SKOLEEIERPRISEN Søknad fra Rissa kommune
|
|
- Kaj Bråthen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SKOLEEIERPRISEN 2016 Søknad fra Rissa kommune
2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Om søknaden Om Rissa kommune Utdanningspolitiske målsettinger Grunnleggende ferdigheter Skriving og lesing Regning, klasseledelse og vurdering for læring Gjennomføring Den gode gjennomføringen Helsefremmende og forebyggende arbeid Psykososialt miljø Samarbeid med Rissa VGS RissaMat-prosjektet Inkludering og mestring Tilpasset opplæring og spesialundervisning Alternative opplæringsarenaer Integrering av minoritetsspråklige Helhetlig skoleeierskap Politisk og administrativ organisering Den gode barnehage- og skoleeier Styringsdialog Folkevalgtopplæring Lærende nettverk Trepartsamarbeid Regionalt samarbeid i oppvekstsektoren på Fosen Framtidas skole i Rissa Kompetanse Kompetanse for kvalitet og andre statlige ordninger Ekstern skolevurdering Skolebasert kompetanseutvikling Vedlegg
3 0 Innledning Det er med en viss ærefrykt og stor ydmykhet Rissa kommune sender inn denne søknaden om Skoleeierprisen Rissa er en helt alminnelig gjennomsnitts-kommune i størrelse, ressurstilgang og kompetanse. Vi innser at vi vanskelig kan måle oss med skoleeiere i de store byene og fylkene når det gjelder kapasitet til oppbygging av kvalitetssystemer for styring, ledelse og utvikling. Når vi likevel sender inn en søknad, er det fordi vi tror og har erfart at mye av det vi jobber med og har lyktes med, kan være til inspirasjon og nytte for andre kommuner. På mange felt er vi innovative. Og vi er underveis. 0.1 Om søknaden Vi har disponert søknaden med utgangspunkt i invitasjonen vi mottok fra KS Sør-Trøndelag i høst. Kapittel 1 viser hvordan Rissa kommune arbeider med de utdanningspolitiske målsettingene. Kapittel 2 tegner et bilde av hvordan vi utøver helhetlig skoleeierskap. Her er hovedvekten lagt på de prosessene vi har utviklet for at tilstandsrapportene fra skoler og barnehager skal bli strategiske dokumenter i styringsdialogen mellom politisk ledelse og de enkelte skoler og barnehager. Kapittel 3 viser hvordan vi jobber med kompetanseplanlegging og -utvikling for å imøtekomme skolenes behov for kompetente og ansvarsbevisste ansatte og ledere nå og i framtida. Tilstandsrapportene for 2014 og 2015 følger som vedlegg til søknaden. Vi legger også ved noen andre dokumenter, som vi tenker kan være av interesse. 0.2 Om Rissa kommune Rissa kommune ligger på Fosen, ei halvøy rett nord-vest for Trondheim. Kommunen er en vakker landbrukskommune med rik kulturhistorie og mange kulturminner. Vi har flere store og mellomstore industribedrifter i kommunen. Kommunens visjon er «Jordnær lykke». Engasjement, frodighet og gjestfrihet er verdier vi setter høyt i Rissa. Det bor mennesker i Rissa kommune. Av disse er 850 elever i grunnskolealder. Vi har fire offentlige grunnskoler. I 2014 fikk vi også en privat grunnskole innenfor kommunens grenser. Rissa VGS og Fosen folkehøgskole ligger i Rissa sentrum. Kommunen har egen PPT og voksenopplæring. 1 Utdanningspolitiske målsettinger 1.1 Grunnleggende ferdigheter Skriving og lesing Rissa har utdannede skrive- og leseveiledere som jobber systematisk med tilrettelegging på skolene med lesing i alle fag. Sammen med de andre Fosen-kommunene har vi hatt et langt og fruktbart samarbeid med Bredtvet kompetansesenter og andre kompetansemiljø. Vi har utviklet en egen strategiplan for skrive- og leseopplæring og bruk av læringsstrategier for overgangen fra førskole til skole og hele grunnskolen. Del II av denne planen er en regional håndbok Regning, klasseledelse og vurdering for læring Samtlige skoler i Rissa deltar i det nasjonale prosjektet «Skolebasert kompetanseutvikling» som del av satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». Skolene er samtidig med i prosjektet «Vurdering for læring». I Rissa