Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Transkript

1 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Andre Michael Aglen Saksframlegg Rullering av Fylkesvegplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens innstilling 1. Namsos Kommune opprettholder sitt vedtak av og anmoder om at Fylkesvegplan for prioriterer i samsvar med vedtak i sak KST 19/08, jf trykte vedlegg Namsos Kommune ber om at Nord-Trøndelag Fylkeskommune overtar ansvar for drift og vedlikehold av all infrastruktur knyttet til fylkesvegnettet. Hjemmel for vedtaket er: Reglement for delegasjon til formannskapet kap. 4.5 og 4.7

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Rullering av Fylkesvegplan X Vedlegg 1: Kommunestyrets vedtak 19/08 Vedlegg 1 Kommunestyrets vedtak 19/08 Saksopplysninger Fylkesvegplan for perioden ble vedtatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i april 2009, og Handlingsprogram (2019) for nye fylkesveger ble vedtatt i september I forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet vedtok fylkestinget å slå sammen fylkesvegplanene for de gamle og nye fylkesveger til en felles fylkesvegplan. Utkast til felles fylkesvegplan er nå sendt på høring. I forbindelse med høringen ber Nord-Trøndelag Fylkeskommune spesielt om synspunkter på kap 4 og 5 i høringsdokumentet. I kap 4 er det foretatt en inndeling av fylkesvegnettet i funksjonsklasser og i kap 5 er det foreslått koordinering innenfor en rekke områder for å avklare ulike praksis for de to opprinnelige fylkesvegkategoriene. Etter realiseringen av forvaltningsreformen er det om lag 3000 km fylkesveger i Nord- Trøndelag. Ved forvaltningen av fylkesvegnettet er det hensiktsmessig å etablere en inndeling basert på hvilken funksjon vegen har for å bidra til å målrette og effektivisere både investeringer, vedlikehold og drift for å oppnå størst mulig nytteeffekt innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. I kap 4 er selve funksjonsinndelingen gjort etter følgende kriterier: 1. Administrative grenser (kommune-, fylkes- og riksgrense) 2. Administrative knutepunkt som kommunesenter, grendesenter og skoler 3. Trafikkmengde andel lange kjøretøy 4. Næringstrafikk logistikk-knutepunkt 5. Persontransport (arbeidspendling) 6. Fritidstrafikk 7. Beredskap (alternative kjøreruter) Videre er det foreslått en inndeling i fire hovedklasser, og det er forutsatt at alle fylkesveger plasseres i en av klassene A- D. Kategori Andel A Regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon 5-15 % B Veger mellom kommunesenter og veger som har regional funksjon (næringstrafikk og/eller felles bo- og arbeidsmarked) 15-25% C Forbindelse til større tettsted eller kommunesenter, alternative veger for veger med regional funksjon 20-30%

