KOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE. Skoleåret 2016/2017

Transkript

1 KOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE Skoleåret 2016/2017 Vedtatt av HOK

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Satsningsområder for grunnskolene i Rissa Kollektive tiltak. Prosesser og utviklingstiltak Nybygg og renovering av skoler Skolebasert kompetanseutvikling og vurdering for læring (SKUV) Utviklingsveileder Fosennettverket Realfag Ekstern skolevurdering RissaMat Elevenes læringsmiljø Tilpasset opplæring og spesialundervisning Individrettede tiltak. Videreutdanning av lærere og skoleledere Videreutdanning for lærere Rektorutdanning Finansiering Vedlegg Fireårsplan for styringsdialogen

3 1 Innledning I denne kompetanseplanen synliggjør de ulike satsningene og kompetanseutviklingsprogrammene som grunnskolene i Rissa deltar i. Hovedvekten er lagt på den kollektive kompetansebyggingen der hele eller store deler av kollegiet på skolene og i kommunen utvikler seg sammen. Deltakelse i lokale, regionale og nasjonale utviklingsprosjekter har alle som mål å øke kvaliteten på opplæringen til elevene. Vi retter innsatsen spesielt inn mot å utvikle god læring og et godt læringsmiljø gjennom bedre læringsledelse og underveisvurdering, og å fokusere på opplæringen i de grunnleggende ferdighetene. En forutsetning for at skoleledere og lærere bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring, er at skolen videreutvikler seg som profesjonelle læringsfellesskap. Rissa kommune deltar også med mange lærere i den statlige satsningen «Kompetanse for kvalitet», som retter seg mot den enkelte lærer, og tilbyr videreutdanning innenfor de fagene der skolen mangler tilstrekkelig formell kompetanse. Med nye kompetansekrav til lærerne er det også viktig for mange av våre lærere å skaffe seg obligatoriske studiepoeng som kreves for å kunne undervise i de ulike fagene. Den statlige ordningen er en hjelp for lærerne til å oppfylle de nye kravene. 2 Satsningsområder for grunnskolene i Rissa Med utgangspunkt i tilstandsrapporten for grunnskolene i Rissa 2014 vedtok Kommunestyret i november 2014 følgende satsningsområder for grunnskolene i perioden : «Kommunestyret som skoleeier trekker fram følgende punkter i prioritert rekkefølge som det skal satses på i årene framover. Alle punktene må ses i sammenheng. 1. Mobbing: Skoleeier skal holde trykket oppe i det systematiske arbeidet mot mobbing og antisosial atferd. Ingen barn skal mobbes i Rissa-skolen, og vi skal ha nullvisjon som ideelt mål i hht Olweus-programmet. Dette skal være en rød tråd i alt arbeid på skolene. Skolene skal gjennomføre kvalitetssikring i hht Olweus-normen og være sertifisert som Olweus-skoler. 2. Gruppestørrelse: Skoleeier skal sørge for at skolene har tilstrekkelige ressurser til at man kan drive god, tilpasset opplæring og unngå økt slitasje på de ansatte. Samtidig er det viktig med en viss gruppestørrelse for å opprettholde læringstrykket. 3. Grunnleggende ferdigheter i regning og lesing: Skoleeier skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter, slik at de har et godt grunnlag for videre skolegang og deltakelse i samfunnet. Det skal satses spesielt på regning som grunnleggende ferdighet i alle fag i SKUV (skolebasert kompetanseutvikling). 4. Medvirkning og motivasjon: Skoleeier skal bidra til at elevenes motivasjon og medvirkning holdes oppe på et høyt nivå. Skolen skal videreutvikle praktisk pedagogikk og bruke alternative læringsarenaer. Dette kan bl a gjøres ved at lærerne dyktiggjøres i klasseledelse og underveisvurdering gjennom aktiv deltakelse i SKUV. 5. Kjønnsforskjeller: Skoleeier skal legge til rette for at forskjellen mellom lese- og regneferdighetene hos gutter og jenter minskes. Dette kan bl a gjøres ved å etablere lærende nettverk på tvers av grunnskolene, der dette temaet inkluderes i det systematiske arbeidet med spredning av god praksis. 6. Spesialundervisning: Skoleeier skal sette inn tiltak slik at en større andel av elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. Dette vil bidra til at andelen elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning, kan reduseres, og at andelen av det totale timetallet som brukes til spesialundervisning, stabiliseres på et lavere nivå. I den ordinære undervisningen skal tidlig innsats vektlegges og ses i sammenheng med den gode overgangen mellom barnehage og skole. 3

