INNHOLD. Engrosprisindeks pr. 15. juli Levekostnadsindeksen pr. 15. juli Utenrikshandelen i juni og januar-juni 1960

Transkript

1 Nr årgang Oslo, 16. august 1960 INNHOLD Engrosprisindeks pr. 15. juli 1960 Levekostnadsindeksen pr. 15. juli 1960 Utenrikshandelen i juni og januar-juni 1960 Utenrikshandelen i juli 1960 Utenriksregnskapet for 1. halvår Foreløpige tall Industriproduksjonen i juni 1960 Månedsstatistikk for bankene. Balancer pr. 30. juni 1960 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i juli 1960 Lønnsstatistikk for trygdekassenes tjenestemenn pr. 1. februar 1960 Jordbruksteljinga Areal, husdyrhald m.v. i Vest-Agder Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 7, 1960 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Engrosprisindeks pr. 15. juli 1960 (1952 = 100) (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr ) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks pr. 15. juli er uendret fra måneden for, 110. Indekstallet for kjemikalier har falt to poeng, mens indekstallene for de andre varegruppene er uendret. Indekstallet for konsumvarer i alt har falt ett poeng, mens indekstallet for ikke-varige produksjonsmidler har steget ett poeng. Engrosprisindeks prisindeks for forstegangsomsetningen innen landet) 1952 = 100 Juni Juli Juni Juli Matvarer G Drikkevarer (:), tobakk , Råvarer " Fast brensel, brenselolje og elektrisk kraft Animalske og vegetabilske oljer og fett Kjemikalier Bearbeidde varer...., Maskiner og transportmidler Forskellige ferdigvarer...0, Total Konsumvarer 1) o Ikke-varige produksjonsmidler Av dette: Byggematerialer ) Unntatt konsumvarer i gruppen maskiner og transportmidler.

3 Lavekostnadsindeksen Er. 15. auli 1960 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 29, 1960) Statistisk Sentralbyrås indeks for levekostnadene pr. 15. juli er uendret fra måneden forl 164. Indekstallet for hovedgruppen matvarer har falt 0,5 prosent, fra 184 til 183. Av undergruppene har indekstallet for kolonialvarer falt 5,8 prosent og for fisk og fiskevarer 0,5 prosent. Indekstallene for de andre matvaregruppene er uendret. Indekstallet for bekledning har steget 0,7 prosent og for kull, koks, ved og petroleum 0,5 prosent, mens indekstallene for de andre hovedgruppene er uendret. Indekstall 1949 = 100 Juni Juli Juni Juli Matvarer Drikkevarer og tobakk Kull, koks, ved og petroleum 183 Gass og elektrisitet 128 Bekledning 147 Husleie 141 Andre utgifter Total

