Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på tlf / eller e-post tine-nermark.johnsen@namsos.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 99/12 Omdømmeprosjektet for regionbyen Namsos - sluttrapport fra prosjektgruppa. PS 100/12 Rullering av Fylkesvegplan PS 101/12 PS 102/12 PS 103/12 PS 104/12 PS 105/12 Gullvikmoen I L - Forlengelse av festekontrakt - Gnr 14 bnr 7 fnr 415 Avlastningstjenester - statusrapport Ellemelle Spa & Helse AS - søknad om serverings- og skjenkebevilling for alkoholholdig drikk med høyst 22 volumprosent alkohol, og uteservering Evaluering av forsøk med Otterøyrådet Overtakelse av selskapet 7800 Kulturdrift AS kjøp av aksjer (ny sak i møtet) Orientering: Omdømmeprosjektet for regionbyen Namsos v/odd Arne Flasnes, Utvikling Namsos, Morten Stene Ordfører/sign. Tine Nermark Johnsen møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 99/12 Omdømmeprosjektet for regionbyen Namsos - sluttrapport fra prosjektgruppa. PS 100/12 Rullering av Fylkesvegplan PS 101/12 PS 102/12 PS 103/12 PS 104/12 PS 105/12 Gullvikmoen I L - Forlengelse av festekontrakt - Gnr 14 bnr 7 fnr 415 Avlastningstjenester - statusrapport Ellemelle Spa & Helse AS - søknad om serverings- og skjenkebevilling for alkoholholdig drikk med høyst 22 volumprosent alkohol, og uteservering Evaluering av forsøk med Otterøyrådet Overtakelse av selskapet 7800 Kulturdrift AS kjøp av aksjer (ny sak i møtet)

3 Midtre Namdal samkommune Utvikling Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Odd Arne Flasnes Saksframlegg Omdømmeprosjektet for regionbyen Namsos - sluttrapport fra prosjektgruppa Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 99/ Rådmannens innstilling: 1. Namsos formannskap tar anbefalingen fra prosjektgruppa til etterretning og vedtar på bakgrunn av forstudien å gå videre i prosessen og etablerer et forprosjekt (fase 2) med deltakere fra næringslivet og det offentlige som grunnlag for gjennomføring av et mulig hovedprosjekt. (Fase 3). 2. Endelig organisering av forprosjektet samt finansiering fremmes som egen sak.

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Igangsettelse av omdømmeprosjekt for regionbyen Namsos S Igangsettelse av omdømmeprosjekt for regionbyen Namsos - oppnevnelse av prosjektgruppe Vedlegg: 1 Nullpunktanalyse 2 Saksopplysninger Namsos formannskap behandlet ovennevnte sak i møte den og der det ble oppnevnt representanter til prosjektgruppa samt at finansiering av forstudien ble godkjent. Mandatet var å gjennomføre en nullpunktanalyse som grunnlag for eventuelt videre arbeid. Opprinnelig var det meningen at forstudien skulle være avsluttet den 1. august, men da saken måtte tilbake til formannskapet i forbindelse med valg av representanter i prosjektgruppa, ble sluttdato forskjøvet til 1. oktober. Målet var at resultatet skulle presenteres i formannskapsmøte den 2. oktober, men da dette møtet ble avlyst, godkjente prosjektansvarlig at hovedfunnene kunne offentliggjøres på Næring i Namdalen Prosjektgruppa som har bestått av 10 personer inkludert prosjektleder, har hatt 5 møter og ressursbruken vil bli lavere enn budsjettert. Endelig prosjektregnskap vil foreligge i løpet av november. I nullpunktanalysen som følger vedlagt kan følgende stikkord nevnes: - Namsos har et bra omdømme - Ingen tydelig profil, bør tydeliggjøres dvs. må ha tydelig markedsføring mot noen grupper - Namsos er en gylden middelveg, det kunne vært ønskelig med større spredning på tilbakemeldingene - Godt er gjennomsnittet - Følelsesmessig apell: Tar tempersturen på byen, dvs. alle myke verdier - Leveranser og tjenester scorer bra - Samstemmighet med Borgerundersøkelsen - Oppleves som et handelssentrum - Oppleves som en plass der man drar til - De med høyest utdanning setter størst pris på friluftsliv/naturopplevelser - Finansiell styrke burde vært høyere - Ønsker vi å få hit ungdommer? - Ikke noe konfliktnivå i Namsos - Byen har mange kvaliteter - Flere ambassadører? - Usynlig for de der ute som ikke har forstått hva vi har. Vi har nå fått svar på hvilket omdømme eller hvordan regionbyen Namsos oppfattes av respondenter fra henholdsvis søndre del av Helgeland, Namdalinger og Steinkjer. Gjennom å ha fått kjennskap til hvordan situasjonen er vil det være mulig å stake ut kursen videre i en langsiktig satsing for å bygge et endra bedre omdømme samt gjøre regionbyen mer attraktiv. Prosjektgruppa foreslår overfor prosjekteier (PE) følgende:

5 Det foreslås på bakgrunn av den gjennomførte forstudien at prosjekteier går videre i prosessen og etablerer et forprosjekt (fase 2) med deltakere fra næringslivet og det offentlige som grunnlag for gjennomføring av et mulig hovedprosjekt. (Fase 3). I et forprosjekt vil det være grunnlag for å se nærmere på følgende: - Definere formål (hensikt), hovedmål og målgrupper for hovedprosjektet - Foreta en kartlegging av hvilke verktøy som må på plass for å tenke byutvikling - Foreslå organisering og finansiering av hovedprosjektets første fase - Vurdere fysiske/kulturelle grep som må tas og som står over tid - Juridiske aspekter må avklares i forhold til mulighetene i PBL Vurdering Gjennom nullpunktanalysen fikk en svar på noen sentrale spørsmål som gjør at det er et godt grunnlag for å gå videre i prosessen. Namdalinger peker på Namsos som regionbyen og de gir god tilbakemelding om hvilken oppfatning de har av Namsos sitt omdømme. Det er ikke dermed sagt at alt er bare velstand og at det er bare å lene seg tilbake, her er det masse utfordringer som må gjøres noe med på kort og lang sikt. Et stikkord er byutvikling slik de har tenkt i Drammen. Gjennom samarbeid med gårdeiere og offentlige myndigheter har de hatt et langsiktig mål om å endre byen fra det som var en noe slitt by til Elvebyen Drammen som alle vil besøke og snakker om i dag. I Namsos er det gjort en del allerede i forhold til infrastrukturen i byen, men det gjenstår mye arbeid i å få byen mer levende og da spesielt i sentrum. Når det gjelder dette med identitet som det vises til i analysen, bør ikke Namsos allerede nå helle i en retning før prosessen er igangsatt. Dette med identitet må komme innenfra og det finnes ingen snarveier ved å henge seg på ulike satsinger. Her trenger de ulike interessentene noe tid for å bli enig om hva regionbyen skal framstå som etter hvert. Prosjektgruppa anbefaler at det igangsettes et forprosjekt som forbereder et hovedprosjekt der næringslivet deltar med tyngde i en langsiktig satsing sammen med det offentlige. Her ligger nok suksesskriteriet da alle som driver virksomhet i byen på sikt vil vurdere arbeidet med omdømme/byutvikling som viktig for deres eksistens og utvikling. De som skal drive prosessen videre bør i tillegg til kommunale representanter være fra næringslivet, ungdom, akademikere, kultur/estetikk.

6 Nullpunktsanalyse Omdømmet til regionbyen Namsos Hovedfunn Røe Kommunikasjon 4. oktober 2012 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

7 Namsos er trivelig og trygg, men noen flere burde ha sunget Namsos-sangen av full hals Det er ikke godt å si hvor mange som kan første vers av Namsos-sangen. Nullpunktsanalysen 2012 tyder iallfall på at det er nokså få som går rundt og synger den av full hals. Namsos har et bra omdømme, byen er trivelig og trygg, mener folk i regionen. Kanskje kunne Namsos vært enda bedre likt og stått enda sterkere i konkurransen om innflyttere og etableringer hvis flere hadde sunget Namsos-sangen, og regionbyen hadde hatt en tydeligere identitet, på godt og vondt. Det ville gitt byen noen flere som ikke likte den også. Men det er prisen for å finne seg sjøl og så gå ut å være det litt tydeligere enn før. Namsos -sangen Melodi: P. M. Engesvik Tekst: Finn Christiansen Namsos min by, la meg synge din sang, La meg takke for barndommens minner. La meg prise deg by, for all glede, all trang Og hver sorg som mitt sinn til deg binder. Du ga meg et minne om far og om mor, om en søskenflokk, om kamerater, hvert minne om lek der vi herjende for over tomter og kaier og gater. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

8 Metode Datainnsamling: Telefon 5 omdømmedrivere fordelt på 22 enkeltpåstander 9 tilleggsspørsmål Datamaterialet er vektet i forhold til offisielle befolkningstall på kjønn, alder og geografi. Datainnsamlingen er gjennomført i uke 36 og 37, september Undersøkelsen er gjort av Røe Kommunikasjon i samarbeid Norfakta. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

9 Utvalg Region Midtre Namdal Fosnes, Overhalla, Namdalseid, Namsos, Flatanger Indre Namdal Høylandet, Grong, Snåsa, Lierne, Namsskogan, Røyrvik Ytre Namdal Leka, Vikna, Nærøy Søndre Helgeland Bindal, Brønnøy, Sømna Antall spurte respondenter Totalt Steinkjer 100 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

