KOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE. Skoleåret 2015/2016
|
|
- Nils Våge
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE Skoleåret 2015/2016 Vedtatt av HOK
2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Utviklingsmål for Rissa-skolene Visjon Utviklingsmål Utdyping av utviklingsmålene Utfordringer og utviklingsprosjekter i planperioden Nybygg og renovering av skoler Den gode gjennomføringen Den gode barnehage- og skoleeier (DGBS) Utviklingsveiledere Skolebasert kompetanseutvikling og vurdering for læring (SKUV) Ekstern skolevurdering RissaMat-prosjektet Olweus satsing på elevenes psykososiale miljø Realfagskommune Videreutdanning av lærere og skoleledere Finansiering Vedlegg Fireårsplan for styringsdialogen fra politisk nivå til den enkelte barnehage og skole Plan for politikeropplæring etter valget
3 1 Innledning Skoleåret 2015/2016 står Rissa-skolene midt oppi en rekke store utviklingsoppgaver og -prosjekter. Deltakelse i lokale, regionale og nasjonale utviklingsprosjekter har alle som mål å øke kvaliteten på opplæringen til elevene. Vi retter innsatsen spesielt inn mot å utvikle god læring og et godt læringsmiljø gjennom bedre læringsledelse og underveisvurdering, og å fokusere på opplæringen i de grunnleggende ferdighetene. En forutsetning for at skoleledere og lærere bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring, er at skolen videreutvikler seg som profesjonelle læringsfellesskap. Tilstandsrapporten for grunnskolene i Rissa 2014 ble drøftet og vedtatt av kommunestyret I kommunestyrets konklusjon heter det: «Kommunestyret som skoleeier trekker fram følgende punkter i prioritert rekkefølge som det skal satses på i årene framover. Alle punktene må ses i sammenheng. 1. Mobbing: Skoleeier skal holde trykket oppe i det systematiske arbeidet mot mobbing og antisosial atferd. Ingen barn skal mobbes i Rissa-skolen, og vi skal ha nullvisjon som ideelt mål i hht Olweus-programmet. Dette skal være en rød tråd i alt arbeid på skolene. Skolene skal gjennomføre kvalitetssikring i hht Olweus-normen og være sertifisert som Olweus-skoler. 2. Gruppestørrelse: Skoleeier skal sørge for at skolene har tilstrekkelige ressurser til at man kan drive god, tilpasset opplæring og unngå økt slitasje på de ansatte. Samtidig er det viktig med en viss gruppestørrelse for å opprettholde læringstrykket. 3. Grunnleggende ferdigheter i regning og lesing: Skoleeier skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter, slik at de har et godt grunnlag for videre skolegang og deltakelse i samfunnet. Det skal satses spesielt på regning som grunnleggende ferdighet i alle fag i SKUV (skolebaserte kompetanseutvikling). 4. Medvirkning og motivasjon: Skoleeier skal bidra til at elevenes motivasjon og medvirkning holdes oppe på et høyt nivå. Skolen skal videreutvikle praktisk pedagogikk og bruke alternative læringsarenaer. Dette kan bl a gjøres ved at lærerne dyktiggjøres i klasseledelse og underveisvurdering gjennom aktiv deltakelse i SKUV. 5. Kjønnsforskjeller: Skoleeier skal legge til rette for at forskjellen mellom lese- og regneferdighetene hos gutter og jenter minskes. Dette kan bl a gjøres ved å etablere lærende nettverk på tvers av grunnskolene, der dette temaet inkluderes i det systematiske arbeidet med spredning av god praksis. 6. Spesialundervisning: Skoleeier skal sette inn tiltak slik at en større andel av elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. Dette vil bidra til at andelen elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning, kan reduseres, og at andelen av det totale timetallet som brukes til spesialundervisning, stabiliseres på et lavere nivå. I den ordinære undervisningen skal tidlig innsats vektlegges og ses i sammenheng med den gode overgangen mellom barnehage og skole. 7. Minoritetsspråklige elever: Skoleeier skal sørge for at minoritetsspråklige elever får god og tilstrekkelig opplæring i norsk. Mottaksklassen ved Åsly skole blir et permanent tilbud for alle elever knyttet til kommunen som har norsk som andrespråk. Flere lærere bør oppmuntres til å ta videreutdanning i andrespråkspedagogikk gjennom den statlige videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet. 8. Ulik vurderingspraksis: Skoleeier skal sørge for at det blir lik vurderingspraksis i skolene. I tillegg til underveisvurdering, bør det i SKUV-satsingen legges vekt på sluttvurdering. 9. Fysisk aktivitet og kosthold: Skoleeier skal sørge for kompetanseheving og økt fokus på fysisk aktivitet og kosthold i Rissa-skolene.» 3