4 Utenrikshandelen i juni og januar - juni (Forrige mlnedsmel(ung ble offentliggjort i SU nr. 29, 1960). Juni Innförsel Utförsel Januar - juni Innförsel Ulförsel Matvarer og forstoffer 92,7 91 p 7 69,3 72,4 493,4 544,4 496,9 0,1 0,6 02. Meierivarer, egg, honning 091 5, 9 6,0 1,4 37,5 45,9 31. Sild og fisk 0 ) 37,1) 52,8 32. Fiskehermetikk 0,6 ) 1 p4 11,5 ) 4. Korn og kornvarer25, 3 22, Frukt og grönnsaker 22,9 23,0 0,2 13,2 6. Sukker og sukkervareri 0, 0,1 7. Kaffe, te kakao, krydderier 21, 7 16,3 0,0 4,38, 08. Forstoffer, i.e.n. 9,2 0 Andre varer 10,9 6,2 1. Drikkevarer og tobakk7, 7 6,7 0,3 2. Ubearb. varer, ikke spiselige 77,37 unnt. brenselsstoffer 42,0, Eš 0,5 0,1 0,1 0,1 9,3 0,3 4,3 ) j. ) ) 72,2 ) 134,0 163,4 1,52,1 133, ,0 1;7 50,1 48,5 0,4 0,4 110,2104,90,4 0,5 43,0 46,4 82,748, 15,524,9 15,9 15,0 41,5 6E-.:,3 1,5 2,3 1, Huder og skinn, uberedte 1, ,0 11,4 13,8 76,4 22. Oljefrö 5 7,5 0,0 2:9,158, Trelast og kork 6 9 9, , 2 40,2 60,3 22,5 9,9 25. Papirmasse og papiravfall 4 p 0 38,5 41,6 19,3 258,4 26. Spinnestoffer Sp 2 7,6 5,4 4, 6 47,4 55,6 22,0 27. Rå gjiidningsstoffer og 37,9 rå mineraler 6,9 8,7 8,4 43,7 41,5 28. Malmer og metallavfall 9,3 27,3 12,8 12,3 50,4 86,3 59,5 32,352,0792 Andre ubearb. varer 6,2 1,3 0,7 428,8, 3. Brenselsstoffer m.v. 62,563,2 435,7 2, ,2 76,8 278,6 389,0 487,5 551, 82,7 O. 0 27;8 293,0 24, 7 4. Dyre-og plantefett m.v., (hovedgr. 41) 14,03,829,7 29 ) 5 44,5 62,2 205,5 168, ? ,7 13,4 51. Kjem. råstoffer og forb. 26, 8 12,316,0133,9 81,8 84,2 11,9 56. Gjödningsstoffer, ikke rå 0,90,820,3 18,613,7 164,4 161,4 59. Sprengstoffer og forskj. 70,0 kjemiske produkter 11, 8 7,2 5,4 93,7 26,2 31,9 Andre kjemikalier 9,2 9,2 2,9 2,4 47,4 54,2 13,1 14, Div. bearb. - varer (unnt. skip) 367,9 4,2 207,9 271,2 2026,5 2531,6 1242, ,1 18,9 64. Papir, papp og arb. herav 3,3 2 45,0 54,4 23,4 267,7 311,2-65. Garn, metervarer, tekstiler 39,6 42,6 4, 7 6,2 251,1 294, 7 24,1 37,0 66. Produkter av ikke-met. mineraler 10, ,5 55,4 72,0 9,4 P 668,9 68. Uedle metaller 94,3 114,2 106,4 156,1 494,0 627,2 837;1 73,9 69. Arb. av uedle metaller 13,0 19,2 14 ' 3 So 5 100,6 112,9 49, ,9 Maskiner og apparater ,1 146,4 15,1 20,4 582,5 762,0 126,0 24, Transp. midler (uten skip) 43, 8 63,1 3,9 5,6 222,4 268,5 84- Bekledningsvarer ,3 1 3,6 0( ', 2,8 98,5 121,1 8,0 13,2 0,5,4 86. Instrumenter o.l. 9,5 11,0 0,4 53,6 63,6 2,3 76,391,8 Andre varer 31, 8 30,5 *14,9 15,5 10,5 186,2 0,0 1,2 9. Forskj. varer ise.n. 0,0 0, ,4 0,4.3,5 I alt uten skip 622,1 754,9 427,3194,9 3578,7 4369,1 2724,9 3015, ,1 Skip 199,3 14,5 36,7 1112,1 898,0 82,4 146,5 45,9 73,6 401 I alt 791,2 954,2 441 p 8 531,6 4690, ,3 3162,2 6,1

5 Utenrikshandelen i juli 1960 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 28, 1960) Statistisk Sentralbyrås forelöpige oppgaver over verdien av utenrikshandelen uten skip i juli 1960 viser en innförsel p 642 mill. kr. og en utf6rse1 pg. 435 mill. kr. De tilsvarende tall for juni var 754 mill. kr. og 495 mill. kr. juli 1959 viste oppgavene over verdien av utenrikshandelen uten skip en innförsel pa 571 mill. kr. og en utf6rsel IA 452 mill. kr.