samler vi de to satsingene «Skolebasert kompetanseutvikling» og «Vurdering for læring» i ett stort prosjekt som vi har gitt navnet SKUV. Satsingsområdene våre er regning i alle fag, klasseledelse og vurdering for læring. Regning i alle fag er valgt fordi elevene, spesielt på de lavere årstrinnene, skårer relativt dårlig på den grunnleggende ferdigheten regning. Det er også grunnen til at kommunestyrene i Leksvik og Rissa høsten 2014 fattet vedtak om at vi skulle søke om deltakelse i Realfagskommuneprosjektet. Vi ble prioritert til å delta i prosjektet, og starter realfagskommune-prosjektet i barnehagene og småskoletrinnet i første omgang. 2
4 1.2 Gjennomføring Den gode gjennomføringen Rissa kommune har i et par år jobbet med prosjektet «Den gode gjennomføringen», der målet er å skape helhet i utdanningsløpet fra barnehage til fullført videregående opplæring, og sikre gode overganger og sammenhenger underveis. Fylkesmannen i ST bidro med 250 kr i skjønnsmidler. I prosjektet samarbeidet grunnskolene, Rissa VGS, barnehagene, helsestasjonen, psykisk helse, PPT og barnevernet. Selve prosjektet er avsluttet. Prosjektet startet med en stor tverrfaglig konferanse , der de aller fleste som arbeider med barn og unge i Rissa deltok. Gjennom prosjektet er flere av kommunens rutiner gjennomgått og revidert, og det er laget nye rutiner, bl. a. rundt oppfølging av fravær. PPT har gjennomgått egne interne rutiner for henvisning og saksgang i samarbeid med barnehagene og grunnskolene. Prosjektet har synliggjort ønske om, og vilje til, godt tverrfaglig samarbeid. For prosjektgruppa har det også vært viktig å sette fokus på elevenes opplevelse av mening og mestring gjennom hele utdanningsløpet. Det systematiske og målrettede arbeidet for å sikre alle en god gjennomføring, pågår kontinuerlig Helsefremmende og forebyggende arbeid Rissa har organisert sitt helsefremmende og forebyggende arbeid ut fra rådmannens utvida ledergruppe. En overordnet tverrfaglig gruppe leder og koordinerer arbeidet i tre underliggende tverrfaglige team. I «team 6-20» møtes folk fra grunnskole, videregående skole, barnevern, psykisk helse, PPT og skolehelsetjenesten regelmessig for bl. a. å videreføre arbeidet som ble påbegynt gjennom prosjektet «Den gode gjennomføringen» Psykososialt miljø Rissa kommune har jobbet systematisk med å kartlegge, forebygge og håndtere mobbing og antisosial atferd i en årrekke. Vi bruker Olweus-programmet som rammeverk. Kommunestyret har som skoleeier forpliktet skolene til å holde trykket oppe i det systematiske arbeidet, og prioritert dette arbeidet på 1. plass for skolenes satsinger i årene framover. Skolene gjennomfører kvalitetssikring i hht Olweus-normen og er sertifisert som Olweus-skoler. Det innebærer bl. a. at alle nytilsatte får opplæring i Olweus-programmet. Rissa kommune ble invitert av KS-Agenda til å dele våre erfaringer med dette viktige arbeidet på KSseminaret «Kampen mot mobbing et felles ansvar» Det var kommunens Olweus-instruktør som delte erfaringene fra Rissa. Han har bidratt som seminarholder på IBPAs internasjonale konferanse i USA i 2012 og 2014, og deltar i Denver i høst Samarbeid med Rissa VGS Vi har et godt samarbeid med Rissa VGS om faget utdanningsvalg og har sammen laget plandokumentet «Den gode overgangen» skal vi ha det første møtet i utvidet skoleledernettverk, der ledelsen ved Rissa VGS møter rektorer, inspektører og rådgivere ved kommunens grunnskoler for å drøfte muligheter for felles plantid. Det vil muliggjøre bedre samarbeid om sammenheng om skolenes fag- og vurderingspraksis, og bedre kvalitet på den karriereveiledningen som alle lærere direkte eller indirekte bidrar med RissaMat-prosjektet RissaMat er et treårig forsknings- og utviklingsprosjekt som Rissa kommune har tatt initiativ til og fått midler til gjennom regionale forskningsfond. Samarbeidspartnere er Nofima, Sintef, NTNU og KS. Målet er å undersøke hvordan mat og måltider påvirker barn og unges mestring og trivsel i utdanningsløpet. På sikt ønsker man å fremme bevisst bruk av mat og råvarer for bedre helse i befolkningen med hovedfokus på barn og unge. 3
