SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr: 2016/439 Klassering: Q13/&30 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk FYLKESVEGPLAN (2025). STEINKJER KOMMUNE SINE INNSPILL Trykte vedlegg: Strateginotat for fylkesvegplan , utkast mai 2016 Saksprotokoll fylkestinget i Nord-Trøndelag av Brev av fra FAU og SU ved Binde skole Ikke trykte vedlegg: Fylkesvegplan (se heimesida til fylkeskommunen under samferdsel veg) Rådmannens forslag til innstilling: Steinkjer kommune gir følgende innspill til Fylkesvegplan for : 1. Funksjonsklasser og kriterier: a. Ansvaret for drift og vedlikehold av gatelys langs fylkesveg må rendyrkes. Nord-Trøndelag fylkeskommune må ha ansvar for drift og vedlikehold av alle gatelys langs fylkesvegene, uavhengig av kategori. b. Bygging av gang- og sykkelveger langs fylkesveger, uavhengig av kategori, bekostes i sin helhet av Nord-Trøndelag fylkeskommune, det vil si uten kommunal egenandel. 2. Asfaltprogram og forsterking til 10 tonn bæreevne: Fylkestinget har vedtatt at alle fylkesvegene skal ha 10 tonn bæreevne og fast dekke innen Det er viktig at programmet sluttføres. Om nødvendig, må man utvide perioden med ferdigstillelse av all fylkesvegene noe i forhold til vedtatt sluttår. Steinkjer kommune peker på at kommunen har en stor andel av det fylkeskommunale vegnettet med en relativt liten andel av fast dekke og 10 tonn bæreevne. 88 kilometer fylkesveg gjenstår å forsterke og asfalteres i Steinkjer kommune. Steinkjer kommune sin prioritering av disse grusvegene er: 1. fv. 274, fv. 275 og fv. 278 = fylkesveger mellom Ogndal, Følling, Stod og Kvam 2. fv. 290 fv. 291 fv. 292 og 293 = resterende uasfalterte fylkesveger i Beitstad

2 3. fv. 170 fv. 261 fv. 264, fv. 265 og fv.266 = resterende uasfalterte fylkesveger i Mære/Sparbu/Henning 4. fv. 296 fv. 300 og fv. 301 = resterende uasfalterte fylkesveger i Kvam og Sprova 3. Større prosjekt: Steinkjer kommune viser til tidligere vedtak og oversendelse til Nord-Trøndelag fylkeskommune hvor kommunen prioriterer en helhetlig utbygging av fv. 17 Steinkjer Namsos inkludert ny fv. 720 til Malm, alternativt utbygging av fv. 17 på strekningen Dyrstad Sprova inkludert ny fv.720 til Malm. 4. Fornyingsprosjekt: Fv.763 er avlastningsveg for E6 om denne blir stengt på strekningen Steinkjer Vekset. Det bør i fylkesvegplanperioden startes planlegging for oppgradering av fv.763 på strekningen fra Fossem til østsiden av Binde. Videre bør det på samme veg vurderes utbedring av kryss og stigningsforhold på/ved Steinbrua. 5. Bruer: Steinkjer kommune mener at alle fylkeskvegbruene bør ha 10/60 tonn bæreevne (10 er aksellast og 60 er totallast) ut fra næringsaspektet (tømmertransport). Det er meget viktig at Midjo bru på fv.762 med en ÅDT på har denne standarden og at nødvendige tiltak settes inn. Det er også viktig for næringslivet at det er ens standard med bæreevne 10/60 tonn på bruene fra Gaulstad til Steinkjer. Dette betyr at Fånetta bru og Lustadelv bru på fv.266 må oppgraderes. 6. Trafikksikkerhetsmidler: Steinkjer kommune uttrykker at ordningen med fylkeskommunale tilskudd til trafikksikkerhetstiltak (tidligere "aksjon skoleveg") fungerer bra og gir insitament for kommunal satsing på trafikksikkerhet. Ordningen ønskes videreført. 