FLØYBYEN, EN NY BYDEL I SIKTE PARALLELLOPPDRAG MARS 2016

Transkript

1 FLØYBYEN, EN NY BYDEL I SIKTE PARALLELLOPPDRAG MARS 2016

2 A. ARENDAL SØRLANDETS VAKRE PERLE Arendal er en av Sørlandets vakreste byer. Den er en perle som åpner seg mot sjøen og hvor bebyggelsen klorer seg fast til øyer og fjellsider i det varierte og kuperte landskapet. Arendal sentrum har en kvartalsbebyggelse som strekker seg fra Pollen i sør til foten av Fløyheia i nord. Bebyggelsen rundt er preget av hus som følger terrenget, med smale gater og stedstilpassede småhus. Dette gir gateløpene et lett fasettert uttrykk. Bebyggelsen er hovedsakelig hvite trehus i to til tre etasjer. Pollen møter sjøen som er det naturlige møtested om sommeren. Innenfor ligger Torvet som tidligere var det selvfølgelige midtpunktet resten av året. Torvet omkranses av bygninger fra forskjellige epoker, men hva med dagens innhold og tilbud? I bakkant og over Torvet troner Fløyheia med Sjømannsskolen. Den ligger der tom og forlatt på Denne vakre byen synes å ha alt i tillegg til beliggenhet og utsikt. Den har en variert, og for det meste, attraktiv bebyggelse, mange kunst- og 2

3 B. HVA TRENGER ARENDAL? Byen ble skapt i seilskutetiden og har senere vært preget av sjø og skipsfart, i de senere år også en viktig aktør i oljeindustrien. Slik har det vært lenge, men vil det fortsette? Den varierte butikkmiksen i sentrum har endret seg betraktelig i de senere årene. Torvet som byens midtpunkt har mistet mye av sin livskraft. identitetsskapende tilbudene er også borte. Tilbake Tapre forsøk på å skape nye aktiviteter er gjort med ekspressive benkeskulpturer og fargerike lekeapparater, men er det nok? Det nye biblioteket er strategisk plassert innerst på Torvet under Fløyheia, men er det tilstrekkelig for å skape nytt liv i sentrum? Arendal står overfor det samme paradigmeskiftet skoler. Tilbake ligger en frodig by som nærmest ber om å bli tatt i aktiv bruk igjen. Det nytter ikke lenger slik at alt blir som før. Her må det tenkes nytt med nye idéer og virksomheter innenfor dataalderens muligheter og utfordringer. Spørsmålet blir da: Hvordan skape nye arbeidsplasser og spennende nye tjenestetilbud? Arendal har en rekke gründere som kan prege og varierte virksomheter. Ambisjonen bør legges høyt slik at Arendal kan bli Sørlandets mest dynamiske by på alle måter, med et næringsliv og kulturliv i full blomst! 3

4 C. EN BYUTVIKLINGSSTRATEGI FOR ARENDAL For at Arendal skal kunne bli den ledende og mest livskraftig Sørlandsby, er det behov for en nytenkende og visjonær byutviklingsstrategi. Strategien bør naturlig ta utgangspunkt i dagens situasjon og videreføre de beste kvalitetene med utgangspunkt i: - Klimatiske forhold - Historiske og kulturelle aspekter En vellykket byutviklingsstrategi må også registrere og analysere dagens lokalisering av boliger, skoler og andre undervisningssteder, offentlige tjenestetilbud, kultur- og handelstilbud, samt annet næringsliv og arbeidsplasser. Det vil også være behov for å registrere dagens foreninger og lag som trenger lokaler for sine kulturtilbud. Kanskje det vil kunne dannes spennende «kultur-clustre» hvor virksomhetene beriker hverandre? De steder som vinner konkurransen om å tiltrekke seg nye mennesker og virksomheter er de som kan tilby den mest komplette og attraktive bosituasjon; korte avstander til det man søker og er avhengig av, også til naturen. I Arendal vil det være viktig å føle at man er på Sørlandet og med god tilgjengelighet til båtplasser. Det er totaliteten som må være attraktiv, ikke bare enkeltelementer. For sommer-turistbyen Arendal er det også viktig at turismen integreres i byen og ikke forvises til hytter i utkanten. En god bymix vil også inneholde en god blanding av helårs- og ferieboliger. Hensikten med strategien er å skape en livskraftig og levende by gjennom hele døgnet og hele året, både for å redusere årstidsvariasjoner og samtidig gjøre det attraktivt for alle å bruke byen. Nærhet til tilbudene er et nøkkelord. Korte avstander fører også til an naturlig reduksjon i bilbruken, uten tvang eller andre virkemidler. For å unngå at den fremtidige utviklingen på Fløyheia ender opp som en isolert utpost, eller kun som et «sovende» boligområde, er det viktig å styrke kontakten mellom Fløyheia og sentrum. Fløyheia bør kunne bli første fase i Arendals strategiplan - som helårsbyen Arendal for den nye byutviklingen, og som et aktivum og supplement til bykjernen. 4