5 1.3 Inkludering og mestring Rissa-skolene har som visjon at elevene skal være like motivert for å lære når de går ut av grunnskolen, som når de kommer inn Tilpasset opplæring og spesialundervisning 8 % av grunnskoleelevene i Rissa har enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi bruker 21 % av lærertimene til å gi disse elevene spesialundervisning. Skoleeier ønsker å sette inn tiltak slik at en større andel av lærertimene kan brukes til ordinær, tilpasset opplæring. Det vil komme hele skolesamfunnet til gode. Spesialpedagogiske tiltak skal settes inn tidligst mulig. Vi har noen gode erfaringer med ambulerende spesped-team på skolene, som vi ønsker å utvikle videre. En dreining mot mer tilpasset opplæring blir Rissa-skolens neste store satsing. En studietur til Borås i regi av KS og Fylkesmannen i ST i januar 2016 blir kick-off Alternative opplæringsarenaer Siden slutten av 1980-tallet har Rissa kommune gitt enkelte elever tilbud om å delta på en alternativ læringsarena én dag i uka. Elever som benytter seg av tilbudet blir tatt inn i samråd med foresatte, PPT, skole og ikke minst eleven selv. Tilbudet bemannes av lærer, som knytter til seg folk fra lokalmiljøet (bl. a. flere pensjonister) som stiller opp for elevene i tilbudet. Elevene arbeider med kompetansemål fra læreplanen på en praktisk og variert måte, og vurderes i forhold til måloppnåelsen. Læringsarenaen blir kalt «Naustet», og foregår i et undervisningsnaust med båt og fiskeutstyr. Fiske og matauk er en del av opplæringa, men aktivitetene spenner mye videre enn det. Gårdsarbeid, bygging av gapahuker, bedriftsbesøk og matlaging er noen av aktivitetene som blir tilrettelagt for elevene. Elevene tar erfaringene fra naustet med inn i den vanlige opplæringa på skolen. Vi har fått flere tilbakemeldinger fra videregående skole om at elever som har fått opplæring gjennom Naustet, møter utfordringene i videregående med løftet hode. De har fått tro på at de duger til mye her i livet Integrering av minoritetsspråklige Antallet minoritetsspråklige barn i Rissa har økt betraktelig de siste årene, både fordi det er gjort vedtak om bosetting av flyktninger, og fordi kommunen har relativt høy arbeidsinnvandring. For å møte disse utfordringene, opprettet skoleeier høsten 2013 en mottaksklasse for minoritetsspråklige barn ved den største skolen i kommunen. Elevene overføres gradvis til sine ordinære klasser i løpet av det første året. Klassen ledes av en lærer som fikk videreutdanning i norsk som andrespråk gjennom den statlige ordningen Kompetanse for kvalitet. Voksenopplæringen i Rissa er organisert under NAV, i avdeling for integrering og opplæring (IO). Rissa er, oss bekjent, den eneste kommunen i landet der voksenopplæringen ligger hos NAV. Det har gitt oss en del oppmerksomhet. Vi ser mange fordeler med at bosetting, opplæring og arbeid organiseres i samme avdeling. NAV IO har 27 elever i grunnskoleopplæring og ytterligere 30 elever som får opplæring i norsk og samfunnsfag. Noen av elevene hospiterer ved Rissa VGS, og elevene ved Rissa VGS arrangerer språkkafé for flyktninger og nordmenn en gang i måneden. NAV IO samarbeider skoleåret 2015/2016 med kulturskolen og grunnskolene om et opplegg innenfor av «Den kulturelle skolesekken» rundt matkultur og dans/folkemusikk. 4
