Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekstutvalget Rissa Møtested: Vanvikan barnehage / Vanvikan skole Møtedato: Tid: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Oppvekstutvalget Rissa Møtested: Vanvikan barnehage / Vanvikan skole Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes på elektronisk skjema: Servicetorget sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Daniel Lyngseth Fenstad Leder RI-HØ Reidar Gullesen Nestleder RI-V Lillian Nøst Medlem RI-HØ Gerd Janne Husby Medlem RI-AP Møtet starter i Vanvikan barnehage kl 9:00. (Vi møter i sokkeletasjen i Vanvikan samfunnshus) Møtet fortsetter på Vanvikan skole kl 10:30. (Parkering ved Vanvikhallen) Tid Type sak Tema 13:45-14:00 PS Kompetanseplan for grunnskolene i Rissa Medvirkende Merknad PS = politisk sak, DR = drøftingssak, OS = orienteringssak, RS = referatsak 1

2 Notater til drøftingssakene Retten til barnehageplass Enhetsleder for barnehagene i Indre Fosen Bente Butli skriver: «Rissa kommune har mottatt søknad fra Akrobaten barnehage om utvidet tilskudd slik at barnehagen kan øke opp antall ekvivalenter fra 24 til 26. Søknaden gjelder for barnehageåret 2017/2018, og kommer i forbindelse md barnehagetilbudet barnehagen har valgt å gi til et småbarn. Barnet søkte om følgende tilbud ved barnehagen: Prio 1: 5 dagers opphold Prio 2: 4 dagers opphold Prio 3: 2 dagers opphold Familien søkte kun Akrobaten barnehage siden storebror også går der. Barnet fikk tilbud om sitt tredje alternativ - en 2 dagers plass, siden dette var det barnehagen hadde kapasitet til. De ønsket fortsatt å stå på venteliste til større plass. Foreldrene var i kontakt med sektorleder barnehage i løpet a våren og har fått informasjon om hva som ev. skal til for at de kunne få økt opp plassen. Da må andre søkere takke nei til dager de har fått tilbud om, eller at noen sier opp plassen sin. Familien har ikke klaget på vedtaket om et to-dagers barnehagetilbud. Rissa kommune anser at retten til barnehageplass er oppfylt. Akrobaten barnehage er godkjent for finansiering av tilskudd til 24 ekvivalenter. Barnehagen har godkjent leike- og oppholdsareal inne på 162 m2, og godkjent uteareal på 2050 m2. Barnehagen og sektorleder har kommunisert om muligheten for å tilby barnet en 5-dagers plass, etter foreldrenes ønske. Sektorleder har orientert om at barnehagen har mulighet til å tilby helplass til barnet, hvis de søker om dispensasjon til å gå ut over sin godkjenning. Barnehagen er informert om at kommunen ikke kan gå ut over tilskuddsrammene med mindre kommunen totalt sett ikke greier å oppfylle retten til plass. Barnehagen valgte å gi et heldags tilbud til barnet, og søker nå om utvidet tilskudd til økningen med 2 ekvivalenter (tilsvarer èn heldagsplass for småbarn). Barnehagen henviser i sin søknad til barnehagelovens 12 a: «Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn som fyller ett år i september, oktober eller november det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.» Lovteksten gir ingen direkte opplysninger om når retten anses som oppfylt. For å finne ut mer om hva som ligger bak lovformuleringen må vi helt tilbake til Ot.Prop. nr 52 ( ) om lov om endringer i barnehageloven (rett til plass i barnehage), kapittel 4: 2

3 «Søkernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket, jf. Loven 12, og foreldrenes valg må være styrende så langt det er mulig....det bør så langt det er mulig tas hensyn til foreldrenes ønske om plass i en bestemt barnehage. Videre gir forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak en klagerett til brukeren dersom man ikke har fått ett av to ønskede tilbud. Det vil bety at kommunen ikke kan tilby en deltidsplass til en søker som klart ønsker en heltidsplass, med mindre dette kun vil gjelde for en kort periode, f.eks. mens heltidsplassen opprettes.» Sannsynligheten for at barnehagen kan få endringer som gir barnet en helplass innenfor godkjent ramme i løpet av barnehageåret, er ikke særlig stor. Da må andre redusere sin plass eller slutte. Barnehagene kommer opp i slike situasjoner innimellom. Foreldrenes prioriteringer når de søker, er utgangspunktet for tildeling av plass. Er prioritet av barnehage viktigere enn plassstørrelse? Dette setter kommunen i et dilemma som er et godt grunnlag for drøfting. I dette tilfellet har foreldrene fått sitt ønske om barnehageplass oppfylt i 1. valg av barnehage og i 3. valg av plass-størrelse. Hvis retten til plass kan anses som oppfylt skal kommunen ikke utbetale tilskudd for de tre dagene ekstra som barnehagen har valgt å tilby. Anses retten som ikke oppfylt, må kommunen utbetale ekstra tilskudd. Andre private barnehager har også valgt å gi et barn større plass enn hva de har godkjent finansiering til. Dette kan bli dilemmaer vi oftere kommer opp i, og da er det viktig at vi også får drøftet dette i oppvekstutvalget.» Oppvekstutvalget bes om å drøfte spørsmålet om når retten til barnehageplass kan anses som oppfylt. Rapportering av barn i private barnehager Enhetsleder for barnehagene i Indre Fosen Bente Butli skriver: «Rapportering av barn gir grunnlag for utbetaling av tilskudd til private barnehager. Hovedutvalget for oppvekst og kultur i Rissa kommune vedtok retningslinjer for rapportering av barn i private barnehager, se nedenfor. I følge retningslinjene er det kun én dato i året hvor antall barn/plasser rapporteres inn, den 15. desember. Utenom dette er det barnehagene selv som skal melde inn aktivitetsendringer slik retningslinjene sier, både økning og reduksjon. Leksvik kommune har ikke utarbeidet egne retningslinjer for rapportering av barn i private barnehager. I Rissa gjøres det fortløpende opptak av barn gjennom hele året. Dette gir en uforutsigbarhet økonomisk når vi skal legge budsjett for felleskostnader oppvekst, og medfører at det «alltid» er en tilvenningsperiode for noen i barnehagene. I tillegg har vi hatt klagesaker hvor det har vært tolkningsspørsmål om hva som kan defineres som «store aktivitetsendringer». For å forbedre retningslinjene og tydeliggjøre grunnlaget for tildeling av ekstra tilskudd er det behov for at saken om retningslinjer og telledatoer tas opp til drøfting i oppvekstutvalget på nytt. 3