6 Utenriksrepskapet for 1. halvår ForelOpize tall (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 28, 1960) Statistisk Sentralbyrås forelopige oppstilling av utenriksregnskapet for 1. halvår 1960 viser et driftsunderskott på 330 mill. kr., mot 443 mill. kr. i 1. halvår Nettovalutabeholdningen Økte med 63 mill. kr. til mill.kr. Importoverskottet for varer og tjenester gikk ned fra 340 mill. kr. i 1. halvår 1959 til 290 mill. kr. i 1. halvår Eksportverdien Økte med 625 mill. kr., mens verdien av importen gikk opp med 575 mill. kr. Av oppgangen i eksportverdien faller om lag 280 mill. kr. på vareutforselen uten skip og 65 mill. kr. på utforsel av skip. Nettovalutafraktene gikk opp med 170 mill. kr., og nettoverdien av andre tjenester viste en oppgang på vel 110 mill. kr. VmminnfOrsel uten skip gikk opp med om lag 790 mill. kr., men samtidig var verdien av skipsimporten om lag 215 mill. kr. lavere enn i 1. halvår Byrået har ennå ikke foretatt beregning av prisindekser for 2. kvartal Men en antar at for varer og tjenester sett under ett la eksportprisnivået i 1. halvår 1960 om lag 1 prosent hoyere enn i 1. halvår 1959, mens importprisnivået var omtrent uforandret. Det totale bytteforhold (forholdet mellom eksportprisnivå og importprisnivå) var således om lag 1 prosent bedre i 1. halvår 1960 enn i 1. halvår Ned uforandrede priser fra I. halvår 1959 til 1. halvår 1960 ville det samlede importoverskott ha vært om lag 400 mill.kr. Rente- og stønadsunderskottet gikk ned fra om lag 105 mill. kr. i 1. halvår 1959 til 40 mill. kr. i 1. halvår NettostOnadene fra utlandet inkluderer fangeerstatninger fra Tyskland på 68 mill. kr. i 1. halvår mill. kr. av brutto kapitalinngangen på 388 mill. kr. i 1. halvår 1960 var offentlige låneopptak. Av dette var 86 mill. kr, statens obligasjonslån i Sverige, mens 123 mill. kr. var Oslo kommunes låneopptak i U.S.A. og Tyskland. Tabell 1. Saldi i driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr. 1 etto- Andre ksport- St0- Rente I erskot Varer SkipRenter valuta- tjen- over- nader og pa frakter ester skott stonads- driftsover- regnskott ska et kv kv kv kv kv.3 ) kv ' ' I alt _- 1 8' '235 -i ' ) Omfatter også varer utenom handelsstatistikken. 2) Tallene for 1959 er rettet. 3) Tallene for 1. kvartal er rettet.

7 Tabell 2. Utenriksmgnskap for 1. halvår 1959 og ForelOpige tall. Mill. kr. I. Driftsregnskap A. Varer og tjenester 1. Eksportl ) VareutfOrsel (uten skip) etter handelsstatistikken fob VareutfOrsel utenom handelsstatistikken 28 Utforsel av skip 82 Nettovalutafrakter av skip i utenriksfart2) halvår Andre tjenester netto I alt Import 1) VareinnfOrsel (uten skip) etter handelsstatistikken cif VareinnfOrsel utenom handelsstatistikken InnfOrsel av skip 1' I alt Eksportoverskott (underskott -)(1. - 2) B. Renter og stonader 1. NettostOnader fra utlandet 2. Nettorenter til utlandet 3. Rente- og stonadsoverskott (underskott -) (1-2) C. Overskott (underskott ) på driftsregnskapet (A 3 + B 3) II. Kapitalregnskap A. Inngang 28 Offentlige lån Lan ( ne tto ) ved sk ips import Andre lån3) Annen kjent kapitalinngang netto B. Utgang Avdrag på offentlige lån Avdrag (netto) på konsolidert gjeld (EPU). Avdrag på andre lan3) Lån (netto) ved skipseksport I alt I alt C. Netto kapitalinngang (A - B) D. Overskott (underskott -) på driftsregnskapet (I C) E. Uforklart differanse4) F. Op gang (nedgang -) i netto va1utabeho1dningen 5) (C+D+E) ) Tjenestene er regnet netto. 2) Beregnet på grunnlag av Norges Banks tall for netto innkasserte frakter. 3) Inklusive offentlige foretaks lån. 4) Summen av netto kapitalinngang (utgang) og overskott (underskott) på driftsregnskapet skal pr. definisjon være lik oppgangen (nedgangen) i netto valutabeholdningen. Differansen skyldes feil og ufullstendig statistisk materiale. 5) Norges Banks, valutabankenes, rederienes og forsikringsselskapenes netto valutabeholdninger.

