Høringsuttalelse - Nasjonal Transportplan og Fylkesveiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 6/

Transkript

1 Namdalseid Kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Høringsuttalelse - Nasjonal Transportplan og Fylkesveiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 6/ Rådmannens innstilling I. Uttalelse til forslag til Nasjonal transportplan (NTP) : 1. Namdalseid kommune er enig i hovedmålene for NTP En er bl.a. enig i at langsiktige hensyn til klima og energiforbruk må tillegges vesentlig større vekt enn tidligere. En er også enig i at det foreligger et omfattende etterslep som krever betydelig økte bevilgninger til drift og vedlikehold på transportsektorene, at det må satses mer på overføring av godstransport til sjø og jernbane og mer på kollektivtrafikk i byene. 2. Samtidig er det helt nødvendig at NTP bidrar til utbygging og opprusting av infrastrukturen i distriktene slik at målsettingene om distriktsutvikling kan oppfylles. Gode transportløsninger er helt avgjørende for konkurransekraftig næringsutvikling og ønsket bosetting. Planforslaget oppfyller ikke disse målsettingene og Namdalseid kommune beklager at det generelt bevilges for lite til vegsektoren. 3. Namdalseid kommune forutsetter derfor at planforslaget justeres slik at det gis rom for følgende satsinger og tiltak: a. Vegsektoren: Planforslaget lanserer nesten ingen nye, større veginvesteringer i Nord-Trøndelag. Investeringsrammen for øvrige riksveger og overføringen til Nord-Trøndelag må økes vesentlig. Selv om fylkets andel av potten har økt, er den foreslåtte rammen på 560 mill vesentlig mindre enn dagens nivå på 700 mill. Fylket har formidable utfordringer på øvrige riksveger. Det foreligger flere modne prosjekt som er klare for realisering, og som representerer store investeringer. Behovene kan på ingen måte løses innenfor den foreslåtte rammen. i. De viktigste prosjektene er fastlandsforbindelse til Jøa og en helhetlig utbedring av RV 17 mellom Steinkjer og Namsos. Prosjektene er nødvendig for utvikling og integrasjon i Namdalen og mellom Namdalen

2 og Innherred. RV 17 har vesentlig større trafikk enn E6 nord for Steinkjer og dermed større regional betydning enn stamveien i norddelen av fylket. Det er enighet både på lokalt og regionalt nivå om at prosjektene må realiseres i planperioden. Det vises til kostnadsestimater som vil foreligge innen høringsfristen. ii. iii. Namdalseid kommune forventer at prioriteringene innenfor samferdselssektoren gjenspeiler regionens behov for å utvikle videre Namsos som regionalt trafikknutepunkt med gode og effektive transportløsninger. Namdalseid Kommune forutsetter at Namdalsprosjektet, og utbedring av riksveg 769, strekningen Lænn Sørenget, gjennomføres som planlagt. For øvrig forventer kommunen at Utskifting av Aasnes bru over Årgårdselva, riksveg 766, gjennomføres i planperioden. Prosjektet må forseres for å unngå midlertidige løsninger og aksellastbegrensninger. 4. Jernbanesektoren: Det må gjennomføres større investeringer på Namsosbanen slik at næringslivet i regionen kan benytte banen som et miljøvennlig og konkurransekraftig alternativ for transport av gods. Banen må knyttes til sjøverts transport fra Namsos. Dette har strategisk betydning for Namdalen og vil løse transportbehovet for store volum fra planlagt ny industri. 5. Luftfart: Rullebanen ved Namsos lufthavn må forlenges og det må foretas ytterligere utbedringer for å øke regulariteten. All næringsvirksomhet i dag forutsetter rask og effektiv kommunikasjon. Dette gjelder ikke minst for persontransport mellom driftsenheter og administrasjon i egen organisasjon. Næringslivet i området som Namsos Lufthavn betjener, er preget av å være deler av nasjonale eller internasjonale selskaper/organisasjoner. Virksomhetene generelt er avhengige av at transporten til og fra går raskt og effektivt. 6. Sjøtransport og havner: Namdalen har meget gode forutsetninger for vekst i næringsvirksomhet basert på kyst- og havressursene. Dette krever bedre infrastruktur i sjø. Det er særlig viktig å legge til rette for utvikling av gode havner for fiskeri, havbruk og reiseliv. Statens tilskuddsordninger for distriktene som omfatter fiskeri- og havbruk er avgjørende for dette, og ordningene må styrkes slik at næringspotensialene kan utløses. II. Uttalelse til Fylkesvegplan , strategidelen 1. Namdalseid kommune slutter seg til forslaget om en offensiv strategi for fastdekke på fylkesvegene som hovedsatsing i planperioden. 2. Det forutsettes samtidig at fylkeskommunen avveier denne prioriteringen mot andre hensyn. Satsingen på fast dekke må ikke gå på bekostning av vedlikeholdet og nødvendige investeringer for å forbedre og opprettholde standarden på vegene som fortsatt i lang tid framover må ha grusdekke. Mindre trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger må fortsatt gis høy prioritet. 3. Det forutsettes videre at fastdekkestrategien gjennomføres på en slik måte at satsingen gir varige forbedringer med mer solide og trafikksikre veger. Nødvendige opprustings-

