålet blir derfor om vi skal importere de over 5000 tidsskriftene som er

19 indeksert i DOAJ, som ikke er indeksert hos oss. Skal vi bidra til å fremme åpen tilgang ved å tilby flere kanaler med åpen tilgang. NPU støtter dette, men samtidig blir det viktig at vi tar en gjennomgang av de tidsskriftene som er merket med NSD Open Access og som samtidig ikke er i DOAJ. Vi må avdekke om DOAJ har funnet gode grunner til å ikke inkludere de tidsskriftene vi har valgt å inkludere. Bedre synlighet for kanaler med åpen tilgang i kanalregisteret. Seniorrådgiver i NSD, Gry Ane Vikanes Lavik, har overtatt ansvaret for kanalregisteret hos NSD etter Rolf Halse, som har sluttet i sin stilling. NSD viste frem sitt oppdaterte søk i kanalregisteret, under avansert søk. Med det nye søket får man mulighet til å velge NPI Fagfelt og avgrense søket til Open Access. Man kan også sortere på nivå. Dette betyr at de som ønsker å publisere i kanaler med åpen tilgang enklere kan finne frem til hvilke kanaler i sitt fagfelt som publiserer med åpen tilgang. Dette nye søktet er et viktig bidrag til å gjøre åpen tilgang mer synlig i kanalregistret. Status forslag til nye nivå 1 kanaler i 2016 Som vedlegg til sakspapirene fulgte statistikk over behandlede forslag. I årene 2005 til 2016 har man i gjenomsnitt behandlet 1836 forslag per år fordelt på denne måten: Antall År forslag Vi har statistikk for kanaler med åpen tilgang tilbake til Den ser slik ut: 2012 Antall OA kanaler behandlet: 229 (totalt 2 163) Antall ikke godkjent: 69 Antall godkjent: Antall OA kanaler behandlet: 354 (totalt 2 043) Antall ikke godkjent: 114 Antall godkjent: Antall OA kanaler behandlet: 460 (totalt 2 541) Antall ikke godkjent: 147 Antall godkjent: 313

20 2015 Antall OA kanaler behandlet: 493 (totalt 1 856) Antall ikke godkjent: 139 Antall godkjent: Antall OA kanaler behandlet: 449 (totalt 1 765) Antall ikke godkjent: 138 Antall godkjent: 301 Av de forslag som er behandlet i perioden 2012 til 2016, så er kanaler med åpen tilgang. Dette tilsvarer ca. 19 % av forslagene. Blant forslagene som berører kanaler med åpen tilgang i perioden er ca. 45 % underkjent. NPU ønsker å bidra til å fremme åpen tilgang ved å tilby flere tidsskrifter med åpen tilgang i registeret. NPU ber AU utrede konsekvenser av å importere DOAJ tidsskrifter som ikke er i kanalregisteret i dag til vårt nasjonale register opp mot samarbeidsavtalen med DOAJ og legge frem et forslag til løsning for NPU i et senere møte. Samtidig ønsker NPU at det gjøres en ny vurdering av tidsskriftene vi har merket med åpen tilgang i registeret, som samtidig ikke indekseres av DOAJ. NPU vil også takke NSD for orienteringen om nytt søk og status for behandling av nye forslag.

21 NPU 48/16 NPI Ny nettløsning Det har vært jobbet med engelske sider for vårt nye nettsted ila høsten og disse ble presentert i møtet. Sidene er oversatt til engelsk og er lansert. Vi mangler fortsatt «språkvelger» i menyen. Per i dag fungerer løsningen slik at de som har innstilt sin nettleser på engelsk så vil de møte engelske NPI-sider. Språkvelger vil være på plass før jul. NPU tar engelske sider til orientering.

22 NPU 49/16 Orientering om CRIStin 2.0 Daglig leder i CRIStin, Katrine Weisteen Bjerde, orientere om status og planer for CRIStin 2.0. Målsetningen for CRIStin 2 er å synliggjøre offentlig finansiert norsk forskning nasjonalt og internasjonalt, forenkle hverdagen for forskere og forskningsitnsitusjoner og forbedre beslutningsgrunnlaget for forskningsstrategier på alle nivåer. Man ønsker også å være tydeligere på hva CRIStin ikke skal være, som økonomisystem arkivsystem etc. I forbindelse med utviklingen av CRIStin 2.0 har man lansert en nettside der brukere kan melde inn ønsker til CRIStin. Se her. Fremdriftsplanen for utviklingsprosjektet kan følges her. CRIStin 2.0 planlegges nå lansert 1-2. kvartal 2018, noe som skulle tilsi at NVI rapportering av 2018, som foregår på våren 2019, vil bli gjort i CRIStin 2.0. NPU takker Katrine Weisteen Bjerde for orienteringen.