10 Visjon Kultur Omdømme Dette er modellen vi har brukt i utforming av undersøkelsen og i analysen. Dette er også modellen vi legger til grunn i våre anbefalinger for hvordan regionbyen Namsos kan bruke funnene til å bli en enda sterkere og bedre by. Visjon: Slik Namsos ønsker å bli oppfattet Visjon Omdømme Omdømme: Slik Namsos faktisk blir oppfattet Kultur Kultur: Slik Namsos er Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

11 Omdømmets byggesteiner Rolle som arbeidsgiver Følelsesmessig appell Finansiell styrke Omdømme Samfunns - ansvar Visjoner og ledelse Produkter og tjenester Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

12 Resultater og vurderinger Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

13 Skår-kategorier Omdømme Svært godt 6,0 7,0 Godt 5,0 5,9 Middels 4,0 4,9 Dårlig 3,0 3,9 Svært dårlig < 2,9 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

14 Omdømme, alle respondenter Namsos har et bra omdømme Omdømme Svært godt 6,0 7,0 Godt 5,0 5,9 Middels 4,0 4,9 Dårlig 3,0 3,9 Svært dårlig < 3,0 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

15 Omdømme blant folk i Namsos Omdømme Svært godt 6,0 7,0 Godt 5,0 5,9 Middels 4,0 4,9 Dårlig 3,0 3,9 Svært dårlig < 3,0 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

16 Nullpunktsundersøkelsen og Borgerundersøkelsen viser det samme Hovedresultater fra Borgerundersøkelsen omregnet til Nullpunktundersøkelsens svarskala (1-7) m/fargekoder sammenlignet med hovedfunn blant innbyggere i Namsos fra Nullpunktsundersøkelsen (i rødt) på spørsmål/påstander det er naturlig å sammenligne Nullpunkts - analysen Borger - undersøkelsen Omdømme / Samlet mål II: Omdømme (68) 5,1 Omdømme Svært godt 6,0 7,0 Godt 5,0 5,9 Middels 4,0 4,9 Dårlig 3,0 3,9 Svært dårlig < 3,0 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

17 Omdømme blant folk i Namsos alle påstander Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

18 Omdømme etter bosted Omdømme Svært godt 6,0 7,0 Godt 5,0 5,9 Middels 4,0 4,9 Dårlig 3,0 3,9 Svært dårlig < 3,0 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

19 Omdømme mot bosted alle påstander Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

20 Omdømme etter alder Omdømme Svært godt 6,0 7,0 Godt 5,0 5,9 Middels 4,0 4,9 Dårlig 3,0 3,9 Svært dårlig < 3,0 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

21 Omdømme etter utdanning Omdømme Svært godt 6,0 7,0 Godt 5,0 5,9 Middels 4,0 4,9 Dårlig 3,0 3,9 Svært dårlig < 3,0 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

22 Omdømme etter livsfase Omdømme Svært godt 6,0 7,0 Godt 5,0 5,9 Middels 4,0 4,9 Dårlig 3,0 3,9 Svært dårlig < 3,0 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

23 Omdømme mot livsfase alle påstander Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

24 Omdømmedrivere, alle påstander Gjennomstall, 1-7, 1 er helt uenig og 7 er helt enig, Base: n=1.000 Følelsesmessig appell Samfunnsansvar Leveranser og Tjenester Visjoner og ledelse Finansiell styrke Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

25 Omdømmedriver følelsesmessig appell Enkeltpåstand Gjennomstall, 1-7, 1 er helt uenig og 7 er helt enig, Base: n=1.000 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

26 Omdømmedriver følelsesmessig appell Enkeltpåstand Gjennomstall, 1-7, 1 er helt uenig og 7 er helt enig, Base: n=1.000 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

27 Omdømmedriver følelsesmessig appell Enkeltpåstand Gjennomstall, 1-7, 1 er helt uenig og 7 er helt enig, Base: n=1.000 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

28 Omdømmedriver følelsesmessig appell Enkeltpåstand Gjennomstall, 1-7, 1 er helt uenig og 7 er helt enig, Base: n=1.000 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

29 Omdømmedriver samfunnsansvar Enkeltpåstand Gjennomstall, 1-7, 1 er helt uenig og 7 er helt enig, Base: n=1.000 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

30 Omdømmedriver produkter og tjenester Enkeltpåstand Gjennomstall, 1-7, 1 er helt uenig og 7 er helt enig, Base: n=1.000 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

31 Omdømmedriver produkter og tjenester Enkeltpåstand Gjennomstall, 1-7, 1 er helt uenig og 7 er helt enig, Base: n=1.000 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

32 Omdømmedriver produkter og tjenester Enkeltpåstand Gjennomstall, 1-7, 1 er helt uenig og 7 er helt enig, Base:n=1.000 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

33 Årsaker til å like Namsos %, Base: n=664 Annet: Handel: 33% Nærhet/tilgjengelighet: 22% Helse: 8% Uteliv/restauranter/kultur: 6% Trygghet: 3% Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

34 Årsaker til ikke å like Namsos %, Base: n=324 Annet: Perifert forhold: ca 40 % Negative opplevelser: ca 20 % Byens oppbygging: ca 9-10 % Kjedelig by: ca 10 % Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

35 Argumenter for å få folk til å flytte til Namsos %, Base: n=1.000 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

36 Argumenter for å få folk til IKKE å flytte til Namsos %, Base: n=1.000 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

37 Tilfredshet med å bo i egen kommune Skalagjennomsnitt 0-100, jo høyere jo bedre, Base: n=1.000 Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

38 Tilfredshet med å bo i egen kommune Skalagjennomsnitt 0-100, jo høyere jo bedre, Sammenlikning med noen andre kommuner Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

39 Sannsynlighet % svært sannsynlig, Base: Ikke bosatt i Namsos for at IO skal flytte til Namsos Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

40 Sannsynlighet Namsos % svært sannsynlig, Base: Ikke bosatt i Namsos for at andre i husstanden vil flytte til Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

41 Anbefalinger %, Base: Ikke bosatt i Namsos om å flytte til Namsos Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

42 Anbefalinger %, Base: Ikke bosatt i Namsos om å flytte til Namsos Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

43 Status: Det store bildet 1. Namsos har et bra omdømme 2. Det er de myke, emosjonelt pregede omdømmedriverne som bidrar til at Namsos framstår som trivelig og trygg. 3. Namsos skårer middels på de harde driverne (tjenestekvalitet, veier og samferdsel, næringsvennlighet). 4. Namsos har ingen tydelig profil; det gir et potensial for å utvikle over middels kvalitet på noen områder, - og så kommunisere denne kvaliteten tydeligere. 5. Namsos` omdømme er ikke problemorientert - sterke negative og sterke positive holdninger mangler stort sett. Som sagt: Ikke mange synger Namsos-sangen av full hals. Forsiden av den medaljen er at det er veldig få som har lagt Namsos for hat. 6. Namsos har et potensial for å trekke flere sør-helgelendinger til seg; for mange av dem framstår Namsos som «storbyen» i sør. Bortimot motsatt er perspektivet for mange som bor i Steinkjer. 7. I Namdalens tre regioner er innbyggerne påfallende samstemte om Namsos kvaliteter: Namsos er Namdalens ubestridte senter. Kritiske røster vil kanskje si: - Ja, men har de noe alternativ? Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

44 Strategiske anbefalinger 1. Utvikle en Visjon (med stor V) for Namsos: De viktigste historiefortellerne og aktørene i byen utvikler en felles ambisjon og oppfatning av hvordan byen ønsker å bli oppfattet 1. Startpunkt: Kartlegge dagens Visjon (den vil trolig vise seg å sprike ganske mye) 2. Prosess (rådslag: kreativt, begeistret og nøkternt realistisk på samme tid) 2. Kartlegge Kultur: Hva presterer regionbyen i dag, og hvilke historier forteller vi som bor her, faktisk om byen? 3. Gjør en gap- og SWOT-analyse av Visjon- Kultur Omdømme som grunnlag for å utvikle en treffsikker omdømmestrategi for regionbyen (se neste lysbilde, nr 40) 4. Utvikle omdømmestrategien 5. Parallelt med strategiutviklingen: Utvikle tydelig ny og høyere kvalitet på få, utvalgte områder av Kvaliteten (prestasjonen og kommunikasjonen). Noe må fremheves, Namsos må få en tydeligere identitet. 6. Mobiliser begeistrede Namsos-ambassadører på utvalgte kvaliteter (joda, de fins! For eksempel en del innflyttede akademikere (leger?) som er begeistret for naturen og friluftslivet. Slipp dem til!) 7. Vær åpen om regionbyens svakheter. Alltid. Og si at slik skal det ikke være. Og si hva byen nå skal gjøre for å bli bedre. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

45 Gap-analysen gir grunnlag for å å planlegge omdømmearbeid på 7 fokusområder 1 Visjon Omdømme 7 5 Kultur 3 1. Visjoner som verken kultur eller omdømme har latt seg påvirke av så langt 2. Omverdenens feilaktige oppfatning av Namsos 3. Uønsket/Ikke forventet Namsoskultur som omverdenen ikke har oppdaget 4. Visjoner som gjør inntrykk på omverdenen 5. Fortjent dårlig / ikke forventet omdømme 6. Positiv del av Namsos som ikke er kjent av omgivelsene 7. Når visjon og kultur og omdømme er i samsvar med hverandre Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

46 Rapporten er laget av Anita Grimsrud Kommunikasjonsrådgiver Knut Røe Senior kommunikasjonsrådgiver Ta kontakt: Røe Kommunikasjon AS TMV-kaia Trondheim Telefon: post@roekommunikasjon.no Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samhandling