4 7. Minoritetsspråklige elever: Skoleeier skal sørge for at minoritetsspråklige elever får god og tilstrekkelig opplæring i norsk. Mottaksklassen ved Åsly skole blir et permanent tilbud for alle elever knyttet til kommunen som har norsk som andrespråk. Flere lærere bør oppmuntres til å ta videreutdanning i andrespråkspedagogikk gjennom den statlige videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet. 8. Ulik vurderingspraksis: Skoleeier skal sørge for at det blir lik vurderingspraksis i skolene. I tillegg til underveisvurdering, bør det i SKUV-satsingen legges vekt på sluttvurdering. 9. Fysisk aktivitet og kosthold: Skoleeier skal sørge for kompetanseheving og økt fokus på fysisk aktivitet og kosthold i Rissa-skolene.» Rissa kommune har utviklet et fireårshjul for behandlingen av tilstandsrapportene for barnehager og skoler, og satt denne i sammenheng med økonomi- og handlingsplanarbeidet og det årlige budsjettarbeidet i kommunen. Kommunestyrets valg av satsningsområder bygger på funn i tilstandsrapporten for grunnskolene i Rissa Satsningsområdene er å oppfatte som et grunnlag for fastsetting av kort- og langsiktige utviklingsmål for grunnskolevirksomheten i Rissa. 4

5 3 Kollektive tiltak. Prosesser og utviklingstiltak 3.1 Nybygg og renovering av skoler I utredningen «Framtidas skole i Rissa», som ble vedtatt av Kommunestyret i desember 2012, heter det: «Morgendagens skoler må ha bygninger og uteområder som er tilgjengelige for alle. Skolene skal være lette å vedlikeholde og holde rene, og de skal være areal- og energieffektive. Inneklimaet skal fremme elevenes og de ansattes arbeidslyst, og lærerne og andre ansatte skal ha gode kontorfasiliteter. Undervisningsarealene skal være verksteder for formidling, fordypning og utforskning, med mulighet for å ta i bruk mange ulike arbeidsformer. Det skal være rom for fysisk aktivitet. Elevenes garderober og toaletter skal være tidsriktige og ta nødvendig hensyn til elevenes behov for privatliv. Det skal være en aktiv og gjensidig bruk av skole og lokalsamfunn. Samfunnets samlede tilbud kan ses på som en del av skolens ytre læringsmiljø og gi positive bidrag til opplæring.» Utredningen «Framtidas skole i Rissa» førte til at det er fattet vedtak om å bygge ny 1-10 skole i Rissa sentrum, og rive den gamle skolen. Nye Åsly skole sto ferdig 13. mai 2016, og allerede 23. mai startet undervisningen i den nye skolen. Gjennom skoleåret 2015/2016 var det satt av planleggingstid på skolen til å utvikle pedagogikk og læringssyn som passer inn i det nye bygget. Dette bidro til at det ble noe lavere aktivitet i de andre lokale og nasjonale satsningene våren Åsly skole , tre dager før den offisielle overtakelsen av bygget. Foto: Knut Solberg. Kommunestyret har videre nedsatt styringsgrupper som skal jobbe med planer for renovering og nybygg av Stadsbygd og Mælan skoler. Det er viktig å bruke nok tid slik at vi sikrer god involvering av ansatte, elever, foreldre og lokalsamfunn i prosjektets ulike faser. Da kan grunnskolene våre bli gode skoler for framtida, tilpasset de pedagogiske utfordringer og muligheter hver enkelt skole og hvert enkelt lokalsamfunn har. 3.2 Skolebasert kompetanseutvikling og vurdering for læring (SKUV) Samtlige skoler i Rissa med ungdomstrinn deltar i det nasjonale prosjektet «Skolebasert kompetanseutvikling» (SKU). Dette er en del av Ungdomstrinn i utvikling i regi av 5

