VEIEN TIL TOPPS... ARENDAL - MULIGHETENES BY

Transkript

1 VEIEN TIL TOPPS ARENDAL - MULIGHETENES BY Mulighetsstudie oktober 2016

2 NOE SPENNENDE NYTT KAN SKJE I ARENDAL Mulighetsstudien åpner muligheten for en trasé mellom Torvet og Fløybyen/heia, mellomstopp på Hylleveien, via bussgarasjen og via biblioteket. «Fløybyen en bydel i sikte» ble resultatet av en arkitektkonkurranse arrangert tidligere i år og vunnet av NSW. Forbindelsen mellom Torvet og Fløybyen er utfordrende pga. høydeforskjellen og det bratte terrenget. Det er foreslått en mellomstasjon som vil bryte avstanden og vil kunne bidra til en god synergieffekt for utvikling av både Fløybyen, biblioteket og Torvet. Dette vil også kunne gi en ønsket byreparasjon, slik at Hylleveien oppgraderes og får en viktigere rolle i bylivet enn i dag Denne tegning omfattes av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) Studien tar for seg bibliotekets strategiske passering og eksponering mot Torvet, samt muligheten for å bygge et spektakulært terrassebygg - en paviljong. Denne vil kunne strekke seg fra toppen av parkeringshuset til toppen av transformatorstasjonen, midt i traséen opp til Fløybyen. Det nye terrassebygget bør realiseres tidlig i prosessen for å gi et tidligst mulig signal til omverdenen om at noe nytt skjer i Arendal. Det vil kreve lite investering, i mulig samarbeid med investorer, og vil kunne bli et kraftig signal JMHQQRP VWRUH RJ RSSO\VWH YLQGXVÀDWHU L GHQ P UNH nuvwlg om at noe nytt og spennende er på gang i Arendal! SITUASJONSPLAN, målestokk: 1:1000 2

3 MULIGHETENES TORV Torvet sydet av aktivitet med torvhandlere og det var knapt plass til alle bodene. I dag er det fortsatt noe torvhandel, men i beskjeden grad. Torvgulvet er i dag dekket med større boder i mange fasonger. Da blir det dessverre ikke plass til mye annet i hvert fall ikke stevner, konserter og festivaler som har behov for det meste av torvgulvet. Da blir det heller ikke plass til Bondens marked, som burde være er et naturlig innslag på byens hovedtorv. Det er viktig å tenke hvordan Torvet best bør kunne aktiviseres året rundt. Biblioteket kan med nye og utadrettede funksjoner bidra mye, men hva med de temporære tilstelningene og utstillingene som skaper både variasjon og liv på Torvet, og som utløser synergieffekter for området rundt? Aktivisering av Torvet innbyr også til å heve diskusjonen til et overordnet nivå: - Hvordan bruker folk byen? - Hva er Arendals identitet? - Hva er Arendals fremtid? Torvet var og bør fortsatt være Arendals viktigste uterom og invitere til både konserter og sommerstevner, kanskje også for Harley Davidson-entusiaster. Som eksemplene på side 5 viser satte Harley Davidsen sitt preg både på Torvet i lille Svolvær og Bryggetorvet på Aker brygge i Oslo i sommer Denne tegning omfattes av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) 3

4 BONDENS MARKED Lokale produsenter selger produkter på Torvet. Bokmarked ved bibiliotetket. KUNSTUTSTILLING PÅ TORVET Fotokunst, billedkust, kommunale prosjekter kan vises frem på Torvet. Barnekunst fra barnehager kan stilles ut i montre på Torvet. FESTIVAL STEVNER aktivitetesstevne med bakkeløp til Fløyheia Denne tegning omfattes av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) 4

5 MATMARKED POP-UP SVØMMEBASSENG FOTOKUNST PÅ GATENIVÅ TORVET FLYTTBARE TORVBODER Denne tegning omfattes av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) TEMPORÆRE BYMØBLER SIRKUS OG TIVOLI UTE-KINO HARLEY DAVIDSON PÅ TORVET SØMMERMØBLER JULEMARKED 5