4 Kommunestyrets konklusjon bygger på funn i tilstandsrapporten. Konklusjonen er å oppfatte som et grunnlag for fastsetting av kort- og langsiktige utviklingsmål for grunnskolevirksomheten i Rissa. Gjennom deltakelse i programmet «Den gode barnehage- og skoleeier» har kommunen utviklet et fireårshjul for behandlingen av tilstandsrapportene for barnehager og skoler, og satt denne i sammenheng med økonomi- og handlingsplanarbeidet og det årlige budsjettarbeidet i kommunen. 2 Utviklingsmål for Rissa-skolene Utviklingsmålene for Rissa-skolene for inneværende fireårs-periode ble vedtatt av kommunestyret på bakgrunn av et omforent forslag fra Utdanningsforbundet og skolelederne i Rissa kommune: 2.1 Visjon Elevene skal være like motivert for å lære når de går ut av grunnskolen, som når de kommer inn. 2.2 Utviklingsmål Klasseledelse Underveisvurdering Relasjoner Samarbeid Utdyping av utviklingsmålene Klasseledelse: Skolene skal ha lærere som leder klasser og undervisningsforløp på en slik måte at det fremmer læring. Skoledagen skal være variert med mer praktisk læring, fysisk aktivitet og kulturaktiviteter. Underveisvurdering: Skolene skal ha lærere som gir hver enkelt elev en tilbakemelding og veiledning som fremmer læring og utvikling. Elevenes egenvurdering og medelevvurdering er også viktige verktøy i en god underveisvurdering. Relasjoner: Skolene skal ha ansatte som utvikler positive og støttende relasjoner med hver enkelt elev og mellom elevene. Samarbeid: Skolene skal skape et samarbeidsklima mellom skole og heim som preges av gjensidig respekt, der elevenes læring og utvikling kommer i fokus. Skolenes evne til å utvikle et godt samarbeid med nærmiljø og næringsliv har også betydning for elevenes læring og utvikling. Internfokus Videre heter det i virksomhetsplanen for skolesektoren at grunnskolene i Rissa på alle nivå skal ha medarbeidere som utfører arbeidet sitt profesjonelt. Lærerne i Rissa-skolene skal ha god handlingskompetanse i vurderingsarbeid. Skolen skal ha nok og riktig kompetanse brukt på rett sted. 4
5 3 Utfordringer og utviklingsprosjekter i planperioden 3.1 Nybygg og renovering av skoler Rissa kommune har vedtatt å bygge ny 1-10 skole i Rissa sentrum. Skolen skal etter planen stå ferdig til skolestart høsten Det er gjennomført deltakende prosesser for alle brukerne av bygget både i skissefasen og forprosjektfasen. Det er viktig å sette av tilstrekkelig tid til i fellesskap å utvikle pedagogikk og læringssyn som passer inn i det nye bygget. I Økonomi- og handlingsplanen for er det også satt av midler til å renovere Stadsbygd og Mælan skoler. Også her er det viktig å bruke tid for å sikre god involvering i prosjektets ulike faser, slik at skolene kan bli gode skoler for framtida, tilpasset de pedagogiske utfordringer og muligheter hver enkelt skole har. 3.2 Den gode gjennomføringen Med utgangspunkt i Rissa-skolenes visjon har oppvekstsektoren i Rissa kommune tatt tak i problematikken knyttet til den gode gjennomføringen av læringsløpet fra barna starter i barnehagen, til de fullfører videregående opplæring. Rissa kommune har fått kr i statlige skjønnsmidler til et prosjekt for å jobbe fram god sammenheng og gode rutiner for overganger og oppfølging av barna og deres foresatte gjennom hele læringsløpet. Selve prosjektperioden er skoleåret 2014/2015, men implementeringen av arbeidet vil gå videre inn i 2015/ Den gode barnehage- og skoleeier (DGBS) Programmet «Den gode barnehage- og skoleeier» har som hovedmål å videreutvikle eierstyring for økt kvalitet i barnehage og skole, og bedre gjennomføringen i det 13-årige opplæringsløpet. Programmet ble gjennomført i Sør-Trøndelag i perioden mars 2014 til april Fra Rissa deltok ordfører, leder og nestleder i HOK, rådmann, oppvekstsjef og sektorleder barnehage. Det har vært en suksessfaktor for oss at vi var så godt representert, både fra den politiske og den administrative ledelsen. Gjennom deltakelse i dette programmet har kommunen utviklet en fireårsplan for behandlingen av tilstandsrapportene for barnehager og skoler, og satt denne i sammenheng med økonomi- og handlingsplanarbeidet og det årlige budsjettarbeidet i kommunen. Det er også utviklet en plan for opplæring av det nye hovedutvalget for oppvekst og kultur. Planen innebærer at HOK fram til sommeren 2016 skal besøke og bli kjent med samtlige barnehager og skoler, og ha en systematisk gjennomgang av alle styringsdokumenter og viktige tema innen oppvekst- og kulturfeltet. «Fireårsplan for styringsdialogen» og «Plan for politikeropplæringen» følger som vedlegg til denne kompetanseplanen. 3.4 Utviklingsveiledere Som ledd i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling ble det fra januar 2014 ansatt utviklingsveiledere i alle landets fylker. I Sør-Trøndelag er det tilsatt tre utviklingsveiledere, som er engasjert i fire år. Trondheim kommune har påtatt seg arbeidsgiveransvaret, men utviklingsveilederne «eies» av alle kommunene, og har hele fylket som arbeidsfelt. Utviklingsveilederne skal jobbe ut mot kommunene ut fra våre behov. Oppvekstsjefen i Rissa sitter i styringsgruppa som leder kommunenes bruk av utviklingsveilederne. Vi deler en utviklingsveileder med de andre Fosen-kommunene og 8 Trondheimsskoler. Rissa kommune har et fruktbart samarbeid med «vår» utviklingsleder. 5