4 Andre kommuner på Fosen har flere telledatoer, og noen har flere opptak i året til bestemte datoer, slik at de ikke har fortløpende opptak. Eksempler: Ørland kommune har to telledatoer i tillegg til rapporteringen 15. desember. De har 15. april, med virkedato fra 1. mai, og 15. september med virkedato 1. oktober. Bjugn kommune har også tre telledatoer. Ved å ha flere telledatoer vil endringer bli fanget opp, det blir mer forutsigbart for barnehageeierne økonomisk. Lederne i private barnehager legger endringer nært til telledatoene, og da fattes det nye vedtak ut fra disse datoene. Eventuelle endringer i de lokale retningslinjene er ikke diskutert med de private styrerne, men vil komme i etterkant av drøftingene i Oppvekstutvalget.» Det er behov for å utvikle felles retningslinjer for rapportering av barn i private barnehager i Indre Fosen kommune. Oppvekstutvalget bes om å drøfte spørsmålet om hvordan man ønsker at de lokale retningslinjene skal utformes i Indre Fosen kommune. Lokale retningslinjer for rapportering av barn i private barnehager i Rissa kommune. Vedtatt i Hovedutvalget for oppvekst og kultur Lovgrunnlaget Lov om barnehager, 14, og forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager danner grunnlaget for tildeling av tilskudd til private barnehager i Rissa kommune. Disse retningslinjene er gitt med hjemmel i 12 Rapportering av barn i private barnehager: «Eier av ikke-kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene. Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner. De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. Ved rapportering etter andre og tredje ledd gjelder følgende: Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette driftstilskudd for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets siste fem måneder, utløser dette driftstilskudd for storbarnsplass resten av året.» Disse retningslinjene inneholder Rissa kommunes lokale retningslinjer for rapportering av antall barn. Retningslinjene gjelder fra og fram til de erstattes av nye retningslinjer. 2. Rapportering som grunnlag for utbetaling av tilskudd, jfr forskriftens 12, 1. ledd Kommunen har følgende lokale retningslinjer for rapportering av barn i private barnehager: Eiere av ikke-kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet. Det skal da rapporteres opphold på de barna som faktisk betaler for opphold i 4

5 barnehagen på dette tidspunkt. Rapporten danner grunnlag for utmåling av kommunalt tilskudd året etter. Barnehageeier skal kontrollere at opplysningene om antall barn, barnas alder og oppholdstid er korrekte, og i overensstemmelse med barnehagens godkjenning. For at tilskuddet i løpet av året skal endres, skal barnehagen ha hatt en reell aktivitetsendring. Alle barnehager skal snarest mulig, og helst i forkant, melde fra skriftlig til kommunen om store aktivitetsendringer som opprettelse eller nedleggelse av avdeling/større gruppe, innenfor de rammer som følger av barnehagens godkjenning og vedtekter. Det beregnes nytt tilskudd fra den datoen melding om endring er gitt, men tidligst fra det tidspunkt endringen faktisk skjer. For å utløse endret driftstilskudd, må endringen i antall barn være på to eller flere i ordinære barnehager. Endringen må være varig, dvs sammenhengende mer enn én kalendermåned. Kommunen vil da justere tilskuddet tilsvarende med virkning rapporteringsdatoen (20. hver mnd). For familiebarnehager vil endring av ett barn utløse endret driftstilskudd. Endringen må også her være varig, dvs sammenhengende mer enn én kalendermåned. Kommunen vil her også justere tilskuddet tilsvarende med virkning rapporteringsdatoen (20. hver mnd). Ved endring i antall barn beregnes tilskudd fra og med den kalendermåneden endringen skjer. Dersom antall barn endres flere ganger i løpet av året, vil tilskudd bli beregnet fra og med den måneden det andre barnet tas inn/ut, og ved videre endringer fra og med den måneden det starter/slutter flere barn. Barnehager som besluttes nedlagt, skal umiddelbart melde fra om dette til kommunen. Barnehager som har fått utbetalt forskudd på det kommunale tilskuddet for et lengre tidsrom enn barnehagen har vært i drift, plikter å betale tilbake det overskytende. Rundskriv F-02/2010 kapittel 2 benyttes ved fortolkning av disse prinsippene. Introduksjonsstønad Enhetsleder i Indre Fosen voksenopplæring og innvandringstjeneste (Aiga Berg) skriver: «Jeg har klipt ut kapittel i Introduksjonsloven som sier alt om introduksjonsstønad (se nedenfor). 8 er egentlig det som er kjernen til saken - Rissa følger loven, men Leksvik flyktningetjeneste har valgt å utbetale full introduksjonsstønad til alle deltakere uavhengig av alder. Jeg antar at det ble gjort for å spare saksbehandlingstid (og kanskje i noen tilfeller penger) det er ofte at de yngste deltakere sliter økonomisk, søker supplerende sosialhjelp og slik skaper «merarbeid». Jeg mener og foreslår at vi skal følge loven. De som har behov vil få en individuell økonomisk veiledning hos NAV. Sist jeg snakket om det med Sagmo, støttet han mitt forslag. Hvis politikere er enig i dette, bør vi ha en overgangsfase, hvor vi avvikler opplegget. Ungdommer i Leksvik er vant til dette, de trenger tid for å innpasse seg. Leksvik skal bosette 9 flyktninger i høst. Jeg vet ikke alder på disse enda. Vi bør ha saken avgjort for å unngå at vi innvilger høy sats, og etter noen måneder må endre det. Da foreslår jeg at de nye vil få stønad etter loven, men de ungdommer som får høy sats nå de får utbetalt lav sats fra og med januar. Utbetaling er etterskuddsvis det vil si at de får september, oktober og november (3 måneder oppsigelses tid) med høy sats, så går de ned til det normale.» Oppvekstutvalget bes om å ta stiling til 1. om praksis i Indre Fosen kommune skal være å følge 8 i introduksjonsloven, eller om vi skal gi samme tilskudd til flyktninger over og under 25 år 2. når en ev. endring skal innføres 5

