Statistisk Sentralbyrd bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

Transkript

1 Nr årgang Oslo, 16. februar 1961 INNHOLD Utenrikshandelen i januar Foreløpige tall Engrosprisindeksen pr januar 1961 Levekostnadsindeksen pr. 15. januar 1961 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i januar Industriproduksjonen i desember 1960 Utenriksregnskapet for Foreløpige tall Innførselen av viktigere varer. Januar-desember 1960 Utførselen av viktigere varer. Januar-desember Samhandelen med de viktigste land. Januar-desember 1960 Kvartalsbalanse for kredittforeninger o.1. Fjerde kvartal 1960 Husdyrholdet pr. 31. desember 1960 Drukkenskapsforseelser i 1960 Dødeligheten av ondartede svulster i 1959 Dødsfall ved ulykker og skader, selvmord og mord i 1959 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 1, 1961 Statistisk Sentralbyrd bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Engrosprisindeksen pr. 15. januar 1961 ( ) (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 2, 1961) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks er uendret fra forrige måned, Indekstallet for hovedgruppen kjemikalier har steget 2 poeng og for råvarer 1 poeng, mens indekstallet for gruppen forskjellige ferdigvarer har falt 1 poeng. Indekstallene for de andre hovedgruppene er uendret. Engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetningen innen landet) 1952 = 100 Des. Jan. Des. Jan Matvarer OOOOO Drikkevarer og tobakk.... OOOOO Råvarer... 0 OOOOO OOOOO Fast brensel, brenselolje og elektrisk kraft Animalske og vegetabilske oljer og fett Kjemikalier Bearbeidde varer. OOOOO Maskiner og transportmidler Forskjellige ferdigvarer Total 0 0 o a Konsumvarer Ikke-varige produksjonsmidler..... Av dette g Byggematerialer ) Unntatt konsumvarer i gruppen maskiner og transportmidler.

3 Levekostnadsindeksen pr. 15. januar 1961 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 3, 1961) Statistisk Sentralbyrås indeks for levekostnadene pr. 15. januar 1961 er uendret fra måneden for, 165. Indekstallet for hovedgruppen matvarer har falt 0,6 prosent, fra 181 til 180. Av undergruppene har indekstallet for poteter, grønnsaker, frukt og bær steget 1,5 prosent, for fisk og fiskevarer 0,5 prosent og for kjøtt og kjøttvarer 0,4 prosent. Indekstallet for flesk har falt 4,0 prosent, for mjølk, sum', ost og egg 1,9 prosent og for kolonialvarer 0,5 prosent. Indekstallene for de andre matvaregruppene er uendret. Indekstallet for bekledning har steget 0,7 prosent, for gruppen "andre utgifter" 0,6 prosent og for kull, koks, ved og petroleum 0,5 prosent. Indekstallene for de andre hovedgruppene er uendret. Indekstall 1949 = 100 Des. Jan. Des. Jan Matvarer Drikkevarer og tobakk C Kull, koks, ved og petroleum Gass og elektrisitet Bekledning Husleie Andre utgifter Total

4 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i januar 1961 (Forrige månedamelding ble offentliggjort i SU nr. 3, 1961) Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk viser at det i januar ble emittert ihendehaverobligasjoner for i alt 311,3 mill. kr., mot for 200,0 mill. kr. i samme måned i fjor. Av de emitterte statsobligasjoner på 150,0 mill. kr. overtok sparebankene for 44,1 mill. kr. (4 1/2 prosent 1960 og 4 1/2 og 5 prosent 1961), forretningsbankene for 43,4 mill. kr. (4 1/2 prosent 1960 og 4 1/2 prosent 1961), forsikringsselskapene for 31,8 mill. kr. (5 prosent 1961) og Postsparebanken for 30,0 mill. kr. (5 prosent 1961). Saugbrugsforeningen, Halden, emitterte obligasjoner for 50,0 mill. kr. Emitterte ihendehaverobligasjoner. Mi. kr. Låntakere 1 60 Januar Statskassen , ,1 150,0 Kommunekasser GC0 00 Kredittforeninger o.l. Herav realkredittforeninger 2,1 20,1 15,1 10,0 87,4 60,4 Statsforetak 20,0 Kommuneforetak o,c o oocoo0o ,7 13,9 Andre 0,0 I alt ,

5 Industriproduksjonen i desember (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr i 3, 1961) Statistisk Sentralbyrås månedlige produksjonsindeks for desember 1960 var 8,4 prosent høyere enn for samme måned i Indekstallene var henholdsvitl 124 og 115 (beregnet som et ukegjennomsnitt i hver måned og med gjennomsnittlig månedsproduksjon i ). Den relativt sterke stigningen har delvis sammenheng med at juledagene i 1960 falt på søndag og mandag, slik at måneden hadde en arbeidsdag mer enn Aret for og det ble en sammenhengende arbeidsuke mellom jul og nyttår. For en stor del av jern- og metallindustrien (unntatt primær jern- og metallindustri) beregnes indeksen bare på grunnlag av oppgaver over utforte timeverk. Regnes det med en øking i produks jonen pr. timeverk i denne gruppen på prosent fra 1959 til 1960, eller om lag det samme som i gjennomsnitt for perioden , vil den faktiske produksjonsøkingen fra desember 1959 were am lag 9,5 prosent. Indekstallet for eksportindustrien som i sin helhet er basert på oppgayer over produserte mengder, var vel 9 prosent høyere for desember 1960 enn for samme maned året for. Indekstallet var 129 i 1960 mot 118 i Av de enkelte grupper i eksportindustrien viste bl.a. malmgruver, hermetikkfabrikker, cellulosefabrikker og sildoljefabrikker sterk stigning fra desember For hjemmeindustrien var indekstallet for desember (uten korreksjon for produktivitetsøking i jern- og metallindustrien) B prosent høyere i 1960 enn året for. Tallene var henholdsvis 123 og 114. I denne gruppen var produksjonsøkingen fra desember 1959 særlig stor for kullgruver, sjokoladefabrikker, møbel- og innredningsindustri og radiofabrikker. Nedgang i produksjonen viste bl.a. rujerns-, stål- og valseverk. I gjennomsnitt for hele året var indekstallet for hele industrien 7,2 prosent, for eksportindustrien 8,7 prosent og for hjemmeindustrien 6,7 prosent høyere i 1960 enn i Dersom indekstallet for hele industrien korrigeres for en anslått produktivitetsøking i jern- og metallindustrien på 5 prosent, blir den gjennomsnittlige produksjonsøkingen fra 1959 over 8 prosent.