8 Industriproduksdonen i juni 1960 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 28, 1960) Statistisk Sentralbyrås månedlige produksjonsindeks viser at industriproduksjonen var om lag 3,5 prosent storre i juni i år enn i samme måned i fjor til tross for at pinsen falt i juni i år. Indekstallene var henholdsvis 129 og 125 (beregnet som et ukegjennomsnitt og med gjennomsnittlig månedsproduksjon i 1955 = 100 ) I gjennomsnitt for mai og juni var produksjonen vel 8 prosent st0=e i år enn i fjor. I eksportindustrien var produksjonen i juni knapt 3 prosent og i gjennomenitt for mai og juni knapt 6 prosent større enn i fjor. Indekstallene for juni i år og i fjor var henholdsvis 131 og 127. Indekstallet for hjemmeindustrien gikk opp fra 124 for juni i fjor til 129 for samae maned i år eller med om lag 4 prosent. I gjennomsnitt for mai og juni var produksjonen i hjemmeindustrien 9 prosent større enn i fjor. I gjennmsnitt for forste halvår var indekstallet for hele industrien 7,5 prosent hoye:oe i 1960 enn i I eksportindustrien var stigningen 7,8 prosent og i hjemeindustrien 7,4 prosent. På grunnlag av den årlige industristatistikkens materiale for 1958 er det nå beregnet endelige månedlige indekstall for dette Aret. Indekstallene for 1959 og for de månedene av 1960 som det tidligere er offentliggjort tall for, er samtidig korrigert i samsvar med korreksjonen av 19584allene. De korrigerte tallenu er gitt i en seerskilt tabell.

9 Produksjonsindeks for bergverk, industri og elektrisitetsproduksjon = 100. Jan. - Juni Juni Mai Juni Hele industrien Bryting av kull og malm Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt Av dette: Meierier lt " : Hermetikkfabrikker II It Sjokoladefabrikker II : Bryggerier og mineralvannfabrikker " : Tobakksfabrikker Tekstilindustri i alt Av dette: Trikotasjefabrikker Bekledningsindustri i alt Av dette: Konfeksjonsfabrikker " SkotOyfabrikker... ill Trevare- og mobelindustri Treforedlingsindustri i alt Av dette: Tremasse- og cellulosefabrikker " : Papirfabrikker Kjemisk industri i alt $ Av dette: Kjemisk grunnindustri " : Olje- og fettindustri Jord- og steinvareindustri Primer jern- og metallindustri Annen jern- og metallindustri Andre industrier Gass- og elektrisitetsverk Eksportindustri Hjemmeindustri i alt Av dette: Konsumvareindustri ft ftinvesteringsvareindustri

10 Nye indekstall for de enkelte måneder i 1958) 1959 og = 100 Ar/ HeTé-7ting Nærings-og nytel- Tek- Bekledningsmåned ind. av kull sesmiddelindustri stil- industri og malm Rermetikk- I alt ind. Skotøyfabrikker alt fabr ) revare- reforedlingsog industri mobelind. I alt fabr Jan, Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des ) Jan Febr Mars April Mai iol no no Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des ) Jan Febr Mars April Mai ) ForelOpige tall.

11 Nye indekstall (fortsatt) = 100 Ar Kjemisk ind. Jord- Primær Annen 'ass Eks- Andre jemmein ustri måned- 1 Kjemisk og jern- jern- indu- g port -7---RE alt grunn- stein- og og strier elek- indu- alt sum- terings industri vare- metall- metall- trisi- stri vare- vare ind. ind. ind. tets- ind. industri verk ) Jan Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des ) Jan Ill Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des ) Jan Febr Mars April Mai ) ForelOpige tall. 2) Omfatter grafisk industri, lærindustri, gummivareindustri og diverse industri.

12 MÅNEDSSTATISTIKK for BANKENE Balanser pr. 30. juni 1960

13 M ånedsbalanse. Norges Bank Aktiva 30/6 30/ / Postgiro Forretningsbanker Postsparebanken Statsbanker 30/6 30/6 30/6 30/6 30/6 30/6 30/6 30/ Sparebanker 30/ I. Gull II. Kassebeholdning Bankinnskott Norges Bank 42. Postgiro Forretningsbanker 4. Spare banker 5. Utenlandske banker as , ' ' ' '4 5 Iv. Statskasseveksler 1. Norske 2. Utenlandske V. Ihendehaverobligasjoner 1. Staten 2. Statsbanker 3. Andre statsgaranterte 4. Kommuner og kommuneforetak 5. Kredittforeninger o 1 6. Andre norske 7. Utenlandske , /1/ / : : ' VI. Aksjer VII. Utlån Kontolån til staten Lånebevis m v a. Stats- og statsgaranterte b. Andre innenlandske Banker m v a. Statsbanker b. Forretningsbanker C. Sparebanker d. Kredittforeninger og forsikring 4. Andre innenlandske utlån a. Pantobligasjoner b. Norske veksler C. Vekselobligasjoner og gjeldsbrev d. Kassekreditt og byggelån e. Andre utlån 5. Lån Ui utlandet a. Utenlandske veksler b. Andre utlån MI. Andre fordringer 1. Staten a. Statens konsoliderte konto b. Anne0. 2. Innestående i Postverket 3. Debitorer i utenlandsk valuta Rembursdebitorer 5. Andre debitorer Ix. Realkapital Aktiva i alt Fordringer på utlandet Bevilgede boligbyggelån med konv.tils. fra statens boligbanker Bevilgede boligbyggelån ellers Andre bevilgede byggelån Bevilget kassekreditt ekskl. byggelån Disponerte boligbyggelån med konv.tils. fra statens boligbanker Disponerte boligbyggelån ellers Andre disponerte byggelån Omkostninger 1 59' ' ' For statsbankene i hovedsaken grunnfondsobligasjoner.

