Næring, miljø og teknisk Flatanger. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre

Transkript

1 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Flatanger Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Hans Petter Haukø Saksframlegg Felles fylkesvegplan Høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling A. Flatanger kommune har ingen vesentlige merknader til de nye føringene når det gjelder gang/sykkelveger, rammeplan for avkjørsler, byggegrense, skilting, ferister og aksellastbegrensninger og kategoriseringen av fylkesvegnettet, men ber om at FV 491 må komme inn under kategori C fram til grendesentret Hasvåg med arm til fylkesgrensen til Sør-Trøndelag. B. Flatanger kommune ber om at Nord-Trøndelag overtar ansvaret for drift og vedlikehold av all infrastruktur knyttet til fylkesvegnettet, også privat veglysanlegg. C. Flatanger kommune ber om at det legges større vekt på nye fylkesvegprosjekter i neste fylkesvegperiode.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I VS: Forslag til Fylkesvegplan Nord-Trøndelag fylkeskommune Høring S Forslag til fylkesvegplan for perioden Høring U Forslag til fylkesvegplan for Nord-Trøndelag fylkeskommune perioden Høring I Invitasjon til dialogmøte om felles Nord-Trøndelag fylkeskommune fylkesvegplan I FW: Høring felles fylkesvegplan Nord-Trøndelag fylkeskommune I Flatanger kommune - fylkesvegplan Statens vegvesen, Region Midt Gjennomføring av tiltak i 2011 og 2012 S Felles fylkesvegplan Høring X Kart Vedlegg 1 Kart Saksopplysninger Fylkesvegplan for perioden ble vedtatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i april 2009, og Handlingsprogram (2019) for nye fylkesveger ble vedtatt i september I forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet vedtok fylkestinget å slå sammen fylkesvegplanene for de gamle og nye fylkesveger til en felles fylkesvegplan. Utkast til felles fylkesvegplan er nå sendt på høring. I forbindelse med høringen ber Nord-Trøndelag Fylkeskommune spesielt om synspunkter på kap 4 og 5 i høringsdokumentet. I kap 4 er det foretatt en inndeling av fylkesvegnettet i funksjonsklasser og i kap 5 er det foreslått koordinering innenfor en rekke områder for å avklare ulike praksis for de to opprinnelige fylkesvegkategoriene. Etter realiseringen av forvaltningsreformen er det om lag 3000 km fylkesveger i Nord- Trøndelag. Ved forvaltningen av fylkesvegnettet er det hensiktsmessig å etablere en inndeling basert på hvilken funksjon vegen har for å bidra til å målrette og effektivisere både investeringer, vedlikehold og drift for å oppnå størst mulig nytteeffekt innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. I kap 4 er selve funksjonsinndelingen gjort etter følgende kriterier: 1. Administrative grenser (kommune-, fylkes- og riksgrense) 2. Administrative knutepunkt som kommunesenter, grendesenter og skoler 3. Trafikkmengde andel lange kjøretøy 4. Næringstrafikk logistikk-knutepunkt 5. Persontransport (arbeidspendling) 6. Fritidstrafikk 7. Beredskap (alternative kjøreruter)