23 NPU 50/16 Status medlemmer i NPU Det skjer endringer i UHRs fagstrategiske organer (MNT), Nasjonalt publiseringsutvalg for medisinske fag overtas av UIO (NPU MED) og lederperioden til Nils Erik Gilhus løper ut 31. desember Dette er endringer som medfører betydelige endringer i utvalget vårt. Med så mange endringer og med overgang til nettbasert nominering fra 2017 ønsket UHR å forlenge lederperioden til Nils Erik Gilhus med ett år, for å sikre kontinuitet og en god avslutning på de prioriterte oppfølgingsoppgavene etter at indikatoren ble evaluert. UHR er derfor veldig glad for at Nils Erik Gilhus har takket ja til å sitte ett ekstra år ut over sin siste oppnevningsperiode, frem til 31. desember Status for utvalget: Leder Nils Erik Gilhus ( ) Anne Kristine Børresen (følger ledervervet i nasjonalt fakultetsmøte og sitter som leder til mai 2018) Siv Mørkved (går av som leder av NPU MED og medlem i NPU fra og med 31. desember Etterfølger som leder av NPU MED går inn i utvalget. Etterfølger er ikke klar. Jorunn Vindegg ( ) Knut Heidar ( ) Roger Midstraum* (NRT legges ned fra 31. desember 2016 og slås sammen med ny fagstrategisk enhet for MNT-fag. Går derfor ut av utvalget fra årsskiftet). Geir E. Øyen* (Nasjonalt fakultetsmøte for realfag legges ned fra 31. desember 2016 og slås sammen med ny fagstrategisk enhet for MNT-fag. Går derfor ut av utvalget fra årsskiftet). Per Morten Sandset ( ) Mari Teigen ( ) Bror Jonsson ( ) *Det skal opprettes et eget publiseringsutvalg under den nye fagstrategiske enheten for MNT fag og det vil være naturlig at denne personen, på samme måte som leder av NPU MED, sitter som medlem i NPU. Roger Midstraum er valgt til leder for den nye fastrategiske enheten og fortsetter i NPU frem til det er oppnevnt en leder for MNT-publisering. NPU tar status for utvalget til orientering.

24 NPU 51/16 Møteplan 2017 Etter evalueringen av publiseringsindikatoren i 2014 har vi hatt en relativt fast møteplan i utvalget, med fire årlige møter. Disse datoene ble foreslått for møter i Fredag 10. februar Torsdag 1. juni Torsdag 14. september Fredag 1. desember Disse datoene ble vedtatt i møtet, men i etterkant viser det seg at 21. september ikke passer fra for Nils Erik Gilhus. Derfor er det nå sendt ut en doodle for alternative datoer i september. Når alle har svart på denne vil AU sende ut en endelig bekreftelse og datoer for møter blir oppdatert på NPI sidene her. Foreslått møteplanen ble vedtatt i møtet.

25 NPU 52/16 Eventuelt AU orienterte om et planlagt seminar ved UIT/UNN, som direkte oppfølging av vårt brev til institusjonene datert 9. mars Programmet for seminaret ser slik ut: Dato: 26. januar 2016 Tid: Sted: Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Tema: Om endringen og bruken av publiseringspoeng Målgruppe: Forskningsledere (dekaner, prodekaner, instituttledere, forskningsgruppeledere) og forskningsadministrasjon ved UiT/UNN. Utgangspunktet for seminaret er brev fra Universitets- og høgskolerådet datert 9. mars 2016 med tilhørende notat (Om endringen og bruken av publiseringspoeng). Det nasjonale publiseringsutvalget oppfordret institusjonene til å diskutere de tre spørsmålene under i relevante fora for forskningsledelse og signaliserte at utvalget gjerne stilte opp i relevante møter/seminarer for å bidra inn i en slik diskusjon. Både for universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak er publiseringsindikatoren endret med virkning fra i Det benyttes nå kvadratrot ved beregning av institusjonsandeler og en faktor på 1,3 når publikasjonen har utenlandske medforfattere. erfarer at endringen har skapt usikkerhet om konsekvensene og aktualisert noen andre viktige spørsmål knyttet til avgrensning av vitenskapelig publisering og lokal bruk av indikatoren. Utvalget ønsker å invitere forskningsledere til et seminar for å diskutere disse spørsmålene: 1. Lønner det seg å kreditere flere forfattere og institusjoner enn rimelig? 2. Hvordan bruke indikatoren til lokale formål? 3. Bruk av definisjonen på vitenskapelig publisering. Tilsvarende seminar er også under planleggelse ved HiOA, men her er ikke endelig dato fastsatt. NPU tar informasjon om seminaret til orientering.