14 Foreløpige tall, mill. kr. Passiva Norges Bank 30/6 30/ I 30/ Postgiro 30/ /6 30/ Statsbanker 30/ / Postsparebanken Forretningsbanker 30/ / Sparebanker 30/6 30/ I. Seddelomløp II. Innskott Staten Skattekonti Norske 1-anker a. Norges Bank b. Statsbanker _ _ C. Forretningsbanker d. Sparebanker Andre innenlandske innskytere.. 74' a. Anfordring b. Termin C. Sparevilkår d. 6 måneders oppsigelse e. Andre vilkår Innskott i utenlandsk valuta _ Utenlandske innskott a. Banker b. Andre utenlandske innskytere III. Ihendehaverobligasjonsidn Norske kroner Utenlandsk valuta IV. Andre ldn ! 5 1. Staten Offentlige fond _ 1 3. Norges Bank._......_..._ Postsparebanken Forretningsbanker Sparebanker Utstedte forvaltningsbevis..._ Ansvarlig lånekapital Pantegjeld i bankbygning _, Andre innenlandske lån )5 U. Utenlandske lån V. Annen gjeld Staten Bankremisser..._ 55 ' Adviserte sjekker Inkasso Remburskreditorer...,_ Ikke hevet utbytte Andre kreditorer VI. Aksjekapital VII. Fond og udisponert overskott VIII. Saldo : : Passiva i alt J I I Gjeld til utlandet Rediskonteringer i Norge 1 11 Rediskonteringer i utlandet Åpnede, ikke disponerte remburser ikke tatt med i balansen Valuta-terminforretninger ikke tatt med i balansen Garantier ikke tatt med i balansen Inntekter (renter, diskonto etc.) Merk Tilbakegående tall finnes i Statistisk månedshefte, tabellene XIII 37, 47, 48, 42, 39 og 40.

15 Emisloner av ihendehaveroblizasloner i lull 1960 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 30, 1960) Ifølge Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk ble det i juli emittert 1) ihendehaverobligasjoner for i alt mill. kr., mot for 115,9 mill. kr. i juli i fjor. Av de emitterte statsobligasjoner overtok forretningsbanker for mill. kr. (4 1/2 og 5 prosent 1960) 1 sparebanker for 2,8 mill. kr. (4 1/2 prosent 1960) og forsikringsselskaper for 1,5 mill. kr. (5 prosent 1960). A/S Esso-Raffineriet emitterte obligasjoner for 34,0 mill. kr., Bergen kommune for mill. kr. og Bærum kommune for mill. kr. Tabell 1. Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i juli Mill. kr. Overtatt orret- Spare- orsikav nings- banker ring Utstedt av banker Andre I alt Statskassen Kommunekasser... IMOKredittforeninger o.1. 10,7 Herav realkredittforeninger Kommuneforetak... Andre e Ialt 4 0 0,6 2,8 1,5 4, ,7 10,7 0,1 o l l 39,0 39, Tabell 2. Emitterte ihendehaverobligasjoner. Mill. kr. Låntakere Juli Jan.- Juli Juli Jan.- Juli 68,3 4,9 Statskassen. 462,8 283,4 Kommunekasser. 11,3 29,7 62,1 Statsbanker 6,4 Kredittforeninger o.l. 17,7 118,8 168,9 Herav realkredittforeninger 13,4 47,0 62,1 Statsforetak. 20,0 60,1 26,0 Kommune foretak.. 9,4 23,5 o l l 43,1 39 Andre 0,588,0 ) o alt MO, ,4 1) FOrste gangs salg av obligasjoner i norske kroner.