6 Produksjonsindeks for bergverk, industri og elektrisitetsproduksjon = 100 Jan des. Des. Nov. Des Hele industrien. 0.,..,, Bryting av kull og maim Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt Av 82 dette g Meierier It " Hermetikkfabrikker t,it... Sjokoladefabrikker ) It I I Bryggerier og mineralvannfabrikker ,, It : Tobakksfabrikker Tekstilindustri i alt Av dette Trikotasjefabrikker Bekledningsindustri i alt Av dette Konfeksjonsfabrikker,.. c.. 0, it t?. Skotøyfabrikker )130 Trevare- og møbelindustri Treforedlingsindustri i alt o Av dette g Tremasse- og cellulosefabrikker it 000o0coe " Papirfabrikker. o Kjemisk industri i alt ow....., I/ Av dette Kjemisk grunnindustri. oco0, t, It g Olje- og fettindustri. c000moo )142 Jord- og steinvareindustri Primr jern- og metallindustri Annen jern- og metallindustri Andre industrier.... o o o 0 o Gass- og elektrisitetsverk Eksportindustri Hjemmeindustri i alt 0. oo,oeosocoo ow000sloiroo Av detteg Konsumvareindustri t? " t investeringsvareindustri ) Rettet tall.

7 Utenriksregnskapet for Foreløpige tall Statistisk Sentralbyrås forelopige oppstilling av utenriksregnskapet for 1960 viser et driftsunderskott på 790 mill. kr. mot 562 mill. kr. i Nettoinngangen av kapital var 559 mill. kr. Nettovalutabeholdningen økte med. 134 mill. kr. og utgjorde vod utgangen av mill. kr. Importoverskottet for varer og tjenester gikk opp fra 396 mill. kr. i 1959 til 675 mill. kr. i Ekspmrtverdien økte med om lag 700 mill. kr., mens verdien av importen gikk opp med vel 980 mill. kr. Av oppgangen i eksportverdien faller vel 400 mill. kr. på vareutførsel uten skip og om lag 90 mill. kr. på utforsel av skip. Nettovalutafraktene gikk opp med 125 mill. kr., og nettoverdien av andre tjenester viste en oppgang på nm lag 85 mill. kr. Vareinnførsel uten skip gikk opp med vel mill. kr., men samtidig var verdien av skipnimporten rm lag 610 mill. kr. lavere enn i Med uforandrede priser fra 1959 til 1960 ville det samlede importoverskottet vært omtrent like stort i begge år. For varer og tjenester sett under ett var det en svak prisnedgang for eksporten og en svak prisoppgang for importen. Det totale bytteforhold (forholdet mellom eksportprisnivå og importprisnivå) ble således noe forverret fra 1959 til I det rene varebytte (uton skip) viste bytteforholdet også en svak forverring. Rente- og stønadsunderskottet gikk ned fra 166 mill. kr. i 1959 til 115 mill. kr. i Nettostønadene fra utlandet inkluderer fangeerstatninger fra Tyskland på 68 mill. kr. i mill. kr. av brutto kapitalinngangen på 865 mill. kr. i 1960 var offentlig låneopptak. Av dette var 86 mill. kr. statens obligasjonslån i Sverige og 82 mill. kr. statens obligasjonslån i Sveits, mens 123 mill. kr. var 0-10 kommunes låneopptak i U.S.A. og Tyskland. Lån (netto) ved skipsimport utgjorde 71 mill. kr. i 1960 mot 859 mill. kr. i Nedgangen skyldes særlig mindre behov for låneopptak som følge av nedgangen i skipsimporten.

8 Tabell 1. Saldi i driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr. Netto- Andre Eksport- Rente-cg Overskott Varer Skip Sto- Renter valuta- tje- over- stonads- på driftsnader frakter nester skott overskatt rgnske 1959: 1.kv kv kv (v I alt _,...,:...,_,...7: '6.62:.2j5 -i : 1.kv kv kv kv I alt ) Omfatter også varer utenom handelsstatistikken

9 Tabell 2. Utenriksregnskap for 1959 og Fnrelopige tall Mill. kr. J: o I. Driftsregnskap A. Varer og tjenester 1. Eksport l) Vareutførsel (uten skip) etter handelsstatistikken fob Vareutførsel utenam handelsstatistikken Utforsel av skip Nettovalutafrakter av skip i utenriksfart 2) Andre tjenester netto I alt import l) Vareinnførsel (uten skip) etter handelsstatistikken cif Vareinnførsel utenom handelsstatistikken Innførsel av skip alt.9 502_ Eksportoverskott (underskott -) (1-2) B. Renter og stønader 1. Nettostonader fra utlandet O Nettorenter til utlandet Rente- og stønadsoverskott (underskott -) (1-2) C. Overskott (underskott -) på driftsregnskapet (A 3 + B 3).. =562 -:790 II. Kapitalregnskap A. Inngang Offentlige lån Lån (netto) ved skipsimport Andre lån Annen kjent kapitalinngang netto I alt B. Utgang Avdrag på offentlige lån Avdrag (netto) på koçisolidert gjeld (KPU) Avdrag på andre lån3) O Lån (netto) ved skipseksport O I alt C. Netto kapitalinngang - B) 001,0O D. Overskott (underskott -) på driftsregnskapet (I C) wow. E. Uforklart differanse 4) _ F. Oppgang (nedgang -) i netto valutabeholdningen5) (C ) Tjenestene er regnet netto. 2) Beregnet på grunnlag av Norges Banks tall for netto innkasserte frakter. 3) Inklusive offentlige foretaks Ian. 4) Summen av netto kapitalinngang (utgang) og overskott (underskott) på driftsregnskapet skal pr. definisjon være lik oppgangen (nedgangen) i netto valutabeholdningen. Differansen skyldes feil og ufullstendig statistisk materiale. 5) Norges Banks, valutabankenes, rederienes og forsikringsselskapenes netto valutabeholdninger.