6 Det overordnede målet for utviklingsveiledernes arbeid gjennom hele perioden, er å bidra til å videreutvikle skolene som lærende organisasjoner. Satsingen Ungdomstrinn i utvikling bygger i stor grad på å øke lærernes, skoleledernes og skoleeiernes kompetanse når det gjelder organisasjonsutvikling, klasseledelse, vurdering, elevmedvirkning og arbeid med grunnleggende ferdigheter. Alle utgifter med utviklingslederne dekkes av statlige midler. 3.5 Skolebasert kompetanseutvikling og vurdering for læring (SKUV) Samtlige skoler i Rissa med ungdomstrinn deltar i pulje 2 i det nasjonale prosjektet «Skolebasert kompetanseutvikling» (SKU). Dette er en del av Ungdomstrinn i utvikling i regi av Utdanningsdirektoratet. Skolene får veiledning av NTNU og utviklingsveilederne. Rissa kommune er også med i pulje 5 i det nasjonale prosjektet «Vurdering for læring» (VFL). Alle de fire skolene deltar. Målet med dette arbeidet er å videreutvikle læreres vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. I Rissa samler vi de to satsingene «Skolebasert kompetanseutvikling» og «Vurdering for læring» i ett stort prosjekt som vi har gitt navnet SKUV. God underveisvurdering må ligge i bunnen for at vi skal lykkes med å utvikle ungdomstrinnet, og dermed bidra sterkt til den gode gjennomføringen. Kommunen har utpekt en ressursperson i 20 % stilling som leder den delen av SKUV-arbeidet som dreier seg om å utvikle god vurderingspraksis på skolene og på tvers av skolene. Ressurspersonen får god opplæring gjennom Utdanningsdirektoratet. Det er etablert 10 lærende nettverksgrupper på tvers av skoler og trinn, med gruppeledere som følges tett opp av ressurspersonen og utviklingsveilederen. Alle skoler har utnevnt ressurslærere i SKUV. Disse har frikjøpt tid for å delta i skolenes plangrupper, være pådrivere i skolenes utviklingsarbeid, og delta i nettverk for ressurslærere og skoleleder i Fosen og i opplæring i regi av Utdanningsdirektoratet. Alle ressurslærere er gruppeledere i de lærende nettverkene på tvers av skolene. Kommunen får til sammen kr i statlig støtte for å delta i SKUV. Prosjektstart var august Prosjektperioden er fire år. Utviklingsveilederne er med i hele prosjektperioden, mens støtten fra NTNU bare varer ut Ekstern skolevurdering Kommunene i Fosen har et samarbeid om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er en solid her-og-nå-vurdering av et område skolen har et ønske og behov for å utvikle seg på. Med utgangspunkt i resultatene i ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen velger skoleeier og skolen ut et tema/vurderingsområde. 11 personer i Fosen-regionen er engasjert i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 19 grunnskolene som deltar. I løpet av tre år skal alle skoler bli vurdert. Vi er ferdige med første runde, og er nå i gang med runde to for alle skoler. Ekstern skolevurdering foregår på denne måten: To vurderere gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Vurdererne lager et idealbilde på temaet med 4 kriterier, og til dem lager man kjennetegn på god praksis. Skolen diskuterer og godkjenner idealbildet som sitt. Vurdererne besøker den enkelte skole i tre-fire dager. De observerer og samtaler med alle aktørene i skolesamfunnet om temaet og lager en rapport som tar utgangspunkt i kriteriene og kjennetegnene på god praksis. Vurderingsgruppas oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene. Vurderingsrapporten trekker fram skolens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer skolen har. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men gir et bidrag som hjelper skolen i det videre arbeidet innen det området som er vurdert. 6
7 Skoleeier er representert når rapporten legges fram. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. På bakgrunn av det som kommer fram i rapporten setter rektor opp en prioritert plan for forbedringstiltak. Rektor presenterer plan for forbedringstiltak på rektormøte og for skoleeier innen 6 måneder. I henhold til den regionale tidsplanen for ekstern skolevurdering skal våre skoler vurderes i denne rekkefølgen: Høsten 2015: Mælan skole Våren 2016: Åsly skole og Stadsbygd skole Høsten 2016: Fevåg/Hasselvika skole 3.7 RissaMat-prosjektet Feil mat, mangel på mat eller stressende spisesituasjoner kan påvirke barn og unge negativt, noe som kan bidra til negativ personlig atferd, atferdsvansker, konsentrasjonsproblemer, økt konfliktnivå og dårligere helse. Negative sekundæreffekter er dårligere læringsklima, atferdsavvik, dårlige resultater på skolen og i ytterste konsekvens frafall i skolen. På denne bakgrunn har Rissa kommune søkt om og fått forskningsmidler til et prosjekt der det skal gjennomføres et systematisk arbeid med fokus på kosthold og helse i kommunen som helhet, med spesiell fokus på oppvekstløpet. Nofima, NTNU og SINTEF er aktører i prosjektet, og Rissa kommune er prosjekteier. Prosjektet startet 27. januar 2015 og har en prosjekttid på tre år. Prosjektet skal bl a prøve å gi svar på om det blir bedre resultater i skole hvis barna spiser riktig og godt, om hvordan vi kan bygge en god måltidskultur, om vi kan øke verdiskapningen i regionen gjennom en sterkere relasjon til lokale matprodusenter og om mat kan bidra til bedre skole- og arbeidsmiljø. Skolene og barnehagene blir sterkt involvert i prosjektet, gjennom kartlegginger, intervjuer med ansatte, foreldre og elever og etter hvert ved utprøving av tiltak. 