16 LOnnsstatistikk for tryedekassenes tdenestemenn Er. 1. februar 1960 Etter Statistisk Sentralbyrås lonnsstatistikk for trygdekassenes tjenestemenn var den gjennomsnittlige månedsfortjeneste pr. 1. februar 1960 i alt kr ,- for menn og kr. 972,- for kvinner. Statistikken omfatter 435 trygdekasser i byer og herreder med innbyggere eller mer og bygger på individuelle lonnsoppgaver for i alt tjenestemenn i heldagsstilling. Av disse var menn og kvinner. Statistikken viser at den gjennomsnittlige månedsfortjeneste pr. 1. februar 1960 for mannlige forretningsforere var kr ,-. Av dette utgjorde brutto regulativlonn og alderstillegg kr ,- godtgjørelse for arbeidsformidling kr. 85,- og andre faste og variable tillegg kr. 100,- pr. måned i gjennomsnitt. Andre faste og variable tillegg består i stor utstrekning av inntekter i 1959 for ekstraarbeid i forbindelse med trygdekassenes overtakelse av alderstrygden og barnetrygden. For kvinnelige forretningsforere var den gjennomsnittlige månedsfortjeneste kr ,- av dette utgjorde regulativlonn og alderstillegg kr ,- pr. maned. For kasserere var gjennomsnittsfortjenesten i alt kr ,- pr. måned for menn og kr ,- pr. maned for kvinner. Regulativlønnen var henholdsvis kr ,- og kr ,- pr. maned. Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for ekspeditorer II var kr ,- for menn og kr ,- for kvinner. De tilsvarende tall for kontorassistenter I var kr. 922,- for menn og kr. 900,- for kvinner. Gjennomsnittsfortjenesten for sykepleiersker I i trygdekassene var i alt kr ,- pr. maned og for kvinneligefysioterapeuter I kr ,- pr. måned. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Statistisk Sentralbyrå, tlf , linje 34.

17 Jordbruksteljinga 1959 Areal hus4yrha1d m.v. i Vest-A0er Resultata over areal, husdyrhald, maskinar m.v. frå Jordbruksteljinga 1959 for Vest-Agder fylke foreligg no frå Statistisk Sentralbyrå. Tabellane 1-10 viser ein del hovudtal for fylket. Tala frå teljinga i 1959 er samanlikna med tilsvarande oppgåver frå 1949-teljinga i dei tilfelle tala kan jamforast. Ved tidlegare jordbruksteljingar vart det henta inn mindre detaljerte oppgåver frå byane. Mange av oppgåvene for byane kan difor ikkje jamforast med tidlegare teljingar. Dette gjeld t.d. brukstalet. Sarnia brukstal i landdistrikta i Vest-Agder har auka med 2,4 prosent i Nile til Auken fell på brukseiningar med inntil 5 dekar jordbruksareal (villahager, tomtebruk m.v.). For desse er det 51 prosent auke, medan det for dei større bruk har vore ein nedgang på 18 prosent. Samla kornareal er 34 P rosent mindre enn i Byggarealet er rett nok sju ganger så stort som i 1949, men havrearealet er samstundes redusert med 75 prosent. Engareala til slått er mindre enn i 1949, men det er auke i arealet til kulturbeite. Samla jordbruksareal er redusert med 8 prosent. Det er gjeve opp at dekar, eller noko over 2 prosent av jordbruksarealet ved dei bruka som er med i teljinga, ligg som unytta eng. 4-hjulstraktor. 64 prosent av jordbruksarealet er oppgjeve som skikka til drift med Talet på frukttre har auka med 18 prosent i bygdene. I byane er det 5 prosent nedgang. 21 prosent av frukttrea står i hager med meir enn 50 tre. bygdene er talet på baarbuskar 16 prosent større enn i 1949, men i byane er det 30 prosent nedgang. Auken i bygdene solbær og byane har og fleire solbmrbuskar enn i Traktortalet er knapt åtte-dobla sidan Det er bruk som ante sjølv har traktor eller låner eller leiger traktor. Talet på mjolkamaskinanlegg er 19 ganger så stort som i Hestetalet syner 33 prosent nedgang. I 1949 fall 10 prosent av hestane på aldersgruppa over 16 Ar i 1959 var det 35 prosent. Talet på storfe i alt er 14 prosent mindre enn i For mjølkekyr er nedgangen 23 prosent. Sauetalet er 1 prosent større enn i 1949, og for svin er det ein auke på 34 prosent. Det er 2 prosent auke for bikubene. Talet på vaksne hons er redusert med 29 prosent.