6 2 Helhetlig skoleeierskap 2.1 Politisk og administrativ organisering Kommunestyrets medlemmer fordeler seg på tre hovedutvalg. HOK har delegert myndighet til å behandle og vedta saker innenfor oppvekst- og kulturområdet. Oppvekstsjefen er rådmann for HOK, og samarbeider nært med politisk ledelse om planlegging, gjennomføring og oppfølging av møtene og de vedtak som fattes. Oppvekstsjefen er skolefaglig ansvarlig i Rissa kommune. Han sitter i rådmannens ledergruppe. De fire rektorene og sektorleder for barnehagene er direkte underlagt oppvekstsjefen. Oppvekstsjefen samarbeider tett med PPT, kulturskolen og NAV IO. Lederne for disse avdelingene deltar sammen med oppvekstsjefen i rektormøtene. Her er også daglig leder ved privatskolen med. Skoleledelsen ved alle grunnskolene er godt samkjørt. Rektorer og inspektører uttrykker at det er nærhet mellom skoleeiernivået og skolene, og at sakene er godt forankret. Leder for barnehagene sitter i kontorfellesskap med oppvekstsjefen. Det bidrar også til at sammenhengen mellom barnehage og skole er god. 2.2 Den gode barnehage- og skoleeier I 2014 og 2015 deltok Rissa kommune i programmet «Den gode barnehage- og skoleeier» i regi av Fylkesmannen i ST og KS. Programmet besto av fire to-dagers samlinger med hjemmearbeid mellom samlingene. Rissa kommune var godt representert, med ordfører, leder og nestleder i Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK), rådmann, oppvekstsjef og sektorleder barnehage. Oppvekstsjefen i Rissa var med i arbeidsutvalget som planla samlingene i vårt fylke. Vi fikk mye ut av deltakelsen i programmet, og benyttet anledningen til å utvikle gode system for styringsdialogen og folkevalgtopplæringen. På den andre samlingen presenterte Rissa sin måte å utvikle tilstandsrapporten på for resten av deltakerne i programmet. Alle som ønsket det, fikk tilgang til malen. Flere kommuner i ST har justert malen til eget bruk. 2.3 Styringsdialog Som et ledd i kommunens forsvarlige system for å oppfylle krav til skoleeier i opplæringsloven og kapittel 2 forskriften, har Rissa kommune utviklet en fireårsplan for styringsdialogen mellom det politiske nivået og den enkelte barnehage og skole. Fireårsplanen gjelder for en kommunestyreperiode, fra det nye kommunestyret er på plass høsten i år 0, og til det velges nytt kommunestyre høsten i år 4. Hovedinnsatsen, med valg av satsingsområder og nye utviklingsmål for neste fireårsperiode, finner sted i år 3. Da har hovedutvalget og kommunestyret kommet så godt inn i sakene, at det er naturlig for dem å stake ut kursen for neste fireårsperiode. Tilstandsrapportene utgjør kjernen i fireårsplanen. Hvert andre år (år 1 og 3) skal skoler og barnehager utarbeide egne tilstandsrapporter, som sys sammen til en samlet tilstandsrapport for barnehager og skoler. De andre årene (år 0, 2 og 4) gjennomføres en enklere form for tilstandsrapportering. Da er det primært de obligatoriske punktene i grunnskolenes tilstandsrapport som behandles. Årsaken til at Rissa kommune har valgt å gjøre det på denne måten, er at rapporteringen ikke skal bli en for stor byrde for oppvekstsektoren. I passe mengder er rapporteringen et gode. Stilles det krav om svært hyppig rapportering, kan det virke utmattende. Se utfyllende opplysninger i Tilstandsrapport 2015, kapittel Folkevalgtopplæring Rissa kommunes plan for folkevalgtopplæringen er ny i år. For første gang kjører vi den systematiske opplæringen av det nye kommunestyret i egen regi. Første del av opplæringen for det nye kommunestyret med varamedlemmer ble gjennomført I Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) fortsetter opplæringen på de fem første utvalgsmøtene etter en plan som kan leses i vedlagte kompetanseplan for 2015/2016, kapittel 5.2. Tema for møtene er «Den gode barnehagen», «Den gode skolen», «Den gode gjennomføringen» og «Den gode kulturkommunen». 5