10 Innfärselen av viktigere varer. Januar - desember 1960 (Forrige kvartalsmelding ble offentliggjort i SU nr. 44, 1960) Korn og kornvarer Hvete - Bygg. 11 Mais Durra 0, 0 * Frukt og grönnsaker... B ananer , ,060, G41010 Epler ,001, 00efte Nötter og kjerner u. oljen.. Törket frukt og her Malmer og metallavfall Sinkmalm,beregnet törrv. Manganmahi. 218, ,1 Ikke-jernholdig met.avfall. 6, ,5. 825,5 875,6 111,9 17,2 Brenselsstoffer... Kull, sinders og koks Rå. mineralolje... Bensin 04,041.04b OrnottitO Petroleum og white spirit.. Fyringsoljer Smöreoljer og smörefett Petrolkoks... Kjemiske rastoffer og forb. Uorganiske kjemikalier Organiske kjemikalier Garn, metervarer, tekstiler.. Garn, unnt. av ull... Meterv.: sake, ull m.v. Spes.art.av ull,bomull m.v.. 412,9 171, , ,2 134, ,0 2,6 42, ,9 Uedle metaller 594, ,6 + 62,7 504,3 Jern og sta ,2 551,6 653,2 4-47,3 Kopper... Nikkel , Aluminium 21,3 62,0 6,8 121,8 + 3,3 406,2 + 6,7 40,5 + 2,9 Maskiner og apparater Primærkraftmaskiner... Traktorer og deler Kontormaskiner Mask. for metallbearb. Mask.f.transp.,heising m.v.. Andre ikke-elektriske mask.. Radiomott. 9 sendere,radar o.l. Andre elektriske maskiner Transportmidler (uten skip).. Personbiler, nye (stk.) PerEnbiler, brukte (stk.) Andre motorkj.ogsa usam.s.. Underst.m.motor 2 kaross.o.a.d. Fly Klær 4 Strömper, sokker, undertöy m.v. 1,1 Ytt ertöy.... 1,5 Januar-desember Januar-desember t. mill.kr t. mill.kr. 569,7 260,1 302,6 143,7 26,2 13,8 76,5 31,3 90,0 32,1 140,2 239,5 23,6 26,3 16,9 26,9 3,8 19,6 6,3 20,4 395, ,3 24,0 300,6 242, ,3 7,9 110,3 7,7 142, ,0 55, ,9 25,8 "'i 159,3 135, ,2 72,6 387,9 55,8 292,5 576, , ,2 24,4 17,8 4,6 7, ,0 308,4 4, ,3 063, , , ,7 28,2 193,8 60,1 86,6 38,3 8,7 7, ,3 1,7 265,0 139,8 28,0 22,9 35,3 260,6 29,3 31,8 25,3 24,2 172,7 42,4 74,9 20,8 ). 908,2 132,7 30,6 150, ,8 45,0 29,6 348,1 268,7 79,4 Endring 1000 t. mill.kr. + 7,0 + 4,9-14/ '9 4,2-21, ,2 + 6,0 + 21,1 + 0,8 + 3,0 + 0,9 + 4,9 + 0,8 + 5, ,8 +151,3 + 56,9 + 22,7 + 18,4 + 90,3 + 17, ,3-4i61+ 82,7 +187,6 +113,3 + 45,6 + 30,3 +246,3 + 1,7 + 7,2 598,9 + 1,7 134,0 + 0,8 159,7 + 0,2 53,9 + 0, ,9 161,8 it 132,0 62,3 51,7 96,4 562,4 147,3 354,0 635,7 219, ,3 78,7 132,2 225,9 69,7 101, ,2 + 0,2 + 20,8 -I- 13,4 + 16,0 4-5,4 + 12,0 + 3,0 + 3,6 4-47,5 + 25, ,6 + 23,7 + 17,2 + 11,3 +207, ,8 + 51, ,6 + 26,3 + 12,5 + 9,0 9,5 + 23,8 +174,5 + 91,5 + 61,5 +225, ,4 + 16,2 + 28,0 004,0 + 32,1 + 9,6 + 15,2

11 2 Innførselen av viktigere varer. Kvartalstall 1959 og Mill. kr. Korn og kornvarer. Hvete Bygg Durra... ***** Frukt og grønnsaker... Appelsiner m.v..... Bananer I 41 Epler Tørket frukt og bær Malmer og metallavfall Sinkmalm Ifvfanganmalm. e Ikke- jernholdig metallavfall. Krommalm rense ss o - er Kull, sinders og koks... Rå mineralolje Bensin Petroleum og white spirit.. 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal _ ,6 79,7 70,4 83,7 64,5 60,9 61,6 40,7 38,0 38,1 40,9 45, ,7 29,3 15,6 3,08,9 2,5 13,0 2,8 2,0 5,5 4,1 8,5 17,7 9,4 8, ,0 6,4 4,9 59,5 69,0 74,4 77,7 41, ,1 69,3 25,3 24,5 17,9 18,5 8,9 8,2 6,6 10,2 5,9 b,3 7,5 7,1 6,5 7,1 6,4 6,8 0,3 4,7 18,1 19,9 8,5 7,1-0,1 4,7 5,7 2,2 3,8 2, ,4 11,6 28,0 40,9 22,4 45,4 20,8 41, ,1 0,7 14,2 7,5 11,2 4,8 11,1 11,0 5,9 16,4 21,8 11,4 15,9 10,2 14,4 19,2 22,8 1,7 2,0 2,2 3,1 1,7 9,3 0,9 6,4 8,6 1,b 0,5 14,8 3,1 4,5 12,9 5,2 / '-' ,2 38,6 22,7 26,5 22,4 31,0 31,6 36,6 2,9 4,2 4,1 4,0 3,8 3,0 6,4 19,4 27,3 25,8 31,6 34,8 41,7 44,0 33,4 45,4 11,5 14,3 11,0 8,2 6,7 8,4 13,3 17,0 140,3 Fyringsoljer ,8 102,8 99,1 65,6 86,9 125,1 123,0 Smøreoljer og smørefett... 8,1 10,1 11,0 9,7 11,8 14,6 11,1 10,6 Petrolkoks ,0 1,0 4,1 11,4 4,5 10,3 11,4 6,9 Dyre- og plantefett m.v. 1S 2 26,8 26,3 35,4 32,1 17,8 24,7 22,1 59,3 Kjemiske råstoffer og forb ,9 74,6 92,8 79,2 82,0 87,5 88,4 48,7 Uorganiske kjemikalier... 67,9 58,8 72,8 64,3 61,9 71,1 66,1 10,6 Organiske kjemikalier... 16,9 15,8 20,1 14,9 20,1 16,4 22,3 Garn, metervarer, tekstiler ,5 159,7 128, , ,4 158,9 Garn, unnt. av ull... 23,3 35,7 27,4 33,6 26, ,0 31,7 Metervarer av bomull ,2 31,4 28,7 29,6 26,8 34,1 33, 6 Aeterv.: silke ) ull m.v ,5 42,8 31,2 32,1 37,1 43,1 42,7 41,7 Spes.art. av ull, bomull m.v. 9,1 13,2 10,0 12,3 9,9 12,4 13,6 16,0 Uedle metaller 229,5 310,4 264,5 316,8 247,0 296,0 313,3 338,7 Jern og stål ,3 175,6 131,5 158,2 128,8 149,0 160,6 170,4 Kopper... 27,2 25,9 25,1 28,4 19,8 27,1 26,9 40,4 Nikkel o.o.000.0swir. sfe. Ooe 70,7 101,8 92,1 103,5 85,9 97,6 106,1 103,3 Maskiner og apparater ,1 345,4 331,4 416,6 286,7 372,1 290,1 433,8 Primmrkraftmaskiner... 33,2 34,2 39,3 55,5 30,0 27,9 33,0 44,2 Traktorer og deler... 23,6 31,1 45,2 48,7 27,5 26,5 23,2 25,7 Kontormaskiner ,5 14,4 15,2 14,5 11, 8 15,6 14,8 17,8 9,2 Mask. for metallbearb. 11,8 10,2 12,9 10,5 13,3 12,3 13,7 14,7 Mask. f. transp., heising m-v. 20,9 24,2 24,2 16,1 22,3 17,6 29,0 Andre ikke-elektriske mask.. 86,3 129,9 113,6 146,2 97,3 144,7 90,7 141,6 9,9 Radiomott.,sendere,radar o.l. 26,2 10,3 32,5 17,3 40,4 18,3 48,2 62,7 Andre elektriske maskiner 76, ,4 82,1 76,2 81,4 80,2 113,6 Transportmidler (uten skip)... 91,1 75,0 131,3 193,5 95,3 155,5 92,8 211,7 61,6 38,5 Personbiler, nye 24,7 21,3 59,9 72,2 32,5 64,4 Personbiler, brukte... 2,9 3,2 7,3 5,4 9,3 4,2 11,0 26,4 Andre motorkj., også usam.s.. 21,1 26,7 41,3 30,5 36,0 31,5 32,9 Understell m. motor, kaross. 11,1 o.a. deler... 17,3 11,1 18,9 11,9 18,0 16,6 24,5 1,6 0,2 Motorsykler og deler... 3,3 6,6 6,1 2,8 1,1 2,1 Fl.... 2,9 2,2 16,6 42,4 7,3 17, ,9 Klær. 40,9 52,3 45,2 51,1 51,3 57,7 56,4 64,8 Strømper og sokker, 13,1 undertøy.. 17,1 14,8 16,3 15,5 16,7 16,7 19,6 16,7 Yttertøy. Ot ,9 19,9 24,2 22,8 25,4 25,2 27,3