18 Talet på mink har auka mykje. For blårev er det ein mindre nedgang. Solv- og platinarev er det om lag slutt på i Vest-Agder. Arealet under glas har auka sidan Auken fell på veksthusa. Tomatarealet under glas har auka mykje. Agurkarealet er om lag som i For andre gronsaker under glas er det sterk auke. Relativt størst auke har det vore for prydvokstrar til snitt (roser, nellikar m.v.). For potteplantar er det nedgang. Nærare opplysningar kan ein få ved A venda seg til Statistisk Sentralbyrå, kontoret for Jordbruksteljinga 1959, tlf , linje 873 eller 870.

19 Tabell 1. Talet på bruk etter jordbruksareal gdene Prosentvis Byane endring Kl. 0. Utan jordbruksareal ,... " 1. Inntil 2 dekar jordbruksareal , " 2. 2,1-5 dekar jordbruksareal ,1 18 It 3. 5,1-10 If ,9 6 I/ II 4. 10, , ,1-35 ff u ,0 1 tt 6. 35,1-50 ft It U 7. 50,1-75 If ff ,1 -!I 8. 75,1-100 I) It ,8 -?I 9 100,l it If " ,1-500 il 11 a , ,0 1 I alt , Av desse: Med inntil 5 dekar jordbruksareal , Med over 5 dekar jordbruksareal ,3 19 Tabell 2. Talet på bruk som sel ymse produkt. Korn Poteter I HØy. G ronsaker Frukt Hagebær Mjølk Smor 674 Kjot Flesk Egg , Ul Tommer og ved Regulært sal Bygdene Byano Tilfelleleg sal Bygdene Byane

20 Tabell 3. Bruken av arealet. Dekar Kveite.11,00004, Rug Bygg Havre Blandkorn Erter til mogning ,41. 3 Korn og erter i alt G ronf6r 0004, ,000, Poteter , *( , Fó rnepe , , Kålrot Fá rbete Fó rmergkål GrOnsaker på friland Jordbær ***** Bringebær Andre vokstrar på Aker og i hage Brakk Aker og hage i alt Eng til slått på fulldyrka jord Bygdene. Byane Prosentvis endring , , ,9-75, ,6-33,9-29,1-19,4 + 16,0 + 68,8 42, ,8 Eng til slått på natureng og overflate- 16 dyrka jord OripOsO , , Sæterlykkj.... UtS 1 å tt e r 2 ) Kulturbeite på fulldyrka jord Kulturbeite på natureng og overflatedyrka jord... Eng som ligg unytta: Fulldyrka.... Natureng og overflatedyrka... Jordbruksareal i alt Av dette: rm , , , , ,220-10, , , ,4 10-7, Fulldyrka , Skikka for drift med 4-hjulstraktor ) i 1959 er sseterlykkjer rekna med under dei kulturar som dei blir nytta til. 2) Ikkje med i jordbruksarealet i 1959.

21 Tabell 4. Dyrkingsareal. Areal oppdyrka siste 10-årsperiode. Dekar. Skikka til fulldyrking Skikka berre til overflatedyrking I alt Oppdyrka i siste 104rsperiode: Fulldyrka... Overflatedyrka... I alt Bygdene s 7n-tvis 1959 endring , , , ,6-0, Tabell 5. Talet på frukttre og bmrbuskar. Epl e 41 Pære Plome Bygdene rosentvis 1959 endring , , , Byane Prosentvis 1959 endring , , ,3 SOtkirsebær og surkirsebær " 2, , Frukttre i alt , , Rips. 68 o O , , Stikkelsbær , ,8 Solbmr , ,0 142 Bærbuskar i alt ,