7 2.5 Lærende nettverk Vi har en intensjon i Rissa om at så mye som mulig av møtetida brukes på en slik måte, at møtene oppfyller kriteriene for lærende nettverk. Det innebærer at innkalling går ut i god tid, deltakerne får oppgaver som de forbereder til møtet, møtene gjennomføres med god møteledelse som sørger for at alle kommer til orde og blir sett. Resultatene av drøftingene nedfelles i referater med tydelige konklusjoner, der ansvar for oppfølging er plassert og det er gitt en tidsfrist. Vi har hatt svært gode erfaringer med denne måten å arbeide på, og har innført den både på team- og plenumsmøter på skolene, i skoleledermøtene, og i politiske sammenhenger. Skolelederne holder for tida på med å studere Viviane Robinsons bok «Elevsentrert skoleledelse», og øver seg på å bruke hennes prinsipper for «åpen-for-læring-samtaler» i alle sammenhenger der dette er naturlig og nyttig. 2.6 Trepartsamarbeid I SFS 2213 for perioden fikk kommunene anledning til å inngå lokale avtaler med arbeidstakerorganisasjonene. Som eneste kommune i ST kom Rissa i havn med en lokal avtale, som baserte seg på omforente utviklingsmål. Skoleeier sikret seg gjennom avtalen rikelig fellestid på skolene som kunne disponeres til utviklingsarbeid. Lærerne fikk større disposisjonsrett over den delen av arbeidstida da de ikke skulle løse oppgaver som fordret samarbeid med andre. I tillegg fikk lærerne en større ressurs til kontaktlæreroppgavene. Vi hadde lokal arbeidstidsavtale i Rissa i mange år. Da vi våren 2015 skulle forhandle fram en ny avtale om lærernes arbeidstid, nøt vi godt av det gode forhandlingsklimaet og den tilliten som ble skapt nesten 10 år tidligere. Vi har nå gode lokale avtaler som alle parter er fornøyd med, og som fortsatt sikrer nok tid til felles plan- og utviklingsarbeid. 2.7 Regionalt samarbeid i oppvekstsektoren på Fosen De sju Fosen-kommunene har et velfungerende oppvekstforum (OFO), der barnehage- og skolefaglig ansvarlige i alle kommuner samles 8-9 ganger per år. OFO har tilsatt en regionkonsulent i full stilling som daglig leder. Rissa kommune har hatt styreledervervet i OFO de siste fire årene. Prioriterte satsingsområder i 2016 er bl. a. etablering av et nettverk for skolebasert utvikling for alle skoler i Fosen (etter modell fra Harstad kommune), samarbeid om to regionale spesialist-stillinger i PPT (skrive- og leseopplæring, matematikk, atferd), veiledning av nytilsatte lærere, samarbeid om lokalt gitt muntlig eksamen, regional plan for entreprenørskap, ekstern skolevurdering, kvalitetssikringssystemet i Olweus-programmet. Som leder i OFO har oppvekstsjefen i Rissa blant annet sittet i styringsgruppa for utviklingsveilederne i ST, og samarbeidsforum for kommunene i ST og NTNU. 2.8 Framtidas skole i Rissa I 2010 satte Rissa kommune i gang et utredningsarbeid for å kartlegge og vurdere hvordan skolene var rustet til å møte framtidas utfordringer. I arbeidet ble det lagt vekt på de pedagogiske, bygningsmessige, samfunnsmessige og økonomiske pilarer som må være til stede for å gi forsvarlig kvalitet. Underveis i prosessen ble det avholdt ti folkemøter fordelt på de fem skolekretsene. Disse ble ledet av ordføreren. Prosessen utløste et stort engasjement i befolkningen, og det kom inn 60 skriftlige høringsuttalelser da utredningen var ute på høring høsten Rissa har fått anerkjennelse fra mange hold for den grundige prosessen og solide dokumentasjonen som lå til grunn for kommunestyrets behandling. Hoveddokumentet og brosjyren «Framtidas skole i Rissa» vedlegges. Skoleeiers oppfølging av utredningen om framtidas skole har gitt flere konkrete resultater. Det ble raskt vedtatt å slå sammen to av skolekretsene og bygge ny 1-10 skole i Rissa sentrum. Skolen bygges for 600 elever, og den får en stor kulturdel som bl. a. rommer aula, kommunens hovedbibliotek og kulturskolen. Det er gjennomført deltakende prosesser for alle brukerne av bygget, både i skisse- og forprosjektfasen. Samhandling med Utdanningsforbundet i Rissa og kulturavdelingen har vært avgjørende suksessfaktorer. Den nye skolen skal stå ferdig i mai Rissa kommune utreder parallelt om de to andre 1-10 skolene skal totalrenoveres, eller om vi skal bygge nytt. De eldste delene av skolene er mellom 50 og 60 år gamle. Arbeidet med disse skolebyggene tar til i 2018 og