3 og forsterkingstiltak må derfor gjennomføres før eller i forbindelse med asfaltering. Vegbredde må ivareta hensynet til framkommelighet og trafikksikkerhet slik det er hensiktsmessig for de enkelte strekninger. 4. Det må utvikles gode og mer nyanserte kriterier for prioritering av strekninger som skal asfalteres. Både vegenes betydning for næringslivet og geografiske hensyn må vektlegges i tillegg til ÅDT og miljømessige forhold. Det er dermed ikke formålstjenlig å sette faste grenser for asfaltering med utgangspunkt i ÅDT. 5. Namdalseid kommune forventer at følgende større enkelttiltak gjennomføres i planperioden: Forsterking, utbedring og reasfaltering av FV 215, strekningen Tøtdal Statland, ca 9 km Gang- og sykkelveg FV 215, strekningen Rønningen forbi Statland skole, ca 1,5 km

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Innspill fra kommunene til Statens vegvesen Region midt i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan I Innspill fra kommunene til Statens vegvesen...ny frist for innspill fra kommunene Statens vegvesen - Region midt Statens vegvesen, Region midt Vedlegg 1 Fylkesvegplan strategivalg 2 Fylkesvegplan strategidokument 3 Nasjonal Transportplan sammendrag Saksopplysninger Kommunen er bedt om å komme med innspill på følgende dokument: - Forslag til Nasjonal transportplan (hoveddokument) - Fylkesvegplan for Nord-Trøndelag - Strategidokument Forslaget til Nasjonal transportplan er de statlige transportetatene og Avinor AS faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan. Arbeidet bygger på retningslinjer fra Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet. Retningslinjene forutsetter at planforslaget bygger på økonomiske planrammer som er satt lik regjeringens forslag til budsjett for 2007 ganger ti. I tillegg gjøres marginalvurderinger for +/ 20 prosent av planrammen. Nasjonal transportplan revideres hvert fjerde år, og dette er tredje gang planen fremmes. Stortingsmeldingen planlegges lagt fram i desember 2008 og behandles av Stortinget i vårsesjonen Strategidokument Fylkesvegplan for Nord-Trøndelag omfatter et forslag til prioriteringer i innsats på fylkesveiene de neste årene. Denne planen revideres også hvert fjerde år. Nasjonal Transportplan og Fylkesvegplanen vil bli behandlet på fylkestinget i april Etter at strategiene er valgt så vil arbeidet med prosjektprioritering starte. I perioden juni-september 2008 vil det bli avholdt møter med kommunene hvor de får presentere sine prosjektprioriteringer på riks- og fylkesvegene. Innspillene fra disse møtene danner grunnlaget for utarbeidelse av Handlingsplan til Nasjonal Transportplan (øvrige riksveger) og utkast til Fylkesvegplan Disse dokumentene vil bli sendt på høring til kommunene ved årsskiftet 2008/2009 med høringsfrist 1. mars 2009, og endelig behandling skjer i Fylkestinget april Litt mer om prioriteringene i de enkelte forslagene: Nasjonal Transportplan