6 Utdanningsdirektoratet. Skolene mottok veiledning av NTNU de første 18 månedene av prosjektperioden. I de siste to og et halvt årene av prosjektperioden er det utviklingsveilederen som er vår støtteperson. Arbeidet i Fosen-nettverket skal støtte opp om skolenes arbeid med den skolebaserte kompetanseutviklingen. Rissa kommune avsluttet deltakelsen i det nasjonale prosjektet «Vurdering for læring» (VFL) sommeren Alle de fire skolene har deltatt. Målet med dette arbeidet har vært å videreutvikle læreres vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Den nye praksisen som skolenes ansatte har fått gjennom «Vurdering for læring» skal tas med inn i den daglige undervisningen Lærende nettverk som oppfølging av SKUV Skolene er blitt enige om å engasjere en ressursperson i 10 % stilling for å lede videreføringen av lærende nettverk på tvers av skoler og trinn. Ressurspersonen skal, med støtte av utviklingsveilederen, følge opp gruppelederne for de ti nettverksgruppene Finansiering Lønn til ressursperson i SKUV er lagt inn i ressursfordelingsmodellen, og dekkes over skolenes budsjetter. 3.3 Utviklingsveileder Som ledd i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling ble det fra januar 2014 ansatt utviklingsveiledere i alle landets fylker. I Sør-Trøndelag er det tilsatt tre utviklingsveiledere, som er engasjert i fire år. Trondheim kommune har påtatt seg arbeidsgiveransvaret, men utviklingsveilederne «eies» av alle kommunene. Skoleåret 2016/2017 deler vi en utviklingsveileder i 50 % stilling med de andre Fosen-kommunene. Rissa kommune har et fruktbart samarbeid med denne utviklingsveilederen, som stort sett stiller opp når vi har behov for henne. Det overordnede målet for utviklingsveiledernes arbeid gjennom hele perioden, er å bidra til å videreutvikle skolene som lærende organisasjoner. Satsingen Ungdomstrinn i utvikling bygger i stor grad på å øke lærernes, skoleledernes og skoleeiernes kompetanse når det gjelder organisasjonsutvikling, klasseledelse, vurdering, elevmedvirkning og arbeid med grunnleggende ferdigheter Finansiering Alle utgifter forbundet med utviklingslederens arbeid og virksomhet dekkes av Utdanningsdirektoratet. 3.4 Fosennettverket Våren 2016 startet Oppvekstforum Fosen (OFO) et lærende nettverk på tvers av kommunene i Fosen. Fosennettverket skal være en hjelp for kommunene til å videreføre arbeidet med sin skolebaserte kompetanseutvikling. På nettverkssamlingene tar man opp tema som er aktuelle for skolene. I 2016 er relasjonsbygging hovedtema. Det er laget et eget plandokument for fosennettverket. I fosennettverket deltar plan- og utviklingsgruppene fra samtlige skoler i Fosen, med fra to til sju deltakere fra hver skole. Dialogsamlingene planlegges og administreres av ei arbeidsgruppe som består av regionkonsulenten for oppvekst, utviklingsveilederen og leder for OFO. Etter planen skal det lærende nettverket ha en to-dagers dialogsamling hvert semester, med hjemmearbeid mellom samlingene. 6