47 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Andre Michael Aglen Saksframlegg Rullering av Fylkesvegplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 100/ Rådmannens innstilling 1. Namsos Kommune opprettholder sitt vedtak av og anmoder om at Fylkesvegplan for prioriterer i samsvar med vedtak i sak KST 19/08, jf trykte vedlegg Namsos Kommune ber om at Nord-Trøndelag Fylkeskommune overtar ansvar for drift og vedlikehold av all infrastruktur knyttet til fylkesvegnettet. Hjemmel for vedtaket er: Reglement for delegasjon til formannskapet kap. 4.5 og 4.7

48 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Rullering av Fylkesvegplan X Vedlegg 1: Kommunestyrets vedtak 19/08 Vedlegg 1 Kommunestyrets vedtak 19/08 Saksopplysninger Fylkesvegplan for perioden ble vedtatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i april 2009, og Handlingsprogram (2019) for nye fylkesveger ble vedtatt i september I forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet vedtok fylkestinget å slå sammen fylkesvegplanene for de gamle og nye fylkesveger til en felles fylkesvegplan. Utkast til felles fylkesvegplan er nå sendt på høring. I forbindelse med høringen ber Nord-Trøndelag Fylkeskommune spesielt om synspunkter på kap 4 og 5 i høringsdokumentet. I kap 4 er det foretatt en inndeling av fylkesvegnettet i funksjonsklasser og i kap 5 er det foreslått koordinering innenfor en rekke områder for å avklare ulike praksis for de to opprinnelige fylkesvegkategoriene. Etter realiseringen av forvaltningsreformen er det om lag 3000 km fylkesveger i Nord- Trøndelag. Ved forvaltningen av fylkesvegnettet er det hensiktsmessig å etablere en inndeling basert på hvilken funksjon vegen har for å bidra til å målrette og effektivisere både investeringer, vedlikehold og drift for å oppnå størst mulig nytteeffekt innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. I kap 4 er selve funksjonsinndelingen gjort etter følgende kriterier: 1. Administrative grenser (kommune-, fylkes- og riksgrense) 2. Administrative knutepunkt som kommunesenter, grendesenter og skoler 3. Trafikkmengde andel lange kjøretøy 4. Næringstrafikk logistikk-knutepunkt 5. Persontransport (arbeidspendling) 6. Fritidstrafikk 7. Beredskap (alternative kjøreruter) Videre er det foreslått en inndeling i fire hovedklasser, og det er forutsatt at alle fylkesveger plasseres i en av klassene A- D. Kategori Andel A Regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon 5-15 % B Veger mellom kommunesenter og veger som har regional funksjon (næringstrafikk og/eller felles bo- og arbeidsmarked) 15-25% C Forbindelse til større tettsted eller kommunesenter, alternative veger for veger med regional funksjon 20-30%

49 D Lokalveg som forbinder bygder/grender og har lokal hovedfunksjon 30-50% I Namsos Kommune kommer kun FV 17 i kategori A og FV 769 i klasse B. Øvrige fylkesveger ligger i kategori C og D. I kap. 5 foretas en gjennomgang av aktuelle tilpasninger som følge av forvaltningsreformen vedrørende gang og sykkelveger, rammeplan avkjørsler, byggegrenser, skilting, veglys, ferister, aksellast og fergekaier. - Gang og sykkelveger: Det foreslås at fylkeskommunen overtar ansvaret for GS-vegene langs fylkesveg. For fortau som er holdt utenom driftskontraktene avklares eieransvaret samt drift og vedlikehold med egne avtaler. For prosjekter som realiseres fra og med 2014 foreslås ikke kommunal egenandel ved bygging av nye GS-veger langs fylkesveg som er klassifisert til A og B. Eksisterende ordning med kommunal egenandel på 25 % foreslås videreført for GS-veger langs klasse C og D. - Rammeplan avkjørsler: Det skal legges opp til en streng og konsekvent, men nyansert behandling av spørsmål om avkjørsel. Dette innebærer at det skal differensieres mellom heleveger og for delstrekninger av veger. Utgangspunktet for disse vurderingene er at den enkelte strekningen skal plasseres i en av følgende fire alternative holdningsklasser: 1. Svært streng holdning a. Vegene skal i prinsippet være avkjørselsfrie. Dette gjelder også driftsavkjørsler. b. Hovedavkjørsel til gårdsbruk bør kunne godkjennes når den fyller de tekniske krav. For veger der det er særskilt vedtak om motorveg eller avkjørselsfri veg kan slik tillatelse ikke gis. c. Driftsavkjørsel kan i spesielle tilfelle godkjennes ved avkjørselsfri veg. d. Nye avkjørsler og utvida bruk av eksisterende avkjørsler utenom til primærnæring som er bundet til arealene blir bare godkjent etter reguleringsplan eller godkjent detaljplan etter Vegloven. 2. Streng holdning a. Antall avkjørsler til vegene må være svært begrenset. Dette gjelder også driftsavkjørsler. b. Hovedavkjørsel til gårdsbruk bør kunne godkjennes når den oppfyller de tekniske krav. c. Nye avkjørsler bør ikke godkjennes uten at det foreligger stadfestet reguleringsplan eller godkjent detaljplan som etter Vegloven som godkjenner en slik løsning. Valg av sted for avkjørsel må vurderes med tanke på den fremtidige arealutviklingen. 3. Mindre streng holdning a. Antall direkte avkjørsler til vegene må være begrenset. Dette gjelder også driftsavkjørsler. b. Nye boligavkjørsler bør begrenses. Valg av plassering av avkjørsel må vurderes med tanke på den framtidige utviklingen c. Godkjenning til utvidet bruk av boligavkjørsel bør normalt gis. 4. Lite streng holdning a. Godkjenning av nye avkjørsler kan normalt gis under forutsetning av at de tekniske krav til utforming av avkjørselen oppfylles. Der forholdene ligger til rette for det, kan adkomst henvises til nærliggende eksisterende avkjørsel. Langs Fylkesveger i funksjonsklasse A skal det i utgangspunktet være en Svært

50 streng holdning til behandling av nye avkjørsler og utvidet bruk av avkjørsler. Fylkesveger i funksjonsklasse B skal ha Streng holdning til behandling av nye avkjørsler og utvidet bruk av avkjørsler. Fylkesveger i funksjonsklasse C skal ha Mindre streng holdning til behandling av nye avkjørsler og utvidet bruk av avkjørsler. Fylkesveger i funksjonsklasse D skal ha Lite streng holdning til behandling av nye avkjørsler og utvidet bruk av avkjørsler. - Byggegrenser: Byggegrensene langs gammelt fylkesvegnett er generelt 15 meter, mens det for en del veger er fastsatt byggegrense på 20 meter. Byggegrensen langs nye fylkesveger vil være 50 m som tidligere (øvrige riksveger). Langs deler av vegnettet er det vist byggegrenser i planer etter Plan- og bygningsloven og disse vil gjelde foran de generelle bestemmelsene etter vegloven. Fylkesveger i funksjonsklasse A i utgangspunktet skal ha 50 meters byggegrense utenfor regulert område. Unntaket vil være lengre strekninger med lav ÅDT som tar utgangspunkt i 30 meters byggegrense. Fylkesveger i funksjonsklasse B skal ha 30 meters byggegrense utenfor regulert område. Fylkesveger i funksjonsklasse C skal ha 15 meters byggegrense utenfor regulert område. Fylkesveger i funksjonsklasse D skal ha 15 meters byggegrense utenfor regulert område. - Skilting: Fylkesveger i funksjonsklasse A (Regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon) og B (Veger mellom kommunesenter og veger som har regional funksjon (næringstrafikk og/eller felles bo- og arbeidsmarked)) skiltes med vegnummer ut fra begrunnelsen for funksjonsinndeling, mens de øvrige veger (dvs C og D) skiltes uten vegnummer da disse i stor grad betjener lokaltrafikk. Når det gjelder reklame langs offentlig veg så er det i utgangspunktet ikke tillatt å sette opp reklame som er rettet mot, eller som er synlig for de vegfarende. Vegmyndigheten kan dispensere fra dette kravet og det er anbefalt at fylkesvegene plasseres i grønn sone som betyr at det er åpent for å plassere løyvepliktig reklame dersom de generelle kravene til plassering, dimensjoner, innhold/budskap, utforming og tekniske krav er oppfylt. - Veglys: For å kunne foreta en mest mulig objektiv vurdering foreslås et sett av kriterier som anvendes for vurdering av driftsansvar for veglys: 1. Kriterium 1: Skole => NTFK skal drifte veglys på Fv i funksjonsklasse A og B nærmere skole enn 2,0 km 2. Kriterium 2: ÅDT => NTFK skal drifte veglys på Fv i funksjonsklasse A og B med ÅDT over Kriterium 3: NTFK skal ikke drifte veglys på Fv i funksjonsklasse C og D dersom ikke andre kriterier overstyrer dette. 4. Kriterium 4: Tunnel => NTFK skal drifte lys i tunneler 5. Kriterium 5: Fergekaier => NTFK skal drifte lys på fergekaier/oppstillingsplasser 6. Kriterium 6: Lys i kryss mellom Rv og Fv der det er lys på hovedveg driftes av staten som hovedveg 7. Kriterium 7: Bruer uten tilstøtende veglys => Det er ikke behov for veglys på bruer uten lys på tilstøtende veg.