7. Gårdstun: Steinkjer kommune ser svært positivt på at Statens vegvesen har igangsatt et arbeid med å klassifisere gårdstunene hvor fylkesvegene fremdeles går gjennom. Dette arbeidet bør legges til grunn for en vurdering av om de mest trafikkerte og/eller farligste fylkesvegene som fremdeles går gjennom gårdstun med aktiv gårdsdrift skal prioriteres i fylkesvegplanen. 8. Gang- og sykkelveger: Steinkjer kommune mener ut fra trafikksikkerhetsperspektivet at bygging av gang- og sykkelveger er det viktigste tiltaket i fremtidige fylkesvegplaner. Steinkjer kommune melder inn følgende behov for nye gang- og sykkelveger: i) Behov for gang- og sykkelveg mindre enn 2/4 kilometer fra skoler: Binde skole: fv. 763 Lein Binde Gusthaugen (innarbeidet i kommuneplanens arealdel) Skarpnes skole: deler av fv. 759 samt fv. 263 fra fv. 759 til Skarpnes skole og videre (reguleringsarbeid igangsatt for deler av strekningen) Mære skole: fv. 258 mot Hesthaugen og fv. 260 fra Ålbergmyra (her er bygd kun 300 meter) Byafossen skole: Fv.269 x762 tidligere Fagerheim barnehage Byafossen skole: fv. 269 Byafossen Helgesmarka (gjennom Byafossen). Denne har stor trafikk (ÅDT=1800), mange avkjørsler og ikke noe tilbud til myke trafikanter. Egge skole: fv. 285 mot Homnes (i dag er det bygd fra skolen til kryss med Østbyvegen; om lag 2,7 kilometer) Egge skole: fv. 763 Steinbrua Byaenget Ogndal skole: fv. 274 i retning Gosen (her er bygd fra skolen og om lag 1,5 kilometer langs fv.762 til kryss med Rådesvegen) Beitstad skole: fv. 17 Kvarvingdalen Veldemelen (innarbeidet i kommuneplanens arealdel) ii) Behov for gang- og sykkelveg på grunn av utfartssområde: fv. 285 Østbyvegen xkommuneveg til Kalvøya. iii) Behov for gang- og sykkelveg på grunn av stor pendling: Fv. 761 xe6 Inderøy grense (og videre til Straumen i Inderøy kommune)

3 9. Vegstandard: Steinkjer kommune mener at kravet til trafikksikre veger må ligge som en forutsetning for vurderinger om fravik fra anbefalinger i statens vegvesen sine håndbøker. Innen denne rammen kan det vurderes annen standard enn vist i statens vegvesen sine håndbøker. Dette gjelder både for bilveger og gang- og sykkelveger. Fylkesveger med høy ÅDT må følge statens vegvesen sine håndbøker. 10. Trekkrør for breiband: Steinkjer kommune ønsker at praksisen med legging av trekkrør for breiband ved forsterkings- og asfalteringsarbeider på fylkesveger videreføres. 11. By(miljø)pakker: Steinkjer har allerede status som sykkelby. Steinkjer kommune vil styrke og videreutvikle denne satsingen gjennom å være med i utviklingen av bypakker/byavtaler for økt bruk av kollektivtrafikk, gåing og sykling samt utvikling av Steinkjer som kollektivknutepunkt. Dette er viktig sett opp mot at Steinkjer skal være administrasjonssenteret i et samlet Trøndelag. 12. Mærekrysset: Steinkjer kommune peker på at en snarlig utbedring av Mærekrysset er svært viktig. Steinkjer kommune er kjent med at planarbeidet som er startet i forbindelse med elektrifisering av Trønderbanen vil omfatte et nytt Mærekryss. Det er da svært viktig at fylkeskommunen som eier av fv. 258 innretter seg slik at vi får en fullverdig løsning i samarbeid med staten som eier av E6 og jernbane. Torunn Austheim rådmann Svein Åge Trøbakk plansjef

4 Saksopplysninger: Nord-Trøndelag fylkeskommune har bedt om innspill til ny fylkesvegplan (25). Som kartet under har Steinkjer en stor andel av fylkesvegene. Nord-Trøndelag har 3004 kilometer fylkesveg. 440 kilometer av disse ligger i Steinkjer kommune.