12 Utf6rselen av viktigere varer. Januar - desember Januar-de sember Januar-desember Endring t. mill.kr t. nil kr t. 19,5 Meierivarer, egg og honning ,1 / 84, ,7 Sm6r. * , 004 6,4 41,5 6,8 37,2 + 0,4-4,3 10,4 Ost r4.4104Poo.$ ,4 + 0,7-1,0 Fisk: fersk, fryst, törket osv : ,9 628,4-28,4 + 25,0 Fersk, kjölt og fryst fisk ,4 204,6 140,7 219,2-8,7 + 14,6 rykt Saltet, törket fisk el, r 134,5 360,7 113,9 362,9-20,6 + 2,2 Skalldyr oleiitoolposec0000, 3,4 38;1 4,3 46,3 + 0,9 + 8,2 Fiskeherm. og annen bearb. fisk. 44, ,9 164,1-1,9-12,8 10,2 Mykt småsild i olje... 10,7 46,2 43,7-0,5-2,5 4,5 Mykt brisling i olje...4, 733,2 31, ,2 2Skalldyr (r...d , 24 Y , Annen fiskehermetikk... 12,7 46,9 11,4 41,1-1,3-5,8 Forstoffer.004,41, **00 117,7i2 8, 4 121,5 100,5 + 3,8-27,9 Oljekaker og -mj ,3 6 : 2 1,5 0,9-8,8-53 Sildmjöl , Y 5 88,777,4 + 17,6-11,1 Annet fiskemjöl lie ,618,9 13,2 10,8-4,4-8,1 Huder og skinn, uberedte ,0 133,3 + 2,3 Huder og siqnn,umnt.pelsskinn. 6,7 32,5 8,2 36,0 4-1,5 4-3,5 Minkskinn i > ,2 78, Andre pelsskinn 4,.. 00o , 3 18,6-7,7 * It Tre, trelast og kork ,1 49,7 Skurlast og hövellast 2 ) , ,4 Papirmasse og papiravfall ,8 813,6 565, ,4 487,6 Mekanisk tremasse , ,2 Sulfittcellulose , ,8 289,0 287,2 304, Sulf a t ce llulos e ,0 21,0 31,7 25,2 + 7,7 + 4,2 Malmer og metallavfall , ,9 646,3 150, ,9 309,1 Jernmalm , ;3 89, Dyre- og plantefett m.v ,2303,3 153,3 243,2-40,9-60,1 65,6 Hvalolje, rå... 92,7 131,4 93, ,1.u. 37,9 Sperm- og bottlemoseolje, rå. 13,4 14,9 8,7 11,9-4,7-3;0 50,7 Bearb, dyre- og pl.fett m.v.. 60,6 110;2 88,3-9, g Gj6dningsstoffer, ikke rå... i 138,9 301,4 204,8 299,7. 65,9-1,7 Kvelstoffgjödning ,9 289,6 178,4 293, ,6 26,4 Annen gjödning ,5 4,4-5,3 Papir, papp og arb. herav ,8 576;2 497,7 642,4 + 35,9 + 66,2 177 Avispapir, heru. tynntrykk ,4 164; ,8-3,3-4,6 Skrive- og trykkpapir...113, 4 154, , ,8 Pakkpapir...'... 78,4 116,6 84,3 130,8 + 5,9 + 14'9 2 Papp og kartong iroogo o IpOssigo,46, 1 54;1 61,1 74,8 + 15, ,7 Annet papir og papp... 43, ) 52;1 102,8 + 8,6 + 16,1 Uedle metaller ,21472,5 886, , , ; 77 Jern og st ,4 443,6 624,8 555, , ,9 Kopper af 41 oloo*o f 04,0 40,6 112*4 41,4 124,9 + 0,8 125 Nikkel ** *** 26,4 316,9 28,9 342,4 + 2,5 + 25;5 143,5 Aluminium ,7 477,8 515,9 + 6,8 + 38,1 Maskiner og apparater 200, 3 268,0 + 67,7 Primærkraftmaskiner... 15,2 21,0 5,8 Kontormaskiner 4.5, ,2 Mask.f.tranap. l heising m.v... 16,5 27,7 + 11,2 Radiomott.,sendere radar o.l stk m3 f. mål.