8 3 Kompetanse Kompetanseplan for Rissa-skolen 2015/2016 følger som vedlegg til denne søknaden. I planen redegjøres for de kompetansetiltak og utviklingsprosjekter Rissa kommune er engasjert i inneværende skoleår. Nedenfor gir vi noen tilleggsopplysninger om tre av tiltakene. 3.1 Kompetanse for kvalitet og andre statlige ordninger Rissa kommune har sendt lærere på videreutdanning fra ordningen med statlig finansiering ble innført i Skoleeier satte av driftsmidler til å dekke den kommunale egenandelen på kr per student for fire studenter hvert år. Etter hvert som egenandelen er blitt lavere, har vi hatt mulighet for å sende flere lærere på videreutdanning. Siden 2009 har 2 rektorer, 3 rådgivere og 21 lærere gjennomført studier. I tillegg kommer de 7 lærerne som tar videreutdanning inneværende skoleår og en lærer som høsten 2015 fikk statlig stipend for å ta PPU. To ansatte i PPT-tjenesten tar masterstudier i hhv logopedi og rådgivning/veiledning, finansiert av den statlige ordningen. Totalt har 36 ansatte i skole og PPT hatt gleden av de statlige ordningene for videreutdanning. Det utgjør omtrent 35 %. 3.2 Ekstern skolevurdering Rissa kommune er en del av det regionale samarbeidet Ekstern skolevurdering. På bakgrunn av bl. a. ståstedsanalysen finner den enkelte skole, sammen med skoleeier, ut hvilket område de har behov for å løfte seg på. Når tema er valgt, utarbeider vurdererne et framtidsbilde som sier noe hvilke suksesskriterier de ser etter når de kommer på en ukes ekstern vurdering. Vurdererne er skolekyndige folk fra samme region som er skolert til å foreta vurderinger ut fra opplæringsloven og andre lovdata skolen forholder seg til. Ekstern skolevurdering munner ut i et rapportframlegg der både skolens elever, FAU, ansatte, ledelse og politisk og administrativ skoleeier er tilstede. Slik får man en felles forståelse i alle skolens nivå for hvordan denne skolen bør jobbe videre for å nå framtidsbildet. Det er vedtatt en egen forpliktende plan for gjennomføring og oppfølging av den eksterne skolevurderingen. Skolenes rapporter og oppfølgingsplaner skal bl. a. drøftes i HOK. Alle skolene i Rissa har vært gjennom én runde med ekstern vurdering, og høsten 2015 er vi i gang med runde nummer to. 3.3 Skolebasert kompetanseutvikling Rissa kommune har ressurslærere ved alle skoler som jobber sammen med ledelsen om den skolebaserte kompetanseutviklingen. Vi har også en ressursperson i 20 % stilling som arbeider på tvers av skolene. Ressurslærerne deltar i skolenes plangrupper, og i nettverk for ressurslærere og skoleledere i Fosen. Alle ressurslærere er gruppeledere i de ti lærende nettverkene som vi har etablert på tvers av skolene. Gruppelederne følges tett opp av kommunens ressursperson. Arbeidet med «Ungdomstrinn i utvikling» og i særdeleshet den skolebaserte kompetanseutviklingen har ført til en organisasjonsutvikling som langt overgår det vi var forberedt på da vi satte i gang arbeidet høsten Vi er i ferd med å etablere en delingskultur blant lærerne, både innad på skolene og på tvers av skolene. Vi har utviklet et SKUV-rom på læringsplattformen Fronter, der alle opplegg som presenteres i lærende nettverksgrupper, legges ut. Rissa kommune ble bedt om å presentere sine erfaringer med lærende nettverk på en samling for skoleeiere i Sør- Trøndelag Tema var «Hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis». De suksesskriteriene vi trakk fram i dette foredraget er: måten vi planlegger, gjennomfører og evaluerer hver nettverkssamling på, at skoleledere og skoleeier er tett på, at rektorene og ressurslærerne deltar i samme regionale nettverk, at det settes av tid til refleksjon på hver enkelt skole, og at de oppgavene lærerne får mellom samlingene, er enkle og gjennomførbare i klasserommet. 7
