Fagadministrasjon. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten i Oppland

Transkript

1 Fagadministrasjon Hafjell våren v 2011 Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten i Oppland

2 Fagadministrasjon Sentralt virkemiddel for å kunne gi tilpasset og riktig hjelp til den enkelte elev. Viktig for å kunne samordne aktivitetene, fatte og iverksette nødvendige n beslutninger. Informasjon som er nødvendig n for å kunne gjennomføre den daglige tjenesteytingen og oppfølgingen av tjenestemottakeren måm være lett tilgjengelig for den enkelte ansatt. Må sikre at informasjon om hvordan daglige arbeidsoppgaver skal utføres og informasjon om eventuelle endringer. Må sørge for å opprettholde informasjonsflyt over tid

3 Fagadministrasjon i Oppland Lang tradisjon for fokus påp fagadministrasjon i boliger der det ytes omfattende tjenester. Inneholder permsystemer, endringsskjema og rapportsystem. Fagperm, infoperm Endringsskjema fokus påp kort vei til informasjon om endringer Rapportsystem manuell og elektronisk Mange tjenestesteder med gode fagadministrative rutiner - noen lever i beste velgående ende og andre ligger brakk. Fortsatt fokus påp fagadministrasjon i veiledning ute i kommunene også innenfor barnehage og skole Opplæringsperm (Alfred Steinvik, 2005) i bruk i mange barnehager i Oppland.

4 Systemet kan betraktes som en konkret tilsvar påp anbefalingene som ligger i rundskriv IS 10/2004 Lov om sosiale tjenester kapittel 4A, side 86: Et kortfattet informasjonssystem som gjør r det mulig for den enkelte tjenesteyter å raskt sette seg inn i aktuell situasjon ved tjenestestedet bør fokusere påp eventuelle endringer tjenesteyter kan da hente seg den informasjonen vedkommende trenger for å jobbe akkurat den dagen. Journalforskrift, Kvalitetsforskrift og Lov om helsepersonell er andre eksempler som sier noe om viktigheten av skriftlige rutiner og god dokumentasjon

5 Fra KAOS til ORDEN Grunnlagsarbeid for å fremme systematikk og kvalitet i tjenestetilbudet til personer med omfattende og sammensatte bistandsbehov Finstad, Fredheim, Grønnerud nnerud, Stubstad,, Vandbakk og Aasen, 2009

6 Innsats og problemområder Ønsket å finne frem til hvilke innsatsområder som burde vektlegges i veiledning. Uformelt intervju/ spørreunders rreundersøkelse blant kollegaer og andre i nettverket 2 spørsm rsmål: 1. Gi meg kjennetegn påp et veldrevet tjenestested 2. Gi meg kjennetegn påp et tjenestested som sliter

7 Kjennetegn ved veldrevne tjenestesteder Svarene under dette punktet var i hovedsak relatert til enkeltvedtak etter Lost, fagadministrasjon og ledelse. Eks. Konkrete og oppdaterte enkeltvedtak Oppdatert og synlig system for fagadministrasjon Tydelig og tilstedeværende leder

8 Kjennetegn ved mindre veldrevne tjenestesteder Svarene var stort sett knyttet til mangler i forhold til punktene som er nevnt, men også andre områder ble fremhevet som sentrale Eks. Tjenesteyting preget av tilfeldigheter og enkeltpersoners valg og prioriteringer Manglende kollektiv praksis Utydelig ledelse med uklart mandat og ansvarsområde Manglende fagadministrasjon Manglende skriftliggjøring ring av rutiner og tiltak

9 Sjekkliste Kartlegging av områder som er viktige for å sikre systematisk og kvalitativ tjenesteutøvelse: Samsvar mellom bistandsbehov og tilkjente ressurser Organisering av tjenestytere Møtestruktur Fagadministrative systemer individnivå Ledelse Faglig oppfølging Oppfylle lovkrav i henhold til 4A Opplæring av tjenesteytere Direkte veiledning for å sikre lik praksis Målvalg Målrettet miljøarbeid

10 Er dette relevant for skolen? Utfordringer som er utgangspunkt for etablering av fagadministrative systemer: Antagelsen om at skriftlig informasjon er mer etterrettelig og tilgjengelig enn muntlig informasjon Behovet for kontinuerlig evaluering av informasjonsflyt og sikring av at informasjons rutiner følges. f Ulike tjenesteytere som skal yte tjenester Manglende skriftliggjøring ring Fokus påp samsvar mellom enkeltvedtak og tjenester, målsettinger og tiltak. Uklar møtestruktur m lite effektive møter. m Tilbud preget av tilfeldigheter og enkeltpersoners valg og prioriteringer osv.