5 Tre utviklingsnivåer i bystrategien: Torvet, «Gründerterrassen» og Fløybyen Avstanden mellom Torvet og Sjømannsskolen er liten i luftlinje, men fysisk tilgjengelighet er vanskelig pga høydeforskjellen. I dag går det stier fra Hylleveien til Sjømannsskolen, men det er ingen direkte forbindelse mellom Torvet og platået. For å kunne oppnå den ønskede direktekontakt, foreslås en heis fra Torvet til Hylleveien, hvor det etableres en «Gründerterrrasse», og fra Hylleveien via en tunell til en heis opp til platået. Både i mellomstasjonen ved Hylleveien og når heisen kommer ut av terrenget på toppen åpner det seg en fantastisk utsikt utover den vakre byen. Vest for biblioteket ligger en innkjørsel til tunellen som fører til togstasjonen i Barbudalen. Inne i tunellen er det også parkeringstilbud. Biler føres i dag inn og over på torvdekket. Ved å stenge denne enden av tunellen, og etablere heis og trappetårn til Hylleveien, vil tilgjengeligheten til platået økes betraktelig. Denne nye fotgjengerforbindelsen til Fløyheia vil gi nye gangmønstre over Torvet og som resulterer i et mer aktivt og attraktivt byrom. 5

6 BIBLIOTEKET INNGANG TIL PARKERINGSHUSET Torvet det viktigste byrommet i bykjernen Biblioteket er strategisk plassert i Torvets nordre ende, godt eksponert mot sol og utsikt. Biblioteker er befolkningens kunnskapsbank og fremtidens møteplasser. Det nye parkeringshuset ligger i bakkant av biblioteket, men har sin inngang fra Bendiksklev. Det er i tillegg mulig å etablere en åpning i veggen mellom biblioteket og parkeringshuset, slik at biblioteksinngangen også blir den nye hovedinngangen til parkeringshuset i bibliotekets åpningstider. Dette vil bidra til enda større bruk av biblioteket og aktiviseringen av Torvet. Gründerterrassen fremtidens arbeidsplasser Parkeringstaket er i dag forbeholdt biler, men hvorfor ikke etablere et spennende paviljongbygg sammen med en paviljong på taket over trafostasjonen og med en sammenhengende kjede av mindre lokaler imellom. Her ligger det også til rette for direkte adkomst fra Hylleveien. kommunale byggetomter, som både inviterer til rom for nyskapende og kreative virksomheter, men også for å komplettere både bibliotekbygningen og parkeringshuset i en felles arkitektonisk løsning på toppen. Her etableres «Gründerterrassen» med arealer for co-working og showroom for utstillinger. Her inviteres fremtidens arbeidsplasser, for startup bedrifter gjerne ved siden av kontorlokaler for etablerte bedrifter. Gründerterrassen kan også brukes i samspill med bedriftene på platået over. I denne her kunne spire og gro med gode idéer! De større arealene oppå parkeringsdekket kan også disponeres av biblioteket for større arrangementer. Den nye bebyggelsen fra Trafostasjonens tak til og med parkeringsdekket vil komplettere bebyggelsen langs Hylleveien og i samme målestokk. Vi har også vist muligheter på den andre siden av veien. Den nye Gründerterrassen vil på denne måten også bidra til en ønsket byreparasjon langs Hylleveien. TRAFOTAKET TAK OVER PARKERINGSHUSET 6