9 4 Vedlegg 1. Tilstandsrapport for grunnskolene i Rissa Tilstandsrapport for grunnskolene i Rissa Kompetanseplan for Rissa-skolene 2015/ Framtidas skole i Rissa. Hoveddokument (2012). 5. Brosjyren Framtidas skole i Rissa hvordan blir den? (2012). (Brettes i tre etter utskrift.) 6. Plakat til konferansen «Den gode gjennomføringen» Strategiplan for god språkstimulering, god skrive- og leseopplæring og bruk av læringsstrategier (2010). 8. Regional håndbok. Del II av strategiplan for god skrive- og leseopplæring (2013). 9. Den gode overgangen plan for overgangen mellom grunnskolen og VGS
Rissa kommune - en aktiv skoleeier
Rissa kommune - en aktiv skoleeier Ove Vollan, ordfører Litt om oss 6700 Innbyggere 850 elever i grunnskolen 4 offentlige skoler 1 privat 1 videregående skole 11 barnehager 6 private Litt om oss 6700 Innbyggere
DetaljerRissa kommune - Aktivt skoleeierskap
Rissa kommune - Aktivt skoleeierskap Ove Vollan, ordfører Litt om oss 6700 Innbyggere 850 elever i grunnskolen 4 offentlige skoler 1 privat 1 videregående skole 11 barnehager 6 private Litt om oss 6700
DetaljerFra skoleeier til klasserom. Ungdomstrinn i utvikling - 3. samling for skoleeiere og skoleledere i pulje 3
Fra skoleeier til klasserom Ungdomstrinn i utvikling - 3. samling for skoleeiere og skoleledere i pulje 3 Rissa kommune En liten kommune på Fosenhalvøya Ca. 6700 innbyggere Ca. 850 elever i grunnskolealder
DetaljerSKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis
SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis Skoleeiersamling 5.5.2015 VISJON OG UTVIKLINGSMÅL Elevene i Rissa-skolen skal være like motivert for å lære når de går ut
DetaljerSYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE
SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SPRÅKKOMMUNE 2018-2019 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal bli språkkommune fra høsten 2018 og
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre
RISSA KOMMUNE Arkiv: A20 Dato: 01.11.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Kommunestyre 10.11.2016 Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I RISSA - 2016 Vedlegg
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerStrategi for utvikling av ungdomstrinnet
Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet
DetaljerHarstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler
Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling
DetaljerTilstandsrapporten slik gjør vi det i Rissa. 18. september 2014. Finn Yngvar Benestad, oppvekstsjef i Rissa kommune
Tilstandsrapporten slik gjør vi det i Rissa 18. september 2014. Finn Yngvar Benestad, oppvekstsjef i Rissa kommune Rissa kommune 6 600 innbyggere Fire offentlige grunnskoler, hvorav tre 1-10 skoler Oppvekstkontor
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser
DetaljerVedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 17/ System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune
Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 17/8 017 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune Barnehage - Skole - B arnehage - Skole - Barnehage - Skole - Barnehage - S kole - Barnehage - Skole
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerVURDERING FOR LÆRING. Sluttrapport for Rissa-skolene Utarbeidet Marit Jansen og Finn Yngvar Benestad
VURDERING FOR LÆRING Sluttrapport for Rissa-skolene 2014-2016 Utarbeidet 15.9.2016 Marit Jansen og Finn Yngvar Benestad Innhold Innhold... 1 1. Innledning... 2 2. Mål... 2 2.1. Skoleeiernivå... 2 2.2.
DetaljerVedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune
Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerKVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå
DetaljerKOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE. Skoleåret 2015/2016
KOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE Skoleåret 2015/2016 Vedtatt av HOK 7.4.2014 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 Innledning... 3 2 Utviklingsmål for Rissa-skolene... 4 2.1 Visjon... 4 2.2 Utviklingsmål...
DetaljerSamarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1
Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes
DetaljerUnderveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204
Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten
DetaljerKompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2
DetaljerAktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet
Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7
Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS
DetaljerLæring og sunn utvikling i et trygt fellesskap
Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan
DetaljerPlan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen
Plan for kompetanseutvikling 2017-20 For personalet i Nessetskolen 1 Vedtatt i Utvalg for oppvekst og kultur 8-mars 2017, sak PS 4/17 Innhold 1. VISJON OG MÅL 3 2. BAKGRUNN 3 3. KURS- OG PLANLEGGINGSDAGER
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerInvitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing
Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon
DetaljerLOKAL PLAN. Vang skole
LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i
DetaljerARBEIDSBOKA, Kapittel 2
ARBEIDSBOKA, Kapittel 2 Rissa kommune Problemstilling 1: Hvordan arbeide langsiktig med resultatutvikling og den gode dialogen? Rissa kommune vil utvikle en forpliktende styringsdialog fra politisk nivå
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerMetodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis.
Kom i gang med ekstern vurdering Det er opp til hver enkelt region hvordan arbeidet med ekstern skolevurdering skal organiseres. Her er noen råd og punkter det er verdt å huske på underveis, og et eksempel
DetaljerKVALITETSMELDING 2015
KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerKVALITETSMELDING SKOLE 2013
KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS
DetaljerSAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.
SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN
DetaljerLANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje
LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerKommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport
Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og
DetaljerTiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009
6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6
Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerRapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere
Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere Avsender: Utdanningsdirektoratet 1. MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Hvilke hovedmål har skolen(e) hatt for utviklingsarbeidet i satsingsperioden?
DetaljerTRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy
TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/00250 431 A20 Jan Samuelsen UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLEN I MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Følgende utviklingsmål danner grunnlaget for drøftinger om
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5
Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen Direkte tlf: 23 30 27 22 E-post: rma@udir.no Vår dato: 10.03.2014 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16
Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer
DetaljerRAPPORT DEL 2 OVERGANGER
RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kommunene Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Private skoler med ungdomstrinn(etter
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2015-16
VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Kunnskapsløftet. Revidert plan for kompetanseutvikling i Verdal og Levanger kommuner 2007-2008 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref:
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerDel D Andre, relevante kilder for å kartlegge implementeringen av strategien
Saksbehandler: Petter aagensen Vår dato: 11.04.2018 Deres dato: Vår referanse: 2018/16735 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen
Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven
DetaljerSAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE
SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,
DetaljerArkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109
Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge
DetaljerKompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011
Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15
Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva
DetaljerVirksomhetsplan 2016
Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige
DetaljerKOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE. Skoleåret 2016/2017
KOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE Skoleåret 2016/2017 Vedtatt av HOK 9.9.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 Innledning... 3 2 Satsningsområder for grunnskolene i Rissa 2015-2018.... 3 3
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14
VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager
DetaljerDato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen
Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl
DetaljerLEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14
LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 Enhet: Enhetsleder: Seksjonsleder: Meløy voksenopplæringssenter Rektor Line Maruhn Elfrid Boine Ørnes, dato: 180613..
DetaljerInvitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2
Vår dato: 10.04.2017 Vår referanse: 2017/1908 Arkivnr.: 632.3 Deres referanse: Saksbehandler: Vibeke Norheim Holm Kommuner og frittstående grunnskoler i Buskerud Innvalgstelefon: 32 26 69 50 Invitasjon
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
DetaljerUtdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15
Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerAvdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649
Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått
DetaljerFor mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv
TIDLIG INNSATS TIMSS 2015 Internasjonal undersøkelse i naturfag og matematikk For mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv 10 000 Vi må sikre
DetaljerVirksomhetsplan Meløyskolene. Meløy voksenopplæring
Virksomhetsplan Meløyskolene Meløy voksenopplæring Skoleåret 2015/2016 2 Innhold 1.0 Forord 2.0 Pedagogisk arbeid 3.0 Satsingsområder 3.1 Satsingsområde 1: Grunnleggende ferdigheter 3.1.1 Beskrivelse av
DetaljerKompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum
Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning
DetaljerPresident Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president
Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske
DetaljerSki kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring
Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommune deltar i pulje 7 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring
DetaljerPlan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016
Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerSluttrapport pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling
Sluttrapport pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling Svar - Rissa Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Automatisk bekreftet via lukket innsending. Innsendt av: Eirin Folde Innsenders e-post: Eirin.Folde@rissa.kommune.no
DetaljerVår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.
Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.
DetaljerSkoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?
Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010
Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
DetaljerTellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf sloven 13-10 og F. 2-1 6. mai 2015 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
DetaljerRådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja
Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5
KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling
Detaljer