3 D Lokalveg som forbinder bygder/grender og har lokal hovedfunksjon 30-50% I Namsos Kommune kommer kun FV 17 i kategori A og FV 769 i klasse B. Øvrige fylkesveger ligger i kategori C og D. I kap. 5 foretas en gjennomgang av aktuelle tilpasninger som følge av forvaltningsreformen vedrørende gang og sykkelveger, rammeplan avkjørsler, byggegrenser, skilting, veglys, ferister, aksellast og fergekaier. - Gang og sykkelveger: Det foreslås at fylkeskommunen overtar ansvaret for GS-vegene langs fylkesveg. For fortau som er holdt utenom driftskontraktene avklares eieransvaret samt drift og vedlikehold med egne avtaler. For prosjekter som realiseres fra og med 2014 foreslås ikke kommunal egenandel ved bygging av nye GS-veger langs fylkesveg som er klassifisert til A og B. Eksisterende ordning med kommunal egenandel på 25 % foreslås videreført for GS-veger langs klasse C og D. - Rammeplan avkjørsler: Det skal legges opp til en streng og konsekvent, men nyansert behandling av spørsmål om avkjørsel. Dette innebærer at det skal differensieres mellom heleveger og for delstrekninger av veger. Utgangspunktet for disse vurderingene er at den enkelte strekningen skal plasseres i en av følgende fire alternative holdningsklasser: 1. Svært streng holdning a. Vegene skal i prinsippet være avkjørselsfrie. Dette gjelder også driftsavkjørsler. b. Hovedavkjørsel til gårdsbruk bør kunne godkjennes når den fyller de tekniske krav. For veger der det er særskilt vedtak om motorveg eller avkjørselsfri veg kan slik tillatelse ikke gis. c. Driftsavkjørsel kan i spesielle tilfelle godkjennes ved avkjørselsfri veg. d. Nye avkjørsler og utvida bruk av eksisterende avkjørsler utenom til primærnæring som er bundet til arealene blir bare godkjent etter reguleringsplan eller godkjent detaljplan etter Vegloven. 2. Streng holdning a. Antall avkjørsler til vegene må være svært begrenset. Dette gjelder også driftsavkjørsler. b. Hovedavkjørsel til gårdsbruk bør kunne godkjennes når den oppfyller de tekniske krav. c. Nye avkjørsler bør ikke godkjennes uten at det foreligger stadfestet reguleringsplan eller godkjent detaljplan som etter Vegloven som godkjenner en slik løsning. Valg av sted for avkjørsel må vurderes med tanke på den fremtidige arealutviklingen. 3. Mindre streng holdning a. Antall direkte avkjørsler til vegene må være begrenset. Dette gjelder også driftsavkjørsler. b. Nye boligavkjørsler bør begrenses. Valg av plassering av avkjørsel må vurderes med tanke på den framtidige utviklingen c. Godkjenning til utvidet bruk av boligavkjørsel bør normalt gis. 4. Lite streng holdning a. Godkjenning av nye avkjørsler kan normalt gis under forutsetning av at de tekniske krav til utforming av avkjørselen oppfylles. Der forholdene ligger til rette for det, kan adkomst henvises til nærliggende eksisterende avkjørsel. Langs Fylkesveger i funksjonsklasse A skal det i utgangspunktet være en Svært

4 streng holdning til behandling av nye avkjørsler og utvidet bruk av avkjørsler. Fylkesveger i funksjonsklasse B skal ha Streng holdning til behandling av nye avkjørsler og utvidet bruk av avkjørsler. Fylkesveger i funksjonsklasse C skal ha Mindre streng holdning til behandling av nye avkjørsler og utvidet bruk av avkjørsler. Fylkesveger i funksjonsklasse D skal ha Lite streng holdning til behandling av nye avkjørsler og utvidet bruk av avkjørsler. - Byggegrenser: Byggegrensene langs gammelt fylkesvegnett er generelt 15 meter, mens det for en del veger er fastsatt byggegrense på 20 meter. Byggegrensen langs nye fylkesveger vil være 50 m som tidligere (øvrige riksveger). Langs deler av vegnettet er det vist byggegrenser i planer etter Plan- og bygningsloven og disse vil gjelde foran de generelle bestemmelsene etter vegloven. Fylkesveger i funksjonsklasse A i utgangspunktet skal ha 50 meters byggegrense utenfor regulert område. Unntaket vil være lengre strekninger med lav ÅDT som tar utgangspunkt i 30 meters byggegrense. Fylkesveger i funksjonsklasse B skal ha 30 meters byggegrense utenfor regulert område. Fylkesveger i funksjonsklasse C skal ha 15 meters byggegrense utenfor regulert område. Fylkesveger i funksjonsklasse D skal ha 15 meters byggegrense utenfor regulert område. - Skilting: Fylkesveger i funksjonsklasse A (Regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon) og B (Veger mellom kommunesenter og veger som har regional funksjon (næringstrafikk og/eller felles bo- og arbeidsmarked)) skiltes med vegnummer ut fra begrunnelsen for funksjonsinndeling, mens de øvrige veger (dvs C og D) skiltes uten vegnummer da disse i stor grad betjener lokaltrafikk. Når det gjelder reklame langs offentlig veg så er det i utgangspunktet ikke tillatt å sette opp reklame som er rettet mot, eller som er synlig for de vegfarende. Vegmyndigheten kan dispensere fra dette kravet og det er anbefalt at fylkesvegene plasseres i grønn sone som betyr at det er åpent for å plassere løyvepliktig reklame dersom de generelle kravene til plassering, dimensjoner, innhold/budskap, utforming og tekniske krav er oppfylt. - Veglys: For å kunne foreta en mest mulig objektiv vurdering foreslås et sett av kriterier som anvendes for vurdering av driftsansvar for veglys: 1. Kriterium 1: Skole => NTFK skal drifte veglys på Fv i funksjonsklasse A og B nærmere skole enn 2,0 km 2. Kriterium 2: ÅDT => NTFK skal drifte veglys på Fv i funksjonsklasse A og B med ÅDT over Kriterium 3: NTFK skal ikke drifte veglys på Fv i funksjonsklasse C og D dersom ikke andre kriterier overstyrer dette. 4. Kriterium 4: Tunnel => NTFK skal drifte lys i tunneler 5. Kriterium 5: Fergekaier => NTFK skal drifte lys på fergekaier/oppstillingsplasser 6. Kriterium 6: Lys i kryss mellom Rv og Fv der det er lys på hovedveg driftes av staten som hovedveg 7. Kriterium 7: Bruer uten tilstøtende veglys => Det er ikke behov for veglys på bruer uten lys på tilstøtende veg.