13 eesollw.m10,1m1.1mainewqmo Samhandelen med de viktigste land. Mill. kr. Januar - desember _ (Forrige ignedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 2, 1961) Danmark i... Finnland Sverige... Belgia, Luxembourg Frankrike.... Italia Nederland..... Portugal Sovjet-Samveldet... Spania Storbritannia og N.-Irland Sveits Tsjekkoslovakia... Tyskland, Vest-... Tyskland, öst-... bsterrike... Andre land i Europa... Europa i alt... Let europeiske_frihandelsforbund_. auro!leiske_fellegmarked Euroneiske_OEEQ-land Ghana.. Nigeria og br. Kamerun Sör-kfrika.Sambandet... Andre land i Afrika Afrika i alt... China og Mongolske Folkerap. Filigpinene... India I srael.0*.00.00e0 Jap an e Andre land i Asia e Asia i alt twassiormasork Canada. J amaica. Nederlandsk Vestindia... U.S A. Andre land i Nord.-.Amerika... Nord-Amerika i alt... Argentina e o e Brasil Venezuela Andre land i Sör-Amerika... Sör-Amerika i alt... Austral-Sambandet m.bes.... Andre land i Oseania. a seania i al Imel I alt e Ca e e Innförsel (uten skip) Utförsel uten skip) Januar - desember 0.1.0, MO Januar - desember ,4 53,2 785,4 253,5 250,9 143, ,0 134,2 84,0 194,7 139,5 74,6 233,6 59,6 52,0 108, , , ,1 52,2 16,8 32,5 110' ,5 20,5 21,0 20,6 37,4 80,2 198,2 450,7 54,8 103,7 660,9 46, ,0 116,8 54,6 32,9 235,3 19,2 12,4 1t, 7 365,7 381,3 100,4 982, ,1 145,8 521,6 23,2 138,8 112,0 467, , ,3 58, , , , ,2 59,7 21,3 27,0 136,9 244,9 22,3 36, ,0 53,8 109,6 263,9 508, ,2 46, ,3 137,2 101,4 28,0 316,9 18,3 10,9 29, ,7 64,9 549,2 119,0 180,1 147, ,9 115,4 80, ,7 78,5 41,2 844,8 48,3 32,0 119, , , , ,5 4,6 123,6 49,1 67,6 244,9 54,2 10,7 30,4 14,0 6,5 95,3 211, ,0 1,1 597,5 55, ,3 132,0 30, ,2 50,1 13,9 64, , , 94,7 714,3 133,9 155,6 191,2 2 34, 8 30,9 91,8 48, ,9 69,6 51,4 856,5 60,2 49,0 131, , , , ,1 5,5 126,5 57,5 76,5 266,0 16,2 8,4 34,5 11,4 10,4 119,6 200,5 AWN" /NM ' " , ,2 428,4 48,4 508,6 18, ,6 38,1 217,3 65, 8 17,6 83, ,6

14 Kvartalsbalanse for kredittforenineer o.l. Fjerde kvartal 1960 (Forrige kvartalsmelding ble offentliggjort i SU nr. 44/ 1960) Tabell 1. Kvartalsbalanse for kredittforeninger o.l. Mill. kr Kredittforeninger o.l. Av dette: i Balanseposter alt realkredittforeninger 31-:- desember I) ) Aktiva I. Kassebeholdning.. ***WO 0,3 0,4 0,3 0,2 0,4 0,3 II. Bankinnskott **.**0 38,5 90,0 110,9 19,3 29,9 34,8 1. Norges Bank , , Postgiro..... OOOOO.. 0,2 0,3 0,3 0,2 0,3 0,3 3. Forretnings- og sparebanker... 38,0 89,5 110,4 18,8 29,6 34,5 4. Utenlandske banker ,2 0,2 III. Ihendehaverobligasjoner (bokfort bel0p)... 16,7 18,6 31,5 15,2 16,5 27,7 1. Statsobligasjoner... 3,0 3,2 10,9 2,6 2,8 10,6 2. Kredittforeningsobligasjoner... 9,1 10,9 15,4 8,0 9,3 13,0 3. Andre obligasjoner... 4,6 4,5 5,2 4,6 4,4 4,1 IV. Aksjer ,01001,0 øø øø.0 2,0 2,0 3,0 1,7 1,7 2,1 V. Utlån ,0 1581,6 1776,2 1047,7 1109,2 1222,2 VI. Andre fordringer... 21,0 33,2 13,1 19,4 22,1 13,0 1. Kredittforeninger , ,3 5,7 7,1 4,4 2. Andre.., ,3 26,1 8,8 13,7 15,0 8,6 VII. Realkapital... I414, øø 4,2 7,1 10,2 4,1 6,8 10,1 Aktiva i alt , ,2 1107,6 1186,613l0, 2 Passiva I. Ihendehaverobligasjonslån (i norske kroner) ,7 1478,2 1675,71042,1 1114,0 1229,5 II. Andre lån... M.o.** ,9 114,4 118,7 1,4 3,9 4,4 1. Norges Bank ,6 20,5 15,4 _ 2. Forsikringsselskaper.. 26,1 27, Andre innenlandske lån. 65,3 40,7 51,5 1,4 3,9 4,4 4. Utenlandske lån... _ ,2 _ III. Annen gjeld ,4 33,7 24,5 16,8 16,6 14,1 1. Kredittforeninger o.1.. 5,7 7,1 4,3 _ Andre ,7 26,6 20,2 16,8 16,6 14,1 IV. Aksjekapital.. iroooe.041.** 21,1 45,1 45,1 V. Fond og annen egenkapital. 54,6 61,5 62,6 47,3 52,1 53,1 VI. Saldo _ _ - 9,1 Passiva i alt... APO. 57) ForelOpige tall ,2 1107,6 1186,6 1310,2

15 Tabell 2. Utlån fra kredittforeninger o.l. etter låntakergrupper. Mill. kr. Låntakergrupper 31. desember Jordbruk og skogbruk Fiske m v Industri. * ** ** **** * a. Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri b. Tekstil- og bekledningsindustri c. Tre-, mobel- og innredningsindustri d. Treforedlingsindustri e. Grafisk industri, forlag m.v f. lær-' og gummivareindustri g. Kjemisk industri, kull- og mineraloljef oredling , , h. Jord- og steinindustri , , i. Primær jern- og metallindustri j. Jern-, metallvare- og maskinindustri k. Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri m. Andre industrier Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Eiendomsdrift ***** SjOtransport , Annen samferdsel Andre tjenesteytende foretak Utlån i alt ) ForelOpige tall.