3.8 Olweus satsing på elevenes psykososiale miljø Alle Rissa-skolene arbeider systematisk med Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd. Programmet er et tiltaksprogram med vitenskapelig dokumentert effekt, som ikke krever store økonomiske investeringer. Det dreier seg framfor alt om de voksnes holdninger, atferd og rutiner, samt bruk av personalets tid. Samtlige skoler er sertifisert som Olweus-skoler. Denne sertifiseringen skal fornyes hvert andre år. Stein Gorset fra den regionale PPT-tjenesten bidrar sammen med kommunens Olweus-instruktører og skolenes nøkkelpersoner til at trykket holdes oppe på dette viktige temaet. Vi har for tiden to utdannede Olweus-instruktører i Rissa kommune. Det arrangeres regelmessige nettverksmøter for nøkkelpersonene. Nyansatte får hver høst en dags innføring i Olweus-metodikken. Det brukes noe kompetansemidler på utdanning og etterutdanning av Olweus-instruktører. 3.9 Realfagskommune Kommunestyrene i Leksvik og Rissa kommuner vedtok høsten 2014 at de to kommunene skal søke sammen om å bli realfagskommuner. Dette er en ny nasjonal satsing, der kommuner inviteres inn i første pulje med oppstart Etter planen skal det kjøres fire puljer, med oppstart hver høst fram til Rissa kommune har signalisert at vi er med i for mange store satsinger til at vi ønsker å søke om å bli realfagskommune nå. Leksvik kommune har likevel sendt inn en søknad på vegne av begge kommuner til første pulje. Hvis vi får tilslag på denne søknaden i begge kommuner, vil Rissa kommune vurdere å søke om utsettelse av deltakelsen for Rissas del, dersom det er mulig. Situasjonen i oppvekstsektoren i Rissa er ulik den man har i Leksvik. Vi er midt inne i arbeidet med to store nasjonale utviklingsprosjekter. I tillegg har oppfølgingen av det lokale prosjektet «Den gode 7
8 gjennomføringen», bygging av ny Åsly skole og renovering av to 1-10-skoler og det store forskningsprosjektet «RissaMat». Alt dette vil kreve mye av skolene i årene som ligger foran. Det mest realistiske for Rissa sin del, er å søke om å bli realfagskommune fra høsten 2017 (pulje 3) Videreutdanning av lærere og skoleledere Det er to finansieringsmuligheter for videreutdanning av lærere: vikar- og stipendordningen. Gjennom vikarordningen får lærerne permisjon med lønn i 37,5 % stilling i et år for å gjennomføre et halvt års studium (30 studiepoeng). Den kommunale egenandelen er fjernet helt for realfagsstudier, mens den er kr per student for andre fag. Gjennom stipendordningen kan lærerne få kr i stipend for å ta et halvt års studium (30 studiepoeng) i løpet av et skoleår. Lærerne står fritt til å velge om de vil bruke pengene til frikjøp, eller om de tar det som ekstra inntekt. Kommunen må dekke reise- og oppholdsutgifter og læremidler, og gi studentene fri i forbindelse med eksamen. Erfaringer fra 2014/2015 viser at det for enkelte studier med samlinger utenfor Trøndelag kan bli store utgifter til reise og overnatting. Skoleeier skal prioritere søknadene som kommer inn fra lærerne i kommunen. Dette er viktig for at kommunen skal ha mulighet til å øke kompetansen på de feltene der behovet er størst. Vi har i Rissa-skolene på kort og lang sikt spesielt behov for å styrke kompetansen i: Norsk på ungdomstrinnet Norsk som andrespråk Engelsk, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet Matematikk Tysk Kunst og håndverk Musikk Veiledning og mentoring Søknader om videreutdanning innenfor disse fagene vil bli prioritert. Andrespråkspedagogikk Alle kommunene i Fosen har behov for å styrke kompetansen innenfor andrespråkspedagogikk, både i barnehager og skoler. Dette er fordi flere av kommunene har stor arbeidsinnvandring og fordi flere kommuner tar imot flyktninger. Fosen-kommunene jobber derfor gjennom OFO med å få lagt et studium i andrespråkspedagogikk til Fosen. Det er tvilsomt om NTNU får det på plass allerede fra høsten Rektorutdanning NTNU tilbyr rektorutdanning på 30 stp, som del av den nasjonale satsingen på utdanning av rektorer. Rektorutdanningen er et tilbud til skoleledere. En av rektorene i Rissa ønsker å ta rektorutdanningen 2015/2016, mens en annen rektor ønsker å ta utdanningen i 2016/2017. Det fins ingen statlig tilskuddsordning som sørger for frikjøp av rektorer som tar rektorutdanningen. Staten dekker skolepengene, men kommunen må selv dekke utgifter til materiell, reiser, opphold og evt. vikar. 8
9 4 Finansiering Rissa kommune mottar kr i statlig støtte per student som kommer med i den statlige videreutdanningen på vikarordningen. For realfag er den kommunale egenandelen 0 kr, mens den for andre fag er kr. Vilkår for å få statlig støtte, er at kommunen bidrar med sin egenandel, og gir lærerne det frikjøpet de har krav på. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelig kommunale midler til at vi kan finansiere egenandelen. Det må også settes av midler til å dekke reise, opphold og materiell til studenter som blir med på stipendordningen. De nasjonale SKUV-prosjektene Skolebasert kompetanseutvikling og Vurdering for læring går over mer enn ett år, men tilskuddene ble overført samlet i De midlene som ikke ble brukt i 2014, står på fond. Tilskuddene skal dekke utgifter til frikjøp av ressursperson og ressurslærere, og dekke utgifter til opplæring og nettverksarbeid i kommunene. Lokal egenfinansiering av etter- og videreutdanningen tilsvarer ca kr. Beløpet dekkes over ansvar 200, konto 11500, funksjon For at det skal være mulig å gjennomføre deltakelse i de ulike prosjektene og videreutdanningene, er det vesentlig at denne kontoen ikke svekkes i