5 Generelt/innledning I juni 2013 vedtok fylkestinget fylkesvegplan for Den er grunnlag for prioriteringer innen drift, vedlikehold og investeringer. Den er også grunnlag for utarbeidelse av de årlige budsjettene. I inneværende vegplanperioden er ikke det økonomiske handlingsrommet like stort som det var i forrige vegplanperiode ( ). Handlingsrommet i kommende planperiode ( ) ser ut til å bli ytterligere redusert. På drift- og vedlikeholdssida jobbes det for å opprettholde standarden på veiene og at de er trygge og framkommelige. I planen er det beskrevet mange investeringstiltak, for eksempel Fylkesveg 17-prosjektet, Fosenvegene, asfaltering av grusveger og flere gang- og sykkelveger. Forfall på grunn av mange års manglende vedlikehold ble kartlagt på fylkesvegnettet for hele landet i Nord-Trøndelag følger opp dette i vegplanen med det nye fornyingsprosjektet, der manglende vedlikehold blir utbedret på noen av vegene overtok fylkestinget ansvaret for det meste av vegnettet i Nord-Trøndelag. Alle riksvegene, med unntak av E6 og E14, gikk over fra å være eid av staten til å bli eid av fylkeskommunen. Fylkeskommunen kjøper tjenester av Statens vegvesen som utfører planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene (sams vegadministrasjon). Kommunene er nå invitert til å komme med innspill til Fylkesvegplan Innspillene vil bli vurdert av fylkeskommunen under utarbeidelse av planforslaget, som senere vil bli sendt kommunene til uttalelse før endelig plan vedtas av fylkestinget sommeren Fra 2018 er vi ett Trøndelagsfylke. Det foreslåtte arbeidet for en vegplan for Nord-Trøndelag vil kunne inngå i en samlet vegplan eller samferdselsplan for hele Trøndelag etter hvert. Vi trenger plan for vegnettet i norddelen av Trøndelag både for å sikre effektiv bruk av personressurser og penger i fylket og i Statens vegvesen i overgangsperioden. Av praktiske årsaker er saksutredningen delt opp i ulike deler med saksvurdering knyttet til det enkelte punkt. Funksjonsklasser og kriterier Etter realiseringen av forvaltningsreformen er det om lag 3000 km fylkesveger i Nord-Trøndelag. Ved forvaltningen av fylkesvegnettet fant man at det var hensiktsmessig å etablere en inndeling basert på hvilken funksjon vegen har. Dette for å bidra til å målrette og effektivisere både investeringer, vedlikehold og drift for å oppnå størst mulig nytteeffekt innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Fylkesvegene ble inndelt i fire hovedklasser. Funksjonsklasse A B C D Regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon Veger mellom kommunesenter og veger som har regional funksjon (næringstrafikk og/eller felles bo- og arbeidsmarked) Forbindelse til større tettsted eller kommunesenter, alternative veger for veger med regional funksjon Lokalveg som forbinder bygder/grender og har lokal hovedfunksjon 5-15 % % % %

6 Følgende kriterier ble lagt til grunn for inndelingen: 1. Administrative grenser (kommune-, fylkes- og riksgrense) 2. Administrative knutepunkt som kommunesenter, grendesenter og skoler 3. Trafikkmengde andel lange kjøretøy 4. Næringstrafikk logistikk-knutepunkt 5. Persontransport (arbeidspendling) 6. Fritidstrafikk 7. Beredskap (alternative kjøreruter) Under er vist inndelingen av fylkesvegene i Steinkjer kommune med tilgrensende kommuner: I noe større format for Steinkjer kommune:

7 Plandokumentet sier at kategoriseringen ikke er en rangering av fylkesvegene. Rådmannen mener likevel at kategoriseringen kan oppfattes som en rangering ettersom det er nærliggende å tro at de ulike kategoriene vil ligge til grunn for prioriteringer i senere fylkesvegplaner. Rådmannen vil likevel ikke legge avgjørende vekt på dette ettersom det også i tidligere vegplaner har vært en rangering mellom vegene slik at de minst trafikkerte vegene med minst betydning for næringsliv og fritidstrafikk har vært lavest prioritert også tidligere. Rådmannen gjør også oppmerksom på at det ikke er et mål at flest mulig veger skal i den øverste kategorien (A). En høy kategori medfører den strengeste holdningen til avkjørsler, byggegrenser et cetera. Lav kategori gir altså større grad av lokalt sjølstyre vedrørende boligbygging og næringsutvikling. En fornuftig kategorisering vektet mellom vegens viktighet i vegnettet og fleksibilitet i forhold til lokale tilpasninger er fornuftig. Gang- og sykkelveger Historisk har kommunene hatt ansvaret for planlegging, drift og bygging av gang- og sykkelveger langs fylkesveg. Med årene har det skjedd en gradvis endring av ansvar. Særlig gjelder dette for det som før 2010 var riksveger, der statens retningslinjer fra 1994 la opp til at staten skulle ha det fulle og hele ansvaret for planlegging, grunnerverv, drift og bygging av GS-veger langs disse vegene. Fylkeskommunen har tidligere stått for utbygging av gang- og sykkelveger langs gamle fylkesveger, med krav om kommunal egenandel, og krav om at kommune står for drift og vedlikehold. Det ble i 2011 vedtatt av fylkestinget at fylkeskommunen overtar gang- og sykkelvegene langs alle fylkesveger. For prosjekter som realiseres fra og med 2014 kreves ikke kommunal egenandel ved bygging av nye gang- og sykkelveger langs fylkesveg som er klassifisert til A og B. Tidligere ordning med kommunal egenandel på 25 % foreslås videreført for gang- og sykkelveger langs klasse C og D. Dette ble forventetat dette skulle gi kommunene større sjanse til å nå fram med tiltak innen klasse C og D. Rådmannen mener at det vil være rett å ikke kreve kommunal egenandel på bygging av gang- og sykkelveger langs kategori C- og D-veger. Rådmannen forstår at det vil være mer forpliktende også for kommunen når det er egenandel når kommunene ønsker gang- sykkelveg lang en C- eller D-veg. På den annen side kan det føre til at kommunen fremmer ønske om gang- og sykkelveg langs en B-veg framfor en C-veg fordi kommunen ikke forplikter seg til egenandel selv om trafikksituasjonen tilsier at det er C-vegen som har det største prosjektutløsende behovet. Dette var også Steinkjer kommune sitt innspill til fylkesvegplan og til fylkesvegplan Gatelys Langs fylkesvegene i Nord-Trøndelag er det 246 km med veglysanlegg og om lag halvparten av disse anleggene er drevet av Fylkeskommunen, resten av kommunene. Fylkeskommunen opererte i 2011 med følgende ansvarsfordeling for veglysanlegg langs fylkesvegnettet fordelt på funksjonsklasser (rådmannen antar at det ikke er store endringer på dette fram til i dag): vegkategori A B C D Totalt NTFK kommunene sum Dersom det legges til grunn at kostnadene ved å drifte 1 km veglys er kr/år, betyr det at dersom fylkeskommunen skal overta ansvaret for alle kommunale og private veglysanlegg langs fylkesveg vil det gi en årlig merkostnad på mer enn 3 millioner kroner for fylkeskommunen. Rådmannen mener at det er klare fordeler med en rendyrking av ansvarsforholdet også når det gjelder gatelys slik det foreslås for gang- og sykkelveger. Eksempel 1: fylkesveg i kategori C, langsgående GSveg, veglys; her legges det i planforslaget opp til at vegen og GSvegen er fylkeskommunens ansvar, mens gatelysene er kommunens ansvar. Eksempel 2: samme forhold, men fylkesvegen er i kategori B; her er alt, inkludert gatelysene fylkeskommunes ansvar.