51 Liste over veglysanlegg er vist i vedlegg til planen. Totalt sett vil NTFK etter forslaget få ansvaret for ca 18 km ekstra med veglysanlegg sammenlignet med tidligere. I forhold til den enkelte kommune vil dette få noe større betydning da enkelte anlegg er foreslått overdratt til kommunene, mens fylkeskommunen overtar andre anlegg fra kommunene. Forslaget innebærer at Nord-Trøndelag fylkeskommune overtar driftsansvaret for om lag 18 km ekstra med veglysanlegg. Dersom det legges til grunn at kostnadene ved å drifte 1 km veglys er kr/år, vil dette bety en merkostnad på kr årlig for fylkeskommunen. Dersom fylkekommunen skal overta ansvaret for alle kommunale og private veglysanlegg langs fylkesveg vil dette bety en årlig merkostnad på mer enn 3 millioner kroner. - Ferister: Det er lagt til grunn at Nord-Trøndelag fylkeskommune som vegeier vil overta de fysiske feristene langs fylkesvegnettet ut fra ønske om riktig drift og vedlikehold av disse. De elektriske feristene er i prinsippet sesongbetonte og tas vekk utenfor beitesesongen. Det er derfor mest hensiktsmessig at de elektriske feristene driftes av gjerdeeier. Eventuelt nye ferister bør så langt som mulig være elektriske med privat/kommunalt ansvar. - Akselastbegrensninger: Det foreslås at det utarbeides rutiner der byggelederne i driftskontraktene, som kjenner vegnettet og følger med utviklingen i tineprosessen gjennom telegrensemålere i vegbanen på strategiske steder, gis myndighet til å skilte ned tillatt aksellast uten forutgående annonsering. Varsling gis via radio, VTS og skilting. Det foreslås at dette skal gjelde på veger i kategori C og D. Innføring av en slik praksis krever at det etableres en fullmaktsordning. Det foreslås også at en del transporter gis automatisk dispensasjon fra telerestriksjoner. Det gjelder buss i rute, tanktransport av melk, bergingsbiler i oppdrag, renovasjonsbiler, transport av fersk fisk og ferskt kjøtt og transport av fór i bulk. Det taes sikte på å etablere en fullmaktsordning som gir Statens vegvesen anledning til å innføre aksellastrestriksjoner i teleløsningsperioden på fylkesveger i kategori C og D. Restriksjonene skal bare innføres selektivt ut fra en vurdering av risikoen for skader på asfaltdekket. Restriksjonene kan innføres og oppheves raskt uten forutgående annonsering i pressen. Varsel om innførte restriksjoner skjer via skilting, radio og Vegtrafikksentralen. Automatisk dispensasjon fra slike telerestriksjoner gis til buss i rute, tanktransport av melk, bergingsbiler i oppdrag, renovasjonsbiler, transport av fersk fisk og ferskt kjøtt og transport av fór i bulk. Planforslaget er sendt på en formell høring til kommunene og andre berørte parter før den legges fram for endelig vedtak i fylkestinget i juni Vurdering Saken er vurdert ihht regional- og lokalpolitiske retningslinjer, og tidligere praksis/vedtak: Utviklingsplan for Midtre Namdal: Namsos kommune og Midtre Namdal trenger et sammenhengende, kapasitetssterkt og robust transportnett for å redusere avstandskostnadene og øke påliteligheten i transportsystemet. Nettet er av vital og økende betydning for næringslivets transporter og mobiliteten til befolkningen. Gode kommunikasjoner og nettverk er svært viktig for næringslivet og utvikling av arbeidsplasser. For at næringslivet skal kunne ta del i denne utviklingen, må transportnettene innen regionen, og til og fra, styrkes. Det er en målsetting i Utviklingsplanen at Namsos som regionby skal utvikles til å tjene regionen stadig bedre, også innen samferdsel. Namsos kommune forventer derfor at prioriteringene innenfor samferdselssektoren gjenspeiler regionens behov for å utvikle videre Namsos som regionalt trafikknutepunkt med gode og effektive transportløsninger.

52 Utviklingsplanen har som mål en standardheving på offentlige veger i Midtre Namdal. Tidligere praksis: Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 19/08 hvor følgende pkt. ble vedtatt når det gjelder fylkesveger: 1. Namsos kommune beklager at det generelt bevilges for lite til vegsektoren. 2. Namsos kommune forventer at prioriteringene innenfor samferdselssektoren gjenspeiler regionens behov for å utvikle videre Namsos som regionalt trafikknutepunkt med gode og effektive transportløsninger. 3. Namsos Kommune slutter seg til de strategivalg som gjøres i forslag til Fylkesvegplan Kommunen forventer at følgende strekninger og tiltak skal gjennomføres i planperioden: a. Fv. 401 Lauvhammersvingen Strømhyllhøgda; Sørsivegen Spillum Parallellført Gang- og sykkelveg for trygg skoleveg. Relativ høy tungtransport andel på Fv. 401 (grus- og avfallstransporter) b. Fv. 468 Årneskorsen Skorstad; Otterøya Fastdekke ønskes framskynda. Veg forsterkes til aksellast 10tonn for relativ høy tungtranport andel på Fv. 468 (Settefisk/oppdrettsnæringa) 4. Namsos Kommune krever at Nasjonal Transportplan legger til rette for: a. Økte bevilgninger til gjennomføring av Fv. 17. Utbedring av strekningen Steinkjer Namsos, jmfr.vedtatt Liste i prioritert rekkefølge over plan for tiltak langs FV17 b. Fv.767 delstrekning Lokkarbrua, hadde inntil 2007 lysanlegg i bruk. Dette ønskes tilbakeført. Sekundært bør fluoriserende skilter monteres for å bedre optisk ledning, spesielt ved innkjøring på brua som ligger i krapp kurve på Otterøy siden. ii. Fv. 17 Høknes Ura. Markering kryssing for gående og syklende ved avkjørsel til Namsos Camping/Namsos lufthavn ønskes, ala kryssingsted på E6, Mære. I sommerhalvåret er dette ett ettertraktet friluftsområdet, og mange benytter sykkel/går og fra området, og da FV. iii. Rv. 777 Fastlandsforbindelse til Jøa utredes videre, mhp kostnads effektive tekniske løsninger (Linesøya m/ Frohavet kan det hentes råd fra). Utkast til Fylkesvegplan omtaler alle ovenfornevnte prosjekt men ikke alle innenfor planperioden Det anbefales derfor at kommunestyrets vedtak opprettholdes. Når det gjelder kap 5 og tilpasninger etter forvaltningsreformen så legges det opp til et delt ansvar m.a. innen drift og vedlikehold av veglys. Dette er uheldig med tanke på en best mulig utnyttelse av ressursene. All infrastrukter knyttet til vegnettet, bør eies og driftes av vegeier, spesielt er samordna vintervedlikehold viktig. Fortau, gang-sykkelveger bør vedlikeholdes på lik linje som bilveger, for at folk skal kunne sykle året rundt (folkehelsen).

53 Miljømessig vurdering Miljømessige konsekvenser vurderes i samsvar med vedtatte retningslinjer for planlegging og prosjektering av tiltak.

54 Namsoskommune Namsosbydrift Vedlegg1: Kommunestyrets vedtak 19/08 1. Namsoskommunebeklagerat detgenereltbevilgesfor lite til vegsektoren. 2. Namsoskommuneforventerat prioriteringeneinnenforsamferdselssektoren gjenspeilerregionensbehovfor å utvikleviderenamsossomregionalt trafikknutepunktmedgodeog effektivetransportløsninger. 3. NamsosKommunesluttersegtil destrategivalgsomgjøresi forslagtil Fylkesvegplan Kommunenforventerat følgendestrekningerog tiltak skalgjennomføresi planperioden: a. Fv. 401Lauvhammersvingen Strømhyllhøgda;SørsivegenSpillum Parallellført Gang- og sykkelvegfor trygg skoleveg.relativhøytungtransportandelpå Fv. 401(grus- og avfallstransporter) b. Fv. 468Årneskorsen Skorstad;Otterøya Fastdekkeønskesframskynda.Vegforsterkestil aksellast10tonnfor relativ høytungtranportandelpå Fv. 468(Settefisk/oppdrettsnæringa) 4. NamsosKommunekreverat NasjonalTransportplan leggertil rettefor: a. Øktebevilgningertil gjennomføringav Fv. 17. Utbedringav strekningensteinkjer Namsos,jmfr.vedtatt Liste i prioritert rekkefølgeoverplan for tiltak langsfv17 b. Fv.767delstrekningLokkarbrua,haddeinntil 2007lysanleggi bruk. Detteønskes tilbakeført.sekundærtbør fluoriserendeskilter monteresfor å bedreoptiskledning, spesieltvedinnkjøringpå brua somligger i krappkurvepå Otterøysiden. ii. Fv. 17 Høknes Ura. Markeringkryssingfor gåendeog syklendevedavkjørseltil NamsosCamping/Namsoslufthavnønskes,ala kryssingstedpå E6, Mære. I sommerhalvåreter detteett ettertraktetfriluftsområdet,og mangebenyttersykkel/går og fra området,og da FV. iii. Rv.777Fastlandsforbindelsetil Jøautredesvidere, mhpkostnadseffektivetekniske løsninger(linesøyam/ Frohavetkandet hentesråd fra).

55 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: May-Britt Smevik Saksframlegg Gullvikmoen I L - Forlengelse av festekontrakt - Gnr 14 bnr 7 fnr 415 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 101/ Rådmannens innstilling Namsos formannskap vedtar at framfestekontrakten med Gullvikmoen idrettslag forlenges med ytterligere 30 år fra og med , til Formannskapet gir rådmann fullmakt til å forlenge festekontrakten. Hjemmel for vedtaket er: Namsos kommunes delegasjonsreglement; Delegasjon fra Kommunestyret til Formannskapet, pkt 4, 4.1.