3 Videre er det foreslått en inndeling i fire hovedklasser, og det er forutsatt at alle fylkesveger plasseres i en av klassene A- D. Kategori Andel A Regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon 5-15 % B Veger mellom kommunesenter og veger som har regional funksjon % (næringstrafikk og/eller felles bo- og arbeidsmarked) C Forbindelse til større tettsted eller kommunesenter, alternative veger for veger % med regional funksjon D Lokalveg som forbinder bygder/grender og har lokal hovedfunksjon % I Flatanger kommune har vi ingen veger i kategori A og kun FV 766 fra kommunegrensa til Lauvsnes. Øvrige fylkesveger ligger i kategori C og D, jfr. vedlagt kart. I kap. 5 foretas en gjennomgang av aktuelle tilpasninger som følge av forvaltningsreformen vedrørende gang og sykkelveger, rammeplan avkjørsler, byggegrenser, skilting, veglys, ferister, aksellast og fergekaier. Gang og sykkelveger: Det foreslås at fylkeskommunen overtar ansvaret for GS-vegene langs fylkesveg. For fortau som er holdt utenom driftskontraktene avklares eieransvaret samt drift og vedlikehold med egne avtaler. For prosjekter som realiseres fra og med 2014 foreslås ikke kommunal egenandel ved bygging av nye GS-veger langs fylkesveg som er klassifisert til A og B. Eksisterende ordning med kommunal egenandel på 25 % foreslås videreført for GS-veger langs klasse C og D. Vi har pr. dato ingen gang- og sykkelveger i Flatanger som går langs fylkesvegnettet. Det er under planlegging en ny gang- og sykkelveg fra Fløanskogen boligfelt til kommunal veg til Lauvsnes sentrum (FV 766 kategori B) Rammeplan avkjørsler: Det skal legges opp til en streng og konsekvent, men nyansert behandling av spørsmål om avkjørsel. Dette innebærer at det skal differensieres mellom hele veger og for delstrekninger av veger. Utgangspunktet for disse vurderingene er at den enkelte strekningen skal plasseres i en av følgende fire alternative holdningsklasser: 1. Svært streng holdning a. Vegene skal i prinsippet være avkjørselsfrie. Dette gjelder også driftsavkjørsler. b. Hovedavkjørsel til gårdsbruk bør kunne godkjennes når den fyller de tekniske krav. For veger der det er særskilt vedtak om motorveg eller avkjørselsfri veg kan slik tillatelse ikke gis. c. Driftsavkjørsel kan i spesielle tilfelle godkjennes ved avkjørselsfri veg. d. Nye avkjørsler og utvida bruk av eksisterende avkjørsler utenom til primærnæring som er bundet til arealene blir bare godkjent etter reguleringsplan eller godkjent detaljplan etter Vegloven. 2. Streng holdning a. Antall avkjørsler til vegene må være svært begrenset. Dette gjelder også driftsavkjørsler. b. Hovedavkjørsel til gårdsbruk bør kunne godkjennes når den oppfyller de tekniske krav.

4 c. Nye avkjørsler bør ikke godkjennes uten at det foreligger stadfestet reguleringsplan eller godkjent detaljplan som etter Vegloven som godkjenner en slik løsning. Valg av sted for avkjørsel må vurderes med tanke på den fremtidige arealutviklingen. 3. Mindre streng holdning a. Antall direkte avkjørsler til vegene må være begrenset. Dette gjelder også driftsavkjørsler. b. Nye boligavkjørsler bør begrenses. Valg av plassering av avkjørsel må vurderes med tanke på den framtidige utviklingen c. Godkjenning til utvidet bruk av boligavkjørsel bør normalt gis. 4. Lite streng holdning a. Godkjenning av nye avkjørsler kan normalt gis under forutsetning av at de tekniske krav til utforming av avkjørselen oppfylles. Der forholdene ligger til rette for det, kan adkomst henvises til nærliggende eksisterende avkjørsel. Langs Fylkesveger i funksjonsklasse A skal det i utgangspunktet være en Svært streng holdning til behandling av nye avkjørsler og utvidet bruk av avkjørsler. Fylkesveger i funksjonsklasse B skal ha Streng holdning til behandling av nye avkjørsler og utvidet bruk av avkjørsler. Fylkesveger i funksjonsklasse C skal ha Mindre streng holdning til behandling av nye avkjørsler og utvidet bruk av avkjørsler. Fylkesveger i funksjonsklasse D skal ha Lite streng holdning til behandling av nye avkjørsler og utvidet bruk av avkjørsler. Det er ingen vesentlige endringer fra dagens praksis. Byggegrenser: Byggegrensene langs gammelt fylkesvegnett er generelt 15 meter, mens det for en del veger er fastsatt byggegrense på 20 meter. Byggegrensen langs nye fylkesveger vil være 50 m som tidligere (øvrige riksveger). Langs deler av vegnettet er det vist byggegrenser i planer etter Plan- og bygningsloven og disse vil gjelde foran de generelle bestemmelsene etter vegloven. o Fylkesveger i funksjonsklasse A i utgangspunktet skal ha 50 meters byggegrense utenfor regulert område. Unntaket vil være lengre strekninger med lav ÅDT som tar utgangspunkt i 30 meters byggegrense. o Fylkesveger i funksjonsklasse B skal ha 30 meters byggegrense utenfor regulert område. o Fylkesveger i funksjonsklasse C skal ha 15 meters byggegrense utenfor regulert område. o Fylkesveger i funksjonsklasse D skal ha 15 meters byggegrense utenfor regulert område. Vi vil her få endret byggegrense langs FV 766 fra dagens krav på 50 meter til 30 meter fram til Lauvsnes og til 15 meter fra Lauvsnes Vik. Vi har også endring på FV 3215 fra 30 meter til 15 meter. Skilting: Fylkesveger i funksjonsklasse A (Regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon) og B (Veger mellom kommunesenter og veger som har regional funksjon (næringstrafikk og/eller felles