5 Liste over veglysanlegg er vist i vedlegg til planen. Totalt sett vil NTFK etter forslaget få ansvaret for ca 18 km ekstra med veglysanlegg sammenlignet med tidligere. I forhold til den enkelte kommune vil dette få noe større betydning da enkelte anlegg er foreslått overdratt til kommunene, mens fylkeskommunen overtar andre anlegg fra kommunene. Forslaget innebærer at Nord-Trøndelag fylkeskommune overtar driftsansvaret for om lag 18 km ekstra med veglysanlegg. Dersom det legges til grunn at kostnadene ved å drifte 1 km veglys er kr/år, vil dette bety en merkostnad på kr årlig for fylkeskommunen. Dersom fylkekommunen skal overta ansvaret for alle kommunale og private veglysanlegg langs fylkesveg vil dette bety en årlig merkostnad på mer enn 3 millioner kroner. - Ferister: Det er lagt til grunn at Nord-Trøndelag fylkeskommune som vegeier vil overta de fysiske feristene langs fylkesvegnettet ut fra ønske om riktig drift og vedlikehold av disse. De elektriske feristene er i prinsippet sesongbetonte og tas vekk utenfor beitesesongen. Det er derfor mest hensiktsmessig at de elektriske feristene driftes av gjerdeeier. Eventuelt nye ferister bør så langt som mulig være elektriske med privat/kommunalt ansvar. - Akselastbegrensninger: Det foreslås at det utarbeides rutiner der byggelederne i driftskontraktene, som kjenner vegnettet og følger med utviklingen i tineprosessen gjennom telegrensemålere i vegbanen på strategiske steder, gis myndighet til å skilte ned tillatt aksellast uten forutgående annonsering. Varsling gis via radio, VTS og skilting. Det foreslås at dette skal gjelde på veger i kategori C og D. Innføring av en slik praksis krever at det etableres en fullmaktsordning. Det foreslås også at en del transporter gis automatisk dispensasjon fra telerestriksjoner. Det gjelder buss i rute, tanktransport av melk, bergingsbiler i oppdrag, renovasjonsbiler, transport av fersk fisk og ferskt kjøtt og transport av fór i bulk. Det taes sikte på å etablere en fullmaktsordning som gir Statens vegvesen anledning til å innføre aksellastrestriksjoner i teleløsningsperioden på fylkesveger i kategori C og D. Restriksjonene skal bare innføres selektivt ut fra en vurdering av risikoen for skader på asfaltdekket. Restriksjonene kan innføres og oppheves raskt uten forutgående annonsering i pressen. Varsel om innførte restriksjoner skjer via skilting, radio og Vegtrafikksentralen. Automatisk dispensasjon fra slike telerestriksjoner gis til buss i rute, tanktransport av melk, bergingsbiler i oppdrag, renovasjonsbiler, transport av fersk fisk og ferskt kjøtt og transport av fór i bulk. Planforslaget er sendt på en formell høring til kommunene og andre berørte parter før den legges fram for endelig vedtak i fylkestinget i juni Vurdering Saken er vurdert ihht regional- og lokalpolitiske retningslinjer, og tidligere praksis/vedtak: Utviklingsplan for Midtre Namdal: Namsos kommune og Midtre Namdal trenger et sammenhengende, kapasitetssterkt og robust transportnett for å redusere avstandskostnadene og øke påliteligheten i transportsystemet. Nettet er av vital og økende betydning for næringslivets transporter og mobiliteten til befolkningen. Gode kommunikasjoner og nettverk er svært viktig for næringslivet og utvikling av arbeidsplasser. For at næringslivet skal kunne ta del i denne utviklingen, må transportnettene innen regionen, og til og fra, styrkes. Det er en målsetting i Utviklingsplanen at Namsos som regionby skal utvikles til å tjene regionen stadig bedre, også innen samferdsel. Namsos kommune forventer derfor at prioriteringene innenfor samferdselssektoren gjenspeiler regionens behov for å utvikle videre Namsos som regionalt trafikknutepunkt med gode og effektive transportløsninger.