6 Introduksjonsloven Rett til introduksjonsstønad For den tid en person deltar i program som nevnt i 4, har vedkommende krav på introduksjonsstønad. For deltakelse i program er stønaden på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad. 9.Beregning Stønaden per måned utgjør 1/12 av stønaden på årsbasis. Stønaden per dag utgjør 1/30 av månedsstønaden. Stønaden per time utgjør 1/1850 av stønaden på årsbasis. 10.Fravær Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende, jf. 9. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om fravær og permisjon. 11.Egne midler Stønaden reduseres ikke på grunn av inntekter av egen eller andres virksomhet eller som følge av formue. Stønaden reduseres heller ikke på grunn av mottatt barnebidrag. I den utstrekning lønnet arbeid inngår i programmet, reduseres stønaden tilsvarende den tid arbeidet tar. 12.Samordning med andre offentlige ytelser Introduksjonsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger eller foreldrepenger, og retten til disse ytelsene er opparbeidet før vedkommende startet i et introduksjonsprogram. Stønaden reduseres tilsvarende for uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger vedkommende mottar. Dersom vedkommende mottar overgangsstønad, reduseres introduksjonsstønaden på årsbasis med 40 prosent av den overgangsstønad som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Barnetrygd og kontantstøtte kommer ikke til fradrag i stønaden. 13.Utbetaling Utbetaling skjer etterskuddsvis på grunnlag av registrert frammøte. Kommunen beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje. 14.Trekk i framtidige utbetalinger Dersom vedkommende har fått utbetalt høyere stønad enn det hun eller han har krav på, kan det overskytende trekkes i framtidig stønad. 15.Uriktige opplysninger Har noen fått utbetalt en ytelse fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan det vedtas at stønaden skal betales tilbake. 16.Refusjon i ytelser fra folketrygden Dersom en mottaker av introduksjonsstønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser som nevnt i 12, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. 6

7 Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Indre Fosen kommune Den lokale forskriften om skolekretsgrenser var oppe til drøfting i oppvekstutvalget 16. mars Det ble den gang bestemt at vi skulle utsette høringen til det var en avklaring om ev. strukturendringer på skoleområdet. Det har ikke kommet noen avklaring om skolestruktur ennå. Men det er behov for å få en avklaring av andre punkter i forskriften innen Det gjelder spesielt spørsmålet om fritt skolevalg. Rådmannen tenker derfor at vi bør sende dette forskriften ut på høring nå, uten at det tas stilling til endringer i selve skolestrukturen. Et revidert høringsutkast følger innkallingen. Oppvekstutvalget bes om å ta stilling til hvordan denne høringen kan foretas på en mest mulig ryddig måte. Vi ser for oss tre mulige måter å gjøre dette på: 1. Sende hele forslaget til forskrift ut på høring. Gjøre oppmerksom på at det kan komme en ny prosess om skolestrukturen når tida er moden for det. 2. Sende forslaget til lokal forskrift ut på høring, uten kapittel Sende kun kapittel 4 ut på høring. Uansett hvilket av disse alternativene som velges, foreslår rådmannen at forslaget legges ut på høring med to alternativer i kapittel 4.4. Dette er i tråd med oppvekstutvalget anbefaling i møtet 16. mars. I høringsbrevet legges det inn en balansert vurdering av fordeler og ulemper med ordningen fritt skolevalg. Tilstandsrapport 2017 for grunnskolene i Indre Fosen Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar overfor sine skoler skal det årlig utarbeides en tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen, jf. opplæringslovens andre ledd. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. I 2017 ønsker rådmannen at det utarbeides en felles tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen i Leksvik og Rissa. Vi finner dette helt naturlig siden vi helt siden i november har arbeidet tett sammen på skoleledernivå, og vi har jobbet hardt både politisk og faglig i hele 2017 for å utvikle en felles pedagogisk plattform for de seks grunnskolene i Indre Fosen. En felles tilstandsrapport vil gi fellesnemnda et innblikk i likheter og ulikheter i grunnskoleopplæringen i de to kommunene, og være en pekepinn for hvor det vil være fornuftig å legge inn innsatsen for å få skolene opp på samme nivå, både ressursmessig og i forhold til læringsmiljø og faglige resultater. Vi er inne i et mellomår i forhold til rapportering, og skal ifølge fireårsplanen for styringsdialogen kunne begrense oss til å gjennomføre den obligatoriske tilstandsrapporten. Vi tenker at det er fornuftig, også med tanke på alle de styringsdokumentene som behandles i oppvekstsektoren i Indre Fosen i løpet av dette kalenderåret. Rådmannens forslag til innholdsfortegnelse i tilstandsrapporten er gjengitt nedenfor. 7

8 Innholdsfortegnelse tilstandsrapport 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag 1.2 Praksisfortellinger 2 Sammendrag 3 Skolehverdagen 3.1 Skolefakta 3.2 Ressurser 4 Resultater og resultatoppfølging 4.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. årstrinn Leksvik Nasjonale prøver 5. årstrinn Rissa Nasjonale prøver 8. årstrinn Leksvik Nasjonale prøver 8. årstrinn Rissa 4.2 Standpunktkarakterer i skriftlige fag: norsk, matematikk og engelsk 4.3 Eksamenskarakterer i skriftlige fag: norsk, matematikk og engelsk 4.4 Karakterer i muntlige fag 4.5 Grunnskolepoeng 4.6 Læringsmiljø Læringskultur Elevdemokrati og medvirkning Faglig utfordring Felles regler Trivsel Mestring Utdannings- og yrkesveiledning Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Støtte hjemmefra Mobbet av andre elever på skolen 4.7 Gjennomføring 5 Konklusjon 5.1 Fellesnemndas behandling Vedlegg 6.1 Hva måles i nasjonale prøver Oppvekstutvalget bes om å komme med tilbakemeldinger på måten rådmannen foreslår å utforme og utvikle årets tilstandsrapport på: At det skrives en felles plan, der resultatene fra de to kommunene presenteres parallelt At rapporten begrenses til de obligatoriske elementene læringsmiljø, resultater, ressurser og gjennomføring At rapporten behandles av oppvekstutvalget i møtet 26. september og går videre til behandling i fellesnemnda 5. oktober 8