5 Den overordnede målsettingen i transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Gode transportløsninger er en forutsetning for høy sysselsetting, god distriktsutvikling og verdiskapning. Innenfor denne målsettingen har de ulike sektorene prioritert: Avinor: Avinor står overfor store investeringsbehov knyttet til myndighetskrav på områdene flysikkerhet og tiltak mot terror og sabotasje (safety og security). For å kunne møte økende etterspørsel vil det dessuten være behov for betydelige kapasitetsutvidelser på lufthavnene og i flysikringstjenesten, samt tiltak for å bedre punktligheten. Vedlikeholdet må prioriteres høyere. Utviklingen av infrastrukturen vil skje i nært samarbeid med selskapets kunder og samarbeidspartnere, og slik at Avinor og luftfartsnæringen for øvrig kan bidra til å begrense luftfartens negative miljøpåvirkning. Jernbaneverket: Jernbanen står foran et stort behov for å fornye dagens infrastruktur dersom ikke feil og problemer med å opprettholde punktlighet skal øke. Jernbaneverket prioriterer derfor økt fornyelse av dagens anlegg. samtidig er det på kort sikt nødvendig å holde en relativ høy innsats i driften blant annet for å ha beredskap for å rette feil og opprettholde hverdagskvaliteten. Planrammene for Jernbaneverket ligger langt under det som er nødvendig for å ta vare på og utvikle jernbanenettet. Jernbaneverket har beregnet at det er behov for om lag 40 mrd. kr i planperioden dersom Nasjonal transportplan skal følges opp, samt imøtekomme nye myndighetskrav til sikkerhet og universell utforming av stasjoner. I tillegg er det nødvendig med økt satsing for å styrke godstrafikken. Kystverket: Kystverket ønsker økt satsing mot sikkerhet og framkommelighet i det sjøverts stamnettet, med god tilknytning til infrastrukturen på land. De utvalgte tilknytningspunkter skal fremme havnenes funksjon som logistikknutepunkt i stamnettet, med prioriteringer av strekningsvise tiltak som gir en helhetlig farledsstandard for framtidens skipstyper og størrelse. Dette krever samordnet innsats innen alle transportsektorer for å øke sjøtransportens konkurransekraft i intermodale transporter innenlands og mot utlandet. Kystverket vil også styrke drift og fornying for å unngå forringelse av eksisterende infrastruktur. Statens Vegvesen: Statens vegvesen prioriterer drift og vedlikehold høyest i planperioden Vedlikeholdet må tilføres ressurser som gjør det mulig å stoppe forfallet av vegnettet, og vegnettet må driftes på en måte som gjør det mest mulig forutsigbart for brukerne. Statens vegvesen prioriterer å gi god service og høy kvalitet i arbeid med lovpålagte oppgaver og myndighetsoppgaver. Prioriteringen av drift og vedlikehold gir lave investeringsrammer. For å oppnå best mulig måloppnåelse med en begrenset ressursinnsats, går statens vegvesen inn for en sterk satsing på mindre, målrettede investeringstiltak knyttet til trafikksikkerhet, miljø, kollektivtransport, universell utforming, sykkel og gange. I tillegg prioriteres tiltak for å rette opp forfallet, først og fremst i tunneler, bruer og vegkropp. Statens vegvesen anbefaler å bruke bompengefinansiering i størst mulig grad der trafikkgrunnlaget gir rom for dette. De statlige midlene bør i større grad brukes der det ikke er mulig med bompengefinansiering.

6 Fylkesvegplanen Den overordnede transportpolitiske målsettingen samsvarer med Nasjonal Transportplan Men etter en periode med hovedvekt på framkommelighet (punktvis forsterkning) viser vedtakene som er fattet den senere tid, at det også legges stor vekt på å oppnå fast dekke på fylkesvegnettet. Strategivalgene omfatter investeringer, og drift/vedlikehold: Investeringer: Det foreslås en vegstandard som er basert på registrert trafikkmengde, og tabell nedenfor viser forslag til en norm for standardkrav til fylkesvegnettet basert på ÅDTregistreringer: Tabell: Forslag til norm for standardkrav basert på registrert trafikkmengde (ÅDT) ÅDT Vegbredde Horisontalkurvatur Vertikalkurvatur > 300 Vegbredde 6 m inkludert 0,25 m vegskulder på begge sider. Asfaltert vegbredde 5,5 m Vegbredde 5-6 m med asfaltert vegbredde 4,5-5,5 m avhengig av vegens utforming. < 150 Enfelts veg med møteplasser. Fast dekke legges senere. Utbedres til tilnærmet vegnormalstandard Beholder eksisterende horisontalkurvatur i all hovedsak Eksisterende horisontalkurvatur Utbedres til tilnærmet vegnormalstandard. Beholder eksisterende vertikalkurvatur i all hovedsak Eksisterende vertikalkurvatur Dette innebærer: - at den firedelen av fylkesvegnettet med størst trafikk, utbedres til vegnormalstandard for veger med ÅDT>300, - og at om lag 43 % med ÅDT<150 bygges ut som enfelts veg med møteplasser og i all hovedsak med eksisterende horisontal- og vertikalkurvatur. - For den lavtrafikkerte delen av fylkesvegnettet er enfelts veg med møteplasser i samsvar med gjeldende vegnormal for samleveger i spredtbygde strøk. - I tillegg innebærer forslaget i tabellen ovenfor at det opprettes en mellomkategori for om lag en tredel av fylkesveg-nettet der utbedringen tar mer hensyn til dagens utforming av vegen. Vegstandarden i mellomgruppen vil være bedre enn kravene i gjeldende vegnormal for denne typen veger. For veger med ÅDT<150 er det tatt sikte på minimum vegbredde lik 4,5 meter (2 personbiler kan møtes med redusert fart), eventuelt i kombinasjon med møteplasser med sikt mellom. Det er foretatt en kvalitetssikring av registrerte ÅDT-tall med spesiell oppmerksomhet i grenseområdene for kategoriene i tabellen ovenfor, inkludert en vurdering av trafikkomfang på delparseller og variasjon langs fylkesvegen. Dette arbeidet vil bli videreført. Det er som nevnt også nødvendig å supplere trafikkmengde som kriterium for eksempel ved å inkludere andel tungtrafikk, næringslivets behov og eventuelle andre spesielle lokale forhold. Det kan argumenteres for at de vegene som har størst trafikkomfang bør asfalteres først, men med utgangspunkt i ambisjonen om at hele fylkesvegnettet skal asfalteres er det neppe rasjonelt å prioritere utelukkende etter ÅDT. Andre forhold som stor betydning for næringsliv eller