6 VEIEN TIL TOPPS Kan fremtidens arbeidsplasser gi mer liv i sentrum? Arendals fremtid vil være avhengig av hva byen kan tilby, både av kulturelle og andre aktiviteter, og ikke minst skape spennende og nye arbeidsplasser i sentrum, hvor Torvet er og bør være midtpunktet. til periferien, også skoler og institusjoner, brann- og politistasjoner, er tiden moden for å reversere denne utviklingen - og gjerne gå enda lenger ved å tilføre noe nytt. Arendal er en av mange byer som har tømt bykjernen for både arbeidsplasser og tilbud. Mange politikere rundt om i landet snakker om problemet, men hvem har greid å gjøre noe med det? Arendal har derfor mulighet til å bli den første byen som lar ord bli til handling og fremstå som et skoleeksempel - eller pilotprosjekt - i en fremtidsrettet byutvikling. TORVET OG BIBLIOTEKET Utviklingspotensialet langs Hylleveien ligger godt synlig fra Torvet. Ny heis gir arealene bedre tilgjengelighet. AREAL MED POTENSIAL Arealet bak biblioteket mot Hylleveien, fremstår i dag som en slukt og ubenyttet areal. HYLLEVEIEN Hylleveien slynger seg oppover. Veien er smal og mangler veiplanet. UTSIKT FRA HYLLEVEIEN. En ny bebyggelse vil få spektakulær utsikt over Torvet Denne tegning omfattes av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) 6

7 FØRSTE LØFT: TORVET HYLLEVEIEN Etablering av bebyggelse langs Hylleveien vil kunne gi ÀHUH SRVLWLYH ELGUDJ WLO E\HQ 'HWWH JLU HQ E\UHSDUDVMRQ DY +\OOHYHLHQ VHQWUXPVQ UH DUEHLGVSODVVHU RJ ÀHUH arbeidstagere i sentrum vil gi økt liv i sentrum. Heis fra Torvet til Hylleveien er første etappe på veien til toppen av Fløyheia. Den innlemmer Hylleveien i sentrum og tilgjengeliggjør arealer med stort potensial for alle byens beboere og besøkende. Veien fra Torvet til Fløyheia er kort i luftlinje, men høydeforskjellen er stor. For en vellykket utvikling av Fløyheia bør gangtraseen forenkles med hjelpemidler, som gjør avstanden mellom byrommene mindre og veien universelt tilgjengelig. Veien deles opp i to trinn. Første etappe er fra Torvet til Hylleveien Denne tegning omfattes av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) Det etableres en heis på Torvet, foran bussgarasjen og med bro inn til Hylleeveien. Broen fra heisen til Hylleveien ligger ved siden av eksisterende trafostasjon. FØRSTE LØFT - HEIS PÅ TORVET, SNITT målestokk: 1:400 7

8 FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER I SENTRUM FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER Arbeidslivet er i utvikling. Unge mennesker ønsker ÀHNVLELOLWHW L DUEHLGVOLYHW EnGH PHG WDQNH Sn DUEHLGVJLYHU og arbeidsplassen. Flere blir selvstendig næringsdrivende og arbeider IUHHODQFH IRU HWDEOHUWH EHGULIWHU 3n 2VOR 8UEDQ YDU GHW ÀHUH VRP RPWDOWH GHQQH WUHQGHQ RJ 7KDUDOG 1XVWDG styreleder i Malin anslo at innen 2020 er 50% selvstendig næringsdrivende. CO-WORKING %5$ FD P2 Unge selvstendig næringsdrivende ønsker også et fellesskap, et faglig miljø og noen å spise lunsj med. Nærhet til byen, levende miljøer, etablert bedrifter og kunnskapssentre er viktige parametere. Vi ser i dag en oppblomstring av miljøer som møter denne WUHQGHQ 'HW WLOE\V NRQWRUORNDOHU IRU NRUWWLGVOHLH FRZRUNLQJ og dagbasert leie av kontorplasser. Nytt fortau COWORKING FELLES VERKSTED/ CO-WORKING %5$ FD P2, 2VOR HU GHW L GHW VLVWH nuhw HWDEOHUW ÀHUH VOLNH PLOM HU Tøyen Startup Village, Startup lab, Sentralen, 657 Oslo &UHDWLYH &ROODERUDWLYH 7KLQNLQJ 0(6+ 7KH 1RUGLF &UHDWRUV &RPPXQLW\ )LQWHFK )DFWRU\ 6R FHQWUDO +RXVH RI QHUGV 2+2, DYG )U\VMD 6WDUW XS 1RUZD\ 0DVKXS %LWUDI Fellesverkstedet, Gründergarasjen, Oslo International Hub. I Trondheim blomster felleskapet DIGS i en av byen hovedgater hvor tomme kontor- og butikklokaler overtas av mangeartede og spennende gründervirksomheter. CO-WORKING %5$ FD P2 KAFÉ COWORKING HEIS Arendal møter i dag samme trend med spennende nye virksomheter. Det er ikke nok å tilby ledige lokaler et eller annet sted i byen, men spennende beliggenhet og forholdet til omgivelsene er også viktig i Arendal. Det lange strekket mellom parkeringshuset og trafoterrassen vil kunne fylles med start-up bedrifter som får mulighet til sette kloke idéer ut i livet Denne tegning omfattes av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) Nærheten til sentrum og biblioteket er ideell. Gründerne får et vindu til byen og mulighet til å bruke byens fasiliteter, kaféer og restauranter. 6RP GH ÀHVWH E\HU DY HQ YLVV VW UUHOVH KDU $UHQGDO allerede romslige lokaler for gründere, mens bibliotekpaviljongen vil kunne bli et verdifullt og utadrettet supplement til disse. COWORKING «Gründer-veksten tar av» stod det å lese i Dagens Næringsliv. Andre har tatt til orde for å legge til rette for Gründerhus, mens andre ønsker å starte gründerfabrikker. Dette kan også skje i Arendal! FREMTIDENS ARBEIDPLASSER PLAN 1, målestokk: 1:400 8