11

12 Veileder til opplæringsloven om forsvarlig system. Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger. Beskrivelse av rutiner eller andre tiltak som er egnet for å bekrefte god tilstand - og/eller avdekke og forebygge manglende overholdelse av gjeldende lover og forskrifter. Beskrivelse av rutiner for å rette opp og forbedre forhold som er oppdaget, samt rutiner for oppfølging av ulike kvalitetsvurderinger. Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. Systemet skal kunne dokumenteres skriftlig

13 Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning 4.10 (s ) 26) Skoleeiers ansvar for å sikre elevens rettigheter. Skoleeier måm ha et system for tiltak som skal sikre at spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av opplæringsloven.

14 Bakgrunn for prosjektet Prosjektnavn/ tittel: Hvordan tilrettelegge og gjennomføre en best mulig veiledning fra spesialisthelsetjenesten i forhold til flere ungdommer med autisme påp en liten ungdomsskole i Oppland Prosjektet kom i gang påp initiativ fra ungdomsskolen

15 Hensikt med prosjektet Finne egnet veiledningsmodell for å sikre kvalitet og kontinuitet i oppfølging av barn og unge med autisme og autismespekterforstyrrelser Fokus påp å opprettholde innlærte ferdigheter og sikre gode overganger Ønske om å utarbeide et verktøy y som skolen kan dra nytte av også uten ekstern veiledning.

16 Gjennomføring/ rammer Prosjektmidler fra Regionalt autismeteam skoleåret Hedda (50% ) og Else Marie (20%) Prosjektgruppe Tor Kyllingstad (inspektør), Unni Leirhol (spes.ped.. ansvarlig), Elisabeth Mangerud og Kjersti Løkken L (spes. ped team), Eva Fløystad og Torunn Hansen (PPT) Møter hver ca.14.dag Styringsgruppe Samme som prosjektgruppe i tillegg; Ellen Munkhaugen (Regionalt autismeteam), Knut Solhaug (rektor SLUS), Wencke Røkke R (Avdelingssjef i Habiliteringstjenesten i Oppland) Prosjektveiledning (i oppstart/ planlegging) Jørn Isaksen og Jonny Finstad (Habiliteringstjenesten i Oppland)

17 Betydning for de ulike aktørene: Eleven: - Sikre tilpasset opplæring og en forenelig praksis på tvers av læreressurser - Planlegge og gjennomføre overganger - Involvering av foreldre - Målrettet og systematisk tilbud Skolen: - Rask etablering av et planlagt og systematisk helhetlig tilbud - Enhetlig tilbud på tvers av læreressurser/ assistentressurser

18 PPT: - Få en aktiv rolle i planlegging og oppfølging av tilbud basert på den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket - Testresultater overføres og brukes aktivt rundt eleven. Spesialisthelsetjenesten: - Mer effektiv veiledning på rett nivå - Mer spesifikke henvisninger som gjør det lettere å sette inn riktig kompetanse/ tiltak - Bidra til at tilbudet fra spesialisthelsetjenesten fremstår som mer enhetlig og samkjørt på tvers av veiledere.

19 Handlingsplan Etablere et fagadministrativt system i skolen Kartlegging/ testing - Samarbeid med PPT Veiledningsmetoder Kurs/ kompetansoverføring ring til skolen Sikre gode overgangsprosedyrer

20 Etablere fagadministrativt system i skolen Møtestruktur Fagsystem/ fagperm Programbeskrivelser Registreringsrutiner Aktiv bruk av IOP link mellom målsettinger m påp IOP og timeplan Fortløpende evaluering og justering av IOP Overlappingsrutiner It s learning som samarbeidsforum

21 Kartlegging/ tester samarbeid med PPT Samle inn ulike kartleggingsverktøy Definere egnede tester for å legge til rette undervisningen (starte påp rett sted) System for aktiv bruk av testresultater i praksis Avklaring av PP tjenestens rolle. Samarbeid påp tidlig tidspunkt - før sakkyndig vurdering.

22 Veiledningsmetoder Hands on veiledning med veiledningsmøte i etterkant Alle som arbeider rundt eleven påp ulike arenaer Kun med fagansvarlig Intensiv veiledning i oppstart av tiltak Samarbeidsmøter Med foreldre og andre instanser I forbindelse med overganger Ansvarsgruppemøter

23 Kurs/ kompetanseoverføring ring til Kurs og work shop skolen På spesifikke metoder (leseopplæring, PO) Generelle kurs i målrettet m miljøarbeid, anvendt atferdsanalyse o.l. Deltagelse påp eksterne kurs Tilbud om hospitering Ønske om etablering av nettverk

24 Veien videre Mottatt nye prosjektmidler Sluttføre punkter som står r igjen. Jobbe internt i tjenesten for å samle sammen erfaringer og ulike verktøy Lage mal for hvordan vi går g r frem med veiledning i skolen Oppstart Omfang og varighet Prøve ut alle delene av prosjektet påp Søndre Land ungdomsskole Implementere fagsystemene påp andre skoler i kommunen og fylket (2 skoler i gang fra høst h 2010). Legge frem prosjektet til andre Habiliteringstjenester Innhente tips fra andre fagmiljøer samle kompetanse på det å jobbe systematisk i skolen.