16 Husdyrholdet pr. 31. desember 1960 Statistisk Sentralbyrå har foretatt en utvalgstelling for husdyrholdet pr. 31. desember 1960 på samme mate som ved forrige årsskifte. Tellingen fatter vel 2 prosent av bruk med over 5 dekar jordbruksareal. I alt var ca bruk med i tellingen. PA grunnlag av dette materialet er det beregnet totaltall for husdyrholdet i landet (bygder og byer). I forhold til desember 1959 gikk hesteholdet tilbake med ca Tallet på storfe økte med , mest ungdyr og okser. Saueholdet økte med , mens tallet på geiter gikk noe tilbake. Det var ca flere svin i alt ved utgangen av 1960 enn året for, men det var noe nedgang i tallet på avlssvin. Tallet på honer var ca mindre enn året for. Sesongendringen i husdyrholdet fra juni til desember var i 1960 i hovedtrekkene som i tidligere år, men det var noe mindre nedgang enn vanlig for storfe og svin og noe mindre øking enn vanlig for honer. Beregnet dyretall i juni og desember 1959 og 1960 var, i tusen stykker: Juni 1959 Des Juni Des. Hester 109 i alt Storfe i alt...o i Under 1 år Okser over 1 år Kviger over 1 år Kyr C' 0 CO Sauer 1 og lam i alt Geiter og kje i alt Svin i alt Smågriser og slaktesvin Avlssvin., Honer II , 3 Oil 1) Reviderte tall i8

17 Drukkenskapsforseelser i 1960 Statistisk Sentralbyrås oppgaver viser at det i november og desember 1960 ble registrert henholdsvis og drukkenskapsforseelser. Sammenliknet med de tilsvarende måneder året for var det en oppgang på snautt 4 prosent både for november og for desember. I året 1960 ble det i alt registrert drukkenskapsforseelser. Dette er en ubetydelig nedgang fra foregående år, da det ble registrert drukkenskapsforseelser. Tabell 1. Registrerte drukkenskapsforseelser i årene Bygder Oslo Bergen Trond- Stay- Andre I alt heim anger wow wow For bygdene viser tallet på registrerte drukkenskapsforseelser en oppgang på vel 8 prosent fra 1959 til 1960, mens oppgavene for byene viser en nedgang på nesten 2 prosent. Nedgangen i tallet på drukkenskapsforseelser i byene skyldes at det i 1960 ble registrert 7 prosent færre forseelser enn året for i "de gamle brennevinsbyer". For byer uten brennevinsutsalg og for byer som fikk brennevinsutsalg i 1960 viser forseelsestallene en oppgang på henholdsvis 9 og 71 prosent. Den markerte stigning i drukkenskapstallene for "de nye brennevinsbyene" har avtatt noe i løpet av året. I månedene mai-august 1960 ble det i disse byer registrert nesten dobbelt så mange drukkenskapsforseelser som i de samme måneder året for, mens oppgangen fra september-desember 1959 til september-desember 1960 utgjør 62 prosent. I etterkrigsårene fram til 1951 viste tallet på drukkenskapsforseelser en kraftig nedgang. Siden har forseelsestallet ikke vist noen bestemt utviklingstendens. Det høyeste forseelsestall i denne perioden ble registrert i 1953 med og det laveste i 1955 med drukkenskapsforseelser. Sammenliknet med 1955 viser oppgavene for 1960 en stigning på nesten 6 prosent i tallet på drukkenskapsforseelser.

18 Tabell 2. Registrerte drukkenskapsforseelser i de enkelte byer og i bygdene fylkesvis, 1959 og 1960 Nov. Des. Nov.- des.hele året Byer Halden x Sarpsborg') m Fredrikstad 0, x Moss p000 oo S on Hvitsten.... c Drøbak x Oslo., x Hamar Kongsvinger x Lillehammer x Gjøvik \ m Honefoss 2 ) opos n x Drammen c Holmsbu x Kongsberg Svelvik Holmestrand. (. o *os x Horten Åsgårdstrand x Tønsberg m Sandefjord x Larvik Stavern lo 6 Langesund Stathelle " 2 2 Brevik Porsgrynn m Skien 2 ) l Notodden 0., Ri sør x Arenda1 2 ) Grimstad Lillesand m Kristiansand Mandal... c Farsund Flekkefjord Egersund Sandnes x Stavanger Skudeneshavn Kopervik.. op0000soo Haugesund x Bergen Florø Merknad: Stjerne foran en by markerer at det var brennevinsutsalg i byen pr. 31. desember ) Fikk brennevinsutsalg fra 9. mai ) Fikk brennevinsutsalg fra 2. januar 1960.

19 Tabell 2 (forts.). Registrerte drukkenskapsforseelser i de enkelte byer og i bygdene fylkesvis, 1959 og 1960 Nov. Des. Nov. - des. Hele året o Byer (forts Ålesund x Molde Kristiansund' ) x Trondheim ? Lavanger " Steinir lo x Namsos Brønnøysund i X Mosjøen 2) i 5 0, m mb 2 ) x Bode) m Narvik Svolvær m Harstad Mk, m Tromsø o x Hammerfest 3 ) Vardø Vadsø Byer i alt Byer med brennevinsutsalg både i 1959 og Byer som har fått brennevinsutsalg i løpet av Byer uten brennevinsutsalg både i 1959 og Bygder 4) Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark.. II Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag lo Nordland lo Troms Finnmark Q Bygder i alt. Lo Hele landet J2.5Lf.L5_ ) Fikk brennevinsutsalg fra 20. mai ) Fikk brennevinsutsalg fra 23. mai Fikk brennevinsutsalg fra 27. juni Kragerø og Tvedestrand er ikke lenger byer. De er også i 1959 tatt med under bygdene.