9 FLERE ANKOMSTER TIL BIBLIOTEKSPAVILJONGEN Eksisterende heis i biblioteket kan enkelt forlenges med tre etasjer, slik at bibliotekspaviljongen kan nåes direkte fra biblioteket. Eksisterende heis ligger i bibliotekets hovedakse og er godt synlig fra bibliotekets foaje. Forlenget heis Eksisterende heiser i parkeringen opprettholdes, men får nye fasader. Slik kan man komme fra parkering til bibliotekpaviljongen. Eksist. heis inngang heis Hovedinngang bibliotek FOAJE bibliotek Hovedinngang bibliotek heis P heiser BIBLIOTEKET OG BIBLIOTEKSPAVILJONGEN SNITT, målestokk: 1:400 HOVEDINNGANG TIL BIBLIOTEKET som aktiviserer Torvet i Torvets solrike hjørne. Hovedinngangen blir også en av inngangen til bibliotekspaviljongen. FOAJE I BIBLIOTEKET Bibliotekets foaje kan brukes som utstillingsvindu for arrangementer i biblitekspaviljongen. Trapper og heis i foaje fører til eksisterende heis på plan 2. HEIS I BIBLIOTEKETS HOVEAKSE Eksisterende heis i plan 2 forlenges med tre etasjer og fører opp til bibliotekspaviljongen. Heisen ligger i bibliotekets hovedakse. FREMTIDIG BIBLIOTEKSPAVILJONG Bibliotekspaviljongen etableres over eksisterende parkeringshus. Arealet har stort potensial med sin Denne tegning omfattes av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven)

10 DEN NYE BIBLIOTEKSPAVILJONGEN MED GABRIELS TÅRN Den enkleste måten å starte utviklingen på er å etablere et paviljongbygg på toppen av parkeringshuset, bak biblioteket, fylle kløften mellom bibliotek og Hylleveien og ende opp på transformatortaket. Alt dette er kommunal grunn, så tomtekostnadene er allerede betalt. Paviljongbygget eller Gabriels Tårn, inspirert av $UHQGDOVGLNWHUHQ *DEULHO 6FRWW E U NXQQH EOL HW LQWHUHVVDQW investeringsobjekt, gjerne for investorer med lokal tilknytning. Noen lokaler kan leies ut, mens andre tilbys foreninger og lag. Det vil derved være mulig å bygge opp noe som er VHOY QDQVLHUHQGH GYV DW GHW LNNH YLO NRVWH NRPPXQHQ QRH å etablere paviljongen. INNGANGER UTSIKT FRA BIBLIOTEKSPAVILJONGEN UTSIKT FRA GABRIELS TÅRN Hovedinngang fra Hylleveien, innganger fra bibliotek og parkeringshus via eksisterende heiser. Fra hovedinngangen ser man ut på Arendals landsskap mot sørøst. Fra foaje og heiser har man utsikt over Torvet. Fra Gabriels Tårn har man panoramautsikt over Arendal og Torvet. Paviljongbygget kan inneholde mange funksjoner, noen SHUPDQHQWH PHQV DQGUH ÀHNVLEOH RJ WHPSRU UH 2SSn parkeringshuset er det lett å forestille seg et større og ÀHNVLEHOW IRUVDPOLQJVURP VRP YLO NXQQH LQYLWHUH WLO DOW IUD kunstutstillinger til kokkekurs med Bent Stiansen. I tillegg vil salen, sammen med biblioteket, kunne bli Arendals nye Litteraturhus uten behov for ytterligere investeringer. Bibliotekspaviljongen fyller det eksisterende parkeringsdekket. Hovedinngangen er trukket tilbake fra veien, mens takformen følger hovedformen og gir et takoverdekket inngangsparti. Bygningen består av en høy etasje over øverste parkeringsdekke og et høyere volum i front mot Torvet. Her QQHU YL *DEULHOV WnUQ HQ E\JQLQJ L WR HWDVMHU 'HQ YLO EOL godt synlig i bybildet, til tross for at den er trukket tilbake fra gateløpene rundt Denne tegning omfattes av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) Gabriels Tårn er bibliotekspaviljongens vindu mot byen. Glassfasadene gir en fantastisk utsikt, men vil også kunne markere arrangementer og reklamere for kommende arrangementer. Utsikt fra bibliotekspaviljongens 1. etasje 10