56 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om forlengelse av festekontrakt gnr 14, bnr 7, fnr 415 S Gullvikmoen I L - Forlengelse av festekontrakt - Gnr 14 bnr 7 fnr 415 Gullvikmoen IL Vedlegg 1 Søknad om forlengelse av festekontrakt gnr 14, bnr 7, fnr Situasjonskart - Gnr 14 bnr 7 fnr Reguleringsplan Lissmoen Vestbyen skole 4 Reguleringsbestemmelser Lissmoen Vestbyen skole 5 Festekontrakt - Gnr 14 bnr 7 fnr 415 Saksopplysninger I brev av , søker Gullvikmoen idrettslag (GIL) om forlengelse av eksisterende festekontrakt med 30 år. Eksisterende festekontrakt ble inngått , med kontraktstid 40 år. Namsos kommune er festere og GIL er framfestere, det er Havig og A Jensens legat som er grunneiere. Nå ønsker GIL å søke om tippemidler til bygging av kunstgressbane på Lissmoen (ved Vestbyen skole). For at søknaden skal komme i betraktning, er et av kriteriene at idrettslaget må ha tilgang/hjemmel til grunnen i minimum 40 år. I og med at eksisterende kontrakt har vart i ca 13 år allerede, ser man at det må en forlengelse til for at GIL kan søke om tilskudd. Vurdering Administrasjonen i Namsos kommune ser meget positivt på at enkeltpersoner, lag og organisasjoner er aktive og tar initiativ til bygging av anlegg for felles aktiviteter i kommunen. Saksbehandler har vært i kontakt med eiendomsavd., Namsos kommune, og undersøkt om det kunne være noen innvendinger mot forlengelsen, i og med at Vestbyen skole er nærmeste nabo, og eiendomsavd. er forvalter av denne. Eiendomsavd. hadde ingen motforestillinger, og stilte seg positiv til forlengelsen. Arealet GIL fester er oppfylt grunn, og er ikke egnet til bebyggelse, og man ser det som meget positivt at idrettslaget ser for seg en bruk i så lang tid fremover. Festetomten ligger i ett område som i reguleringsplanen Lissmoen Vestbyen barneskole av er regulert til Idrettsanlegg, så det er helt i tråd med reguleringsplanen. Siden det er en forutsetning for tilskudd av tippemidler m.v. at tomten stilles til disposisjon for laget i minst 40 år, anbefaler en at anmodningen om en økt leietid på 30 år etterkommes. Miljømessig vurdering Ingen miljømessige konsekvenser.

57 390 Namsos kommune Postboks 333, Sentrum 7801 Namsos Att: Namsos bydrift knad om forlen else av festekontrakt nr. 14 bnr. 7 fnr. 415 Gullvikmoen IL vil med dette søke om å få forlenget eksisterende festekontrakt med 30 år fra dagens dato. Dette fordi GIL ønsker å søke om tippemidler til kunstgressbane på Lissmoen, og da er kravet til grunnleiekontrakter minimum 40 år. Eksisterende festekontrakt har en gyldighet på 40 år fra Håper dette lar seg gjøre. Med vennlig hilsen For Gullvikmoen IL

58 X X Y Y Situasjonskart Målestokk 1:1000 Namsos kommune

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Avlastningstjenester - statusrapport Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service 32/ Namsos formannskap 102/ Namsos Råd for funksjonshemmede Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Utvalg service tar rapporten Avlastningstjenester i Namsos kommune - forslag til videreutvikling for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser til orientering. 2. Utvalg service ber rådmannen om at det arbeides ut beslutningsgrunnlag for å kunne realitetsbehandle forslag for å imøtekomme fremtidige behov for tilstrekkelige og nødvendige avlastningstjenester for funksjonshemmede barn/ unge og deres familier. Hjemmel for vedtaket er: Namsos kommunes delegasjonsreglement Behandling i Namsos Service Norunn K. Larsen fremmet følgende tilleggsforslag: Pkt 3. Saken oversendes til formannskap og kommunestyret for videre behandling. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av Service som innstilling til formannskapet. Larsens forslag enstemmig vedtatt av Service som innstilling til formannskapet. Innstilling i Namsos Service Namsos kommunestyre tar rapporten Avlastningstjenester i Namsos kommune - forslag til videreutvikling for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser til orientering. 4. Namsos kommunestyre ber rådmannen om at det arbeides ut beslutningsgrunnlag for å kunne realitetsbehandle forslag for å imøtekomme fremtidige behov for tilstrekkelige og nødvendige avlastningstjenester for funksjonshemmede barn/ unge og deres familier.

71 5. Saken oversendes til formannskap og kommunestyret for videre behandling.

72 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat N Rapport - Avlastningstjenester i Morten Sommer Namsos kommune, forslag til videreutvikling for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser. I Internt notat om saksframlegg Gørhill Skogseth Andreassen Saksopplysninger Helse -og omsorgssjef har framlagt rapport om avlastningstjenester i kommunen, hvor det bl.a. er satt fokus på dagens og kommende utfordringer innenfor dette tjenesteområdet. Samtidig har det vært ønskelig å kunne gi et bilde av utfordringene og opplevelsene foreldre til barn med funksjonsnedsettelse sitter med. Det å ha et barn med funksjonsnedsettelse virker på hele livet. For at disse foreldrene skal kunne opprettholde evnen til å fortsette å gi god omsorg, må bl.a. gode velferdsordninger være tilstede, herunder å tilby gode avlastningstjenester. Avslutningsvis er det bedt om å si noe om behovet og utfordringene som Namsos kommune har i forhold til en tilsynsordning før/etter skoletid fra 8 klassetrinn. Med utgangspunkt i dette framlegges rapporten Avlastningstjenester i Namsos kommune - forslag til videreutvikling for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser. Vurderinger; Med utgangspunkt i rapporten som foreligger, vil rådmannen peke på tre prioriterte områder som utfordrer tjenestetilbudet om avlastning.. 1. Ny avlastningsbolig En ser et stort behov for bygningsmessige forbedringer, for å kunne gi individuelle tilpassede tjenester ut fra det enkeltes barns behov. Alternativt til utbedring av dagens bygningsmasse ønskes det at ny bygningsmasse planlegges.. Universell utforming bør ligge til grunn i planleggingen, både for utvendig og innvendig areal av Namsos kommune sin avlastningsbolig. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser, på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker. I så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller en spesiell utforming. Det vil være svært hensiktsmessig og nødvendig at avlastningsboligen er universelt utformet. Dette for at den skal være tilgjengelig for alle barn- og unge som oppholder seg der, uansett funksjonsnedsettelse. Universell utforming vil også komme personalet til gode, i form av god ergonomi. Alle rom bør være tilgjengelige med det utstyret og de hjelpemidlene som er

73 nødvendig for barna som oppholder seg der. Utstyret bør plasseres mest mulig hensiktsmessig i rommet. Et tilpasset bygg bør inneholde: - Soverom med egne bad m. dusj / wc. - Bad tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelse. Heve og senkbare stellebord - Felles bad, med mulighet for boblebad. - Takheis på flere rom. Viktig at det er takheis direkte fra soverom til bad. - Treningsrom (gymsal) Stor gymsal anbefales i avlastningsboligen. Dette vil være en gunstig boltreplass for barna. En elektrisk rullestol er plasskrevende. Et barn i el.rullestol evt manuell rullestol vil kreve stor plass i aktivitet i gymsal. Brukere som trenger ledsagere, trenger også god boltreplass. En klatrevegg i dette rommet vil være en aktivitet der barna vil kunne utfordre sin motorikk. Ellers vil det være behov for utstyr som utfordrer motorikken som f.eks matter, tjukkas, baller, trampoline, ribbevegg, balansebenker med mer. - Aktivitetsrom,tilrettelagt for maling, tegning, spill o.l) - Spill/kinorom Aktivitetsrom for roligere aktiviteter, som f.eks bordaktiviteter samt tv-/dataspilling anbefales. Tv-spill som utfordrer motorikken er blitt mer og mer populært i det siste. Nintendo Wii, samt ulike tv-/dataspill påkoblet en dansematte, er å anbefale, da denne type spill utfordrer motorikken samtidig som det er en lystbetont og morsom aktivitet. - Stort tilrettelagt kjøkken, adskilt fra oppholdsrom. Hev og senkbar kjøkkeninnredning. Et tilrettelagt kjøkken for matlaging og andre adl-aktiviteter anbefales. Dette bør være universelt utformet, med benkeplater som rullestolbrukere kommer inntil. Hev- og senkbare kjøkkenløsninger vil være hensiktsmessig. - Flere oppholdsrom. (Mulighet for skjerming) - Lagerplass for utstyr. Innvendig lagringsplass er helt nødvendig for plasskrevende hjelpemidler. Utvendig lagringsplass under tak evt i en garasje anbefales for plasskrevende, tilpassede sykler, vogner, skiutstyr, pulker, akebrett med mer. - Personalrom / garderobe - Tilrettelagt uteområde som kan gi barna positive opplevelser. (Leker, grøntområde, gapahuk/ bålplass o.l.) Uteområdet anbefales med en sansehage samt ulike lekeapparater. En sansehage, skiller seg ut fra et vanlig grøntanlegg ved at den er en terapeutisk hage, hvor brukerne opplever en følelse av velvære. Valget av vekstene skal stimulere alle sansene; syn, lukt, smak, hørsel og det å kjenne på. Hagen skal være tilgjengelig for alle, med gode stier og markeringer. Uteområdet må være universelt utformet, slik at alle vil ha glede av området, f.eks rullestolbrukere, blinde, hørselshemmede, orienteringshemmede, psykisk utviklingshemmede med flere. Lekeapparatene må være tilgjengelige for barn med ulike funksjonsnedsettelser og behov. Eksempel på dette er sandkasse i ulike høyder, f.eks der man kommer inntil sandkassebord med rullestol, store husker og store rutsjebaner (se bildeeksempler nedenfor).