10 5 Vedlegg 5.1 Fireårsplan for styringsdialogen fra politisk nivå til den enkelte barnehage og skole År 0 (etter valget i 2015) Innen 1.11: Skolering av nye HOKmedlemmer. KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene (obligatorisk etter oppll ). Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års År 1 (2016) Innen 1.2: HOK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes tilstandsrapporter. Innen 1.4: Skoler og barnehager ferdigstiller sine tilstandsrapporter Innen 1.5: Enhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i eget temamøte i HOK Innen 1.7: Utkast til samlede tilstandsrapporter for barnehagene og grunnskolene drøftes i HOK. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapporter med konklusjon og midtveisevaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapportene for barnehagene og grunnskolene i eget temamøte om oppvekst. Konklusjon med midtveisevaluering av satsingsområdene for inneværende fireårsperiode, vedtas. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års År 2 (2017) Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrere og rektorer deltar. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene, (obligatorisk etter oppll ). Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års År 3 (2018) Innen 1.2: HOK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes tilstandsrapporter. Innen 1.4: Skoler og barnehager ferdigstiller sine tilstandsrapporter Innen 1.5: Enhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i eget temamøte i HOK Innen 1.7: Utkast til samlede tilstandsrapporter for barnehagene og grunnskolene drøftes i HOK. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapporter med konklusjon med evaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode og forslag til nye satsingsområder for neste fireårsperiode. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapportene for barnehagene og grunnskolene i eget temamøte om oppvekst. Konklusjon med evaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode og satsingsområder for neste fireårsperiode, vedtas. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års År 4 (fram til valget i 2019) Innen 1.7: De vedtatte satsingsområdene fra KST sin behandling høsten år 3 innarbeides i ØHPL for neste fireårsperiode. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrere og rektorer deltar. Denne vedtas av det nyvalgte KST. Fireårsplanen gjelder for en kommunestyreperiode, fra det nye kommunestyre er på plass høsten i år 0, og til det velges nytt kommunestyre høsten i år 4. Hovedinnsatsen, med valg av satsingsområder og 10
11 nye utviklingsmål for neste fireårsperiode, finner sted i år 3. Da har hovedutvalget og kommunestyret kommet så godt inn i sakene, at det er naturlig for dem å stake ut kursen for neste fireårsperiode. 5.2 Plan for politikeropplæring etter valget 2015 Samling Tid og sted Tema Merknad Kommunestyret (KST) Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) Oktober 2015 Sted ikke bestemt Rissa rådhus Konstituering med generell politikeropplæring Innføring i viktige rapporter, planer og reglement Rådmannens utvida ledergruppe skreddersyr et opplegg for politikeropplæring, der det blir en veksling mellom innlegg og arbeid med oppgaver. Eksempel på innhold kan være at Økonomisjefen gir en generell innføring i kommuneøkonomien og budsjettprosessene, Personalsjefen belyser arbeidsgiverperspektivet, Plansjefen presenterer kommuneplanens samfunnsdel, Oppvekstsjefen gir et overblikk over oppvekstsektoren osv. Noe av opplæringen kan foregå som stasjonslæring. Det settes sammen tverrpolitiske grupper, der nye og mer erfarne politikere blandes. Administrasjonen bidrar i gruppene sammen med politikerne. Opplæringen går over to dager. En politiker fra posisjonen og en fra opposisjonen i forrige periode deltar som ressurspersoner i dette møtet. Den nye barnehageplanen og tilstandsrapporten for grunnskolene 2014 brukes som «lærebøker» for opplæringen i det første HOK-møtet. Politikerne skal sette seg inn i disse dokumentene på forhånd, og få noen oppgaver som kan være til hjelp i forberedelsene til møtet. Viktige styringsdokumenter for oppvekst og kultur presenteres i møtet, slik at utvalgsmedlemmene er kjent med at de eksisterer. Dokumentene gjennomgås grundigere i fire påfølgende møter. Aktuelle dokumenter er Barnehageloven St.meld. 24 ( ) Framtidens barnehage Rammeplan for barnehagene Vedtekter for kommunale barnehager Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen Opplæringsloven med forskrift St.meld. 22 ( ) Motivasjon-mestringmuligheter (Ungdomstrinnet) Retningslinjer for grunnskoleskyssen i Rissa Permisjonsreglement for elevene i grunnskolene i Rissa Ordensreglement for grunnskolene i Rissa Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Rissa Kompetanseplan for Rissa-skolene Vedtekter for skolefritidsordningene i Rissa Plan for Rissa kommunes helsefremmende og forebyggende arbeid «Den gode gjennomføringen» Skolehelseplan for Rissa Kulturskoleloven Bibliotekloven Kommunedelplan kultur i Rissa Kulturminneplan for Rissa Eierstrategi for anlegg til idrett og friluftsliv, offentlige parkeringsplasser og friluftsområder Hovedutvalget Presentasjon av Sentrale dokumenter for barnehagesektoren gjennomgås. 11