7 3.4.1 Finansiering I oppstartsfasen dekkes utgiftene til fosennettverket av bundne fondsmidler (etterutdanning skole), som OFO disponerer. OFO har også mottatt kr i OU-midler som skal dekke utgifter til forelesere og ressurspersoner på nettverkssamlingene ut Realfag Rissa og Leksvik deltar sammen i den nasjonale realfagskommune-satsningen. Fordi vi har hatt mange andre satsninger samtidig, har realfagskommune-arbeidet gått tregt i starten. Det er nå etablert to lærende realfagsnettverk i Rissa ett for barnehage- og ett for barnetrinnslærere. NTNU stiller med to fagpersoner som skal fungere som veiledere for nettverksgruppene. Deltakerne i realfagsnettverkene skal fungere som ressurspersoner i sine barnehager og skoler. For å sikre forankring, blir også en skoleleder fra hver skole med på nettverkssamlingene. Det blir fem nettverkssamlinger i løpet av skoleåret 2016/ Finansiering Rissa og Leksvik kommuner mottar til sammen kr fra Utdanningsdirektoratet (Udir) for å delta i realfagskommunesatsningen. Tilskuddet fra Udir brukes til frikjøp av barnehage- og grunnskolelærere som deltar i lærende nettverk, prosjektledelse, reiser og opplæring. Udir dekker også alle utgifter knyttet til den veiledningen som NTNU yter i prosjektperioden. 3.6 Ekstern skolevurdering Kommunene i Fosen har et samarbeid om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er en solid her-og-nå-vurdering av et område skolen har et ønske og behov for å utvikle seg på. Med utgangspunkt i resultatene i ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen velger skoleeier og skolen ut et tema/vurderingsområde. 10 personer i Fosen-regionen er engasjert i vurderingsgruppa. Ekstern skolevurdering foregår på denne måten: To vurderere gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Vurdererne lager et framtidsbilde på temaet med 4 kriterier, og til dem lager man kjennetegn på god praksis. Skolen diskuterer og godkjenner framtidsbildet som sitt. Vurdererne besøker den enkelte skole i tre-fire dager. De observerer og samtaler med alle aktørene i skolesamfunnet om temaet og lager en rapport som tar utgangspunkt i kriteriene og kjennetegnene på god praksis. Vurderingsgruppas oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene. Vurderingsrapporten trekker fram skolens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer skolen har. Vurderingen tar ikke mål av seg å gi et fullstendig bilde av skolen, men gir et bidrag som hjelper skolen i det videre arbeidet innen det området som er vurdert. Skoleeier er representert når rapporten legges fram. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. På bakgrunn av det som kommer fram i rapporten setter rektor opp en prioritert plan for forbedringstiltak. Rektor presenterer plan for forbedringstiltak på rektormøte og for skoleeier innen 6 måneder. Mælan og Åsly skoler hadde ekstern skolevurdering skoleåret 2015/2016. Etter planen skal Fevåg/Hasselvika skole vurderes høsten 2016 og Stadsbygd skole våren 2017 eller høsten Finansiering Ekstern skolevurdering følger et mønster som er utviklet gjennom Utdanningsdirektoratet (Udir). Det er Udir som står for og bekoster all opplæring av skolevurderere. Fosen Regionråd v/ofo har også fått kr i tilskudd fra Udir til å drive opplæring i dette arbeidet i regionen. Hver skole betaler et 7

8 årlig beløp for å være med på ordningen, uansett om de blir vurdert det året eller ikke. Disse pengene går med til lønn til vurdererne og til å frikjøpe dem fri fra deres daglige arbeidsplass den uka de deltar på skolevurdering. 3.7 RissaMat Feil mat, mangel på mat eller stressende spisesituasjoner kan påvirke barn og unge negativt, noe som kan bidra til negativ personlig atferd, atferdsvansker, konsentrasjonsproblemer, økt konfliktnivå og dårligere helse. Negative sekundæreffekter er dårligere læringsklima, atferdsavvik, dårlige resultater på skolen og i ytterste konsekvens frafall i skolen. På denne bakgrunn har Rissa kommune søkt om og fått forskningsmidler til et prosjekt der det skal gjennomføres et systematisk arbeid med fokus på kosthold og helse i kommunen som helhet, med spesiell fokus på oppvekstløpet. Nofima, NTNU og SINTEF er aktører i prosjektet, og Rissa kommune er prosjekteier. Prosjektet startet 27. januar 2015 og har en prosjekttid på tre år. Prosjektet skal bl a prøve å gi svar på om det blir bedre resultater i skole hvis barna spiser riktig og godt, om hvordan vi kan bygge en god måltidskultur, om vi kan øke verdiskapningen i regionen gjennom en sterkere relasjon til lokale matprodusenter og om mat kan bidra til bedre skole- og arbeidsmiljø. Skolene og barnehagene blir sterkt involvert i prosjektet, gjennom kartlegginger, intervjuer med ansatte, foreldre og elever og etter hvert ved utprøving av tiltak. Det er planer om oppstart av et forsøk med kantinedrift på nye Åsly skole fra nyttår Finansiering Det ytes 6,5 mill. kr i form av forskningsmidler til RissaMat-prosjektet. Disse midlene går hovedsakelig til forskningsmiljøene som deltar i prosjektet. Det ligger en inne betydelig egenandel (3,5 mill. kr) i finansieringsplanen. Denne dekkes av de deltakende enheter og prosjektledelsen i kommunen gjennom egen arbeidsinnsats. 3.8 Elevenes læringsmiljø Kommunestyret har gitt arbeidet med elevenes læringsmiljø første prioritet. Et godt og trygt skolemiljø er en forutsetning for at læring skal finne sted hadde vi en studie- og planleggingsdag med tema «Elevenes læringsmiljø alle voksnes ansvar». Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomgikk de nye lovbestemmelsene som vil komme i Opplæringslovens kapittel 9a. Til samlingen inviterte vi alle voksne som regelmessig oppholder seg på grunnskolene våre. Rissa videregående skole og Skaugdalen Montessoriskole var også med. Det ble jobbet tverrfaglig og på tvers av enhetene med ulike caser. Denne studiedagen var en oppfølger av to kursdager skoleåret 2015/2016, da vi jobbet med å forstå ulike typer atferdsvansker og hvordan vi kan håndtere dem. Pål Roland fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger var foreleser begge disse dagene. Den andre kursdagen deltok også alle ansatte i kommunens barnehager, PPT, skolehelsetjenesten m.fl. Alle Rissa-skolene arbeider systematisk med Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd. Programmet er et tiltaksprogram med vitenskapelig dokumentert effekt, som ikke krever store økonomiske investeringer. Det dreier seg framfor alt om de voksnes holdninger, atferd og rutiner, samt bruk av personalets tid. Samtlige skoler er sertifisert som Olweus-skoler. Denne sertifiseringen skal fornyes hvert andre år. Stein Gorset fra den regionale PPT-tjenesten bidrar sammen med kommunens Olweus-instruktører og skolenes nøkkelpersoner til at trykket holdes oppe på dette viktige temaet. Vi har for tiden to utdannede Olweus-instruktører i Rissa kommune. Det arrangeres regelmessige nettverksmøter for nøkkelpersonene. Nyansatte får hver høst en dags innføring i Olweus-metodikken. 8