9 Saksnr Sakstittel Lukket Politisk sak PS 1/17 Kompetanseplan for Rissa-skolene

10 10

11 Politisk sak PS 1/17 Kompetanseplan for Rissa-skolene

12 RISSA KOMMUNE Arkiv: 430 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 1/17 Oppvekstutvalget Rissa Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad KOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE Vedlegg 1 Kompetanseplan for Rissa-skolene Plandokument Sakens bakgrunn og innhold: Det deles hvert år ut statlige videreutdanningsmidler til skoleeierne etter søknad. Vilkåret for å få slike midler skoleåret 2017/2018 er at det foreligger en politisk vedtatt kompetanseplan på kommunenivå. Vedlagte kompetanseplan for Rissa-skolene viser den kompetanseutviklingen som skal gjennomføres inneværende skoleår. Planen omfatter både kollektive og individrettede tiltak. Leksvik kommune har en kompetanseplan som strekker seg over fire år. De trenger derfor ikke å vedta en ny plan for inneværende skoleår. Fra og med skoleåret 2018/2019 skal det utarbeides en felles plan for Indre Fosen. Det bør da vurderes om planen skal gjelde for hele oppvekstområdet, ikke bare for grunnskolene. Vurdering: Deltakelse i lokale, regionale og nasjonale utviklingsprosjekter har alle som mål å øke kvaliteten på opplæringen til elevene. I Rissa kommune rettes innsatsen spesielt inn mot kollektive læringsprosesser, der skoleledere og lærere i fellesskap jobber med å utvikle god læring og et godt læringsmiljø gjennom bedre læringsledelse og underveisvurdering, og å fokusere på opplæringen i de grunnleggende ferdighetene. En forutsetning for at skoleledere og lærere bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring, er at skolen videreutvikler seg som profesjonelle læringsfellesskap med en delingskultur. Det satses fortsatt stort på videreutdanning av lærere i Norge. Da søknadsfristen gikk ut 1. mars 2017, hadde 34 lærere og to skoleledere i Rissa søkt om videreutdanning på 30 stp. med statlig finansiering. Av de 34 lærerne som søkte, ble 25 prioritert av Rissa kommune. Av disse ble 16 søknader godkjent av Utdanningsdirektoratet. Åtte av disse er på vikarordningen, hvorav fire krever en kommunal egenfinansiering på kr per deltaker. For de fire søkerne på realfag, er det ingen kommunal egenandel. Åtte lærere er på stipendordningen, der kommunen dekker materiell, reiser og opphold under evt studiesamlinger. Begge 12

13 skolelederne som søkte om studieplass, starter sine rektorstudier høsten Statens dekker hele studieavgiften, men for øvrig er det ingen statlig støtte til disse studentene. Det forventes at kommunen dekker alle direkte utgifter til studiet, som reise, opphold og materiell. Staten bidrar med kr i vikarmidler og stipend til de 16 lærerne som er med på videreutdanningen inneværende skoleår. Kommunal egenfinansiering er kr, pluss dekning av reise, opphold og materiell for de to skolelederne og de åtte lærerne på stipendordningen. Disse utgiftene dekkes over konto funksjon 2020 ansvar 200 (felleskostnader oppvekst). Rådmannens innstilling: 1. Kompetanseplan for Rissa-skolene skoleåret 2017/2018 vedtas slik den er framlagt. 2. Oppvekstutvalget i Rissa anmoder om at det fra og med skoleåret 2018/2019 utarbeides en kompetanseplan for hele oppvekstsektoren i Indre Fosen. 13

14 KOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE Skoleåret 2017/2018 Vedtatt av oppvekstutvalget i Rissa xx.xx

15 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Satsningsområder for grunnskolene i Rissa Kollektive tiltak. Prosesser og utviklingstiltak Nybygg og renovering av skoler Skolebasert kompetanseutvikling og vurdering for læring (SKUV) Utviklingsveileder Fosennettverket Realfag Inkludering på alvor Ekstern skolevurdering RissaMat Et trygt og godt skolemiljø Individrettede tiltak. Videreutdanning av lærere og skoleledere Videreutdanning for lærere Rektorutdanning Finansiering