7 tungtrafikk behøver for eksempel ikke ha en samvariasjon med trafikkmengden. Fylkestinget har gitt som føring for arbeidet at veger som er viktige for næringslivet skal prioriteres. Det gjenstår om lag 86 km fylkesveger med grus som har ÅDT >300 i fylket, men av dette er om lag 13,5 km planlagt opprustet i inneværende fylkesvegplanperiode. Forsterkning og utbedring av fylkesveger med ÅDT<300 er i all hovedsak avsluttet med grusdekke i inneværende og foregående fylkesvegplanperiode. Dette innebærer at det er et betydelig antall veger som er opprustet nå nylig, og som i henhold til vedtatt ambisjon skal asfalteres. Endring av strategien slik at fylkesveger med ÅDT under 300 skal asfalteres innebærer behov for å vurdere asfaltering av veger i denne kategorien som er opprustet de senere år, men som nå har grus som toppdekke. Innenfor rammen av en asfaltstrategi kan det også være aktuelt å vurdere reasfaltering av eksisterende veger. Denne vurderingen vil også ha betydning for rasjonell anleggsdrift samt kostnadene knyttet til asfalteringen. Intensjonen med å øke budsjettrammene er å oppnå en større andel av fylkesvegnettet med fast dekke, men det er også pekt på trafikksikkerhetstiltak samt prosjekter i grenselandet mellom vedlikehold og investering i grunnlaget for endret strategi. Drift/Vedlikehold: Det foreslås følgende strategier: - standarden for strøing bør økes noe for det lavtrafikkerte vegnettet. - Deler av fylkesvegnettet gror delvis igjen, dette medfører at det framover må prioriteres både å erverve grunn og å foreta vegetasjonsrydding. - redusert tilgangen på vann til vegkroppen. Det foreslås at det settes av minimum 5 mill kroner årlig til utbedring av drenering langs fylkesvegene. - bevilgningene til reasfaltering økes for å holde tritt med forfallet. Satsingen på å få asfalt på fylkesvegene som har grusdekke vil også medføre et tilsvarende økt behov for økte vedlikeholdsbudsjetter. - Det er 230 km med rekkverk langs fylkesvegene og mye av dette er skeivt og for lavt etter standardkravene. I tillegg er kravene til nedføring av rekkverk skjerpet. Med dagens priser og ei antatt levetid på 30 år burde vi ha 3,5 mill pr år framover bare for å holde tritt med forfallet. Vurdering Saken er vurdert ihht regional- og lokalpolitiske retningslinjer, og tidligere praksis/vedtak: Utviklingsplan for Midtre Namdal: Namsos kommune og Midtre Namdal trenger et sammenhengende, kapasitetssterkt og robust transportnett for å redusere avstandskostnadene og øke påliteligheten i transportsystemet. Nettet er av vital og økende betydning for næringslivets transporter og mobiliteten til befolkningen. Gode kommunikasjoner og nettverk er svært viktig for næringslivet og utvikling av arbeidsplasser. For at næringslivet skal kunne ta del i denne utviklingen, må transportnettene innen regionen, og til og fra, styrkes. Namsos Lufthavn Flyplassen i Namsos har en viktig rolle i mange sammenhenger der næringslivet er avhengig av god regularitet, men også muligheten for at det skal være mulig å ta ned større fly enn tilfellet er i dag. Dersom flyplassen skal beholde sin status er det viktig at trafikktilbudene er såpass attraktive at publikum nytter disse slik at de ikke velger å kjøre til Værnes for så å ta fly videre derfra. For politikerne i regionen er det viktig å være årvåkne i forhold til å kunne påvirke de