8 Dette blir svært uoversiktlig både for kommune, fylkeskommune og trafikkant. Rådmannen mener at samfunnet nå har en unik mulighet til å rydde opp. Fylkeskommunen bør ha ansvar for drift og vedlikehold av alle gatelys langs fylkesvegene, uavhengig av kategori. Dette var også Steinkjer kommune sitt innspill til fylkesvegplan og til fylkesvegplan Det bemerkes at Steinkjer kommune sine kostnader til drift og vedlikehold av gatelys langs fylkesveger i dag er på kroner (avhengig av om man regner målte eller ikke-målte anlegg). Asfaltprogram og 10 tonn bæreevne ("gamle" fylkesveger) Under er vist fordelingen mellom asfalterte og ikke-asfalterte fylkesveger per dato i Nord-Trøndelag. Figuren viser at Steinkjer kommune har en stor andel fylkesveg, og den viser at det fremdeles er en relativt stor andel som ikke har fått fast dekke. Steinkjer kommune har gitt innspill til fylkesvegplan (htmn-sak 08/90 og fsk-sak 08/156), og til fylkesvegplan (htmn-sak 12/68 og fsk-sak 12/162). Store deler av asfalteringen på fylkesvegene i Steinkjer har blitt gjennomført i denne åtte-årsperioden. Steinkjer kommune sine innspill har slik sett fått bra gjennomslag. Følgende fylkesveger har fått fast dekke i løpet av perioden : Fv 260 Sørlia xe6 Tuv xf258 Fv 285 Egge xe6 Østvik bru x17, Skjevik - Rv17 Fv 253 Hamrem nord xe6 Veimo x759 Fv 277 Sem xe6 Sunnan xf278 Fv 263 Vibe x762 Heimstad x759 inkl gårdstun, samt deler av Fv 264 Fv 258 Moen x759 Korsen xf235 Fv 255 Hafstad x759 Sem xf258 Fv 297 Vellamelen x17 Ulven xf293, strekningen Vellamelen - Hatlinghus Fv 251 Ramberg xe6 - Hamrem xe6 Fv 267 Støa x762 Hyllbrua xf266 inkludert dårlig bru Fv 253 HamrmxE6 x171 Fv 253 x171 Sem Fv 258 xe6 Inderøy Fv 289 Skjevik - Tekset Disse innspillene baserte seg for en stor del på innspill fra grendemøter gjennomført i 2008 hvor ordfører og administrasjonen representerte kommunen. Av innspillene er det kun to fylkesveger som ikke er asfaltert per dato: Fv 274 Røysing x727 Lein x763 Fv 278 Sunnan bru x276 Østgård x763

9 Følgende fylkesvegene som ikke vil være forsterket eller asfaltert etter 2017 i Steinkjer kommune: Fv. Strekning ÅDT Lengde Lengde fastdekke i dag Hvor Rådmannens forslag til prioritering 170 Lein x166 (i Verdal) (i Lysheim/Verdal 3 Skurset Steinkjer) 261 Vonheim xe ,9 0,5 Mære 3 Bjørkreipa 264 Røli Årholt 70 4,8 Henning/Ogndal St. Augla x762 - Bruem 110 6,1 0,6 Ogndal Skillegrind Skjelstad ,4 10,3 Ogndal Røysing x762 Lein 120 4,1 Ogndal/Stod 1 x Røysing x762 Fossem 120 4,1 Ogndal/Byafossen 1 x Sunnan bru x ,8 0,4 Stod/Sunnan 1 Østgård x Østvik x ,1 Beitstad 2 Prestmarka 291 Benan Utviksmyra 40 3,3 Beitstad Haltug x17 Benan 100 5,2 Beitstad 2 m/arm 293 Følling xe6 Haltug 210 4,8 3 Beitstad/Kvam 2 x Haug xe6 Hatlinghus ,6 Kvam 4 m/arm 300 Melland x ,9 1,5 Sprova 4 Namdalseid 300 Namdalseid Almli 30 4,2 Sprova Holtetrøa Vanebo 50 0,6 0,1 Sprova 4 Sum 104,5 16,5 Sum uasfaltert kilometer eller 20 % av fylkesvegnettet i Steinkjer kommune er grusveg. Fylkestinget sitt vedtak om at alle fylkesvegene skal ha fast dekke innen 2020 innebærer at de 88 kilometerne må asfalteres i løpet av to år ( ). Samla i fylket gjenstår også 20 % eller om lag 600 kilometer. Rådmannen har stor forståelse for at dette er urealistisk. Rådmannen mener likevel at asfaltprogrammet bør gjennomføres, men har forståelse for at man bruker noen år ekstra. Som tabellen viser er trafikkmengden relativt lav på de gjenstående vegene (fra 210 i ÅDT og mindre). Unntatt fra dette er fv.290 som har en ÅDT på 340. Selv med lav trafikkmengde har flere av vegene likevel en viktig funksjon i å binde sammen riks-, fylkes- og kommuneveger. Et eksempel på dette er fv Denne har stor betydning som trafikkåre mellom to kommunedeler og grendesentra i Steinkjer kommune. Fylkesvegen bidrar til vesentlig mindre transportarbeid enn om trafikken skulle nytte riksvegene som transportårer. Fv. 274 har vesentlig næringstrafikk og er følgelig av stor betydning for næringslivet. Fylkestinget sa i 2007: Det gis følgende innspill fra fylkestinget til den kommende revisjon av fylkesvegplanarbeidet: Veger av vesentlig betydning for fylkets reiselivs- og næringslivssatsing, prioriteres mht utbedring og fastdekke. Registrert trafikkmengde (ÅDT) kvalitetssikres med nye tellinger samt at disse vurderes spesielt mht tungtrafikk og næringslivsbetydning.