74 Bildeeksempler: En huske med stor plate gir plass for flere brukere samtidig og dermed også for barn som har problemer med å sitte eller holde seg fast alene. Sandkassebord er tilgjengelig for alle. Man Kan komme godt inntil disse med en rullestol. Bred sklie med plass til å skli sammen med en ledsager. Trapp på den ene siden, og trinnfri atkomst på baksiden for bevegelseshemmede. Samlokalisering: Barnehage Heldøgns omsorgstilbud Avlastning vil stort sett bli gitt på ettermiddager, natt og helg, da størsteparten av brukerne har et tilbud i barnehage/skole på dagtid. Dette gjør at arbeidstiden til den som arbeider på avlastningsboligen, vil bli veldig ubekvem. Med å samlokalisere med flere tjenestetilbud, kan en få til fine turnuser for ansatte. Dette bidrar til det er lettere å holde på god kompetanse over tid, og kommer brukerne til gode gjennom en stabil personalgruppe.

75 2. Sansesenter Sansesenteret i Klinga er et godt tilbud, men beliggenheten er dårlig da det ligger såpass langt fra sentrum i kommunen. Bruken av senteret begrenser seg, da en er avhengig av bil for å komme seg dit. Foreslår at Sansesenteret gjøres mer tilgjengelig/ funksjonsvennlig og tilknyttes kommunens avlastningsbolig. Et sanserom, evt flere, er å anbefale i en avlastningsbolig. Vi trenger alle sansestimulering for å utvikle oss og kjenne velvære og tilfredshet. Barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser har ulike forutsetninger for sansestimulering i sin hverdag. Å være på et sanserom kan hjelpe disse barna til å utvikle sansene sine på en unik måte. Et sanserom er et inspirerende miljø som innbyr til deltakelse, kommunikasjon og samspill gjennom kontrollert sansestimulering. Det vil være en god løsning å samlokalisere sanserommene på Klinga med en avlastningsbolig. Brukerne av avlastningsboligen vil ha stor nytte av sansestimulering. 3. Tilsynsordning Av hensyn til elevenes spesielle behov må det sikres en fast base for den enkelte, med tilgang til de hjelpemidler som er nødvendig for å gi en forsvarlig tjeneste. Elevens / brukerens behov må vektlegges; ved å gi tilbudet på en arena der eleven slipper å bruke tid og energi på forflytning, samt at tilbudet bør skje i vante omgivelser og med kjente hjelpere. Alternative løsninger kan være: - Oppvekstetaten i Namsos kommune tillegges ansvar for tilbud om tilsynsordning før og etter skoletid til elever fra og med 8. klassetrinn. Skolen som arena er kjent for alle disse barna. - Avlastningstjenesten tillegges ansvar for tilsynsordning. Dette er en kjent arena for noen, da flere av barna som trenger tilsyn også har innvilget avlastning. Utfordringer: - En tilsynsordning krever ressurser til bemanning, uansett hvilken løsning man velger. - Det må avklares om finansiering av et slikt tilbud, herunder om omfang av egenbetaling på tjenesten - En tilsynsordning må også dekke behovet til de som fortsatt har behov mens de er på videregående, og fortsatt er hjemmeboende. Konklusjon Rådmannen tar den framlagte rapporten om avlastningstjenester til orientering, og mener at rapporten med de anbefalinger som framkommer, må følges opp gjennom ordinær behandling av årsbudsjett og økonomiplaner. Rapporten må følges opp med at det utarbeides et klarere beslutningsgrunnlag for de forslag og de områder som rapporten prioriterer, herunder om utforming og tilrettelegging av fysiske

76 omgivelser, innholdsmessige tilbud som er tilstrekkelige og nødvendige for å dekke behov hos brukere samt å sørge for forsvarlige tjenester fra kommunens side og avslutningsvis at rasjonelle og effektive driftsmessige forhold ivaretas. Miljømessig vurdering Saken inneholder ingen konkretisering som knyttes til miljømessige utfordringer.

77 Avlastningstjenester i Namsos kommune Forslag til videreutvikling for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser. Det er avlastningen som har gjort at vi har overlevd (Jfr. Rapport NTNU Samfunnsforskning AS 2011) Omsorgsplan 2015: Gode utbygde avlastningsordninger er et viktig forebyggende tiltak som kan bidra til at omsorgsyteren kan opprettholde evnen til å fortsette omsorgen. Gode avlastningsordninger kan spille en avgjørende rolle for at mennesker med store omsorgsbehov fortsatt skal kunne bo hjemme

78 Utgangspunkt for innhold i denne rapporten: Rapporten er utarbeidet på bestilling fra helse- og omsorgssjefen, der det ble anmodet om å sette fokus på dagens og kommende utfordringer i Namsos kommunes avlastningstjenester, samt å gi et bilde av utfordringene og opplevelsene foreldre til barn med funksjonsnedsettelse sitter med. Det å ha et barn med funksjonsnedsettelse virker på hele livet. For at disse foreldrene skal kunne opprettholde evnen til å fortsette å gi god omsorg til barnet, må kommunen kunne tilby gode avlastningstjenester. Rapporten belyser videre behov og utfordringer som eksisterer i forhold til en tilsynsordning før/etter skoletid fra barn og unge fra 8 klassetrinn. Kilder; Rapport NTNU Samfunnsforskning AS 2011 om helsebelastning, sårbarhet og forebygging i familier med funksjonsnedsettelse: Det går ikke an å bruke seg sjøl på retta og vranga Mange års erfaring gjennom arbeid med familier som har barn med funksjonsnedsettelser, tilhørende i Namsos Kommune. Rapporten har vært til gjennomlesning hos 3 foreldre par med barn med funksjonsnedsettelse, som sitter med mye erfaring på området. Tilbakemeldinger på det som er skrevet har vært positive. Rapporten er skrevet av: Gørhill S. Andreassen, Avdelingsleder Lonet avlastningsbolig 2

79 INNHOLD; 1. Avlastningstjenester - aktuelle lover / forskrifter / rundskriv/ lokale planer.4 2. Hverdagen til familier med barn med varige funksjonsnedsettelser av ulik art Hjem og fritid Arbeidsliv.8 3. Situasjonsbeskrivelse avlastningstjenesten i Namsos Kommune Avlastningstjenesten pr. i dag Forvaltningspraksis Tilbud barn og unge Transport-/ utgiftsdekning Utfordringer og vurderinger Utfordringer; Avlastning utenfor institusjon Vurderinger fremover; Avlastning utenfor institusjon Utfordringer; Avlastning i institusjon Vurderinger fremover; Avlastning i institusjon Tilsyn som avlastende tiltak Utfordringer; Tilsyn Vurderinger fremover; Tilsyn Namsos Sansesenter Sandvika endret bruk av kommunal bolig Samkommunal avlastningsbolig 18 3

80 1. Avlastningstjenester - aktuelle lover / forskrifter / rundskriv/ lokale planer Avlastning hjemles i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 pkt 6d, der det står: Tjenesten skal omfatte avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning kan også benyttes overfor familier med barn når foreldrene selv er syke eller funksjonshemmede, og det kan være nødvendig å gi dem avlastning for å opprettholde evnen til å fortsette omsorgen Mål: Avlastning skal gjøre det mulig å opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosiale nettverk. Tjenesten skal hindre utmatting hos omsorgsgiveren. Avlastning skal gi pårørende nødvendig og regelmessig fritid og ferie. Den skal gi mulighet for å delta i de vanlige samfunnsgoder og aktiviteter. Dette må organiseres slik at vedkommende fortsatt kan gi tilfredsstillende omsorg. Avlastning erstatter ikke, men ytes i tillegg til tjenester til den omsorgstrengende. Organisering: Avlastning kan gis både i private hjem og i særskilte kommunale tiltak. Avlastning i private hjem er ofte det beste i forhold til barn. Avlastning kan også gis ved at omsorgspersonen frigjøres ved at andre i perioder overtar omsorgen i hjemmet. Andre tjenester til den omsorgstrengende., for eksempel hjemmehjelp, hjemmesykepleie, støttekontakt, opphold i daghjem, barnehageplass, ferieturer m.v. vil også innebære avlastning for omsorgsyteren. Det kan ikke kreves vederlag når det tilstås avlastning etter denne bestemmelsen, verken av den omsorgstrengende eller omsorgsyteren, jf. Rundskriv I-47/93 med forskrift om vederlag for sosiale tjenester, hjemmesykepleie og for opphold i institusjon m.v. Tjenesten omfatter også ledsager, transport, mat og lignende 4