9 3.8.1 Finansiering Utgifter til studie- og planleggingsdager dekkes av kompetansemidler under ansvar 200 Fellesutgifter oppvekst. Det brukes også kompetansemidler herfra på utdanning og etterutdanning av Olweusinstruktører. Lønn til instruktør i 10 % stilling er lagt inn i ressursfordelingsmodellen, og dekkes over skolenes budsjetter. Skolene dekker selv sine egne utgifter til sertifisering og avlønning av nøkkelpersoner og koordinatorer i Olweus-programmet. 3.9 Tilpasset opplæring og spesialundervisning I dag har 8 % av elevene i våre grunnskoler enkeltvedtak om spesialundervisning. Skolene bruker omkring 21 % av sine undervisningsressurser på denne spesialundervisningen. Av de 65 elevene som hadde enkeltvedtak om spesialundervisning forrige skoleår, fikk 14 elever (22 %) denne spesialundervisningen inne i klassen. 44 elever (68 %) hadde sin spesialundervisning hovedsakelig i grupper på 2-6 elever, og 7 elever (11 %) fikk undervisning en til en. Kommunestyret ønsker at en større andel av elevene skal få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen i samlet klasse. I den ordinære undervisningen skal tidlig innsats vektlegges og ses i sammenheng med gode overganger mellom barnehage og skole og mellom de ulike hovedtrinnene i grunnutdanningen. Vinteren 2016 deltok fire ledere fra oppvekstsektoren i Rissa på en studietur til Borås for å studere hvordan man jobber med inkludering og tilpasset opplæring i Essunga kommun. Essunga har en størrelse og sammensetning av befolkningen som kan sammenliknes med Rissa. I Essunga kommun har de oppnådd bemerkelsesverdige resultater ved å legge om fra spesialundervisning i små grupper, til å inkludere alle i det store klassefellesskapet. De har ikke redusert noe på ressursene som brukes til undervisning, men lagt alle trinnets ressurser inn i fellesskapet. Hele omleggingen er gjennomført som en skolebasert kompetanseutvikling, der de ansatte har jobbet sammen i studiegrupper med relevant forskningslitteratur for å fine ut hvordan man kan legge opp undervisningen slik at alle inkluderes i klassens ordinære undervisning. 13. september 2016 arrangerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og KS en oppfølgingskonferanse etter denne studieturen til Borås. Da har Rissa meldt på alle sine skoleledere, spes.ped.-ansvarlige og PPT. Skoleforsker og professor Thomas Nordahl fra Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark har ansvaret for det faglige innholdet denne dagen. Rissa kommune har fått positiv respons på vår henvendelse til SePU om et samarbeid om en dreining fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. SePU har arbeidet mye med læringsmiljø og tilpasset opplæring både gjennom forskning og forbedringsarbeid i norske kommuner. Etter planen skal SePU delta på studie- og planleggingsdagen for Rissa-skolene 24. januar Finansiering Rissa kommune mottok i januar 2016 Skoleeierprisen Dette er en utmerkelse som Kunnskapsdepartementet og KS deler ut på Skoletinget annethvert år. Målet med prisen er å anerkjenne og inspirere kommuner og fylkeskommuner til god styring, ledelse og utvikling i og av skolen. Skoleeierprisen innebærer i tillegg til heder og ære også at kommunen får et pengebeløp på kr. Rissa kommune tenker å bruke pengene til å kjøpe veiledningskompetanse fra SePU for å utvikle vår kompetanse i å inkludere flest mulig av elevene i den ordinære undervisningen i grunnskolen. 9