6 Utviklingsplanen har som mål en standardheving på offentlige veger i Midtre Namdal. Tidligere praksis: Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 19/08 hvor følgende pkt. ble vedtatt når det gjelder fylkesveger: 1. Namsos kommune beklager at det generelt bevilges for lite til vegsektoren. 2. Namsos kommune forventer at prioriteringene innenfor samferdselssektoren gjenspeiler regionens behov for å utvikle videre Namsos som regionalt trafikknutepunkt med gode og effektive transportløsninger. 3. Namsos Kommune slutter seg til de strategivalg som gjøres i forslag til Fylkesvegplan Kommunen forventer at følgende strekninger og tiltak skal gjennomføres i planperioden: a. Fv. 401 Lauvhammersvingen Strømhyllhøgda; Sørsivegen Spillum Parallellført Gang- og sykkelveg for trygg skoleveg. Relativ høy tungtransport andel på Fv. 401 (grus- og avfallstransporter) b. Fv. 468 Årneskorsen Skorstad; Otterøya Fastdekke ønskes framskynda. Veg forsterkes til aksellast 10tonn for relativ høy tungtranport andel på Fv. 468 (Settefisk/oppdrettsnæringa) 4. Namsos Kommune krever at Nasjonal Transportplan legger til rette for: a. Økte bevilgninger til gjennomføring av Fv. 17. Utbedring av strekningen Steinkjer Namsos, jmfr.vedtatt Liste i prioritert rekkefølge over plan for tiltak langs FV17 b. Fv.767 delstrekning Lokkarbrua, hadde inntil 2007 lysanlegg i bruk. Dette ønskes tilbakeført. Sekundært bør fluoriserende skilter monteres for å bedre optisk ledning, spesielt ved innkjøring på brua som ligger i krapp kurve på Otterøy siden. ii. Fv. 17 Høknes Ura. Markering kryssing for gående og syklende ved avkjørsel til Namsos Camping/Namsos lufthavn ønskes, ala kryssingsted på E6, Mære. I sommerhalvåret er dette ett ettertraktet friluftsområdet, og mange benytter sykkel/går og fra området, og da FV. iii. Rv. 777 Fastlandsforbindelse til Jøa utredes videre, mhp kostnads effektive tekniske løsninger (Linesøya m/ Frohavet kan det hentes råd fra). Utkast til Fylkesvegplan omtaler alle ovenfornevnte prosjekt men ikke alle innenfor planperioden Det anbefales derfor at kommunestyrets vedtak opprettholdes. Når det gjelder kap 5 og tilpasninger etter forvaltningsreformen så legges det opp til et delt ansvar m.a. innen drift og vedlikehold av veglys. Dette er uheldig med tanke på en best mulig utnyttelse av ressursene. All infrastrukter knyttet til vegnettet, bør eies og driftes av vegeier, spesielt er samordna vintervedlikehold viktig. Fortau, gang-sykkelveger bør vedlikeholdes på lik linje som bilveger, for at folk skal kunne sykle året rundt (folkehelsen).

7 Miljømessig vurdering Miljømessige konsekvenser vurderes i samsvar med vedtatte retningslinjer for planlegging og prosjektering av tiltak.