16 1 Innledning I denne kompetanseplanen synliggjør de ulike satsningene og kompetanseutviklingsprogrammene som grunnskolene i Rissa deltar i. Hovedvekten er lagt på den kollektive kompetansebyggingen der hele eller store deler av kollegiet på skolene og i kommunen utvikler seg sammen. Deltakelse i lokale, regionale og nasjonale utviklingsprosjekter har alle som mål å øke kvaliteten på opplæringen til elevene. Vi retter innsatsen spesielt inn mot å utvikle god læring og et godt læringsmiljø gjennom bedre læringsledelse og underveisvurdering, og å fokusere på opplæringen i de grunnleggende ferdighetene. En forutsetning for at skoleledere og lærere bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring, er at skolen videreutvikler seg som profesjonelle læringsfellesskap. Rissa kommune deltar også med mange lærere i den statlige satsningen «Kompetanse for kvalitet», som retter seg mot den enkelte lærer, og tilbyr videreutdanning innenfor de fagene der skolen mangler tilstrekkelig formell kompetanse. Med nye kompetansekrav til lærerne er det også viktig for mange av våre lærere å skaffe seg obligatoriske studiepoeng som kreves for å kunne undervise i de ulike fagene. Den statlige ordningen er en hjelp for lærerne til å oppfylle de nye kravene. 2 Satsingsområder for grunnskolene i Rissa Med utgangspunkt i tilstandsrapporten for grunnskolene i Rissa 2014 vedtok kommunestyret i november 2014 ni satsingsområder for grunnskolene i perioden Under behandlingen av tilstandsrapport 2016 valgte kommunestyret å rette fokus mot følgende fem satsingsområder i siste toårsperiode. Skolemiljø Rissa-skolenes arbeid for å forebygge og håndtere mobbing og annen antisosial atferd skal revitaliseres og dekke alle områder som reguleres av Opplæringslovens 9A. Skolene skal opprettholde sin sertifisering som Olweus-skoler. Personalveiledningen for Olweus-programmet skal brukes aktivt for å holde oppe trykket i dette arbeidet. Medvirkning og motivasjon Rissa-skolene skal fortsatt jobbe med å dyktiggjøre lærerne som relasjonsbyggere. Det handler om å kjenne elevene og de foresatte, bry seg om dem, ha store forventninger til at elevene kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. Rissa-skolene skal i samarbeid mellom skoleledelsen, de ansatte, elevene og de foresatte utvikle et felles språk og en felles forståelse av hva som ligger i begrepet elevmedvirkning, og utvikle ulike strategier for å dyktiggjøre lærerne på nettopp dette punktet. Skolenes arbeid med elevdemokrati skal gis et løft. Rollene til kontaktlærer, elevrådskontakt, elevrådsmedlemmer og ungdomsrådsmedlemmer skal defineres klarere. Det elevdemokratiske arbeidet skal knyttes nærmere til skolenes mål. Resultater og vurdering Rissa-skolene skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter. Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom faglig påfyll av forskningsbasert kunnskap og deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. 3 16

17 I samarbeid med Rissa vgs skal grunnskolene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag. En vurderingskultur der en gir for høye grunnskolepoeng, er ikke bra for elevene, og kan i neste omgang føre til et omdømmeproblem for videregående skole. Inkludering Rissa-skolene skal i nært samarbeid med PPT jobbe fram mot en målsetning om at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, og lykkes i klassefellesskapet. De ressursene som i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klassen. Minoritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er forsvarlig. Alle elevene i Rissa-skolene skal få faglige utfordringer tilpasset sitt nivå. Fysisk aktivitet og kosthold Rissa-skolene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt og i undervisningssammenheng. Rissa-skolene skal fortsette med utprøving av ulike modeller for kantinedrift/skolemåltid, spisetider mv, og ha fokus på sunn mat og gode kostholdsvaner. 3 Kollektive tiltak. Prosesser og utviklingstiltak 3.1 Nybygg og renovering av skoler I utredningen «Framtidas skole i Rissa», som ble vedtatt av Kommunestyret i desember 2012, heter det: «Morgendagens skoler må ha bygninger og uteområder som er tilgjengelige for alle. Skolene skal være lette å vedlikeholde og holde rene, og de skal være areal- og energieffektive. Inneklimaet skal fremme elevenes og de ansattes arbeidslyst, og lærerne og andre ansatte skal ha gode kontorfasiliteter. Undervisningsarealene skal være verksteder for formidling, fordypning og utforskning, med mulighet for å ta i bruk mange ulike arbeidsformer. Det skal være rom for fysisk aktivitet. Elevenes garderober og toaletter skal være tidsriktige og ta nødvendig hensyn til elevenes behov for privatliv. Det skal være en aktiv og gjensidig bruk av skole og lokalsamfunn. Samfunnets samlede tilbud kan ses på som en del av skolens ytre læringsmiljø og gi positive bidrag til opplæring.» Utredningen «Framtidas skole i Rissa» førte til at det er fattet vedtak om å bygge ny 1-10 skole i Rissa sentrum, og rive den gamle skolen. Nye Åsly skole sto ferdig 13. mai I juni 2017 ble det kåret en vinner av konkurransen om å bygge nytt og rehabilitere Mælan skole. Skoleåret 2017/2018 vil skolens undervisning foregå i midlertidige lokaler mens store deler av den gamle skolen rives og det bygges nye undervisningslokaler. De nye lokalene bygges sammen med eksisterende administrasjonsfløy og skolekjøkken-bassengfløy. Høsten 2017 går det ut invitasjon til prekvalifisering av selskaper som skal delta i konkurransen om å bygge ny barneskoledel (1-7) på Stadsbygda. Samme høst vil også 28 arkitektstudenter fra NTNU gjennomføre et stort prosjekt over ett semester der tema er offentlige bygg. De har valgt Stadsbygd skole som case. Det betyr at det vil komme minst 8 forslag til utforming av ny skole på Stadsbygda fra disse studentene, som starter på sitt fjerde år som arkitektstudenter i august Det ligger mye læring for ansatte i å delta i en planleggings- og byggeprosess som denne. Det er viktig å bruke nok tid slik at vi sikrer god involvering av ansatte, elever, foreldre og lokalsamfunn i 4 17