10 I tillegg har fylkeskommunen uttalt at følgende vil bli vektlagt: Ansiennitet (om vegen har stått på uprioritert liste i gjeldende plan og vært prioritert av kommunen tidligere) Nylig forsterket med grus (asfaltere før grusen knuses ned og bæreevnen reduseres) Bæreevne Realiserbarhet (der grunnerverv er vanskelig eller der det kreves reguleringsplaner prioriteres ikke første år i planperioden) Geografi (en viss geografisk (politisk) fordeling av prioriterte veger) Flere anlegg samtidig (rasjonell anleggsdrift kan gjøre at man tar med en fylkesveg som normalt ikke ville bli prioritert) Rådmannen har markert med rød skrift det rådmannen mener bør vektlegges sterkest. I tillegg bør vegens funksjon i forhold til det øvrige vegsystemet vektlegges. Ut fra dette samt innspill fra grendene i 2008 tilrår rådmannen følgende prioritering fra Steinkjer kommune: 5. fv. 274, fv. 275 og fv. 278 = fylkesveger mellom Ogndal, Følling, Stod og Kvam 6. fv. 290 fv. 291 fv. 292 og 293 = resterende uasfalterte fylkesveger i Beitstad 7. fv. 170 fv. 261 fv. 264, fv. 265 og fv.266 = resterende uasfalterte fylkesveger i Mære/Sparbu/Henning 8. fv. 296 fv. 300 og fv. 301 = resterende uasfalterte fylkesveger i Kvam og Sprova Alle fylkesveger skal altså ha 10 tonn bæreevne og fast dekke innen Det vil likevel bli en gruppering av standard vurdert først og fremst etter trafikkmengde ÅDT (årsdøgntrafikk). Grupperingen blir slik: ÅDT større enn 300: 6 meter bredde hvorav 5,5 asfalt. Horisontalkurver og vertikalkurver vil bli tilnærmet standardkrav i vegnormalene. ÅDT mindre enn 300 og større enn 150: 5,5 meter bredde hvorav 5 asfalt. Horisontalkurver og vertikalkurver vil bli tilnærmet slik de er i dag. ÅDT mindre enn 150: varierende bredde tilpasset dagens veg. Ved smale veger anlegges møteplasser. Ingen endring av kurvatur. Større prosjekt Steinkjer kommune har gjennom gjentatte vedtak utrykt at helhetlig utbygging av fv. 17 Steinkjer Namsos inkludert ny fv. 720 til Malm. Søndre del, strekningen Dyrstad Sprova inkludert ny veg til Malm er vedtatt utbygd av fylkestinget med 50 % bompengefinansiering. Byggingen starter i høst forutsatt av bompengeproposisjonen vedtas i Stortinget til høsten. Anlegget skal stå ferdig i 2019 med noen etterarbeider i På nordre del er tre delprosjekt gjennomført, så langt uten bompenger. Rådmannen tilrår at Steinkjer kommune holder fokus på dette prosjektet, og foreslår ikke andre større fylkesvegprosjekt i planperioden Fornyingsprosjekt Fylkestinget har definert egne fornyingsprosjekt for å ta igjen forfall på noen viktige fylkesveger. Vegene får gjennom fornyingsprosjektene ikke nødvendigvis vegnormalstandard, men økt bæreevne, bedret drenering og bedre trafikksikkerhet. I Steinkjer er det naturlig å peke på fv.763. Fv.763 er avlastningsveg for E6 om denne blir stengt på strekningen Steinkjer Vekset. Det bør i fylkesvegplanperioden startes planlegging for oppgradering av fv.763 på strekningen fra Fossem til østsiden av Binde. Videre bør det på samme veg vurderes utbedring av kryss og stigningsforhold på/ved Steinbrua.