7 FLØYBYEN HEIS GRÜNDERTERRASE HEIS TORVET OPPRISS EKSISTERENDE STI TAK OVER PARKERINGSHUSET TRAFO 7

8 Fløyheia toppen av toppen med mange muligheter 'HQ VW UVWH NYDOLWHWHQ OLJJHU L GHW ÀDWH RJ E\JJEDUH platået med byens beste utsikt. Den største utfordringen er hvordan utnytte den betydelige tomtedybden og unngå at deler av bebyggelsen blir liggende i skyggen eller i «bakkant». Linkmasta Vi ser for oss mange og mangeartede bruksformål, som vil kunne berike platået og som også vil bli en godt supplement til Arendal sentrum - gjerne også ÀHUH EUXNVIRUPnO L NRPELQDVMRQ VRP NDQ UHVXOWHUH L spennende og verdiskapende synergier. 9L KDU LGHQWL VHUW HQ UHNNH IRUVNMHOOLJH EUXNVIRUPnO 9L har valgt å fremstille de forskjellige bruksformålene skjematisk, mens ett forslag er presentert i detalj for å vise det store potensialet og utviklingsmulighetene på Fløyheia; den nye «5-minuttersbyen». Fløytorvet Svømmebasseng FYRTÅRNET Fløystrekket Bro Glassheis Hylleveien Gründerterrasse Glassheis Fløybyen Arendals nye bydel Arbeidsplasser vil skape liv på platået på dagtid, mens andre funksjoner som rekreasjon og trening vil skape liv på ettermiddag og kveld. Et nytt badeanlegg med 25 meters basseng kan etableres i ny bygningsmasse og et helse- og treningssenter kan knyttes til dette. $UHQGDO KDU EHKRY IRU ÀHUH VHQWUXPVQ UH EROLJHU Boliger bør derfor også være en viktig ingrediens i den nye bydelen. Et godt bomiljø skapes med gode uterom og sosiale møtesteder. Det anbefales at det etableres alternative boformer slik at det blir en miks av ulike beboere og aldersgrupper, også fritidsboliger og gründerboliger. Det planlegges små leiligheter for enslige, unge og gamle, duplex-leiligheter for barnefamilier og bokollektiver. Det bør legges opp WLO ÀHUH VRVLDOH P WHVWHGHU 'HWWH RSSQnV PHG fellesfunksjoner som sykkelverksted o.a. Biblioteket Torvet 8

9 D. VISJONEN FOR FLØYHEIA: DEN NYE 5-MINUTTERSBYEN En bærekraftig bydel der alle funksjoner er innenfor 5 minutters gangavstand. Et mangfold av funksjoner skaper AKTIVITET gjennom dagen og er viktig for et levende bydelsmiljø. Aktivitetene tilgjengeliggjør platået for allmenheten. Det foreslås en funksjonsmiks som supplerer sentrums etablerte virksomheter. Sammenknytning av Torvet og platået vil slik kunne aktivisere platået og revitalisere Torvet. Grunnpilarene i 5-minuttersbyen på Fløyheia er FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER, REKREASJON/ HELSE OG ER. Det legges opp til en funksjonblanding som «tar temperaturen» på dagens behov og fremtidens muligheter: FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER: Start-up lokaler Innovasjonslab Kontorer, også mulig utvidelse når Fylkeskommunens og Fylkesmannens kontorer samles her(!) Coworking Verksteder Showroom ER: Kollektiv Familiebolig Gründerbolig Seniorbolig Omsorgsbolig (staten betaler 50%), gjerne koblet til lokalmedisinsk senter REKREASJON/HELSE: Svømmebasseng og spa-tilbud Klatrevegg Trening/rekreasjon Helsetilbud lokalmedisinsk senter, inkl fastlegesenter og fysioterapi Funksjonsmiksen organiseres om kjente bystrukturerende elementer: Gangåren Offentlige plasser og uterom Servering Halvprivate uterom Private uteplasser Hotell og konferansetilbud kan også være et alternativ, men er ikke vurdert i detalj i dette forslaget. 9