18 prosjektets ulike faser. Da kan grunnskolene våre bli gode skoler for framtida, tilpasset de pedagogiske utfordringer og muligheter hver enkelt skole og hvert enkelt lokalsamfunn har. Slik blir nye Mælan skole, sett fra nordsida av skolen. Vinnerutkastet er utviklet av Consto. Administrasjonsbygget til høyre helrenoveres. Biblioteket som tidligere lå i kjelleretasjen i administrasjonsbygget, flyttes til nybygget og plasseres i hjertet av skolen. 3.2 Skolebasert kompetanseutvikling og vurdering for læring (SKUV) Samtlige skoler i Rissa med ungdomstrinn deltar i det nasjonale prosjektet «Skolebasert kompetanseutvikling» (SKU). Dette er en del av Ungdomstrinn i utvikling i regi av Utdanningsdirektoratet. Skolene mottok veiledning av NTNU de første 18 månedene av prosjektperioden. I de siste to og et halvt årene av prosjektperioden er det utviklingsveilederen som er vår støtteperson. Arbeidet i Fosen-nettverket skal støtte opp om skolenes arbeid med den skolebaserte kompetanseutviklingen. Rissa kommune avsluttet deltakelsen i det nasjonale prosjektet «Vurdering for læring» (VFL) sommeren Alle de fire skolene har deltatt. Målet med dette arbeidet har vært å videreutvikle læreres vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Den nye praksisen som skolenes ansatte har fått gjennom «Vurdering for læring» skal tas med inn i den daglige undervisningen Lærende nettverk som oppfølging av SKUV Skolene er blitt enige om å engasjere en ressursperson i 10 % stilling for å lede videreføringen av lærende nettverk på tvers av skoler og trinn. Ressurspersonen skal, med støtte av utviklingsveilederen, følge opp gruppelederne for de ti nettverksgruppene Finansiering Lønn til ressursperson i SKUV er lagt inn i ressursfordelingsmodellen, og dekkes over skolenes budsjetter. 3.3 Utviklingsveileder Som ledd i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling ble det fra januar 2014 ansatt utviklingsveiledere i alle landets fylker. I Sør-Trøndelag er det tilsatt tre utviklingsveiledere, som er engasjert i fire år. Trondheim kommune har påtatt seg arbeidsgiveransvaret, men utviklingsveilederne «eies» av alle kommunene. Fram til deler vi en utviklingsveileder i 50 % stilling med de 5 18

19 andre Fosen-kommunene. Rissa kommune har et fruktbart samarbeid med denne utviklingsveilederen, som stort sett stiller opp når vi har behov for henne. Det overordnede målet for utviklingsveiledernes arbeid gjennom hele perioden, er å bidra til å videreutvikle skolene som lærende organisasjoner. Satsingen Ungdomstrinn i utvikling bygger i stor grad på å øke lærernes, skoleledernes og skoleeiernes kompetanse når det gjelder organisasjonsutvikling, klasseledelse, vurdering, elevmedvirkning og arbeid med grunnleggende ferdigheter Finansiering Alle utgifter forbundet med utviklingslederens arbeid og virksomhet dekkes av Utdanningsdirektoratet. 3.4 Fosennettverket Våren 2016 startet Oppvekstforum Fosen (OFO) et lærende nettverk på tvers av kommunene i Fosen. Fosennettverket skal være en hjelp for kommunene til å videreføre arbeidet med sin skolebaserte kompetanseutvikling. På nettverkssamlingene tar man opp tema som er aktuelle for skolene. I 2017 er relasjonsbygging og klasseledelse hovedtema. Det er laget et eget plandokument for fosennettverket. I fosennettverket deltar plan- og utviklingsgruppene fra samtlige skoler i Fosen, med fra to til sju deltakere fra hver skole. Dialogsamlingene planlegges og administreres av ei arbeidsgruppe som består av regionkonsulenten for oppvekst, utviklingsveilederen og leder for OFO. Etter planen skal det lærende nettverket ha en to-dagers dialogsamling hvert semester, med hjemmearbeid mellom samlingene. Høsten 2017 er hovedtemaet lærer-elevrelasjoner Finansiering I oppstartsfasen dekkes utgiftene til fosennettverket av bundne fondsmidler (etterutdanning skole), som OFO disponerer. OFO har også mottatt kr i OU-midler som skal dekke utgifter til forelesere og ressurspersoner på nettverkssamlingene ut Kommunene må selv dekke utgifter til reise og opphold under samlingene. 3.5 Realfag Rissa og Leksvik deltar sammen i den nasjonale realfagskommune-satsingen. Fordi vi har hatt mange andre satsinger samtidig, har realfagskommune-arbeidet gått tregt i starten. Det er nå etablert to lærende realfagsnettverk i Rissa ett for barnehage- og ett for barnetrinnslærere. NTNU stiller med to fagpersoner som skal fungere som veiledere for nettverksgruppene. Deltakerne i realfagsnettverkene skal fungere som ressurspersoner i sine barnehager og skoler. For å sikre forankring, blir også en skoleleder fra hver skole med på nettverkssamlingene. Det blir fem nettverkssamlinger i løpet av skoleåret 2017/2018. Prosjektperioden går ut Etter det vil femten deltakerkommuner få mulighet for å utvide prosjektperioden med ytterligere ett år Finansiering Rissa og Leksvik kommuner mottar til sammen kr fra Utdanningsdirektoratet (Udir) for å delta i realfagskommunesatsningen. Tilskuddet fra Udir brukes til frikjøp av barnehage- og grunnskolelærere som deltar i lærende nettverk, prosjektledelse, reiser og opplæring. Udir dekker også alle utgifter knyttet til den veiledningen som NTNU yter i prosjektperioden. 6 19