11 Bruer Gjeldende fylkesvegplan prioriterer bygging av ny bru over Byafossdammen. Denne er nå gjennomført. Rådmannen mener at Steinkjer kommune generelt bør peke på at fylkeskvegbruene må ha 10/60 tonn bæreevne (10 er aksellast og 60 er totallast) ut fra næringsaspektet (tømmertransport). I gjeldende fylkesvegplanperiode blir det gjennomført inspeksjon på Guin bru på fv.296 og Linnå II bru på fv.300. Vegvesenet opplyser at tiltak vil bli utført i Også Midjo bru på fv.762 er inspisert med den konklusjon at det kanskje må bygges en ny bru. Steinkjer kommune bør peke spesielt på denne. Videre kan det fokuseres på ens standard med bæreevne 10/60 tonn på bruene fra Gaulstad til Steinkjer. Dette betyr at Fånetta bru og Lustadelv bru på fv.266 må oppgraderes. Trafikksikkerhetstiltak Rådmannen mener at ordningen med fylkeskommunale tilskudd til trafikksikkerhetstiltak (tidligere "aksjon skoleveg") fungerer bra og gir insitament for kommunal satsing på trafikksikkerhet. Det er derfor tilrådelig at denne ordningen videreføres. Gårdstun Fylkesvegene i Nord-Trøndelag går gjennom mellom et femti- til hundretalls gårdstun. I tidligere perioder er flere fylkesveger lagt om slik at de går utenom gårdstun. Ut fra en relativt høy kostnad med flere av disse prosjektene er det nå relativt sjelden at fylkesvegene legges om. Asfaltprogrammet tar ikke høyde for slike kostnader. Statens vegvesen har nå igangsatt et arbeid med å klassifisere gårdstunene hvor fylkesvegene fremdeles går gjennom. Dette kan gjøre at de fylkesvegene med høyest trafikk som går igjennom gårdstun med aktiv gårdsdrift vil bli vurdert i fylkesvegplanen. I Steinkjer har vi noen gårdstun med gjennomgangstrafikk. Steinkjer kommune spilte inn fv.263 som gikk gjennom gårdstunet på Røli til fylkesvegplanen Denne vegen er nå lagt utenom tunet på Røli. på fv Rådmannen tilrår at Steinkjer kommune gir positivt innspill på det klassifiseringsarbeidet som er igangsatt. Gang- og sykkelveger I strateginotat for fylkesvegplan pekes det på at gang- og sykkelveger inntil 2 kilometer fra skoler prioriteres, dernest inntil 4 kilometer fra skoler. I Steinkjer kommune er følgende strekninger innenfor 2/4 kilometer fra skolen og gir følgelig kommunen utgifter til skoleskyss: Binde skole: fv. 763 Lein Binde Gusthaugen (innarbeidet i kommuneplanens arealdel) Skarpnes skole: deler av fv. 759 samt fv. 263 fra fv. 759 til Skarpnes skole og videre (reguleringsarbeid igangsatt for deler av strekningen) Mære skole: fv. 258 mot Hesthaugen og fv. 260 fra Ålbergmyra (her er bygd kun 300 meter) Byafossen skole: Fv.269 x762 tidligere Fagerheim barnehage (i gjeldende fylkesvegplan er bygging av 1 gang- og sykkelveg i Steinkjer kommune med på prioritert liste. Dette er langs fv.762 på strekningen x269 (kryss med vegen mot Byafossen) Vibe. Denne er budsjettert og vil bli bygd i Det mangler imidlertid budsjettmidler til å bygge gang- og sykkelveg fra dette krysset og langs fv. 269 til tidligere Fagerheim barnehage. Dette er en strekning på 130 meter som vil gi et sammenhengende gang- og sykkeltilbud fra Guldbergaunet til Byafossen og til Vibe. Strekningen ligger knapt 1 kilometer fra Byafossen skole). Byafossen skole: fv. 269 Byafossen Helgesmarka (gjennom Byafossen). Denne har stor trafikk (ÅDT=1800), mange avkjørsler og ikke noe tilbud til myke trafikanter. Egge skole: fv. 285 mot Homnes (i dag er det bygd fra skolen til kryss med Østbyvegen; om lag 2,7 kilometer) Egge skole: fv. 763 Steinbrua Byaenget