20 Dødeligheten av ondartede svulster i 1959 Etter Statistisk Sentralbyrås oppgaver ble det registrert dødsfall av ondartede svulster i mot i Av dødsfallene var blant menn og blant kvinner. Det ble registrert 59 0,Ndsfa1l av godartede svulster og 67 dødsfall av uspesifiserte svulster. Dødsfall av ondartede svulster etter lokalisasjon Lokalisasjon Inter- Prosentvis TT: Dødsfall i alt nasi. fordeltinalluzue nr. Menn KvinnerIdenn Kvinner Munnhule og svelgo ,6 1,24 2 Fordøyelsesorg. og bukhinnen ,7 38, Indedrettsorganene ,8 3,4 17 Brystkjertelen ,1 15, Urogenitalsystemet ,9 20, Andre org. el. uten nærmere oppi. om lok ,6 14, De lymfatiske og bloddannende org Ondartede svulster i alt ,0 100, ~» Den lokalisasjon som forekom hylopigst, var kreft i fordøyelsesorganene. Av alle dødsfall av ondartede svulster blant menn falt 46 prosent på kreft i fordøyelsesorganene, og det tilsvarende tall for kvinner var 38. Den nest hyppigste lokalisasjon var kreft i urogenitalsystemet, med am lag 20 prosent både blant menn og kvinner. Brystkjertelkreft var skyld i nær 16 prosent av alle kreftdødsfall blant kvinner, og kreft i åndedrettsorganene utgjorde nær 10 prosent av alle kreftdødsfall blant menn og vel 3 prosent blant kvinner. Dødeligheten pr innbyggere av ondartede svulster i alt var 163, 169 for menn og 157 for kvinner. De tilsvarende tall i 1958 var 161, 165 for menn og 157 for kvinner. Ser en alle lokalisasjoner under ett. har dødeligheten i de enkelte aldersklasser forandret seg forholdsvis lite i de senere år. I aldersklassene mellom 30 og 55 år dor det flere kvinner enn menn av kreft, men etter 55 års alderen finner vi med stigende alder en økende overdødelighet blant menn. Dødeligheten av ondartede svulster i fordøyelsesorganene var stort sett den samme

21 som i den foregående treårsperiode Dødelighetstallene for lungekreft viste fortsatt stigende tendens for menn, og var i pr innbyggere mot 12,1 gjennomsnittlig i drene og 9,3 gjennomsnittlig i Døde av ondartede svulster Alder Menn Kvinner Gj.snitt Gj.snitt Tallet på dødsfall Under 30 år " n " " " år og over , I alt IZEL _,..? Pr innbyggere Under 30 år " " " o - 69 " "., år og over , _L/L.L L alt

22 DOdsfall ved ulykker og skader, selvmord og mord i 1959 Etter Statistisk Sentralbyrås oppgaver for 1959 dode menn og 562 kvinner ved ulykker og skader, 208 menn og 71 kvinner begikk selvmord og 10 menn og 6 kvinner ble myrdet. En har da regnet med 127 dodsulykker og 4 selvmord blant nordmenn som midlertidig oppholdt seg i utlandet, men hadde fast bosted i Norge. De voldsomme dodsfall utgjorde 7,9 prosent av alle dodsfall blant menn mot 4,2 prosent blant kvinner. Beregnet pr innbyggere var tallet på voldsomme dodsfall 74 for menn og 36 for kvinner. De tilsvarende tall for 1958 var 74 og 32. Voldsomme dodsfall etter kjønn og alder pr innbyggere. Menn Kvinner Alder Under 1 år AO* **** ,2 4,0 4,6 3,4 2,9 2,8 1,3 2,3 1-4 år ( " , " " " " " " ll if OO.W " år og over I alt ) Pr levende fødte. Totalt sett skyldtes over tredjeparten av alle dodsulykker i 1959 skader etter fall, mens en fjerdepart skyldtes drukning og om lag en femtepart skyldtes ulykker ved landtransport - vesentlig veitrafikkulykker. Forholdet varierer imidlertid sterkt med alderen. Den mannlige befolkning er både gjennom sitt arbeid og i sine fritidssysler langt mer utsatt for ulykker enn kvinner, og i forhold til befolkningen omkom over dobbelt så mange menn som kvinner. Relativt sett er også aldersfordelingen vesentlig forskjellig for de to kj)nn når det gjelder dødsulykkene. Av de menn som i 1959 mistet livet som fole av en ulykke var 15 prosent

23 under 15 år, 67 prosent var mellom 15 og 70 år og 18 prosent var over 70 år. Av de 562 kvinner som ble registrert under dodsulykker, var 16 prosent under 15 år, 22 prosent var mellom 15 og 70 år og 62 prosent var over 70 år. Blant barn mellom 1 og 15 år utgjorde ulykkesdodsfallene i 1959 nesten halvparten av alle dodsfall, og det var drukning og veitrafikkulykker som krevde de fleste dødsofre. Tallene viser stigning fra 1958 både for gutter og piker. Ved veitrafikkulykker omkom 50 gutter og 37 piker i 1959 mot 47 gutter og 21 piker i Tallet på drukningsulykker var i for gutter og 28 for piker mot henholdsvis 66 og 14 i Av d/dsulykkene blant menn mellom år var 319 eller 44 prosent oppgitt som en yrkesulykke. I 1958 var ikke fullt tredjeparten oppgitt som yrkesulykker. Den store stigning i 1959 skyldtes de mange ulykker under skipsfart, fiske og fangst. I 1959 omkom 183 menn under skipsfart, fiske og fangst - av disse 105 i utenriks fart og 78 i norske farvann. I 1958 omkom i alt 100 mann - 51 i utenriks fart og 49 i norske farvann. Yrkesulykker ved jordbruk og skogbruk gikk ned fra 20 i 1958 til 14 i Disse tall omfatter ikke traktorulykker, som blir registrert under ulykker ved landtransport. Det ble i 1959 registrert i alt 22 dodsulykker under kjøring med traktor eller bulldozer, og 14 av disse var oppgitt som yrkesulykke. Vel tredjeparten av alle dodsulykker skjedde i hjemmet, 566 i 1959 mot 574 i Hjemmeulykkene rammer vesentlig de yngste og eldste aldersklasser. Mer enn tre fjerdeparter av alle drf:dsulykker i hjemmet forekom blant befolkningen over 70 år, og over 90 prosent av disse dodsfall skyldtes skader etter fall. Den hyppigste skade var lårhalsbrudd. Tallet på dodsulykker i hjemmet blant barn under 5 år var 31 i 1959, mens 48 barn i samme alder mistet livet ved en hjemmeulykke i Selvmordsfrekvensen har i de senere år holdt seg relativt konstant både for menn og kvinner. Stigningen i antall selvmord i 1959 til 279 fra 258 i 1958 skyldtes at flere kvinner tok sitt eget liv i 1959.