12 Samling Tid og sted Tema Merknad for oppvekst og kultur (HOK) Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) Mælan skole og Fagerbakken barnehage Jan-feb 2016 Fevåg/ Hasselvika skole og Fevåg barnehage Mars-april 2016 Stadsbygd skole og Fembøringen barnehage Juni 2016 Åsly skole, Høgåsmyra barnehage og Skogly friluftsbarnehage de to enhetene i Stjørna. Tema: «Den gode barnehagen» Presentasjon av de to enhetene i Fevåg og Hasselvika. Tema: «Den gode skolen» Presentasjon av de to enhetene på Stadsbygda. Tema: «Den gode gjennomføringen» Presentasjon av de tre enhetene i Rissa sentrum. Tema: «Den gode kulturkommunen» Utdrag av dette sendes ut på forhånd, med enkle forberedelsesoppgaver. Kommunens oppgaver som barnehagemyndighet belyses, herunder hovedopptak, godkjenning og tilsyn, og finansiering av private barnehager. Målet med opplæringen er at politikerne har innblikk i dagens og framtidas barnehagelov og rammeplan og regionale og kommunale planer og vedtekter. Sentrale dokumenter for skolesektoren gjennomgås. Utdrag av dette sendes ut på forhånd, med enkle forberedelsesoppgaver. Det legges spesiell vekt på å gi en innføring i ungdomstrinnsatsningen. Man skal også bli kjent med lokale planer og reglement som er vedtatt av skoleeier, og som HOK vil måtte håndtere i ulike sammenhenger. Målet med opplæringen er at politikerne har innblikk i opplæringsloven med forskrifter og kommunale planer og vedtekter for skolesektoren. Rissa kommunes helsefremmende og forebyggende arbeid presenteres. Det legges spesiell vekt på å gi en innføring i det arbeidet som gjøres for å sikre gode overganger og god gjennomføring av opplæringsløpet, fra barna starter i barnehagen til de fullfører videregående opplæring. Olweus-instruktør, PPT, barneverntjeneste og skolehelsetjeneste redegjør for sine oppgaver og roller. Målet med opplæringen er at politikerne har innsikt i kommunens arbeid med det helhetlige arbeidet på oppvekstfeltet, på tvers av sektorer, aldersgrupper og forvaltningsnivå. Rissa kommunes kulturavdeling presenterer sitt brede fagfelt og arbeidsområde. Sentrale dokumenter for kultursektoren gjennomgås. Herunder styringsprinsipper (eks «Kvalitetsnormer for kulturskolene», vedtatt av MFO) og antatt (innen den tid) vedtatt rammeplan; «Mangfold & Fordypning». Man skal også bli kjent med vedtatte lokale planer, strategier og reglement, som HOK vil måtte håndtere i ulike sammenhenger. Forhåpentligvis er nye Åsly skole så ferdig at møtet kan holdes på skolen, f. eks. på det nye biblioteket, og kanskje med en liten konsert i aulaen. Målet med opplæringen er at politikerne har innsikt i kommunens arbeid på kulturfeltet. 12
Rissa kommune - en aktiv skoleeier
Rissa kommune - en aktiv skoleeier Ove Vollan, ordfører Litt om oss 6700 Innbyggere 850 elever i grunnskolen 4 offentlige skoler 1 privat 1 videregående skole 11 barnehager 6 private Litt om oss 6700 Innbyggere
DetaljerRissa kommune - Aktivt skoleeierskap
Rissa kommune - Aktivt skoleeierskap Ove Vollan, ordfører Litt om oss 6700 Innbyggere 850 elever i grunnskolen 4 offentlige skoler 1 privat 1 videregående skole 11 barnehager 6 private Litt om oss 6700
DetaljerKOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE. Skoleåret 2016/2017
KOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE Skoleåret 2016/2017 Vedtatt av HOK 9.9.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 Innledning... 3 2 Satsningsområder for grunnskolene i Rissa 2015-2018.... 3 3
DetaljerARBEIDSBOKA, Kapittel 2
ARBEIDSBOKA, Kapittel 2 Rissa kommune Problemstilling 1: Hvordan arbeide langsiktig med resultatutvikling og den gode dialogen? Rissa kommune vil utvikle en forpliktende styringsdialog fra politisk nivå
DetaljerFra skoleeier til klasserom. Ungdomstrinn i utvikling - 3. samling for skoleeiere og skoleledere i pulje 3
Fra skoleeier til klasserom Ungdomstrinn i utvikling - 3. samling for skoleeiere og skoleledere i pulje 3 Rissa kommune En liten kommune på Fosenhalvøya Ca. 6700 innbyggere Ca. 850 elever i grunnskolealder
DetaljerKOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE. Skoleåret 2017/2018
KOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE Skoleåret 2017/2018 Vedtatt av oppvekstutvalget i Rissa xx.xx.2017 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE...2 1 Innledning...3 2 Satsningsområder for grunnskolene i Rissa
DetaljerEkstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen.
Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen Hvorfor? Hjelpe skolen med å få innspill på dens sterke sider og et tema som ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen viser at skolen