10 Fra utdelingen av Skoleeierprisen 2016 under Skoletinget 14. januar Fra venstre oppvekstsjef Finn Yngvar Benestad, rådmann Vigdis Bolås, ordfører Ove Vollan og Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Åse Aspås. 4 Individrettede tiltak. Videreutdanning av lærere og skoleledere 4.1 Videreutdanning for lærere Innenfor den statlige satsningen «Kompetanse for kvalitet» eksisterer det to finansieringsmuligheter for videreutdanning av lærere: vikar- og stipendordningen. Skoleeier skal prioritere søknadene som kommer inn fra lærerne i kommunen. Dette gjøres i samråd med rektorene og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Det er viktig for at ordningen bidrar til at kommunen får økt kompetansen på de feltene der behovet er størst. Vi har i Rissa-skolene på kort og lang sikt spesielt behov for å styrke kompetansen i: Norsk på ungdomstrinnet Norsk som andrespråk Engelsk, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet Matematikk Tysk Kunst og håndverk Musikk Veiledning og mentoring Søknader om videreutdanning innenfor disse fagene vil bli prioritert. Skoleåret 2016/2017 har Rissa kommune fått inn ti lærere på videreutdanning. Det var 21 lærere som søkte om å få delta. De fleste som fikk plass, søkte om å delta på vikarordningen, og med fag som krever kommunal egenandel på kr. Rissa kommune har så langt ikke hatt budsjettmessig dekning til å ta inn flere enn fire lærere per år på vikarordningen. 10