10 E. FLØYHEIA - ARENDALS FLOTTESTE TOMT Tomt med usedvanlige kvaliteter utsikt over byens sentrum. Eiendommen er svært sentrumsnær, da det i luftlinje er kun 150 meter til Torvet. Platået som Sjømannsskolen ligger på er 60 høydemeter over Torvet. Dette gir en fantastisk utsikt, men reduserer også tilgjengeligheten og den fysiske kontakten mellom sentrum og platået. Eiendommen er avgrenset mot nord av en fjellvegg opp til Fløyheias høyeste punkt. De beste solforhold og utsikt i alle retninger Platået ligger sørvendt og åpner seg mot byen og skjærgården. Nord for platået ligger Fløyheias høyeste punkt. Den grønne silhuetten Fløyheia preges av synlige fjellvegger og bratt skrånende terreng mot sentrum. Fjellsidene har naturlig vegetasjon og gir åsen en grønn silhuett. På Fløyheias høyeste punkt ligger en telemast, Linkmasten. Sjømannsskolen bygningsmasse består hovedsakelig av horisontale bygningskropper men har en høyere bygning, et tårn. Tårnbygget på Sjømannsskolen og Linkmasten har begge eksponerte plasseringer og er godt synlig fra viktige byrom i sentrum. De fungerer derfor begge som En grønn ring av turveier Fløyheia har i dag etablerte turstier og har potensialet Sjømannsskolen og sentrum er i dag ikke universelt tilgjengelig pga det store terrengspranget. Det arbeides med å etablere en grønn ring av turveier rundt Arendal sentrum. Barbudalen på Fløyheias østside er en viktig del av dette. Adkomst sykkel/bil/buss På Fløyheia østside ligger Fylkeshuset. Ankomsten til Fylkeshuset og Sjømannsskolen er hovedsakelig via Ragnar Blakstad vei fra Barbudalen opp til Fløyheia. Fra Fylkeshuset og frem til Sjømannskolen er veien smal og går gjennom lav boligbebyggelse. SITUASJONSPLAN M=1:

11 Grønnstruktur Sol gjennom dagen Sikt for alle Gangårer og byrom Eksisterende bebyggelsestruktur Ny situasjon PIKTOGRAMMER 11

12 Stier og gangårer Miljøvennlig adkomst, buss og sykkel Parkering PIKTOGRAMMER 12

13 F. EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE periode fra , men fremstår likevel helhetlig med 2-3 etasjes bygninger med knappe skråtak. Bygningene ligger på platåets forkant mot byen og danner nordvendte uterom mellom bebyggelsen og fjellveggen bak. De har enkel standard etter datidens Det er foretatt vurderinger av bygningenes at deler av bygningsmassen bevares, men uten at det er trukket endelige konklusjoner. Tårnbygningen er markant i bybildet og er en del av bygningsmassen som foreslås bevart av Arkitektskap. Eksisterende bygningsmasse er imidlertid preget av lite vedlikehold de senere årene og fremstår forfallen. En oppgradering av bygningene til dagens standard er både kostnadskrevende og vil gjennom nye krav til tekniske energiløsninger påvirke bygningenes tidstypiske uttrykk. Det tidstypiske uttrykket er et av hovedargumentene som brukes for bevaring av bygningene. Tårnet er det mest fremtredende og det mest markante av de eksisterende bygningene. Det er godt synlig fra byen og er derfor et viktig historiebeskrivende element. Tårnet ligger sentrert på eiendommen og fra alle etasjer er det en fantastisk utsikt over byen. Tårnet foreslås bevart i forslaget, eventuelt sammen med aulaen dersom denne enkelt lar seg integrere i den nye bebyggelsen. Tårnet kan med fordel få et lett Arendals og Sørlandets nye og største «fyrtårn». De øvrige bygningene er foreslått revet da de er i dårlig forfatning. De vanskeliggjør transformering til nye bruksformål og hindrer også en god utnyttelse av tomtens dybde. 13