11 Perspektiv fra foajé i Bibliotekpaviljongen Hovedinngang til Bibliotekpaviljongen er fra Hylleveien og er plassert rett ovenfor der stien fra Fløyheia treffer Hylleveien. Foldeporter Sal m 2 Foldevegg Sal m 2 Foldevegg Sal 3 Bibliotekspaviljongens foajé knytter sammen hovedinngangen fra Hylleveien med innganger fra biblioteket og parkering via heiser. Foajéen er primært vrimleareal for saler i bakkant av bygget og kan brukes til utstillinger og mindre arrangementer. I foajéen ligger et atrium som bringer daglys inn i den dype bygningskroppen og gir et grønt tilskudd til foajéen. Gjennom glassveggene kan skimtes aktivitetene inne i salene. Takoverdekket inngangsparti 170 m 2 Bibliotekspaviljongen er delt i to nivåer med en halv etasjes sprang, slik det eksisterende parkeringsdekket er. Mellom nivåene anlegges et gulvlandsskap med trapp, rampe og et Foaje Utstilling Atrium Salene er foreslått adskilt med foldevegger slik at Fra bibliotekspaviljongens foajé entrer man Gabriels Tårn Denne tegning omfattes av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) BIBLIOTEKSPAVILJONGEN PLAN 1, målestokk: 1:400 Operaen i Oslo, kreativ annonsering. Glassfasaden avslører når operaen er i bruk, da lyser bygningen opp av den innvendige belysningen. 11

12 BIBLIOTEKSPAVILJONGEN PLAN 2 Heisen fra biblioteket føres opp til 2. etasje og ivaretar universell tilgjengelighet. Gabriels tårn har to mindre saler. Begge salene har panoramautsikt over byen. Gabriels Tårn er bibliotekspaviljongens vindu mot byen. Glassfasadene kan brukes til å markere arrangementer og reklamere for kommende arrangementer. Ved kveldsarrangementer vil man kunne se lyset fra glassfasadene fra hele Torvet og omkringliggende gater. PERSPEKTIV FRA FOAJÉ MOT ATRIET I BIBLIOTEKSPAVILJONGEN Denne tegning omfattes av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) Sal 1 35 m 2 Sal 2 60 m 2 12

13 ANDRE LØFT: VEIEN TIL TOPPS Fra Hylleveien anlegges en tunnel i fjellet inn til en heis. Heisen er plassert slik at første stopp er på samme kotehøyde som murhuset i Fløyheia. Fra dette stoppet går heisen i sjakt med glass mot byen. Den ender på høyde med samme platået som sjømannsskolen ligger på. En bro knytter platå og heis sammen. Slik blir Fløyheia knyttet sammen med sentrum - lett tilgjengelig for alle. Heisen vil også kunne brukes av syklister som bruker Barbudalen som rekreasjonsområde. Fra heisen og broen vil man få fantastisk utsikt og konstruksjonen kan bli noe unikt Denne tegning omfattes av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) Vil dette være et symbol for Arendal, byen mot nye høyder? Byen som tar sentrumsutvikling på alvor? SITUASJONSSNITT, målestokk: 1:500 13

14 ARENDAL, MULIGHETENES BY I MØTE MED DET GRØNNE SKIFTET Skolebebyggelsen på Fløyheia og ned til Torvet åpner for uante muligheter. Her er det eksisterende bygningsmasse som står ubrukt, også bevaringsverdig bebyggelse som inspirerer til ny og aktiv bruk. Her er det duket for byreparasjon langs Hylleveien og Fylkeshuset ligger innen «tøffeldistanse» av Fløybyen. Hvilken annen sammenlignbar by i Agder kan tilby noe i nærheten av dette, dvs. å kunne utnytte eksisterende og verdifull bygningsmasse og derigjennom redusere nytt utbyggingsbehov i kombinasjon med boliger, med arbeidsplasser innen gådistanse? Dette er optimalt for å kunne møte det grønne skiftet. Resultatet vil kunne gi en betydelig reduksjon i både bilbehov og bilbruk, også med kort avstand til byens reelle sentrum med Torv og andre attraktive tilbud. Man kommer ikke lenger i å nå den reelle målsettingen med det grønne skiftet! Denne tegning omfattes av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) SITUASJONSPLAN, målestokk: 1:800 14