5 bo- og arbeidsmarked)) skiltes med vegnummer ut fra begrunnelsen for funksjonsinndeling, mens de øvrige veger (dvs C og D) skiltes uten vegnummer da disse i stor grad betjener lokaltrafikk. Når det gjelder reklame langs offentlig veg så er det i utgangspunktet ikke tillatt å sette opp reklame som er rettet mot, eller som er synlig for de vegfarende. Vegmyndigheten kan dispensere fra dette kravet og det er anbefalt at fylkesvegene plasseres i grønn sone som betyr at det er åpent for å plassere løyvepliktig reklame dersom de generelle kravene til plassering, dimensjoner, innhold/budskap, utforming og tekniske krav er oppfylt. Veglys: For å kunne foreta en mest mulig objektiv vurdering foreslås et sett av kriterier som anvendes for vurdering av driftsansvar for veglys: 1. Kriterium 1: Skole => NTFK skal drifte veglys på Fv i funksjonsklasse A og B nærmere skole enn 2,0 km 2. Kriterium 2: ÅDT => NTFK skal drifte veglys på Fv i funksjonsklasse A og B med ÅDT over Kriterium 3: NTFK skal ikke drifte veglys på Fv i funksjonsklasse C og D dersom ikke andre kriterier overstyrer dette. 4. Kriterium 4: Tunnel => NTFK skal drifte lys i tunneler 5. Kriterium 5: Fergekaier => NTFK skal drifte lys på fergekaier/oppstillingsplasser 6. Kriterium 6: Lys i kryss mellom Rv og Fv der det er lys på hovedveg driftes av staten som hovedveg 7. Kriterium 7: Bruer uten tilstøtende veglys => Det er ikke behov for veglys på bruer uten lys på tilstøtende veg. Liste over veglysanlegg er vist i vedlegg til planen. Totalt sett vil NTFK etter forslaget få ansvaret for ca 18 km ekstra med veglysanlegg sammenlignet med tidligere. I forhold til den enkelte kommune vil dette få noe større betydning da enkelte anlegg er foreslått overdratt til kommunene, mens fylkeskommunen overtar andre anlegg fra kommunene. Forslaget innebærer at Nord-Trøndelag fylkeskommune overtar driftsansvaret for om lag 18 km ekstra med veglysanlegg. Dersom det legges til grunn at kostnadene ved å drifte 1 km veglys er kr/år, vil dette bety en merkostnad på kr årlig for fylkeskommunen. Dersom fylkekommunen skal overta ansvaret for alle kommunale og private veglysanlegg langs fylkesveg vil dette bety en årlig merkostnad på mer enn 3 millioner kroner. Vi har ingen kommunale lysanlegg langs fylkesvegnettet, men vi har private anlegg både på FV 215 (Innvorda 1,5 km 31 lyspunkt), FV 493 (Vik 700 m 18 lyspunkt) og Kvaløysæter (1,8 km 53 lyspunkt). Ferister: Det er lagt til grunn at Nord-Trøndelag fylkeskommune som vegeier vil overta de fysiske feristene langs fylkesvegnettet ut fra ønske om riktig drift og vedlikehold av disse. De elektriske feristene er i prinsippet sesongbetonte og tas vekk utenfor beitesesongen. Det er derfor mest hensiktsmessig at de elektriske feristene driftes av gjerdeeier. Eventuelt nye ferister bør så langt som mulig være elektriske med privat/kommunalt ansvar. Vi har ingen ferister på fylkesvegene i Flatanger. Akselastbegrensninger: Det foreslås at det utarbeides rutiner der byggelederne i driftskontraktene, som kjenner vegnettet og følger med utviklingen i tineprosessen gjennom telegrensemålere i vegbanen på strategiske steder, gis myndighet til å skilte ned tillatt aksellast uten forutgående annonsering. Varsling gis via radio,