20 3.6 Inkludering på alvor Indre Fosen kommune er plukket ut som en av seks kommuner for å delta i et modellkommuneprosjekt der ulike modeller for inkludering skal prøves ut. Nasjonale myndigheter ønsker å prøve ut ulike modeller for samarbeid mellom lokalt og statlig nivå som bidrar til inkludering av alle barn og elever i barnehage og skole. Det gis økonomisk støtte til tre kommuner i Trøndelag og tre i Agder. Som deltaker i denne modellutprøvingen vil det bli gitt faglig og økonomisk støtte til frikjøp av ressurspersoner, nettverksarbeid og arbeid med lokal strategi. Målet med denne satsingen er å identifisere faktorer som fremmer inkludering i barnehage og skole. vise hvordan innhold og organisering av kommunale tjenester og tverrfaglig samarbeid kan fremme inkludering og bidra til høy kvalitet i tilbudene i barnehage og skole belyse hvordan det statlige virkemiddelapparatet bedre kan støtte inkluderingsarbeidet lokalt beskrive hensiktsmessige rutiner og organisering for samarbeid Kick-off for prosjektet Inkludering på alvor er 18. september Indre Fosen har varslet at vi ikke har kapasitet til å starte opp arbeidet før etter nyttår i 2018, og det har Utdanningsdirektoratet gitt klarsignal til Finansiering Det er signalisert at deltakerne i denne satsingen vil motta kr per år i to år, til sammen 1 mill kr. Pengene kan brukes til frikjøp av ressurspersoner, til å drive nettverk, og til arbeid med lokal strategi for inkludering. Det er en forutsetning for deltakelse at PPT er aktivt med i prosjektet. Hos oss ønsker vi at prosjektledelsen legges til Indre Fosen PPT. 3.7 Ekstern skolevurdering Kommunene i Fosen har et samarbeid om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er en solid her-og-nå-vurdering av et område skolen har et ønske og behov for å utvikle seg på. Med utgangspunkt i resultatene i ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen velger skoleeier og skolen ut et tema/vurderingsområde. 10 personer i Fosen-regionen er engasjert i vurderingsgruppa. Ekstern skolevurdering foregår på denne måten: To vurderere gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Vurdererne lager et framtidsbilde på temaet med 4 kriterier, og til dem lager man kjennetegn på god praksis. Skolen diskuterer og godkjenner framtidsbildet som sitt. Vurdererne besøker den enkelte skole i tre-fire dager. De observerer og samtaler med alle aktørene i skolesamfunnet om temaet og lager en rapport som tar utgangspunkt i kriteriene og kjennetegnene på god praksis. Vurderingsgruppas oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene. Vurderingsrapporten trekker fram skolens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer skolen har. Vurderingen tar ikke mål av seg å gi et fullstendig bilde av skolen, men gir et bidrag som hjelper skolen i det videre arbeidet innen det området som er vurdert. Skoleeier er representert når rapporten legges fram. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. På bakgrunn av det som kommer fram i rapporten, setter rektor opp en prioritert plan for forbedringstiltak. Rektor presenterer plan for forbedringstiltak på rektormøte og for skoleeier innen 6 måneder. Fevåg/Hasselvika skole hadde eksternvurdering høsten Stadsbygd skole står for tur skoleåret 2017/

21 Indre Fosen skalk bidra med tre eksternvurdere inn i Fosen-samarbeidet. Per i dag er disse personene eksternvurderere: Øystein Bjørvik (Testmann), Bente Hammer (Stadsbygd) og Narve Jostein Langmo (Fevåg/Hasselvika). Hver eksternvurderer skal delta på én skolevurdering hvert skoleår Finansiering Ekstern skolevurdering følger et mønster som er utviklet gjennom Utdanningsdirektoratet (Udir). Det er Udir som står for og bekoster all opplæring av skolevurderere. Fosen Regionråd v/ofo har også fått kr i tilskudd fra Udir til å drive opplæring i dette arbeidet i regionen. Hver eksternvurderer får frikjøp sju dager per skoleår for å delta i vurdering og kompetanseheving. I tillegg gis det en godtgjøring på ca kr eller 5 % redusert undervisningsstilling per skoleår. Disse utgiftene dekkes av skolene i fellesskap, og fordeles gjennom ressursfordelingsmodellen. 3.8 RissaMat Feil mat, mangel på mat eller stressende spisesituasjoner kan påvirke barn og unge negativt, noe som kan bidra til negativ personlig atferd, atferdsvansker, konsentrasjonsproblemer, økt konfliktnivå og dårligere helse. Negative sekundæreffekter er dårligere læringsklima, atferdsavvik, dårlige resultater på skolen og i ytterste konsekvens frafall i skolen. På denne bakgrunn har Rissa kommune søkt om og fått forskningsmidler til et prosjekt der det skal gjennomføres et systematisk arbeid med fokus på kosthold og helse i kommunen som helhet, med spesiell fokus på oppvekstløpet. Nofima, NTNU og SINTEF er aktører i prosjektet, og Rissa kommune er prosjekteier. Prosjektet startet 27. januar 2015 og har en prosjekttid på tre år. Prosjektet skal bl a prøve å gi svar på om det blir bedre resultater i skole hvis barna spiser riktig og godt, om hvordan vi kan bygge en god måltidskultur, om vi kan øke verdiskapningen i regionen gjennom en sterkere relasjon til lokale matprodusenter og om mat kan bidra til bedre skole- og arbeidsmiljø. Skolene og barnehagene har vært sterkt involvert i prosjektet, gjennom kartlegginger, intervjuer med ansatte, foreldre og elever og etter hvert ved utprøving av tiltak. Som en frukt av RissaMat-prosjektet kom det i stand kantinedrift på Åsly skole fra nyttår 2017, med tilbud om varmmat to dager i uka til en pris på 25 kr per måltid. Elevene tegner abonnement for et halvår av gangen Finansiering Det ytes 6,5 mill. kr i form av forskningsmidler til RissaMat-prosjektet. Disse midlene går hovedsakelig til forskningsmiljøene som deltar i prosjektet. Det ligger en inne betydelig egenandel (3,5 mill. kr) i finansieringsplanen. Denne dekkes av de deltakende enheter og prosjektledelsen i kommunen gjennom egen arbeidsinnsats. 3.9 Et trygt og godt skolemiljø Kommunestyret har gitt arbeidet med elevenes læringsmiljø første prioritet. Et godt og trygt skolemiljø er en forutsetning for at læring skal finne sted. Fra trådte opplæringsloven nye kapittel 9A i kraft. Skoleeiers og de voksnes ansvar for skolemiljøet er ytterligere forsterket i det nye kapitlet. Oppvekstforum Fosen (OFO) arrangerte en felles fagdag for samtlige lærere og assistenter/fagarbeidere i hele Fosen. Innledningsvis gikk Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennom de nye lovbestemmelsene i 9A før Inger Bergkastet delte sine erfaringer om klasseledelse, med tittelen det profesjonelle møtet med elev og foresatte. Alle Rissa-skolene arbeider systematisk med Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd. Programmet er et tiltaksprogram med vitenskapelig dokumentert effekt, som ikke krever store 8 21