12 Ogndal skole: fv. 274 i retning Gosen (her er bygd fra skolen og om lag 1,5 kilometer langs fv.762 til kryss med Rådesvegen) Beitstad skole: fv. 17 Kvarvingdalen Veldemelen (innarbeidet i kommuneplanens arealdel) I fylkesvegplan sto strekningen fv. 285 Moen skole Elnanfeltet (skoleveg) inne på marginallista (klar til opprykk til prioritert liste for perioden ). På grunn av avvikling av Moen skole ble denne strekningen ikke prioritert. Rådmannen mener at strekningen fra kryss med Østbyvegen er viktig både for de som skal fra Sør-Beitstad til Egge skole og for gående/syklende til/fra Hoøya og Kalvøya friluftområder og tilrår at strekningen tas med i kommunens innspill. fv. 285 Østbyvegen xkommuneveg til Kalvøya. I dialogmøte mellom fylkeskommunen og kommunene viste fylkeskommunen blant annet denne illustrasjonen: Pendlerkartet viser at strekningen Steinkjer Straumen på Inderøy har stor pendling = trafikk til og fra arbeid. På strekningen langs fv.761 fra krysset med E6 på Vist og mot Sandvollan og Straumen finnes ikke tilbud for gående og syklende på tross av økende sykling (på strekningen Levanger Verdal er tilbud på plass). Strekningen har stor andel tungtrafikk. Rådmannen tilrår at denne strekningen inngår i kommunens innspill. Fv. 761 xe6 Inderøy grense (og videre til Straumen i Inderøy kommune) Rådmannen tilrår å peke på disse strekningene i sitt innspill til ny fylkesvegplan Rådmannen vil videre påpeke at det er rådmannens vurdering at det ut fra trafikksikkerhetsperspektivet er bygging av gangog sykkelveger er en av de viktigste oppgavene i fremtidige fylkesvegplaner. Standardkrav I strateginotat for fylkesvegplan stilles det spørsmål om man på grunn av de økonomiske rammene skal fravike kravene i standarden i statens vegvesen sine håndbøker. Rådmannen mener at kravet til trafikksikre veger må ligge som en forutsetning for slike vurderinger. Innen denne rammen kan det vurderes andre krav enn vist i statens vegvesen sine håndbøker. Dette gjelder både for bilveger og gang- og sykkelveger. Fylkesveger med høy ÅDT må følge statens vegvesen sine håndbøker. Breiband Ved forsterkings- og asfalteringsarbeider har fylkeskommunen hatt en ordning med å legge trekkrør for breiband i de aller fleste anleggene. Rådmannen anser dette som en framtidsretta ordning som gir muligheter for breibandsdekning i mange av kommunes deler for en vesentlig rimeligere pris enn om man skal legge trekkrør på et senere tidspunkt. Ordninga bør videreføres. By(miljø)avtaler Det er et nasjonalt mål at trafikkveksten i byer og tettsteder skal tas med økt bruk av kollektivtrafikk, gåing og sykling. Dette krever tilrettelegging og bevisste holdninger og beslutninger. De 9 største byene i Norge har

13 såkalte bymiljøavtaler eller bymiljøpakker. Den byen som har kommet lengst i dette arbeidet er Trondheim. Statens har satt av 16,9 milliarder kroner over en tiårsperiode til disse 9 byene. De statlige midlene i de helhetlige bymiljøavtalene kan brukes til gang- og sykkelveger på riksveg, kollektivtiltak på riksveg og kollektivinfrastrukturtiltak av nasjonal interesse. Midlene kan ikke brukes til drift av kollektivtransport. Det er ikke aktuelt å gi flere byer bymiljøpakker. Det vurderes derimot en noe enklere ordning for andre byer og tettsteder, så kalte byavtaler eller bypakker. Gjennom et eget program kan en sikre arealbruk og knutepunktutvikling som bygger opp om kollektivtilbud, vegtrafikk og gåing/sykling. Til det trengs innsats med utgangpunkt i systemet med bypakker. Fylkeskommunen kan bidra både som vegeier og med ansvar for kollektivtrafikk gjennom strategien med økte rammetilskudd for samferdselsformål. Innherredsbyene Verdal, Levanger og Steinkjer er nevnt som aktuelle kommuner i tillegg til Namsos og Stjørdal. Steinkjer har allerede status som sykkelby. Rådmannen mener at dette bør styrkes gjennom å være med i utviklingen av bypakker/byavtaler for økt bruk av kollektivtrafikk, gåing og sykling samt utvikling av Steinkjer som kollektivknutepunkt ikke minst sett opp mot at Steinkjer skal være administrasjonssenteret i et samlet Trøndelag. Rådmannen mener at kommunen bør uttrykke seg positivt til slik deltakelse allerede nå. Annet Foreliggende sak omhandler kun fylkesveger. Et riksvegprosjekt/jernbaneprosjekt nevnes likevel: Nytt Mærekryss. Steinkjer kommune peker på at en snarlig utbedring av Mærekrysset er svært viktig. Steinkjer kommune er kjent med at planarbeidet som er startet i forbindelse med elektrifisering av Trønderbanen vil omfatte et nytt Mærekryss. Det er da svært viktig at fylkeskommunen som eier av fv. 258 innretter seg slik at vi får en fullverdig løsning i samarbeid med staten som eier av E6 og jernbane.