8 bevilgende myndigheter til beste for flyplassen. Samarbeid både med flyselskaper og Avinor samt andre flyplasskommuner vil være tjenlig i så henseende. Målsetting: Namsos Lufthavn skal ha en positiv trafikkutvikling, slik at den opprettholder dagens status på kortbanenettet. Flyplassen skal utvikles i takt med kravene til kortbaneflyplasser og de aktuelle flytyper. Det er derfor viktig at Nasjonal Transportplan åpner for investering i større grad enn forslaget gjør. Riksveger: Forslag til Nasjonal Transportplan prioriterer vedlikehold framfor investering i nye anlegg og mer omfattende utbedring av eksisterende. Dette er i strid med målsettinger lokalt og regionalt. Utvikling av regionen forutsetter store investeringer på veinettet og krever at staten bidrar i større grad enn det legges opp til i forslag til Nasjonal Transportplan Her nevnes spesielt: Fastlandsforbindelse til Jøa: Selv om en fastlandsforbindelse til Jøa ikke er medtatt i gjeldende NTP fram til 2010, har denne regionen valgt å fronte dette gjennom enstemmig å ville stå bak et slikt krav. En fastlandsforbindelse til Jøa vil ha stor betydning for å kunne ivareta kommunikasjonsbehovet ikke bare internt, men også eksternt for hele regionen. Utviklingsplanen har som målsetting at det skal bygges bru til Jøa i løpet av neste 5-årsperiode. Riksveg 17: Riksveg 17 mellom Steinkjer og Namsos er en meget viktig hovedferdselsåre i Nord-Trøndelag og må utbedres. Det er satt i gang et eget forprosjektet som skal legge til rette for en helhetlig utbedring av veistrekningen. På strekningen er veistandarden generelt dårlig trafikkmengden tatt i betraktning. Trafikken på Rv 17 er stor og grovt sett kan en si at ca 2 av 3 biler svinger inn på Rv 17, mens bare 1 av 3 fortsetter videre nordover E6. På E6 mellom Steinkjer og Asphaugen er trafikken 6100 ÅDT inn mot krysset til Rv 17. Ut av dette krysset har E6 en ÅDT på Rv 17 har en ÅDT på 3750.Ved avkjøringen fra Rv 17 til Rv 720 mot Verran svinger 1 av 3 biler av mens 2 av 3 biler fortsetter nordover Rv 17. ÅDT på Rv 720 er 1220 biler mens Rv 17 fortsetter nordover med en ÅDT på En helhetlig utbedring av veistrekningen vil foruten å løse de problemene som er beskrevet ovenfor, gi kommunene langs Rv 17 mange nye muligheter. Dette er muligheter knyttet til økt pendling som konsekvens av bedre vei, noe som igjen kan gi et nytt og endret bosettingsmønster. Dette sammen med en bedre vei som gir bedre fremkommelighet og kortere kjøretider øker mulighetene for nye næringsetableringer langs veien. Typiske bedrifter som tiltrekkes av disse mulighetene er de som ønsker å unngå pressområder hvor tomter og lokaler er dyre og der det er et sterkt lønnspress og ustabil arbeidskraft. Bedre vei gir også bedre betingelser for eksisterende bedrifter. Øvrige riks- og fylkesveger: Utviklingsplanen har som mål en standardheving på offentlige veger i Midtre Namdal. Asfaltering av fylkesveger vil være i samsvar med denne målsettingen. Jernbane I dag er strekningen Grong Skogmo det som er igjen av jernbanestrekninga av Namsosbanen. Det er en uttrykt målsetting i utviklingsplanen at denne strekningen må opprettholdes og utbedres slik at næringslivet i regionen kan benytte bane som et reelt alternativ til transport av gods. I tillegg arbeides det med planer om nyetablering av industri i regionen, som pga store

9 volum, krever forbindelse bane sjø. Dette vil kreve store investeringer på Namsosbanen mellom Skogmo og Namsos, og må tas høyde for i Nasjonal Transportplan Havner og farvann Det er en uttrykt målsetting i utviklingsplanen å opprettholde og utvikle en god infrastruktur i sjø som ivaretar næringslivets og samfunnets behov. Særlig viktig er det å legge til rette for utvikling av gode havner knyttet til fiskeri, havbruk og reiseliv. Statens tilskuddsordninger som omfatter fiskeri- og havbruk er avgjørende for utvikling av slike havner i distriktene og må styrkes hvis målsettingene om å styrke og utvikle disse næringene skal kunne innfris. Konklusjon: Det vises til innstillingen.