11 Følgende studenter og studier er godkjent av både Rissa kommune og Udir skoleåret 2016/2017: Heidi Krantz Hanssen. Norsk 1: trinn. NTNU. Stipendordning Marit Skjelvan Vikan. Norsk 1: trinn. NTNU. Stipendordning Marthe Kulseng Foosnæs. Norsk 2: trinn. NTNU. Vikarordning Elisabeth Jorem. Engelsk 1: trinn. NTNU. Stipendordning Åshild Berget. Engelsk 1: trinn. NTNU. Vikarordning Siri Vorpvik Skraastad. Engelsk 2: trinn. NTNU. Vikarordning Berit Jøssing. K&H 1: trinn. HiOA. Vikarordning Randi Viken Neergård. Kultur- og språkfagenes didaktikk norsk. HiH. Stipendordning Baard Skraastad. Barn og unges psykiske helse. NTNU. Stipendordning Kristin Vegge Maalø. Spesped. NTNU. Stipendordning Finansiering Skoleåret 2016/2017 har vi fire lærere på vikarordningen. Gjennom vikarordningen får lærerne permisjon med lønn i 37,5 % stilling i et år for å gjennomføre et halvt års studium (30 studiepoeng). Rissa kommune mottar statlig støtte per student for å dekke vikarutgifter. Hvis lærerne studerer realfag, er vikarstøtten hele kr, fordi den kommunale egenandelen er fjernet helt for realfagsstudier. Siden ingen av våre lærere studerer realfag dette skoleåret, betaler vi en kommunal egenandel på 4 * kr = kr. Utgiftene dekkes over ansvar 200 Fellesutgifter oppvekst. Skoleåret 2016/2017 har vi seks lærere på stipendordningen. Gjennom stipendordningen kan lærerne få kr i stipend for å ta et halvt års studium (30 studiepoeng) i løpet av et skoleår. Lærerne står fritt til å velge om de vil bruke pengene til frikjøp fra egen undervisning, eller om de tar det som ekstra inntekt. Kommunen må dekke reise- og oppholdsutgifter og læremidler, og gi studentene fri i forbindelse med eksamen. De direkte utgiftene dekkes over ansvar 200 Fellesutgifter oppvekst. Skolene dekker vikarutgifter i forbindelse med eksamen. 4.2 Rektorutdanning NTNU tilbyr rektorutdanning på 30 stp, som del av den nasjonale satsingen på utdanning av rektorer. Rektorutdanningen er et tilbud til skoleledere. En av rektorene i Rissa ønsker å ta rektorutdanningen 2015/2016, mens en annen rektor ønsker å ta utdanningen i 2016/ Finansiering Skoleåret 2016/2017 deltar rektor ved Fevåg/Hasselvika skole, Olav Gilde, på rektorutdanningen. Han blir ferdig høsten Det fins ingen statlig tilskuddsordning som sørger for frikjøp av rektorer som tar rektorutdanningen. Staten dekker skolepengene, men kommunen må selv dekke utgifter til materiell, reiser, opphold og evt. vikar. 5 Finansiering Under hvert kapittel i denne planen er det redegjort for hvordan de ulike ordningene finansieres. Lokal egenfinansiering av etter- og videreutdanningen tilsvarer ca kr per år. Beløpet dekkes over fellesutgifter oppvekst: ansvar 200, konto 11500, funksjon For at det skal være mulig å gjennomføre deltakelse i de ulike prosjektene og videreutdanningene, er det vesentlig at denne kontoen snarere styrkes enn svekkes i budsjett 2017 og årene framover. 11

12 6 Vedlegg 6.1 Fireårsplan for styringsdialogen År 0 (etter valget i 2015) Innen 1.11: Skolering av nye HOKmedlemmer. KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene (obligatorisk etter oppll ). Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års År 1 (2016) Innen 1.2: HOK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes tilstandsrapporter. Innen 1.4: Skoler og barnehager ferdigstiller sine tilstandsrapporter Innen 1.5: Enhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i eget temamøte i HOK Innen 1.7: Utkast til samlede tilstandsrapporter for barnehagene og grunnskolene drøftes i HOK. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapporter med konklusjon og midtveisevaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapportene for barnehagene og grunnskolene i eget temamøte om oppvekst. Konklusjon med midtveisevaluering av satsingsområdene for inneværende fireårsperiode, vedtas. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års År 2 (2017) Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrere og rektorer deltar. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene, (obligatorisk etter oppll ). Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års År 3 (2018) Innen 1.2: HOK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes tilstandsrapporter. Innen 1.4: Skoler og barnehager ferdigstiller sine tilstandsrapporter Innen 1.5: Enhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i eget temamøte i HOK Innen 1.7: Utkast til samlede tilstandsrapporter for barnehagene og grunnskolene drøftes i HOK. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapporter med konklusjon med evaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode og forslag til nye satsingsområder for neste fireårsperiode. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapportene for barnehagene og grunnskolene i eget temamøte om oppvekst. Konklusjon med evaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode og satsingsområder for neste fireårsperiode, vedtas. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års År 4 (fram til valget i 2019) Innen 1.7: De vedtatte satsingsområdene fra KST sin behandling høsten år 3 innarbeides i ØHPL for neste fireårsperiode. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrere og rektorer deltar. Denne vedtas av det nyvalgte KST. Fireårsplanen gjelder for en kommunestyreperiode, fra det nye kommunestyre er på plass høsten i år 0, og til det velges nytt kommunestyre høsten i år 4. Hovedinnsatsen, med valg av satsingsområder og nye utviklingsmål for neste fireårsperiode, finner sted i år 3. Da har hovedutvalget og kommunestyret kommet så godt inn i sakene, at det er naturlig å stake ut kursen for neste fireårsperiode. 12