81 2. Hverdagen til familier med barn med varige funksjonsnedsettelser av ulik art. For å forstå hva som er nødvendige støttetiltak for familier som har barn med varig funksjonsnedsettelse, er det viktig å kjenne noen av de ulike begrensningene i hverdagen som knyttes opp mot deres familiesituasjon. På den ene siden begrensninger knyttet til hjem og fritid, den andre begrensninger knyttet til arbeidsliv. Det er viktig å understreke at dette er et forsøk på å beskrive utfordringer som kan oppstå i disse familiene, men at denne rapporten ikke er et bilde på hvordan den enkelte familie har det i hverdagen. Det er stor variasjon på barnas funksjonsnivå, og hver enkel familiesituasjon. 2.1 Hjem og fritid. Praktiske hindringer som man møter i hverdagen i forhold til alle dagligdagse gjøremål som å gå i butikken å handle, reise til og fra, bli med på tilstelninger i forbindelse med skole, idrett og kulturarrangementer. - Ulike typer hindringer, som mangel på tilrettelegging i forbindelse med fremkommelighet med rullestol. - Å ta barna med seg ut er tidkrevende. Det er mye som skal pakkes av ekstrautstyr og hjelpeapparater. - Tålmodigheten blir ofte satt på prøve. For eksempel lager noen barn med funksjonsnedsettelse mye lyd og uforståelige ord. Det kan ofte være støyende for omgivelsene. - Mange av barna har et høyt aktivitetsnivå, noe som krever at foreldrene må være i forkant i sosiale sammenhenger. - Mange av barna kan være utagerende, noe som kan føre til at de påfører andre skade. Dette kan sette foreldrene i mange vanskelige situasjoner i løpet av en dag. - Mange av barna påfører seg selv skade, selvskading. Noe som gjør at barnet tidvis må skjermes fra omgivelsene. - Noen barn har behov for mye ro og hvile, noe som setter krav til rolige omgivelser. - Gjennomføring av måltider. Kan være alt fra at spesielle dietter må følges, eller rutiner i forhold til praktisk gjennomføring. Dagen kan rett å slett bli ødelagt av at barnet ikke får drikke med akkurat den koppen, sitte på rett stol eller til eksakt samme tidspunkt hver dag. - Mange av barna trenger bistand til medisinering flere ganger i døgnet, noe som er tidkrevende og krever at en av foreldrene er tilstede og bistår. - Nattevåk preger mange av disse foreldrene, noe som gjør at man blir for sliten til å opprettholde et sosialt nettverk. Barna kan f. eks sove dårlig om natten, trenger hjelp til å snu seg eller må skiftes på i løpet av natten. Med utgangspunkt i alle disse utfordringene, preges hverdagen av at disse familiene hele tiden må planlegge livet sitt, selv om det bare er snakk om å bare stikke ut en tur for å handle eller drikke kaffe til naboen. Livet har ingen eller lite rom for spontanitet. 5

82 Venner kan si; Det er typisk at dere aldri får til å bli med.. Ingen orker å ha besøk av oss lengre, da det kreves så mye organisering for å få dette til Utsagn fra mor til gutt 14 år Foreldre forteller om at gapet i forhold til andre barn og familier blir større ettersom barna blir eldre. Mens foreldre til funksjonsfriske barn får større frihet og mer tid til seg selv etter som barna blir eldre og mer selvstendige, opplever foreldrene til barn med funksjonsnedsettelse gjerne det motsatte. Altså har foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne omsorgsoppgaver som øvrige familier ikke trenger å forholde seg til. Dette er oppgaver som kan være både fysisk og emosjonelt belastende. I løpet av oppveksten vil vanligvis omsorgsoppgaver avta, men i familiene vi snakker om blir omsorgsoppgavene mer krevende: - Barnet blir tyngre, noe som kan innebære tunge løft for foreldrene. - Selvstendigheten til barnet utvikles ikke på samme måte som hos andre barn. Mange kan ikke være alene hjemme uten kontinuerlig tilsyn. Enten fordi at de aldri blir nok selvstendige til å være alene hjemme, eller at barnet er så pleietrengende at det til enhver tid har behov for hjelp. - Spriket mellom barnet og jevnaldrende blir stadig større. Barnet har ofte lite nettverk, og opplever sjelden dette å ha nære vennerelasjoner. Etter hvert som jevnaldrende blir mer sosial i vennegjengen, blir dette barnet ofte sittende mer alene. - Ikke sjelden at foreldre må bistå med hjelp til intimhygiene, som ikke er vanlig hos andre barn i samme aldersgruppe. - Etter hvert som barnet vokser til blir det vanskeligere å få hjelp til å passe barnet fra det private nettverk. Å få hjelp til å sitte barnevakt og til bleieskift til et ett år gammelt barn, er noe annet enn å få hjelp til en fjorten år gammel jente eller gutt - Etter hvert som barnet vokser til blir også kompetanse til å imøtekomme barnets behov større. Utfordringer rundt f.eks. epilepsi eller annen sykdom, medisinering kommunikasjon og ernæring utfordrer. Det er også mange utfordringer i forhold til det å ivareta søsken. Dårlig samvittighet i forhold til mangel på oppmerksomhet, knapphet på tid, at man føler seg konstant sliten og irritable. Dette er alle faktorer som kan vurderes som negative forhold opp mot søsken. Dette er noe foreldrene i utgangspunktet ønsker å skjerme søsken for, men som i det totale bildet kan oppleves som en ekstra belastning i hverdagen. 6

83 Eksempel på utstyr som barna kan trenge i hverdagen. Treningsutstyr Individuelt tilpasset sykkel Elektrisk rullestol Varmeposer/regntrekk Spesialtilpasset do-stol Manuell Rullestol Spesialtilpasset dusj - stol Ofte er det ikke usannsynlig at en og samme unge har behov for alt dette, i tillegg til diverse flere hjelpemidler for å få hverdagen til å fungere. Det oppstår ofte konflikter mellom vårt barn og de andre barna. Det er derfor bedre å bli hjemme, for da unngår vi som foreldre å stå i utfordrende situasjoner hele tiden. Ofte må vi gå hver for oss, da det er vanskelig å bruke vanlig barnevakt.. Utsagn fra far til jente 7 år.. 7

84 2.2 Arbeidsliv. Å være i jobb med ekstrabelastningen man har hjemme, gjør at man ofte møter problemstillinger som familier uten barn med funksjonsnedsettelse ikke møter. En utfordring er at arbeidstiden ikke alltid stemmer med skoletiden. Foreldrene vil gjerne rekke jobben, men mange må ofte være hjemme til barnet blir hentet med taxi på morgenen. Foreldrenes ønske er ofte at de ønsker tilsyn på skolen før første time slik at de kan rekke å komme tidsnok på jobb, og tilsyn etter skoletid slik at de kan være på jobb til arbeidsdagen er over. I tillegg opplever disse foreldrene ekstra belastning i forhold til at man ofte må bruke mye av arbeidstiden på å gå i møter med hjelpeapparatet. I perioder har foresatte til denne gruppen barn også mye fravær på jobb på grunn av at de må følge opp barnet. I tillegg sliter noen med slitasjeskader og dårlig rygg, da det er krevende hjemme på grunn av barnets hjelpebehov. Flere opplever derfor dårlig samvittighet og nederlagsfølelse i forhold til jobb og arbeidsgiver. 8

85 3. Situasjonsbeskrivelse avlastningstjenesten i Namsos Kommune. Det vil her bli beskrevet hvordan avlastning i Namsos kommune for barn og unge med funksjonsnedsettelse er organisert. 3.1 Avlastningstjenesten pr. i dag Kjøp av tjenester på Jørum gård Kjøp av tjenester Inn på tunet Trøndelag Avlastning i private hjem Avlastning i bolig / institusjon (Lonet avlastningsbolig) 3.2 Forvaltningspraksis - Avlastning tildeles etter mottatt søknad fra pårørende / foresatte - Saksbehandler fra Brukerkontoret avtaler et hjemmebesøk, og kartlegger behov og informerer om kommunale tjenester og behov. - Brukerkontoret fatter enkeltvedtak om tjenester 3.3 Tilbud barn og unge Avlastningstjenester er en tjeneste som hjemles i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 pkt 6d. Tjenesten skal tildeles etter en individuell vurdering av behov, og kan ikke avslås eller reduseres med utgangspunkt i en økonomisk situasjon. I vurderingen i søknad om avlastning vektlegges det om søker har andre tjenester, el. ordninger, som kan regnes som / innebære avlastende for søker. For barn / ungdom kartlegges følgende: - barnehage-, skoletilbud, fritidstilbud - behov for andre tiltak i hjemmet som kan gjøre belastningen mindre, eksempelvis foreldreveiledning, fordeling av oppgaver mellom husstandene - nettverk Standarder for avlastning har vært vanskelig å etablere. Dette har blant annet sammenheng med at utgangspunktene til familier vil være forskjellige. I vurderinger blir det imidlertid vektlagt likebehandling. Dette innebærer at like saker behandles likt og sammenlignbare saker i den grad dette er mulig. Følgende tildelingskriterier er utarbeidet i Namsos Kommune: Kriteriene skal kvalitetssikre ovennevnte tjeneste. Avlastning er en tjeneste som kommunen er pålagt iht gjeldende lovverk. Formålet med avlastning er å hindre utmattelse hos omsorgsyter, ved å bidra til mulighet for nødvendig ferie og fritid. Kriteriene bygger på faglige vurderinger og er i samsvar med gjeldende lovverk og forskrifter for tjenesteområdet, samt utarbeidet tjenestebeskrivelse. 9