14 EKSISTERENDE TOMT - SKYGGEFULLE UTEREALER BYGNINGSREKKENE BRYTES OPP AV GANGSTIER ORGANISERING AV BYGNINGSMASSEN I TO REKKER BYGNINGENE VINKLES ETTER KOTER I TERRENG G. DEN NYE BYDELEN VOKSER FREM Bygningsmassen er organisert med tanke på god utnyttelse av tomtedybde, gode solfylte uterom, gangveier gjennom området, uterom med ulik karakter, naturlig terreng og utsikt fra bygninger og uteplasser. Den nye bygningsmassen organiseres i to rekker i tomtens lengderetning. Rekkene brytes opp der stier krysser området. Langs ganglinjer lages det større rom i fremste rekke. Dette gir uterom med gode solforhold og utsikt. Vestre del av den nye bebyggelsen har større skala enn østre del. Bygg i vest er vist med en offentlig Østre del ligger avskjermet fra området og får slik en mer privat karakter. Rekkene brytes opp og vinkles etter koter i terrenget. Dette resulterer i frie bevegelser og ledige former, Dette gir også et fasettert spill i fasadene, og spillet kan både gjenkjennes i den eksisterende småhusbebyggelsen i Arendal og utformingen av Gründerterrasen mot Hylleveien. Byggene i fremste rad er lave, mens byggene i gode solforhold. Bygningenes høyde stiger fra øst til nordvest. Høyeste punkt ligger lengst fra platåkanten mot sentrum. Byggene er organisert for optimale solforhold i uterom. Nabobebyggelsen blir også minimalt berørt av nye bygg. Naturlig terreng er stedvis utsprengt for eksisterende bygninger. Der dette er gjort legges også ny bygningsmasse inn til bergveggene. Det nye «Fløytorvet» som blir en felles base for bygningene rundt. Her er det i dag et terrengsprang som underetasjen legges inn i. Torvet ligger på samme kotehøyde som naturlig terreng bak tårnet. Dette nivået forsetter i «Fløystredet», gangåren mot øst. I tomtens randsoner er nye bygg i hovedsak lagt i fotavtrykket til eksisterende bebyggelse. Dette er gjort for å beholde mest mulig naturlig terreng. Bakre rekke med bygninger ligger også med en avstand til bergveggen i nord. I rommet mellom bygninger og bergvegg er vist en rundkjøring med plass til busstopp. PIKTOGRAMMER 14

15 Sol-skygge 21. juni kl 9.00 Sol-skygge 21. juni kl Sol-skygge 21. juni kl PIKTOGRAMMER 15

16 SITUASJONSPLAN M=1:500 16

17 UP TEKNISK TRENING / HELSE ÅPENT NED CO-WORKING SPACE CO-WORKING SPACE GARDEROBE TERRASSE 25 METERS BASSENG TERRASSE BADEBASSENG KAFE / SERVERING UTSTILLING TERRASSE INFINITY POOL ATELIER TERRASSE PLAN U1 PLAN 3 PLAN U1 - BRA 2260 KVM UTSTILLING COWORKING INOVASJONSLAB COWORKING COWORKING GALLERI FELLES / BOD TAKHAGE COWORKING TAKHAGE ÅPENT NED RESEPSJON / KIOSK SCENE / KAFE / SERVERING FELLES / VERKSTED ATELIER PLAN 1 PLAN 5 UTVALGTE ETASJEPLANER M=1:

18 SNITT GJENNOM FLØYTORVET 18

19 SITUASJONSSNITT M=1:

20 20

21 AREALER BTA: Kultur Næring Helse/rekreasjon Bolig SUM Plan U Plan U Plan Plan Plan Plan Plan Plan Plan Plan Plan TOTALT: BRA: Kultur Næring Helse/rekreasjon Bolig SUM Plan U Plan U Plan Plan Plan Plan Plan Plan Plan Plan Plan TOTALT: H. GJENNOMFØRING I FASER Det er viktig at eiendommen tas i bruk for å aktivisere området. Eiendommen bør ha noen funksjoner som er allment tilgjengelig. Funksjoner som kan passe inn i eksisterende bygninger kan være arealer for start-up bedrifter. Ved å tilby kontorarealer til en rimelig leie, legges det til rette for et ungt og innovativt miljø som kan vokse i takt med utviklingen av eiendommen. Et samlingspunkt for slike bedrifter vil kunne gi gode synergieffekter for bygge opp fremtidens bedrifter i Arendal. Dette er en viktig ingrediens i visjonen om «5-minutters byen» på Fløyheia som første ledd i Arendals nye byutviklingsstrategi. Eksisterende bygninger kan også lett brukes av amatørkulturlivet i Arendal. Kanskje tårnet kan bli kunstneratelier og aulaen rom for lokale teatergrupper? Bygningsstrukturen muliggjør en trinnvis utvikling av området, slik at enkelte eksisterende bygninger kan fortsatt brukes mens andre deler av området utvikles. 21

22 REFERANSER STEPPED 79 - BIG TOWADA ART CENTER - RYUE NISHIZAWA SALERNO, ITALIA - SANAA STEPPED 79 - BIG THE EDA APARTMENTS BUILDING - RYUE NISHIZAWA MOUNTAIN - BIG 22