22 Tabell 6. Oppgåver over bruk med meir enn 50 frukttre. a. Etter hagestorleik Med I er tre tre tre tre tre alt 4 Talet på bruk Talet på tre Tal tre pr. hage Tilplanta areal, dekar Tal tre pr. dekar... 29, , ) ,7 33,0 b. Talet på tre etter planteperiode FOr Etter 1955 I alt Sumareple ,04, Vintereple Rere 0,10104,04, , Plome 0iO4, , SOtkirsebeer (Morellar), Surkirsebar alt Tabell 7. Maskinar og reiskapar. g ene Prosentvis endring Jordfresarar ,0 6 Sjavbindarar ,7 1 0,0 Skurdtreskjarar Miakemaskinanlegg Bruk med traktor ,0 6 Traktorar i alt. O ,9 7 Av desse: 2-hjuls_ ,0 5 Bruk som ikkje si 01v har, men leiger traktor ,46 Byane 1959

23 Tabell 8. Talet på husdyr pr. 20. juni Hestar i alt Av desse: DOlehestar... Fj ordhestar 41.41,00,00.10,00000 Storfe i alt 0$4,410,0000, Av desse: Kyr e OO OOOO Sauer i alt Geiter i alt 356 Svin i alt * Kaninar over 6 mnd Vaksne hons , HOnekjuklingar 1) Vaksne ender, gjæser, kalkunar 673 BikUber * 11 4/ , Solv- og platinarev i alt Blårev i alt Mink i alt Av desse: Ungar...aeorneeolooloo.e I 1949 kjuklingar i alt, i 1959 berre honekjuk ingar. gdene Prosentvis BY. 9 ane endring , , , ,2 88 ' 455, , ,2 + 2, ,5-7, , ,9 Tabell 9. Areal og plantedyrking under glas. Bruk med over 50 m 2 under glas l ). Talet på bruk Areal under glas i alt m2 Av dette: Veksthus med varmeanlegg Veksthus utan varmeanlegg esteooseeooe Iposeirootoe Vekstbenker med varmeanlegg Vekstbenker utan varmeanlegg... Kulturar under glas: Fritt utplanta, m2 : Tomatar Agurkar Andre gronsaker... Prydvokstrar til snitt (roser, nellikar m.v.) Potteplantar, stk er og byar r me 0 m og meir. ruk, dei les e me 0-00 m un er g as, gav ikkje spesifiserte oppgåver og er ikkje med i tala for Tabell 10. Planteskular med minst 1 dekar planteskuleareal. Tal planteskular. Planteskuleareal i alt, dekar Av dette: Til frukttre Til bærbuskar... Til prydvokstrar... Bygder og byar W-- )ser itvisendring Utplanta grunnstammer, stk. 1) Frukttre i alt...0*...***** Av desse: FrOstammer Vegetativt formerte Rosestammer , , ,0 + 66, , Oppgåvene for 1959 gjeld utplanta pota tre, medeltal for 3 siste år.

24 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 7z 1960 Tallene er mottatbi tiden 10/7-16/ og er forelopige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. D anmark (tabell 69) Levekostnadsindeks kol. H Jan. 120 (120) April 120 Juli 121 Sverige (tabell 70) Verdi av utenrikshandelen a) InnfOrsel... Volum av utenrikshandelen a) InnfOrsel... b) UtfOrsel olbo * Bytteforhold It C a Juni 1198 (1239) " Da 1. kv 185 (188) " Db 1. kv. 161 (172) " E 1. kv. 101 (103) Storbritannia (tabell 71) Sysselsetting... ArbeidslOyse Detaljomsetningsindeks... Reuters råvareindeks, uketall... " A Juni " B Juli " D Juni 8/8-12/ (23,5) (305) (138R) (86) Frankrike (tabell 72) Produksjonsindeks...!I B Juni 187 (189) est-tyskland (tabell 73) ArbeidslOyse. Levekostnadsindeks.... Timefortjeneste.0.0,b B 11 fl J Juli Juli 2. kv (134) (114) (254) B elgia (tabell 74) ArbeidslOyse... Detaljomsetningsindeks... Verdi av utenrikshandelen a) InnfOrse l oilliese Engrosprisindeks Sambandsstatene (tabell 75) Produksjon b) Stålproduksjon c) Bilproduksjon * Detaljomsetningsindeks... Verdi av utenrikshandelen a) InnfOrsel... Moodys råvareindeks, uketall... A Juni 96,9 C April 159 Mai 152 " Da Juni 71 F Juni " Db Juli 6,1 " Dc Juli 592 " E Juni 18,7 lt F a Juni /8-12/8 89 (103,7) (151) (16166) (103) (6,3) (635) (18 1 5R) (1259) (91)