86 Kriterier: Søker skal være synonym med omsorgsyter. Dersom søker er en annen skal årsak til dette avklares, og hvis mulig skal den det søkes for selv uttale seg om sitt tjenestebehov. Det skal foreligge eventuelle helseopplysninger som beskriver barnets bistandsbehov. Omsorgsarbeidet som ytes skal være definert som særlig tyngende. Følgende skal vurderes: - omfanget av tjenesteyting angitt i timer per uke - grad av fysisk /psykisk belastende omsorgsarbeid sett i forhold til en normalsituasjon - graden av nattearbeid avbrudd i nattesøvn - hvordan omsorgsarbeidet er fordelt over tid, skjer det i perioder eller hele tiden - om omsorgsarbeidet har vart over lang tid, eller er forventet å vare. - om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon, og mangel på ferie og fritid - om søker har omsorg for mer enn 1 person - om foreldrene er yrkesaktive - foreldrenes (evt. andre familiemedlemmers) fysiske og psykiske helse - om barnet er i barnehage, skole, eller på et annet tilbud på dagtid - om barnet deltar på fritidstilbud, evt. har støttekontakt - hvordan oppgavene fordeles i hjemmet - om øvrig familie eller nettverk bidrar med avlastning - om omsorgen klart overstiger vanlig omsorg for barn på samme alder Det skal vurderes om også andre tiltak kan være aktuelle for barnet, foreldrene eller familien. (f.eks. foreldreveiledning) Avlastning utenfor institusjon: 12 barn/ unge fra 5 til 18 år har vedtak på avlastning utenfor institusjon. Tilbudene gis i private hjem, på Jørum Gård i Grong og gjennom Inn på tunet Trøndelag. Pr d.d er det 6 barn/ unge som får et tilbud ved Jørum Gård, 2 døgn pr. måned. Foreldre/ foresatte henter og bringer. Kostnad: Opphold på Jørum Gård koster kr pr helg. Betales av Namsos kommune Jørum Gård har ikke helgeopphold i juni, juli el. august. I denne perioden er det kun ukesopphold. Ukesoppholdene koster kr. 4100,- Betales av Namsos kommune Pr d.d er det 1 barn/ unge som får et tilbud gjennom Inn på tunet Trøndelag, 2 døgn pr. måned. Foreldre/ foresatte henter og bringer. 10

87 Kostnad: Opphold på gård gjennom Inn på tunet Trøndelag koster 2800,- Pr helg. Ukesopphold koster 7500,- Noen av disse gårdene tilbyr henting og bringing, med godtgjørelse etter statens satser for kilometergodtgjørelse. 5 barn/ unge gis avlastning i private hjem. Omfang gjennomsnittlig 2 døgn pr. måned. Foreldre/ foresatte henter og bringer. Kostnad: Privat avlastning avlønnes med kr. 540,- pr døgn pluss kr.175,- til utgiftsdekning pr. døgn, som utbetales til oppdragstakerne. Det ble i ett tilfelle benyttet Trøndelag Opplevelsessenter til en familie som hadde behov for et hastetilbud. Det var på det tidspunktet ikke ledig kapasitet veg Jørum gård. Dette senteret tilbyr opphold til barn og ungdom i alderen 7-18 år med adferdsproblematikk. Avlastning i bolig / institusjon: I Lonet avlastningsbolig gis tilbudet til barn / unge med store hjelpebehov. Brukerne mottar ikke døgntilbud i ukedagene da boligen er døgnbemannet kun i helger. Dette med bakgrunn i at barna på dagtid har et tilbud i barnehage/skole. Status pr dato: 7 barn/ unge (5 25 år) gis et avlastningstilbud ved Lonet avlastningsbolig. Tilbudet gis i form av døgnopphold, i ulikt omfang, fra 2 døgn pr. måned, til 3-4 døgn pr uke. Noen av disse brukerne gis i tillegg et avlastningstilbud noen ettermiddager/natt pr. uke. 3 brukere mottar et tilbud på skolens fridager/ planleggingsdager. Deler av avlastningsboligen er i dag gjort om til et heldøgns -omsorgstilbud, med egen bemanning. 3.4 Transport-/ utgiftsdekning Avlastningstilbud skal inneholde gratis skyssordning, til og fra avlastningsopphold. Fra innførte Namsos kommune fri transportordning til alle mottakere av avlastningstjenester. I hovedsak ønskes det at kommunens transporttjeneste benyttes. Er dette ikke mulig gis kjøregodtgjørelse etter fastsatte takster. Om ikke brukere kan, eller vil, benytte denne ordningen, skal eksempelvis drosje dekkes innenfor tjenesten. Samtidig skal avlastningsordningen innebære dekning av mat, toalettartikler, aktiviteter, m.m. Aktiviteter og toalettartikler dekkes bare delvis. 11

88 4. Utfordringer og vurderinger. Redegjørelse for utfordringer Namsos kommune står ovenfor, samt vurderinger på tiltak som ønskes gjennomført for å bedre tilbudet til barn og unge med funksjonsnedsettelse og deres familier. 4.1 Utfordringer; Avlastning utenfor institusjon Det er vanskelig å rekruttere private avlastere i Namsos kommune. Derfor har Namsos kommune vært nødt til å kjøpe tjenester fra Jørum Gård i Grong og Inn på tunet Trøndelag. Det siste året har det vært en utfordring at Jørum Gård ikke har klart å imøtekomme forespørsel fra Namsos kommune på plasser til avlastning. Derfor har vi blitt nødt til å se på nye muligheter, og i den forbindelse kjøpt tjenester fra Inn på tunet Trøndelag. I tillegg er det en utfordring at avlønningen man får som privat avlaster er lav, og har ikke blitt justert opp, i alle fall ikke de siste ti år. En ser også at de gangene en klarer å få på plass private avlastere, er det familiene selv som rekrutterer. Vi ser da at det oftest er familie eller venner som ønsker å ta på seg oppgaven. Erfaringer over tid med at en bruker familie og venner som avlastere, gjør at en etter hvert får en utfordring når en har behov for be hjelp til barnepass utenfor disse tidspunktene. 4.2 Vurderinger fremover; Avlastning utenfor institusjon Problemstillingene rundt barna som vi prøver å rekruttere private avlastere til, har de senere årene blitt mer komplekse. Det er rett og slett vanskelig å finne familier i dag som ønsker, har kompetanse og anledning til å ta på seg ansvaret det innebærer å følge opp disse barna. Det som kjennetegner disse barna i forhold til dem som innvilges avlastning i institusjon, er at graden av selvstendighet er større. Men allikevel trenger barna mye oppfølging og veiledning i hverdagen. Utfordringer en har sett det siste året, er at behovet til disse barna har økt. Med det menes at noen har behov for et tilbud ut over den avlastningen som gis på helg utenfor institusjon. En grunn til dette er at disse barna ofte ikke tilpasser seg organiserte fritidsaktiviteter, og blir værende mye hjemme sammen med foreldrene. Namsos Kommune bør ha en arena som kunne gitt tilpasset aktivitet til disse barna noen ettermiddager i uken, som et avlastende tiltak til foreldrene. I dag har vi kun Lonet avlastningsbolig som alternativ arena. Noe som utfordrer oss, i og med at spekteret i barnas funksjonsnivå er så varierende. En har det siste året konkludert med at de barna som det søkes privat avlastning for har så store sammensatte behov, at det er nødvendig med mer kompetanse enn det en kan forvente at en privat avlaster skal inneha. Fordi om barna gis et tilbud i privat regi, er det kommunen som har det overordna ansvaret ift om tilbudet som gis er faglig forsvarlig ift barnets funksjonsnivå. 12

89 Men man bør også ta i betraktning at det er foreldre som til å begynne med når barnet er lite ønsker å benytte privat avlaster, da dette kan virke mindre skummel og mer oversiktlig som arena enn en avlastningsbolig med mange ansatte. 4.3 Utfordringer; Avlastning i institusjon Lonet Avlastningsbolig ligger i Overhallsvegen. Her arbeider i overkant av 11 årsverk i dag, som gir tjenester til en brukergruppe med stort spenn i funksjonsnivå. 3,7 årsverk er direkte knyttet opp mot avlastning, mens resten er ressurser knyttet opp mot et heldøgns omsorgstilbud som gis under samme tak. Bemanningen knyttet opp mot den ressurskrevende tjenesten, blir til en viss grad brukt over hele boligen deler av døgnet. Så den dagen dette heldøgns omsorgstilbudet må avvikles, har vi en utfordring der 3,7 årsverk ikke dekker behovet i forhold til å opprettholde dagens tilbud til de som allerede har innvilget avlastning. Lonet Avlastningsbolig har bygningsmessig kapasitet til å ta imot 4 brukere til enhver tid. Lonets fysiske bygningsmasse begrenser tjenestetilbudet til barn og unge. Boligen skal romme barn med store funksjonsnedsettelser og bygningen er lite tilrettelagt for denne brukergruppen. Bygningsmessige forhold som begrenser tjenestetilbudet: Tak heis mangler på de fleste rom. Har i dag kun 1 leilighet med takheis. Badene er lite tilrettelagt for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Eksempel på dette er at vask og stellebord er plassert på hver sin side av rommet. Dette kan i flere tilfeller føre til at en må være to i stellsituasjoner, fordi at barnet ikke kan forlates på stellebordet. Arealet er for lite. Barna er romstore når de kommer med alt utstyret sitt. I dag brukes en felles stue til lek, trening og avslapping. Barna spiser også her da kjøkken er tilknyttet dette rommet. Flere av barna har behov for tilrettelagt trening, tøying og bøying. Lonet burde hatt et eget rom for slik aktivitet, med matter, tjukkas, fysioballer, ribbevegg, disser.. Uteområdet / hagen er lite tilrettelagt for barn med funksjonsnedsettelse.. 13