24 3 1 r-1 H 1 1 r-1 (N/ C.(1 I 0 IHI1cO r-i E-1 4- NH Lc\ 1.r\ cr.) 0 1 a-i I I "c-3 N 1-3 I H I I \ H N H H I CY\ CV N 1HN to H Cc) I T..) (\/ H H -,t r-1 I I I C\Z NI ONi CV H CV HH crl \C) cy1 0 H &.\ t:0 H N HH H (Nt to \C) C\1 c,1 to cc- ;! Ic\1 cn to c'r\ 1.c Nt I I I H; Lr Lc i 44! F- Q.) r\ o N 1 p L 41 H H kr, ::',4 \c.\ r_:i g er\ H H H H N 01 to H 1 H rd T-1 :74( H i H 1.C1 0 ON 1 -,,) i I -.-'4*- 1 N. r-1 --,./- 1 I i I I 1 i 0 I c\t (\t ; c\z (NZ fo i cr\ I c' - 4-' i I :V Lf" I M II 1 r-1 I I I H: G\ 0\ H ', CY1 (n xr\ I HIr---1 t r--1,-c1 I r-i 1-1 CV 1 I I C\Z I i (n CY\ H H 1 CV N I 11 I N -V t--i r-i H I 1 N Hi FA 1 r-1 tx ra H G\1 H C ri I H H I I -.21 H i LO i I I H ir i 1.) W I t'.) 1 I I H H 1 N. - 4 i H H N H I 1 I H 1 Lt:-0 H H -4'\C I I c(\z :0 C.4 X r1c('nr? fr-_1 H I I rl rfil ( Noi ( gl 0\ n N-' g ' c(1 0 N cr\ L.C1 C\ to O Hlx\H\ON: \..0 'GO H C\I CV H tr ccl CY1 H N - t N N H CQ G\ 0 CV H H CV 0 CV ; \C) cc-' \O cr\ H rd rj tn o :o -P -P H Hci 1 tolr\n\o C:) - O c\ilr\on-4 M -4HH CV,-( H N 01 to ON -) -4 H o N H i.r\ 0 \ -CO z0-4 \C) cr\ N c(1 (N2 H H xf1 N -I cr1 cn H H Lc\ \D N [-I 1 T"--IH 1 cr\ kr-\ x.r% Cr\ ("sr 0-1 cr) N ton 1r- CN1 H In..,,. 0. -P ' G F...1 ;--1 :0...., R "M 4' r--,, r---i.,...4z H 0 cif--i -P 0 0 rik. -4 ; ' r 71 rfa ;,...1 r-c5 O rd -P r----rd. :c -Pa);-1 rai -P 0 1,:._ P. C)P-, o ;-4 ta rci r--1 HO Z OC) o J 6 rj T 'P4 d t ro fl rl..., 0 ra r-14 r-i 4-1 rls.e8 -, -P.r-1 F-1 ', >. ch' -i u) H to rd rd O Hr--1.c1 -p cc,, ) ro -P -P ". P-1 M rd rd r-z CO Fr., o :o be 0 g 1<i'.--, 0-3 r--1 H 00 o F4 <4 f---1 E-4 (... Pr.-I P-; CI) T-- 1 I \.0 1..d r--, 1 tn.0 e- Li\ r. 41 OP C.) it 0 r. a.. * Ea to.... : ch o t-. :... o.. « «,,..o...rd... pi..... _p... d p..... ul -1 Q). H. :0 Ci 0 cd - I ),--.. q i.4-3. (il Ty... ra Cli L:j Ca ;--1 tfl c,. 1,a, r-i ;--i :0 0 r--1 :0 1-1 H ir P,--z H * pi a Fi +) rd d er-1 1, r1,1 c J r-1 «U2 ts,,) O +, (1) r--i.. :o rd 4-3 rt,,.ril -.1 H 7:.0 )_(J 1. ca ry, d. -H r,:j ci--1o 0 ici "1.. r 1. «+D F-1.7,ir-1 0 rd eri 0,... r-1. 4-) --1 rd :-.3 b..0 t.1") F-1 r P--, --t tri r-1 rd 0 ;:-1,c1 -P r-1 0 Z ot ci-i 0.r P., -P -,H ci-a 0 H 0.r-1 4-I r.<1 t-i a) o I 17-4,3?4q f s.,, 4 d,, 0 :_, rt ja -,_.6 7,0 rd.-, HP, pi cr) -4 cil X' Cr\ H 4-) H ci o II o rd H cd -1-D -P -ri tar) O4 P-f 0 rd H ca rd

25 - - Yrkesulykker og andre ulykker etter kjønn og alder alt alt 1959 Alder TRTET--3j ar 5 årår år år år og over M. K. M. K. I. K M. K. = Yrkesulykker ved: landtransport fiske og fangst skipsfart luftfrat jord- og skogbruk gruver, steinbrott, sandtak o.l fabrikker, industrianlegg andre arbeidsplasser Yrkesulykker i alt *RS IMP Ikke-yrkesulykker ved: landtransport transport 88 til sjøs luftfart i eller ved hjemmet Av disse: fall andre på andre steder Ikke-yrkesulykker i alt Ulykker og skader i alt ) Av disse 1 med uoppgitt alder.

26 Tilleg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr.l, 1961 Tallene er mottatt i tiden 8/2-14/ og er forelopige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Sverige (tabell 72) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel Kol. C.a Desember 1477 (1346) ID. Utførsel... e e e e e e. e mew " Cob Desember 1268 (1208) Levekostnadsindeks. e...0 e " H Desember 125 (125 R) Storbritannia (tabell 73) Produksjont. b. Stålproduksjon. e ) CI C.b November 2563 (2020) Desember 1833 Bytteforhold " G Desember 113 (112) Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner " H November 5,44 (5,52) Desember 5,63 Reuter's råvareindeks, uketall /210/2 83 (83) Engrosprisindeks 0-0 G J Desember 114 (114) Belgia (tabell 76) Detaljomsetningsindeks 0.. oc o C Oktober 168 (156) Bytteforhold It E August 103 (106) Sambandsstatene (tabell 77) Produksjon b. Stålproduksjon e...,... C. Bilproduksjon e Moody's råvareindeks, uketall Levekostnadsindeks D.b Oktober 5,6 (5,9 R) November 5,3 Desember 5,1 D.c November 688 (703 R) Desember 594 Januar 460 5/2-10/2 88 (88) K Desember 111 (111)