6 VTS og skilting. Det foreslås at dette skal gjelde på veger i kategori C og D. Innføring av en slik praksis krever at det etableres en fullmaktsordning. Det foreslås også at en del transporter gis automatisk dispensasjon fra telerestriksjoner. Det gjelder buss i rute, tanktransport av melk, bergingsbiler i oppdrag, renovasjonsbiler, transport av fersk fisk og ferskt kjøtt og transport av fór i bulk. Det taes sikte på å etablere en fullmaktsordning som gir Statens vegvesen anledning til å innføre aksellastrestriksjoner i teleløsningsperioden på fylkesveger i kategori C og D. Restriksjonene skal bare innføres selektivt ut fra en vurdering av risikoen for skader på asfaltdekket. Restriksjonene kan innføres og oppheves raskt uten forutgående annonsering i pressen. Varsel om innførte restriksjoner skjer via skilting, radio og Vegtrafikksentralen. Automatisk dispensasjon fra slike telerestriksjoner gis til buss i rute, tanktransport av melk, bergingsbiler i oppdrag, renovasjonsbiler, transport av fersk fisk og ferskt kjøtt og transport av fór i bulk. Planforslaget er sendt på en formell høring til kommunene og andre berørte parter før den legges fram for endelig vedtak i fylkestinget i juni VURDERING: Høringsutkastet inneholder ingen endringer på bevilgningsbudsjettet for fylkesvegene i perioden fram til Forsterkning/asfalteringsprogrammet vil gå som planlagt og prosjektet Fjell Jøssund Oppland vil få fast dekke ett år før tiden, noe som er meget positivt. Planleggingen av gang- og sykkelveg i Fløanskogen er startet og planlagt utført i Vi har ikke fått signaler om anleggsbidrag og vi forutsetter at vi ikke får dette. Ny Åsnes bru på Sjøåsen vil også bli gjennomført i perioden. Dessverre fikk vi ikke tilslutning til å ta inn Kyststamveg Fosen inn i handlingsprogrammet i denne planperioden ( ), men det bør i neste planperiode også prioriteres nyanlegg. Det bør arbeides med eget handlingsprogram for større nyprosjekter med statlige tilskudd. Vi er i hovedsak enige med de nye føringene om kategoriseringen av fylkesvegene, men FV 491 må komme inn under kategori C fram til grendesenteret Hasvåg med arm til fylkesgrensen til Sør-Trøndelag. Dette må sees i sammenheng med at denne vegen også skal betjene Sætervika i Osen kommune. Fylkeskommunen bør overta ansvaret for drift og vedlikehold av all infrastruktur til fylkesvegnettet. Vi har for øvrig ingen merknader til den nye fylkesvegplanen for Lauvsnes, den Rune Strøm Rådmann Hans Petter Haukø teknisk sjef

7