22 økonomiske investeringer. Det dreier seg framfor alt om de voksnes holdninger, atferd og rutiner, samt bruk av personalets tid. Samtlige skoler er sertifisert eller i ferd med å resertifiseres som Olweusskoler. Sertifiseringen skal fornyes hvert tredje år. Stein Gorset fra den regionale PPT-tjenesten bidrar sammen med kommunens Olweus-instruktører og skolenes nøkkelpersoner til at trykket holdes oppe på dette viktige temaet. Vi har for tiden to utdannede Olweus-instruktører i Rissa kommune. Det arrangeres regelmessige nettverksmøter for nøkkelpersonene. Nyansatte får hver høst en dags innføring i Olweus-metodikken Finansiering Utgifter til studie- og planleggingsdager dekkes av kompetansemidler under ansvar 200 Fellesutgifter oppvekst. Det brukes også kompetansemidler herfra på utdanning og etterutdanning av Olweusinstruktører. Lønn til instruktør i 10 % stilling er lagt inn i ressursfordelingsmodellen, og dekkes over skolenes budsjetter. Skolene dekker selv sine egne utgifter til sertifisering og avlønning av nøkkelpersoner og koordinatorer i Olweus-programmet. 4 Individrettede tiltak. Videreutdanning av lærere og skoleledere 4.1 Videreutdanning for lærere Innenfor den statlige satsningen «Kompetanse for kvalitet» eksisterer det to finansieringsmuligheter for videreutdanning av lærere: vikar- og stipendordningen. Skoleeier skal prioritere søknadene som kommer inn fra lærerne i kommunen. Dette gjøres i samråd med rektorene og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Det er viktig for at ordningen bidrar til at kommunen får økt kompetansen på de feltene der behovet er størst. Rissa-skolene har på kort og lang sikt spesielt behov for å styrke kompetansen i: Norsk på ungdomstrinnet Norsk som andrespråk Engelsk, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet Matematikk Tysk Kunst og håndverk Musikk Veiledning og mentoring Søknader om videreutdanning innenfor disse fagene vil bli prioritert. Skoleåret 2017/2018 har Rissa kommune fått inn 16 lærere på videreutdanning, åtte på vikarordningen og åtte på stipendordningen. 25 søknader ble prioritert av skoleeier, og det var ytterligere 9 søkere som ikke ble prioritert. Følgende studenter og studier er godkjent av både Rissa kommune og Udir skoleåret 2017/2018: 9 22

23 Rissa kommunes prioritering Fornavn Etternavn Studieordning Fag 1 Tor Egil Waterloo Vikarordning Andrespråkspedagogikk 2 Anne Marte Paulsen Vikarordning Engelsk 2: trinn 3 Elisabeth Jorem Vikarordning Engelsk 2: trinn 4 Gitte Kristensen Solem Vikarordning Norsk 2: trinn 5 Terje Sølberg Vikarordning Matematikk 1: trinn 6 Rita Oline Saurstrø Vikarordning Matematikk 1: trinn 8 Karin Malene Bue Vikarordning Naturfag 1: trinn 7 Arnulv Bergstrøm Vikarordning Naturfag 1: trinn 10 Torill Hårsaker 11 Baard Ola Vorpvik Nakken Stipendordning Matematikk 1: trinn Skraastad Stipendordning Master i barn og unges psykiske helse 12 Kristin Vegge Maalø Stipendordning Master i spesialpedagogikk 13 Randi Viken Neergård Stipendordning Master i kultur og språkfagenes didaktikk 14 Bjarnhild Holden Stipendordning Kunst og håndverk 1: trinn 15 Marit Jansen Stipendordning Veiledningspedagogikk 22 May Grue Stipendordning Engelsk 2: trinn 25 Bryony Dorothy Finsaas Stipendordning Kunst og håndverk 1: trinn Finansiering Skoleåret 2017/2018 har vi ni lærere på vikarordningen. Gjennom vikarordningen får lærerne permisjon med lønn i 37,5 % stilling i et år for å gjennomføre et halvt års studium (30 studiepoeng). Rissa kommune mottar kr statlig støtte per student i realfagene og kr per student i andre fag for å dekke vikarutgifter. Rissa betaler en kommunal egenandel på 4 * kr = kr for de åtte studentene på vikarordningen. Utgiftene dekkes over ansvar 200 Fellesutgifter oppvekst. Skoleåret 2017/2018 har vi åtte lærere på stipendordningen. Gjennom stipendordningen kan lærerne få kr i stipend for å ta et halvt års studium (30 studiepoeng) i løpet av et skoleår. Lærerne står fritt til å velge om de vil bruke pengene til frikjøp fra egen undervisning, eller om de tar det som ekstra inntekt. Kommunen må dekke reise- og oppholdsutgifter og læremidler, og gi studentene fri i forbindelse med eksamen. De direkte utgiftene dekkes over ansvar 200 Fellesutgifter oppvekst. Skolene dekker vikarutgifter i forbindelse med eksamen. 4.2 Rektorutdanning NTNU tilbyr rektorutdanning på 30 stp, som del av den nasjonale satsingen på utdanning av rektorer. Rektorutdanningen er et tilbud til skoleledere

24 4.2.1 Finansiering Skoleåret 2017/2018 har Rissa kommune to skoleledere på rektorutdanning, Aiga Eglite Berg og Stefan Hansen. Etter planen blir de ferdig høsten Det fins ingen statlig tilskuddsordning som sørger for frikjøp av rektorer som tar rektorutdanningen. Staten dekker skolepengene, men kommunen må selv dekke utgifter til materiell, reiser, opphold og evt. vikar. De direkte utgiftene dekkes over ansvar 200 Fellesutgifter oppvekst. 5 Finansiering Under hvert kapittel i denne planen er det redegjort for hvordan de ulike ordningene finansieres. Lokal egenfinansiering av etter- og videreutdanningen tilsvarer ca kr per år. Beløpet dekkes over fellesutgifter oppvekst: ansvar 200, konto 11500, funksjon For at det skal være mulig å gjennomføre deltakelse i de ulike prosjektene og videreutdanningene, er det vesentlig at denne kontoen snarere styrkes enn svekkes når Indre Fosen skal legge budsjett for 2018 og årene framover