DetaljerPlan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen
Plan for kompetanseutvikling 2017-20 For personalet i Nessetskolen 1 Vedtatt i Utvalg for oppvekst og kultur 8-mars 2017, sak PS 4/17 Innhold 1. VISJON OG MÅL 3 2. BAKGRUNN 3 3. KURS- OG PLANLEGGINGSDAGER
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerKompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2
DetaljerSKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis
SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis Skoleeiersamling 5.5.2015 VISJON OG UTVIKLINGSMÅL Elevene i Rissa-skolen skal være like motivert for å lære når de går ut
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerKompetanseplan for grunnskolen 2016 2017
Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling
DetaljerPlan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016
Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SPRÅKKOMMUNE 2018-2019 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal bli språkkommune fra høsten 2018 og
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN
Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2016-17 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer
DetaljerSYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE
SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling
DetaljerMøteprotokoll. Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Møtested: Blåheia, Rissa rådhus Dato: Tid: 08:00
Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Møtested: Blåheia, Rissa rådhus Dato: 07.04.2015 Tid: 08:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Geir Vidar Johansen Medlem
DetaljerSKOLEEIERPRISEN 2016. Søknad fra Rissa kommune
SKOLEEIERPRISEN 2016 Søknad fra Rissa kommune 01.11.2015 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 0 Innledning... 2 0.1 Om søknaden... 2 0.2 Om Rissa kommune... 2 1 Utdanningspolitiske målsettinger...
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16
Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
DetaljerStrategi for utvikling av ungdomstrinnet
Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Oppfølgingskonferanse i Karmøy 2012 Reidunn Aarre Matthiessen og Dag Johannes Sunde Mål for satsingen har vært å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter
DetaljerVedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 17/ System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune
Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 17/8 017 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune Barnehage - Skole - B arnehage - Skole - Barnehage - Skole - Barnehage - S kole - Barnehage - Skole
DetaljerUnderveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan
DetaljerTilstandsrapporten slik gjør vi det i Rissa. 18. september 2014. Finn Yngvar Benestad, oppvekstsjef i Rissa kommune
Tilstandsrapporten slik gjør vi det i Rissa 18. september 2014. Finn Yngvar Benestad, oppvekstsjef i Rissa kommune Rissa kommune 6 600 innbyggere Fire offentlige grunnskoler, hvorav tre 1-10 skoler Oppvekstkontor
DetaljerVedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune
Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre
RISSA KOMMUNE Arkiv: A20 Dato: 01.11.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Kommunestyre 10.11.2016 Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I RISSA - 2016 Vedlegg
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerSamarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1
Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes
DetaljerKompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010
Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt
DetaljerVirksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017
Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Innledning Virksomhetsplanen for kommunalområde oppvekst bygger på kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen for perioden 2017 2020. Med utgangspunkt i mål
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser
DetaljerVURDERING FOR LÆRING. Sluttrapport for Rissa-skolene Utarbeidet Marit Jansen og Finn Yngvar Benestad
VURDERING FOR LÆRING Sluttrapport for Rissa-skolene 2014-2016 Utarbeidet 15.9.2016 Marit Jansen og Finn Yngvar Benestad Innhold Innhold... 1 1. Innledning... 2 2. Mål... 2 2.1. Skoleeiernivå... 2 2.2.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Lambertseter skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Lambertseter Strategisk Plan- Lambertseter - 2017 Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerKVALITETSMELDING 2015
KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:
DetaljerHarstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler
Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5
KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kommunene Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Private skoler med ungdomstrinn(etter
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerNes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )
Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet
DetaljerUtvalgsmedlemmene møter kl på Kulturskolen for orientering.
Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 30.08.2016, kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Utvalgsmedlemmene møter kl. 13.00 på Kulturskolen for orientering.
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerStrategisk plan Garnes skule
Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er
DetaljerAnalyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien
Detaljerfor RINDAL KOMMUNE 2017
Plan for kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehager og skole 2017-2020 for RINDAL KOMMUNE 2017 Vedtatt av Rindal driftsstyre den 25.04.17 DS-023/17 Innhold 1 Forord... 2 2 Rapportering for 2016...
DetaljerKVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Abildsø skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Abildsø skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5
Detaljer52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning
52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning søk videreutdanning kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere. Strategien varer frem til
DetaljerLæring og sunn utvikling i et trygt fellesskap
Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
DetaljerHandlingsplan for grunnskolen 2013-2015
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»
DetaljerKVALITETSMELDING SKOLE 2013
KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerPLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3
PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg
DetaljerSelsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson
Selsbakk skole Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk
DetaljerSaksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: B00 Arkivsaksnr: 2016/5525-2 Saksbehandler: Ann Kristin Geving Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag Rådmannens
DetaljerLANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje
LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204
Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten
DetaljerForfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon
Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 29.08.2017, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller
DetaljerKompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015
1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012
DetaljerPlan for videreutdanning og skolebasert utviklingsarbeid i grunnskolen i Søndre Land
Plan for videreutdanning og skolebasert utviklingsarbeid i grunnskolen i Søndre Land 1. Innledning Søndre Land kommune som skoleeier og arbeidsgiver har ansvar for kompetanseutviklingen i grunnskolen.
DetaljerHVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?
Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide
DetaljerR E AL F AG S TR ATE GI
R E AL F AG S TR ATE GI Lokal strategi for realfag Leksvik og Rissa kommuner Leksvik og Rissa kommune r 08.01.2016 Innhold Bakgrunn... 3 Forankring... 3 Hovedmål... 3 Hovedmålgrupper... 4 Innsatsområder...
DetaljerInvitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring
Vår saksbehandler: Anne Husby og Hedda Birgitte Huse Direkte tlf: 23301436 ahu@udir.no, hbh@udir.no Vår dato: 21.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/1396 Deres referanse: Fylkesmannen i Aust-Agder,
DetaljerAktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet
Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15
DetaljerMetodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis.
Kom i gang med ekstern vurdering Det er opp til hver enkelt region hvordan arbeidet med ekstern skolevurdering skal organiseres. Her er noen råd og punkter det er verdt å huske på underveis, og et eksempel
DetaljerGod læring for alle!
Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-2017 Møte med regionkontaktene 28.05.2013 Oppvekst- og utdanningsavdelinga v/liv Marie Opstad 1 Målet med satsinga Tre sentrale tiltak: Skolebasert kompetanseutvikling: Klasseledelse
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerLokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier
Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE DØNNA KOMMUNE. Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALG Møtested: Dønnamann Møtedato: Tid: 08:00
DØNNA KOMMUNE Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALG Møtested: Dønnamann Møtedato: 09.06.2017 Tid: 08:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer
DetaljerDialognotat kvalitetsmelding 2017, skole og barnehage.
Dialognotat til kommunestyret for arbeid med kvalitetsmeldingen 2017 for skole og barnehage. Det er fastsatt kommunestyremøte 30. januar hvor kommunestyret i dialog med oppvekstsjef skal sette rammer for
DetaljerVerran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE
Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?
Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme
Detaljer4. Utviklingsplan
4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og
Detaljerkompeta Vedlegg til Kompetanseplan for rælingsskolen Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret
kompeta Vedlegg til Kompetanseplan for rælingsskolen 2017-2018 Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret 03.05.2017 i sak 17/39 2 Innholdsfortegnelse 3 Kompetansestrategier Kompetansetiltakene
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerBarnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune
Barnehage og skole Temamøte 21.mars 2013 Samfunnsmandat Barnehager og skoler Utvikler kunnskap, dugleik og holdningar så barn og unge kan meistre liva sine delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Viktige
DetaljerUtdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15
Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk
DetaljerPlan for prosjektdeltakelse 2013-14
Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor
DetaljerHandlingsplan Sandgotna skole skoleåret
Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerArbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø
Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Innhold Hva menes med barnehage- og skolemiljø, læringsmiljø m.m. Om kompetansepakken og bakgrunnen for denne De tre differensierte tilbudene
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001
Detaljer